Stortinget - Møte torsdag den 14. juni 2018

Dato: 14.06.2018
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 401 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [15:15:57]

Innstilling fra næringskomiteen om redegjørelse gitt av næringsministeren i Stortingets møte den 7. juni 2018 om situasjonen for Norsk Hydro i Brasil (Innst. 401 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Geir Pollestad (Sp) [] (ordførar for saka og leiar i komiteen): Eg vil starta med å takka komiteen for effektiv behandling av saka. Saka gjeld situasjonen for Norsk Hydro i Brasil, ein situasjon som har oppstått etter påstandar om forureining frå Norsk Hydros alumina-anlegg Alunorte i Brasil i etterkant av ekstremvêret i februar 2018. Norsk Hydro har ein eigardel i anlegget på 92,1 pst., og staten eig 34,5 pst. av aksjane i Norsk Hydro.

Næringsministeren ba om å få gje ei utgreiing i brev til Stortinget 3. mai 2018. Utgreiinga vart halden den 7. juni, og Stortinget vedtok å senda saka til komitébehandling i næringskomiteen. For å få litt meir utfyllande informasjon om dei faktiske forholda sende me eit brev frå komiteen til statsråden og fekk då heilt greitt ei utgreiing som Norsk Hydro har levert om både tidslinja og dei faktiske forholda i saka, sånn som Norsk Hydro ser ho.

Komiteen deler vel i innstillinga si ut verken kritikk eller medaljar for heltemot i statsrådsdåd, men me merkar oss orienteringa. Eg meiner det er ei viktig utgreiing. Det er lett å vedta prinsipp for eigarskap – så må me også jobba med sakene når prinsippa møter verkelegheita. Det er ei alvorleg sak. Påstandane kjem ikkje frå ei aksjonsgruppe, men frå brasilianske myndigheiter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Me ser også oppslag i media om at det vert spekulert i om Hydro-sjefen skal innkallast til høyring på det eg forstår er delstatsnivå.

Komiteen har merka seg at statsråden vil fortsetta å fylgja saka nøye. Det er ei oppfordring som det er lett å slutta seg til, og eg reknar med at statsråden tek til seg at komiteen har ei forventning om at det skjer òg.

Så viser ein også til at me vil få ei ny eigarskapsmelding i løpet av 2019.

SV har ein eigen merknad. Eg vil på vegner av Senterpartiet trekkja fram eitt punkt i han som eg meiner er relevant, og det er å understreka at staten som eigar må gjera ei sjølvstendig vurdering av om selskap tek samfunnsansvar, og ikkje berre lena seg på selskapets eiga vurdering av eigen innsats.

Terje Aasland (A) []: Jeg vil takke saksordføreren for effektiv og god sakshandsaming i komiteen. Jeg vil også takke næringsministeren for at han har vært velvillig til å orientere Stortinget på den måten som han har gjort. Jeg synes det er en god måte å gi Stortinget orienteringer om kompliserte saker på. Og så vil jeg også takke representanten Knag Fylkesnes, som hadde et eget engasjement for å få saken på dagsordenen. Jeg tror det er viktig. Jeg tror det er viktig at Stortinget evner å se, diskutere og ikke minst la seg informere om denne typen saker.

Det er en krevende sak for Hydro. Da Hydro gikk inn i Brasil og overtok disse anleggene, var det for å gjøre Hydro framtidsrettet, for å sørge for at de hadde kontroll på verdikjeden for produksjonen av aluminium og ikke minst understøtte den norske virksomheten. Det var en viktig hendelse da Hydro fikk anledning til det.

Det er klart det er en ripe i lakken og en krevende situasjon sånn som situasjonen nå har blitt.

Jeg forventer at Hydro nå gjør alt de kan, eventuelt sammen med eierne, for å sørge for at befolkningen er trygg, og at de ikke på noen som helst måte blir utsatt for påvirkning når det gjelder helse, miljø og sikkerhet.

Så er det viktig at Hydro nå klarer å løse situasjonen, at en forsikrer seg om at utslipp ikke kommer til å skje igjen, og ikke minst at tillit og omdømme kan gjenopprettes. Jeg tror det er viktig at også Stortinget erkjenner at den produksjonen Hydro har i Brasil, også er vesentlig for Hydros framtid, for de har et grunnlag for hele verdikjeden. Men det må ikke på noen som helst måte gå på bekostning av befolkningen og miljøet – forurensning, utslipp i nærområdene.

Jeg tror at når vi får enda mer lærdom av denne saken – og det er viktig at også statsråden erkjenner alle læringspunktene som en kan ta med seg av denne saken – er det viktig å diskutere dette videre i Stortinget hvis det skulle være noe, og at en da også drøfter hvordan en følger eierstyringsprinsippene og hvordan også staten følger opp kompliserte saker overfor de selskapene som opererer ute. Jeg har god tro på at det blir gjort. Vi har i utgangspunktet en veldig sterk ramme rundt eierskapsmeldingen og hvordan ting skal forvaltes, og jeg regner med at vi får gode diskusjoner om det også i fortsettelsen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det kanskje mest oppsiktsvekkjande med innlegget til statsråden var at han i utgreiinga si gjennomgåande viste til Hydros eigne forklaringar og ikkje gav inntrykk av å ha gjort sjølvstendige undersøkingar for å finne ut om Hydro har opptredd i tråd med statlege føringar for samfunnsansvar og miljø. Det er for meg uforståeleg i ein så alvorleg situasjon når føringa frå Stortinget er så klar.

Hydro står midt i ei krise i Brasil med ei lokalbefolkning utan tillit til Hydro og med frykt for at ein forureinar drikkevatnet deira. Det burde næringsministeren gått inn på i innlegget sitt, men i staden fekk vi ei oppvisning i korleis ein kan si minst mogleg konkret på 10 minutt.

Brasilianske myndigheiter sitt eige miljøinstitutt, IEC, har gjort undersøkingar mykje tettare i tid opp til utsleppa og konkluderer med at det har vore forureining frå Hydros verksemd. Det er det motsette av Hydros eigne undersøkingar, som blei gjort ein månad seinare, og der dei reinvaska seg sjølv. Kvifor går ikkje statsråden inn på det anna enn å omtale dei brasilianske myndigheiter sine eigne undersøkingar som påstandar? Det er jo Brasils eigne undersøkingar som gjorde at produksjonen blei redusert med 50 pst., som dei framleis er avgrensa av.

Komiteen bad under behandlinga om å få utgreiinga til Hydro frå statsråden. Sjølv om denne sjølvsagt vektlegg eigne undersøkingar, er også den langt meir balansert enn det statsråden leverte i utgreiinga. Hydros eigne undersøkingar har bl.a. kome fram til at lokalbefolkninga ikkje har tillit til at Hydro tek utslepp på alvor. Kvifor blir heller ikkje det nemnt i statsrådens utgreiing?

Dessutan har vi ei eigarskapsmelding som har ei opplisting av prinsippa for god eigarstyring. Der står det følgjande:

«Alle norske selskaper bør ta samfunnsansvar, uavhengig av om de er privat eller offentlig eid, og uavhengig om de har sin virksomhet i Norge eller i andre land.»

Og vidare:

«Samfunnsansvar omfatter en rekke ulike saksområder knyttet til hvordan selskapers virksomhet påvirker mennesker, samfunn og miljø, herunder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, klima og miljø, antikorrupsjon og åpenhet.»

Det blir berre ein vits dersom ikkje regjeringa vil gjere eigne undersøkingar for å sjekke om selskap faktisk etterlever prinsippa i eigarskapsmeldinga. Då er dei ikkje særleg mykje verdt. Det meiner eg er det første grunnleggjande spørsmålet som statsråden må svare på: Kvifor gjer ein ikkje i det minste eigne vurderingar av Hydros aktivitet i Brasil?

Simon Molvær Grimstad (KrF) []: Gjennom direkte eigarskap forvalta gjennom departementa er staten i dag inne i 74 selskap. Nokre av desse selskapa er reint statlege selskap, mens andre er børsnoterte der staten har eigardelar av ulik storleik. I Hydro er dette eigarskapet på 34,5 pst.

Stortinget har fleire gonger slått fast at ein ønskjer eit statleg eigarskap som byggjer på samfunnsansvar og berekraft. Vidare skal det statlege eigarskapet utøvast profesjonelt og føreseieleg innanfor ramma av norsk selskapslovgjeving og anna lovverk, basert på allment aksepterte eigarskapsstyringsprinsipp og med bevisstheit om skiljet mellom rolla som eigar og andre roller staten har.

Som Kristeleg Folkeparti har sagt mange gonger i denne salen, meiner vi at selskap med staten som eigar har eit ekstra ansvar for å ha ein forretningsførsel som er i tråd med den etiske norma i det norske samfunnet. Kristeleg Folkeparti forventar at samfunnsansvaret er grundig forankra i selskapa der staten er eigar. Ved internasjonal verksemd er det særleg viktig at selskap fører ein praksis som er best i klassen, og ikkje legg til grunn gjeldande forretningspraksis i det aktuelle landet viss den same forretningspraksisen ikkje ville vore akseptabel i Noreg. Dette må også vurderast ved alle internasjonale investeringsvedtak. Kristeleg Folkeparti meiner at ein forretningsførsel som er best i klassen på etikk og etterleving av lover og reglar, gjev eit langsiktig konkurransefortrinn. Dette er med på å byggje det internasjonale renommeet til norske selskap, noko som gjev fleire moglegheiter i eit lengre perspektiv.

Kristeleg Folkeparti merka seg statsrådens utgreiing og er glad for at statsråden vil fortsetje med å følgje saka nøye. Kristeleg Folkeparti legg til grunn at slike saker blir følgde opp i tråd med dei prinsippa som gjeld for statens eigarskapsutøving, medrekna forventning om berekraft.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Ifølge eierskapsmeldingen Meld. St. 27 for 2013–2014 forventer staten at selskaper med statlig eierandel skal arbeide systematisk og målrettet med sitt samfunnsansvar og være ledende på disse områdene. Samfunnsansvar, under prinsippet for god eierstyring, omfatter en rekke ulike saksområder knyttet til hvordan selskapers virksomhet påvirker mennesker, samfunn og miljø, herunder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, klima og miljø, antikorrupsjon og åpenhet – som også representanten Knag Fylkesnes var inne på.

Men statsrådens redegjørelse var i så måte skuffende fordi han ikke kom med noe nytt eller relevant. Han gjentok bare Hydros versjon om at det dreier seg om en isolert episode i februar, som egentlig ikke hadde medført utslipp.

Miljøpartiet De Grønne støtter seg på brasilianske rapporter og dokumentasjon – hårprøver fra lokalbefolkningen som viser forgiftning av tungmetaller, stikkprøver av vannet som viser urovekkende høy konsentrasjon av farlig avfall, dokumentasjon og bilder av ureglementerte utslipp, lokalbefolkningens akutte helseproblemer knyttet til forgiftning – og er fundamentalt uenig i selskapets versjon. Hydro nekter for utslipp og setter spørsmålstegn ved hvorvidt eventuelle utslipp fører til helseskader. Hydro hører ikke på varslinger og bekymringsmeldinger fra lokalbefolkningen, miljøorganisasjoner eller fagforeninger.

Det alvorlige i situasjonen er at Hydro har to deponier som ligger i et naturreservat – uten formell lisens. Det største og eldste av disse er på omtrent 2 millioner kvadratmeter og er 50 meter høyt. Deponiet utgjør et stort fjell under åpen himmel. Vinden blåser giftig avfall ut i skog, elver og byer. Det lukter kaustisk soda rundt deponiene, og folk får irritasjon i huden, i øynene og i luftveiene.

Etter straffeloven §§ 239 og 240 kan ledelsen i Hydro, inkludert styret, bli strafferettslig ansvarlige dersom de aktivt har truffet avgjørelser som har ledet til handlinger som er beskrevet i straffebestemmelsene, eller i ettertid å ha forholdt seg passive til kunnskapen om at det foregår slike handlinger. Selskapet kan også bli strafferettslig ansvarlig dersom disse handlingene er ulovlig i Brasil, jf. straffeloven § 5 første ledd c-1.

Hadde det foreligget mistanke om at et selskap hadde forårsaket den grad av skade på mennesker og miljø i Norge – slik det er tilfelle i denne saken i Brasil – ville handlingene vært ansett som så straffverdige at norske påtalemyndigheter ville vært nødt til å etterforske saken. Spørsmålet er om handlingene skal anses som mindre straffverdige fordi de har foregått i Brasil.

Vi forventer nå at staten som storeier i Hydro raskt og aktivt bidrar til å bringe klarhet i forholdene og rette opp det som rettes kan.

Jeg tar opp Miljøpartiet De Grønnes forslag i saken.

Presidenten: Da har representanten Per Espen Stoknes tatt opp forslagene han viste til.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg ba om å få redegjøre om denne saken for Stortinget, og det ble gjort den 7. juni. Hovedvekten av min redegjørelse dreide seg da om statens eieroppfølging av Norsk Hydro i forbindelse med den situasjonen som har vært ved alumina-anlegget Alunorte i Brasil. Det er viktig å understreke at denne saken pågår fortsatt – det kan enhver som ser i mediebildet, se – denne saken er ikke avsluttet. Jeg kan si nå, først som sist, at som næringsminister kommer både jeg og departementet til å følge denne saken nøye, også videre.

Staten eier 34,3 pst. av Norsk Hydro, også greit å ha med seg. Det statlige eierskapet er omfattende i norsk næringsliv, og det er viktig, som komiteens leder understreket, at vi tar utgangspunkt i det Stortinget selv har vedtatt – min arbeidsinstruks – nemlig rammene for statlig eierskapsutøvelse, rollefordelingen mellom aksjeeier, styre og daglig ledelse. Samtidig er det i eierskapsmeldingen formulert noen tydelige forventninger til selskapene, bl.a. innenfor bærekraft, og dem er det mitt ansvar og Næringsdepartementets ansvar å følge opp. Jeg redegjorde kort for bakgrunnen for saken.

Det er viktig at Hydros virksomhet i Brasil ligger under styrets ansvarsområde. Det er ikke min jobb å gi uttrykk for konkrete syn mens situasjonen pågår, altså gi uttrykk for synspunkter på konkrete, operative forhold. Min oppgave er å følge opp hvordan selskapet møter forventningene staten har, og som et samlet storting har stilt seg bak. Det betyr med andre ord at det selvfølgelig er vurderinger her. Departementet må gjøre vurderinger. Vår jobb er å følge opp. At departementet skal gå inn og være et ekstra styre, eller styre over styret, er ikke i tråd med eierskapsforventningene. Men selvstendige vurderinger av hvordan styret håndterer situasjonen, må selvfølgelig departementet gjøre.

Jeg har også sagt, både 7. juni og nå, at mitt inntrykk er at Hydro har tatt denne situasjonen på største alvor. Det arbeides med å finne gode løsninger, men saken er, som sagt, ennå ikke avsluttet. Det foreligger ikke enighet mellom selskapet og myndighetene i Brasil om rammene for ordinær drift ved Alunorte.

Som næringsminister er jeg også opptatt av vilkårene for selskaper som opererer i utlandet. Brasil er et svært viktig samarbeidsland for Norge og vår viktigste handelspartner i Latin-Amerika.

Jeg setter pris på at komiteen har hatt en rask og effektiv saksbehandling av denne saken, og også at det var mulig å komme til Stortinget og få redegjøre.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Da saka fyrst blei tatt opp i kontroll- og konstitusjonskomiteen, sende komiteen eit brev til statsråden med vedlegg med ei rekkje spørsmål som underskrivne hadde formulert. Eg hadde venta det var noko statsråden kom inn på i utgreiinga si, at han kom nettopp inn på den vurderinga departementet må gjere på sjølvstendig grunnlag.

Det andre spørsmålet der gjekk på at det ikkje er fyrste gong det skjer utslepp frå Hydro sitt anlegg på grunn av store mengder nedbør. Det har skjedd fleire gonger før, sist rapportert i 2009. Hydro varsla då tiltak for å forhindre at det skulle skje igjen. Har statsråden fylgt opp at desse tiltaka har blitt gjennomførte?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg har merket meg representanten Knag Fylkesnes’ innlegg. Det er en vesentlig forskjell på å undersøke og å vurdere. Næringsdepartementets jobb kan ikke være å gå inn og undersøke f.eks. vitenskapelige rapporter. Vi må selvfølgelig vurdere materialet vi får, vi må stille spørsmål til selskapet og til styret i selskapet, som vi forholder oss til. Det ligger også i vår oppgave, fordi vi oppnevner en del styremedlemmer, å vurdere hvordan styremedlemmer og styret håndterer forskjellige situasjoner i det overordnede, men å lage egne undersøkelser, som representanten Knag Fylkesnes synes å mene at vi skal, mener jeg vil være i strid med prinsippene Stortinget har lagt gjennom eierskapsmeldingen.

Vi har en løpende dialog og møter med Hydro hvor tema har vært både hva Hydro har gjort tidligere for å sikre – det har vært gjort noen utbedringer ved anlegget – og også hva som er planene deres fremover.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er ikkje eigne undersøkingar eg tok til orde for, men å gjere vurderingar ut frå dei undersøkingane som allereie er gjorde, f.eks. av det brasilianske miljøinstituttet, eller å gå ordentleg inn og vurdere det som har kome frå Hydro sjølv. Her har ein berre lagt seg på Hydro sin versjon av saka.

Men spørsmålet handla ikkje om det, det handla om det spørsmålet som vart sendt inn til statsråden før påske: Det er ikkje fyrste gong det har skjedd utslepp frå Hydro sitt anlegg på grunn av store mengder nedbør, sist rapportert i 2009. Hydro varsla da tiltak for å forhindre at det skulle skje igjen. Har statsråden fylgt opp at desse tiltaka har blitt gjennomførte?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg personlig har bare vært statsråd siden januar, men så vidt jeg husker, har det blitt utført utbedringer og endringer ved anlegget, også etter 2009, bl.a. på en del rørledninger. Hydro har i denne saken varslet – i forbindelse med det som omtales som et utslipp av urenset vann – at de også vil utbedre vanndeponiene sine for å kunne takle en situasjon med så enorme regnmengder som det som kom i februar.

Det er en helt naturlig oppgave for departementet å stille spørsmål og følge opp. Når Hydro sier at dette og dette skal vi gjøre, følger vi opp at det gjøres. Vi stiller også kritiske spørsmål: Hvordan følges samfunnsansvaret opp? Hva er rutinene for dette? Alt dette ligger i normal og riktig eieroppfølging. Når det gjelder egne undersøkelser, er ikke vi undersøkelsesmyndighet i Brasil.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dersom selskapa ikkje følgjer opp dei fundamentale prinsippa i eigarskapsmeldinga, må ein på eitt eller anna tidspunkt vurdere om ein skal gjere eigne undersøkingar.

Men det var ikkje det eg tok til orde for her. Eg tok til orde for rett og slett å gjere ei ordentleg vurdering av allereie etablerte undersøkingar.

Tilbake igjen til dei svara som statsråden gav på dei spørsmåla som han fekk før påske, altså tre–fire månader etter at han vart statsråd i regjeringa. Han har altså hatt god tid til å setje seg inn i dette – hatt fleire månader på å vurdere det. Det burde ikkje vere ei overrasking at spørsmålet skulle kome opp i dag om dei utsleppa som skjedde i 2009, der Hydro varsla at dei skulle gjennomføre tiltak. Har statsråden heilt konkret sørgt for at dei tiltaka blei gjennomførte? Vi har stilt spørsmål om det. Og: Vil han be om ei utgreiing om kvifor dei tiltaka ikkje var tilstrekkelege? Har han gjort det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første er det viktig å huske på hva som har vært den formelle prosessen her. Kontroll- og konstitusjonskomiteen sendte ikke formelle spørsmål i denne saken. Det ble gitt en redegjørelse som jeg ba om å få gi. Det er helt naturlig at representanten stiller spørsmål i forbindelse med det. Bare så det ikke gis noe inntrykk av at departementet ikke har ønsket å svare på spørsmål.

Vi har møter med Hydro, som skjer fortløpende, noen ganger med statsråden, altså meg, til stede, andre ganger bare med departementet. I forbindelse med denne saken har det vært tre møter. Det naturlige spørsmål å stille er da: Hvordan har utviklingen vært de siste ti årene? Hvordan har anlegget blitt utbedret? Hva er planene videre fremover? Det er naturlig å følge opp med spørsmål om det også videre. Men en viktig ting som representanten Knag Fylkesnes synes å ha et litt uavklart forhold til, er skillet mellom departementets rolle og styrets rolle. Departementet driver ikke dette selskapet. Det er det styret som gjør og har ansvaret for.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg trur stasråden har eit problematisk forhold til kva rolle eigarskapsmeldinga har i hans eige virke. Eigarskapsmeldinga gir klare prinsipp og klare føringar for korleis eigardialogen skal fungere. Det betyr at statsråden må gjere sjølvstendige vurderingar av dei opplysningane han får frå Hydro, og kanskje drive litt oppsøkjande verksemd, f.eks. ved å halde seg til brasilianske myndigheiter sine eigne miljøinstitutt. Det meiner eg er eit minimum her. Viss ikkje har vi faktisk eit problem med regjeringas oppfølging av eigarskapsmeldinga. Det er det eg trur kanskje er problemet med denne saka. Ho gir eit innblikk i korleis regjeringa følgjer opp eigarskapet i eigne selskap, ikkje minst i land som Brasil, der det kjem så klare meldingar. Hydro seier sjølv at lokalbefolkninga ikkje har tillit, befolkninga er redd for at drikkevatnet er forureina, og myndigheitene peiker også på at det har vore det. Det meiner eg statsråden ikkje har tatt på alvor. Da er spørsmålet: Korleis vil statsråden følgje opp dette vidare?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: For det første: Representanten refererer til denne IEC-rapporten som, helt riktig, er den rapporten som var utgangspunktet for påstandene. Grunnen til at vi kaller det påstander, er at dette ikke er verifisert. Dette er ikke bevist. Dette er ikke sannhet. Det er riktig at det var utgangspunktet for påstandene om at det hadde kommet utslipp fra rødslamdeponiet. Men det er verdt å merke seg at så vidt jeg har forstått, sier brasilianske myndigheter nå at det ikke har vært utslipp fra rødslamdeponiet. Om det synes det nå å være, så vidt jeg har oppfattet, en type enighet om.

Det er samtidig enighet om at fra vanndeponiet kom det utslipp av ikke-renset vann. Hydro har bl.a. sagt at det skal utbedres for å kunne takle regn. Det som er den naturlige oppfølgingen av dette, er å se når saken får et punktum, gå igjennom saken sammen med selskapet, men også gjøre egne vurderinger av saken i departementet, i lys av hva som står i eierskapsmeldingen. Men igjen: Det er viktig at vår jobb, som Stortinget har gitt oss, ikke er å være styre for selskapet, men å følge prinsippene i eierskapsmeldingen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg synest den replikkvekslinga vi var gjennom her, illustrerte det som gjer at dette er ei viktig og prinsipiell sak å ta opp. Ho viser korleis regjeringa stiller seg til eigarskapsmeldinga. Eigarskapsmeldinga er full av verdiar som vi set høgt, og som også er førande for korleis vi skal stille oss til eigarskap, anten det er i Noreg eller i andre land rundt omkring i verda, heilt uavhengig av om det er viktige handelspartnarar for oss eller ikkje, heilt blindt, heilt klare, reine, enkle verdiar, anten det gjeld samfunn, miljø, menneskerettar, urfolk eller anna.

Det denne saka har avdekt, er at Hydros aktivitet i Brasil er svært omstridt, og det er krasse skuldingar om at verksemda er i strid med desse verdiane. Da synest eg det er spesielt at statsråden kjem til Stortinget med ei utgreiing utan å ha gjort eigne vurderingar – berre vist til Hydros eiga forklaring – og påstår at undersøkingane som blei gjorde av brasilianske miljøstyresmakter, berre er for påstandar å rekne. Det synest eg er spesielt, og det gir oss kanskje også ein inngang til neste runde med eigarskapsmeldinga, at dersom vi skal ha ei fungerande eigarskapsmelding, skal ho vere styrande – ikkje vere eit styre, men styrande – for korleis eigardialogen skal vere. Det betyr også at det blir sjekklista for ein kvar statsråd i Næringsdepartementet som kjem hit og legg fram ei utgreiing om eigarskapsdialog, at da skal utgangspunktet vere eigarskapsmeldinga. Om ikkje betyr statens eigarskap og dei føringane Stortinget legg, ingenting i det heile.

Eg trur at vegen å gå her er ei eller anna form for mekanisme der staten set seg i stand til å gjere eigne vurderingar. Det treng ikkje vere undersøkingar – i dei grovaste tilfella bør det kanskje vere det – men det bør iallfall vere eigne, sjølvstendige vurderingar og ikkje at ein berre legg seg på vurderingar som selskapet ein har eigardel i, har.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det er ikke noe hold i påstanden om at departementet ikke gjør vurderinger. Selvfølgelig må departementet gjøre vurderinger. Det er ikke slik at departementet gjennom eierdialog, når vi stiller spørsmål, når vi ber om å få informasjon, er en ren postkasse for selskaper hvor staten har, i dette tilfellet, 34,3 pst. Vi gjør vurderinger. Men det er en vesensforskjell på å gjøre vurderinger slik det er beskrevet at departementet skal gjøre i eierskapsmeldingen, altså den type vurderinger, og det representanten Knag Fylkesnes tegner opp.

Til det at vi beskriver den brasilianske rapporten, altså denne ene IEC-rapporten, som bare påstander: Det skyldes rett og slett at jeg ikke vet hvilket annet ord man skulle brukt. Det er én rapport, det er mange andre rapporter som viser mer. Hydro, som selvfølgelig er en viktig kilde i dette, og deres vitenskapelige undersøkelse – også uavhengig, altså ikke gjort av Hydros egne forskere, men av uavhengige byråer – viser det motsatte, og min forståelse er også at brasilianske myndigheter nå mener at det ikke har vært utslipp fra rørslamdeponiet, som var det som var utgangspunktet for diskusjonen.

Jeg er enig i at det er viktig at Stortinget får redegjørelser. Stortinget må kunne diskutere privat næringsliv, ikke bare de deleide statlige virksomhetene, men hvilke som helst statlige bedrifter og se hvordan vi som land forholder oss til dem. Stortinget har en viktig kontrollfunksjon, og komiteen har en viktig kontrollfunksjon overfor departementet og overfor meg som statsråd, men det er ingenting i denne diskusjonen og denne saken, mener jeg, som viser at regjeringen er på kollisjonskurs med stortingsflertallet. Snarere er det vel slik at det viser seg at SV har en egen forståelse av hva statens eierskapspolitikk er. Kontrollfunksjon – ja. Kritiske spørsmål – ja. Drive oppsyn med om vi følger den jobben som vi forvalter på vegne av Stortinget – ja. Men denne saken viser nå at SV står alene om sin litt særegne forståelse av hvordan statens eierskapspolitikk skal utføres.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det der var ei litt spesiell avslutning. Det eg tok opp her, er at det kan hende at Hydros aktivitet i Brasil er på kollisjonskurs med eigarskapsmeldinga, som er fundamentet for alt eigarskap vi har frå statens side. Det er den påpeikinga vi her gjer. Det er derfor vi kritiserer at regjeringa og statsråden i det heile ikkje har eit eige vurderande syn på det som har kome frå Hydro sjølv. Det blir framstilt som at det som kjem frå Hydro, er sanninga, mens det som kjem frå IEC, er påstandar. Det står å lese i utgreiinga, som eg håper statsråden kan lese sjølv. Dei spørsmåla som blei sende frå underskrivne, gjennom kontrollkomiteen til statsråden, er framleis ikkje svara på, og det går nettopp på å gjere eigne vurderingar og stille kritiske spørsmål. Ikkje på noko som helst tidspunkt har han kome inn på svar på dei vesentlege spørsmåla. Det synest eg gir eit ganske dårleg inntrykk av korleis denne statsråden forvaltar eigarskapet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Forrige kapittel
Neste kapittel