Presidenten: Presidenten
vil føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe
og 3 minutt til medlemer av Stortingets presidentskap.
Vidare vil presidenten føreslå at
det ikkje vert gjeve høve til replikkar, og at dei som måtte teikna
seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil
3 minutt.
– Det er vedteke.
Andre visepresident Morten Wold [11:01:48 ] : Presidentskapet
legger med dette frem sin innstilling til representantforslaget
til stortingsrepresentantene Arne Nævra, Kari Elisabeth Kaski, Solveig
Skaugvoll Foss og Lars Haltbrekken om å innføre betalingsparkering
i stortingsgarasjen. Et samlet presidentskap tilrår at representantforslaget
ikke vedtas.
Presidentskapet støtter forslagets
intensjon om å bedre bymiljøet i Oslo, men mener at innføring av
betaling i stortingsgarasjen ikke er et riktig virkemiddel, verken
for å oppnå dette eller for å gjøre stortingsrepresentantenes arbeidshverdag
mest mulig smidig og effektiv.
Stortinget er ikke en ordinær arbeidsplass,
og å være stortingsrepresentant er Norges fremste tillitsverv. Stortingsrepresentantene
er innvalgt fra alle landets fylker, og det bør følgelig tilrettelegges
for at stortingsrepresentanter som ikke er hjemmehørende i Oslo,
lett kan komme seg til og fra Stortinget. Dette gjøres i dag, eksempelvis
ved at det tilbys pendlerboliger og gjennom fri parkering i stortingsgarasjen.
Tilrettelegging for at stortingsrepresentanter har anledning til
å benytte bil til og fra Stortinget, har i tillegg et sikkerhetsperspektiv,
f.eks. er det enkelte representanter som frarådes å bruke offentlig
transport.
I stedet for å innføre betalingsparkering
i stortingsgarasjen vil presidentskapet vurdere alternative tiltak som
kan tilrettelegge for miljøvennlig transport, bl.a. vil vi se på
hvordan det kan legges enda bedre til rette for økt bruk av sykkel
og elbil ved reiser til og fra Stortinget. Presidentskapets innstilling
er derfor at dette representantforslaget ikke vedtas.
Lars Haltbrekken (SV) [11:03:48 ] : For et par år siden kom
jeg over historiske bilder som viste biltrafikk gjennom Folketeaterpassasjen
på Youngstorget og trafikkork på Egertorget rett ved Stortinget.
Vi kan i dag bare forestille oss debatten som raste da Folketeaterpassasjen
og Egertorget ble stengt for biltrafikk. Vi har jo de samme debattene
i dag. Men er det noen som ønsker bilene tilbake i Folketeaterpassasjen
eller på Egertorget? Jeg tror ikke det.
Oslo skal få et bilfritt sentrum.
Derfor satser byrådet på sykling og kollektivtrafikk, og i stadig
flere områder gjøres parkeringsplasser om til fellesareal. Som ledd
i dette arbeidet har politikerne i Oslo også vedtatt å fjerne det
aller meste av parkeringsplassene under rådhuset. Politikerne får
ikke lenger ha privilegiet med gratis parkeringsplass. De må ta
trikken, sykle til jobben eller gå. Og de som må kjøre, må betale
for parkeringen selv, slik mange andre i dette landet også må.
Ofte kan det være vanskelig å leve
som man prediker. Det skal jeg være en av de første til å underskrive
på. Men vi som har vår arbeidsplass på Stortinget, har de beste
mulighetene for nettopp det. Det finnes ikke én arbeidsplass i dette
landet som har et bedre kollektivtilbud i sin umiddelbare nærhet.
Og selvsagt skal Stortinget bidra i arbeidet med å gjøre Oslo til
en grønn og trivelig by, gjennom å sørge for at det blir færre biler
som kjører gjennom Oslo sentrum. Det å avgiftsbelegge parkeringsplassene
i stortingsgarasjen er ett viktig virkemiddel i så måte. Og er det
noen som har råd til å betale for en parkeringsplass om de absolutt
har behov for den, så er det oss, spesielt etter den lønnsøkningen
som flertallet har tenkt å stemme for senere i dag.
Jeg skjønner at folk reagerer på
politikere som bevilger seg selv privilegier andre folk ikke har,
folk som reagerer på politikere som klarer å bevilge seg selv et
kraftig lønnshopp og fortsatt gir seg selv gratis parkeringsplass på
en og samme dag.
Vi redder ikke verden ved at vi
innfører parkeringsavgift i stortingsgarasjen, men vi viser folk
at vi også selv er villige til å gjøre det vi ber dem om å gjøre,
og vi gir vårt bidrag til en triveligere by med færre biler – en
by som er for folk, ikke bilene, selv om det skulle sitte en godt
betalt stortingsrepresentant bak rattet.
Og med det vil jeg ta opp det forslaget
som SV har levert inn i saken.
Nils T. Bjørke hadde her
overtatt presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har teke opp det forslaget han refererte til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:07:09 ] : Dette stortinget har
stilt seg bak en målsetting om at trafikkveksten i de store byene
i Norge skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Det er et vedtak
som forplikter.
Vi som er her, befinner oss midt
i Oslo sentrum, midt i et av landets aller beste områder for å reise
kollektivt. Derfor undrer det meg når jeg leser innstillingen fra presidentskapet,
for man understreker fra presidentskapets side at det må være lett
å komme til og fra Stortinget. Jeg tror at den enkleste måten å
komme seg til og fra Stortinget på er gjennom kollektivtrafikk.
Det er blitt vanskelig å kjøre i Oslo sentrum, og slik skal det
også være, fordi vi er i ferd med å omforme hele denne byen – i likhet
med andre byer rundt omkring i hele landet, til byer som er for
folk, ikke for biler. Da bør vi gå foran med faktisk også å synliggjøre
at det ikke skal være fritt fram for å kjøre bil inn i stortingsgarasjen.
Det skal være en kostnad knyttet til det, slik folk flest opplever
at det er økte kostnader knyttet til å kjøre bil.
Jeg merker meg også at sikkerhetsmessige
hensyn vektlegges. Det er noe som selvsagt skal tas på alvor, for det
er altså slik at representanter her opplever å bli truet, opplever
innskrenkninger i sin hverdag – i likhet med politikere i denne
byen som sitter på rådhuset, som har fått på plass betalingsavgift.
Det er noe som også er tatt inn i forslaget fra SVs side, tatt opp
av representanten Haltbrekken, der man skal ha «betalingsfritak
for personer som av sikkerhetsmessige hensyn eller som følge av funksjonsnedsettelser
må bruke bil». Dette er ivaretatt, og jeg håper derfor Stortinget
kan slutte seg til SVs forslag om å innføre betaling også på parkeringsplassene
i dette bygget.
Lars Haltbrekken (SV) [11:09:33 ] : Jeg vil i denne debatten,
som i debatten om lønnsøkning for stortingspolitikere, etterlyse
svar fra dem som mener at godt betalte stortingspolitikere ikke
skal betale for parkeringsplass i Oslo sentrum. Hvorfor er det riktig
at stortingspolitikere med en stadig høyere lønn fortsatt skal bevilge
seg selv det privilegiet? Jeg leser, som representanten Kaski, at
argumentet presidentskapet har, er at enkelte må kjøre til Stortinget
i bil av sikkerhetshensyn. Det har jeg forståelse for, det har vi
respekt for, og de skal selvsagt unntas – i likhet med personer
som har funksjonsnedsettelse. Men dermed står presidentskapet uten
argumenter mot å innføre betaling i stortingsgarasjen. Jeg vil da
utfordre de andre partiene til å svare på om de kommer til å stemme
for SVs forslag i kveld, når vi nå har tatt inn den presiseringen.
Hvis de ikke har tenkt å gjøre det, ber jeg dem for åpen mikrofon
om å forklare hvorfor de mener at godt betalte stortingspolitikere fortsatt
skal bevilge seg selv dette privilegiet.
Arne Nævra (SV) [11:11:30 ] : Det er ikke vanskelig å være
enig med de to foregående talerne fra denne talerstolen. Det er
også greit at mange av poengene mine er blitt tatt av mine to kolleger.
SV deler ofte sakene sine, ikke minst transportsakene, inn i to
grupper. Vi kaller det de grønne sakene og de røde sakene – dvs.
de to sakene vi vil fronte – og så har vi de blå, som vi ikke pleier å
fronte noe særlig. Denne saken er både grønn og rød, det dreier
seg om et miljøperspektiv og et rettferdighetsperspektiv. Det er
to innganger til denne saken.
Vi vet at Oslo skal bli Europas
miljøhovedstad. Miljøpolitikken vil ikke bare gi reduserte klimagassutslipp, men
også bety mer liv i byen, en åpnere by, renere luft, flere sykkelveier
og enda bedre kollektivtransport. Oslo kommune har satt seg det
ambisiøse målet å redusere biltrafikken med 20 pst. ved utgangen
av neste år og med en tredel innen 2030. Vi har mange virkemidler
i verktøykassen vår for å oppnå dette. Jeg sitter i transportkomiteen,
og vi går igjennom bypakke etter bypakke – et fantastisk virkemiddel.
Vi har bomringer, vi har støtte til kollektivtrafikken, vi bygger
gang- og sykkelveier – fine ting alt sammen – og så har vi igjen
ett verktøy, og det er nemlig å se kritisk på parkeringsmuligheter
og prising på bil i sentrum. All forskning tyder på at det er et
viktig virkemiddel. Det lille smutthullet gjør faktisk at vi ofte
ikke kan nå målet om nullvekst for biltrafikk i sentrum. Derfor
er det viktig ut fra et grønt hensyn – og selvfølgelig ut fra det
røde hensynet, dvs. rettferdighetsprinsippet.
Jeg tror ikke folk skjønner det
hvis ikke stortingsflertallet kan støtte SVs forslag her i dag.
De folkevalgte bør likestilles med andre i byen når det gjelder
tilgang og priser på parkering. Vi kan ikke med den ene hånden sette
krav til vanlige folk og faktisk gjennomføre noe annet for vår egen
del. Med skyggen av byggeskandalen på huset friskt i minne synes
jeg dette er en ørliten pris å betale for å rette opp inntrykket
blant mange av at Stortinget svever i sin egen lille verden med
regler som ikke gjelder for folk flest. Når jeg sier «for folk flest»,
ber jeg spesielt ett parti merke seg det.
Presidenten: Representanten
Lars Haltbrekken har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet
til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.
Lars Haltbrekken (SV) [11:14:39 ] : Jeg registrerer dessverre
at ingen vil forsvare offentlig det privilegiet de har tenkt å forlenge
for seg selv i dag – og det i en sal der man vanligvis er svært
debattglad og ikke nøler med å ta ordet i saker. Jeg forstår dem.
Det å være for fortsatt gratis parkering for godt betalte stortingsrepresentanter
er en umulig sak å forsvare.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 4.