Stortinget - Møte torsdag den 31. mai 2018

Dato: 31.05.2018
President: Nils T. Bjørke
Dokumenter: (Innst. 329 L (2017–2018), jf. Prop. 59 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:40:15]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i utlendingsloven (behandling av personopplysninger) (Innst. 329 L (2017–2018), jf. Prop. 59 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå kommunal- og forvaltingskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Mari Holm Lønseth (H) [] (ordfører for saken): La meg få starte med å takke komiteen for et godt og effektivt samarbeid. Regjeringen har fremmet et forslag til tillegg og endringer i utlendingsloven, og bakgrunnen for det forslaget er å sørge for at utlendingslovens bestemmelser er i samsvar med EUs personvernforordning.

Behandling av personopplysninger er veldig relevant i utlendingssaker. De som skal få adgang til landet vårt, må også oppgi opplysninger om seg selv. Skal man søke asyl i Norge, er det ganske åpenbart at hvis vi i det hele tatt skal klare å behandle den søknaden, er man nødt til å gi fra seg personopplysninger. Det kan være identitetsopplysninger, kontaktinformasjon og opplysninger om økonomiske forhold, men også opplysninger om straffbare forhold, etnisk opprinnelse, politisk eller religiøs overbevisning eller seksuell orientering kan være relevant for å behandle en søknad i utlendingssaker. Dessuten kan det også være relevant å innhente og lagre opplysninger om en større personkrets enn utlendingen selv. Det kan f.eks. være relevant å behandle og oppbevare tilsvarende opplysninger om utlendingens familie eller omgangskrets.

Selv om det er helt nødvendig å samle inn og behandle personopplysninger i utlendingssaker, er det også en helt grunnleggende menneskerett at vi alle sammen har krav på et godt personvern. Det skal være en god balanse mellom å beskytte de individuelle personverninteressene på den ene siden og samfunnsbehovene som begrunner at det er et behov for å samle inn personopplysninger i bl.a. utlendingssaker, på den andre siden.

Den nye personvernforordningen krever tydeligere hjemler for å behandle sånne personopplysninger, og det er positivt at det innføres strengere og tydeligere personvernregler, bl.a. ved at det blir mer åpenhet rundt innsamling, bruk og behandling av personopplysninger som vi gir fra oss. Med dette forslaget som er fremmet fra regjeringen, får myndighetene en klar hjemmel til å behandle personopplysninger i utlendingssaker, og det tilfredsstiller også kravene i EUs personvernforordning. Det framgår klart i forslaget at opplysningene kun innhentes når det er nødvendig, og at det også er adgang til å utarbeide forskrift om behandlingen av denne type personopplysninger.

Med det anbefaler jeg komiteens enstemmige innstilling.

Willfred Nordlund (Sp) []: Departementet sier at begrunnelsen for lovforslaget som er fremmet, er å gi myndighetene en klar hjemmel for behandling av personopplysninger i utlendingssaker. Formålet med lovforslaget er derfor positivt etter Senterpartiets syn og styrker også rettssikkerheten til dem som berøres.

Når nå dette lovforslaget kommer, er det som følge av at EUs personvernforordning skal gjøres gjeldende i Norge gjennom ny personopplysningslov. I denne sammenheng har vi fra Senterpartiets side en merknad hvor vi stiller spørsmål ved om ikke norsk personvernlovgivning i større grad burde vært utformet ut fra nasjonale behov, og ikke som en ren avskrift av EUs nye lovgivning. Senterpartiet mener altså at norsk lovarbeid skal være basert på større nasjonal innsats for å avveie ulike sider ved beskyttelse av samfunnets og norske interesser på den ene siden og ikke minst individuelle personverninteresser på den andre siden. Vi er imidlertid fullt ut enig i behovet for en tydeliggjøring av personvernbestemmelsene både generelt og ikke minst i utlendingssaker.

Jeg ser at enkelte av høringsinstansene også spør om det samme som oss når de mener at departementet på en del punkter burde vært tydeligere ut fra hva loven skal beskytte. Datatilsynet sier f.eks. at de er skuffet over at departementet ikke benytter anledningen til å få på plass en mer presis hjemmel, og ikke minst en helhetlig regulering. Datatilsynet mener altså at de foreslåtte lovbestemmelser om behandlingen av personopplysningene er formulert så åpent og skjønnsmessig at en i realiteten ikke sier noe mer enn det som er omfattet av forordningen.

Generelt sett gir altså høringsinstansene tilslutning til det lovarbeidet som gjøres, med flere innspill til konkretiseringsgrad. Senterpartiet kommer til å følge nøye med på hva departementet legger seg på i praksis, og eventuelt må vi komme tilbake til saken når vi ser resultatene av dette.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Jeg har bare behov for å gi noen korte presiseringer.

SV har vært enig i at vi trenger en ny personopplysningslov, og det får sjølsagt konsekvenser også for utlendingslovgivningen. Det er viktig å understreke at det kan være svært sensitive opplysninger som flyktninger har, og som faktisk kan være livsfarlige hvis de kommer på avveier. Her er det viktig at personvernet virkelig blir godt ivaretatt.

Det andre er det punktet som representanten Nordlund fra Senterpartiet nå var inne på, nemlig Datatilsynets klare påpekning av at de mener at lovforslaget er for åpent og skjønnsmessig, og at det er usikkert hvordan dette vil fungere i praksis. SV vil følge nøye med på det, for det er viktig at vi har et lovverk som er strengt, og som gjør at personopplysninger blir håndtert på en korrekt og sikker måte. Det skal være håndterbart for dem som skal bruke det, men det kan ikke gå på bekostning av tryggheten, og man skal ikke ha flere opplysninger enn strengt tatt nødvendig om dem det gjelder.

Til slutt vil SV understreke at vi er enig i at man trenger ny personvernlov, men vi har vært uenig i at man implementerer forordningen rett i norsk lov, særlig fordi EØS-komiteens framforhandlede resultat er noe annerledes enn det som er lagt til grunn i denne saken, da saken ble behandlet i justiskomiteen i sin helhet. Det er derfor noe usikkert hvordan dette regelverket vil bli framover. Det mener vi viser at det kanskje skjer litt for raskt, at norske myndigheter har ønsket å være raske. Det kan sikkert ha sine grunner, men noen ganger er det lurere å vente til et klart resultat ligger på bordet når det gjelder implementering av en forordning. Det forhindrer ikke Norge fra å vedta nye og bedre personvernopplysningslovverk.

Statsråd Tor Mikkel Wara []: Jeg er glad for at komiteen enstemmig ser ut til å støtte forslaget om å innføre en generell hjemmel for behandling av personopplysninger i utlendingsloven. Utlendingsloven har hittil ikke hatt noen generell hjemmel for behandling av personopplysninger. Dagens rettsgrunnlag bygger på de alminnelige reglene i personopplysningsloven, samtykke fra den registrerte og konsesjon fra Datatilsynet. Ved å gi en egen bestemmelse i utlendingsloven blir vilkårene for bruk av personopplysninger tydeligere både for den som innhenter opplysninger, og for den opplysningene innhentes fra. Det styrker også hjemmelsgrunnlaget.

For å kunne behandle utlendingssaker må myndighetene samle inn, oppbevare og behandle personopplysninger om et stort antall norske og utenlandske borgere. Mange av de opplysningene som behandles, er såkalt særlige kategorier av personopplysninger, som opplysninger om etnisitet, seksuell legning og helseforhold. Slike opplysninger krever et særskilt vern.

Opplysninger må dessuten lagres over lang tid. Behandlingens omfang og varighet og opplysningens karakter tilsier at bruken bør hjemles i lov. Det kan ikke være tvil om at utlendingsmyndighetene gjennom sin saksbehandling ivaretar viktige samfunnshensyn og utfører oppgaver som er i allmennhetens interesse. Det er i samfunnets interesse å kjenne identiteten til utlendinger som kommer til Norge, og å kontrollere innvandringen på de vilkår som følger av regelverket, et regelverk som også skal ivareta utlendingenes rettssikkerhet.

Det er derfor viktig at det legges til rette for at myndighetene får tilgang til de opplysningene de har bruk for i sin saksbehandling. Forslaget gir kun hjemmel til å behandle personopplysninger som er nødvendig i de konkrete sakene. Vilkårlig behandling som ikke har relevans for saken, avskjæres. Behandling av personopplysninger må videre være knyttet til oppgaver myndighetene er pålagt gjennom lov, med enkelte presiserte unntak. Disse begrensningene er nødvendig for å oppfylle lovens krav som stilles for å gjøre inngripen i privatlivet. Samtidig bidrar begrensningene til å bevisstgjøre dem som innhenter opplysningene. Behandlingen av utlendingssaker byr på omfattende og krevende vurderinger, og det er viktig å sikre et så bredt og godt beslutningsgrunnlag som mulig innenfor de rammene som kravet til personvern setter. Jeg mener dette forslaget ivaretar begge hensynene.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.