Stortinget - Møte mandag den 14. mai 2018

Dato: 14.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 271 L (2017–2018), jf. Prop. 40 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [15:38:41]

Innstilling frå finanskomiteen om Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering (hvitvaskingsloven) (Innst. 271 L (2017–2018), jf. Prop. 40 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Første talar er Sigbjørn Gjelsvik, som får ordet for saksordførar Oddvar Igland.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg vil starte med å takke komiteen for et godt samarbeid i en stor og viktig sak.

Tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering er særdeles viktig. Jeg tror de aller fleste kan være enige om de overordnede målene knyttet til det. Samtidig er det et krevende felt. Det er store kostnader knyttet til etterleving av et slikt regelverk for bedrifter og for det offentlige, og det må gjøres vanskelige grensedragninger mellom personvern og individuelle rettigheter.

Det ligger to offentlige utgreiinger til grunn for denne saken, i tillegg til EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og internasjonale tilrådinger til Norge fra grupper mot hvitvasking av penger, FATF. Komiteen har også avholdt høring i saken.

På en del områder skiller forslaget i proposisjonen fra regjeringen seg fra tilrådingene i de offentlige utgreiingene. På noen områder har regjeringen også valgt andre løsninger etter høringsrunden. Det har for komiteen vært viktig å klargjøre hvorfor en fra regjeringens side har valgt de løsningene en har gjort. Det har derfor blitt stilt en rekke spørsmål fra komiteen til departementet underveis i arbeidet med saken. Komiteen har med bakgrunn i de svarene samt bl.a. innspill fra høringsinstanser kommet med presiseringer – på noen områder avvikende syn i forhold til det som forelå i regjeringens framlegg. Jeg vil kort gå igjennom noe av det.

Norge har et strengt hvitvaskingsregelverk, som er ledende i internasjonal sammenheng, og som sørger for at Norge og norsk finansbransje opprettholder integritet, tillit og godt ry. Samtidig er det viktig at regelverket har vært utformet på en slik måte at det gir minst mulig byråkrati og mest mulig effektiv ressursbruk, sørger for god konkurranse og ikke minst sørger for at mindre aktører både kan komme inn og bli værende i markedet.

Komiteen er opptatt av at hensynet til rettssikkerhet skal bli ivaretatt. Enkeltindividets rettigheter som borgere, kunder og yrkesutøvere må være gjenstand for stor oppmerksomhet. Det er viktig at de relevante tilsynene som Finanstilsynet, Tilsynsrådet for advokatvirksomhet og Lotteritilsynet får tilstrekkelig med ressurser og kompetanse til å følge opp det nye hvitvaskingsregelverket.

Det må være enkelt å fastslå i hvilke situasjoner loven gjelder. Komiteen har bl.a. presisert anvendelsesområdet for loven for advokater. Når det gjelder agenter for utenlandske betalingsforetak, støtter flertallet i komiteen regjeringens forslag, mens et mindretall støtter Hvitvaskingslovutvalget i at disse fullt ut bør gjøres rapporteringspliktige.

Komiteen har merket seg at skadeforsikring er inkludert i framlegget til ny lov. Komiteen er imidlertid åpen for en løsning der det kan gis særregler om at identitetsbekreftelse kan utsettes til et eventuelt utbetalingstidspunkt etter polisen, og ber regjeringen om å ivareta dette i forskrift. Komiteen er også opptatt av at lovendringene ikke skal skape uheldige konsekvenser for selskaper som leverer sjøskadeforsikring i et internasjonalt marked, og ber regjeringen sørge for en særskilt regulering av slike selskaper gjennom forskrift.

Komiteen ber om at departementet ser til at en gjennom veiledere sørger for å avklare hvordan rapporteringspliktige skal håndtere konkrete situasjoner der forskriftene i personopplysningsloven kan komme i konflikt med de foreslåtte forskriftene i hvitvaskingsloven.

Alle borgere i et moderne samfunn har både behov for og rett til bankkonto. Bankenes anledning til å avvise kundeforhold bør være svært avgrenset og være en utvei som kommer på tale først når andre tiltak er uttømt. Komiteen er enig med departementet i at rapporteringspliktige, snarere enn å avvikle eller avvise kundeforholdet, bør kunne forventes å håndtere risikoen for slike kunder, samt at en ser på muligheten til å avvikle deler av kundeforholdet snarere enn hele forholdet. Komiteen mener ellers at en bør legge til grunn at større banker har større evne til å håndtere slik risiko enn mindre banker, og at dette også bør innvirke på i hvilke tilfeller en kan avvikle eller avvise kundeforhold.

Komiteen har også trukket fram rettssikkerheten til styremedlemmer og andre som kan bli personlig ansvarlig etter loven. Det er viktig at en legger til rette for kompetansebygging og sørger for at kravene til disse framgår svært tydelig – for å unngå urimelig risiko for personer med slike verv og stillinger.

Jeg vil med dette ta opp forslaget i innstillingen som Senterpartiet har fremmet sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har teke opp det forslaget han refererte til.

Fredric Holen Bjørdal (A) []: Å nedkjempe og førebyggje kvitvasking er eit effektivt og viktig verkemiddel i kampen mot økonomisk kriminalitet. Det er dessverre ingen tvil om at kvitvasking av utbytte frå kriminelle handlingar er eit stort samfunnsproblem.

Det finst mange måtar å kvitvaske eit utbytte på, både enkle og meir raffinerte, men trenden vi ser, er likevel at metodane blir stadig meir avanserte, gjennomførte av profesjonelle forvaltarar, der finansielle transaksjonar i fleire ledd gjer det vanskelegare å følgje pengane, samtidig som eigarskapet blir tilslørt. Eksempelvis er kjøp og sal av kryptovaluta ein forholdsvis ny metode, som gjer tradisjonelle, sporbare bankoverføringar unødvendige. Dette er ein del av marknaden som det er knytt særlege utfordringar til å handtere og regulere.

Den aukande profesjonaliseringa av kvitvasking fører også til meir omfattande bruk av mellomledd, som revisorar og advokatar. Det skjer stort sett alltid gjennom misbruk av bankvesenet eller anna legitim næringsverksemd. For å unngå at desse bidreg til plassering, tilsløring og integrering av utbytte frå straffbare handlingar, er det nødvendig med god rettleiing. Det er nødvendig med god informasjon om regelverket – eit regelverk som er i forkant av utviklinga. Slik har det ikkje vore. Reglane var overmodne for forbetring. Tre gongar har Noreg sin innsats mot kvitvasking og terrorfinansiering vorte sett under lupa av FATF. Rapporten frå 2014 kritiserer norsk praksis og regelverk på fleire punkt, og oppdatering av regelverket har vore tvingande nødvendig.

Avansert kvitvasking skjer ofte over landegrensene. Det involverer finansiell infrastruktur i ulike jurisdiksjonar, og det er berre mogleg å nedkjempe dette med eit internasjonalt samarbeid. Då må vi ha eit felles regelverk, og denne proposisjonen, som gjennomfører EUs fjerde kvitvaskingsdirektiv og anbefalingane frå den internasjonale samarbeidsgruppa, tek oss i den retninga.

Den økonomiske kriminaliteten utgjer utvilsamt ein trussel mot integriteten til finanssystemet, verkeområdet til økonomien og rettsstaten. Difor er det bra at innstillinga, som er lagd fram av ein i hovudsak samla komité, er eit resultat av grundig, godt arbeid, som eg synest saksordføraren frå Senterpartiet skal ha honnør for å ha teke initiativet til.

På nokre enkeltområde er det likevel avvikande oppfatningar, f.eks. om kven som skal vere rapporteringspliktige. Eg trur det skal vere til å leve med, så lenge alle partia deler det same synet på verkelegheita og utfordringane, og har bidrege til å få eit oppdatert regelverk på plass, eit regelverk som vi no håpar vil bidra til å nedkjempe kriminalitet på mange område. Det kviler no eit stort ansvar på regjeringa for å setje i verk regelverket, sjå til at det blir handheva, og at relevante aktørar får nødvendig og god informasjon og rettleiing.

Elin Rodum Agdestein (H) []: I tillegg til å være en viktig del av samfunnets samlede innsats mot kriminalitet og terror er arbeidet for å forhindre hvitvasking og terrorfinansiering viktig for å beskytte næringslivet mot misbruk fra kriminelle aktører.

Lovforslaget gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv i norsk rett og inneholder forslag til nye, oppdaterte regler som skal forhindre hvitvasking, terrorfinansiering og kriminalitet som er forbundet med det. Norge har vært pioner og har hatt lovverk mot hvitvasking i snart 30 år. Lovforslaget bygger på tidligere norsk lovgivning, men utvider regelverket til å gjelde tilbydere av spilltjenester. Lovforslaget tydeliggjør også ansvaret til agenter av utenlandske betalingsforetak og underlegger dem tilsyn. Loven vil skjerpe inn kravene til gjennomføring av kundetiltak, undersøkelser og rapportering og stille klare krav til foretakene om å gjennomføre risikovurderinger og tilpasse innsatsen til den risikoen som man da avdekker. Helt nytt er hjemler for å ilegge rapporteringspliktige overtredelsesgebyr for brudd på loven. Dette har blitt etterlyst internasjonalt for å bidra til bedre etterlevelse av lovbestemmelsene.

Siden loven ble utredet, har det vært en kraftig vekst i virtuelle valutaer, som f.eks. bitcoin. Dette er en del av finansmarkedet som byr på særlige utfordringer å regulere. Lovforslaget inneholder derfor en forskriftshjemmel for å kunne utvide hvitvaskingsreglene til å gjelde for oppbevaringstjenester for virtuell valuta og ved veksling mellom vanlig og virtuell valuta.

Direktivet inneholder også krav til opprettelse av register med informasjon om reelle rettighetshavere. I arbeidet med å opprette et slikt register vil Finansdepartementet samarbeide med Nærings- og fiskeridepartementet om å samordne opplysningene om registrerte aksjeeiere og reelle rettighetshavere og øke tilgjengeligheten til den typen opplysninger.

Flertallet har kommet med noen presiseringer når det gjelder lovens virkeområde. Når det gjelder anvendelsesområdet for advokater, er det viktig å skille mellom de situasjonene hvor advokaten utfører noe for klienten, og de situasjonene hvor advokaten bistår klienten. Når det gjelder utenlandske betalingsagenter, sikres det som sagt en hjemmel for å føre tilsyn med disse aktørene, og det innebærer at man ikke lar dem slippe unna, slik noen har uttrykt bekymring for.

Til det som gjelder skadeforsikring, er det riktig at den typen forsikring skal omfattes av loven. Men komiteen har vært åpen for at det i tilfeller med lav risiko kan settes særregler om utsettelse av identitetsbekreftelse til et eventuelt utbetalingstidspunkt.

Det har også vært viktig å sikre at lovendringen ikke skal skape uheldige konsekvenser for selskaper som leverer sjøskadeforsikring i et internasjonalt marked. Dette er en tjeneste der Norge er en ledende leverandør globalt. Det er hensyn som tilsier at slike selskaper ikke bør være fullt ut omfattet av loven, uten at konsekvensene er grundig utredet. Derfor bes regjeringen om å forskriftsfeste særlige regler om skadeforsikringsforetakenes plikt til å gjennomføre kundetiltak, slik som det allerede finnes i dag, også innenfor sjøforsikring.

Det er liten grunn til å anta at det nye hvitvaskingsregelverket vil gi urimelig høye etterlevingskostnader og heller ikke negative konkurransemessige virkninger. Derimot ville et regelverk som ikke følger standarden i EU, kunne gi grunnlag for etablering av mindre seriøse aktører – med de negative konsekvensene det kunne innebære for bransjen. Ved utarbeidelse av risikovurderinger og rutiner er det slått tydelig fast at de skal tilpasses virksomhetens art og størrelse.

Det er viktig at Norge tar del i det internasjonale arbeidet mot denne typen kriminalitet og endrer nasjonalt regelverk når anbefalingene endrer seg. Norge skal ikke være et fristed for kriminelle til å hvitvaske penger eller finansiere terrorisme. Det er viktig at Norge har et strengt hvitvaskingsregelverk som ivaretar den norske finansbransjens integritet, tillit og gode omdømme. Regelverket vi nå får, vil bidra til kriminalitetsbekjempelse på mange områder. Informasjon som rapporteres inn etter hvitvaskingsloven, vil også være et viktig verktøy i den innsatsen regjeringen har mot arbeidslivskriminalitet.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: I en verden hvor penger flyttes raskere og enklere enn noen gang før, er det viktig med gode verktøy og oppdaterte lover som i størst mulig grad vil bidra til å hindre hvitvasking og finansiering av terrorvirksomhet.

Lovforslaget som er til behandling, er på mange områder en videreføring av dagens rett, men tar også opp i seg nødvendige innstramminger og tilpasninger. Samtidig følger det opp mangler i det norske regelverket, som ble påpekt av Financial Action Task Force, FATF, i en evaluering av Norge og norske tiltak mot hvitvasking, terrorfinansiering og finansiering av spredning av masseødeleggelsesvåpen, fra 2014. Det gjennomfører også EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv.

Hvitvaskingslovens anvendelsesområde utvides nå også til å omfatte tilbydere av spilltjenester, men med hjemmel til å gjøre unntak etter en risikovurdering. Regler om kundetiltak, lagring av opplysninger og dokumenter og plikt om undersøkelser og rapportering videreføres som før, samtidig som man tilpasser reglene mer til dagens utfordringer.

For eksempel vil ikke reglene om forenklede kundetiltak lenger innebære unntak fra kravet om å gjennomføre kundetiltak, slik hovedregelen er i dag, men kun en lemping av de generelle kravene. Reglene om politisk eksponerte personer, såkalte PEP-er, utvides til å omfatte vurdering av om andre relevante personer enn kunden er PEP, f.eks. reell rettighetshaver og personer med disposisjonsrett over en konto. Videre utvides definisjonen av PEP til å omfatte personer som innehar høyerestående stillinger mv. også i Norge. I dag omfattes bare slike stillinger i utlandet eller i internasjonale organisasjoner.

Det foreslås en særskilt bestemmelse om identifisering av reelle rettighetshavere i kapitlet om kundetiltak, framfor å regulere det som en del av definisjonen av reell rettighetshaver. Målet er å tydeliggjøre for rapporteringspliktige hva de er forventet å skulle innhente av informasjon som et ledd i gjennomføringen av kundetiltak.

Videre foreslås det også å tydeliggjøre plikten til å forstå kundens eierskaps- og kontrollstruktur, der vi snakker om kunder som ikke er fysiske personer. Terskelen for undersøkelsesplikt omformuleres for bedre å reflektere forventningen til når undersøkelser skal iverksettes, og det er heller ikke lenger bare transaksjoner som skal utløse undersøkelsesplikt. Undersøkelser skal framover iverksettes så lenge det foreligger forhold som kan indikere at midler har tilknytning til hvitvasking eller terrorfinansiering. Videre presiseres plikten til å utlevere opplysninger til Økokrim etter begjæring.

Et gjennomgående trekk i det internasjonale arbeidet mot hvitvasking og terrorfinansiering er at arbeidet skal være risikobasert. Dette gjelder både i FATFs reviderte anbefalinger fra 2012 og i EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. Den risikobaserte tilnærmingen er ikke ny i verken anbefalingene eller fjerde direktiv, men har fått en vesentlig større plass enn tidligere.

Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av at Norge skal ha et strengt hvitvaskingsregelverk som er ledende i internasjonal sammenheng, for at norsk finansbransje skal opprettholde sin integritet, sin tillit og sitt gode renommé.

Samtidig er det viktig å ha et regelverk som er utformet slik at det gir minst mulig byråkrati og mest mulig effektiv ressursbruk. I denne sammenhengen er det viktig at regelverket ikke bidrar til å redusere konkurransen i relevante markeder, og man må her være særlig oppmerksom på at regelverket ikke skal bidra til å gi større aktører et urimelig konkurransefortrinn i forhold til mindre aktører. Vi vil også påpeke viktigheten av at enkeltindividets rettigheter som borger, kunde og yrkesutøver må være i sentrum, selv om det kan medføre en viss økning i ressursbruken.

Alle innbyggere i Norge har både behov for og rett til en bankkonto. Dette er faktisk en del av samfunnsoppdraget til bankene, og det er derfor positivt at bankenes mulighet til å avvise kunder fortsatt vil være svært begrenset. Vi må kunne forvente at bankene håndterer denne risikoen på en god måte.

Vi må gjøre vårt for å forhindre at Norge blir et fristed for kriminelle. Vi har de siste årene sett alvorlige terroraksjoner med tap av uskyldige sivile liv og saker som har avslørt hvitvasking i stor stil. Det må vi gjøre hva vi kan for å forhindre, og lovforslaget er i så måte et veldig viktig verktøy.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil også takke saksordføreren og komiteen for et godt samarbeid i forbindelse med dette arbeidet. Det er ingen tvil om at det er et viktig tema.

Representantene Gjelsvik og Holen Bjørdal har gått igjennom både merknader og forslag som også SV er med på, så jeg skal ikke gå videre inn på det.

Jeg har lyst til å trekke fram et annet viktig tiltak mot hvitvasking og økt kriminalitet som ikke er omfattet av dette lovforslaget, og som jeg håper at finansministeren kan komme inn på i sitt innlegg. Det dreier seg om innføring av et offentlig register over reelle rettighetshavere. Stortinget har vedtatt at det skal innføres, og det fjerde hvitvaskingsdirektivet pålegger oss å implementere det. Vi har fra SVs side etterlyst implementeringen en stund nå. Den kom ikke i forbindelse med denne loven. Derfor hadde det vært interessant om finansministeren i sitt innlegg kunne kommentere framdriften av det, dialogen mellom Finansdepartementet og Næringsdepartementet. Jeg vil også spørre, i lys av at Hvitvaskingslovutvalget, da de så på dette, ga en anbefaling om at det ikke skulle være offentlig, noe som er i strid med det Stortinget har vedtatt, om det er mulig å kommentere om departementet jobber med utgangspunkt i Stortingets vedtak. Dette er som sagt et viktig bidrag til å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering, så det er et tema som vi fra SVs side vil både trekke fram og følge opp.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil også takke saksordføreren for svært godt og grundig arbeid i en veldig viktig sak, og jeg slutter meg til hans innlegg og kommentarer.

Min kommentar gjelder egentlig bare slutten av side 10 og begynnelsen av side 11 i innstillinga, knyttet til skadeforsikring. Også representanten Rodum Agdestein var inne på at det er enkelte sektorer eller selskaper som har lav risiko for hvitvasking og terrorfinansiering, og da må det også være mulig å være litt mer fleksibel når det gjelder regelverket. Derfor er jeg veldig glad for at det er en enstemmig komité som slutter seg til at vi i Norge har en verdensledende bransje innen sjøskadeforsikring, som også opererer internasjonalt og dermed står i fare for å bli utkonkurrert dersom vi stiller for sterke krav. Jeg er glad for at komiteen peker på at en ønsker en særskilt regulering i egen forskrift av de selskapene.

Da er egentlig min kommentar at jeg også forventer at de kan bli inkludert i det arbeidet, for jeg tror de har viktige innspill som de iallfall ikke kunne ha gitt uttrykk for i høringen. Jeg forventer egentlig også – og det står også i innstillinga – at det skal være en grundig utredning, og i det arbeidet tror jeg de kan bidra med viktige argumenter, for dette er en bransje som er veldig opptatt av å bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering.

Så det gjøres veldig mye godt arbeid, og jeg frykter at hvis det ikke gjennomføres på rett måte, kan konsekvensen bli at en internasjonalt bare svekker arbeidet. Derfor er min oppfordring til statsråden at det i det viktige arbeidet som skal gjøres før forskriftsfesting, må være god dialog.

Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen foreslår i proposisjonen en ny hvitvaskingslov. Lovforslaget gjennomfører store deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv og følger opp Financial Action Task Force, FATF, sine anbefalinger og kritikk mot Norge fra 2014.

Regjeringen ønsker ikke at Norge skal være et «fristed» for kriminalitet eller kriminelles hvitvasking av penger. Terroraksjoner skal heller ikke kunne finansieres gjennom misbruk av norske foretak. Det er derfor nødvendig med robuste regler for å avdekke og forebygge hvitvasking og terrorfinansiering, tilpasset både internasjonale krav og norske forhold.

Regjeringen foreslår å bygge videre på gjeldende norsk regelverk, men med nødvendige oppdateringer tilpasset internasjonal regelverksutvikling. Det er grunn til å understreke at det skjer svært mye på dette området nå. Blant annet er det i EU denne våren vedtatt endringer i fjerde hvitvaskingsdirektiv, mens det i FATF er fortløpende diskusjoner om regelverksutvikling.

De enkelte forslagene i lovproposisjonen er godt oppsummert i denne debatten. Jeg vil konsentrere meg om de områdene der jeg har mottatt spørsmål fra komiteen.

Komiteens mindretall mener de nye reglene må følges opp med tilstrekkelige ressurser og oppdateringer. Regjeringen følger med på regelverksutviklingen internasjonalt og vil fortløpende vurdere nødvendige endringer i norsk regelverk.

Agenter av utenlandske betalingsforetak er i dag underlagt hvitvaskingslovens regler. Det skal de være også med ny hvitvaskingslov. Det regjeringen foreslår, er en forskriftshjemmel til å kunne presisere nærmere hvilke regler som gjelder for agenten, og hvilke regler som i stedet løses på foretaksnivå. I tillegg skal det sikres klare regler om Finanstilsynets kompetanse til å føre tilsyn med at agentene følger norsk hvitvaskingslov.

Skadeforsikring har fått en del oppmerksomhet i Stortingets høring og komiteens innstilling. Det er forståelig, all den tid det er få land i verden som har underlagt skadeforsikringsforetak krav om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Jeg vil understreke at skadeforsikringsforetak har vært underlagt hvitvaskingsregelverket siden 1990-tallet, men med lempeligere regler enn andre. Slike lempeligere regler kan etter min oppfatning videreføres også i det nye lovforslaget, slik komiteen anmoder regjeringen om å gjøre.

Jeg har registrert at komiteens mindretall har vært opptatt av at veiledninger og risikovurderinger til aktørene gjøres tilgjengelig. Jeg vil bemerke at det i praksis utarbeides mye offentlig tilgjengelig veiledning og publiseres relevante risikovurderinger. Dette gjøres både internasjonalt i regi av FATF, på europeisk nivå i regi av EU og nasjonalt ved ulike relevante aktører. Dialog og samarbeid med privat sektor i denne forbindelse er positivt og bør fortsette. Også under arbeidet med gjeldende veiledning fra Finanstilsynet har det vært kontakt med privat sektor.

Komiteens mindretall er bekymret for lovforslagets konsekvenser for konkurransen. Dette regelverket er ikke noe nytt, men har vært en del av norsk rett siden starten av 1990-tallet. Et regelverk som ikke utvikles i takt med internasjonale standarder, vil dessuten kunne gi grunnlag for etablering av mindre seriøse aktører, med negative konsekvenser for markedet. Av hensyn til mindre aktører skal de grunnleggende kravene i loven til å utarbeide risikovurderinger og rutiner være tilpasset foretakenes art og størrelse.

En samlet komité anbefaler at det legges til rette for en enkel og ubyråkratisk klageordning for dem som ikke får bankkonto, f.eks. gjennom Finansklagenemnda. Finansklagenemnda behandler saker mellom forbrukere og finansforetak. Jeg har ingen grunn til å tro at denne ordningen ikke fungerer. For andre tvister har vi både forliksråd og alminnelige domstoler i Norge, der tvister skal behandles. Å etablere andre, særskilte klageorganer for ikke-forbrukere synes ikke nødvendig.

Representanten Kaski stilte spørsmål om registeret over reelle rettighetshavere. Til det kan jeg bare kort si at jeg har en ambisjon om å legge frem forslag om dette før sommeren.

Avslutningsvis: Med ny hvitvaskingslov vil Norge og norske myndigheter være bedre rustet til å avdekke, forebygge og iretteføre kriminelle som ønsker å misbruke næringslivet til hvitvasking, terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet. Det er viktig for regjeringen at disse reglene kommer på plass.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg takker statsråden for innlegget og for avklaring på en del områder som komiteen har bemerket i sin innstilling.

Jeg vil gjerne følge opp det som representanten Ropstad tok opp i sitt innlegg. Spesielt innenfor skadeforsikring og det som går på sjøforsikring, har det både i høring og i brev i etterkant blitt reist kritikk for manglende involvering, at en var ukjent med forslag som kom, og man er bekymret for konsekvensene for sin bransje. Derfor vil jeg gjenta det spørsmålet som representanten Ropstad kom med. Når det gjelder det forskriftsarbeidet som vi nå skal i gang med, må man sørge for tilstrekkelig involvering av berørte parter, sånn at vi får et regelverk som er godt tilpasset den bransjen det gjelder.

Statsråd Siv Jensen []: Som jeg sa i mitt innlegg, har jeg merket meg den oppmerksomheten skadeforsikring har fått i komiteens behandling, herunder spørsmålet om sjøforsikringsselskapene, og vi vil selvfølgelig følge opp det komiteen har pekt på i innstillingen.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg takker for svaret fra finansministeren. Det er godt nytt at lovforslaget kommer før sommeren.

Jeg hadde lyst til å følge opp det som går på det offentlige knyttet til dette, fordi det sentrale i vedtaket fra Stortinget i 2015 er at det skal være et offentlig register. Nå innfører man i Storbritannia et lovverk om det som bl.a. innebærer at det også må være åpne eierskapsregistre som gjelder for f.eks. øyer som Cayman Islands. Det er interessant å følge med på den internasjonale utviklingen på dette området. Jeg har egentlig lyst til å gjenta mitt spørsmål: Jobber man i utgangspunktet etter Stortingets vedtak om offentlige registre, eller følger man anbefalingen fra Hvitvaskingslovutvalget, at det skulle være et lukket register?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror ikke jeg vil si veldig mye mer nå enn det jeg sa i hovedinnlegget mitt, nemlig at vi jobber med det dette i departementet nå. Vi har planer om å legge dette frem før sommeren og er selvfølgelig også i tett dialog med Nærings- og fiskeridepartementet i sakens anledning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.