Stortinget - Møte mandag den 14. mai 2018

Dato: 14.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 263 S (2017–2018), jf. Dokument 8:169 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [18:01:01]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arne Nævra, Torgeir Knag Fylkesnes, Lars Haltbrekken, Nicholas Wilkinson, Freddy André Øvstegård og Kari Elisabeth Kaski om tiltak for å få torsken tilbake til Oslofjorden (Innst. 263 S (2017–2018), jf. Dokument 8:169 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tom-Christer Nilsen (H) [] (ordfører for saken): I denne saken klarer jeg ikke å dy meg for fristelsen:

«Se torsken, se torsken, se torsken

En feit og fin og norsk en»

Og videre:

«Torsken kommer nå

Uten den kan verden ei bestå

Det fins ei en eneste fisk

som er bedre enn torsken faktisk

det er da sant og visst»

Slik setter Kirkvaag, Lystad og Mjøen betydningen av det vi her skal debattere, i perspektiv. Denne saken dreier seg om tilstanden for kysttorskstammen i Oslofjord-området. Bakgrunnen er et representantforslag fra SV om straks å iverksette tiltak foreslått av Havforskningsinstituttet, samt tre tiltak som Havforskningsinstituttet ikke har foreslått.

Kysttorskstammen er en genetisk og atferdsmessig variant av Gadus morhua. Havforskningsinstituttets undersøkelse viser genetisk og atferdsmessig variasjon mellom nordsjøtorsk og kysttorsk. Dette går bl.a. på valg av habitat. Kysttorsken er i tilbakegang i dette området, og for så vidt også i andre områder. Det er liten tvil om at både fangstpress fra mennesker, predatorer som skarv og klimatiske forhold påvirker bestandens styrke. Det er mer usikkert hvilke faktorer som har størst betydning. Kysttorsken befinner seg i et område som er sårbart for både økt havtemperatur og fritidsfiske. Det foregår ikke noe kommersielt fiske etter torsk i området, og det er allerede noen begrensninger i fisket i området. Vi har i dag ikke alle svarene på hvorfor bestanden er i tilbakegang.

På bakgrunn av et svarbrev fra statsråd Sandberg og en skriftlig høring har komiteen foretatt en grundig behandling av forslagene, og et flertall har kommet til at en ikke ønsker å støtte forslaget. I det ligger ikke at en er imot å sette i gang tiltak, tvert om viser en samlet komité til uroen for bærekraften i bestanden og nødvendigheten av å igangsette tiltak. Samtidig er det viktig – når det er snakk om så inngripende tiltak mot både allemannsretten, næringsinteresser og andre arter som det delvis er snakk om – at hevdvunne og lovbestemte prosesser følges, og at de enkelte tiltakene kvalitetssikres med tanke på effekt og proporsjonalitet.

Fiskerimyndighetene og andre forvaltningsmyndigheter arbeider nå på bakgrunn av Havforskningsinstituttets forslag og gjennomgang med å vurdere gjennomføring av de enkelte tiltakene. Denne prosessen vil føre fram til tiltak der alle parter er blitt hørt og prosessens integritet og de involvertes rettssikkerhet er ivaretatt på vanlig måte. I tillegg er det i denne sal tidligere vedtatt å starte arbeidet med en plan for forvaltning av Oslofjorden. I dette arbeidet er det også naturlig at problemstillinger knyttet til de enkelte artenes biologiske bærekraft tas med.

Flertallet i komiteen har ikke ønsket å omgå disse prosessene. Det er gode prosesser som spesielt når det gjelder Fiskeridirektoratet, er kommet langt allerede, og som det vil være uheldig å avbryte og omgå nå. Jeg håper at debatten i denne sal i dag understreker tilliten til de prosesser som nå er i gang. Samtidig vil jeg legge vekt på at det går klart fram av merknadene i saken at komiteen forventer at en raskt kommer med tiltak for å bedre forholdene for denne bestanden i den grad det er mulig, samtidig som det bærekraftige fisket, bl.a. etter flyndre og reker i fjordområdet, kan ivaretas.

Og igjen, for å sitere KLM: «Uten den kan verden ei bestå».

Kari-Anne Opsal (A) []: Ifølge Havforskningsinstituttet er bestanden av kysttorsken på et historisk lavt nivå. Arten har gått tilbake langs store deler av kysten i Sør-Norge. Verst er tilstanden i østlige deler av Skagerrak. Fra Arbeiderpartiets side støtter vi derfor at det må iverksettes tiltak for å få torsken tilbake i Oslofjorden, og vi vil understreke at det er viktig med raske og relevante tiltak.

Heldigvis skjer det noe. Noen tiltak er allerede iverksatt, mens flere er på trappene. Havforskningsinstituttets rapport fra 2016, som gir kunnskapsstatus for kysttorsk i sør, kom også med en rekke forslag. Både Fiskeridirektoratet og andre er i gang med å følge opp rapporten og noen av de anbefalte tiltakene. Verneområdet ved Tvedestrand er videreført, og det er varslet at Fiskeridirektoratet i løpet av forsommeren skal sende sak på høring med forslag om vern av faglig prioriterte gyteområder fra Stadt til svenskegrensen. Samtidig vurderes det ytterligere redskapsbegrensinger for fritidsfiske, og om ekstraordinære tiltak skal foreslås for området Telemark–Østfold.

Økt kunnskap om effekt av tiltakene er også påkrevd. Et konkret prosjekt som kan bidra til det, er Krafttak for kysttorsken, som er et samarbeid mellom Havforskningsinstituttet, Færder nasjonalpark, Ytre Hvaler nasjonalpark, de aktuelle fylkeskommunene, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Fiskarlaget og Småfisker'n.

For Arbeiderpartiet er det viktig at vi også i framtiden skal ha både yrkes- og fritidsfiskere i Oslofjorden. Fritidsfisket er viktig som rekreasjon for de mange som bor her, mens yrkesfisket representerer arbeidsplasser og er en viktig kulturbærer.

Det er bra at begge typene organisasjoner er aktive medvirkere i prosessen som nå pågår, og vi håper at det blir videreført når regjeringen nå går i gang med å utarbeide en helhetlig forvaltningsplan for Oslofjorden.

Etter at SV fremmet sitt forslag, har det vært stor uro blant fiskerne i Oslofjorden. I møte med oss i Arbeiderpartiet har Fiskerlaget Sør bekreftet at de frykter at SVs forslag vil ramme fiskerinæringen i Oslofjorden unødig hardt dersom de blir gjennomført.

At flere av forslagene til SV i denne saken heller ikke er basert på faglige råd, er også en utfordring. Arbeiderpartiet er derfor en del av flertallet i komiteen som i innstillingen understreker at denne type inngripende tiltak må utredes grundig før de blir vurdert innført, herunder at effekten av tiltakene blir vurdert. I likhet med resten av flertallet ønsker vi derfor ikke å gå nærmere inn på tiltakene som Havforskningsinstituttet ikke har anbefalt, før det foreligger en kvalitetssikret anbefaling og vurdering av dem.

Det er bra at SV setter denne saken på dagsordenen, og vi har forståelse for utålmodigheten. Likevel kan ikke Arbeiderpartiet støtte forslagene i sin nåværende form.

Arne Nævra (SV) []: Jeg var ganske klar på at det var 5 minutter taletid, så jeg må prøve å hoppe over annenhver setning, så får vi se hvordan det går.

Det var en gang at Oslofjorden var full av torsk. Jeg har sett gamle bilder – 100 år gamle. Det var faktisk slik at det nesten var mulig å forestille seg sekvenser som kunne minne om Lofoten.

En samlet komité og statsråden er enige om virkelighetsbeskrivelsen – også siste taler – eller elendighetsbeskrivelsen for kysttorsken i Oslofjorden. Havforskningsinstituttet har ropt et varsku mange ganger, ikke bare i 2016. De har fremmet konkrete forslag, senest i 2016. Ikke bare miljøet rundt Flødevigen – Havforskningsinstituttet – andre miljøer har også ropt ut. Så sent som på fredag var to NMBU-forskere i Aftenposten og støttet alle punktene til SVs Dokument 8-forslag.

Bakgrunnen for dette er selvfølgelig at torsken er ute å kjøre. Det er noe som må gjøres nå, det må skje veldig fort slik at ikke noen av bestandene av kysttorsk – det er faktisk flere lokale bestander – kan bli borte.

Det har vært ting vi ikke er herre over. Det kan være klimaendringer, det kan være forurensninger, det kan være andre faktorer i Oslofjorden. Det må vi være obs på, men Havforskningsinstituttets tall er uomtvistelig. Det har vært et kolossalt overfiske av kysttorsken i årevis uten at noe har blitt gjort.

Både komitéflertallet og statsråden viser til den helhetlige planen for Oslofjorden, som ble vedtatt her i salen for bare noen uker siden. Den planen er bra, det vil si at forslaget er bra – så får vi se hvordan planen blir. Men planer som er så omfattende, vil ta tid. Det vil ta tid før vi får et forslag på bordet som i hvert fall konkret omhandler torsken. Det gjelder flere departementer, det vil være flere departementer involvert i en slik plan.

Det vi i SV da måtte tenke på, var strakstiltak for torsken. Vi tok utgangspunkt i Havforskningsinstituttets forslag og la til et par strakstiltak for indre fjord. Rettferdighet var SVs utgangspunkt, alle fiskegrupper måtte bidra i dette vi kunne kalle et femårsmoratorium mot å fiske torsk i indre fjord. Alle skulle bidra: de med fast redskap, de med fiskestang, de som fanget torsk som bifangst osv.

Det ble sagt at flere forslag ikke er utredet. Næringskomiteen ba heller ikke om en høring i saken, og mange av problemstillingene har vært kjent i mange år. Men jeg skal la de forslagene som går utover Havforskningsinstituttets anbefalinger, ligge. Hvorfor kan ikke Stortingets flertall da støtte forslagets del én?

Jeg vil komme tilbake til andre punkter litt senere, men jeg vil ta opp SVs forslag.

Presidenten: Da har representanten Arne Nævra tatt opp de forslagene han refererte til.

Per Espen Stoknes (MDG) []: Det finnes ikke lenger noe levende menneske som med egne øyne har sett hvilken rikdom naturen kunne oppvise for seks eller åtte generasjoner siden. Minnene om den nær uendelige villmarka, fugletrekk som kunne fylle hele himmelhvelvet, og fjorder som kokte av fisk, er nesten utslettet fra vår felles hukommelse og kan bare anes i spredte nedtegnelser. Bare i vår tid har rypene i fjellet, laksen i elvene og sjøfuglene langs kysten blitt så fryktelig mange færre.

Denne utviklingen har også rammet torsken i Oslofjorden. Forslagsstillerne i denne saken peker på at Havforskningsinstituttet har kommet med alarmerende rapporter om kysttorskbestanden, og det er i de siste 20 årene, mens vi har levd og virket, at nedgangen av kysttorskbestanden har vært størst. Derfor gir vi i Miljøpartiet De Grønne vår fulle støtte til de forslagene som SV har fremmet her i dag. For det som står på spill, er ikke bare fortiden, men utallige framtidige generasjoners mulighet til å oppleve en rik og levende fjord og til å høste denne unike torskebestanden, som folk har gjort i tusenvis av år før oss.

Vi har merket oss at flertallet i komiteen mener det er for mange prosesser i gang allerede, og at forslagene derfor bør avvises. Vi er enige med komiteen – ja, det er flere lovende vedtak og prosesser i gang, ikke minst vedtak om en restaureringsplan for Oslofjorden, etter forslag fra Venstre. Takk til Venstre for det! Samtidig oppfatter vi forslagene som supplerende til de eksisterende prosessene, suppleringer som kunne gitt mer konkret innhold i den retning, og legitimitet til de planene som allerede finnes.

Vi i De Grønne mener det må åpnes for en ny front i kampen for naturen, både i Oslofjorden, i Norge og i verden, der vi må jobbe offensivt for å vinne tilbake igjen noe av det mangfoldet som vi har ødelagt. Da er det på tide å investere, ikke bare i finans, gjeld og produsert kapital, men i naturkapital. Da trenger vi mange flere slike forslag som dette i framtiden – så hjertelig takk til representanten Nævra og SV for dette forslaget.

Statsråd Per Sandberg []: Det er bred enighet om at det ikke står bra til med torsken i Oslofjorden. Derfor deler jeg forslagsstillernes bekymring, sammen med mange andre, og jeg tror det er helt riktig at denne saken settes på dagsordenen fra Stortingets side, selv om saken ikke har vært på dagsordenen – det viser mitt svar til komiteen senest i april – fordi det er mange prosesser på gang for å gjøre noe med dette. Fiskeridirektoratet vil også, som flere har vært inne på, innen kort tid sende ut flere forslag på høring.

Høringen vil bl.a. inneholde forslag om vern av gyteområder for torsk, særskilte vernetiltak for området fra Telemark til svenskegrensen og redskapsregulering i rekefisket. Jeg er glad for at komiteens flertall er enig med meg i at vi må følge de ordinære prosessene for utredning og høring og tiltak, også når det gjelder denne saken. Tiltakene må være basert på best mulig kunnskap, og jeg mener at i denne type saker er det viktig at alle berørte parter blir hørt. Jeg tror vi alle sammen er enige om at tiltak må være basert på kunnskap, og at dem som tiltakene gjelder for, må få anledning til å sette seg inn i og uttale seg om forslagene til tiltak. Denne framgangsmåten gir oss grunnlag for å være nærmest innenfor, for å fastsette de rette tiltakene. Det kan ikke være slik at man først bestemmer seg, og deretter gjennomfører en proforma høringsprosess.

Selv om det haster med å få på plass effektive tiltak, må jeg følge demokratiske prosesser, som nødvendigvis tar noe tid, og som kanskje kan være irriterende for mange politikere, som er veldig utålmodige. Slik som jeg registrerer det, er mange utålmodige i denne saken.

Representanten Knag Fylkesnes foreslår også et forbud mot bruk av lys ved fiske etter brisling i Oslofjorden. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet har undersøkt effekter av lysfiske etter sild og brisling, men de finner ingen vesentlige skadevirkninger for andre arter. Når det gjelder lysfiske, må vi også der basere oss på kunnskap, og tiltak må treffe. Representanten Knag Fylkesnes etterlyser også informasjon til fritidsfiskere på flere språk. Dette er tilgjengelig på engelsk og norsk, og det er ulike regler for turister fra utlandet og personer bosatt i Norge. Informasjon om turistfiske finnes på engelsk, tysk, polsk og russisk, og en rekke kanaler brukes for å nå ut med denne informasjonen. Kanskje kan man allikevel spre den informasjonen enda bredere, og kanskje på andre språk som treffer bedre? Det er noe jeg selvfølgelig vil se på, sammen med direktoratet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Arne Nævra (SV) []: Jeg er glad for at statsråden deler min bekymring for Oslofjorden. Jeg tror vi begge to ser på torsken som en signalart på mange måter – hvis torsken har det bra, har hele økosystemet det bra. Men mener statsråden at politisk ledelse i departementet har fulgt havforskningen tett og sett på forskningsresultatene deres de siste årene? Mener statsråden også at han har registrert de advarslene som havforskningen for så vidt har kommet med? Til sist: Hva slags tiltak kan statsråden vise til som har hjulpet kysttorskbestanden i Oslofjorden fram til nå?

Statsråd Per Sandberg []: Det var mange spørsmål.

Alle vet at det er krevende å få effekt av reguleringstiltak, særlig når man ser på helheten i økosystemet. Jeg kan vise bl.a. til Tvedestrandsfjorden, der det har vært forsket på effekten av strengere fiskerireguleringer over lengre tid, inkludert et nullfiskeområde, siden 2012. Forskningen har vist at både overlevelse og størrelse har økt som følge av disse reguleringstiltakene. I nullfiskeområdet er overlevelsen for torsk faktisk doblet. Men det denne typen tiltak også viser, er at rekrutteringen ikke blir noe større. Derfor mangler vi noe kunnskap. Det trenger ikke bety at man i Oslofjorden treffer 100 pst. når det gjelder å få overlevelsesgraden opp. Men man trenger ikke å få en større rekruttering, og det er jo rekruttering vi ønsker oss i større grad. Derfor har jeg, når det gjelder Tvedestrandsfjorden, utvidet og latt forskningen gå ytterligere fem år, fordi det krever noe tid å få treffsikre tiltak. Det gjelder også Oslofjorden.

Arne Nævra (SV) []: Jeg takker for svaret. Jeg kan være enig i deler av forklaringen til statsråden. Han henviser til Tvedestrandsfjorden, men han kunne også henvist til fredningssoner, som åpenbart har hjulpet andre arter, f.eks. hummer. Vi har også sett områder der torsken er blitt mindre beskattet, Skagerrak f.eks., som har gitt veldig gode resultater.

Jeg er redd for at mens vi bærer vannet til kua, kan det hende at den dør. Det går veldig fort tilbake med denne kysttorsken. Har statsråden reflektert over tidshorisonten her, hvor lang tid det kan ta før det kommer konkrete tiltak, politiske vedtak, som kan avhjelpe situasjonen for kysttorsken – i lys av f.eks. departementets arbeid, men også i lys av det siste forslaget fra Venstre, som nå er til behandling?

Statsråd Per Sandberg []: En reguleringsplan tar jo, som vi alle sammen vet, noe tid. Tiltakene fra Havforskningsinstituttet skal nå ut på høring. Dem regner jeg med kommer i løpet av kort tid. Så har vi en høringsprosess derfra. Når alle partene er hørt, skal jeg selvfølgelig utarbeide de nødvendige forslagene som vi ser er mest treffsikre med tanke på hva Havforskningsinstituttet måtte få til svar i høringsprosessene.

Hvis man skal måle effekten over lang tid og få treffsikre tiltak, snakker vi om 10 år, 20 år, 30 år for å få tilbake en viss rekruttering for å bygge opp bestanden, men det betyr ikke at vi politikere ikke kan forebygge, være litt føre var og legge på plass tiltak. Det gjør vi i en rekke sammenhenger, både med nasjonalparker, verning osv. Kanskje kan det være større områder som kan vernes for å få en større effekt på rekrutteringen.

Arne Nævra (SV) []: Det blir fortsatt henvist til mangel på kunnskap. Jeg hører også at statsråden kan tenke seg enda mer kunnskap – at det utredes mer.

Man har forsket i årevis. Det har stadig vært forsket, men så fort man er i tvil om hva man skal gjøre med forvaltningen, roper man på forskning igjen. Jeg har sett dette fra sidelinja, faktisk også ganske tett på det, og jeg skal love statsråden at jeg har vært med på rekebåten, vært med og fisket, dykket i Oslofjorden. Jeg kjenner ganske godt til det, og jeg har en biologisk bakgrunn selv. Jeg har også hatt nær kontakt med forskningsmiljøet i denne saken, og det er vel ikke noen stor hemmelighet at jeg er ganske delaktig i forslaget. Jeg er veldig bekymret, må jeg si til statsråden.

Spørsmålet er da: Hvorfor mener statsråden at vi trenger mer forskning? Har ikke statsråden tillit til de sterke, klare konklusjonene som havforskerne allerede har lagt fram?

Statsråd Per Sandberg []: Det er litt overraskende å høre fra SV at man ikke trenger mer kunnskap, at vi ikke trenger mer forskning. Jeg tolker representanten riktig – selvfølgelig gjør jeg det – jeg fikk bare lyst til å kommentere det på denne måten.

Jeg mener det fortsatt er noen kunnskapshull som må tettes, og det sier også Havforskningsinstituttet. Selv om man nå har fått sterke advarsler på grunn av kysttorskbestanden, særlig i Oslofjorden, men også langs resten av kysten, betyr ikke det at man sitter på nøkkelen og løsningen for å få opp rekrutteringen og få opp bestanden. Der trengs det nok mer forskning. For som jeg viser til, har man undersøkelser som viser at man får opp bestanden og overlevelsesgraden for torsken gjennom å verne, med mindre fiske, osv., men man får ikke økt rekrutteringen, og det er denne koden som må knekkes hvis man faktisk ønsker å øke torskebestanden i Oslofjorden og andre deler av kysten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Tom-Christer Nilsen (H) []: La meg først innledningsvis få korrigere en opplysning som ble gitt fra talerstolen av representanten Nævra. Det har vært høring, men den har vært skriftlig. Det er ikke slik at verken naturverninteresser eller kommersielle interesser har hatt anledning til å sende inn innspill til komiteen. Det har de gjort, og de har vært lest og tatt hensyn til i innstillingen fra komiteen.

Slik sett kan det nesten høres ut akkurat nå som om noen av oss ikke vil gjennomføre tiltak fordi vi vil vente på mer forskning. Det er ikke riktig. Jeg vil bare understreke det med tanke på den flertallsinnstillingen som ligger her. Det som er riktig, er at tiltakene er i ferd med å bli satt i verk gjennom en prosess i Fiskeridirektoratet, og vi ønsker ikke å stikke kjepper i hjulene for den prosessen, fordi vi tror det i verste instans kan føre til at det tar lengre tid å gjennomføre de tiltakene som vi ønsker.

Det som imidlertid bekymrer meg i forhold til effekten av noen av disse tiltakene, er – som fiskeriministeren sier – at torsken ved Tvedestrand blir eldre. Flere av dem overlever, og de blir selvfølgelig større etter hvert som de vokser, men det blir ikke flere torskebarn av det. Dermed vil det over lang tid ikke nødvendigvis ha den effekten som vi tror. Derfor er det viktig i en sånn sak at vi følger utredningsforskriften, og at vi gjør en skikkelig utredning på faglig nivå av de tingene vi skal gjennomføre, slik at de er proporsjonale, og at de faktisk virker, og at det vi forsøker, er vi klar over konsekvensene av.

Dette innebærer bl.a. at vi skal skyte skarv, dvs. vi skal drepe en art for å få en annen art til å overleve. Slike tiltak har tidligere vist seg å ha uante konsekvenser. Derfor er det viktig at vi trår varsomt i dette.

Så er det i hvert fall i min bok slik at vi har noen demokratiske spilleregler. Det er bl.a. at vi hører befolkningen og interessene først, og så vedtar vi i Stortinget etterpå – ikke omvendt. Her har det vært forslag om først å vedta regelverket og så høre etterpå, i realiteten. Det synes ikke jeg er en praksis som er særlig bra – dvs. det er egentlig foreslått å vedta regelverket og ikke ha høring etterpå i det forslaget som ligger der. Det synes ikke jeg er en god forvaltningsmessig praksis, fordi det kan komme ny kunnskap fra interessene, og de har en demokratisk rett til å bli hørt i utformingen av et sånt regelverk, både av naturvernhensyn, fra fiskere og fra befolkningen.

Så er det ett forslag som SV ikke foreslår å innføre, nemlig en registrering av fritidsfiskerne ved Oslofjorden. Det er også en side – det skal også utredes før vi sier nei til det, uten at jeg er så veldig begeistret for akkurat det tiltaket.

Arne Nævra (SV) []: Det er vel ganske åpenbart at jeg er skuffet over det regjeringen har gjort hittil i denne saken. Det har gått mange år, det har vært mange advarsler. Det er leit, ikke minst må jeg si det på vegne av kysttorskbestanden vår i Oslofjorden.

Jeg er også skuffet, som man også skjønner, over opposisjonen i dag. Man kunne ha plukket ut vedtak her – punkter i forslagene – som vi kunne enes om hvis man tok denne saken alvorlig, punkter som var relativt lite konfliktfylte, og som heller ikke ville kreve en stor utredningsperiode. Man henviste til at man kunne støttet forslagets del 1, hvis man ville, altså det som var Havforskningsinstituttets anbefalinger. Og hva med f.eks. å støtte forslaget om påbud av rist i reketrål? Nei, man kunne ikke det heller.

Det som skjer, er på et vis å skyve problemene foran seg enda ett år eller to – eller hvor mange år blir det? Det tør jeg ikke si.

Som sagt: Man roper på litt mer forskning, og så kan altså det skje at en del av bestandene kommer under et kritisk nivå som gjør at den genetiske poolen, den lokale genetiske poolen, blir borte.

Hvis man tenker dette i stor sammenheng og på de store bestandene vi har hatt i Nordsjøen – vi kan tenke på silda, vi kan tenke på torsken også i Newfoundland – kom de under en bestand som gjorde at det var helt kritisk. Det var med nød og neppe dette kom opp igjen. Newfoundland sliter ennå. Da kan man si at i mindre målestokk kan hver av disse kystbestandene vurderes litt i samme lys.

Det betyr at jeg bare må, slik jeg ser at sitsen er i komiteen og i salen, henvise til en merknad på side 2 i innstillingen, der det står:

«Komiteen vil understreke viktigheten av å iverksette tiltak og ber om at Stortinget orienteres om framdriften på en egnet måte.

Komiteen understreker viktigheten av at disse prosessene raskt fører frem til tiltak for å bedre forholdene for kysttorsken.»

Jeg ber om at statsråden også merker seg dette ved sin påvirkning av den store prosessen som skjer rundt forslaget om Oslofjorden, og at statsråden bruker sin innflytelse til også å ta med seg disse merknadene videre inn i den prosessen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Forrige kapittel
Neste kapittel