Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Karin Andersen (SV) [14:22:08 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Venstre har fremmet fem representantforslag som kommunalkomiteen
har behandlet. Ingen av dem blir gjentatt i innstillingen.
Forslag nr. 1 handler om å tillate
dobbelt statsborgerskap i Norge. Det er et vedtak som Stortinget
allerede har pålagt regjeringen, og som har vært på høring. Flertallet
i komiteen ber om at lovforslaget kommer til Stortinget så raskt
som mulig.
Forslag nr. 2 handler om et felles
nordisk statsborgerskap – ikke noe mindre – og etablering av felles
nordisk ID. Det komiteen har påpekt, er at arbeidet med den norske
ID-en og e-ID-ordningen har stått i stampe – det er det vel lov
å si om man skal si det pent. Det skulle vært klart for lenge siden,
men har ikke blitt det. Den tidligere justisministeren har bekreftet
at det skyldes dårlig styring fra både Justisdepartementet og Politidirektoratets side.
Det er viktig at dette kommer på plass. Så får man eventuelt diskutere
saken om felles e-ID videre, men felles statsborgerskap i nordisk
sammenheng tror jeg ikke det er noe flertall for på Stortinget.
Videre er det et forslag om å etablere
egne sentre for at nyankomne norske EU/EFTA-borgere kan fullføre
registreringsprosessen på ett sted og få hjelp med registreringsprosessen.
Der viser komiteen til at det er etablert fem servicesentre for
utenlandske arbeidstakere, og videre til ulike partiers standpunkt
og forslag når det gjelder å bekjempe sosial dumping og å bistå
de arbeidsinnvandrerne som kommer hit, slik at de ikke blir utsatt
for uakseptabel sosial dumping og kriminalitet. Det er viktig å
ha systemer som funker for dem som kommer, for det er fint at folk
kommer, og det bør foregå i ordentlige former som er enkle å forstå.
Det foreslås at man utvider det
frivillige medlemskapet i folketrygden til alle norske statsborgere
uavhengig av arbeidsgiver. Der har regjeringen sjøl meldt tilbake
at de anser det lite hensiktsmessig å foreta en slik utviding, og
at de ordningene som finnes i dag, er akseptable. Det har komiteen
sluttet seg til.
Til slutt er det foreslått lovendringer
med sikte på å forenkle giftermål mellom norske borgere og EU/EFTA-borgere.
I en globalisert verden finner man kjærligheten over grensene –
og det er fint. Men vi har ikke sett noen grunn til å gå videre
med disse forslagene, men tvert imot pekt på at det er viktig at
de ekteskapene som inngås, er i tråd med både våre lover og de lovene
som eksisterer i hjemlandet.
Heidi Greni (Sp) [14:25:31 ] : Representantene fra Venstre
har fremmet forslag som skal gjøre det enklere å bevege seg mellom
Norge og resten av Europa. Intensjonene er sikkert gode, men gjennomføringen
av summen av dette er ikke å anbefale – det er i alle fall Senterpartiets
mening. Norge bør ikke gi fra seg kontrollen ved grensen i så stor
grad som Venstres representanter ønsker.
I representantforslaget foreslås
det å etablere dobbelt statsborgerskap. Dette vet vi er en sak som
allerede er på vei til Stortinget etter at det er gjennomført en
høring.
I Senterpartiet er vi langt fra
sikre på at vi vil støtte innføringen av dobbelt statsborgerskap.
Vi vet at svært mange allerede oppnår dette, men da fordi de kommer fra
land hvor det ikke gis anledning til å bli løst fra statsborgerskapet.
Statsborgerskap medfører både rettigheter
og plikter. Gjennom vårt statsborgerskap inngår vi i et fellesskap
hvor vi oppnår beskyttelse og rettigheter, men også med krav om
lojalitet til landet. Det kan anføres at prinsippet om at man bare
kan være borger av ett land, allerede er brutt ved at mange blir
norske statsborgere til tross for at de også har et annet statsborgerskap.
Det er imidlertid en tilpassing som sikrer at innvandrere som over
lang tid har bodd i Norge, og som opplever seg som nordmenn, ikke
skal forhindres fra å få statsborgerskap sjøl om deres hjemland
ikke løser dem fra deres gamle.
Det blir annerledes om vi sier at
det er helt ok at innbyggere er både norsk og japansk, norsk og
russisk, eller norsk og amerikansk. Da må vi også godta at de har
lojalitet til to land og rettigheter i to land. Jeg lurer på om
vi har tenkt gjennom konsekvensene.
Representantene foreslår også å
innføre et felles nordisk statsborgerskap med etablering av felles
nordisk ID-kort som første skritt på vegen. En samlet komité avviser
forslaget, og det er jeg glad for. Vi innførte den nordiske passunionen
på 1950-tallet. Vi har beveget oss fritt mellom de nordiske landene
i flere generasjoner. Det er ikke behov for et felles omslag på
passet i tillegg.
En annen sak er den stadige utsettelsen
av nasjonale ID-kort, som det har vært arbeidet med i årevis, men som
ennå ikke er på plass. Det er på tide at det blir ryddet opp i dette.
Regjeringen bør konsentrere seg om å få på plass nasjonale ID-kort
heller enn å jobbe for et felles nordisk ID-kort.
SUA-sentrene er et positivt bidrag
til trygghet for personer som har rett til å søke arbeid i Norge.
Det er opprettet fem slike i Norge. På deres hjemmeside vises det
til at sentrene bidrar med informasjon om rettigheter og plikter
i arbeidsforhold, og at de kan bistå med å melde fra om kritikkverdige
arbeidsmiljøforhold. De løser altså den utfordringen som ligger
i forslaget fra Venstre.
Det femte og siste forslaget gjelder
lovendring for å forenkle giftermål mellom norske borgere og EU/EFTA-borgere.
Tina Shagufta Munir Kornmo (V) [14:28:53 ] : Stadig flere nordmenn
oppholder seg i utlandet over lengre tid for å ta utdanning eller
arbeid. Det er en ønsket utvikling, og vi har i Europa lagt til
rette for at vi enkelt skal kunne flytte oss mellom ulike land.
Terskelen for å returnere til Norge
kan imidlertid være høy, og muligheten for å beholde de økonomiske båndene
er svak. Venstre mener derfor det er behov for å gjøre det enklere
for enkeltpersoner og familier som benytter seg av friheten til
å hente erfaringer fra andre europeiske land. Det er behov for å
senke terskelen for dem som ønsker å vende hjem etter en tid i utlandet.
Jeg er derfor glad for at det endelig
ligger til rette for å tillate dobbelt statsborgerskap i Norge.
Her har vi hengt etter andre land som det er naturlig å sammenligne
seg med, som Danmark og Sverige. Mange har i dag tilknytning til
mer enn ett land. Nordmenn som utdanner seg og jobber i utlandet
i perioder, og som kanskje stifter familie i et annet land, kan
ha et ønske om et annet statsborgerskap uten å gi slipp på det norske.
Forslaget om å tillate dobbelt statsborgerskap fikk bare SVs og
Venstres stemmer da vi foreslo det i 2015. Jeg er glad for at det
nå er flertall, og at regjeringen vil fremme lovforslag om dette.
Det er et viktig gjennomslag for Venstre og ikke minst for mange
nordmenn i utlandet.
Venstre tar i representantforslaget
til orde for å etablere egne sentre der nyankomne norske og EU/EFTA-borgere
kan fullføre registreringsprosessen på ett sted, og hvor man kan
få hjelp med registreringsprosessen. Prosessen når man velger å
flytte tilbake til Norge, er lang og byråkratisk, spesielt for EU-borgere,
og det finnes dårlig sentral dokumentasjon på hvilke papirer som kreves,
og hva som må fylles ut for å registrere seg. Mens komiteen framhever
arbeidet mot sosial dumping i arbeidslivet, var dette tiltaket først
og fremst ment som et forenklingstiltak.
Jeg er glad for at komiteen erkjenner
at det er mennesker som har kommet uheldig ut når det gjelder rettigheter
i folketrygden ved utenlandsopphold. Komiteen mener likevel at det
ikke er hensiktsmessig å åpne for frivillig medlemskap i folketrygden
i slike situasjoner.
Reglene for anerkjennelse av ekteskap
mellom norske borgere og andre EØS-borgere varierer avhengig av bilaterale
avtaler mellom landene. Eksempelvis har Norge en gammel avtale med
Belgia, hvor den ikke ubetydelige EU-hovedstaden, Brussel, ligger.
Norges avtale med Belgia er gammel, noe som gjør at det er krevende for
en nordmann å gifte seg i Brussel, mens det er en smal sak for en
tysker, fordi Tyskland har en oppdatert avtale med Belgia. Dette
er et helt unødvendig byråkrati. Vi hadde trengt en gjennomgang
og en opprydding i bilaterale avtaler. Dette handler ikke om tvangsekteskap, bigami
eller at mindreårige inngår ekteskap. Det er litt skuffende at komiteen
i behandlingen gjør dette til å handle om bigami, tvangsekteskap
og mindreårige. Dette handler først og fremst om å gjøre det enklere
for folk å bevege seg mellom Norge og resten av Europa.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.