Stortinget - Møte torsdag den 22. mars 2018

Dato: 22.03.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 169 S (2017–2018), jf. Dokument 8:37 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:38:08]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Terje Breivik om et norsk regelverk for crowdfunding/folkefinansiering (Innst. 169 S (2017–2018), jf. Dokument 8:37 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Mudassar Kapur (H) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for godt samarbeid i forbindelse med denne saken. Jeg vil også takke forslagsstillerne, Breivik og Skei Grande i partiet Venstre, for å ha reist en viktig problemstilling.

En kort redegjørelse for vedtaket før jeg knytter noen refleksjoner til selve forslaget: Representantforslaget legger opp til at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med et forslag til norsk regelverk for folkefinansiering. Komiteens flertall viser til at det framkommer av den politiske plattformen til regjeringen at den vil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge. Flertallet mener derfor at intensjonen bak forslaget er ivaretatt, og foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Her i Norge har folkefinansiering først og fremst vært noe vi forbinder med innsamling til veldedige formål. Det har vi sett i flere år. Men internasjonalt er folkefinansiering, også kalt crowdfunding, en voksende måte å finansiere forretningsideer på. Da komiteen var på besøk i London for ikke så lenge siden, fikk vi for alvor se hvor stort dette er, og det er bare et tidsspørsmål før denne formen for finansiering også vil kunne utgjøre en betydelig del av det norske næringslivet, særlig startup-miljøet.

Det er et stort potensial i folkefinansiering som en måte å skaffe kapital på til oppstartsbedrifter. En slik kapitaltilgang skaper arbeidsplasser og ikke minst forretningsmuligheter som ellers ikke ville vært mulig gjennom den tradisjonelle måten å tenke finansiering på. Derfor er det viktig å forenkle vilkårene for folkefinansiering.

Selv om det er ønskelig med et europeisk regelverk – og foretrukket også – er det behov for å forenkle dagens norske regelverk inntil et slikt EU-regelverk er på plass. Samtlige høringsdeltakere påpekte også nettopp behovet for tilpasning av norsk lovverk som i dag omfatter folkefinansiering.

Jeg vil også nevne at det under høringen ble tegnet et behov for forenkling av konsesjonsregler for at en låne- og egenkapitalbasert folkefinansiering skal bli en attraktiv kapitalkilde for norske gründere.

Et annet viktig innspill fra IKT-Norge, som jeg har lyst til å ta med, er at de ber om at begrepet «enkeltstående tilfeller» presiseres i finansforetaksloven, herunder antallet prosjekter som en investor kan gi utlån til, og hvor store utlånene kan være for at den enkelte investor ikke skal anses å være konsesjonspliktig. Dette er et betimelig innspill, som bør vurderes i regjeringens videre arbeid med rammevilkårene for folkefinansiering.

Jeg vil også nevne at lovverket for folkefinansiering både i Sverige og Finland har blitt trukket fram som gode eksempler og kan være gode kilder til inspirasjon for å gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge.

Jeg ser med dette fram til debatten i salen og ikke minst regjeringens videre oppfølging av saken.

Fredric Holen Bjørdal (A) []: Eg kan i all hovudsak slutte meg til saksordføraren sine betraktningar.

Folkefinansiering er ein internasjonalt sterkt veksande måte å finansiere arrangement, prosjekt og forretningsidear på, og i Noreg ligg vi langt etter mange land. Vi er heilt i startgropa når det kjem til denne forma for finansiering. Den store norske suksessen reMarkable, eit papirnettbrett som eg veit at minst to av finanskomiteens medlemer bruker på jobb til dagleg, står igjen som eitt av få vellykka eksempel, og det klart største eksemplet, her til lands. Dette ønskjer heile komiteen meir av, og representantforslaget som vi behandlar i dag, har veldig gode intensjonar.

Komiteen er i all hovudsak einig om at det er behov for eit nasjonalt regelverk, ikkje for å gjere det vanskelegare, men tvert om for at folkefinansiering skal bli enklare, meir oversiktleg og gjennomgåande regulert. Samtidig er det viktig å erkjenne at folkefinansiering som metode er langt breiare enn innsamlingsbasert produktfinansiering av nye idear på plattformer som Kickstarter og Indiegogo.

Det er difor nødvendig å skilje i denne debatten mellom innsamlingsbasert folkefinansiering, som forslagsstillarane fokuserer mest på, og låne- og aksjebasert folkefinansiering. Også førstnemnde har utfordringar som må adresserast, som f.eks. omsynet til risiko for forbrukarar som kan bli lurte av gode idear eller lovnad om høg forteneste. Men det er forventa at den største veksten på dette området framover kjem til å skje innanfor lån og kjøp av aksjar, og det er nok her behovet for regelverk er størst. I Storbritannia utgjer denne finansieringsforma 15 pst. av alle nye lån til små og mellomstore verksemder som del av bankane sine utlån til segmentet.

Lenge har oppfatninga vore slik at dette er umogleg i Noreg med dagens regelverk, men i januar 2018 godkjende Finanstilsynet plattforma Monner, som gjer det mogleg for bedrifter å låne pengar frå privatpersonar. Monner er den einaste norske folkefinansieringsaktøren som har fått konsesjon frå Finanstilsynet til å drive verksemd som betalingsføretak, og er samtidig registrert som låneformidlar.

Vi veit at det er fleire aktørar som ventar på lisens frå Finanstilsynet, som kritiserer at det er vanskeleg å få ei klar tolking av lovverket. Næringsaktørane ønskjer seg klare retningslinjer, og mange ønskjer seg eit eige norsk regelverk, fordi det vil ta for lang tid før felles regulering i Europa vil vere på plass, og det er behov for eit regelverk som er godt nok til å sikre investorar tryggleik, men samtidig ikkje så komplisert at plattforma blir utilgjengeleg for små oppstartsselskap. Dette skal vi lytte til.

Ny teknologi gjev nye moglegheiter, og politikken skal vere raskt ute med å tilpasse lover og reglar til det. Arbeidarpartiet er positiv til folkefinansiering. Vi vil leggje til rette for at Noreg skal vere eit attraktivt land å starte og drive fintech-satsinga i. Det er all grunn til å tru at den norske marknaden for folkefinansiering er underutvikla samanlikna med landa rundt oss, men at dette raskt kjem til å snu no når fleire aktørar kjem på bana og investorar og verksemder får betre kjennskap til folkefinansiering som metode. Då må regelverket henge med, også for å hindre useriøse aktørar, som f.eks. allereie har forsøkt seg på folkefinansiering av forbrukslån. Arbeidarpartiet meiner difor at regjeringa må påskunde arbeidet med eit enklare, anvendeleg regelverk, der ein også tek omsyn til openheit om og innsyn i denne typen finansieringsmekanismar og nødvendig investorbeskyttelse.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Vi er i dag ved starten av en digital revolusjon, en revolusjon som griper inn i nær sagt alle sektorer og bransjer, og som kommer til å endre måten vi jobber på, tenker på, handler på og gjør beslutninger på, både i politikken og i det sivile liv.

Delingsøkonomien er en del av dette. Det er jo ikke noe nytt at man leier ut et rom eller kjører noen fra A til B. Det nye er hvordan man kobler flere mennesker sammen og dermed skaper et potensielt større marked.

Sånn er det også med folkefinansiering. Selskaper over hele verden har i århundrer hentet penger gjennom emisjoner og lån, og i moderne tid har det stort sett skjedd gjennom store meglerforetak. Det har fungert fint, men det har ikke gjort det potensielle markedet veldig mye større. For det første er det relativt dyrt å bruke meglere for å hente penger. Det ekskluderer en rekke små og mellomstore bedrifter som behøver kapital. Og for det andre har ikke meglerhusene – og skal heller ikke ha – kompetanse og mulighet til å trekke inn små og personlige investorer. Hvis jeg, et annet medlem av finanskomiteen eller bestemora mi for den saks skyld har noen kroner til overs, ville det være særdeles krevende, om ikke umulig, å komme i kontakt med en unotert bedrift som trenger kapital. Da går de pengene i banken istedenfor å bli investert i arbeidsplasser.

Jeg er glad for at en samlet komité uttrykker et ønske om at det må bli enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge, som også regjeringen uttrykker det i Jeløya-plattformen. Vi trenger at flere bidrar til bedriftene våre, slik at arbeidsplassene sikres. Hvis litt mer av kapitalen vår allokeres mot små og mellomstore bedrifter, teknologibedrifter eller andre, har vi kommet veldig langt.

Under finanskomiteens høring ble det uttrykt et sterkt ønske fra alle instanser om et forenklet regelverk som er klarere og tydeligere enn i dag. Det aller beste hadde nok vært en felleseuropeisk pakke for regelverk, men inntil det eventuelt kommer på plass, må det og bør det gjøres en jobb med regelverket her hjemme. En god start kan være å se til Sverige og Finland, som av mange trekkes fram som gode eksempler på regulerende myndigheter.

Det finnes flere forskjellige former for folkefinansiering. Det kan veldig grovt deles mellom lånebasert finansiering, egenkapitalbasert finansiering og donasjoner. Kanskje trenger de ulike formene ulikt regelverk. Et konkret eksempel på en forenkling som må gjøres, er at man må inneha konsesjon på lik linje med noen som gir råd om finansiering når man stiller en plattform til disposisjon for emisjoner, selv om man ikke gir investeringsråd. Altså skal plattformen i seg selv være konsesjonsutløsende.

Komiteen var, som saksordføreren sa, nettopp på komitéreise i London. Der møtte vi en gründer og en slags ekspert på crowdfunding, eller folkefinansiering på norsk. Han presenterte et veldig godt argument som har vært lite framme i debatten her i Norge. Han sa at folkefinansiering kunne være med og viske ut sosiale forskjeller basert på utdanning, klasse, formue, bankforbindelser osv. Nå er nok dette en mer aktuell debatt i Storbritannia enn i Norge, men denne formen for finansiering kan faktisk gjøre det enklere for Jørgen Hattemaker og Kong Salomo å operere i det samme markedet – både som investor og ikke minst som selskap som trenger kapital i markedet.

Til slutt et lite appendiks til Senterpartiet og til en av merknadene deres i innstillingen, som presiserer at det må tas høyde for at folkefinansiering kan innebære en betydelig risiko. Selvfølgelig kan det det, som alle andre investeringer. Det er faktisk hele poenget med markedsøkonomien og med kapitalismen, som jo er det styrende for vårt samfunn i dag. Men vi kan ikke gjøre forskjell på investeringer basert på hvordan man henter penger. Hadde det ikke vært risiko knyttet til investeringene, hadde det heller ikke vært mulig å hente noen avkastning på investeringene. Jeg tror det er gjeldende til og med hos agrarliberalistene.

Abid Q. Raja (V) []: Crowdfunding, eller folkefinansiering, er ikke noe nytt og skummelt. Norske lokalsamfunn har drevet med folkefinansiering i flere århundrer, men aldri før med en så avansert teknologisk plattform som i dag. Den gjør det mulig å finansiere naboens gode forretningsidé, et spennende kulturprosjekt i hjembyen eller et hundehotell på Skedsmokorset.

Digitalisering har skalert folkefinansiering på en måte som ikke var mulig tidligere. Reglene som styrer folkefinansiering, er imidlertid oppstykket og på mange punkter uklare. I valgkampen tok derfor vi i Venstre til orde for å bedre vilkårene for norsk folkefinansiering, og vi er glade for at vi i regjeringserklæringen, Jeløya-plattformen, fikk Høyre og Fremskrittspartiet med på prosjektet.

Dagens regelverk for folkefinansiering er komplisert og oppstykket. Dels reguleres næringen i verdipapirhandelloven, dels i lov om forvaltning av alternative investeringsfond og dels i finansforetaksloven. Det er også uklart når konsesjonsplikten slår inn i henhold til finansforetaksloven, noe som skaper usikkerhet for crowdfunding-miljøet i Norge.

I mellomtiden har folkefinansiering blitt en utbredt finansieringsform i vårt naboland Finland og til dels også i Sverige og Danmark. I Finland har de etablert et eget regelverk for folkefinansiering som legger tydelige rammer for en næring i vekst. I Sverige har man fokusert på forenkling og presisering av eksisterende lovverk. Begge tilnærminger har hatt positive effekter for folkefinansiering i våre nordiske naboland.

I valgkampen var Venstre tidlig på banen med å kreve forenkling av norsk folkefinansiering, og i høst omhandlet et av de første forslagene vi i Venstre leverte på Stortinget, nettopp bedre vilkår for folkefinansiering. Da Jeløya-plattformen ble undertegnet, var vi fornøyde med å få med oss de to andre regjeringspartiene på at vi skulle forenkle det norske regelverket for folkefinansiering. Under stortingsbehandlingen av representantforslaget fra Venstre om folkefinansiering kom det mange gode innspill om hva som bør gjøres. Jeg mener at vi på sikt må få på plass et EU-regelverk for crowdfunding, men at vi i mellomtiden kan gjøre mye for å bedre vilkårene her hjemme.

Vi må forenkle reglene og presisere betydningen av enkeltstående tilfeller i finansforetaksloven. Samtidig må vi sikre investorvern, og eksemplene vi da bør bygge på, er de fra Sverige og Finland. Vi må tørre å bruke sandkassemetoden for å teste forenklingsforslag før de blir satt ut i livet.

Crowdfunding, eller folkefinansiering, kan revolusjonere finansieringen av norske gründere og kulturprosjekter. Hvis vi lykkes med lovarbeidet, er det ingen grunn til at crowdfunding ikke skal være like stort i Norge som i Finland.

Helt til slutt: Flertallet i komiteen, som vi i Venstre er en del av, har tiltro til at regjeringen vil gjennomføre en forenkling gjennom dialog med det norske folkefinansieringsmiljøet, eventuelt gjennom en regulatorisk sandkasse for fintech, etter modell fra bl.a. Danmark og/eller Storbritannia.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det er et viktig initiativ som Venstre har tatt gjennom det representantforslaget som i dag er til behandling. Det ligger store muligheter i folkefinansiering. Andre land har kommet mye lenger på det området, både når det gjelder omfanget av folkefinansiering, og når det gjelder å finne måter å regulere det på som i større grad legger til rette for det, enn det vi så langt har gjort i Norge.

Det ligger betydelige muligheter i folkefinansiering, ikke minst det at en kan bidra til at ulike prosjekter ulike steder i Norge kan få finansiering, og dermed kan en bidra til både verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge. I en del av de områdene i Norge hvor det ikke er så mye aktivitet i dag, og der det ikke alltid er så lett å få finansiering via tradisjonelle kanaler, kan folkefinansiering være et viktig supplement, et viktig tillegg, til de ordinære finansieringskanalene som en er mer vant til.

Jeg tror også at det er mange som ønsker å kunne bidra med midler i ulike prosjekter, og som ønsker å være med på å støtte opp under gode ideer som gründere har, og bidra med en liten sum penger. Det som kjennetegner folkefinansiering, er nettopp at det er mange som bidrar med mindre summer, slik at en til sammen kan få realisert prosjekter som ellers kanskje ikke hadde klart å få finansiering. Nettopp derfor er det viktig å lage et regelverk som kan virke både enkelt og ubyråkratisk, men som samtidig er et regelverk som sørger for et investorvern, slik at en ikke risikerer at dette blir brukt til svindel, hvitvasking eller annen virksomhet som vi ikke ønsker å ha. Vi mener det er viktig å opprettholde det regelverket som finnes når det gjelder aktører i finansnæringen og konsesjon. Men når det gjelder folkefinansiering, og det er snakk om mindre investeringer, enten crowdfunding eller crowdlending, altså hvorvidt en kan bidra med egenkapital eller lånekapital i prosjekter, er spørsmålet hvordan regelverket skal være på det området. Gjennom høringene har vi fått innspill fra aktørene om at det kan være fornuftig å ha et noe annet regelverk for de mindre investeringene, og at en ikke skal kreve konsesjon, men f.eks. ha en bevillingsordning. For de aktørene som etablerer seg, og for dem som skal investere, er det viktig at en bidrar til seriøsitet, og at en har et klart regelverk, men det er også viktig at regelverket er enkelt og ubyråkratisk å forholde seg til, slik at det kan bidra til at folk som har gode ideer, eller som har litt midler å bidra med, kan få bidratt i et nytt system for folkefinansiering.

For dem som er gründere, er det store muligheter i dette. Én ting er at en kan få finansiering av sine prosjekter, men en får også testet ut litt hva slags markedsmuligheter og interesse det er for de ideene en har. Hvis en på en crowdfunding-plattform legger ut informasjon og ønsker å få inn f.eks. egenkapital og flere inn på finansieringssiden, ser en også hvilken interesse det er rundt den ideen eller det prosjektet som en har. Hvis en gjennom det ikke klarer å skaffe seg nødvendig finansiering, er det et barometer på hvordan ideen blir møtt der ute.

Det ligger mye godt i forslaget. Jeg vil berømme Venstre både for å ha tatt initiativet og for å ha fått inn en formulering om det i regjeringsplattformen. Vi imøteser at det kommer et forslag fra regjeringen om et konkret regelverk i framtiden, som kan legge til rette for folkefinansiering i Norge innenfor et ansvarlig og godt regelverk.

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) []: Som flere allerede har påpekt, er crowdfunding, eller folkefinansiering, en voksende måte å finansiere arrangement, prosjekter og forretningsideer på. Denne formen for kapitaltilgang kan skape arbeidsplasser og også løse samfunnsmessige utfordringer. Derfor er Kristelig Folkeparti positive til å forenkle vilkårene for folkefinansiering. Vi mener det er ønskelig med et europeisk regelverk som regulerer folkefinansiering, men ser behovet for å forenkle dagens norske regelverk inntil et slikt EU-regelverk er på plass.

Vi registrerte også at det under høringen ble formidlet et stort behov for forenkling av konsesjonsregler for at lån og egenkapitalbasert folkefinansiering skal bli en attraktiv kapitalkilde for norske gründere. Innspillene i høringen bør vurderes i regjeringens videre arbeid med rammevilkårene for folkefinansiering. I høringen ble også lovverket for folkefinansiering i Sverige og Finland trukket fram som gode eksempler. Her kan det være gode kilder til inspirasjon for å gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge.

Det framkommer av den politiske plattformen til regjeringen at de vil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge. Derfor mener Kristelig Folkeparti at intensjonen bak forslaget er ivaretatt, så vi støtter at forslaget vedlegges protokollen.

Statsråd Siv Jensen []: Jeg er opptatt av å legge til rette for teknologisk utvikling som kan komme norsk økonomi til gode. Innovasjon kan gi nye og effektive måter å yte tradisjonelle tjenester på og kan åpne for nye forretningsmodeller. Dette kan være med på å gi et bedre sluttprodukt for kunden. Folkefinansiering kan være et eksempel på dette, og flere med meg er opptatt av utviklingen på dette feltet.

Regjeringen vil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering. Jeg er derfor glad for at finanskomiteen har merket seg dette, og jeg er enig i at regjeringserklæringen ivaretar intensjonen bak representantforslaget.

Jeg er opptatt av at vi skal ha et velfungerende regelverk på finansmarkedsområdet. Disse reglene gjelder også for finansiell folkefinansiering. Det har vært min vurdering at dagens regelverk fungerer på en tilfredsstillende måte, og inneholder etablerte mekanismer for å ivareta sentrale hensyn, som også er relevante for folkefinansiering. Finansmarkedsreguleringens omfang må ses i sammenheng med de viktige hensyn som lovgivningen skal ivareta.

Jeg har imidlertid merket meg innspillene om at det kan være behov for enkelte tilpasninger og justeringer i gjeldende regelverk. Det er noe jeg vil ta med meg i det videre arbeidet.

En forutsetning for et marked for finansiell folkefinansiering i Norge er at brukerne har tillit til plattformene. Det er derfor viktig at vi også på dette feltet er bevisste på de risikoer som forretningsmodellene innebærer.

Det er viktig at forenkling av reglene ikke går på bekostning av sentrale hensyn, som f.eks. investorbeskyttelse. Samtidig må dagens regulering ikke legge utilsiktede hindringer for utviklingen av folkefinansiering.

I Norge har omfanget av finansiell folkefinansiering så langt vært begrenset. Det skyldes bl.a. at norske banker og norske kapitalmarkeder fungerer godt. Jeg ser, som komiteens flertall, likevel et potensial i folkefinansiering. Folkefinansiering kan – dersom plattformene fungerer godt – være en nyttig kilde til kapital, særlig for mindre og nystartede foretak.

Jeg har som nevnt merket meg innspillene som har kommet om behovet for tilpasninger i vårt regelverk inntil et felles europeisk regelverk er på plass. EU-kommisjonen la for to uker siden frem et forslag til et EU-regelverk om finansiell folkefinansiering. Det arbeidet er det naturlig at Norge følger med på, og følger opp videre. Jeg har også merket meg innspillene om behov for avklaringer i gjeldende regelverk og særlig behovet for å presisere hva som regnes som finansiering i enkeltstående tilfeller i finansforetaksloven. Det vil jeg følge opp videre i arbeidet med folkefinansiering.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Fredric Holen Bjørdal (A) []: Eg opplever at det er ein viss nyanseforskjell i komiteen si innstilling og innlegget til statsråden. Statsråden deler intensjonane til komiteen og til forslagsstillarane, så det går ikkje på det, men eg opplever at komiteen er samstemd om at det er behov for eit norsk regelverk for folkefinansiering. Finanstilsynet sa i fjor at det etter deira syn ikkje var behov for eit særnorsk regelverk for folkefinansiering, og statsråden var kanskje litt uklar i korleis ho vil angripe denne problemstillinga vidare.

Kan statsråden klargjere overfor Stortinget om ho meiner at det er behov for særnorske reglar for folkefinansiering eller ikkje?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror egentlig ikke det er så veldig stor uenighet om dette. Regjeringen vil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge, og jeg har i og for seg kommentert hvor jeg mener det er naturlig å begynne. Et naturlig startsted er å vurdere behovet for presisering av enkeltstående tilfeller, som også flere har tatt opp i denne debatten, men jeg mener at vi på sikt bør strekke oss etter å få på plass et felles europeisk regelverk. Men for all del, jeg skal følge opp dette og den innstillingen som er kommet fra finanskomiteen. Jeg tror ikke det er veldig stor uenighet her.

Fredric Holen Bjørdal (A) []: Den 8. mars kom EU-kommisjonen med eit forslag til felles europeiske reglar for folkefinansiering. Det ligg litt fram i tid å få det vedteke og ikkje minst å få det følgt opp i Noreg. Eg reknar ikkje med at statsråden har fått lese det forslaget i detalj, men kan statsråden likevel kommentere kva for eit spor regjeringa ønskjer å følgje her? Ønskjer ein å følgje prosessane i EU og vente med tilpassinga til eit regelverk er på plass, eventuelt vere med og påverke det regelverket i Europa, eller vil ein setje i gang ganske omgåande med å vurdere å gjennomføre endringar i det norske regelverket parallelt med prosessen i EU?

Statsråd Siv Jensen []: Det er helt riktig at EU-kommisjonen la frem et forslag 8. mars, og det er i utgangspunktet basert på at det er ulikheter mellom nasjonal regulering. Det har vært et hinder for grenseoverskridende virksomhet og et integrert, felles europeisk marked. Jeg mener, som jeg også sa i sted, at det er positivt med en felles tilnærming på dette området. Jeg vil selvfølgelig følge videre med på prosessen i EU, hvilke føringer som regelverksutviklingen legger for norsk regulering, men jeg vil også følge opp det som har vært omtalt i innstillingen og i denne debatten.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg tolker statsråden dit hen at det i oppfølgingen av regjeringserklæringen vil bli jobbet med et nasjonalt regelverk knyttet til crowdfunding.

Det som også er en av de problemstillingene som har blitt reist i høringen, er hvorvidt det skal være tilpasning og justering av eksisterende lovverk i Norge i dag, eller om en skal ha et helt eget regelverk for crowdfunding. Det tror jeg er et viktig signal til eksisterende aktører i næringen. Det er mange som er opptatt av og mener at mye av regelverket fungerer godt, men med noen tilpasninger vil det fungere i tråd med intensjonen, mens andre tar til orde for mer omfattende endringer. Derfor vil jeg gjerne få en presisering fra statsrådens side om hva regjeringen legger opp til.

Statsråd Siv Jensen []: Utgangspunktet til regjeringen er det som står i plattformen, nemlig at vi vil legge til rette for at dette markedet skal kunne fungere enda bedre. Så har jeg merket meg at det er litt ulike synspunkt på hvordan vi skal få det til. Utgangspunktet er at vi har et ganske godt regelverk for dette, men det er behov for å gjøre noen justeringer, noen forbedringer.

Jeg skal gå nærmere inn i alle de innspillene som er kommet. Jeg oppfatter likevel at det er en felles intensjon i Stortinget om at vi skal få på plass et enda bedre og mer velfungerende regelverk på veien mot at vi klarer å harmonisere dette på tvers av de europeiske landene.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I tillegg til det har flere av aktørene som jobber med crowdfunding, hatt synspunkter på hvordan Finanstilsynet tolker det regelverket som eksisterer i dag. Én ting er at en jobber med et nytt regelverk og eventuelt tilpasninger i eksisterende regelverk, men vil statsråden også ta noen initiativ overfor Finanstilsynet når det gjelder fortolkningen av det regelverket som er der i dag, eller mener finansministeren at Finanstilsynet har en riktig fortolkning av regelverket som ligger i dag, bl.a. for hvor omfattende virksomhet en kan drive før en møter de beskrankningene som ligger i lovgivningen?

Statsråd Siv Jensen []: Jeg mener det er en naturlig del av den oppfølgingen og gjennomgangen som jeg skal gjøre som følge av både behandlingen her, og det som står i regjeringens plattform. Jeg har også lyst til å understreke at selv om det er veldig mye positivt forbundet med dette, er det også risikoer forbundet med det, at man må finne en god balanse for det, og at Finanstilsynet selvfølgelig gjør den jobben de er satt til å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Aleksander Stokkebø (H) []: På tross av krevende tider i norsk økonomi har det de siste årene blitt skapt rekordmange gründerbedrifter. Det er bra, men vi gir oss ikke der. Norge skal være et av de landene i verden hvor det er enklest å starte og drive bedrift. Vi skal ikke bare heie på dem som gjør det bra i OL, men også på dem som skaper nye jobber.

Da må vi bidra til at gründere med gode, gjennomførbare ideer får tilgang til den kapitalen som trengs for å starte opp. Folkefinansiering, crowdfunding, er et slikt virkemiddel. I stadig flere land og i større omfang ser vi at også vanlige folk går sammen om å finansiere forretningsideer og prosjekter. Det er forfriskende og demokratiserende når en større del av befolkningen engasjerer seg i verdiskapingen og bidrar til nye jobber.

Regjeringen vil gjøre det enklere å ta i bruk folkefinansiering i Norge og vil derfor lage et mer oversiktlig, ryddig og enkelt regelverk.

Futurehome er en bedrift i Stavanger som startet med frustrasjonen over at elektronikken ikke snakket sammen. Det var en egen bryter eller fjernkontroll til hver eneste enhet. De utviklet derfor en app hvor de kunne styre alt av lys, varme og sikkerhet i huset – gjøre huset smartere. De presenterte sine løsninger for dem som var mest interessert i smarthus, og spesielt elektrikerne. Og støtten kom, ikke bare fra Norge, men også fra land som Tyskland, Sverige, Danmark og Nederland. Med hardt arbeid nådde de målet. Gründerne bak Futurehome samlet inn 1,3 mill. kr med crowdfunding, og med det var eventyret for alvor i gang. På få år har bedriften vokst til over 17 ansatte, og de har kontor både i Stavanger og i Oslo – og eventyret har bare så vidt begynt.

Jeg har tro på at vi i framtiden vil se flere bedrifter som Futurehome. Griper vi mulighetene, kan vi både løse utfordringene i folks hverdag og skape flere arbeidsplasser. Da må vi ha et enkelt og ryddig regelverk for crowdfunding, og det skal vi fikse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel