Mona Fagerås (SV) [11:26:23] (ordfører for saken): På vegne av utdannings- og forskningskomiteen vil jeg legge fram komiteens innstilling til Dokument 8:95 S for 2017–2018 fra Arbeiderpartiet om å innføre Den praktiske skolesekken som en nasjonal satsing i barne- og ungdomsskolene – et tilbud alle kommuner må utforme og gi sine elever.

Komiteen viser til både Ludvigsen-utvalgets rapport og rapporten «Det muliges kunst», som begge vektlegger de praktisk-estetiske fagenes rolle i framtidens skole. Skolen skal ikke utdanne elever til kun å repetere kunnskap vi allerede har. Norge trenger kreative, skapende og innovative elever for å møte framtidens utfordringer.

Det er en samlet komité som understreker at en av de viktigste oppgavene for skolen er å sikre at alle elever får utvikle sitt potensial, både faglig og kreativt. For at hver enkelt elev skal få utfordringer og oppleve mestring ut fra sine evner og behov, må skolen ha et balansert fagtilbud der teoretisk studieforberedelse ikke fortrenger de praktisk-estetiske fagene, og der kreative stimuli er gjennomgående i hele skoleløpet. Elever lærer på ulike måter, og like viktig som et mangfoldig fagtilbud er det at skolene tar i bruk et mangfold av pedagogiske metoder.

Komiteen viser til at Stortinget i forbindelse med behandling av Meld. St. 28 for 2015–2016 ba regjeringen om å legge fram en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt, og at en slik plan også må omhandle rekruttering av kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene. Komiteen ser fram til at en slik plan blir presentert for Stortinget så raskt som mulig.

Men selv om komiteen samlet er svært positiv til de praktisk-estetiske fagenes plass i skolen, har ikke de andre partiene støttet forslaget fra Arbeiderpartiet om å innføre en nasjonal satsing på den såkalt praktiske skolesekken. Partiene vil nok selv begrunne dette i den påfølgende debatten. For SVs vedkommende vil vi vektlegge andre virkemidler for å gi skolene og lærerne det handlingsrommet som trengs for å skape en mer praktisk og variert skoledag, der de praktisk-estetiske fagene får økt oppmerksomhet og plass i skolen.

Imidlertid står et flertall i komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, sammen om å understreke skolens viktige oppdrag: å øke elevenes kunnskaper og ferdigheter i de praktisk-estetiske fagene. Skal vi lykkes med dette, må vi legge til rette for at skolene har lærere med kompetanse i disse fagene.

Statistisk sentralbyrå gjorde i 2014 på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet en kartlegging av grunnskolelærernes kompetanse, som bl.a. viste at 36 pst. av lærerne i kunst og håndverk, 45 pst. av lærerne i mat og helse, 40 pst. av lærerne i kroppsøving og 34 pst. av lærerne i musikk ikke oppfylte kompetansekravene i de praktiske-estetiske fagene på ungdomstrinnet. Komiteen foreslår derfor at regjeringen sikrer at kandidater med bachelor i praktisk-estetiske fag – 180 studiepoeng – kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning – PPU.

På denne bakgrunn anbefaler jeg på vegne av flertallet i komiteen følgende forslag til vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre at bachelor i praktiske og estetiske fag (180 studiepoeng) kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning, PPU.»

Martin Henriksen (A) [11:31:24]: Fellesskolen er vår viktigste felles arena der man møtes på tvers av sosial klasse, inntekt, religion eller bakgrunn. Gjennom fellesskolen har vi mulighet til å løfte alle, gi dem ferdigheter, kompetanse og verdier, verdier som både samler, bygger tillit og gir trygghet for egne standpunkt og eget ståsted. I dagens samfunn er fellesskolen den viktigste felles arenaen som vi bør bygge opp om, for alle elever.

I denne konkrete saken handler det fra Arbeiderpartiets side om at vi trenger en skole for alle, der alle barn får mulighet til å lære på den måten som passer for dem. Barn er ikke laget for å sitte bak en pult hele dagen. De trenger å lære med både hode og hender. Jeg får ofte høre at skolen har blitt for akademisk, med for lite rom for praktisk læring. Dessverre tror jeg det er noe i det. Sløydbenken er borte fra mange skoler. Å prøve seg på praktiske ferdigheter hjemme er ikke like vanlig som det var før, og færre barn har i dag foreldre som er fagarbeidere. Derfor er det også mange som ikke har noe skikkelig inntrykk av hva yrkesfag er, eller om de liker praktisk arbeid. De får heller ikke prøvd seg eller oppdaget hvilke talenter de har. Samtidig har karakterpresset på unge økt, og flere barn og unge rapporterer om psykiske problemer, en skole med økt stress og prestasjonsangst blant unge.

Vi har nå også en helt nødvendig diskusjon om seksårsreformen. Det er nødvendig. Elever bør få lære med både hode og hender, og Arbeiderpartiet vil ha en skole med mer praktisk læring helt fra 1. klasse på barneskolen. Det er bakgrunnen for at vi fremmer forslaget i denne saken om en praktisk skolesekk. Det å skape bedre sammenheng mellom teori og praksis fra første skoleår er viktig. Det er viktig fordi grunnskolen bør forberede elevene på hele bredden av utdanningsmuligheter i videregående, og for å bedre rekrutteringsgrunnlaget for yrkesfagene, som er de utdanningsprogrammene om lag halvparten av elevene fortsetter på. Vi mener at å innføre en praktisk skolesekk som en nasjonal satsing i barne- og ungdomsskolen vil gi elever mer kunnskap om og innsikt i fag og yrkesutøvelse, gi dem muligheten til å lære gjennom praksisnær undervisning og inspirere flere unge til å velge fagopplæring senere.

I utformingen av Den praktiske skolesekken bør man hente inspirasjon fra Den kulturelle skolesekken. Det må bli like naturlig for elever å besøke en byggeplass, et sykehjem eller en bedrift som det er å delta på en teaterforestilling eller besøke et museum. Man kan trekke representanter fra arbeidslivet eller opplegg inspirert av arbeidslivet inn i undervisningen på skolen, men man kan også gjøre det mer direkte, slik som med Den praktiske skolesekken byrådet i Oslo har innført, der de sammen med byggebransjen har utviklet et undervisningsopplegg der elevene får bygge modeller av hus.

Dette handler ikke om å skille mellom teori og praksis, men om å skape en sammenheng mellom teori og praksis. Det fins allerede mange gode eksempler på praktisk læring ved mange skoler, men kanskje har mye av den praktiske læringen falt ut, muligens som følge av lærere med liten tid, at det har blitt fokusert for mye på testresultater og måling i skolen, framfor hva som skaper best mulig læring for elevene. Det trengs at man fokuserer mer systematisk på bruk av praktiske læringsformer ved alle skoler, fordi det kan gi elever på alle klassetrinn en mer variert skoledag med større motivasjon og bedre læring. Jeg syns det er synd at fokuset på en bred innsats for en mer praktisk skoledag ikke kommer fram i regjeringserklæringen.

Innholdet i en praktisk skolesekk må helt åpenbart utformes lokalt. Til argumentet mot å støtte forslaget om en praktisk skolesekk – at man ikke vil pålegge lokale opplegg: Den kulturelle skolesekken er et nasjonalt støttet initiativ som fokuserer på noe som er viktig, og som er en mangelvare i skolen i dag.

Vi får mange innspill fra lærere, skoleledere og fagarbeidere om at engasjementet og respekten for praktisk arbeid bør øke i samfunnet. Det bør ikke minst øke i skolen. Vi har mange forslag. Dette er ett forslag til hvordan man kan få mer praktisk læring tilbake i skoleverket.

Martin Henriksen (A) [11:36:32]: Ja, det vil jeg gjerne gjøre.

Turid Kristensen (H) [11:36:46]: Det er stor enighet om at de praktiske og estetiske fagene er viktige i norsk skole. Praktisk arbeid i skolen er viktig fordi praktiske ferdigheter er en sentral del av elevenes kompetanse, fordi mange elever lærer gjennom praktiske tilnærminger, og fordi elevene bør ha kjennskap til ulike typer yrkesutøvelse.

Det eksisterer allerede mange føringer og ordninger i grunnopplæringen som vektlegger betydningen av praktisk arbeid i skolen. Det er satt i gang mange tiltak for å sikre vektleggingen av praktiske ferdigheter i grunnskolen og for å sikre god rekruttering til yrkesfagene. Flere regjeringer har bidratt med tiltak for å bedre forholdet mellom teori og praksis i skolen, og noe av det siste, og kanskje noe av det viktigste, er arbeidet med fagfornyelsen, som nå er i gang. Vi ønsker en skole som også vektlegger praktiske og estetiske fag og ferdigheter, fordi vi ønsker å gi våre barn og unge en så god skole som mulig.

Nå er innstillingen i denne saken endret litt når det gjelder hva denne debatten sannsynligvis kommer til å handle mest om. Forslaget fra Arbeiderpartiet om å innføre Den praktiske skolesekken har ikke støtte fra noen av de andre partiene i komiteen, og det er jeg glad for, for dette ville igjen vært et tiltak som ville gått altfor langt i å detaljstyre innholdet i skolen og begrense lærernes handlingsfrihet og metodefrihet.

Det forslaget som er lagt fram som komiteens tilråding, er et forslag som ikke har fått støtte fra Høyre, et forslag om å la søkere til praktisk-pedagogisk utdanning med bachelor i praktiske og estetiske fag få opptak på et lavere grunnlag enn studenter med bakgrunn i de fleste andre fag. Forslaget bygger på et sviktende premiss, og det er også en feil i merknaden fra flertallet. Det er ikke slik at forskriften for praktisk-pedagogisk utdanning som kom i 2015, inneholder et unntak for opptak av studenter med en bachelor i praktiske og estetiske fag. Den inneholder derimot et unntak for søkere med bachelor i utøvende og skapende kunstfag, som omfatter et fåtall utdanninger og idrettsfag. Det er derfor ikke riktig at Kunnskapsdepartementet har foreslått å innskrenke dette. Dette er en feiltolkning av gjeldende forskrift som får stå for merknadsskrivernes regning. Hvordan man i merknaden også kan påstå at flere læresteder har satt i gang et arbeid for å legge til rette for slike bachelortilbud, er ganske vanskelig å forstå, for det kan de ikke hatt noe grunnlag for å tro skulle være et gyldig opptaksgrunnlag.

Jeg synes det er merkelig at de samme partiene som sier at de ønsker økt kompetanse gjennom en femårig lærerutdanning, økt status for lærerutdanningene og økt satsing på de praktiske og estetiske fagene, samtidig ønsker å innføre et unntak fra opptakskravene til denne utdanningen.

Regjeringen har høye ambisjoner for alle fag i norsk skole, også de praktiske og estetiske. Et kompetanseløft må til for å heve lærernes kvalifikasjoner, også i disse fagene. Lavere krav til kompetanse her kan gi svekket status for fagene i skole og i samfunn og gi inntrykk av at politikerne prioriterer teoretiske og kognitive ferdigheter, for ikke å snakke om at politikerne er villige til å godta at lærere med lavere utdanning og lavere kompetanse skal undervise våre barn og unge i disse fagene. Lavere krav vil kunne føre til dårligere, og ikke bedre, rekruttering av faglærere til praktiske og estetiske fag. Når skolene skal ansette lærere, vil de høyst sannsynlig først ansette en lærer som kan undervise i mer enn ett fag, slik lærere med en bachelor i praktiske og estetiske fag ikke vil kunne. I verste fall vil det kunne føre til et lønnsskille der lærere i praktiske og estetiske fag blir hengende etter i lønnsutviklingen sammenlignet med lærere som har en femårig lærerutdanning. Vi mener fremdeles at den sikreste måten å få økt rekruttering av lærere innen forskjellige fag på, er å heve lærernes status, og da er ikke dette veien å gå.

Regjeringen har nylig satt i gang en prosess ved å nedsette et utvalg som skal utrede og eventuelt utvikle en femårig tofaglig lærerutdanning i praktiske og estetiske fag – en utdanning som i dag altså er treårig og ettfaglig. Det er også vurdert å gjøre regelendringer som åpner for at alle søkere til praktisk-pedagogisk utdanning med bachelor kan tas opp til en treårig mastergrad som integrerer den praktisk-pedagogiske utdanningen. Slike utdanninger, kanskje kombinert med en utsatt frist for å iverksette mastergrad som opptaksgrunnlag, vil være en langt bedre løsning for å heve kompetansen og statusen til lærerne i praktiske og estetiske fag, noe jeg er overbevist om også vil kunne øke rekrutteringen til fagene – til det beste for våre elever. Dersom et flertall her i dag går inn for det som er foreslått i komiteflertallets tilråding, tror jeg ikke vi kommer dit. Det vil være synd, både for lærerne i de praktiske og estetiske fagene og ikke minst for elevene.

Jeg vet at det ikke skjer så ofte, men jeg har likevel et håp om at det kan bli flertall for ikke å gå inn i komiteflertallets merknad og forslag i denne saken, og at vi i stedet kan jobbe for en bedre løsning, slik departementet allerede er i gang med, for økte kvalifikasjoner og økt rekruttering også for lærere i praktiske og estetiske fag. Det er lov å håpe.

Roy Steffensen (FrP) [11:41:53] (komiteens leder): I dokumentet fremmes det forslag om å innføre Den praktiske skolesekken som en nasjonal satsing i barne- og ungdomsskolen, som et tilbud som alle kommuner må utforme og tilby sine elever.

Jeg støtter intensjonen bak forslaget og vil selv understreke behovet for mer praksisretting av undervisningen. Det er rett som representanten Martin Henriksen sier, at barn ikke er skapt for å sitte i ro en hel dag. Det er viktig at de lærer å lære både med hodet og med hendene. Men jeg ønsker ikke å pålegge kommunene å tilby en praktisk skolesekk. Jeg vil avvente fagfornyelsen og arbeidet som skjer der for å legge til rette for en mer praksisrettet undervisning.

Fremskrittspartiet er tilhenger av at grunnskolen skal gi grunnlag for alle fagretninger og passe for alle. Jeg er opptatt av at alle skal kunne bli den beste versjonen av seg selv, og en av de viktigste oppgavene for skolen er å sikre at alle elever skal få utvikle sitt potensial, både faglig og kreativt – få utfordringer og oppleve mestring ut fra evner og egne forutsetninger. Skal vi få til dette, må skolen ha et balansert fagtilbud der det er plass til både teoretiske fag og praktiske og estetiske fag.

Fremskrittspartiet er tilhenger av bl.a. nivådeling, at tilpasset opplæring skal gjelde for alle, og at vi skal gi stor frihet til lærere og skoleledere når det gjelder hvordan de vil utforme skolehverdagen. Jeg er overbevist om at skoledagene vil bli bedre om lærerne får bestemme enda mer selv, og jeg mener de trenger mer tillit og frihet – ikke enda en ferdigpakket ryggsekk pålagt av staten. Jeg er bekymret for at dette pålegget vil føre til en innsnevring av lærernes faglige skjønn og frata skolen og lærerne det ansvaret de har for undervisningen.

Det er fantastisk å høre om alle varierte måter lærere på skoler rundt om i landet løser forskjellige problemstillinger på, og hvordan de velger å være kreative i måten de underviser elevene sine på. Det er initiativ jeg vil rose, og eksemplet fra Oslo som er brukt som grunnlag for denne saken, er kjempebra. Men det må ikke være sånn at vi får Dokument 8-forslag om påbud om hva alle skoler bør gjøre, hver gang en Arbeiderparti-politiker besøker en skole. Jeg synes det er positivt om skoler og lærere på eget initiativ setter i gang tiltak som fører til mer praksisrettet undervisning og kontakt med lokale arbeidsplasser, men det er skolen og lærerne som er best til å vurdere hvordan dette skal gjøres.

I Fremskrittspartiet er vi for valgfrihet. Derfor har vi vært med på å innføre et nytt, valgfritt arbeidslivsfag i skolen, som nettopp har som formål å gi elevene erfaring med yrkesutøvelse. Jeg synes det er prisverdig av forslagsstillerne å løfte debatten. Er det noe vi trenger, er det flere fagarbeidere i framtiden. Seks av ti bedrifter i NHO har varslet at vi trenger flere fagarbeidere, og SSB har varslet at vi vil trenge nesten 100 000 nye fagarbeidere de neste 20 årene. Da er det viktig at vi får flere til å bli kjent med praktiske fag og deretter velge yrkesfag. Men i den sammenheng er det viktig å huske at det spiller ingen rolle hva som blir gjort i grunnskolen, dersom de aldri kommer ut i arbeid på grunn av manglende lærlingplass.

Det er vi i regjering som har turt å stille krav til at offentlige bedrifter skal ta inn lærlinger. Det gjorde ikke den forrige regjeringen. Og det var vi som økte lærlingtilskuddet, mens den forrige regjeringen lot det stå tilnærmet stille. Resultatet ser vi etter satsingen vår på yrkesfag – at 2017 ble det året da flest lærekontrakter ble inngått.

Denne regjeringen er både opptatt av et yrkesfagløft og av å praksisrette skolehverdagen mer. Men vi mener det er naturlig å avvente fagfornyelsen som pågår, før vi eventuelt pålegger større endringer av læreplaner og innretning av skolehverdagen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:46:14]: Praktisk og teoretisk kompetanse er like mye verdt. Elevene i skolen har både praktiske og teoretiske ferdigheter. De lærer, mestrer og blir motivert på ulikt vis. Ingen elever er like, men alle skal ha like muligheter, både praktisk og teoretisk. Det må skolen ta høyde for.

I dagens sak er intensjonen, som flere talere før meg har sagt, god. Det er et ønske om å få mer praksis inn i skolen. Utfordringen er når det kommer som et prosjekt, et sideprosjekt som – slik Senterpartiet ser det – ikke uten videre kan passes inn i arbeidet skolene allerede gjør for å løfte praktiske ferdigheter og mestring.

Kunnskapsløftet har vist seg å gjøre skolen for teoretisk og ensrettet. Omfattende måling og testing av elevenes læringsresultater i prioriterte fag og ferdigheter gir et skjevt bilde av hva skolen er til for. Samfunnsoppdraget er langt større enn å gi økt læringstrykk i basisfagene. Derfor trenger vi mer praktisk læring inn i skolen i alle fag. Tidstyver og rapporteringskrav er eksempler på elementer som fortrenger undervisning.

I Senterpartiets ånd er det de med skoen på som vet best hvor den trykker. De praktiske og estetiske fagene i skolen trenger et løft, og de trenger rekruttering av lærere. Derfor er forslaget om å sikre at de med bachelor i praktiske og estetiske fag er kvalifisert for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning, viktig. Nå som revideringen av læreplanene er godt i gang, er det viktig at praktikerne også får mene noe om innholdet i de praktiske fagene. I tillegg må det være rom for f.eks. aktivitetslæring, uteundervisning og utferder som kan gi elevene praktisk læringsutbytte i andre fag. Lærernes metodefrihet er uansett et viktig prinsipp.

Senterpartiet har over mange år arbeidet for at undervisningen i barne- og ungdomsskolen skal bli mer praktisk innrettet. En mer praktisk skoledag er viktig, både for elevenes motivasjon, for bedre å kunne ivareta ulike elevgrupper og for å rekruttere videre til yrkesopplæring.

Under den rød-grønne regjeringen tok vi tak i det dessverre noe glemte ungdomstrinnet. Senterpartiet var med på å legge fram en egen ungdomsskolemelding. Som et resultat av det ble faget arbeidslivsfag etablert, og ulike valgfag ble gjeninnført. Og nettopp valgfag gjør skolen mer mangfoldig. For eksempel har alle elever på ungdomstrinnet faget utdanningsvalg, som skal gi dem mer kunnskap om arbeidslivet og hjelpe dem med å ta bevisste utdanningsvalg.

For å kunne gi god undervisning i disse fagene trengs det kvalifiserte lærekrefter, men i tillegg er kvaliteten på undervisningen og elevenes læringsutbytte avhengig av tilgangen på utstyr og materiell. Senterpartiet er kjent med at de tidligere spesialrommene ved mange skoler dessverre er fjernet, og at det ved nye skoler ofte ikke blir prioritert å ha egne rom som er tilpasset fag hvor elevene kan gjøre seg nytte av forsøk og drive med praktiske aktiviteter som en del av undervisningen. Dette begrenser bruken av undervisningsmetoder som forener teori og praksis.

Heldigvis er det flere skoler som allerede benytter seg av slike aktiviteter som er nevnt i representantforslaget, som utplassering, arbeidsuker, ekskursjoner og bedriftsbesøk. Problemet er imidlertid at skolene ofte ikke har råd til å dekke reisekostnadene når elevene skal reise ut. Senterpartiet mener at slike aktiviteter må være en integrert del av fagene og ikke behandles som løsrevne sideprosjekter til den ordinære undervisningen eller finansieringen. Det må selvfølgelig være opp til den enkelte skole og lærer å velge aktiviteter og konkrete undervisningsopplegg, men det må også være handlingsrom og mulighet for det.

Derfor er Senterpartiet imot representantforslaget slik det foreligger i dag. Vi ønsker ikke å detaljstyre skolene. I stedet ønsker vi at de fagene som har innhold og mulighet til å bli praktiske, blir styrket i arbeidet med fagfornyelsen, og at lærerne gis mulighet til å benytte metoder og praktiske aktiviteter i de øvrige fagene. Det er nødvendig med rammebetingelser som åpner for bruk av både praktisk rettede aktiviteter og kunnskapsformidling i samarbeid med arbeidslivet og andre eksterne virksomheter.

Jeg ser også fram til gjennomgangen av seksårsreformen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [11:51:23]: Kristelig Folkeparti er opptatt av en mer praktisk rettet skole og undervisning. Dette er viktig for å utruste elevene våre for yrkeslivet og gi dem ferdigheter til å løse framtidens utfordringer på en god måte.

Som Ludvigsen-utvalget slo fast, trenger Norge kreative, skapende og innovative elever. Skolen må utdanne og stimulere til mer enn at elevene gjengir fakta og kunnskap i vanlig forstand. Det er særlig viktig for elever som har utfordringer knyttet til teoretiske fag, men som er sterke i de praktiske fagene. En mer praksisrettet undervisning vil bidra til å gi alle elever en bedre opplæring.

Kristelig Folkeparti støtter derfor intensjonen i dette forslaget. I forbindelse med behandlingen av Ludvigsen-utvalgets rapport slo en samlet komité fast at elevenes praktiske ferdigheter i større grad må stimuleres gjennom hele skoleløpet. Da ble regjeringen bedt om å legge fram en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene kan styrkes på kort og lengre sikt, og en plan for rekruttering av kvalifiserte lærere til disse fagene.

Mens vi diskuterer dette, er den store fagfornyelsen godt i gang, og en sentral del av denne bør nettopp være en mer praksisrettet skole. Vi vet også at det allerede er mye som skjer i skolen på dette området, bl.a. gjennom egne fag som har arbeidsliv som hovedtema. Det er bl.a. opprettet et eget arbeidslivsfag, som nettopp har som formål å gi elevene erfaring med yrkesutøvelse. Dette faget organiseres veldig forskjellig på ulike skoler, men som flertallet skriver i innstillingen, vil vi oppfordre til at flere skoler tilbyr dette faget, og at det utvikles i en enda mer praksisrettet retning, slik at elevene får arbeidspraksis og grunnleggende ferdigheter, noe som kan legge et godt grunnlag for en videre skolegang.

Kristelig Folkeparti støtter derfor ikke forslaget om innføring av en egen praktisk skolesekk. Vi er opptatt av at lærerne skal ha metodefrihet og mulighet til å utøve faglig skjønn når det kommer til valg av virkemidler og metoder. Et forslag som krever at alle kommuner må tilby elevene sine en praktisk skolesekk, mener vi innskrenker skolenes og lærernes frihet og ansvar, istedenfor det motsatte, selv om skolene selv skal kunne søke på ulike prosjekter.

Å rekruttere kvalifiserte lærere til de praktisk-estetiske fagene har over tid vært en stor utfordring. I dag ser vi at lærerne som underviser i disse fagene, i liten grad oppfyller kompetansekravene som stilles til å undervise i den typen fag. Det er derfor svært uheldig at det nå sås tvil om dagens unntak fra krav om mastergrad for opptak til PPU for personer med bachelorgrad i praktiske og estetiske fag som ønsker å kvalifisere seg til å bli lærere.

De samme partiene som utgjør flertallet i komiteen, løftet denne problemstillingen også i forrige periode, men regjeringen valgte da å innskrenke unntaksmuligheten til bare å gjelde et fåtall av studentene som tar praktiske og estetiske bachelorgrader, i sitt høringsforslag. Kristelig Folkeparti støtter derfor igjen – som vi gjorde også i forrige periode – forslaget om at regjeringen må sikre at bachelor i praktiske og estetiske fag kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Vi mener at dette er et viktig og nødvendig tiltak for å sikre flere kvalifiserte lærere i skolen som kan undervise i de viktige praktisk-estetiske fagene.

Statsråd Jan Tore Sanner [11:55:23]: Jeg deler i hovedsak forslagsstillernes intensjoner. Praktisk arbeid i skolen er viktig av mange grunner. Mange elever lærer best og blir mer motivert gjennom å arbeide praktisk med stoffet. Slik blir de også kjent med arbeidsformer fra ulike utdanninger og yrker. Men forslaget fra representanten Henriksen med flere ser ut til å forutsette at skolen i dag har få muligheter til å jobbe praktisk eller å la elevene oppleve ulike sider av arbeidslivet. Slik er det ikke, og jeg vil trekke frem noen eksempler.

På ungdomstrinnet har elevene utdanningsvalg som eget fag. Faget skal bl.a. bidra til å styrke samarbeidet mellom ungdomstrinn og lokalt arbeidsliv og kan foregå på andre læringsarenaer enn skolen. Elever som har særlig interesse og talent for å jobbe med praktiske arbeidsoppgaver, kan velge faget arbeidslivsfag på ungdomsskolen. Her får de erfaring med arbeidsmåter som brukes i ulike yrker.

I regjeringsplattformen har vi besluttet å opprette et nytt praktisk og arbeidslivsrettet håndverksfag som valgfag på ungdomstrinnet. Utviklingen av dette har jeg allerede satt i gang, og faget skal prøves ut allerede fra skoleåret 2019/2020. De praktisk-estetiske fagene har et spesielt ansvar for at elevene skal få jobbe praktisk og løse praktiske oppgaver. I fornyelsen av læreplanene er det lagt vekt på at disse fagene skal få en mer praktisk orientering gjennom hele opplæringsløpet. I tillegg til det vil departementet til høsten legge frem en egen strategi for å styrke den praktiske og estetiske læringen i skolen.

Forslagsstillerne begrunner sitt forslag dels med at færre elever har valgt yrkesfag etter regjeringsskiftet i 2013. Årets søkertall til videregående opplæring er nå klare, og i år er det 1 200 flere søkere til førsteåret på yrkesfag sammenlignet med i fjor. Men etter min oppfatning er det av vel så stor betydning hvor mange elever som faktisk blir lærlinger. I 2013–2017 økte antall inngåtte lærekontrakter for søkere med ungdomsrett med 23 pst. I den perioden økte regjeringen tilskuddet til lærlingbedrifter, og vi innførte krav om lærlinger ved offentlige anskaffelser. Jeg vil legge til at regjeringen har valgt 2018 til yrkesfagenes år, og vi vil fortsette å fremme fordelene ved å velge yrkesfag. Videre besluttet jeg nylig endringer i den yrkesfaglige strukturen, slik at vi får mer relevante opplæringstilbud.

Siden flertallet i komiteen har valgt en annen tilråding enn forslagsstillerne, skal jeg ikke bruke mye tid på å kommentere forslaget. Men jeg er generelt skeptisk til tilskuddsordninger, pålegg og rapporteringskrav som kan bli tidstyver på bekostning av skolens kjerneoppgaver.

Så må jeg kommentere at flertallet i komiteen ber regjeringen sikre at bachelor i praktiske og estetiske fag kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning. Regjeringen har ønsket å satse på de praktisk-estetiske fagene i skolen og lærerutdanningen. Vi mener at samme høye krav må gjelde for disse fagene som for andre fag. Fra høsten 2019 innføres krav om mastergrad for opptak til PPU. Unntak gjelder i forskriften snevert for søkere med bachelorutdanning i utøvende og skapende kunstfag og i idrettsfag. Regjeringen vil imidlertid sikre at søkere med bachelorgrad innenfor alle skolefag, herunder de praktiske og estetiske fagene, kan tas inn i PPU, integrert i et masterløp over tre år. Regjeringen har nettopp nedsatt et utvalg som skal utrede en tofaglig master i faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag. En slik utdanning vil fremme kompetanseheving i praktiske og estetiske fag ved universiteter og høyskoler, løfte lærerkompetansen i fagene og møte skolens behov.

Regjeringen vil selvsagt etterkomme Stortingets vedtak. Konsekvensen av innstillingen er imidlertid at regjeringens ambisjoner for praktiske og estetiske fag ikke realiseres i ønsket omfang. Masterkravet i PPU-forskriften fastsatt i 2015 må endres. I Lærerløftet er mastergrad satt opp som standard for norsk lærerutdanning. Å unnta en hel faggruppe fra den nasjonale standarden er lite ambisiøst på fagenes vegne og vil ikke bidra til nasjonal kompetanseheving. Alle lærere i et kollegium skal samarbeide om et helthetlig fagtilbud. Stadig flere har mastergrad. Høy lærerkompetanse og en kunnskapsbasert yrkesutøvelse i praktiske og estetiske fag er viktig for elevenes læringsutbytte i alle fag.

Turid Kristensen (H) [12:10:32]: Jeg prøvde å tegne meg før statsråden skulle rekke å gå på talerstolen, men det rakk jeg dessverre ikke. Jeg har litt til jeg gjerne ønsker å si i denne saken.

Vi er enige om så mye når det gjelder å styrke de praktiske og de estetiske fagene i skolen, når det gjelder ønsket om å øke rekrutteringen til yrkesfag, noe dette vil kunne være med på å gjøre, og ikke minst når det gjelder å øke rekrutteringen av faglærere i praktiske og estetiske fag.

Det som har skjedd i denne saken nå, er jo at dette har gått fra å være en sak om innføring av Den praktiske skolesekken til faktisk å skulle vedta en endring i opptakskrav til høyere utdanning i PPU. Det vanlige er jo at når vi får et representantforslag, blir det sendt til statsråden, som kan få uttale seg, og man kan få en del mer fakta i saken før komiteen behandler den. Det ble ikke gjort i det som nå ligger an til å få flertall for å endre opptakskravene. Vi har ikke fått statsrådens tilbakemeldinger på dette mens komiteen satt og behandlet saken. Jeg er ganske sikker på at hadde vi fått det, ville vi fått en annen diskusjon, hvor vi også kunne fått et mer kunnskapsbasert vurderingsgrunnlag.

Som både statsråd Sanner og jeg har nevnt her tidligere i dag, pågår det nettopp et ganske stort arbeid i departementet for å styrke lærerutdanningen for de praktisk-estetiske fagene. Det vurderes nå å innføre en femårig tofaglig praktisk-estetisk mastergrad som vil styrke lærerutdanningen, og som vil kunne gjøre det enklere for lærere i disse fagene å bli ansatt i skolen, fordi de har mer enn ett undervisningsfag. Det pågår et arbeid med å få på plass en treårig mastergrad med et integrert PPU-løp, noe som vil komme nettopp den gruppen lærere til gode som flertallet her snakker om, nemlig de som har en bachelorgrad i et praktisk-estetisk fag. Jeg skulle ønske at vi hadde fått vite om dette tidligere, og at det kunne vært en del av komitébehandlingen. Jeg skulle også ønske at komiteens medlemmer, som sitter her i dag, hadde mulighet til å ta innover seg og reflektere over at det pågår et stykke arbeid som kanskje vil kunne være bedre egnet til nettopp den målsettingen man har om å styrke undervisningen og lærerutdanningen for de praktisk-estetiske fagene.

Igjen: Det er vel ikke så ofte det skjer, men det er lov å håpe. Mitt håp er at vi kan legge dette forslaget på vent, at vi kan få se på det arbeidet som gjennomføres. Hvis det ikke fører til det flertallet ønsker, kan man heller ta forslaget opp igjen senere.

Mona Fagerås (SV) [12:13:32]: I likhet med statsråd Sanner mener jeg at vi skal ha store ambisjoner på vegne av de praktisk-estetiske fagene. Vi trenger flere kompetente lærere i praktisk-estetiske fag. Skal vi få til en skole med en mer praktisk og variert skolehverdag med vekt på å stimulere de kreative evnene til elevene, må vi også ha lærere med god kompetanse i disse fagene.

Jeg viste i mitt hovedinnlegg hvor stor utfordringen med ufaglærte lærere i de praktisk-estetiske fagene er, noe jeg la merke til at også representanten Martin Henriksen var inne på. Når flertallet i dag ønsker at en bachelor i praktisk-estetiske fag skal kvalifisere for opptak til PPU, er det en god måte å sikre en større andel faglærte lærere også i de praktisk-estetiske fagene på. En ettfaglig utdanning på tre år pluss PPU vil sikre skolene høyt utdannede faglærere i de praktisk-estetiske fagene. Dette kan også medvirke til at vi kan opprettholde viktige fagmiljøer i universitets- og høyskolesektoren, og til at det blir utdannet flere på et felt som ser ut til å bli overlatt til ukvalifisert personale.

SV mener det er viktigere å få lærere med formell kompetanse både faglig og pedagogisk, enn at alle skal ha master for å starte på PPU og kvalifisere seg til å bli lærere i disse fagene i skolen. Så i motsetning til representanten Kristensen vil jeg framheve at dette forslaget, som nå ser ut til å få flertall i dag, vil føre til mer kompetente lærere i praktisk-estetiske fag. Det er bra, det er viktig, og det er riktig.

Oddvar Igland (Sp) [12:16:00]: Som tidligere talere vil jeg også gi støtte til forslagsstillernes intensjon om å styrke det praktiske arbeidet i skolen. Men jeg er samtidig glad for at det er et flertall i denne salen som går imot Arbeiderpartiets forslag om å innføre Den praktiske skolesekken som en nasjonal satsing som alle kommuner pålegges å følge. Etter det jeg forstår, skal det også legges inn i ordningen at kommunene kan søke om midler til lokale prosjekter. Dette vil igjen avle byråkrati både for departementet og for oss i kommunene.

Som folkevalgt og medlem av oppvekstkomiteen i en kommune er det min vurdering at etableringen av en slik nasjonal ordning ikke er noe vi har behov for som skoleeiere. Det vi derimot har svært gode erfaringer med, er arbeidslivsfaget som ble innført som en prøveordning av den rød-grønne regjeringen, og som nå er blitt et godt etablert valgfag som 19 000 elever tar inneværende år. Senterpartiet har foreslått å gjøre dette til et obligatorisk tilbud, noe jeg vil oppfordre flere partier enn Senterpartiet og Kristelig Folkeparti til å støtte.

I Asker har vi nå vedtatt å tilby dette arbeidslivsfaget til alle elever i ungdomsskolen, men jeg er slett ikke sikker på at alle kommuner ser seg råd til å gi et slikt tilbud. Det er tross alt en del kostnader knyttet til å innføre dette faget. Asker er ikke spesielt kjent for å være en fattig kommune, men jeg ser for meg at det kan være ganske mange andre kommuner som ser det som en utfordring, knyttet til den økonomien de har i dag. Derfor foreslår vi en obligatorisk ordning for dette faget, som selvfølgelig også må finansieres fra samme tidspunkt.

I vårt lokale møte med skoleledere og lærere legges det stor vekt på å ha best mulige rammer for å gi en individuelt tilpasset undervisning, også på barne- og mellomtrinnet. Dette er ikke minst viktig om vi skal lykkes i vår lokale målsetting om tidlig innsats.

Det er for øvrig et paradoks at de praktisk-estetiske fagenes plass i grunnskolen er redusert fra 20 pst. til 12 pst. Stortinget har heldigvis vedtatt å be regjeringen legge fram en plan for hvordan de praktisk-estetiske fagene i skolen kan styrkes på kort og lang sikt. Ett steg på den veien vil være i dag å vedta det forslaget som er fremmet, der en ber regjeringen sikre at bachelor i praktiske og estetiske fag kvalifiserer for opptak til praktisk-pedagogisk utdanning.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:19:12]: Debatten i dag er i utgangspunktet rimelig samstemt, men når lærernes kompetanse blir tatt opp, føler jeg for å ta ordet nok en gang.

Det er viktig for meg å påpeke at Senterpartiet ikke tror at det kun er lærernes kompetanse som er begrensende faktor for utvikling og bedring i skolen. Vi tror ikke bare at det er lærernes utdannelse som avgjør hvor praksisnær og individuelt tilpasset undervisningen er. Skolens utforming rent fysisk og organisatorisk spiller inn, for ikke å nevne økonomisk handlingsrom.

Med tanke på diskusjonen om kompetanse har jeg lyst til å vise til mitt besøk til Rogaland i går. Der fikk jeg besøke bl.a. Vigrestad skule, som samarbeider med andre skoler i nærområdet om å tilby arbeidslivsfag og utdanningsvalg med reelle erfaringer og inntrykk fra arbeidslivet. Blant annet med bygg og anlegg og TIP, som de har i videregående opplæring, får elevene i et eget rom og med en egen lærer prøve dette, og får reelle inntrykk som de kan ta med seg inn når de skal gjøre et valg for videre opplæring.

Utfordringene de trekker fram der, er ikke at lærerne ikke har kompetanse, men at den læreren som har yrkesfaglig kompetanse og PPU, dessverre ikke kan bli ansatt som en faglært i ungdomsskole. Her ser vi utfordringer når det gjelder forskrift, som statsråden forhåpentligvis kan ta med seg tilbake til departementet.

Jeg mener at vi selvsagt må ha et kunnskapsbasert grunnlag når vi går inn i denne debatten, men Stortinget ser det som sitt ansvar å gå inn her og være med og påvirke premissene som skal gjøre at skolen er godt innrettet for også å ta vare på praktikerne i samfunnet vårt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:21:10]: En av mine favorittparagrafer er formålsparagrafen i opplæringslova. Den uttrykker et bredt kunnskapssyn. Alle elever trenger grunnleggende ferdigheter for å mestre resten av skoleløpet, men elever trenger også å lære å tilegne seg nytt stoff, være kreative, oppleve skaperglede og arbeide tverrfaglig. Det forutsetter gode praktiske ferdigheter.

Regjeringen er i gang, som flere har påpekt, med flere tiltak for å sikre dette. Vi skal rekruttere flere kvalifiserte lærere til praktisk-estetiske fag. Vi innfører et praktisk rettet valgfag på ungdomsskolen. Vi utvikler videre arbeidslivsfaget, som gir elevene erfaring med ulike yrkesretninger, og vi gir flere lærere innenfor de praktisk-estetiske fagene videreutdanning. Her vil jeg bare understreke overfor forrige taler, fra Senterpartiet, at det er ikke et trosspørsmål om kompetanse for lærerne er viktig. Det er forskningsbasert at det er viktig, også innenfor de praktisk-estetiske fagene.

Vi deler intensjonen bak Arbeiderpartiets forslag, men jeg synes dette forslaget er noe uheldig, særlig fordi vi er i gang med en stor fagfornyelse. Det er helt riktig at vi har Den kulturelle skolesekken, men jeg vil gjerne understreke at en av lærdommene fra Reform 97 nettopp var at vi ikke utvikler norsk skolepolitikk på lang sikt ved å pålegge alle skoler og lærere å gjennomføre ett bestemt undervisningsopplegg. Vi kan ikke ha en skolepolitikk som er basert på at stortingspolitikere har vært på én skole, f.eks. i Oslo, og sett at de gjør noe bra, og så skal man vedta at det skal gjøres alle steder.

Jeg forstår fristelsen, for her er det nettopp et ønske om å skape gode praktiske ferdigheter. Men det er slike forslag som i totaliteten innsnevrer lærernes faglige skjønn og bidrar til mer stofftrengsel i skolen. Det er skolen og lærerne som vet best hvordan de bør gjennomføre dette, enten det er ved Den praktiske skolesekken, om det er Ungt Entreprenørskap, om det er forskningsprosjektet «Hvorfor det?», som jeg besøkte på Grefsen skole i helgen, eller andre læringsaktiviteter. Derfor er det aller viktigste vi kan gjøre, å sikre god kompetanse, tilgang til gode eksempler og å spre dem til flere kommuner og skoler, gode profesjonsfellesskap på skolene og ikke minst å gjennomføre fagfornyelsen og ikke legge til mer i timeplanene til skolene. Det er jo det som er hovedformålet med fagfornyelsen, nemlig å gi flere lærere mulighet til å variere undervisningen, bruke ulike pedagogiske metoder og praksisrette når det er for mange kompetansemål og læringsmål.

Avslutningsvis vil jeg bare understreke at jeg tror ikke løsningen for å styrke praktisk-estetiske fag er å redusere kravene til lærernes kvalifikasjon i fagene. Dersom man mener at praktisk-estetiske fag er like viktige som andre fag, bør man også likestille de kravene. I realiteten blir det derfor en svekkelse slik stortingsflertallet nå legger opp til, og det håper jeg at vi kanskje kan endre på i voteringen om noen timer, for jeg tror det er riktig vei å gå.