Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til tre
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Stein Erik Lauvås (A) [12:38:01 ] : (ordfører for saken): Vi
skal nå behandle to proposisjoner, Prop. 148 L for 2016–2017 og
Prop 33 L for 2017–2018. Det er en innstilling på 144 sider – det
er mye lesing. Departementet foreslår i proposisjonen at Norge skal
følge samme modell som mange andre land i Europa, ved at eiendomsoppmålingen
blir utført som profesjonsregulert privat tjenesteyting. Reformen
skal ifølge proposisjonen bidra til økt konkurranse, raskere og
mer effektive tjenester for brukerne og utvikling av en ny konsulentbransje
for tjenester på eiendomsområdet. Det skal bli fri prisdanning på
oppmålingsforretninger i stedet for kommunale gebyr som i dag, og
betalingen vil da i større grad speile de faktiske kostnadene ved
å utføre den konkrete tjenesten, ifølge proposisjonen.
Regjeringen foreslår videre at ansvarlig
landmåler med autorisasjon skal ha ansvaret for oppmålingen, og at
den blir utført i samsvar med lov og forskrift etter god landmålerskikk.
Man foreslår videre at utdanningskravet skal være på bachelornivå,
tre år, og at det skal være en praksisperiode på minst to år. Landmålere
må ta et visst antall timer etterutdanning per år for å holde på autorisasjonen,
og så viser man til f.eks. en slik ordning som eiendomsmeglerne
har.
Departementet mener en må legge
opp til fleksible løsninger for autorisasjon i startfasen, og en
regner også med at en stor del av de kommunale utøverne har den nødvendige
realkompetansen. Departementet foreslår videre at disse utøverne
skal få autorisasjon på linje med nye utøvere selv om de ikke fyller
kravene til formell kompetanse.
Komiteen viser til at et flertall
av høringsinstansene er positive til å innføre formelle kompetansekrav.
Komiteen peker på bl.a. NITOs høringsinnspill, der det heter at
tiden er moden for å formalisere det kompetanseløftet som er gjort
i sammenheng med innføringen av matrikkelloven, i det vesentlige
i regi av kommunene.
Flertallet støtter ikke regjeringens
forslag om fri prisdannelse for oppmålingsforretninger. Komiteens
flertall, altså Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti,
mener matrikkelføringen er en klar myndighetsoppgave som bør være
organisert som en offentlig forvaltningsoppgave. Flertallet viser
til at et stort flertall av høringsinstansene argumenterer for å
videreføre dages modell, der kommunene har ansvaret for både eiendomsoppmålingen
og eiendomsregistreringen, og at dette henger tett sammen. Flertallet
støtter disse vurderingene og mener kommunene må ha ansvaret for
registrering av eiendomsopplysninger sammen med ansvaret for eiendomsoppmålingen.
Flertallet vil på bakgrunn av det ikke støtte regjeringens forslag.
Komiteen viser til at regjeringens
forslag om et skille mellom oppmåling som tjenesteyting og matrikkelføring
som forvaltningsoppgave får innvirkning på klageordningen. Flertallet
– igjen Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti
– viser til at de går imot regjeringens forslag om et slikt skille,
slik at ordningen med forvaltningsklage beholdes som i dag. Komiteen støtter
for øvrig regjeringens forslag, som ikke omhandler organisasjonsspørsmålet.
Flertallet støtter ikke de forslag fra regjeringen som er knyttet
til organisasjonsspørsmålet og viser for øvrig til flertallets helhetlige
lovforslag. Flertallet støtter altså ikke regjeringens forslag om
å privatisere landmåleroppgavene og støtter heller ikke å skille
mellom oppmålingen og registreringen. Flertallet mener dette er
en viktig helhetsoppgave som fortsatt skal utføres i en helhetlig
ramme.
Så må det foretas en liten rettelse.
Hvis ikke må vi behandle dette en tredje gang, og det må vi jo forsøke
å unngå. Jeg skal forsøke å få dette noenlunde forståelig. Vi har
blitt gjort oppmerksom på at det i forslaget til lov i tilrådningen
fra komiteen er en såkalt ortografisk feil, som da må rettes opp:
I forslaget til § 26 fjerde ledd siste punktum står det «sentral
matrikkelstyresmakta» – med en a til slutt. Rett norsk skal være
«sentral matrikkelstyresmakt» – uten en a til slutt. Dette har ingen
materiell eller innholdsmessig betydning for øvrig, så jeg foreslår bare
at vedtaket blir i tråd med dette.
Presidenten: Da
har representanten rettet skrivefeil i innstillingen.
Mari Holm Lønseth (H) [12:43:19 ] : I Norge har vi en stolt
tradisjon for at folk flest eier sin egen bolig. Faktisk bor hele
80 pst. av oss i en bolig som eies av husholdningen selv. Det er
en veldig god tradisjon, og en av grunnene til det er at når folk
eier eiendom, bidrar det til å spre makt.
Siden det er så mange mennesker
som eier sin egen grunn, er også spørsmålet om landmåling aktuelt
for veldig mange. Det er aktuelt for dem som skal skille ut en del
av hagen sin for å selge til naboen, det er aktuelt for eiendomsutvikleren
som skal oppføre en helt ny boligblokk, det er aktuelt for næringslivet
som skal utvikle nye eiendommer og skape nye jobber, og det er aktuelt for
kommuner og fylkeskommuner som eier store eiendommer som skal forvaltes
på en god måte, og da særlig også for å bygge ut nye veier i kommunene.
Det kommunale monopolet på landmåling
har eksistert lenge, men det er ikke i seg selv et argument for
at det alltid skal være sånn. Dessverre opplever altfor mange i
dag at det er for lang ventetid for å få behandlet sine saker om
eiendomsoppmåling. Faktisk er det i noen kommuner flere hundre dager
lenger ventetid enn i nabokommunen. Det har noe å si for folk, for
bedrifter og for kommunene selv. Eiendomsutviklere opplever at de ikke
får god nok sammenheng i prosjektperioden. Flere skulle ha ønsket
at de kunne få en tidligere avklaring av eksisterende eiendomsforhold,
oppmålingsteknisk bistand og til slutt hjelp med innsending på en
helhetlig og effektiv måte. Det får de ikke med det systemet vi
har i dag. Det er så mange som opplever at de ikke reelt sett betaler
for den tjenesten de kjøper, fordi man ikke har et marked med fri
prisdannelse.
Det er først og fremst folk og bedrifter
som taper på at organiseringen av eiendomsoppmålingen ikke er optimal.
Det er på tide at vi tenker nytt, at vi opphever det kommunale monopolet,
og det er på tide at vi får en ordning med fri prisdannelse. Det
ville kunne bidratt til en helt ny bransje med mer fleksibel og
effektiv organisering. Det ville gitt oss økt konkurranse, raskere
tjenester og mer effektive tjenester for brukerne. Det ville ha
bidratt til mer verdiskaping ved at ett og samme landmålerforetak
kunne ha bistått utbyggerne gjennom hele prosjektperioden og gitt
raskere avklaringer og bedre framdrift i prosjektene. Forslaget
ville også hatt en samfunnsøkonomisk nytte på 650 mill. kr over
20 år.
Hvis kommunene ikke lenger skulle
hatt plikt til å gjennomføre eiendomsoppmålingen, ville det heller ikke
vært naturlig at kommunene hadde plikt til å ha ansvar for eiendomsregistreringen.
Det er også derfor regjeringen foreslår å overføre det ansvaret
til Statens kartverk. Det ville ha effektivisert arbeidet, sikret
ensartet føring og derfor også økt kvaliteten på matrikkelen.
Når det er sagt, er jeg glad for
at et samlet storting i dag ser ut til å slutte opp om regjeringens
forslag både til opplæring og autorisasjon av landmålere. Det kommer til
å gi bedre kvalitet – til det beste for folk.
Det er veldig mange kommuner som
gjør en god jobb med eiendomsoppmålingen i dag. De skulle fortsatt
hatt lov til å levere de tjenestene i framtiden hvis regjeringens
forslag i dag hadde blitt vedtatt. Det at man opphever et kommunalt
monopol, betyr ikke at man forbyr kommunene å tilby landmåling.
Kommuner som hadde hatt et ønske om å drive med landmåling, skulle
fortsatt fått lov til det – hvis de da ble brukt av folk og bedrifter for
å drive med oppmåling.
Men et flertall i Stortinget ser
i dag ut til å være for redd for at kommunene skal bli utkonkurrert.
Redselen for konkurranse er dårlig nytt for folk og bedrifter som trenger
mer konkurranse for å skape bedre tjenester til folk.
Med dette tar jeg opp forslaget
fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Mari Holm Lønseth har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:48:01 ] : Regjeringen foreslår
i denne proposisjonen at Norge skal følge samme modell som i mange
andre land i Europa, ved at eiendomsoppmåling blir utført som profesjonsregulert
privat tjenesteyting. Dette vil bidra til økt konkurranse, raskere
og mer effektive tjenester for brukerne og utvikling av en ny konsulentbransje.
Tanken var fri prisdanning for oppmålingsforretninger i stedet for
kommunale gebyr som i dag. Betalingen vil da i større grad speile de
faktiske kostnadene.
Forslaget legger til rette for en
mer fleksibel organisering av både kommunale og private landmålerforetak som
kan tilby slike tjenester på like vilkår. Eiendomsoppmåling vil
dermed ikke lenger være en lovpålagt oppgave for kommunene. Kommunene
kan så lenge de ønsker det, tilby oppmåling. Kommuner som velger
å beholde landmålertilbudet sitt, vil fritt kunne tilby tjenestene
sine i andre kommuner.
En ansvarlig landmåler med autorisasjon
skal ha ansvaret for at oppmålingen blir utført i samsvar med lov og
forskrifter og etter god landmålerskikk. Vedkommende trenger ikke
selv å gjøre alle oppgavene, men har ansvaret. Landmåleren skal
ivareta interessene til alle partene i oppmålingsforretningen. Autorisasjonen
vil forplikte den ansvarlige landmåleren til å opptre nøytralt,
og landmåleren risikerer å miste autorisasjonen dersom vedkommende
ikke gjør det.
Regjeringen foreslår at utdanningskravet
skal være på tre år og med en praksisperiode på minst to år. Det stilles
også krav til etterutdanning.
Når oppmålingsforretning ikke lenger
skal være en lovpålagt oppgave for kommunene, blir oppgaven foreslått
overført til Statens kartverk, som i dag har ansvaret for forvaltning
og organisering av matrikkelen. Kommuner som ønsker det, skal fortsatt
kunne føre eiendomsopplysninger i matrikkelen når de har tilstrekkelig kapasitet
og faglig kompetanse. Kommunene skal fortsatt ha ansvaret for å
føre opplysninger om bygninger og adresser i matrikkelen. Gebyr
for registrering av opplysninger skal følge felles nasjonale satser
etter gebyrregulativ fastsatt i sentral forskrift.
Menon Economics AS har på oppdrag
fra departementet gjennomført en samfunnsøkonomisk analyse av høringsforslaget.
I rapporten regner Menon med at tiltaket er samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Dagens ordning er ikke nødvendigvis
nøytral, siden kommunen selv ofte er part i sakene som grunneier.
Endringsforslaget kan føre til at
brukerne kan innhente priser fra flere leverandører, både private
og offentlige, og velge leverandør ut fra pris, leveringstid og kompetanse.
Prisdanningen vil dermed bli mer rettferdig og det vil bli etablert
et mer realistisk forhold mellom pris og reelle kostnader, altså
en helt alminnelig tankegang, som for de fleste andre varer og tjenester.
Det er i dag enorme prisforskjeller
på tvers av kommunene. De som blir mest uheldig berørt av dette,
er de som alltid blir sterkest berørt, nemlig de som har aller minst.
I den andre enden rammer det eiere av større areal, som bønder som
driver landbruk, skogbruk og hytteutvikling.
Dette er både uheldig og distriktsfiendtlig,
og det vil fordyre og forsinke utvikling av areal. Det er også store forskjeller
i behandlingstid på tvers av kommunegrenser. For flere kommuner
er gjennomsnittlig ventetid over hundre dager lenger enn i nabokommunene.
Dette er uheldig for utvikling av eiendom og verdiskapning generelt.
Jeg konstaterer at proposisjonen
inneholder en rekke endringer som støttes av en samlet komité, med
unntak av spørsmålet om eiendomsoppmåling skal være en privat tjeneste
og med ny organisasjonsform. Fremskrittspartiet støtter også dette,
da vi mener at det samlet sett vil gi oss et bedre og mer fleksibelt
tilbud til beste for alle parter. Vi vet at konkurranse virker,
og vi vet at et samspill mellom offentlige og private virker.
Willfred Nordlund (Sp) [12:52:22 ] : Departementet får ikke
støtte for sitt forslag om at eiendomsoppmåling ikke lenger skal
være et lovpålagt ansvar for kommunene, men en konkurranseutsatt
tjeneste basert på privat tjenesteyting. Heller ikke forslaget om
at Statens kartverk skal overta kommunens ansvar for føring og organisering
av matrikkelen støttes.
Lovforslaget har ikke truffet godt,
viser høringen som er gjennomført. Av 204 høringsinstanser som uttalte
seg om forslaget om å organisere eiendomsoppmåling som privat tjenesteyting,
gikk hele 178 mot forslaget, mens regjeringen fikk støtte i 26 høringsuttalelser.
Det er verdt å merke seg at det langt fra bare var kommunene som
gikk mot regjeringens forslag. Motstanden kommer fra faglige instanser
som jordskifterettene, fra interesseorganisasjoner som Advokatforeningen
og Norges Bondelag, fra faglige organisasjoner som organiserer landmålere
og ikke minst fra kommunene.
Nå skal det legges til at regjeringen
foreslår at kommuner som ønsker det, fortsatt skal kunne tilby eiendomsoppmåling
i konkurranse med private tjenesteleverandører. Dette påvirker likevel
ikke uttalelsene som er avgitt.
Fylkesmannen i Hedmark peker på
at regjeringens forslag vil svekke kompetansemiljøene i kommunene, og
at kostnadsnivået trolig vil øke der det er uoversiktlige eierforhold
og grensehistorikk. Fylkesmannen, president! Jordskifterettene peker
på faren for at kommunene mister nødvendig kompetanse, at reformen
ikke vil bidra til bedre kvalitetssikring, og at det er fare for
at en privat landmåler vil oppfattes som en partsrepresentant. Det
var altså jordskifterettene.
Det er verdt å merke seg at kommunenes
motstand mot privatisering av eiendomsoppmålingen er gjennomgående
både fra små og fra store kommuner, også uavhengig av hvem som styrer.
Bergen mener at samspillet mellom byplanlegging, eiendomsretter
og byggesaker vil forvitre dersom det eiendomsfaglige elementet blir
tatt ut av ansvarsområdet som hører til under kommunene. I Oslo
kan man ikke se at høringsforslaget dokumenterer at oppmålingssakene
vil gå raskere, og Oslo er nettopp ett av de områdene som man peker
på mangler landmålere. I Krødsherad kommune viser man til at det
i nærheten av denne kommunen er ett privat firma som har gjennomført
eiendomsoppmåling. Konkurransen vil dermed kunne utebli, med de
konsekvensene det får for prisfastsetting. Videre sier kommunen
at om den bare blir sittende igjen med vedtaksdelen og registrering
av adresser og bygninger, faller mange av dagens arbeidsoppgaver
bort, noe som svekker muligheten for å rekruttere og ta vare på
dyktige fagpersoner.
Flere, bl.a. Advokatforeningen,
er kritiske til forslaget fordi prisen for tjenestene kan bli høyere
gjennom fri prisdannelse i markedet.
Senterpartiet er glad for at flertallet
i komiteen har lyttet mer til kommunene, faglige myndigheter og
interesseorganisasjonene enn til departementet i denne saken. Departementets
forslag om privatisering av eiendomsoppmålingen og å frata kommunene
en viktig oppgave vil falle om Stortinget følger komitéinnstillingen.
Jeg forstår de mange som har stilt
spørsmål ved logikken i regjeringens forslag om å frata kommunene
en viktig oppgave i en tid hvor det for øvrig snakkes om å flytte flere
oppgaver fra stat til kommune. Det har antagelig sammenheng med
at når alt kommer til alt, er konkurranseutsetting et viktigere
element i ideologien til regjeringspartiene enn lokaldemokrati og
likeverdige tjenester i alle deler av landet.
Å få fastslått at eiendomsoppmåling
og matrikkelføring fortsatt skal være en lovfestet myndighetsoppgave for
kommunene, er det viktigste i denne saken. Men proposisjonen tar
også opp andre forhold som er viktig å diskutere, som kostnadene
for tjenestene som utføres, og om det skal stilles strengere kompetansekrav
til dem som utfører tjenesten.
Gebyrene som innkreves for oppmåling
og matrikkelføring, skal speile kostnadene for å utføre tjenestene. Det
vises i proposisjonen til at gebyrregulativet vanligvis blir fastsatt
i forbindelse med den kommunale budsjettbehandlingen, og at nåværende
regelverk åpner for bruk av standardgebyr, slik at det skjer en
kryssubsidiering mellom ulike typer oppdrag.
Komiteens flertall støtter ikke
departementets forslag om fri prisdannelse for oppmålingstjenester.
Påstanden om at dette vil gi rimelige tjenester er en påstand fra
departementets side som mange har liten tro på. Høringsinstansene
er redd for at det motsatte kan bli tilfellet, og dessuten at det
kan oppstå store prisforskjeller avhengig av hvor i landet man bor.
Senterpartiet legger vekt på at
oppmålingstjenester skal prises etter selvkost, slik som reglene
er for VAR-tjenester fra kommunene. Vi legger også vekt på at det
skal sikres at det ikke skjer stor grad av kryssubsidiering mellom
de ulike oppmålingsoppgavene og matrikkelføringen. Det er tatt inn
i komiteens innstilling.
I proposisjonen foreslår regjeringen
en autorisasjonsordning. Det foreslås et utdanningskrav på bachelornivå
og at virksomheter som utfører landmåling, må ha minst en ansvarlig
landmåler med autorisasjon på hvert kontorsted.
Nå følges ikke departementets forutsetninger
om privatisering av tjenestene opp. Det vil fortsatt være kommunene
som har ansvaret. Flertallet i komiteen er likevel positive til
at det innføres et kompetansekrav for å øke kvaliteten på matrikkelen.
Karin Andersen (SV) [12:57:37 ] (komiteens leder): Det er
ikke behov for å tillegge så mye fra SVs side. Jeg slutter meg til
innlegget fra både Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Det er bare
en kort kommentar til at denne saken har vært på høring, og at høringsinstansene helt
massivt har tilbakevist påstandene som regjeringen kommer med i
saken. Påstanden om at dette skulle gi en bedre kvalitet, er det
vanskelig å forstå som noe annet enn et politisk ønske om å åpne
opp nok et felt for privatisering og å smuldre opp fagmiljøer der
vi ellers sier at vi ønsker å styrke dem. Så det er vanskelig å skjønne
argumentasjonen fra regjeringspartiene i denne saken, når det er
så grundig tilbakevist også i høringsrundene.
Det andre jeg har behov for å understreke,
er at også SV støtter disse kompetanse- og utdanningskravene. Det
er viktig at det kommer inn, men det er også viktig at man beholder
samlede og gode fagmiljøer og sørger for at det er kvalitet på det.
Det er et politisk ansvar. Det er veldig rart i disse debattene
å sitte og høre på at man liksom ikke kan sikre kvalitet når det
er det offentlige som styrer det sjøl. Det er et veldig rart synspunkt
å ha fra dem som er med og styrer offentlig sektor, enten det er
i kommune eller stat. Det må vi jo se oss i stand til å få til. Det
må være forutsetningen for det aller meste av det vi driver med,
at vi er i stand til å styre de tingene vi gjør, slik at det blir
nødvendig kvalitet på det.
Torhild Bransdal (KrF) [12:59:40 ] : Jeg har en pragmatisk
tilnærming til hva som skal utføres av det offentlige, og hva som
like godt kunne vært utført av private aktører. Kontrollspørsmålet
må jo være om det gagner brukeren der ute. Det er en slik pragmatisk
tilnærming Kristelig Folkeparti nok en gang har kommet til: Landmåling
og matrikkelføring bør fortsatt være en del av det kommunale ansvarsområdet,
for dette er myndighetsutøvelse.
Så ble det reist et spørsmål om
vi som mener dette, er redde for konkurranse. Nei, men vi mener
at dagens ordning er best.
Det som ligger bak begrepet «landoppmåling»,
må forstås ikke bare som den tekniske delen av jobben ute i felt.
Dette er en helhetlig saksbehandling etter matrikkelloven og avholdelse
av oppmålingsforretning. Selve landmålingen er bare en liten del
av kommunens arbeid med en oppmålingsforretning. Det er denne helheten regjeringens
proposisjon vil bryte opp ved å oppheve det kommunale monopolet.
Landmåling er myndighetsutøvelse,
og det er flere fordeler med at det fremdeles ivaretas av det offentlige. Det
vil spesielt være viktig i de tilfellene det er tvister eller uklarheter
om hvor eiendomsgrensene går. Nøytraliteten som ligger i at en offentlig
tjenestemann også utfører arbeid i felt, kan løse mange mindre saker
på stedet. Det er mange eksempler på at uklarheter om grenser blir
løst uten konflikt der og da, til nytte for alle parter. Det er
også god samfunnsøkonomi og god privatøkonomi.
Store gebyrforskjeller kan enkelt
løses ved et kostprinsipp. Flere kommuner velger i dag å subsidiere
oppmålingsgebyrene for å bli attraktive kommuner å etablere seg
i. Det er også prisforskjeller, men det kan neppe kalles uheldig.
Matrikkelloven § 1 sier følgende:
«Lova skal sikre tilgang til viktige
eigedomsopplysningar, ved at det blir ført eit einsarta og påliteleg register
(matrikkelen) over alle faste eigedommar i landet, og at grenser
og eigedomsforhold blir klarlagde.»
Dette kan selvfølgelig ivaretas
også med de endringene som foreslås, men det er en overveiende fare for
at helheten i oppmålingsforretningen går tapt. Synergieffektene
er også betydelige i kommunene med tanke på å beholde landmålerkompetanse
og den detaljerte kunnskapen om matrikkelen i egen kommune.
Det er ikke noe poeng i å reparere
noe som fungerer bra. Det er i dag høy kvalitet på de tjenestene
kommunen utfører, og mye av grunnen til tillit og kvalitet er nettopp
at dagens praksis sikrer helhet. Det er få klager, og ordningen
sikrer at partene på begge sider av eiendomsgrensene forholder seg
til en nøytral person. Vi går derfor imot både oppheving av det
kommunale monopolet og sentralisering av matrikkelens eiendomsdel, som
regjeringen foreslår.
I Kristelig Folkeparti har vi nærhetsprinsippet
som en av våre ledesnorer. Det tilsier at denne oppgaven fremdeles
bør ligge som en myndighetsoppgave i kommunene, og at utøvelsen
og matrikkelens eiendomsdel bør følges ad.
Når det gjelder kompetanse- og autorisasjonskrav,
er vi helt på linje med regjeringen, i likhet med komiteen. Men
det er viktig med en svært romslig overgangsordning, slik at ikke
dyktige landmålere unødig og uverdig opplever å bli avskiltet. Det
viktigste er at dette settes i system for nye landmålere.
Magne Rommetveit hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Monica Mæland [13:04:10 ] : Saken i dag er en oppfølging
av Stortingets anmodningsvedtak til regjeringen i mars 2016.
Landmåling handler både om å beregne
kartkoordinater og om å kunne sette to streker under svaret. Men det
handler også om jus. Partene kan ha helt ulik oppfatning om hvor
en grense går, og kan stå mot hverandre på uforenlig vis. Det kan
ikke beregning av kartkoordinater løse, men det kan heller ikke
kommunen gjøre som forvaltningsorgan. Strid om eiendomsforhold må
partene løse selv eller med rettens hjelp. Kommunen skal også være
forsiktig med å gi rettslige råd til parter som står i en privatrettslig
konflikt.
I Norge har eiendomsoppmåling vært
et ansvar som ligger til kommunene. Andre har løst dette annerledes. Flere
har det som en profesjonsregulert tjeneste, f.eks. i Danmark. Andre
land, som Sverige, har organisert oppgaven mer i retning av rettslig
jordskifte, primært som et statlig ansvar.
Regjeringen foreslår altså å organisere
eiendomsoppmålingen som en profesjonsregulert tjeneste også i Norge.
Forslaget vil bidra til utvikling av en ny bransje på eiendomsområdet.
Det vil gjøre det enklere, raskere og mer effektivt å gjennomføre
eiendomsoppmåling og utbyggingsprosjekter.
Regjeringen foreslår samtidig å
overføre ansvaret for føringen av eiendomsopplysninger til staten
ved Kartverket. Denne delen av forslaget er en direkte følge av
hovedforslaget om en ny organisering av eiendomsoppmålingen. Når
kommuner ikke lenger skal ha et lovpålagt ansvar for eiendomsoppmåling,
bør de heller ikke ha et lovpålagt ansvar for eiendomsregistrering.
Registerføringen vil være en for
liten oppgave for mange kommuner når oppmåling og registerføring
skilles fra hverandre. Sentral registerføring vil dessuten bidra
til en mer helhetlig matrikkelføring for hele landet, noe som igjen
vil ha betydning for kvaliteten på matrikkelen. Flere kommuner ønsker
bl.a. at Kartverket skal føre større og kompliserte saker som jordskiftesaker
og veisaker. Regjeringen foreslår at det innføres en autorisasjonsordning
for eiendomslandmålere for å sikre kompetansen og derigjennom forbedre
kvaliteten på matrikkelen.
Innstillingen viser at det er uenighet
om organisasjonsspørsmålet, men enighet om innføringen av en autorisasjonsordning.
Departementet vil nå straks gå i
gang med å utarbeide utfyllende bestemmelser til autorisasjonsordningen i
tett dialog med kommunene og landmålerbransjen. Vi skal finne fram
til hensiktsmessige overgangsordninger tilpasset det store flertallet
av seriøse utøvere, uavhengig av om kompetansen er basert på formell
utdanning eller relevant praksis.
Eiendomsregistreringen er en viktig
infrastruktur i samfunnet. Da må aktørene ha forutsigbare rammer.
Jeg registrerer at vi ikke får flertall for å organisere eiendomsoppmålingen
som en profesjonsregulert tjeneste. Jeg mener fortsatt det hadde
vært den beste løsningen. For det første ville det åpnet opp for
en ny bransje i eiendomsmarkedet, og vi ville fått flere aktører,
noe som ville bidratt til konkurranse. For det andre er det krevende for
kommunene å få et så stort ansvar for en tjeneste som endrer seg
veldig raskt. Som på flere andre områder etterspør befolkningen
digitale løsninger på tjenestene kommunene leverer, og innen eiendomsoppmåling
er det et stort behov for et digitalt løft.
Jeg er likevel glad for at det er
bred enighet i komiteen om å videreføre endringsforslag fra proposisjonen
som er uavhengige av organisasjonsspørsmålet, og som vil bidra til
viktige forbedringer for brukerne av matrikkelloven og matrikkelen.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Stein Erik Lauvås (A) [13:08:12 ] : Jeg registrerer hva statsråden
sier, men her har altså regjeringen lagt opp til en – kall det –
storstilt, i hvert fall gjennomgripende, privatisering av en offentlig
tjeneste, som et overveldende flertall i høringene og i høringsuttalelsene
er knusende uenig i at er smart å gjøre. Regjeringen har ganske
enkelt valgt ikke å lytte til noen av de innspillene som har kommet
i høringene, som er det store, tunge flertallet, og som med stor
kraft går imot dette, som egentlig er et rent privatiseringsforslag.
Regjeringen kan heller ikke ha hatt innbyggernes ve og vel i fokus, da
det i proposisjonen beskrives at det mest sannsynlig kan bli dyrere
å privatisere tjenestene. Det står også i rapporten som regjeringen
selv har bestilt, og som underbygger det. Så jeg kunne tenke meg
å spørre: Kan statsråden bare bekrefte at ideologien om å privatisere for
privatiseringens skyld har veid tyngre enn alle andre hensyn?
Statsråd Monica Mæland [13:09:27 ] : Jeg bekrefter veldig gjerne
at regjeringen driver politikk, og at den baseres på ideologi. Det
er ikke noe problem.
Så har jeg faktisk et ganske avslappet
forhold til denne saken. Jeg forstår ikke at man greier å lage ideologi
ut av dette. Jeg forstår ikke at det er ok at private maler et hus,
tegner et hus, bygger et hus, men altså ikke gis tillit til å kunne
måle opp en eiendom basert på en fagkunnskap og gjøre en faglig
jobb på dette området. Jeg forstår det rett og slett ikke. Jeg forstår
ikke hvorfor det må være lovpålagt.
Men jeg registrerer at regjeringen
er i mindretall. Stortingsflertallet er av en annen oppfatning.
Man ønsker ikke konkurranse. Jeg tror konkurranse hadde bidratt
til kortere ventetid og billigere løsninger. Man må huske på at
forskjellene er enorme i dag. Det er ikke slik at jobben er veldig
forskjellig fra kommune til kommune, men prisen på dette er veldig
forskjellig avhengig av hvilken kommune man bor i.
Jeg tror også det ville bygget opp
gode private tjenester basert på kvalitet. Jeg tror det ville vært
bra for brukerne, og det er det viktigste.
Stein Erik Lauvås (A) [13:10:33 ] : Jeg forstår at statsråden
har vanskeligheter med at dette drives ideologisk, men det er nettopp
det regjeringen her har gjort. Det er jo et rent ideologisk privatiseringsforslag
som her ligger til behandling. Det har marginal støtte utenom regjeringskontorene,
og det får heller ikke noe flertall her i dag.
Så registrerer jeg at statsråden
sier at hun «tror» det hadde blitt både kortere ventetid for eiendomsoppmåling,
og at tjenesten hadde blitt billigere. Men hvordan kan statsråden
underbygge det? Velger hun å se helt bort fra de rapportene hun
selv har bestilt, eller har hun bare ikke lest dem?
Statsråd Monica Mæland [13:11:29 ] : Jeg tror grunnleggende
på valgfrihet, og det regjeringen la til rette for, var at kommunene
kunne velge å tilby denne tjenesten hvis de ønsket det. Hvis kommunene
er de beste og har de beste og billigste tjenestene, vil jo kommunene
vinne fram. Jeg ville velge kommunen hvis de var billigst og best.
Men det gode med konkurranse er at man nettopp kan velge. Jeg tror
det skjerper, og jeg tror det fører til lavere pris og til bedre
kvalitet.
Så er det åpenbart en misforståelse
at alle landmålere er kommunalt ansatt. Det er de slett ikke. Det
er ikke sånn at man må være kommunalt ansatt for å drive med landmåling.
Det er et kommunalt ansvar, men mange kommuner, særlig i Agder og
i Finnmark, kjøper denne tjenesten, altså lar andre utføre den.
Det er ikke sånn at man må være offentlig ansatt for å kunne utføre
denne tjenesten. Da trenger man heller ikke å ha det som en lovpålagt
oppgave.
Willfred Nordlund (Sp) [13:12:32 ] : Det var for så vidt oppklarende
at statsråden presiserte til forrige replikant at kommunene fortsatt
kan velge å kjøpe inn denne tjenesten fra private, fordi det er
et kommunalt ansvar. Det videreføres jo også i forslaget fra flertallet
at man kan fortsette å kjøpe inn hvis man mener at det er det mest
hensiktsmessige.
Så til spørsmålet mitt: Departementet
har jo foreslått at det innføres en autorisasjonsordning med kompetansekrav
for landmålere. Det er for så vidt relevant sett opp mot at private
skal gjennomføre dette. Det har vært antydet et utdanningskrav på
bachelornivå og at virksomheter som skal utføre landmåling, uavhengig
av om det er kommunale eller private, minst må ha en ansvarlig landmåler
med autorisasjon på hvert kontorsted. Senterpartiet har sammen med
Kristelig Folkeparti i en merknad bedt om at man vurderer om fagskoleutdanning
på området kan være en hensiktsmessig måte å bli godkjent landmåler
på, eventuelt kompetanseheving for dem som nå har realkompetanse.
Jeg lurer på hva som er statsrådens vurdering av det.
Statsråd Monica Mæland [13:13:34 ] : Vi skal nå gå i gang,
og vi skal ha en god dialog med kommunene og landmålerne om hvordan
vi skal iverksette dette vedtaket. Vi tror at dette er en bransje
til liks med alle andre som stadig får større kompetansekrav på
seg. Utfordringene innen denne og mange andre bransjer er nettopp
å kunne måle formalkompetanse opp mot realkompetanse. Vi tror at
de som driver med landmåling i dag, på tross av at mange av dem
mangler formalkompetanse, har så mye relevant praksis at de fortsatt
vil være eller kunne bli autorisert. Dette er en jobb vi går i gang
med når Stortinget har fattet sitt vedtak.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Stein Erik Lauvås (A) [13:14:35 ] : Jeg skal ikke forlenge
debatten mer enn nødvendig, men jeg må bare få gjenta noe. Når jeg
hører representantene Holm Lønseth og Kjønaas Kjos, er det framført
det jeg kaller rent vikarierende argumenter, for her ønsker man
å privatisere en offentlig tjeneste – ikke fordi de skråsikkert
kan belegge at den blir kvalitetsmessig bedre, at ventetidene blir
kortere, eller at det blir billigere, nei tvert imot: Det står jo
i proposisjonen at sannsynligheten for at det skal inntreffe, ikke
er stor. Sannsynligheten for at det skal bli dyrere, er f.eks. vesentlig
større enn at det skal bli billigere. Det må man bare få lov til
å påpeke.
Dette handler ikke om at man er
redd for konkurranse, det handler om at flertallet ikke ser noen
grunn til å utsette innbyggerne for en risiko for å betale mer for
en tjeneste enn det de nødvendigvis må, bare fordi man ønsker å
privatisere denne tjenesten. Kritikken mot det står fast. Dette
er, som sagt, intet annet enn et rent ideologisk privatiseringsforslag
fra regjeringen. Jeg er veldig glad for at stortingsflertallet ikke
følger den linjen, men beholder dagens ordning, hvor kommunene og
det offentlige har ansvaret.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.