Presidenten: Etter
ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten føreslå at taletida
vert avgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå
at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til inntil
fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Tore Hagebakken (A) [17:27:05 ] (ordfører for saken): Her
i Stortinget behandler vi saker som gjelder alle i samfunnet, mange
av oss og noen ganger noen få. Dette representantforslaget fra Olaug
V. Bollestad og Nicholas Wilkinson er så avgjort i den siste kategorien, men
like fullt en prinsipiell og viktig sak for dem det gjelder.
Heldigvis er det svært få barn
her i landet som blir bosatt på sykehjem i strid med barnets beste
og foreldrenes ønske. Men det skjer, og det vil en samlet helse-
og omsorgskomité ha slutt på. De få det gjelder, trenger nasjonal
politikk om hvordan dette skal være, eller rettere sagt ikke skal
være, uansett hvilken kommune man vokser opp i her i landet. Så
skal det sies at Kommune-Norge i sin alminnelighet strekker seg
langt for å unngå plassering av barn i sykehjem.
Det blir feil fokus å definere
det vi nå gjør, som en inngripen i den kommunale friheten, der staten
blander seg inn og beskriver en bestemt måte kommunene skal utføre
sin oppgave på. Men det var overraskende nok sporet som statsråd
Bent Høie valgte å legge seg på i sitt brev til komiteen vedrørende
dette representantforslaget. Så håper jeg den nye statsråden med
dette som ansvarsområde vil følge opp vedtaket på en entusiastisk måte.
Jeg mener generelt at unger og
unge ikke hører hjemme på sykehjem, og denne saken handler endog om
å hindre at barn kommer på sykehjem i strid med barnets beste og
foreldrenes ønske. Dette er så sjølsagt at også regjeringspartiene
i komiteen ser bort fra at helseministeren fraråder å gjøre vedtaket
vi i dag samles om. Hele komiteen står bak tilrådingen om at Stortinget slutter
seg til de tre vedtakspunktene:
Regjeringa skal fremme nødvendige
lov- eller forskriftsendringer som setter dette på plass, og det
skal umiddelbart bli gjort klart for kommunene at barn på sykehjem
mot familiens ønske og barnets beste er i strid med Stortingets
intensjon, og må opphøre. Vi er også enige om at regjeringa må komme
til Stortinget med en sak med orientering om bruk av institusjonsplasser
på denne måten.
Komiteen mener det er klart at
sykehjem ikke oppfyller vilkårene i veilederen som kom i 2009, i
forbindelse med det landsomfattende tilsynet som ble gjennomført
med kommunale sosial- og helsetjenester til barn i barne- og avlastningsboliger.
Her heter det bl.a. at de som bor sammen, i størst mulig grad må
passe sammen med hensyn til alder, interesser og behov. Igjen: Dette
er en ganske så opplagt sak.
Kommunenes økonomi kan påvirke
også her når det gjelder mulighetene for å få til gode tilbud. At
regjeringspartiene nå deler vår bekymring for økt innslagspunkt
i tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester
til enkeltmennesker, lover godt for 2019-budsjettet. Og jeg vil
legge til: Regjeringa må gjerne i revidert nasjonalbudsjett i år
komme med et bedre opplegg. Det ville mange sette veldig stor pris
på, og det er et stort behov.
Komiteen er enig om at kommunenes
egenandel er for høy, og vi frykter for at det vil være til hinder
for å styrke tilbudet til barna vi her snakker om. En samlet komité
mener også at det er behov for å gjennomgå ordningen for investeringstilskudd
til sykehjem og omsorgsboliger, for å sikre at det gir incentiver
til å velge gode boligløsninger for barn.
Jeg er veldig glad for enigheten
som er oppnådd til beste for barna og familiene dette gjelder –
i dag og for framtiden. Og godlynt som jeg er rundt dette, vil jeg
også konkludere med at i denne saken har komiteen vist seg fra sin
beste side.
Nicholas Wilkinson (SV) [17:31:24 ] : Barn skal ikke tvinges
til å bo på sykehjem mot foreldrenes ønske og barnas beste.
I Nordland bor det en gutt på fire
som er sterkt pleietrengende. Meningen var at hele familien skulle
bo sammen i det nye huset, men fire år etter at gutten var født,
hadde han ennå ikke fått lov til å flytte hjem. Hver kveld måtte
han i stedet sendes ned til sykehjemmet for å sove der. Det var
ikke medisinske grunner til at han ikke kunne bo hjemme, og det
var ikke foreldrenes ønske. Det var ikke til beste for gutten.
Syke barn, som denne gutten, skal
få være hjemme med mamma og pappa. Familien skal ikke tvinges til
å sende barna hjemmefra.
Jeg er stolt og glad for at forslaget
fra SV og Kristelig Folkeparti får flertall i dag. Dette skal ta
slutt. Barn skal få bo hjemme. Kommuner skal ikke kunne spare penger ved
å tvinge barn på sykehjem.
Som vedlegg til saken ligger brevet
fra tidligere omsorgsminister Bent Høie, der han fraråder Stortinget
å vedta forslaget fra SV og Kristelig Folkeparti, et forslag som
sikrer barna. Han argumenter i stedet for at kommunene må få velge
selv om de vil tvinge barn på sykehjem mot barnas beste og foreldrenes
ønske.
Hvis dette er Høyre-statsrådens
versjon av pasientenes helsevesen, skal pasientene i Norge være
glade for at en samlet helsekomité, også høyresiden, setter statsråd Høie
ettertrykkelig på plass. Dette er et godt eksempel på at Stortinget
sammen kan ta ansvar for barnas beste.
Kommuner skal ikke få spare penger
på å gi dårligere tilbud til barna. Stortinget gjør et viktig vedtak
til beste for syke barn og familiene deres i hele Norge.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [17:33:25 ] : Da representanten
Olaug Bollestad på vegne av Kristelig Folkeparti fremmet dette forslaget
sammen med SV, var det som en reaksjon på at noen kommuner faktisk
plasserer barn i sykehjem, i strid med barnets og foreldrenes ønske.
Unger skal ikke bo på sykehjem. Det er ikke en boform som er egnet
for barn. Dette har det vært bred politisk enighet om i mange år.
Likevel er det altså slik at enkelte kommuner plasserer barn i sykehjem,
i strid med barnets rettigheter, i strid med barnets beste og i strid
med foreldrenes ønske.
Barn har rett til familieliv og
trygghet. Barn har rett til å få leve sammen med sine foreldre.
Ved å plassere barn i institusjoner som sykehjem, i strid med foreldrenes
ønske, tar man fra unge med alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser
det de har krav på, nemlig å bli behandlet med verdighet og selvstendighet.
Vi fremmet forslaget fordi vi mente
det var på tide at et samlet politisk Norge setter foten ettertrykkelig
ned for denne typen praksis. Nå har alle partiene samlet seg om
å be regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller
forskriftsendring for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn
i sykehjem i strid med familiens ønsker og barnets beste. Det er
bra, og vi ser fram til at regjeringen skal følge dette opp.
I tillegg ber Stortinget regjeringen
komme tilbake med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplasser
for barn i strid med barnets beste og familiens ønsker, fordi det
er viktig at Stortinget kan få vite hva som er statusen. Stortinget
ber også regjeringen umiddelbart klargjøre for kommunene at praksisen
med barn som bosettes på sykehjem mot familiens ønske og barnets
beste, skal opphøre og er i strid med Stortingets intensjon. Regjeringen
må sikre at Stortingets føringer faktisk følges opp.
De vedtakene som fattes i dag,
er svært viktige for de barna og familiene som opplever dette som
en uverdig behandling. Stortinget sender med dette tydelige signaler
som nå må følges opp i praksis.
En av kommunene som er omtalt i
forslaget, er Klepp. Nå har Klepp vedtatt at det skal bygges en
egen barnebolig, og det er veldig bra. Målet er at ingen barn plasseres
i institusjoner som sykehjem i strid med eget eller foreldrenes
ønske.
Statsråd Åse Michaelsen [17:36:32 ] : Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å ta ordet i saken. For vi er jo enige om innholdet her.
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne
bør ha et mest mulig selvstendig liv, selv om de er sterkt hjelpetrengende.
Jeg er helt enig med forslagsstillerne om at barn og unge ikke bør
bo på sykehjem, og at et sykehjem ikke er et egnet sted for barn.
Og jeg kan ikke få gjentatt ofte nok hvor viktig det er at tjenestetilbudet
til barn utarbeides i samarbeid med barnet og ikke minst med barnets
familie.
Hvert barn og hver familie som
kommer i kontakt med det offentlige, skal bli møtt på en helhetlig
måte, og de skal få den hjelpen som de trenger. Systemet skal tilpasses
brukeren og ikke omvendt. Det er også en av grunnene til at denne
regjeringen nylig har sørget for at barnets medvirkningsrett er
ytterligere presisert i pasient- og brukerrettighetsloven.
Kommunene håndterer selv mange
av utfordringene som følger med barn som har omfattende bruk for helsehjelp.
Det er der barna har sin hverdag sammen med sine familier. Jeg har
stor tro på hva kommunene kan få til dersom de går inn for å finne
gode løsninger som ivaretar barnets behov for helsehjelp, samtidig
som de er oppmerksomme på barnets behov for nærhet og ikke minst
den omsorgen de trenger fra familien. Det handler om å sette barnets
behov i sentrum. Det hører heldigvis til unntakene at barn mottar
hele eller deler av sitt tjenestetilbud i sykehjem, og det er viktig
– og det er riktig – at kommunene skal strekke seg langt for å unngå at
dette skjer.
Selv om det langt på vei følger
av gjeldende rett at barn som hovedregel ikke skal bo på sykehjem,
ser jeg at det kan argumenteres for at dette bør komme enda tydeligere
fram av lovgivningen. Det er imidlertid viktig at et eventuelt forbud
ikke er til hinder for at man kan anvende den kompetansen og de
muligheter kommunen har tilgjengelig i sitt tjenesteapparat i de
tilfellene der det er barns beste, i tråd med forsvarlighetskravet.
Barnets ve og vel må være i førersetet når vi ser på muligheter
for eventuelle regelendringer.
Antall unge i institusjon varierer
noe fra år til år, men har vist en svak nedadgående tendens de siste
årene. Helsedirektoratet har i flere år fått i oppdrag å sørge for
at fylkesmennene har oversikt over og følger opp kommuner som har
unge personer bosatt i sykehjem. Kommunen skal melde fra til fylkesmannen
om antall unge beboere mellom 18 og 49 år. De skal informere om innflyttingstidspunkt,
om vedkommendes ønske om annen boform eller om kommunen har planer
om å flytte vedkommende til annen bolig. Fylkesmannen skal også
veilede kommunene for å finne fram til en tilfredsstillende løsning.
Når en ung person får tilbud om
bolig utenfor institusjon, kan kommunen få redusert merkostnadene
sine gjennom toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.
Flertallet i komiteen ber videre
regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen orientering
om bruk av institusjonsplass i strid med barnets beste og familiens
ønsker. Jeg vil vurdere om fylkesmennenes rapporteringsoppdrag bør
utvides til også å gjelde for barn under 18 år. I så fall vil fylkesmennene
få i oppdrag å følge opp og ikke minst å veilede kommunene også
når det gjelder barn som bor i sykehjem, slik at kommunene kan tilby
familiene gode løsninger. Jeg vil også be om at fylkesmennene gjør
det klart overfor kommunene at en praksis hvor barn bor på sykehjem
som en permanent ordning, opphører.
Til slutt til representanten Hagebakken:
Jeg skal følge entusiastisk opp, i tråd med det som representanten ønsker
seg.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [17:40:31 ] : Statsrådens innlegg lover
godt. Når vi så tydelig står sammen her, er det nokså logisk at
en følger opp effektivt.
Jeg tok ordet fordi statsråden
nevnte toppfinansieringsordning for særlig ressurskrevende brukere.
Det er verdt å merke seg at en enstemmig komité uttrykker bekymring
over innretningen på ordningen slik den er nå, hvor kommunenes egenandel
stadig vekk har økt. Vi uttrykker faktisk frykt for at dette også
kan gå ut over tjenestetilbudet som vi i dag er opptatt av at skal
bli bedre, for å få våre barn ut av sykehjem.
Når vil statsråden kunne følge
opp den samlede beskjeden, om ikke i vedtaks form, så i merknads
så tydelige form, fra helse- og omsorgskomiteen og i kveld altså fra
Stortinget?
Statsråd Åse Michaelsen [17:41:35 ] : Dette er jo en viktig
sak, og jeg er spesielt opptatt av barn og unges rettigheter i samfunnet
generelt. Jeg har vært nokså tydelig i talen min. Det var en av
grunnene til at jeg bestemte meg for å holde innlegget slik jeg
hadde planlagt det, for nettopp å synliggjøre at dette er tatt opp,
og at dette er en sak som jeg – når den nå kommer tilbake til meg
– skal gjøre et godt og grundig arbeid med, og komme tilbake med
så raskt jeg bare kan.
Tore Hagebakken (A) [17:42:00 ] : Da vil jeg takke statsråden
for optimistiske svar.
Statsråd Åse Michaelsen [17:42:08 ] : Veldig hyggelig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som heretter får ordet,
har ei taletid på inntil 3 minutt.
Sveinung Stensland (H) [17:42:33 ] : Selv om vi er ferdig med
å diskutere taxfree for i dag, kan det være på sin plass å minne
om litt edruelighet. Representanten Wilkinson gjorde et stort nummer
ut av at helse- og omsorgsministeren hadde frarådet å vedta dette
forslaget, og når en statsråd skal komme til Stortinget og ta stilling
til et Dokument 8-forslag, kan han enten tilråde det eller fraråde
det. Det er ganske vanlig at det er fraråding.
Det blir også fremholdt at vi nå
tar et kraftig oppgjør med helseministerens svar. Det reagerer jeg
ganske kraftig på. I svarbrevet jeg har her, står det begrunnet
ganske nøye hvorfor en har kommet fram til å fraråde. Og når vi har
gått med på forslaget – og jeg stiller meg bak det saksordføreren
her har sagt om forslaget – er det fordi det kan være nyttig å se
på det. Men det som står i forslagsteksten i representantforslaget,
er det faktisk ikke flertall for. Det er en annen formulering vi
i dag vedtar. Det har vært gjort et godt arbeid i komiteen, og det
kunne ha vært en god debatt hvis vi hadde holdt oss litt mer på bakken.
Det som står i svarbrevet, er bl.a.
at statsråden har inntrykk av at kommunene strekker seg langt. Dette
blir rapportert, fylkesmennene har et ekstra ansvar for å følge
opp, og i tillegg er det kommunene som kjenner brukeren og de eventuelle
pårørende best. Det er det som er bakgrunnen for dette.
Så tror jeg heller vi skal glede
oss over at vi nok en gang har flertallsfest, og flertallet i Stortinget
fatter et godt vedtak i dag. Det er jeg glad for, og jeg vil takke
forslagsstillerne for et godt Dokument 8-forslag.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 12.