Stortinget - Møte tirsdag den 27. februar 2018

Dato: 27.02.2018

Dokumenter: (Innst.

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [11:36:52]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Rapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk råd om virksomheten 2. halvår 2016–1. halvår 2017 (Innst. 106 S (2017–2018), jf. Dokument 17 (2017–2018))

Talere

Ingjerd Schou (H) [] (ordfører for saken): Vi er privilegert i vår del av verden med gode naboer og godt samarbeid mellom de nordiske land, og Nordisk råd er et viktig møtested for utveksling av erfaringer, dialog og politikkutforming. Norsk deltakelse i Nordisk råd er en verdifull mulighet for å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom nettopp de nordiske land og våre gode naboer.

Det vi har til behandling i dag, er årsrapporten for annet halvår 2016/første halvår 2017. I den årsrapporten gis det uttrykk for stor aktivitet på mange områder, og at den norske delegasjonen, oppnevnt av det norske storting, deltar i møter og i det forberedende arbeidet, og slik sett bidrar både til å utvikle samarbeid og til å få resultater på de områdene som Nordisk råd naturlig skal ta hånd om.

Det er også grunn til å berømme den aktive deltakelsen Stortingets delegasjon har i Nordisk råd. Det at vi har hatt norsk formannskap i to av fagutvalgene i den aktuelle perioden, har styrket vår mulighet til å påvirke dagsordenen i det nordiske samarbeidet.

Det er flere grunner til å framheve at Norden er en av verdens mest integrerte regioner, og at samarbeidet har lange og gode tradisjoner. Et sterkt Norden i et sterkt Europa er et overordnet mål for arbeidet.

Det er viktig, og er også vårt bidrag, at Nordisk råd er aktiv i våre nærområder, som Arktis, Barentsregionen, Østersjøregionen og partnerskapene i den nordlige dimensjonen.

I Nordisk råd ser vi også at de av FNs bærekraftsmål som går på grensehindre og samarbeid om integrasjon av flyktninger og innvandring, står på rådets dagsorden. Dette arbeidet er svært viktig for det nordiske samarbeidet, for Norge som nasjon og for den enkelte innbygger. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og løse klimakrisen innen 2030, og det er grunn til å berømme Nordisk råd for å ha fulgt opp dette arbeidet i en egen arbeidsgruppe under norsk ledelse. At det nordiske arbeidet vies oppmerksomhet av parlamentenes presidenter, understreker også, slik komiteen har uttrykt det, at arbeidet rådet gjør, er en viktig del av parlamentenes arbeid.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd har vært opptatt av å fjerne grensehindre, og har i dialogen med den norske samarbeidsministeren gitt uttrykk for at det konstruktive arbeidet på grensehinderområdet må fortsette.

De globale utfordringene med hensyn til antibiotikaresistens har resultert i tolv konkrete nordiske initiativ i nettopp dette arbeidet. Det er også positivt at Nordisk råd har tatt tak i det som går på mikroplast innenfor kosmetikk, og det som går på pant på plastposer, felles nordisk initiativ på integrasjonsområdet, felles nordisk elektronisk id og en nordisk tv-seriepris. Dette arbeidet har betydning for den enkelte innbygger i våre land og er med på å binde vårt nordiske fellesskap sammen.

Formannskapet i Nordisk råd har i perioden rettet oppmerksomheten mot Norden og dannelsen av våre stater, mot Norden og ren energi og mot Norden og nettverksarbeid. Norden skal spille en større rolle som forbilde og fredsmekler i den urolige tiden vi lever i, og spille en mer aktiv rolle i EU-samarbeidet.

Så er det grunn til å merke seg at Stortingets delegasjon til Nordisk råd har prioritert arbeidet med et godt naboskap i hele regionen, fra Vest-Norden til Østersjøregionen og til de parlamentariske organer i nord og i Arktis. Det nordiske samarbeidet med EU har stått høyt på dagsordenen i nettopp dette arbeidet.

Det er i Nordisk råd økt interesse for forsvars- og utenrikspolitiske spørsmål. Nordisk forsvarssamarbeid og økt vekt på samarbeid mellom Nordisk råd og EU har også preget arbeidet og debatten i Nordisk råd. Likeledes har flyktning- og migrasjonsspørsmål, samarbeidet i FN, spørsmål om Arktis og forholdet til Russland stått sentralt når nordiske politikere har møttes i rådsarbeidet.

Det er grunn til å påpeke at gjennom mange år, men særlig i det året denne årsrapporten omhandler, har Nordisk råd behandlet og vedtatt en rekke rekommandasjoner til Nordisk ministerråd som er av stor betydning for innbyggere i Norden. Det er også viktig at sakene forankres i Stortinget og i fagkomiteene i vårt parlament.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Martin Kolberg (A) []: Jeg vil begynne med å nevne det samme som saksordføreren, representanten Schou, nettopp har understreket, og det er viktigheten av det nordiske samarbeidet. Det går vel også an å si at jeg mener at det er viktigere enn den forholdsvis beskjedne oppmerksomheten som arbeidet i Nordisk råd ofte får.

Samarbeidet er viktig for Norden som region fordi de nordiske landene representerer en stabil samfunnsstruktur med relativt små forskjeller, stabil og effektiv økonomi og stabile demokratier. Alle landene, også Norge, har stor nytte av de relasjonene som det nordiske samarbeidet skaper. Samarbeidets viktigste oppgave er å ivareta disse tradisjonene som er knyttet til våre lands historie, og et stykke på vei det som kan kalles for en felles kulturarv, og dessuten, selvfølgelig, som saksordføreren sa, felles språkforståelse. Ivaretakelsen av nettverk over grensene og et samarbeid som fungerer uten unødvendige begrensninger, er også av stor betydning for Norden og for Norge.

Jeg vil også framheve de personlige relasjonene som samarbeidet skaper mellom parlamentene og parlamentarikere, som svært verdifulle. Dette samarbeidet trengs også av en annen sentral og svært viktig grunn, som jeg i dette innlegget vil legge vekt på: Beskyttelsen av den europeiske humanismen og dermed kjernen i det europeiske demokratiet er en viktig oppgave for det nordiske samarbeidet. Vi ser tydelig hvordan disse verdiene settes under press i andre europeiske land. Rettssikkerheten, prinsippene i maktfordelingen og menneskerettighetene settes under press i flere europeiske land i vår tid. Det er alvorlig.

Jeg sier dette også i denne sammenhengen fordi det under sesjonen i Helsingfors, som ganske nylig er avholdt, kom sider av dette dypt alvorlige temaet opp til debatt i plenumsforsamlingen. Det var foranlediget av at representanter for det jeg vil karakterisere som høyreradikale partier i Norden, framhevet synspunkter på integrering av asylsøkere og flyktninger som ikke er forenlig med internasjonale konvensjoner som alle de nordiske landene har sluttet seg til. De representerer et brudd på den viktige nordiske politiske, humanistiske tradisjonen. At retten til å søke asyl og beskyttelse skal være reell, ble det stilt spørsmål ved i plenumsforsamlingen i Helsingfors.

Dette blir i særdeleshet alvorlig når det i en autorisert nordisk parlamentarisk forsamling blir snakket nedsettende og karakteriserende om mennesker fordi de har en annen religion enn det noen oppfatter som den riktige. De burde interneres, ble det sagt fra talerstolen i Nordisk råd, altså fengsles uten lov og dom. Det er en alvorlig situasjon for oss. Norden er nemlig blitt Norden, og Norge er blitt Norge, fordi vi har tatt vare på hverandre. Vi bør alle minne oss om hva det betydde i forbindelse med den andre verdenskrigen, som er et lysende eksempel på kjernen i det nordiske samarbeidet, ikke bare parlamentarisk og politisk, men også mellom folkene. Derfor mener jeg at det er noe av det viktigste det handler om i den aktuelle tid, og når vi snakker om nordisk samarbeid, må Norden være i front i Europa for de samme verdiene som vi har vist hverandre gjennom hele Nordens moderne historie. De blir satt på prøve hvis vi ikke beskytter humanismen, religionsfriheten og rettssikkerheten i vår egen verdensdel. Det er helt essensielt. Derfor legger jeg vekt på det i dette innlegget, først og fremst fordi det er dette jeg mener det handler om.

Jeg håper og tror at vi på tvers av partiskiller i dette storting, men også i den nordiske forsamling, når vi nå har lederskapet, med representanten Tetzschner som president og undertegnede som visepresident, har kraft og vilje til å ta denne kampen. Det vil bli det viktige, og det vil være forutsetningen for at vi skal kunne greie å følge opp den tradisjonen som det nordiske samarbeidet reelt sett bygger på.

Så vil jeg legge til, i likhet med det representanten Schou sa, hvor viktig det nordiske samarbeidet er på en rekke institusjonelle områder. Og det går an å si – jeg har tenkt på disse ordene – at særlig i dagens situasjon er det nordiske samarbeidet særdeles nyttig for Norge, fordi det bygger bro mellom de nordiske EU-landene og EØS-medlemmene. Det tette samarbeidet er også viktig for snarlig varsling og oppmerksomhet i europasaker der man ikke har sammenfallende interesser.

Utenriks- og forsvarskomiteen ser den norske deltakelsen i Nordisk råd som en verdifull mulighet til å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom de nordiske land. Det er ikke bare en mulighet, men også en sjanse som den norske delegasjonen har benyttet seg av, som representanten Schou sa.

I den perioden vi her behandler, har Norge hatt formannskap i to fagutvalg, utvalget for kunnskap og kultur og utvalget for velferd. Dette har bidratt til å sette spørsmål av høy aktualitet også for norsk politisk debatt på dagsordenen, det være seg initiativ for å sikre godkjennelse av hverandres utdannelse i de nordiske land, bedring av språkforståelsen ved å fjerne dubbing av barneprogrammer på TV, felles promotering av nordisk mat, design, kunst og håndverk eller felles innsats mot antibiotikaresistens og grenseoverskridende behandlingsmuligheter for nordiske pasienter. Arbeidet for å bygge ned grensehindre og tiltak for å hindre at nye oppstår har dessuten gjennom mange år vært et viktig satsingsområde for Nordisk råd. Dette arbeidet må videreføres.

Innsatsen for å bidra til å gjennomføre FNs bærekraftsmål vil ha – og må ha – høy prioritet i tiden framover. En arbeidsgruppe under ledelse av Sonja Mandt la fram en omfattende rapport: Nordisk samarbeid og bærekraftsmålene i 2030. Denne følges nå opp i det norske formannskapsprogrammet, hvor bl.a. miljø og sikkerhet til havs er et satsingsområde. Det er viktig at de nordiske land sammen er pådrivere i internasjonale fora for havrett og en regulert og bærekraftig utnyttelse av ressursene i havet.

Statsråd Bakke-Jensen er jo både forsvarsminister og samarbeidsminister, og det er viktig også å få sagt – og det tror jeg statsråden er enig i – at de siste årene er samarbeid på forsvars- og beredskapsområdet viet større oppmerksomhet i det nordiske samarbeidet. Jeg vil uttrykke at jeg mener at det er bra, og jeg vil si at det er nødvendig, likeledes samarbeidet over landegrensene for å bekjempe cyberkriminalitet, som vi på en litt annen måte diskuterte i stad, i forbindelse med vår egen lovgiving. Dette er selvfølgelig også et internasjonalt spørsmål av stor betydning. Samfunnssikkerhet og en tryggere digital tilværelse er blant det norske formannskapets satsingsområder i 2018.

Til slutt vil jeg si at det er grunn til å understreke betydningen av et nært nordisk samarbeid, men skal vi få optimalt ut av samarbeidet, må de respektive lands parlamenter trekkes sterkere inn i arbeidet. Erfaringsutvekslingen mellom fagkomiteer og samordning f.eks. ved implementering av EU-direktiver er tiltak som kan og bør forsterkes.

Helt til slutt vil jeg fra talerstolen gi uttrykk for at vi har et veldig godt administrativt apparat her i Stortinget som håndterer disse spørsmålene, under Einar Ekerns ledelse, og jeg uttrykker en takk for det arbeidet som de gjør.

Ingjerd Schou (H) []: Det var representanten Kolberg som inspirerte meg til å ta ordet på nytt. Det handler om et tema som jeg også tenkte på da jeg arbeidet med årsrapporten, og det er at Nordisk råds arbeid er noe som veldig mange politikere møter, både som lokalpolitikere, som fylkespolitikere og ikke minst når man er i storting og regjering. Selv fikk jeg mitt møte med dette temaet i regjering, foruten å ha møtt det i kommune- og fylkespolitikken, i 2001, da fiskeriminister Svein Ludvigsen var samordningsminister, og jeg som statsråd for sosiale saker hadde ansvaret for en rekke av velferdsordningene.

Hvis man med jevne mellomrom skulle ha skrevet historien til Nordisk råd og virkelig sett på de resultatene som det nordiske samarbeidet gir for enkeltinnbyggere, tror jeg det over tid kunne ha vært en nyttig øvelse for virkelig å få fram det som er et konkret resultat, som f.eks. at trygdeordninger og velferdsordninger er blitt forbedret og også forenklet, slik at det er mulig i større grad å bevege seg mellom de nordiske land. Det er et tema som man ofte ikke vier så stor oppmerksomhet, men veldig mange som arbeider i ett land og bor i et annet land – og som, for å si det sånn, får barn i et tredje land – har nytte av at disse velferdsordningene er blitt arbeidet med, og slik sett også forenklet.

Hvis jeg skulle ha gitt dagens delegasjon en oppfordring, ville det kanskje nettopp ha vært – i det arbeidet hvor Norge nå har god innflytelse gjennom ledelsen av Nordisk råd – om man i større bolker skulle ha sett på resultatene over tid, og ikke bare de enkelte års årsrapport. Den historien tror jeg ville ha vært en nyttig øvelse, også fordi jeg tenker at veldig mange av de internasjonale delegasjonene som Stortinget har oppnevnt, ikke nødvendigvis får oppmerksomhet for det viktige arbeidet som skjer. Nordisk råd er en av dem. Europarådet, som jeg selv leder delegasjonen til, er en annen. Men vi har flere delegasjoner som har denne typen viktig arbeid, som har direkte konsekvenser for innbyggere i vårt land, hvor politikken er oppe til eksamen hver eneste dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Presidenten vil foreslå at sakene nr. 7, 8 og 9 behandles under ett. – Det anses vedtatt.