Kjersti Toppe (Sp) [17:45:39 ] (ordførar for saka): I denne
saka har helse- og omsorgskomiteen tatt stilling til eit representantforslag
frå SV om å sikra openheit i helse- og omsorgsinstitusjonar som
utfører tenester i kommunal regi. Komiteen har brukt ein del tid
på behandlinga og har bl.a. bedt regjeringa svara på fleire spørsmål
som komiteen hadde i samband med saka. Komiteen har også fått skriftlege
innspel til saka.
Forslagsstillarane viser i forslaget
sitt til at private institusjonar i dag ikkje er underlagde same
krav om å følgja forvaltingslova, offentleglova og arkivlova som
offentlege institusjonar. Forslagsstillarane skriv:
«Private institusjoner kan også
unnlate å delta i kommunale eller statlige satsinger og felles brukerundersøkelser.»
Ein samla komité framhevar i innstillinga
at norsk helsevesen har stor tillit i befolkninga. Denne tilliten
er det viktig å ta vare på. For å sikra dette må ein ha mest mogleg
openheit om både det offentlege tenestetilbodet og private tenester
som vert drivne i offentleg regi. Det er komiteen samrøystes om.
Brukarar av private tilbod som er finansierte av det offentlege,
må ha same rettar som dei som nyttar tilbod som er drivne i offentleg regi.
Det er svært gledeleg at ein samla komité står bak forslag til vedtak
I i innstillinga. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at kommunene forpliktes til, gjennom eksisterende rapporteringsrutiner
og avtaler, å sikre innsyn i og åpenhet rundt helse- og omsorgstjenester
som blir utført i kommunal regi eller på oppdrag fra kommunen, og fremme
eventuelle lovforslag som er nødvendige for å oppnå dette.»
Eit fleirtal i komiteen som består
av Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Kristeleg Folkeparti, står
bak vedtak II i innstillinga, om å be regjeringa vurdera korleis
ein kan sikra at aktørar som mottar offentlege tilskot til drift av
helse- og omsorgstenester, har løns-, arbeids- og pensjonsvilkår
på linje med det som gjeld i offentlege verksemder.
Det same fleirtalet peikar i merknader
på at ein ikkje ønskjer ei utvikling der store kommersielle konsern
skal tene store pengar på å driva omsorg for dei sjukaste og svakaste.
Det må vera sikkerheit for at fellesskapets midlar går til tenester
med tydelege krav til kvalitet, kompetanse og bemanning.
Dette fleirtalet er òg bekymra
over at ideelle aktørar vert pressa ut av store kommersielle selskap,
og at ideelle tilbod som supplement til det offentlege er trua.
Arbeidarpartiet, SV og Senterpartiet
står bak merknader der ein seier at ein må styrkja kommunens moglegheit
for innsyn i private verksemder. Desse partia viser til at kommunens
kontroll med og innsynsrett i verksemder som utfører oppgåver for
kommunen, i dag ikkje er like god som når kommunen driftar tenestene sjølv.
Dette vert bekrefta i statsrådens
svar til komiteen, datert 13. desember 2017. Statsråden viser i
svarbrevet til at kommunelova § 80 første ledd gir kontrollutvalet og
revisor rett til alle opplysningar som er nødvendige for å gjennomføra
kontroll i interkommunale selskap, interkommunale styre etter § 27
og i aksjeselskap som er kommunalt heileigde. Men når kommunen legg
ansvaret for oppgåveløysing til andre enn slike kommunalt heileigde
selskap, gir kommunelova i dag ingen rett til slikt innsyn. Innsynsretten
til kommunen må difor verta fastsett i avtalen med selskapet. Kommunen
har vidt høve til å avtala innsynsrett i dei forholda der det vert
sett på som nødvendig.
Men vi meiner at lova i dag ikkje
gir kommunen tilstrekkeleg innsynsrett, og at systemet er sårbart
når ein føreset at kommunane når dei inngår kontrakt, skal sørgja
for dette.
Statsråden viser også til at kommunelovutvalet
i NOU 2016:4 føreslår ein utvida lovbestemt innsynsrett for kommunane
i verksemder som utfører oppgåver for kommunen.
I innstillinga står Senterpartiet
og SV bak to forslag om dette:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
en lovendring som sikrer kommunene innsynsrett i alle opplysninger
som er nødvendige for å kontrollere at en privat leverandør av tjenester
til kommunen oppfyller kontrakten i henhold til norske lover.»
Og:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
en lovendring som sikrer at kommunenes informasjonsplikt også skal
omfatte virksomhet som foregår i andre rettssubjekter enn kommunene,
når slike rettssubjekter utfører oppgaver for kommunene.»
Men i dag er det grunn til å vera
glad for at vi har fått dette samrøystes vedtaket, der ein presiserer
at kommunane må sikra innsyn i og openheit rundt helse- og omsorgstenester
som vert utførte i kommunal regi eller på oppdrag frå kommunen,
og at regjeringa skal vurdera eventuelle lovforslag som er nødvendige.
Med det vil eg ta opp forslaga
frå Senterpartiet og SV.
Torill Eidsheim (H) [17:51:04 ] : Først vil eg få lov til å takke
saksordføraren for både grundig og ryddig arbeid med denne saka
i komiteen.
Forslagsstillarane viser til at
det å gje trygg og god velferd til dei som har behov for det, er
samfunnet sitt ansvar. Vidare viser dei til at det dei siste åra
har vore fleire gjennomgangar og avsløringar av avvik i dei kommunale
helse- og omsorgstenestene for eldre. Slik skal det ikkje vere.
Kvar og ein av oss skal få gode
tenester, og tenestene skal formast ut etter ei individuell vurdering
av behovet til den enkelte. Difor stiller vi oss bak intensjonen
til forslagsstillarane om å sikre innsyn og openheit.
Samtidig vil det ikkje vere utelukkande
positivt å krevje fullt innsyn for allmenta i drifts- og forretningsforhold,
slik forslagsstillarane her ber om. Forslaget er i tillegg, dessverre,
prega av påstandar og manglande pålitelegheit når det gjeld fakta.
Dette bidreg ikkje til å oppnå målet – dersom intensjonen er å sikre
trygg og god velferd. Snarare ser vi det som viktig at eit godt
tillitsforhold mellom kommunen og dei private aktørane blir halde
ved lag, og her er teieplikta faktisk nødvendig for å styrkje dette
tillitsforholdet.
Sjølv om kommunen vel å inngå avtale
med private tenesteytarar, vil det likevel vere kommunen som har det
overordna ansvaret for å sørgje for eit nødvendig og forsvarleg
tenestetilbod. For den enkelte pasienten og brukaren skal det difor
i prinsippet ikkje ha nokon rettsleg betyding om vedkomande bur
på ein kommunal sjukeheim eller på ein privat sjukeheim som blir
driven etter avtale med kommunen. Det er uansett kommunen som står
ansvarleg overfor bebuaren, og som har ansvaret for at den enkelte
får forsvarlege og nødvendige helse- og omsorgstenester. Det krev
at kommunane faktisk sikrar seg god kompetanse på korleis dei ser
til at private tenesteytarar dei inngår avtale med, er i stand til
å oppfylle krava i loven til nødvendige og forsvarlege tenester.
For Høgre er det ingen tvil om
at private, både dei ideelle og dei kommersielle selskapa, er viktige
bidragsytarar til velferdstenestene i Noreg, og at dei vil vere endå
viktigare i tida framover. Mangfald og valfridom i tenestetilbodet
er faktisk ein verdi i seg sjølv, som gjev menneske større grad
av sjølvstyre over sitt eige liv. Difor er det veldig viktig at
kommunane framleis blir sikra moglegheit til å yte eit differensiert
og tilpassa tenestetilbod til alle innbyggjarane, og samtidig sikre
eit tilbod der kvaliteten er førande.
Nicholas Wilkinson (SV) [17:54:55 ]: Vi har ansvar for å sikre
at alle skal kunne ha det godt når de blir gamle, og da må vi sikre
en god eldreomsorg.
Kunnskap og åpenhet gjør det mulig
å sikre og forbedre kvaliteten. Uten å vite om kunnskapen hos de
ansatte er god nok, er det vanskelig å vite hvilke kompetansekrav
som må stilles. Om vi ikke vet hvor mange som er på jobb, er det
vanskelig å vite hvilke bemanningskrav som må stilles. Og viktigst
av alt: Uten kunnskap om sykehjemmene blir det vanskelig å avdekke
grov svikt før det er for sent.
Svikt kan skje, og skjer, i både
offentlige, ideelle og kommersielle sykehjem. Felles for alle er
at åpenhet og ærlighet er det som kan bringe oss videre, så vi kan
stoppe feil og lære av feil når det skjer. Men her er det hull i loven.
Som statsråden skriver i sitt svarbrev: Når kommunene legger ansvaret
til andre, gir dagens kommunelov ingen rett til innsyn.
Åge Villi Kristiansen var renovasjonsarbeider
og ble skadd i en ulykke. På sine eldre dager bodde han på et kommersielt
sykehjem i Moss. Han fortjente den samme trygge eldreomsorgen som
alle andre. Men i avviksmeldingen, som aldri kom fram til kommunen,
sto det at det vrimlet av levende larver under bandasjen.
Journalister og lokale folkevalgte
fra SV som ønsker å kontrollere og sikre kvaliteten i sykehjemmene
i Norge, blir ofte møtt med at informasjonen er bedriftshemmeligheter.
Bedriftshemmeligheter! Våre felles velferdstjenester – dine og mine
besteforeldres omsorg – har blitt bedriftshemmeligheter. Slik skal
det ikke være lenger. Jeg er stolt over at et enstemmig storting
støtter SVs forslag om at vi nå skal ha åpenhet rundt tjenester
fra helse- og omsorgsinstitusjoner som utføres for kommunen, også
om de kommersielle gjør det.
Vedtaket om åpenhet gir større
muligheter for å stoppe grusomme feil som Åge Villi ble utsatt for.
Det gir kunnskap, så vi kan heve kvaliteten, det gir kontroll med pengebruk,
så det ikke lures vekk i skatteparadiser, og det sikrer reell valgfrihet,
der eldre og pårørende kan gjøre opplyste valg basert på virkelig
kunnskap og informasjon om hvordan det står til i sykehjemmene.
Vi gjør også et annet viktig vedtak
i dag, for stadig mer kunnskap viser at en del kommersielle velferdsprofitører
ikke driver mer effektivt. I stedet har de tjent penger ved å kutte
lønn og pensjon for sine ansatte. Dette har også kuttet mangfoldet
i eldreomsorgen, fordi ideelle, som oftere driver med trygge arbeidsrettigheter,
skvises ut av de kommersielle, som ofte driver rovdrift på de ansatte.
Flertallet, de rød-grønne og Kristelig
Folkeparti, vedtar at det må vurderes hvordan ansatte i helse- og omsorgstjenestene
skal sikres lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som er minst like
gode som i det offentlige. Det vil gi kunnskap om hvordan vi kan
kutte urettferdig konkurranse som truer de ansatte.
Det er godt å være stortingsrepresentant
og kunne si til velgerne at SV nå gjennomfører det vi lovet i valgkampen.
Stortinget tar grep, etter forslag fra SV, for å sikre åpenhet om
våre felles velferdstjenester, så vi bedre kan sikre at alle eldre
skal kunne ha det godt når de blir gamle, og vi tar grep for å sikre
rettighetene til de dyktige helsefagarbeiderne og sykepleierne som
tar vare på våre eldre. Dette er en god dag for våre besteforeldre.