Stortinget - Møte torsdag den 18. januar 2018

Dato: 18.01.2018
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 99 S (2017–2018), jf. Dokument 3:1 (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [13:25:48]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget (Innst. 99 S (2017–2018), jf. Dokument 3:1 (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den fordelte taletid blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Terje Andersen (A) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil starte med å si at det dokumentet vi nå skal behandle, er en veldig god studie i hvor viktig Riksrevisjonens arbeid er – og for så vidt også, håper vi, kontrollkomiteens arbeid som en oppfølging av det – fordi dokumentet starter med at i hele åtte saker som har vært behandlet tidligere, har det, der det har blitt bedt om endringer fra departementenes side, faktisk ført til nettopp det. Det gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av havbruksforvaltningen 2011–2012, Riksrevisjonens undersøkelse av norsk bistand til helsesektoren i Malawi 2012–2013, Riksrevisjonens undersøkelse av Navs forvaltning av tilretteleggingsgarantien 2012–2013, Riksrevisjonens undersøkelse av skatte- og avgiftsmyndighetenes kontroll av merverdiavgift 2012–2013, Riksrevisjonens undersøkelse av tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd 2012–2013, Riksrevisjonens undersøkelse av tilskudd til naturmangfold og friluftsliv 2012–2013, Riksrevisjonens undersøkelse om effektivitet og resultatoppnåelse i Helsedirektoratet 2013–2014 og Riksrevisjonens undersøkelse av effektivitet i konsesjonsbehandlingen av fornybar energi 2013–2014.

Jeg synes det er riktig å stoppe opp ved det, for dette viser jo noe som er en del av hverdagen i det norske samfunnet, og som Riksrevisoren har påpekt for oss nye i komiteen, at veldig mye i norsk forvaltning går bra, og det som ikke går bra, blir påtalt, og så blir det i stor grad ryddet opp. Det synes jeg det er riktig å stoppe opp ved først – når det gjelder det dokumentet som vi har nå –fordi det ofte fokuseres på de sakene der det fremmes kritikk eller utålmodighet eller påtales uønskede realiteter.

Men så er altså Riksrevisjonens undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering fremdeles en sak som komiteen har merknader til. Vi er enig i det Riksrevisjonen sier, at her har vi ikke kommet i mål med de målsettingene som Stortinget har sagt, verken det som er sagt av fagkomiteene som har diskutert sakene – men også i plenum – eller i Dokument 3:14 for 2012–2013, der den forrige kontroll- og konstitusjonskomitéen hadde sine klare merknader, som ble vedtatt i Stortinget.

Det er påpekt fra Riksrevisoren, og det er selvfølgelig påpekt fra departementet, en del av den oppfølgingen som er gjort, men en samlet komité er utålmodig over at en foreløpig ikke har kommet i mål med CO2-håndteringen, og at den har blitt realisert.

Det er en flertallsmerknad og en mindretallsmerknad i innstillinga. Det er noen nyanser, der flertallet på fem medlemmer nok er noe mer kritisk til departementets oppfølging og framdrift med å få på plass en finansieringsmodell enn mindretallet – som for øvrig også er på fem medlemmer. Men jeg mener hovedkonklusjonen er at vi i all hovedsak er enig i at vi skal peke på forventningene om et statlig engasjement og departementets oppfølging, med sikte på å komme videre i en sak som er viktig for landet.

Så håper jeg i denne saken som i andre saker – i tillegg til at vi kommer til å komme tilbake til det i kontrollkomiteen – først og fremst at fagkomiteen gjennom sitt løpende arbeid i saker de har til behandling, gjennom budsjettbehandling og ved andre anledninger, selvfølgelig også følger den saken tett opp, på sitt faglige grunnlag.

Statsråd Terje Søviknes []: Jeg vil benytte anledningen til å gi noen kommentarer knyttet til det ene forvaltningsrevisjonsprosjektet som blir videreført.

Arbeidet med CO2-håndtering har hatt en lang og krevende vei fram til der vi står i dag. Det er noe som ikke minst den forrige, rød-grønne, regjeringen fikk erfare, knyttet til Mongstad. Da vi overtok i 2013, var det viktig å ta med seg denne lærdommen i det videre arbeidet. Man la derfor fram en strategi som ble forankret i Stortinget. Vi har vært opptatt av å jobbe målrettet sammen med industrien og ut ifra en god industriell praksis. Vi har i praksis lagt stein på stein i vårt nye fullskala CO2-håndteringsprosjekt. Formålet er å ende opp med et prosjekt som bidrar til å utvikle CO2-håndtering som et globalt klimatiltak.

I tråd med den strategien har vi jobbet fram idé- og mulighetsstudier. Disse viser at det er teknisk mulig å lage et fleksibelt CO2-håndteringsprosjekt eller en -kjede i Norge. På bakgrunn av det ble det i 2017 gjennomført konseptstudier for fangst og transport samt satt i gang konseptstudier for lager. Dette siste studiet vil bli ferdigstilt til sommeren.

Nå jobber en med et helhetlig framlegg knyttet til fullskala CO2-håndtering, som vil bli fremmet for Stortinget innen RNB 2018-behandlingen. Det er viktig å gå til Stortinget med dette nå, fordi vi må ha en solid forankring for et prosjekt som vil ta en stor del av handlingsrommet i de årlige budsjettene framover, om det skal realiseres slik både regjering og storting har hatt klare ambisjoner om.

I sin undersøkelse av statens arbeid med CO2-håndtering fra 2012 landet Riksrevisjonen på en tydelig kritikk av den forrige regjeringens håndtering knyttet til Mongstad. Jeg konstaterer videre med tilfredshet at Riksrevisjonen mener at Olje- og energidepartementet har fulgt opp mange av de anbefalinger som ble gitt, knyttet til å redusere driftskostnadene ved Teknologisenteret på Mongstad og knyttet til å få på plass nytt avtaleverk for Teknologisenteret på Mongstad med industrielle partnere som består av Statoil, Shell og Total. I tillegg er avtalen ESA-notifisert.

Risikostyringen både i departementet og hos vårt foretak Gassnova er forbedret, og vi har fått på plass juridisk rammeverk for CO2-håndtering.

Vi er helt enig i at vi ikke er i mål på ett punkt. Vi er enig med Riksrevisjonen, og vi er enig med komiteen i at de kommersielle rammene for fullskala CO2-håndtering ikke er på plass ennå. Arbeidet med finansieringsmodell er en integrert del av arbeidet med å modne fram fullskalaprosjektet mot en investeringsbeslutning i Stortinget. I første omgang dreier det seg om å finne en modell som gjør at det første prosjektet kan realiseres. Så vil man måtte arbeide videre med å finne forretningsmodeller for framtidige prosjekter, bl.a. basert på lærdommen fra dette første prosjektet. I det videre arbeidet er det helt sentralt at man må få redusert det statlige finansielle bidraget til CO2-rensing eller -fangst, -transport og -lagring, slik at man kan finne modeller som bidrar til at vi kan få en kommersiell aktivitet, en lønnsomhet knyttet til dette aktivitetsområdet.

Når det gjelder merknadene i dokumentet, er det bra at man er utålmodig, og i det helhetlige framlegget som vi nå skal komme til Stortinget med, vil man også se på framdriftsplanen. Det blir pekt på at man har jobbet for tregt til å kunne nå målet om beslutning i 2019 og eventuelt oppstart av fullskala CO2-håndteringsprosjekt i 2020. Jeg vil understreke at i dette prosjektet er det ekstremt viktig at man følger det industrielle løpet og bruker den tiden som er nødvendig for at vi skal få både gode idé- og mulighetsstudier, konseptstudier og forprosjektering, før man lander på en endelig investeringsbeslutning, både hos de kommersielle aktørene, industriaktørene i dette prosjektet, og hos staten. Det er et viktig suksesskriterium at vi nå bruker den tiden som er nødvendig for å sikre at prosjektet har den kvalitet at det er kvalitetssikret, og at vi kan stå inne for både økonomi og gjennomføring av dette store og viktige prosjektet for både Norge og verdensklimaet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Når kan vi forvente å få ei sak om finansieringsmodell for fullskala fangst og lagring av CO2?

Statsråd Terje Søviknes []: I det helhetlige framlegget som regjeringen skal komme til Stortinget med, senest innen RNB 2018, vil dette temaet – knyttet til finansieringsmodell, forretningspotensial – være en del av grunnlaget. Men jeg vil understreke at det Stortinget vil bli invitert til å ta stilling til i denne sesjonen, primært er hvordan man skal gå videre med forprosjektering knyttet til fangstdelen av CO2-fullskalaprosjektet – om man skal gå videre, og i tilfelle med hvor mange av de tre fangstaktørene som nå har levert sine konseptstudier. Vi vil samtidig gi en solid gjennomgang av status for prosjektet, både konkret om det vi nå har av kunnskap knyttet til fangstleverandørene, transport og lagring, og i et internasjonalt perspektiv, for å sette dette inn i en større setting. Det er ingen tvil om at Norge har en ledende posisjon, og at man har ambisjon om å fortsette å ta en ledende posisjon når det gjelder CO2-håndtering globalt.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er veldig bra at Noreg skal vere leiande, men da må vi jo kome på banen med ein modell. Eg fekk ikkje tak i når vi kan forvente å ha heile modellen på plass, slik at ein kan kome på sporet av å få etablert eit fullskala anlegg innan 2020. Kan ministeren utdjupe når denne modellen er på plass og vi kan kome i gang med dette arbeidet, viss vi skal bli verdsleiande?

Statsråd Terje Søviknes []: Som jeg sa både i innlegget mitt og nå i replikkordskiftet, jobber vi kontinuerlig med finansieringsmodellen, både for dette første fullskala demoprosjektet som vi her snakker om, og hvordan dette kan kommersialiseres i fortsettelsen. Utfordringen, som representanten nok også kjenner til, er at p.t. har man ikke et kommersielt grunnlag i markedet for å drive med den type CO2-fangst, -transport og -lagring som vi her snakker om. Når det gjelder EUs kvotesystem, er kvoteprisen på CO2 for lav til at det er kommersielt lønnsomt å drive fram denne type prosjekt. I den første fasen nå med fullskala demoprosjekt, som vi snakker om her, vil nok den statlige andelen av finansieringsmodellen være vesentlig, og så må man jobbe gradvis med både å ta ned kostnader med teknologien og å bygge opp et kommersielt grunnlag for framtidige prosjekter. Det er en viktig læringsprosess også for oss og industriaktørene i dette arbeidet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er delane som avgjer om dette blir lønsamt eller ikkje. Men eg er eigentleg berre opptatt av å få ei avklaring på kva som er tidshorisonten her. Stortinget har sagt 2020. Vil vi rekke det?

Statsråd Terje Søviknes []: I det helhetlige framlegget vi presenterer for Stortinget denne våren, vil vi komme tilbake igjen til en endelig tidsplan. Det er litt avhengig av veien videre om vi vil nå 2020, eller om vi kan få en liten forskyvning. Uansett er det viktig for regjeringen når det gjelder dette store prosjektet, som vil kreve betydelige investeringer – det er antydet i størrelsesorden 3–4 mrd. kr i året i utbyggingsfasen – å forankre det godt i Stortinget ved inngangen til en ny stortingsperiode, da det vil binde opp såpass store andeler av det økonomiske handlingsrommet i årene vi har foran oss.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.