Stortinget - Møte tirsdag den 22. november 2016

Dato: 22.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 53 S (2016–2017), jf. Dokument 17 (2015–2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [10:51:39]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Årsrapporter til Stortinget fra Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentariske forsamlinger (Innst. 53 S (2016–2017), jf. Dokument 17 (2015–2016))

Talere

Knut Arild Hareide (KrF) [] (ordførar for saka): Dokument 17 for 2015–2016 handlar om årsrapportar for 2014 og 2015 frå Stortingets delegasjonar til EFTA-parlamentarikarkomiteen og Den felles EØS-parlamentarikarkomiteen, Europarådets parlamentarikarforsamling, Den interparlamentariske union, NATOs parlamentarikarforsamling og Organisasjonen for sikkerheit og samarbeid i Europas parlamentariske forsamling.

Det er viktig at Stortinget har eit breitt engasjement i internasjonale spørsmål. Deltaking i dei parlamentariske forsamlingane er ei verdifull moglegheit både til å fremje norske interesser og til å innhente meir kunnskap om ulike tema i andre land.

Årsrapportane for 2014 og 2015 frå delegasjonane til EFTA-parlamentarikarkomiteane og Den felles EØS-parlamentarikarkomiteen viser at deltakinga der gir godt høve til meiningsutveksling med andre europeiske parlamentarikarar om viktige europapolitiske saker og grensesnittet mellom Noreg og sentrale EU-relaterte institusjonar. I 2014 og 2015 har elles forhandlingar om internasjonal handel, medrekna TTIP-avtalen mellom USA og EU, vore eit gjennomgåande tema for diskusjon i EØS-komiteen. Konflikten mellom Russland og Ukraina, migrasjons- og flyktningkrisa og kampen mot terror har med god grunn vore tema i fleire interparlamentariske forum, ikkje minst i Europarådets parlamentarikarforsamling og i NATOs parlamentarikarforsamling.

Den interparlamentariske union har hatt søkjelys på terrorisme og migrasjon. Komiteen meiner det er positivt at IPU, som ein meir global institusjon, bidrar til å løfte «den gløymde krisa» i Den sentralafrikanske republikk høgare på den internasjonale dagsordenen. Den breiare samansetjinga av IPU bidrar etter komiteens syn òg til at temaa ikkje berre blir belyste frå ein europeisk synvinkel eller ut frå korleis dei får følgjer for interessene til rike industriland.

Europarådets parlamentarikarforsamling har drøfta menneskeretts- og demokratiutviklinga i medlemslanda og ser ein del urovekkjande trekk, bl.a. i Aserbajdsjan. Arbeidet i NATOs parlamentarikarforsamling har vore prega av at økonomisk krise i medlemslanda har hatt betydning for forsvarsbudsjetta. Andre sentrale tema har vore byrdefordelinga internt i alliansen, utviklinga i Afghanistan og kriterium for opptak av nye medlemer.

Innstillinga er samrøystes, bortsett frå ein utdjupande merknad frå Senterpartiet om NATO-toppmøtet i Wales, med fokus på sikkerheitsutfordringane og reduserte forsvarsbudsjett i ein del NATO-land.

Ein samrøystes komité ser betydninga av at norske parlamentarikarar i internasjonale forum bidrar til å auke merksemda og kunnskapen om viktige utfordringar i nordområda, og om maritim sikkerheit meir generelt. Det viser at norske parlamentarikarar kan supplere det arbeidet som norske myndigheiter elles gjer for å sikre auka politisk medvit og kunnskap om tema der Noreg har klare interesser og verdiar å forsvare. Norske parlamentarikarar har òg, både i OSSE- og i Europaråd-samanheng, bidratt til valobservasjon i land med ulike demokratiutfordringar.

På denne bakgrunnen rår komiteen Stortinget til at Dokument 17 for 2015–2016, om årsrapportar til Stortinget frå Stortingets faste delegasjoner til internasjonale parlamentarikarforsamlingar, blir lagt ved protokollen.

Svein Roald Hansen (A) []: Saksordføreren har gitt en grei oversikt over alle komiteenes arbeid. Jeg vil gå litt mer i dybden når det gjelder EFTA-parlamentarikerkomiteens rapport for 2014 og 2015. Den dekker to år med viktige handelspolitiske utviklingstrekk: TPP-avtalen USA–Asia, tiltakende debatt om TTIP og økende skepsis i Europa, tvil om USAs handelspolitiske engasjement gjennom opptakten til den amerikanske presidentvalgkampen og bekreftet gjennom 2016 og selve presidentvalget. Vi har hatt en tiltakende debatt om TiSA-avtalen her hjemme.

2016-rapporten vil dekke et år hvor usikkerheten vil prege bildet. Situasjonen i dag er at to omfattende forhandlinger ligger i fryseboksen – TTIP, som vi ikke er en del av, men ville bli påvirket av, og TiSA, tjenestehandelsavtalen, som vi er med i. Under EFTA-ministermøtet i Genève i går fikk vi vite at de amerikanske forhandlerne ikke lenger har et mandat å forhandle videre på, og da gjenstår det å se om det vil være mulig å få de to avtalene ut av fryseboksen før de er blitt helt fastfrosne. EFTA sliter med framdriften i forhandlinger med viktige land i Asia, som India, Vietnam, Indonesia og Malaysia, og det er usikkerhet om vi lykkes med å få i gang forhandlinger om oppdateringen av en eldre avtale med Canada.

Jeg håper neste års rapport kan bringe bedre nyheter. I tillegg har vi brexit som også skaper utfordringer for oss. Det gjelder både at britene skal forhandle seg ut av hele det indre marked – også EØS-delen av det indre marked – på hvilke betingelser det skal skje, og hvordan vi i framtiden kan sikre gode handelspolitiske forhold til en av våre viktigste handelspartnere.

Det er spennende tider i handelspolitikken. Jeg synes derfor denne årsrapporten ikke burde vedlegges protokollen uten noen ord med på veien.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Det er såpass sjelden vi fra vår komité har debatt i stortingssalen, så jeg synes at vi skal gjøre mest mulig ut av det når vi først har den typen debatter. Jeg sitter i NATOs parlamentarikerforsamling og var nylig i Tyrkia – jeg tror det var noen som kom hjem i natt; jeg kom hjem natt til i forgårs – og det var veldig nyttig. Særlig nå er det viktig å ha kontakt med parlamentarikerkolleger i NATO, og ikke minst med Tyrkia, som har et veldig annerledes syn på verden enn det de fleste andre NATO-land har. De bruker også andre metoder enn det som ville være naturlig for resten av NATO, og de ser andre potensielle trusler og fiender enn det NATO-land flest ser. Jeg tror også utviklingen i Irak og Syria, og kampen mot IS, vil kunne få konsekvenser for Tyrkias til forhold til NATO – det har det jo allerede fått. Det er det også viktig at vi snakker om med både tyrkiske kolleger og ikke minst amerikanske kolleger og andre kolleger som er en del av denne konflikten som vi egentlig alle er i, akkurat nå.

Så har jeg en kommentar til representanten fra Senterpartiet. Det står i innstillingen at representanten ønsker å nå 2 pst.-målet. Det er et positivt mål, og det er vel noe vi alle egentlig har ambisjoner om. Så er det noen områder som skal prioriteres foran andre på budsjettet. Amerikanernes ønske om at vi skal komme til 2 pst., skal man selvfølgelig ta på alvor, men man må også ta på alvor amerikanernes egeninteresse av forsvarssamarbeid med bl.a. Norge, som de har stor fordel av, og som vi debatterte i sted. Ikke minst må man også ta hensyn til at amerikanerne har globale interesser som gjør at mye av deres forsvarsbudsjett ikke går til forsvar av NATO, men til engasjement over hele jordkloden.

Når det er sagt, var målet i Wales «aim to». Det er altså ikke noe vedtak om at man skal komme til 2 pst., men et «aim to» – at man på ti års sikt skal nå 2 pst.-målet. Men jeg ser frem til det alternative statsbudsjettet fra Senterpartiet, for når Senterpartiet sier at vi skal komme til 2 pst., må de plusse 17 mrd. kr på det som foreligger nå, og det blir interessant å se om de tar det fra andre områder på budsjettet, eller om de ønsker å ta det fra Statens pensjonsfond. Det er ingen andre alternativer dersom Senterpartiet skal følge sin egen merknad.

Øyvind Halleraker (H) []:Jeg har også lyst til å knytte noen få ord til NATO-delegasjonen og det som rører seg der. På årsmøtet som vi nettopp kom tilbake fra, i Tyrkia, hadde vi som sedvanlig en sterk og god sekvens med orientering fra generalsekretæren og en fyldig spørsmålsrunde i etterkant. Det som går igjen både i spørsmål og i svar fra generalsekretæren, er 2 pst.-målet, og at også andre NATO-land enn USA tar seg av en bedre byrdefordeling. Det er riktig, men jeg har likevel lyst til å påpeke at det i debatten ofte blir påpekt at USA dekker 70 pst. av NATOs kostnader. Det er ikke riktig. Det som er riktig, er at USA har forsvarsbudsjetter som er 70 pst. høyere enn de øvrige land, og det er en viktig forskjell. USA er en verdensmakt som har ambisjon om å delta i konflikter rundt om i hele verden. I Norge er vi, som et lite NATO-land, begrenset til å ha vårt forsvar og deltar selvfølgelig i alliansens forpliktelser, og det er to vidt forskjellige ting.

Så må jeg også få anmerke et annet forhold, som ofte blir hengende igjen litt uten kommentar. Det gjelder særlig de advarsler som kom fra den nå valgte president i USA, som minnet om forpliktelsene i traktatens artikkel 5. Nå er det slik at artikkel 5 kun har vært utløst en eneste gang i hele alliansens tid, og det var da USA ba om alliansens støtte etter 9/11-hendelsene og Afghanistan. Den stilte vi opp på, men det er mange europeiske land som har fått store tap og ikke fått sine unge menn hjem igjen. Jeg synes det er en viktig nyansering av dette bildet, og det synes jeg vi også bør tilkjennegi i en debatt som dette.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Nett heimkomen frå møtet i NATO PA i Istanbul i natt, som det vart påpeika, kan det vere på sin plass å knyte nokre kommentarar til Senterpartiets merknad om dette temaet.

I innstillinga har Senterpartiet lagt inn ein merknad der me viser til møta i NATOs parlamentariske forsamling i Haag og i Stavanger. Her stod oppfylging av deklarasjonen frå toppmøtet i Wales og 2 pst.-målet sentralt på agendaen, som det òg gjorde på møtet i Tyrkia, spesielt på det avsluttande møtet i går.

Senterpartiet er nøgd med at statsministeren vår og regjeringa med Høgre og Framstegspartiet under møtet i Wales forplikta Noreg til NATOs felles mål. Difor er det overraskande at representanten Tybring-Gjedde no tek ned betydninga av både vedtaket og deira eige landsmøtevedtak om det same, noko han har lyfta veldig høgt etter landsmøtet deira. Representanten pleier òg å seie kor stor makt Framstegspartiets landsmøte og landsstyremøte har inn i regjeringa.

Senterpartiet var fyrste parti i Noreg som vedtaksfesta 2 pst.-målet, noko som både Framstegspartiet og Høgre fylgde opp etterpå. Dessverre fylgjer dei ikkje opp desse landsmøtevedtaka i langtidsplanen som dei la fram i vår. Som Senterpartiet viser i sin merknad, har det vorte dokumentert eit misforhold mellom sikkerheitsutfordringane me ser i dag, og dei reduserte forsvarsbudsjetta innan NATO-landa. Som NATOs generalsekretær uttrykte særs tydeleg i sitt innlegg: Når ein i tider ikkje ser at sikkerheitsutfordringane er så store og ein reduserer sine forsvarsbudsjett, må ein i tider med veksande sikkerheitsutfordringar vere villig til å auke dei.

NATO-målet om 2 pst. er ikkje noko me kan setje parentes rundt, slik representanten Tybring-Gjedde gjorde i sitt innlegg. NATOs generalsekretær var klokkeklar. Som også NRK rapporterte, gjorde han det klart at hans viktigaste oppgåve er å få medlemslanda til å bruke meir enn 2 pst. av sine bruttonasjonalprodukt på forsvar. Så kan ein harselere med det og seie at Hellas alt har oppnådd det veldig kjapt gjennom at ein har eit bruttonasjonalprodukt som har gått dramatisk ned, men det vert vel litt lite seriøst.

Det sikkerheitspolitiske biletet endrar seg raskt. Få hadde for eit år sidan sett føre seg at USA ville få ein president som uttalar at ein må vurdere om ein kjem til å forsvare NATO-land, jf. artikkel 5, viss desse landa ikkje lever opp til sine økonomiske forpliktingar.

Førre veke la Senterpartiet fram sitt alternative budsjett for 2017, så representanten Tybring-Gjedde kan alt ha sett kva Senterpartiet gjer der. Der føreslår me å auke Hærens budsjett med 1 mrd. kr og Heimevernets med 300 mill. kr. Me meiner det sikrar rom for å starte investeringar, heilt naudsynte kapasitetar både i Hæren og Heimevernet, og å starte den opptrappinga som skal til for å nå 2 pst.-målet. Verken Senterpartiet eller nokon andre har sagt at det skal skje over natta. Det er naudsynt om me skal innfri dei forpliktingane som statsministeren og regjeringa har gjort overfor NATO på vegner av oss alle.

Representanten Hansen sa at handelsavtalane TTIP og TiSA no ligg i fryseboksen. Desse handelsavtalane har vekt stor motstand i svært mange land. Mange opplever at makt vert flytta frå deira folkevalde inn i lukka styrerom. Mange opplever at handelsavtalar som tidlegare var meinte å ta ned tollmurar, no gjeld måten me styrer vår indre politikk i det enkelte landet. Det kan vere forskrifter, det kan vere reguleringar knytte til miljø, arbeidstakarrettar og helse – korleis me som politikarar vil at våre innbyggjarar skal kunne takast i vare for å sikre både miljøet vårt, helsa, arbeidslivet og andre ting. At slike avtalar vert lagde i fryseboksen, kan eg skjøne at representanten Hansen, med sin iver etter å få gjennomført dei, er lei seg for. Andre av oss vil tenkje at me håpar den fryseboksen vert låst, og at nøkkelen vert veldig vanskeleg å finne igjen.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Representanten fra Senterpartiet snakket om at man ikke skal gjøre noe over natten når det gjelder 2 pst.-målet. Det er jo ikke det som står i merknaden, for Senterpartiet forventer at regjeringen følger opp. Så jeg vet ikke hva hun forventer, at regjeringen skal sitte i ti–tjue år – gjerne for meg – men det må jo være det som faktisk står der. Det er litt uklart at man bruker merknader som ikke er i tråd med det som representanten ønsker å si. Det er ikke vanskelig, og vi har jo god tid på å lage merknader. Man får heller lage merknader som er i tråd med det som representanten faktisk sier fra talerstolen.

Det er klart at også Fremskrittspartiet har ambisjoner om å komme til 2 pst.-målet, men vi vil altså ikke tidfeste det på den måten som jeg vil anta at representanten fra Senterpartiet vil gjøre, sikkert fortere enn de ti årene som er målet på møtet i Wales.

Så har jeg lyst til å legge til at i forbindelse med den langtidsplanen som vi har vedtatt, la Fremskrittspartiet frem et forslag, som ikke fikk tilslutning fra noen, om at vi ønsker å etablere et investeringsfond for forsvarsmateriellanskaffelser. Det ble levert til alle som diskuterte LTP-en, og ingen sluttet seg til. 100 mrd. kr trukket ut fra Statens pensjonsfond – tar man en avkastning slik det i utgangspunktet skal være, nemlig 4 pst. – si at vi ikke får 4 pst., men at vi får 3 – ville det vært 3 mrd. kr mer hvert eneste år i ti år fremover, altså 30 mrd. kr. Da hadde vi kommet over 200 mrd. kr totalt sett. Da hadde vi ikke kommet til 2 pst., men vi hadde vært i nærheten av 2 pst., og vi hadde kommet langt høyere enn det forsvarssjefen anbefalte i sitt fagmilitære råd. Dette var det mulig å slutte seg til. Vi har gjort det innen samferdsel, vi kunne ha gjort det også på investeringsfond for forsvarsmateriellanskaffelser. Fremskrittspartiet vil fortsette å fremme dette helt til det får flertall i Stortinget, for jeg er overbevist om at de fleste vil forstå at det er smart å gjøre det når det gjelder infrastruktur og det vi trenger for å drifte Norge videre, istedenfor å gjøre som i dag, hvor store deler av Statens pensjonsfonds avkastning går til ulike velferdsytelser istedenfor å konkretisere det som absolutt er nødvendig, og som hele Stortinget har ønske om å få gjennomført. Det er Fremskrittspartiets politikk, og jeg representerer Fremskrittspartiet i Stortinget.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Det var eit forunderleg innlegg. Regjeringa har lagt fram langtidsplanen. Regjeringa styrer Noreg. Framstegspartiet er ein del av regjeringa, og det som representanten Tybring-Gjedde seier, må ein forvente er ein del av regjeringa sin politikk. Ein kan ikkje vere både i regjering og utanfor regjering samstundes, sjølv om Framstegspartiet framstiller det som om ein kan det – og av ein eller annan merkeleg grunn slepp unna med det, også frå media og andre si side. Det er ein kunst som veldig få andre parti har greidd. Eg sat sjølv i regjeringa i åtte år, og dei gongene ein prøvde seg på slike kunster, vart ein fort sett til veggs.

Difor er det naturleg å be regjeringa fylgje opp det som regjeringa sjølv har bunde Noreg til. Sjølvsagt er det det, for denne langtidsplanen skal gjelde i tjue år. I den samanhengen burde ein forvente at regjeringa fylgde opp.

Ja, Framstegspartiet har sikkert føreslått mykje. Framstegspartiet er med i ein fleirtalsallianse i langtidsplanen. Senterpartiet er ikkje med på den. Me kan ikkje stå inne for det som er føreslått i interne fora, men eg kan ta stilling til det som vert fremja i denne salen. Skulle Framstegspartiet kome i opposisjon når neste langtidsplan vert lagd fram, er eg sikker på at me får mange forslag som no var ganske fråverande. Det vert litt useriøst når ein viser til lukka prosessar og ikkje til det som kom fram i denne salen, og det som ein kunne røyste over her, for det er her det vert avgjort. Kanskje det til og med kunne vorte fleirtal – kva veit eg.

Så dette synest eg er litt underleg, for som sagt: Framstegspartiet sit i regjering. Viss det er slik at ein ikkje får gjennomslag i regjeringa for det ein står for, vel, då bør ein vurdere om ein er tent med å sitje i den regjeringa. Men det er noko som verken eg eller andre her i Stortinget og i opposisjonen skal ta omsyn til til. Det får ein finne ut av sjølv.

Svein Roald Hansen (A) []: Representanten Liv Signe Navarsete sa at jeg var så ivrig etter å få plass TTIP og TiSA. Når det gjelder TTIP, har jeg aldri, tror jeg, uttalt noen iver etter å få den på plass. Det er et forhold mellom EU og USA, og jeg tror jeg har sagt hele tiden at jeg tror ikke på den avtalen før jeg ser den. Selv om analyser viser at det kan hende det hadde vært bra for europeisk og amerikansk økonomi, og dermed indirekte for norsk økonomi, slipper vi i hvert fall unna noen dilemmaer ved hvordan vi skal forholde oss til det. Men TiSA-avtalen tror jeg hadde vært en fordel for norsk tjenesteeksport å få på plass. Så gjenstår det å se.

Så har Navarsete helt rett i at nye handelsavtaler dreier seg mindre og mindre om toll, fordi det er i ferd med å bli borte, og det dreier seg mer og mer om regelverk. Og så er spørsmålet: Er det positivt eller negativt? Vi driver betydelig bistandsarbeid for å løfte fattige land økonomisk og standardmessig. Det er det bred enighet om her i salen. Handelsavtaler kan være det samme virkemidlet. Det går selvsagt en grense for hvor sterkt man skal begrense handlingsrommet, men det er vel ingen tvil om at i de 20 årene vi har hatt EØS-avtalen, har man fått et felles regelverk i Europa som har løftet standarder på mange områder, ikke minst i Øst-Europa. Miljøstandarder, HMS-standarder – uansett hvor man reiser rundt i Europa nå og ser byggearbeider, er det de samme sikkerhetsreglene som gjelder, de samme krav til stillaser, til verneutstyr osv. Det tror jeg også Senterpartiet synes er en god ting, men det legger begrensninger på vår nasjonale handlefrihet – det gjør det. Så ensidig å si at enhver avtale som lager regler og standarder, er negativt – det er jeg jammen ikke sikker på om Senterpartiet egentlig mener. Selv om man hyller nasjonalstaten som viktig, er det nødvendig at land blir enige om en del ting, og hvis jeg husker riktig, har Norge over 1 000 internasjonale avtaler, som på ulike vis legger begrensninger på hva vi kan gjøre her i denne salen. Men jeg tror det er til det beste, både for oss og for andre land.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: Til representanten Navarsete: Investeringsfondet var vel kjent allerede, så jeg kunne gå ut fra at du var inne i forhandlingene.

Så er det slik at jeg ikke sitter i regjering. Jeg er faktisk valgt av mine velgere på Fremskrittspartiets partiprogram. I Fremskrittspartiets stortingsgruppe fatter vi vedtak, og de vedtakene vi fatter der, er de jeg representerer utad, og hvis det er underlig, burde man se litt nærmere på Grunnloven. Jeg har faktisk en jobb å gjøre, nemlig å representere Fremskrittspartiet. Hvem skulle ellers representere Fremskrittspartiet i denne sal, om ikke representantene fra Fremskrittspartiet?

Det er viktig for meg å understreke det. Vi kan gå tilbake til andre representanter fra Fremskrittspartiet som har sittet i denne salen og etterpå kommet i regjering – og som da selvfølgelig er bundet av regjeringens vedtatte politikk. Det er ikke noe underlig med det. Det som er underlig, er at representanten Navarsete sammenligner seg selv med den situasjonen jeg er i. Den gang Navarsete satt i regjering, kunne hun ikke ha Senterparti-politikk, for da har hun kompromisset i regjering. Jeg har ikke kompromisset i regjering. Jeg representerer Fremskrittspartiet, og jeg er nødt til å finne meg i det regjeringen gjør – mot min vilje.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.

Forrige kapittel
Neste kapittel