vedtak til lov
om undersøkelser av ulykker og
hendelser i Forsvaret (forsvarsundersøkelsesloven)
§ 1 Formål
Formålet med loven er å forbedre
sikkerheten i Forsvaret gjennom undersøkelser av ulykker og hendelser.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder for Forsvarets virksomhet.
Loven gjelder også for virksomhet som utføres i tilknytning til,
eller i nær forbindelse med, utøvelsen av Forsvarets virksomhet.
Loven gjelder på norsk territorium,
herunder på Svalbard, Jan Mayen og i bilandene. Loven gjelder også
på norske fartøy, herunder luftfartøy, og på faste og flytende installasjoner
til havs. Så fremt ikke forholdet til andre staters lovgivning,
internasjonal overenskomst eller folkeretten for øvrig er til hinder
for det, kommer loven til anvendelse også for Forsvarets virksomhet
i utlandet.
Departementet kan gi forskrift
om lovens virkeområde.
§ 3 Definisjoner
I loven menes med
-
a) ulykke:
en uønsket eller utilsiktet begivenhet, eller en bestemt rekke slike
begivenheter, som har skadelige følger. Med skadelige følger menes
blant annet tap av menneskeliv, alvorlig personskade, omfattende
skade på eller tap av materiell og omfattende skade på eiendom eller
miljøet.
-
b) hendelse:
enhver annen uønsket eller utilsiktet begivenhet enn en ulykke,
som har sammenheng med militær virksomhet og som virker inn på sikkerheten
i Forsvaret.
-
c) alvorlig
hendelse: en hendelse som under litt andre omstendigheter kunne
ha ført til en ulykke.
§ 4 Om undersøkelsesmyndigheten
Undersøkelse av ulykker og hendelser
i Forsvaret skal skje ved den myndighet departementet bestemmer.
Undersøkelsesmyndigheten skal være
et faglig uavhengig organ. Den skal utføre sine oppgaver uavhengig
og selvstendig, og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Den bestemmer
selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres.
Undersøkelsesmyndigheten skal klarlegge
hendelsesforløp og årsaksfaktorer bak ulykken eller hendelsen til
bruk i det ulykkesforebyggende arbeidet i Forsvaret. Undersøkelsen
skal ikke ta stilling til om det er grunnlag for disiplinære forføyninger
eller om det foreligger sivilrettslig eller strafferettslig skyld
og ansvar. Undersøkelsene skal foregå uavhengig av annen etterforskning
eller undersøkelse som helt eller delvis har slikt formål.
Departementet kan gi forskrift
om organiseringen av undersøkelsesmyndigheten.
§ 5 Undersøkelsesmyndighetens oppgaver
Undersøkelsesmyndigheten har ansvar
for at det blir igangsatt og gjennomført undersøkelser etter § 12.
Undersøkelsesmyndigheten har det overordnede ansvaret for at forhold
som antas å ha betydning for forebyggelsen av ulykker og hendelser
blir utredet. Etter at rapport er utarbeidet etter § 21, har undersøkelsesmyndigheten ansvaret
for at rapporten med eventuelle tilrådninger oversendes Forsvaret
og andre relevante myndigheter for oppfølgning.
Departementet kan gi forskrift
om undersøkelsesmyndighetens oppgaver.
§ 6 Årlig rapportering
Undersøkelsesmyndigheten skal hvert
år offentliggjøre en rapport om de undersøkelser som er gjennomført
året før, med tilhørende sikkerhetstilrådninger.
Departementet kan gi forskrift
om undersøkelsesmyndighetens plikt til å rapportere om sitt arbeid.
§ 7 Varsling
Departementet kan gi forskrift
om ansvar og rutiner ved varsling og rapportering av ulykker og
hendelser.
§ 8 Skadested og sikring av bevis
mv.
Den tilstedeværende med høyest
militær grad skal straks igangsette tiltak for å begrense omfanget
av skaden og sørge for at nødvendige redningstiltak iverksettes.
Vedkommende har også ansvar for at det blir foretatt handlinger
som ikke kan utsettes uten fare for skade og som er nødvendige for
å sikre bevis i saken, slik som avsperring av åsted, sikring av
vitner og spor mv.
Departementet kan gi forskrift
om plikter og rutiner for sikring av skadested og bevis i saken.
§ 9 Forbud mot fjerning av vrakrester
mv.
Materiell og annet som er skadet
i en ulykke eller hendelse, slik som vrakrester og andre spor etter
ulykken eller hendelsen, må ikke fjernes eller røres uten samtykke
fra undersøkelsesmyndigheten, militærpolitiet og politiet, med mindre
det er nødvendig for å redde eller avverge fare for liv eller eiendom
eller for å hindre at noe som kan ha betydning for undersøkelsen,
ødelegges eller forsvinner.
Undersøkelsesmyndigheten skal avslutte
sine undersøkelser på ulykkesstedet så snart som mulig dersom undersøkelsene
hindrer offentlig ferdsel mv.
§ 10 Tiltak for å fremskaffe opplysninger
Undersøkelsesmyndigheten har rett
til å benytte privat grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse fartøy,
kjøretøy, vrakrester, kjørevei, dokumenter, systemer som registrerer
lyd og bilde, og annet som har vært involvert i ulykken eller hendelsen.
Undersøkelsesmyndigheten skal gis
tilgang til resultater fra undersøkelser av personer som har vært
involvert i ulykken eller hendelsen, og obduksjon av dødsofre. Undersøkelsesmyndigheten
kan pålegge legeundersøkelse av alle personer som har vært involvert i
ulykken eller hendelsen, og be om at det utføres tester på prøver
som er tatt av slike personer. Undersøkelsesmyndigheten skal ha
umiddelbar tilgang til resultatet av slike undersøkelser eller tester.
Tiltak etter første og annet ledd
kan bare utføres i den utstrekning det er nødvendig for å kunne
gjennomføre undersøkelsen. Undersøkelsesmyndigheten kan be om bistand
av militærpolitiet eller politiet.
Undersøkelsesmyndigheten skal ha
adgang til informasjon i forsvarssektoren av betydning for undersøkelsen.
Undersøkelsesmyndighetens tilgang
til opplysninger etter bestemmelsen her gjelder uten hinder av lovbestemt
taushetsplikt.
Departementet kan gi forskrift
om undersøkelsesmyndighetens tiltak for å fremskaffe opplysninger.
§ 11 Iverksetting av undersøkelse og
undersøkelsens omfang
Når undersøkelsesmyndigheten mottar
varsel om en ulykke eller hendelse, skal den uten ugrunnet opphold vurdere
om vilkårene for å igangsette undersøkelse etter § 12 er oppfylt.
Undersøkelsesmyndigheten avgjør
selv omfanget av undersøkelsen og hvordan den skal gjennomføres for
å oppnå lovens formål.
Dersom det fremkommer nye opplysninger
av betydning for konklusjonen i saken eller andre tungtveiende hensyn
tilsier det, kan undersøkelsesmyndigheten beslutte å undersøke forhold
ved tidligere inntrådte ulykker eller hendelser.
§ 12 Undersøkelse
Undersøkelsesmyndigheten skal undersøke
enhver ulykke og alvorlig hendelse innad i Forsvaret eller som Forsvaret
er involvert i.
Når en nærmere undersøkelse av
et årsaksforhold er ønskelig, kan undersøkelsesmyndigheten beslutte
å undersøke også andre hendelser. I denne vurderingen skal det særlig
legges vekt på hvilken lærdom undersøkelsen forventes å gi med tanke
på å forbedre sikkerheten i Forsvaret, alvorlighetsgrad og om det
inntrufne inngår i en serie av ulykker eller hendelser.
Undersøkelsesmyndigheten kan unnlate
å undersøke et forhold dersom en annen myndighet undersøker det
inntrufne.
Departementet kan gi forskrift
om når undersøkelsesmyndigheten skal undersøke ulykker og hendelser.
§ 13 Begrensning i adgangen til å undersøke
Departementet kan, dersom forholdet
til andre land eller vesentlige sikkerhetspolitiske interesser tilsier
det, beslutte å begrense undersøkelsesmyndighetens arbeid, eller
stanse videre undersøkelser.
§ 14 Sammensetning, kompetanse og fremdrift
Departementet kan gi forskrift
om mandat, arbeid, fremdrift og kompetansekrav for gjennomføringen
av undersøkelsesarbeidet.
§ 15 Hensikten med undersøkelsen
Hensikten med undersøkelsen er
å
-
a) bringe
på det rene skadens art og omfang, hendelsesforløp og årsak,
-
b) klarlegge
hvilke lover, forskrifter, instrukser eller ordre som gjaldt for
den virksomhet eller det oppdrag hvor hendelsen inntraff, samt
-
c) uttale
seg om hva som kan gjøres for å avverge lignende ulykker eller hendelser
i fremtiden.
§ 16 Forklaringsplikt
Enhver har plikt til å forklare
seg til undersøkelsesmyndigheten om opplysninger han eller hun besitter
som kan være av betydning for undersøkelsen. Denne plikten gjelder
uten hensyn til taushetsplikt den enkelte er bundet av. Enhver som forklarer
seg har rett til å la seg bistå under forklaringen, med mindre dette
vesentlig forsinker saken.
§ 17 Bevissikring
Undersøkelsesmyndigheten kan kreve
bevissikring utenfor rettssak etter reglene i tvisteloven kapittel
28. Krav om bevissikring fremmes for den tingretten hvor de som
skal avhøres bor eller oppholder seg, eller realbevis skal undersøkes.
§ 18 Rettigheter for dem saken angår
Når undersøkelsesmyndigheten iverksetter
en undersøkelse, skal den så vidt mulig underrette berørte avdelinger,
ofrene og deres familier, produsenter, representanter for personellet,
berørte beredskapstjenester og andre som saken angår. Slik underretning
skal gis så snart som mulig. Det skal opplyses om rettighetene etter
annet ledd og etter § 22.
Innen undersøkelsen avsluttes,
skal de som er nevnt i første ledd, gis adgang til å komme med opplysninger og
synspunkter om ulykken eller hendelsen og dens årsaksfaktorer i
den grad det er praktisk mulig. De bør gis adgang til å være til
stede under undersøkelsene og til å gjøre seg kjent med dokumentene,
i den grad undersøkelsesmyndigheten finner at dette kan skje uten hinder
for undersøkelsen. Annet punktum gjelder med de begrensninger som
følger av taushetsplikten i § 19.
Departementet kan gi forskrift
om rettigheter for dem saken angår.
§ 19 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller
arbeid for undersøkelsesmyndigheten, har taushetsplikt etter forvaltningsloven
om det som de får kjennskap til under utførelsen av sitt arbeid.
Forvaltningsloven § 13 b første ledd nr. 6 gjelder likevel ikke.
Når personer som nevnt i første
ledd mottar opplysninger som er undergitt strengere taushetsplikt
enn det som følger av forvaltningsloven, skal tilsvarende taushetsplikt
gjelde, med mindre opplysningene er nødvendige for å forklare årsaken
til ulykken eller hendelsen. For graderte opplysninger gjelder sikkerhetsloven
§ 12.
Personer som nevnt i første ledd
har i tillegg taushetsplikt om opplysninger som er fremkommet under forklaring
for undersøkelsesmyndigheten etter § 16. Dette gjelder likevel ikke
dersom opplysningene er nødvendige for å forklare ulykken eller
hendelsen, eller dersom ingen berettiget interesse tilsier at de
holdes hemmelige, for eksempel når de er alminnelig kjente eller
alminnelig tilgjengelige andre steder.
Taushetsplikt som nevnt i annet
og tredje ledd er ikke til hinder for at ugraderte opplysninger
bringes videre dersom den som har krav på taushet samtykker, opplysningene
har statistisk form, eller individualiserende kjennetegn utelates
på annen måte.
Opplysninger som er taushetsbelagte
etter tredje ledd kan gis videre til utenlandske og internasjonale myndigheter
og organisasjoner når dette følger av internasjonale avtaler som
Norge har inngått.
§ 20 Informasjon til relevante tilsyn
og myndigheter
Undersøkelsesmyndigheten skal innenfor
rammen av taushetsplikten etter § 19 fortløpende holde relevante
tilsyn og myndigheter underrettet om forhold som avdekkes i løpet
av undersøkelsen, og sine foreløpige vurderinger av disse, i den
grad det anses nødvendig for sikkerheten i Forsvaret eller samfunnet for
øvrig.
§ 21 Undersøkelsesrapport
Når undersøkelsesmyndigheten har
undersøkt et hendelsesforløp etter § 12, skal den utarbeide en rapport
som skal oversendes til forsvarssjefen med gjenpart til departementet.
Rapporten skal opplyse om hensikten med undersøkelsen. Rapporten
skal redegjøre for hendelsesforløpet og inneholde undersøkelsesmyndighetens
vurdering av årsaksforholdene. Så langt det er formålstjenlig, skal rapporten
inneholde undersøkelsesmyndighetens eventuelle tilrådninger om tiltak
som bør treffes eller vurderes for å hindre lignende ulykker eller
hendelser i fremtiden.
Rapporten skal ikke inneholde referanser
til enkeltpersoners navn eller adresse.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelse
etter denne paragrafen kan ikke påklages.
Departementet kan gi forskrift
om utformingen av rapportene.
§ 22 Behandling av utkast til undersøkelsesrapport
Før undersøkelsesmyndigheten sluttbehandler
rapporten, skal utkastet til rapport sendes til Forsvaret og berørte
etater med en rimelig frist til å gi uttalelse.
De som er nevnt i § 18 første ledd
har på anmodning rett til å få tilsendt utkastet til rapport hvis
ikke særlige forhold eller reglene om taushetsplikt i § 19 er til
hinder for det. Retten etter første punktum gjelder bare de delene
av utkastet som vedkommende på grunn av sin tilknytning til saken
eller undersøkelsen har særlige forutsetninger for å uttale seg
om. Mottakeren skal gis en rimelig frist til å gi uttalelse.
Undersøkelsesmyndighetens avgjørelser
etter annet ledd kan ikke påklages.
Departementet kan gi forskrift
om foreleggelse av utkast til undersøkelsesrapport.
§ 23 Offentlighet
Utkast til undersøkelsesrapport
kan unntas offentlighet.
Avslag på begjæringer om innsyn
kan påklages etter reglene i offentleglova. Enhver som utfører arbeid
eller tjeneste for klageinstansen, har taushetsplikt i samsvar med
§ 19 i loven her for opplysninger de blir kjent med i forbindelse
med klagesaken.
§ 24 Forbud mot bruk av opplysninger
som bevis i straffesak
Opplysninger undersøkelsesmyndigheten
mottar etter § 16 kan ikke brukes som bevis i en senere straffesak
mot den som har gitt opplysningene.
§ 25 Forbud mot bruk av opplysninger
som grunnlag for andre sanksjoner
En vernepliktig eller arbeidstaker
som avgir forklaring etter § 16, skal ikke som følge av dette utsettes
for noen form for sanksjoner fra den foresatte eller arbeidsgiveren.
Første ledd gjelder ikke
-
a) tiltak
som den foresatte eller arbeidsgiveren iverksetter med hovedformål
å forbedre den vernepliktiges eller arbeidstakerens kvalifikasjoner.
-
b) dersom
de mottatte opplysningene viser at den vernepliktige eller arbeidstakeren
ikke oppfyller helsemessige krav til å inneha sin stilling.
-
c) omstendigheter
knyttet til den vernepliktige eller arbeidstakeren eller dennes
handlinger og unnlatelser som er blitt kjent på annen måte enn gjennom
dennes forklaring etter § 16.
§ 26 Straff
Den som uaktsomt eller forsettlig
overtrer §§ 9 første ledd, 16, 19 eller 25 i loven her straffes
med bøter dersom forholdet ikke går inn under en strengere straffebestemmelse.
§ 27 Ikrafttredelse og endringer i
andre lover
Loven trer i
kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Med virkning fra den tid loven
trer i kraft, skal lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart § 17-6
første ledd lyde:
De bestemmelser som er gitt foran
i §§ 5-8, 6-11, 6-12, 6-13, §§ 7-12 til 7-22, §§ 7-24, 11-1 og 13-1, gjelder
tilsvarende for norsk militær luftfart.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Det
voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Komiteens innstilling ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket
vil bli ført opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.