Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå
at debatten blir begrenset til 1 time og 35 minutter, og at taletiden
blir fordelt slik:
Arbeiderpartiet 30 minutter, Høyre
25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter, Kristelig Folkeparti
5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter partienes hovedtalere og seks replikker
med svar etter medlemmer av regjeringen.
Videre foreslås det at de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Anniken Huitfeldt (A) [11:27:42 ] (komiteens leder og ordfører
for saken): Da jeg våknet opp til valget av ny president i USA på
onsdag, var jeg lettet over at vi klarte å bli enige om en langtidsplan
for Forsvaret tirsdag ettermiddag. Mens mange land i Europa og USA
er preget av dyp politisk splittelse, klarer vi å enes om de viktige spørsmålene
her i Norge. Men uavhengig av presidentvalget har det vært et krav
fra vår viktigste allierte at vi må betale mer av regninga og vårt
eget forsvar selv, og Norge ligger ikke dårlig an i så måte. Vi
betaler nest mest per innbygger i NATO, etter USA. Bare USA bruker
mer på forsvar per innbygger. De andre NATO-landene kommer et stykke
etter.
Debatten tidligere i dag viser behovet
for at vi tar økt internasjonalt ansvar for sikkerhet. At vi skal
styrke og støtte sikkerhetsstyrker i land som er i oppløsning, blir
det nok mer av i framtida. Samtidig må vi sørge for å forsvare våre
store territorier i nord, hvor det aller meste er hav.
Den tida vi nå er inne i, krever
mer – ikke mindre – samarbeid med våre allierte, i nord, men også
i områder preget av terror og statsoppløsning. Etter andre verdenskrig
ble det klart at vi ikke klarte å forsvare oss alene, at forsvaret
av våre store havområder krever samarbeid, og at vi kan bidra til
sikkerhet utenfor vårt eget land. Slik er det også nå. Vi må bygge
opp vårt forsvar i nært samarbeid med våre allierte. Et lite land
som Norge må forsvare folkeretten, og vi må bidra til dialog. Derfor
er det ingen motsetning mellom vår linje for fred og forsoning og
vårt ønske om et sterkere forsvar. I mange krise- og konfliktområder
bidrar vi både med humanitær innsats og med sikkerhet, slik vi gjør
i Midtøsten i dag.
Mens vi har styrket vårt forsvar,
har andre land de siste årene bygget det ned. Dermed har vi gått
fra å være en liten til en mellomstor stat i NATO-sammenheng. I
tillegg til å øke våre budsjetter har vi siden 2000 modernisert
vårt forsvar. Vi har tatt veldig mange upopulære avgjørelser om baser,
men samtidig har vi maktet å investere i nytt materiell. Vi bygget
vårt forsvar etter krigen på teknologi og på moderne materiell.
For meg er det uforståelig å rokke ved denne grunntanken i dag.
Teknologisk overlegenhet var, er og blir en forutsetning for et
godt forsvar i framtida.
Langtidsplanen for Forsvaret skaper
vanligvis veldig mye strid. På 1990-tallet ble disse stridighetene
løst ved at de aller fleste baser ble fredet, men når pengene ikke
kom, forvitret hele Forsvaret. Opplegget vi har i dag, er jo ikke perfekt.
Ordførere og forsvarsansatte over hele landet har advart sterkt
mot en del av de endringene vi gjør. Men endringer må til. Hvis
ikke strukturen er bærekraftig, rammes hele vår evne til å forsvare
oss selv.
Jeg har hatt et godt samarbeid med
regjeringspartiene og forsvarsministeren i denne saken. Selv om
det er bred enighet i forsvarspolitikken, er det sjelden enighet
om langtidsplanen mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Det har skjedd
kun én gang før, da Marit Nybakk var leder av forsvarskomiteen og
Jens Stoltenberg var opposisjonsleder. Og jeg vet at veldig mange
av de endringene som er gjort, har støtte fra alle partiene her
i denne salen. Det var imidlertid ikke mulig å lande en enighet
rundt hele opplegget.
Det var ikke et enkelt opplegg regjeringa
leverte fra seg samme dag som Stortinget gikk fra hverandre i juni.
Det var for sent å behandle planen før statsbudsjettet ble lagt fram.
I tillegg ble investeringer i landmakten satt på vent. Jeg er enig
i at vi trenger en vurdering av vår evne til å forsvare oss hurtig
på land, men etter tre år med utredninger burde en slik vurdering
ha vært forelagt Stortinget sammen med investeringer i sjø og luft.
Dermed kunne vi ikke se disse tre forsvarsgrenene godt nok i sammenheng. Jeg
har derfor forståelse for de partiene som i dag legger inn investeringer
i landmakten.
I Arbeiderpartiet valgte vi imidlertid
å inngå en avtale med regjeringspartiene, hvor vi sammen lager et
konkret opplegg for når investeringer i hær og heimevern skal legges
inn: i statsbudsjettet for neste år, innenfor de økonomiske rammene
som langtidsplanen legger. Dessuten fikk vi gjennomslag for at investeringer
i kampluftvern kan starte før, og en stor budsjettøkning til hær
og heimevern, spesielt i nord. For oss var det avgjørende at hvis
vi skal øke våre forsvarsbudsjetter i årene som kommer, må vi starte
nå. Vi klarte å øke budsjettet for 2017 noe og håper at det kan
gjøre det enklere å nå målet i fireårsperioden.
Vi beholder Kystjegerne, for vi
trenger godt trente styrker som kan reagere raskt. Vi trenger dem
i nord og ser dem gjerne i en organisasjonsmodell sammen med spesialstyrkene.
Vi fant en løsning for helikoptrene.
De trengs for å understøtte spesialstyrkene og drive taktisk trening.
Men det er etter min mening galt å be Hæren utrede sin evne til
å være rask og mobil og samtidig fjerne alle helikoptrene i nord.
Derfor skal landmaktutredningen vurdere om de ni helikoptrene som
i dag er på Bardufoss, eller andre helikoptre, er nødvendig for
å ivareta Hærens mobilitet. Jeg mener at Hæren trenger helikopterstøtte
i nord.
Andøya flystasjon har vært den vanskeligste
avgjørelsen. Jeg er blitt overbevist om at en kraftsamling av både kampfly
og overvåkningsfly på Evenes er nødvendig. Nå er det storsamfunnets
oppgave å stille opp for Andøya, som blir hardt rammet av dette
vedtaket. Men at vi trenger nye overvåkningsfly, som holder oversikt
i norske farvann, er jeg overbevist om. Sammen med nye ubåter og kampfly
er disse investeringene avgjørende for framtidas forsvar.
Korpsene beholdes, men 40 pst. av
regningen skal betales av Kulturdepartementet. I tillegg opphever
vi vedtak om privatisering av verkstedet i Horten. Men på området privatisering
kom vi ikke så langt med regjeringa. Her bestemte vi oss tidlig
for ikke å skrive oss sammen.
En usikkerhet i planen er om de
effektiviseringsgevinstene som er lagt inn, kan nås. Kan de ikke
det, er det ikke mulig å nå alle målene i denne langtidsplanen,
slik forsvarssjefen også påpeker.
Og leiren på Setnesmoen skal vurderes
som en del av landmaktutredningen. Da kan vi se hele heimevernsstrukturen
i sammenheng. Det viktigste for oss denne gangen var å få på plass
mer penger, slik at Heimevernet kan få bedre utstyr og øve mer.
Jeg mener denne planen ble bedre
etter stortingsbehandlingen, men jeg merker meg at ingen av partiene,
foruten SV, vil redusere antall kampfly. Det gir jo SV mer penger
til andre ting. Alle de andre partiene har like store ambisjoner
som flertallet, men vil bare skyve på innfasingen av en del av utgiftene.
I tillegg vil de beholde en mer kostbar struktur. Så mer penger
koster det uansett. Derfor er det helt avgjørende for at vi når
målene i denne planen, at alle partier øker forsvarsbudsjettene
i årene som kommer. Høye ambisjoner i en langtidsplan uten finansiering er
en veldig dårlig løsning for den norske forsvarsevnen. Vi må stå
sammen om en opptrapping.
Ingjerd Schou hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:36:19 ] : Nå har Arbeiderpartiet
blitt enige med regjeringen, så jeg skal ikke være så vanskelig
mot Anniken Huitfeldt denne gangen. Men i innlegget sa Huitfeldt
at Arbeiderpartiet var imot en privatisering og konkurranseutsetting
av tjenester. Det er interessant. Forsvaret har brukt dette over
lengre tid, og bl.a. har man inngått et logistikksamarbeid med Wilhelmsen.
Er det slik at også representanten Huitfeldt er imot dette, eller
er det bare enkelte ting man er imot når det passer partiet?
Anniken Huitfeldt (A) [11:36:49 ] : Arbeiderpartiet er imot
ideologisk privatisering – altså privatisering som ikke gir et bedre
forsvar. Avtalen med Wilhelmsen mener jeg er god. Et veldig dårlig
eksempel på privatisering er det man har gjort når det gjelder renhold,
hvor man i realiteten bare fratar de ansatte pensjonsrettigheter,
og så blir det ikke noe billigere. Det var nylig en sak i en avis
om at Securitas måtte følge en del renholdsarbeidere rundt for å ivareta
sikkerheten. Her mener jeg at denne regjeringa går for langt – ikke
bare på forsvarsområdet, men på veldig mange områder. Privatisering
vil i mange tilfeller gi økte utgifter.
Jeg er imidlertid fornøyd med at
vi klarte å bli enige om verkstedet i Horten. Så får vi se på andre
løsninger for framtida, men jeg er ikke tilhenger av den linja som
forsvarsministeren i dag fører.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:37:49 ] : Det er tre parti som
har kome til full einigheit, men mange av dei andre partia er einig
i store delar av planen, så det er ganske brei einigheit totalt
sett – utover dei tre partia. Eg vil takke saksordføraren for den
jobben ho har gjort.
Representanten Huitfeldt sa i innlegget
sitt at me ikkje må vere redde for endringar. Det er eg heilt einig
i. Eitt av dei områda som dei tre store partia er blitt einige om
endring i, er utdanningssystemet. Her har forsvarssjefen sagt, etter
at regjeringa la fram forslag om å endre på utdanningsreforma:
«Min anbefaling var å vente med
strukturelle endringer (…)».
Han seier også:
«Regjeringen anbefaler imidlertid
en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av
ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at konsekvensen
av løsningen er grundig vurdert.»
Da er spørsmålet mitt til representanten
Huitfeldt: Er det klokt å gjere den typen endringar når forsvarssjefen seier
at konsekvensane av løysingane ikkje ein gong er grundig vurderte?
Anniken Huitfeldt (A) [11:38:55 ] : Ja, jeg mener det er riktig
å ta initiativ, slik Forsvarsdepartementet har gjort, til en endring
i utdanningssystemet, slik at vi i større grad kan se de ulike skolene
i en sammenheng og sørge for at de ulike forsvarsgrenene og utdanningene
innenfor disse i større grad ses i en sammenheng. Det jeg er noe
mer usikker på, er om alt det effektiviseringspotensialet som var lagt
inn, slår til.
Vi har en utdanning i dag som er
veldig kostbar. På den annen side gir det en veldig god oppfølging
av den enkelte ansatte som får utdanning. Om vi når alle kravene,
er jeg ikke helt sikker på, men at det trengs en reform, og at Forsvaret
i dag må se de ulike forsvarsgrenene i en sammenheng, mener jeg
er helt riktig.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:40:08 ] : Fleirtalet si løysing
om nye overvakingsfly låg ikkje inne i forsvarssjefen si tilråding.
Det er òg slik at utfasinga av Orion, som no er oppussa, det siste
skal vel overtakast nyoverhalt om kort tid, har kosta ganske mykje
pengar, og nye fly vil uansett ikkje bli fasa inn før om ein del
år.
Så spørsmålet mitt vert: Kvifor
hastar det så mykje å få lagt ned Andøya flystasjon? Og kvifor hastar
det så med å få vedteke overvakingsfly? Eg har hatt kontakt med
mange frå lokale medium som hevdar at Arbeidarpartiet har fått nye
opplysningar. Me har vel stort sett sete i dei same møta, men kanskje
ikkje alle. Er det slik at Arbeidarpartiet har fått andre opplysningar
enn det dei andre partia har fått i denne saka?
Anniken Huitfeldt (A) [11:41:09 ] : Jeg mener at hvis vi skal
ha god kontroll med våre havområder, som er en svært viktig kapasitet
i NATO, trenger vi overvåkingsfly.
Jeg vet også at representanten Navarsete
er gjort kjent med hva forsvarssjefen mener om dette, at dette er
en viktig kapasitet for Norge.
Når vi nå skal innføre nye fly,
mener jeg at det skal være full sikkerhet rundt disse flyene. Derfor
mener jeg det er riktig å ha en kraftsamling av kampfly og overvåkingsfly
på Evenes. Jeg kjenner ikke all informasjonen som representanten
Navarsete har fått, men jeg er i hvert fall overbevist om at når
vi investerer i en såpass kostbar kapasitet, må vi se på sikkerheten
rundt dem, og at den er 100 pst. troverdig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Øyvind Halleraker (H) [11:42:18 ] : La meg starte med å berømme
forsvarsministeren for den åpenhet som har preget arbeidet med langtidsplanen,
og for det solide grunnlaget som ble gitt oss i komiteen. Styrking
av de operative elementene i Forsvaret har stått sentralt. Det har vært
foretatt tøffe, men nødvendige og strategiske veivalg.
Så har jeg lyst til å rette en takk
til kollegaer som så viktigheten av Forsvarets framtid i en ny tid,
og som sørget for at vi kom til enighet i Stortinget. En særlig
takk har jeg lyst til å rette til komitéleder og saksordfører Anniken
Huitfeldt for en konstruktiv tone som førte fram til bred og bærekraftig
enighet mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet. De
parlamentariske lederne loset til slutt planen i havn, trass enkelte
skjær i sjøen – må man kunne si.
Bakteppet for behandlingen av denne
langtidsplanen er alvorlig og understreker at den sikkerhetspolitiske
situasjonen vi nå ser, er nødt til å prege utformingen av Forsvaret
framover. Krig og terror med utspring i Midtøsten, særlig i Irak
og Syria, har skapt økt usikkerhet. Et økt antall episoder i Svartehavet
og Østersjøregionen har gitt våre naboland i øst større grunn til
uro.
Dagens uforutsigbare sikkerhetspolitiske
landskap krever et sterkt og troverdig nasjonalt forsvar, i kombinasjon med
et nært alliansesamarbeid. Vi må øke den operative evnen, og vi
må bygge troverdig forebyggende kapasiteter.
For Norge, som en av grunnleggerne
av NATO, har sikkerhetsgarantien stått sterkt. For å trygge vår
egen sikkerhet må vi sørge for å investere mer i egen sikkerhet
og sørge for økt byrdefordeling. Jeg er glad for at forsvarsministeren
har vært blant de fremste talspersonene for en slik utvikling. Norge
er NATO i nord. Det forplikter oss til å bidra til overvåkning,
avskrekking og tilstedeværelse i våre farvann.
NATOs primære funksjon, nemlig å
bevare fred og sikkerhet på eget og alliansens territorium, har
vært helt sentralt for flertallet som står bak innstillingen. Investeringer i
fire nye ubåter, videre satsing på kampfly og innfasing av nye maritime
overvåkningsfly er investeringer som er etterspurt i alliansen,
men de er først og fremst nødvendige gitt vår geografiske beliggenhet.
Også trusler langt unna våre grenser
kan få konsekvenser for vår sikkerhet. Derfor trygger bidrag til
internasjonale operasjoner i mange konfliktområder vår sikkerhet. Våre
soldater verdsettes og berømmes for sin offervilje og sine holdninger.
Vi har god grunn til å være stolte av våre styrker ute. Når enkelte
i den hjemlige debatten ønsker å svekke våre internasjonale bidrag,
synes jeg det er på sin plass å si at denne innsatsen også er vårt
førstelinjeforsvar.
I dag vedtar vi en helt nødvendig
opptrapping av forsvarsbudsjettene, som vil starte allerede neste
år og fortsette gjennom den kommende fireårsperioden. Det anbefales en
historisk styrking. Forsvarsrammen skal fram mot 2020 løftes til
et nivå som ligger 7,2 mrd. kr over dagens nivå, og som over de
nærmeste 20 årene skal dekke et merbehov på om lag 165 mrd. kr.
Langtidsplanen baserer seg på en
grundig gjennomgang av behovene for å øke driftsbudsjetter og bemanning. Forsvarsbudsjettene
har de siste tiårene ikke hatt balanse mellom Forsvarets oppgaver,
struktur og økonomi. Det tror jeg at vi alle må ta inn over oss.
Det er avdekket et vedlikeholdsetterslep, mangel på reservedeler
og ammunisjon til over 2 mrd. kr.
Økte bevilgninger skal bedre beredskapen
og utholdenheten i alle forsvarsgrener. Uten å bygge denne «grunnmuren»
er det liten nytte i å investere i og innfase nye kapasiteter. Bemanningen
øker, nødvendig vedlikehold og reservedelsanskaffelser foretas,
logistikken styrkes, og aktivitetsnivået og tilstedeværelsen i prioriterte
områder skyter fart.
Pris- og kostnadsveksten er høyere
i forsvarssektoren enn i andre sektorer. Derfor er det i langtidsplanen
tatt høyde for den forsvarsspesifikke kostnadsveksten. For å oppnå
effektivitet har Forsvaret over lengre tid vært i omstilling, og
denne prosessen fortsetter i langtidsplanen. Det kuttes i stabs-
og støttefunksjoner, man effektiviserer logistikken og overfører
mer midler til den spisse enden. Vi tar Forsvaret ut av kontor og
ut i felt. Slik oppnår vi økt operativ evne.
Dagens basestruktur er sårbar og
vanskelig å beskytte. Derfor legges det opp til færre baser med
bedre beskyttelse. Det har selvsagt ført til debatt om lokalisering,
og jeg forstår utmerket godt den frustrasjonen det har ført til
lokalt. Her vil jeg spesielt trekke fram Andøya og flytting av basen
for maritime patruljefly til Evenes, der også kampflyene skal ha
sin base. Det var ingen lett beslutning, men nødvendig av operative
og økonomiske grunner.
Departementet og komiteen har kommet
med innspill som vil hjelpe Andøy-samfunnet etter at den operative driften
legges ned. Det legges opp til å frigjøre arealer for kommunen og
muligheter for alternativ verdiskapende virksomhet i fasilitetene.
Komitéinnstillingen legger til rette
for at Andøya flyplass opprettholdes også etter 2020 med en rullebanelengde
som gjør det mulig for Andøya Test Center å drive videre, samt muligheter
for å utvikle Andøya Test Center og Andøya Space Centers virksomhet.
En spennende dronelokalisering er også nevnt som en mulighet i innstillingen.
I Sjøforsvaret står anskaffelse
av nye ubåter sentralt. Denne kapasiteten bidrar til å sikre våre
og NATOs maritime flanker i nord. Langtidsplanen framskynder også
anskaffelse av tre nye helikopterbærende kystvaktfartøyer, og med
nytt logistikkfartøy vil vi øke utholdenheten i operasjoner langs
kysten. Å samle 334-skvadronen på Haakonsvern vil legge til rette
for en mer effektiv øving og trening med fregattene.
Når komiteens flertall ønsket å
opprettholde Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron, var det
med bakgrunn i den viktige maritime kampkraften de representerer.
På sikt bør de antakelig samvirke med spesialstyrkene, noe komiteens
flertall ber departementet om å se nærmere på, slik at kapasiteten
og kompetansen deres blir utnyttet mest mulig effektivt også lokaliseringsmessig.
Langtidsplanen legger opp til en
ytterligere styrking av Hæren og Heimevernet. I perioden 2017–2020
har regjeringen satt av om lag 5–6 mrd. kr til gjennomføring av
investeringer. For perioden 2019–2028 er det i beregningsgrunnlaget
satt av om lag 25 mrd. kr til ytterligere investeringer i Hæren.
For å sikre at man foretar de riktige
investeringene, igangsettes nå landmaktstudien. Hensikten er å ta
inn alle perspektiver; ny teknologi og krav til mobilitet og slagkraft,
som skal gi landmakten de kapasiteter framtidens utfordringer krever.
Allerede i år tas det grep. Beredskapen
og tilgjengeligheten styrkes, Heimevernet i de nordlige fylkene
får tilført flere midler, Panserbataljonen i Indre Troms får flere øvingsdøgn,
og Garnisonen i Sør-Varanger får et nytt jegerkompani.
Bell 412-helikoptrene skal i framtiden
prioriteres for spesialstyrkene og flyttes fra Bardufoss til Rygge,
men først når alternativ helikopterkapasitet er på plass. Det blir nå
opp til landmaktstudien å vurdere Hærens behov for løftekapasitet.
I påvente av landmaktstudien setter vi av penger til nye investeringer
i Hæren.
Forsvaret styrkes for å øke kampkraften.
Det blir økt aktivitet og tilstedeværelse, med vekt på Nord-Norge.
Sjøforsvaret skal seile mer, Luftforsvaret skal fly mer, Hæren og
Heimevernet skal øve og trene mer. Det gjør at store deler av Forsvaret
skal være tilgjengelig og klar til innsats på kort varsel.
Valget vi reelt sett sto overfor
ved inngangen til arbeidet med langtidsplanen, var enten å tviholde
på gårsdagens forsvarsstruktur eller å øke forsvarsevnen vår gjennom
en ny struktur. Det må ikke være tvil om at vi i dag legger Forsvarets
behov til grunn når vi med denne innstillingen starter snuoperasjonen
og bygger opp igjen landets forsvarsevne.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Martin Henriksen (A) [11:51:34 ] : Jeg er glad for at forliket
om langtidsplanen opprettholder Kystjegerkommandoen og Taktisk båtskvadron,
og at regjeringas forslag om å legge ned Kystjegerkommandoen ikke
får støtte. Med tanke på både utenlandsoperasjoner og hurtig reaksjon
er Kystjegerkommandoen en kapasitet vi trenger.
Flertallet sier i innstillingen
at Kystjegerkommandoen skal videreføres, og at det skal vurderes
å knytte den tettere til andre avdelinger, som spesialstyrkene.
Det er en løsning som de tillitsvalgte ved både Kystjegerkommandoen og
Marinejegerkommandoen selv har ønsket.
Spørsmålet til Høyre som regjeringsparti
er: Hvordan vil Høyre følge opp dette vedtaket og sikre at Kystjegerkommandoen
blir vurdert også i en modell med spesialstyrkene?
Øyvind Halleraker (H) [11:52:25 ] : Det er riktig at denne
var foreslått nedlagt, og ser man i argumentasjonsnotatene for det,
finner man hovedsakelig økonomiske begrunnelser. Jeg er derfor veldig
glad for at vi har funnet økonomi til å videreføre den, og det virker
som om hele Stortinget er enig i det.
Når det gjelder videreføringen,
har også flertallet lagt til rette for at regjeringen, forsvarsministeren
og departementet kommer tilbake med en vurdering knyttet til videreføringen
og den mulige samlokaliseringen og samorganiseringen som representanten
her nevner. Jeg tror det er åpning nok i de merknadene som flertallet
har levert, til at vi får en grundig vurdering av dette.
Knut Arild Hareide (KrF) [11:53:24 ] : Den viktigaste kimen
til usemje har nok vore at investeringsavgjerdene for ein avgjerande
del av Forsvaret – landmakta – er utsette til neste år. Det har
skapt ein utryggleik.
Mitt spørsmål til representanten
Halleraker er: Når me veit at det er ein risiko for overskridingar
på kampflyprogrammet – saksordførar Huitfeldt var òg inne på at
me kan oppleve at effektiviseringspotensialet og gevinstane blir mindre
enn føresett, og at det vil avgrense handlingsrommet for nettopp
investeringar i Hæren, ein hær som òg treng nytt materiell – er
det ei uro som representanten Halleraker deler?
Øyvind Halleraker (H) [11:54:13 ] : Det er riktig at de tre store
strategiske kapasitetene som vi relativt tidlig i forhandlingene
heldigvis ble enige om å gjennomføre – ikke minst fordi det foreligger
ganske store forpliktelser knyttet til F-35-kjøpet, men også fordi
F-35 ofte blir litt borte i debatten – representerer noe helt nytt
i det norske forsvaret. Det er ikke en videreføring av et kampfly
som F-16. Det er en helt ny kapasitet som skal ivareta helt andre
forhold i sikkerheten til landet vårt. Derfor er det viktig å videreføre
det. Det er klart at det alltid vil være en viss usikkerhet knyttet
til investeringer som ligger langt fram i tid. Jeg har ikke sett
at andre har kommet med alternativ finansiering av behovene til
Hæren, men jeg ser at regjeringen har satt av 25 mrd. kr i det neste
20-årsperspektivet – i tillegg til 5–6 mrd. kr for neste fireårsperiode,
som jeg nevnte.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:55:39 ] : Ved førre langtidsplan
ville ikkje Høgre inngå forlik med den raud-grøne regjeringa fordi
ein meinte at landmakta var for svakt beskriven, at ein trong tre
panserbataljonar, og ein ville satse på Heimevernet for å få ei
massiv styrking av landmakta. Seinast i fjor la regjeringa fram
eit forslag i investeringsproposisjonen, der ein omtala nettopp
investeringar i Hæren som heilt vesentlege for ikkje å få eit svekt forsvar.
Jamvel for årets budsjett, 2016, skreiv ein at ein var i gang med
investeringar som har stått på vent i denne perioden for Hæren.
Kva er det som har skjedd det siste året, som har gjort at alt det
ein meinte for eitt år sidan – og også for fire år sidan – no har
endra seg så dramatisk?
Øyvind Halleraker (H) [11:56:39 ] : Vi mener fortsatt at Hæren
er helt vesentlig, for å bruke representantens eget uttrykk, og
det viser vi ved at vi allerede neste år legger inn 7 mrd. kr til
hær og heimevern. Aldri har hær og heimevern fått så mye penger
på ett år – aldri tidligere. Det vi ser, er at verden rundt oss
forandrer seg i et sånt tempo at også hærmakten må ses nærmere på.
Så langt var ikke regjeringen kommet da planen måtte legges fram.
Jeg tror det er ganske viktig å være klar over at det som har skjedd etter
at den forrige langtidsplanen ble lagt fram, nærmest er en omveltning
av den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, i Europa og det
Norge må forholde seg til. Det er vi nødt til å ta inn over oss,
alle sammen. Derfor må vi være fast i investeringene i de strategiske,
avskrekkende kapasitetene – som vår allianse forventer av oss.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [11:57:58 ] : La meg også først
takke saksordføreren for god fremdrift i en komplisert sak og på
et vanskelig tidspunkt, og for at saksordføreren la klare betingelser
for å komme videre. Det gjorde at vi slapp å få for mye smelling
med dører og fikk en god fremdrift.
La meg helt innledningsvis poengtere
at noe av årsaken til at ulike partier vektlegger ulike kapabiliteter,
beror på ulike sikkerhetspolitiske vurderinger. Skal det norske
forsvaret være alt for alle, må det tas høyde for:
forsvar
av eget land, både til avskrekking og i mulig kamp mot en potensiell
fiende
militær
beredskap i Nord-Norge, grensen mot Russland
militær
beredskap ved vår langstrakte kyst
militær
beredskap i nordområdene
militært
forsvar av NATOs 28 medlemsland
fokus
på nasjonalt grenseforsvar i sør, gjerne i samarbeid med politiet
samarbeid
med de nordiske landene
internasjonale
operasjoner
cybertrusler
og cyberangrep
Skal det norske forsvaret være forberedt
på alt dette, kan man like godt doble forsvarsbudsjettet umiddelbart. Derfor
må det prioriteres.
Samme dag som Stortingets flertall
oppnådde forlik om Forsvarets langtidsplan, ble Donald Trump valgt
til president i USA, landet som er vår fremste samarbeidspartner
i og utenfor NATO. Hva vil det bety for vårt forsvar? Hva vil det
bety for forliket vi debatterer og langtidsplanen vi vedtar i dag?
Vil dette være utdatert før det i det hele tatt blir implementert?
Velger USA å bli mer aktiv i konflikter ute i verden, eller vil
landet bli mer innadvendt? Ulike signaler har vi mottatt.
IS skal bekjempes med alle midler
i samarbeid og forståelse med Russland. Men vi har også hørt at
USAs allierte skal finansiere mer av eget forsvar for at NATOs sikkerhetsgaranti
skal gjelde. Samtidig er det liten appetitt i USA på nye militære
eventyr. Alle har så langt vært mislykkede, enten det gjelder kampen
mot Taliban i Afghanistan eller engasjementet i Irak, Libya og Syria.
Diktatorer er fjernet, men er blitt erstattet av kaos og etniske
konflikter og islamsk ekstremisme. Det har blitt mer ustabilitet,
ikke mindre. Videre har de menneskelige omkostningene vært store
og kostnadene høye.
Norge har deltatt i disse prosessene,
begrunnet med artikkel 5 eller en omstridt FN-resolusjon. Spørsmålet
blir da selvsagt om norske bidrag og norsk innsats i de samme konfliktene
trappes ned i en eventuell beslutning om et redusert amerikansk
engasjement, noe statsministeren også diskuterte.
I Fremskrittspartiet er det en økende
skepsis til Norges deltagelse i ulike konflikter utenfor NATOs territorium, og
i går fikk vi i NRK presentert en påstand om at de vi kjemper sammen
med mot IS, muligens også begår overgrep. Uavhengig av det: Våre
spesialstyrker fortjener all honnør for den innsatsen de har gjort
og gjør. De er dyktige, ettertraktede og et forbilde for soldater
i mange land. De er også en viktig kapasitet for støtte til kontraterror,
krisehåndtering og gisselredning, slik komiteen presiserer i innstillingen.
At spesialstyrkene nå får økt sin
operative evne ved at det etableres en dedikert helikopterkapasitet
ved Luftforsvaret på Rygge, vil redusere responstid i forbindelse
med nasjonale oppdrag.
At Kystjegerkommandoen opprettholdes
og vil bli tettere knyttet opp mot spesialstyrkene, vil totalt sett
styrke norsk kampkraft vesentlig. KJK er en avdeling med høy kompetanse
og høy tilgjengelighet. Dette er viktig når varslingstiden er kort.
KJK har samtidig kapasitet til å gjennomføre bordingsoperasjoner
i situasjoner som ikke krever bruk av spesialstyrker. En slik kapasitet
gjør at Sjøforsvarets fartøy kan benyttes i flere typer oppdrag,
både nasjonalt og internasjonalt. Derfor er en videreføring av Kystjegerkommandoen
positivt og nødvendig.
Det nye forsvaret skal gi mest mulig
kampkraft, men det skal samtidig være bærekraftig. Det betyr endringer, noen
mer omfattende enn andre. Lokalsamfunn blir berørt, arbeidsplasser
forsvinner, og dagliglivet vil for flere bli snudd på hodet. Den
mest omfattende endringen vil være nedleggelsen av flystasjonen
på Andøya. Det smerter for de berørte, og jeg forstår at de er skuffet
i dag. Nedleggelsen betyr imidlertid ikke at Andøya overlates til
seg selv. Andøya vil oppleve at det offentlige stiller opp for å
gjøre et tap av arbeidsplasser minst mulig smertefullt.
Andøya Test Center vil kunne opprettholdes.
Det vil også bli vurdert å danne et nasjonalt kompetansesenter for droner.
Videre må Andøya flyplass sikres slik at større fly kan lande. Det
er positivt.
Hybrid krigføring er økende. Cybertrusler
og cyberangrep er ikke science fiction, men en realitet som kan
utgjøre en reell fare for kritisk infrastruktur og stabilitet. Det
er derfor viktig at dette arbeidet koordineres på alle plan. Ikke
minst er dette viktig for Forsvaret, hvor flere systemer er integrert
med NATOs systemer. Regjeringens ambisjon om en helhetlig omstrukturering
og modernisering av dette arbeidet og en konsolidering av IKT-virksomheten
på Jørstadmoen er derfor positivt. Her vil samarbeid mellom politiet
og Nasjonal sikkerhetsmyndighet gjøre senteret til en sentral aktør
innenfor cyberoperasjoner og cyberangrep. Norge må beskyttes, og
informasjon på feltet må derfor deles.
Heimevernet er viktig for forsvaret
av landet, men det er samtidig viktig som et lim som binder landsdelene sammen,
skaper identitet og fellesskap. Tidligere var førstegangstjenesten
et slikt verktøy. I dag er det Heimevernet som fyller en slik rolle.
Landmaktstudien vil utrede hvorvidt
den teknologiske og konseptuelle utviklingen får langsiktige konsekvenser for
fremtidens landstyrker. Kampkraft, mobilitet, utholdenhet og reaksjonsevne
er viktige faktorer. Det er positivt. Fremskrittspartiet er glad
for at flertallet har lagt føringer og forutsetninger for hvordan
Heimevernet skal inkluderes i studien. Det innebærer styrking av
distriktsstaber i Troms og Finnmark gjennom tilføring av ekstra personell.
Videre vil det bli sett på fordeling og sammensetning i Hæren mellom
vervet og vernepliktig personell og modernisering av materiellet
i landmakten, inkludert fremtidig behov for helikopterkapasitet.
Videre vil øremerkede midler benyttes
til styrking av staben i HV-16 og HV-17.
Flertallet er enig om at forsvaret
av Norge og vårt bidrag til NATOs kollektive forsvar skal bygges
rundt tre sentrale strategiske kapasiteter: ubåter, maritime overvåkingsfly
og F-35 kampfly, inkludert luftvern.
Videre innføres i dag moderne CV90-kampvogner
til Hæren, samtidig som anskaffelse av kampluftvern til Hæren gjennomføres
så raskt som mulig.
Disse systemene vil sikre oss fleksibilitet,
reaksjonsevne, kampkraft og beskyttelse. Landmaktstudien vil klargjøre
Hærens struktur og hvilke kapabiliteter som vil være påkrevd, både
i et nasjonalt perspektiv og i et allianseperspektiv.
Fremskrittspartiets landsmøte er
partiets høyeste organ, og under landsmøtet i mai vedtok partiet
følgende fire punkter:
Bevilgningen
til Forsvaret skal innen 2024 økes til 2 pst av BNP, i tråd med
NATOs målsetting som ble vedtatt i Wales i 2014.
Bevilgningen
til Forsvaret skal som et minimum være i tråd med Forsvarssjefens
fagmilitære råd, 185 mrd. kr i perioden.
Tilstedeværelsen
i nord skal styrkes i forhold til dagens situasjon.
Det
skal etableres et Forsvarets materiellanskaffelsesfond på 100 mrd. kr.
Dagens forlik innebærer at Fremskrittspartiet
enten har fått gjennomslag for eller har foreslått tre av disse
punktene. Fremskrittspartiet forholder seg til sitt partiprogram
og sin egen stortingsgruppe når vi forhandler med andre partier.
Hos oss er stortingsgruppen suveren. Den samme strategien har vi
også benyttet under forhandlingene om LTP, langtidsplanen. Forliket
innebærer at tilstedeværelsen i nord styrkes i tråd med Fremskrittspartiets
landsmøtevedtak. Opprettholdelse av Kystjegerkommandoen var videre stortingsgruppens
høyeste prioritering. Vi er også glade for at forhandlingene førte
til styrking av Heimevernet, og at fokuset mot Nord-Norge vil styrkes.
Det ligger inne som forutsetning for landmaktutredningen, som legges
frem våren 2017.
Etableringen av et fond ble fremmet
første dag i forhandlingene og ville gitt en årlig avkastning på
3–4 pst. dersom man legger til grunn den forventede avkastning i Statens
pensjonsfond utland. Samlet sett ville dette kunne gitt ca. 35 mrd. kr
utover dagens forlik i perioden. Et slikt fond ville bygge på prinsippene
for regjeringens allerede etablerte infrastrukturfond innenfor samferdselssektoren, som
også er på 100 mrd. kr. Det overordnede målet med fondet er varig
og forutsigbar finansiering av infrastruktur. Foreløpig har alle
partier vært lunkne til et slikt forslag, men det er å håpe at dette
vil finne gjenklang dersom fremtidige investeringsbehov skulle tilsi
dette. Det vil også gi mye penger til drift av Forsvaret.
Avslutningsvis er det viktig å påpeke
at en langtidsplan har en ambisjon om å se 20 år inn i fremtiden.
Med bakgrunn i anskaffelsens lange «lead time» er dette fornuftig. Det
er imidlertid samtidig rimelig sikkert at det det blir enighet om
i dag, ikke vil være status 20 år frem i tid. Fremtiden er umulig
å forutse, men vi vet samtidig at våre omgivelser og de politiske
realiteter endres kontinuerlig, og at det som oppfattes som en klok
og riktig beslutning i 2016, ikke nødvendigvis vil oppfattes på
samme vis i 2035.
Skal Forsvaret være relevant, må
det fokuseres på kampkraft og bærekraft, slik langtidsplanen legger
opp til. Men i det hele må det ikke glemmes at Forsvaret også gir betydelige
inntekter til de offentlige budsjettene gjennom tilstedeværelse
og ikke minst gjennom industriens aktive rolle. La oss ikke glemme
at for hver krone Norge bruker på anskaffelse av forsvarsmateriell,
omsetter norsk forsvarsindustri for 99 øre.
Verneplikten er også et positivt
samfunnsbidrag. Verneplikten bevisstgjør norsk ungdom på at forsvar
av landet ikke kommer av seg selv, og at det ikke finnes en hær
med NATO-soldater som detter ut av et skap og kommer ilende for
å redde vårt land. Bevisstgjøring om betydningen av Forsvaret, plikten
til å bidra og samholdet det skaper, gjør at langt flere burde vært
inne til førstegangstjeneste. Forsvaret kan tjene som et redskap
til identitetsbygging og nasjonalfølelse, noe som hindrer alenegang,
splittelse og segregering.
Valget av ny amerikansk president
samme dag som forliket ble inngått, viser potensielt hvor raskt
forutsetningene for vår kampkraft og bærekraft kan endres. Men det gjenstår
å se.
Uavhengig av begivenheter vi ikke
har kontroll på, er langtidsplanen vi vedtar i dag, et historisk
løft for Forsvaret. Investeringene blir fulgt opp, vedlikeholdet
løftes, og aktiviteten økes. Viktige kompromiss har vært med på
å styrke Forsvarets kampkraft ytterligere.
Fremskrittspartiet vil i dag stemme
imot alle forslag som vi ikke er en del av.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kåre Simensen (A) [12:08:20 ] : Uten Arbeiderpartiets støtte
tror jeg få av Fremskrittspartiets landsstyrevedtak hadde blitt
vedtatt i forbindelse med denne planen. Men det var ikke det jeg
skulle spørre om.
NATOs 2 pst.-mål har blitt ytterligere
aktualisert etter det amerikanske presidentvalget. Europa må ta
et større ansvar, er budskapet fra den nye presidenten. Fremskrittspartiet
har vært veldig tydelig på at bevilgningen til Forsvaret skal opp
til 2 pst. av BNP, slik representanten også var inne på i sitt innlegg.
Jeg registrerer at denne planen ikke vil bringe oss nærmere – snarere
tvert imot, er det mange som hevder, og jeg registrerer videre at
det er få organisasjoner som er fornøyd med rammen i planperioden. Mitt
spørsmål er: Er Fremskrittspartiet fornøyd med gjennomslaget hos
egen finansminister og i egen regjering med hensyn til mer penger
i planperioden og ikke minst å nå 2 pst.-målet?
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:09:18 ] : Jeg takker Arbeiderpartiet
for støtten til langtidsplanen, at de styrket langtidsplanen utover
det som lå der. Det synes jeg vi skal være ærlige på. Det er vi
glad for. Så er det slik at 2 pst. kommer an på BNP – Hellas har
nå nådd målet på 2 pst. av BNP etter at de omtrent har halvert,
hvis ikke mer, sitt eget nasjonalprodukt. Så det er også en måte
å gjøre det på – vi håper at vi ikke kommer dit. 2 pst. i Norge
er langt mer enn det er i andre land, altså i kroner og øre. Skulle man
gått opp til 2 pst., ville man måtte ha økt med 17 mrd. kr. Det
er i dag helt urealistisk at vi skal øke forsvarsbudsjettet med
17 mrd. kr. Men det er ikke dermed sagt at man ikke skal ha det
som mål på sikt, og det er også noe som alle landene i NATO har
sluttet seg til.
Fremskrittspartiet har altså foreslått,
som vi gjerne skulle hatt støtte til fra Arbeiderpartiet, et investeringsfond for
forsvarsanskaffelser, noe som ville gitt 3,5 mrd. kr mer til Forsvaret
enn det som ligger der i dag. Jeg håper at Arbeiderpartiet i fremtiden
vil se det som en mulighet som ikke vil belaste statsbudsjettet
totalt sett.
Knut Arild Hareide (KrF) [12:10:31 ] : Eg var litt usikker
på om eg skulle ta replikk – det har vore innlegg representanten
Tybring-Gjedde har halde som eg har vore betydeleg meir ueinig i
enn dette. Men ein av dei tinga representanten tar opp, er Heimevernet.
Representanten bruker ordet «lim» – Heimevernet bind landet saman.
No har me fått ei løysing på Setnesmoen, HV-11 er sikra, og spørsmålet
mitt, når ein er opptatt av nettopp at Heimevernet er eit lim og
bind landet saman, er: Kva er da Framstegspartiets tenking rundt
nettopp dette i eit litt lengre perspektiv enn det me har sikra
gjennom budsjettavtalen for 2017?
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:11:21 ] : Hareide er alltid
litt gøyal på talerstolen. Det er klart at HV er viktig for landet
totalt sett, og det har vært slik at vi har hatt utfordringer med
å bemanne med det ønskede antall HV-soldater, og det har vi også
tatt inn over oss. Vi skulle gjerne drive aktiv kampanje for å få
flere inn i HV, og jeg tror det er bra at en har en bevisstgjøring
om hva Forsvaret faktisk er. Fremskrittspartiet ønsker å få flere
folk inn i verneplikten, altså førstegangstjenesten, en obligatorisk tjeneste
som gjør at man kan få det limet som er viktig for samfunnet – det
som kan binde sammen, også i et integreringsperspektiv, som jeg
antar at Hareide også er opptatt av. Jeg tror at dette at en møtes
og er sammen om felles utfordringer, får kjeft av det samme befalet,
må pusse skoene sine, knytte lissene sine og re opp senga si, kan være
et godt bidrag til å få et samfunn til å holde sammen – i et fellesskap
og i tillit mellom folk. Så jeg tror førstegangstjenesten er enda
bedre enn Heimevernet, men Heimevernet er også et godt bidrag.
Bård Vegar Solhjell (SV) [12:12:25 ] : Mykje av debatten rundt
langtidsplanen no har dreidd seg om Hæren. Eg trur det er to grunnar
til det – eller det kan vere fleire. Men iallfall har merksemda
rundt at vi må ha kapasitet til heile breidda av ulike oppgåver,
vorte større, samtidig som mange av dei store investeringane har
vore på andre område, og ein del av avgjerdene er foreslått flytta
fram i tid gjennom ein landmaktstudie når det gjeld Hæren. For Framstegspartiet
må dette vere litt spesielt, for i førre periode nekta dei å vere
med på forlik bl.a. på grunn av at det var for lite løyvingar til
landmakta, og foreslo store aukingar til Hæren. No – både i budsjettet
for i fjor og budsjettet for i år – er det slik at Framstegspartiet
i samband med det endelege vedtaket i Stortinget foreslår mindre
til Hæren enn SV gjer, òg i det opplegget dei har no. Sidan Framstegspartiet
si gruppe er suveren, ifølgje Tybring-Gjedde, så er dette vilja.
Derfor er spørsmålet mitt: Kva vil Framstegspartiet gjere for å
strekkje seg opp mot SV sitt nivå når det gjeld Hæren?
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:13:27 ] : Det er interessant
at vi ligger bak SV på hærsiden. Jeg vet ikke hvordan det var tidligere
år – da var kanskje SV ikke like aktive som de er nå, i opposisjon.
Men sånn er nå det politiske livet, og jeg innrømmer gjerne at når
vi skal inngå kompromisser, må vi inngå kompromisser. Nå hadde vi en
prioriteringsliste i vår stortingsgruppe hvor Kystjegerkommandoen
lå øverst, som vi ville kjempe for å beholde, og det fikk vi gjennomslag
for, men det er også andre prioriteringer som vi har fått delvis
gjennomslag for. Men sånn er det, vi kan ikke regne med at stortingsgruppen skal
overgå en langtidsplan som har blitt utarbeidet over to år, og som
også baserer seg på det fagmilitære rådet. Det vil være helt urealistisk.
Men jeg kan sikkert si at førsteprioritet for Fremskrittspartiet
skulle vært å styrke Hæren ytterligere. Vi vil gjerne styrke Forsvaret
ytterligere også, men dette er altså realiteter vi må forholde oss
til innenfor en ramme som kunne vært styrket dersom SV hadde støttet
vårt forslag om et fond som ville gitt mer penger til Forsvaret.
Presidenten: Replikkordskiftet
er slutt.
Knut Arild Hareide (KrF) [12:14:39 ] : Eg vil òg takke saksordføraren
og komiteen for det arbeidet som er gjort, og for å gjere ære på
saksordføraren har eg lyst til å starte med eit sitat frå hennar
tidlegare partileiar og nåverande generalsekretær i NATO, Jens Stoltenberg.
Han kom med ei åtvaring til den påtroppande presidenten i USA, Donald
Trump, om at aleinegang ikkje er eit alternativ, verken for Europa
eller for USA. Eg er einig med NATO-sjefen. Det er i vår felles
interesse å bevare den atlantiske alliansen. Me er, som det heiter
frå Hillary, «stronger together».
Det er brei einigheit om mykje i
den nye langtidsplanen for Forsvaret. Alle erkjenner at den sikkerheitspolitiske
situasjonen er blitt meir bekymringsfull. Islamistisk ekstremisme
og terror er ein trussel. Maktbruken til Russland overfor Ukraina
er uakseptabel. Anneksjonen av Krim er folkerettsstridig.
Det er brei einigheit om at Forsvaret
skal styrkjast markant økonomisk i åra framover. Noreg er blant
dei europeiske landa som best har oppretthalde forsvarsbudsjetta etter
den kalde krigen. No kjem det eit formidabelt løft.
Det er også brei einigheit om at
Noreg skal ha tre strategiske kapasitetar, som denne langtidsplanen
fokuserer mest på: kampfly, ubåtar og maritime overvakingsfly inntil
52 nye F-35-kampfly erstattar dei gamle F-16-flya. Ein ny generasjon
ubåtar erstattar den gamle ULA-klassen. Og maritime overvakingsfly
skal gi oss og NATO oversikt over kva som skjer langs Noregs kyst
og i ein strategisk viktig del av Atlanterhavet.
Kvar stikk så ueinigheita? Den viktigaste
kimen til ueinigheit er at investeringsavgjerdene for ein avgjerande, viktig
del av Forsvaret, landmakta, er utsette til neste år. Det har skapt
usikkerheit.
Kristeleg Folkeparti er opne for
å skaffe nye overvakingsfly, men me vil først vere trygge på at
Hæren kan sikrast pengar til nødvendig modernisering. Det må ikkje skyvast
langt inn i ei usikker framtid, for da er det ein risiko for at
overskridingar i kampflyprogrammet og mindre effektiviseringsgevinst
enn føresett vil avgrense handlingsrommet. Hæren treng nytt materiell
snarast mogleg.
Hausten 2017 kjem landmaktutgreiinga
og regjeringas forslag om den andre delen av langtidsplanen. Først
da ser me om heilskapen blir god. Forsvarssjefen anbefaler å vente
med strukturendringar i utdanningssystemet i Forsvaret til me har
erfaring med den nye militære ordninga, og til konsekvensane er
skikkeleg utgreidde. Kristeleg Folkeparti er heilt einig med forsvarssjefen.
Me vil ikkje vedta ei nedlegging av Kjevik på eit forhasta grunnlag. Kristeleg
Folkeparti vil heller ikkje stemme for eit vedtak om å leggje ned
Andøya militære flystasjon. Det er spørsmål om det økonomiske avgjerdsgrunnlaget
for eit slikt vedtak. Me meiner regjeringa alt til våren må kome
tilbake til Stortinget med eit oppdatert avgjerdsgrunnlag. Uansett vil
Kristeleg Folkeparti kjempe for å sikre framtida til Andøy-samfunnet.
Me er glade for å ha skapt stortingsfleirtal
for nokre endringar i regjeringas forslag til langtidsplan. Kystjegerkommandoen
ved Harstad blir ikkje lagd ned, han blir ført vidare. Ikkje alle
Bell-helikoptera blir flytte sørover, det blir i staden ei delt
løysing: Halvparten skal sørve Hæren frå Bardufoss, og halvparten
skal gi spesialstyrkane helikopterstøtte i Sør-Noreg frå Rygge.
Og når landmaktutgreiinga kjem, vil me sjå om me sikrar Hæren ein
langt betre mobilitet med endå betre helikopterdekning i nord. Forsvarets
musikkorps i Horten og Trondheim blir ikkje lagde ned, alle dagens
fem korps skal bestå. Det er eit samlande symbol for Forsvaret og
ein viktig ressurs for korpsmusikk elles i samfunnet.
Me har òg oppnådd einigheit mellom
samarbeidspartia om forsvarsbudsjettet for 2017. Me styrkjer Hæren,
Heimevernet og spesielt forsvaret i nord. Det er ei linje me vil følgje
opp når andre delen av langtidsplanen for Forsvaret skal behandlast
hausten 2017.
Med det tar eg opp dei forslaga
som Kristeleg Folkeparti er med på.
Presidenten: Representanten
Knut Arild Hareide har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [12:19:28 ] : Kristelig Folkeparti reiser
i merknader sammen med andre partier tvil om hvorvidt effektiviseringskravet
som ligger i planen, er realistisk, men beholder en mer kostnadskrevende
struktur. Men jeg kan ikke se at de har foreslått å bevilge mer
til Forsvaret i sitt alternative budsjett for neste år.
Det er allikevel langt til Venstres
luftige økonomiske opplegg i innstillingen. Likevel snakkes det
om at sentrum står samlet i denne saken. Spørsmålet er: Føler representanten
Hareide at Kristelig Folkeparti står nærmest regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet eller nærmest Venstre i denne innstillingen?
Knut Arild Hareide (KrF) [12:20:22 ] : Kristeleg Folkeparti
står nok nærast Kristeleg Folkeparti i denne saka.
Så er det slik at me har sett at
sentrum har stått samla i ein del av strukturtenkinga. Men eg er
òg ærleg om det og seier at me er opne for at me skal skaffe oss
nye overvakingsfly, men før eg kan seie eit endeleg ja til det,
må eg vere sikker på å kunne vise kva landmaktutgreiinga reelt sett
vil gi oss av utfordringar, og kva investeringsbehov som vil liggje
i ho. Eg synest det har vore krevjande at me har hatt ein langtidsplan
som har gitt oss mange viktige føringar, men å sjå heilskapen for
Forsvaret her vil me i realiteten ikkje gjere før me òg får landmaktutgreiinga.
Det har vore ei utfordring. Me har vore ærlege på at me må sjå heilskapen
før me tar dei endelege avgjerdene våre om kva me skal investere
i.
Peter Christian Frølich (H) [12:21:35 ] : I forhandlingene
om langtidsplanen er det ofte slik at partiene dras mellom hensynet
til de fagmilitære rådene og gjerne distriktspolitiske eller sysselsettingspolitiske
hensyn på den andre siden. Jeg oppfatter det slik at Kristelig Folkeparti står
litt i spagat mellom disse hensynene. De støtter en god del av forslagene
– og i langt større grad enn de andre i mindretallet. Det fortjener
Kristelig Folkeparti honnør for. Men det er også en del andre forslag,
som i litt for stor grad preges av lokalpolitiske hensyn.
Det er allerede nevnt en del eksempler.
Jeg har lyst til å trekke fram igjen Kystjegerkommandoen, der flertallet
åpner for spennende løsninger om en mulig framtidig omorganisering
og samordning med f.eks. spesialstyrkene, mens Kristelig Folkeparti
låser seg i større grad til å sementere både struktur, baselokalisering
osv. Det overrasker meg litt at Kristelig Folkeparti ikke ønsker
å være med på det.
Generelt vil jeg si at Stortinget
må gi større rom for fagmilitære beslutninger. Det er derfor jeg
er litt overrasket over at Kristelig Folkeparti velger å binde seg
såpass mye, både i basespørsmål og ved at de ikke gir mer rom for
de fagmilitære endringene.
Knut Arild Hareide (KrF) [12:22:41 ] : Det er oppgåva vår som
politikarar å sjå heilskapen.
Når det gjeld Kystjegerkommandoen,
er det ei av dei sakene me har prioritert i budsjettforhandlingane,
nettopp i samarbeid med Høgre. Me har sikra å bevare han.
Eit anna eksempel er utdanningssystemet.
I salen sit forsvarssjefen, og han har kome med veldig tydelege
faglege råd om å vente med utdanningsreforma. Han seier:
«Regjeringen anbefaler imidlertid
en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at erfaringer av
ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at konsekvensen
av løsningen er grundig vurdert.»
Her er det altså Høgre og Framstegspartiet
som vel å gå på tvers av fagmilitære råd. Den fridomen tek dei partia seg.
Kristeleg Folkeparti vurderer heilskapen, men nettopp å lytte til
fagmilitære råd har vore viktig for oss i denne prosessen.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:23:58 ] : Jeg tenkte jeg
skulle følge opp Svein Roald Hansens gode spørsmål. Kristelig Folkeparti
er nærmest Kristelig Folkeparti, Kristelig Folkeparti er nærmest
Venstre og Senterpartiet, men Kristelig Folkeparti er også nærmest
Høyre og Fremskrittspartiet – hva da med Miljøpartiet De Grønne?
Men det var ikke spørsmålet.
Kristelig Folkeparti ønsker å opprettholde
Andøya flystasjon, de ønsker å opprettholde skolevirksomheten på Kjevik,
de ønsker kanskje å kjøpe overvåkningsfly – det kommer litt an på
– og så er de i tvil om besparingsbehovet på 40 mrd. kr. Allikevel
bruker partiet like mye, 165 mrd. kr. Da har man selvfølgelig møtt
alle partienes forutsetninger, slik at man kan være enig med alle,
men samlet sett må man faktisk be til høyere makter for å få det til
å gå opp. Hva mener representanten om det?
Knut Arild Hareide (KrF) [12:24:44 ] : Me har svart veldig
ærleg på dette. Me seier at når det gjeld innkjøp av nye overvakingsfly,
ønskjer me å sjå landmaktutgreiinga før me gjer ei endeleg vurdering
av det. Det er no eingong slik at når me skal sjå forsvaret vårt
i heilskap, er det ei – vil eg seie – betydeleg svakheit med denne
planen at me har to bein som me får full innsikt i, mens det tredje
beinet får me ikkje moglegheita til å sjå. Når me ser på Luftforsvaret
og på det marine, har me ei god innsikt i denne planen, men me har
ikkje det same på landmaktsida.
Eg meiner det hadde vore ein stor
fordel om me hadde fått sett den heilskapen når me landar prioriteringane
våre. Derfor vel Kristeleg Folkeparti å vere ærlege og seie: Ja, me
går for investeringar både på ubåtsida og på flysida, men når det
gjeld overvakingsfly, har me valt å vente til me ser landmaktutgreiinga.
Da får me heilskapen, og da har me òg moglegheita til å gi svar
på det som representanten Tybring-Gjedde med rette stiller spørsmål
om.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:26:06 ] : Dagens debatt går føre
seg i ei tid med store endringar. Trugsmål mot freden mange ei tid
tok for gitt, har auka. Tidlegare i dag har me drøfta kampen mot
ISIL. Framveksten av ekstreme høgrekrefter i Europa uroar. Det same
gjer ein mindre føreseieleg president i nabolandet vårt, Russland,
og no òg nyvald president i USA. Alt dette gir likevel ikkje grunnlag
for å endevende konseptet for det norske forsvaret.
Då den førre forsvarsplanen vart
vedteken i Stortinget, var eit samla storting samde om at Noreg
treng ein sterk hær og heimevern. Trass i dette ville Høgre ikkje
delta i eit forlik. Høgre ville styrkje Heimevernet meir, for å
sikre ein massiv auke i landmilitær evne. Dei meinte òg at to mekaniserte
bataljonar ikkje var nok, Noreg trong ein tredje.
Sidan den gongen har eit samla storting
sagt tydeleg at om me skal tryggje landet, treng me norske menn
og kvinner med forsvarskompetanse – «boots on the ground». Seinast
i fjor la regjeringa fram ein investeringsproposisjon for Stortinget
der dei åtvara mot at det norske forsvaret utan oppgraderte stridsvogner
vil ha vesentlege veikskapar som ein motstandar kan gjere seg nytte
av. Stortinget var samd i dette. Difor vedtok eit samla storting
å gå i gang med investeringar i stridsvogner og kampluftvern. Frå
før har Stortinget gitt grønt lys for investeringar i artilleri.
Høgre slo våren 2014 fast at å skaffe nytt artilleri var viktig for
kampkrafta til brigaden.
Forsvarssjefen har gitt tydelege
råd. Noreg må ikkje svekkje, men styrkje Hæren, og me må vidareføre
den mekaniserte brigaden. Då må me gjere dei investeringane som
alle i denne salen for eit år sidan sa var naudsynte. Å sikre ein
mekanisert brigade er i tillegg det NATO ber Noreg om å gjere. Både
Russland og NATO-land over heile Europa, inkludert våre naboland,
moderniserer no brigadane sine. Er det då ein klok strategi om Noreg,
saman med Island og Luxembourg, vert eitt av svært få land utan
ein brigade? Og viss ein er så usikker på korleis Heimevernet bør
vere i framtida, kvifor føreslo regjeringa alt for neste års forsvarsbudsjett
å starte nedbygginga av Heimevernet med 7 000 mannskap, avvikle
Sjøheimevernet og leggje ned tre av Heimevernet sine basar?
Eg har registrert at regjeringa
prøver å gje inntrykk av at Heimevernet si utfordring ikkje er manglande
finansiering, men mangel på soldatar. Det er ei merkeleg framstilling.
Noreg har i dag over 100 000 soldatar i vernepliktig alder som har
gjennomført førstegongsteneste. Det einaste fylket der det nesten
ikkje er fleire soldatar å hente, er Finnmark.
Regjeringa skyv Hæren og Heimevernet
ut i ei særs uviss framtid. Det er ikkje fordi det er uråd å vite
om me treng ein sterk hær og eit sterkt heimevern, med grunnleggjande
kapasitetar og soldatar over heile landet. Alle offisielle dokument
fortel at me treng dette. Problemet er ikkje innretninga på Forsvaret,
problemet er manglande finansiering av Forsvaret. Dette har òg vore
peikt på av fleire medium. Forsvarsministeren fekk rett og slett
ikkje det ho trong for å finansiere Hæren og Heimevernet. Mens forsvarsviljen
er høg i det norske folk, er finansieringsviljen til regjeringa
ikkje så høg.
Det er fullt mogleg å finansiere
eit nasjonalt forsvar. Det handlar om prioriteringar. I morgon legg
Senterpartiet fram sitt alternative budsjett. Der vil ein sjå korleis
det kan gjerast. Me nyttar om lag ein fjerdedel av det regjeringa
gir i ekstra skattelette neste år, til å styrkje Hæren og Heimevernet.
Den ekstra milliarden me løyver til Hæren, gjer det mogleg å gå
i gang med investeringar til både stridsvogner, kampluftvern og
artilleri. Det skulle berre mangle. Det er jo dette me alle seinast
i fjor var samde om å gjere.
Det kan synast som om regjeringa
ynskjer å få vedteke ein langtidsplan som innrettar Forsvaret etter
teoriar om korleis Forsvaret kanskje kan sjå ut om 10–15 år. Å styre Noreg
med eit mangelfullt forsvar over så lang tid er ikkje akseptabelt.
I forsvarssjefens fagmilitære råd skreiv han i fjor at risikoen
knytt til reduksjonar i landmakta «i liten grad kompenseres av NATO,
med mindre det stasjoneres styrker på norsk jord til daglig, (…)».
Han stadfesta dermed det dei fleste meiner, nemleg at utan evne
til å yte motstand på bakken er det ein betydeleg risiko for at
ein motpart kan nå sine territorielle mål utan at vårt nasjonale forsvar
kan påverke situasjonen. Me er avhengige av allierte, men utan eit
norsk forsvar med norske menn og kvinner på bakken har me ikkje
lenger mykje handlingsrom, sjølv ikkje i mindre kriser.
Regjeringa har lagt fram ein langtidsplan
som no skal vedtakast, der ein styrkjer luftforsvaret. Eg vil òg
påpeike at i tillegg til landmakta er kystforsvaret den andre taparen. Me
har den nest lengste kystlinja i verda. Åtti prosent av innbyggjarane
i Noreg bur langs kysten eller i kystnære strok. Utanfor kysten
ligg verdfulle installasjonar. Desse faktuma er ikkje tilstrekkeleg
spegla i regjeringa sin langtidsplan. Regjeringa legg opp til at
Sjøforsvaret skal kunne segla 80 pst. av sine fartøy. Det har ingen
nasjon klart tidlegare, verken i krigs- eller i fredstid.
Eg vil kome tilbake med ytterlegare
utdjuping av Senterpartiet sitt syn på langtidsplanen. Eg tek opp
dei forslaga Senterpartiet har saman med Venstre og dei vi står
aleine om.
Presidenten: Representanten
Liv Signe Navarsete har tatt opp de forslagene hun viste til.
Det blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [12:31:42 ] : En rød tråd i proposisjonen
– noe som Arbeiderpartiet for øvrig er sterkt skeptiske til – er
at vedlikehold og andre sivile oppgaver i Forsvaret skal settes
ut til private. Rent bortsett fra at dette trolig er en del av en
politisk ideologi, uten hensyn til sikkerhet – hvem skal egentlig
håndtere gradert materiale i Forsvaret? Nå har vi fått med oss regjeringspartiene
på å opprettholde verkstedet i Horten, som jo bl.a. håndterer spesialstyrkene
på Vealøs, men Arbeiderpartiet og SV har lagt inn en ganske sterk
merknad der vi påpeker nettopp dette med privatisering og beredskap
og er veldig skeptiske til den utviklingen vi ser i Forsvaret. Vi
registrerer at Senterpartiet ikke er med på denne merknaden, og
jeg vil spørre representanten Navarsete: Hva mener hun og Senterpartiet
om denne typen privatisering?
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:32:47 ] : Dette er jo ikkje det
fyrste forslaget om privatisering som har kome frå regjeringa, ein
har allereie private løysingar på fleire felt, og der uttrykte Senterpartiet
ein viss grad av skepsis. Me opplevde vel ikkje at Arbeidarpartiet
var like sterke då. Det må jo vere anten – eller. Anten er ein for
private løysingar på nokre felt, eller så er ein imot det. Senterpartiet har
ei pragmatisk haldning til det. Det er særdeles viktig at gradert
informasjon vert sikra, slik at han ikkje kjem folk eller organisasjonar
i hende som han ikkje skal kome i hende. Utover det har ikkje Senterpartiet
aversjonar mot at private kan ta over mindre delar av Forsvaret
si oppgåve viss det kan gjere Forsvaret meir effektivt og me får nytta
pengane betre til dei føremåla Forsvaret skal bruke pengane til.
Line Henriette Hjemdal hadde
her overtatt presidentplassen.
Elin Rodum Agdestein (H) [12:34:08 ] : Som vi har hørt flere
framheve i debatten i dag, er det satt av betydelige midler til
Heimevernet og Hæren i langtidsplanen – en stor økning både til
investeringer og drift og til nye kapasiteter som jegerkompaniet
ved GSV. Da er det nesten uforståelig at Senterpartiet kan hevde
at det er landmakten som er taperen – at Hæren og Heimevernet er
nedprioritert. Det rimer også veldig dårlig med den stemningen jeg møter
lokalt, som i Stjørdal, der Senterparti-ordføreren Vigdenes jubler
over styrkingen av Heimevernet og Værnes garnison.
I neste års budsjett legger vi opp
til en større økning på ett år enn den økningen regjeringen som
Senterpartiet satt i, prioriterte på åtte år. Jeg minner også om
at Senterpartiet i regjering la ned fire heimevernsdistrikt fra
2007. Synes Senterpartiet likevel fortsatt at det er rimelig å påstå
at Hæren og Heimevernet er nedprioritert i langtidsplanen, og har
man glemt det man selv gjennomførte å kutte i Heimevernet da man
satt i regjering?
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:35:08 ] : Ja, Senterpartiet meiner
framleis at hær og heimevern er nedprioriterte. Årsakene til det
kan ein spekulere mykje i – om det handlar om økonomi, eller om
det handlar om at nye overvakingsfly kom «seglande inn som ein rett
høgre», som ein eller annan uttalte, etter at forsvarssjefen hadde
lagt fram si tilråding.
Poenget er at ein skyv hær og heimevern
inn i ei utgreiing, at ein låser store delar av langtidsplanen sine
midlar før alle forsvarsgreinene har fått si behandling. Det kan godt
hende at ein er fornøgd i Stjørdal – trøndarar er flinke til å få
lagt nye kapasitetar til sitt område. Men viss du møter Hæren og
Heimevernet rundt omkring elles i landet, jublar dei ikkje over
innretninga på langtidsplanen. Me held oss til den totale situasjonen,
og den er dessverre ikkje slik at ein har prioritert opp hær og
heimevern, sjølv om det er lagt på nokre kroner i neste års budsjett.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:36:23 ] : Jeg registrerer
at Senterpartiet er opptatt av å styrke Forsvaret, og det har de
vært hele tiden, i hvert fall i denne prosessen. Senterpartiet har
også vedtatt et mål om at de skal ha 2 pst. av BNP til Forsvaret,
og det er et fint mål, som man også har hatt ambisjoner om i NATO.
Det betyr at man skal legge på 16 mrd. kr på forsvarsbudsjettet.
Senterpartiet står jo nå utenfor regjering, og det er kanskje ikke
fullt så krevende å stå utenfor regjering og fremme det man faktisk
har vedtatt i eget parti. Så mitt spørsmål er om representanten
Navarsete fremdeles er for 2 pst. til Forsvaret, eller om det egentlig
bare er valgkampretorikk.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:37:04 ] : Då Framstegspartiet
hadde vedteke at partiet skulle gå for 2 pst., uttala representanten
Tybring-Gjedde at dette var ein merkedag, og at det ville bety ein
stor forskjell for forsvaret i Noreg. Så eigentleg burde eg spurt
representanten Tybring-Gjedde om han og Framstegspartiet framleis
står for deira eige landsmøtevedtak. Senterpartiet står for sitt,
og det vil òg vise seg når me legg fram vårt alternative budsjett
at me, i motsetning til Framstegspartiet, følgjer opp vedtaket ved å
leggje inn meir midlar til Forsvaret allereie i neste års budsjett.
Me trur det er nødvendig, ikkje fordi vi skulle ynskje det var det,
men fordi situasjonen me er oppe i, krev det, og fordi Senterpartiet
ynskjer at me skal ha ei satsing på alle forsvarsgreinene og ikkje
prioritere ned landmakta og delvis kystforsvaret, slik som det er
gjort frå regjeringa.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Trine Skei Grande (V) [12:38:29 ] : Venstre gikk inn i arbeidet
med denne planen med følgende mål: styrke Hæren og Heimevernet.
Vår hovedutfordring med den langtidsplanen som er lagt fram, er
at det er en langtidsplan bare for deler av Forsvaret. Man har brukt
alle midler og hele handlingsrommet på det som man har bestemt seg
for å gjøre, mens man setter store deler av forsvaret vårt i hær og
heimevern på vent.
Venstre støtter antallet jagerfly,
vi har bare ønsket oss en annen innfasing. Vi støtter kjøpet av
ubåter, men å kaste seg over et innkjøp av overvåkningsfly, som
er så dårlig utredet, som er så dårlig faglig fundert, mener vi
er feil når man har satt så mange andre vedtak på vent i den samme planen.
Venstre er enig i at man må være ærlig og prioritere inn i planen,
og vårt opplegg henger godt sammen også økonomisk. Men det vi ser,
er at nå er det en enighet her i salen om at man bruker store midler
på luftforsvar og marine, og jeg tror at man ikke har rom for hær
og heimevern etterpå. Vi opplever her at man trykker på pauseknappen for
både hær og heimevern. Det er mange utredninger som foreligger for
Hæren. Det er mange vurderinger som er lagt fram, men her velger
man av en eller annen grunn å sette en stor del av det norske forsvaret
på vent.
Det er også mange investeringer
innenfor Hæren som ligger som bare tørre kommentarer i årets forsvarsbudsjett, ved
at de ikke er gjennomført. Det bekymrer meg at noen investeringsvedtak
i denne salen er veldig viktige, mens når det gjelder andre, like
klare og like spesifikke investeringsvedtak, kan man med letthet
trykke på pauseknappen. Jeg syns alle vedtak fattet i denne salen
er akkurat like viktige, og det er vanskelig å se hvordan man skal
kunne argumentere for at noen er det viktig å presse gjennom uten videre
vurderinger, mens andre setter man med letthet pauseknappen på.
Vårt mål har vært å beholde funksjoner
og sette spørsmålstegn ved noe av pengebruken i meldinga. Vårt mål
og utgangspunkt har ikke vært distriktspolitikk eller å beholde
baser for basenes skyld. Grunnen til at vi er mot å legge ned Andøya
og er for en delt løsning, er at vi mener at den løsningen som nå
foreslås, om å legge ned alt på Andøya og flytte det, er en ekstremt
dyr løsning. Det er en løsning der man bruker så mye penger at det
tar bort handlingsrommet for å satse på hær og heimevern seinere.
Dette er vi soleklart uenige om. Men det er soleklart at hvis regjeringas
kalkyler ikke slår til, er regjeringa forpliktet til å komme tilbake
igjen til Stortinget med de kalkylene som er riktige, og da tror
jeg vi har en sjanse til å diskutere dette på nytt, for vi har ikke
stor tiltro til de tallene som er lagt fram. Det er militære og
økonomiske vurderinger som ligger bak våre ambisjoner om å endre
i denne planen.
Planen har en tendens til å underbudsjettere
alle investeringer og overbudsjettere alle innsparinger. Det er
få tall og få svar vi egentlig har fått på bordet. Det syns jeg
er dumt, for dette er viktige og store investeringer for landet, og
da burde vi hatt mer tillit til tallene. Vi er også mot den nedbyggingen
av Hæren som ligger i å flytte helikoptrene fra Bardufoss. Her foretar
vi andre veivalg.
Noen har skrytt av prosessen. Det
kan dessverre ikke jeg gjøre. Jeg syns det har vært en dårlig prosess,
der de store partiene, Arbeiderpartiet og Høyre, har vært mer opptatt
av å dytte enn å lytte. Jeg har hørt at representanten Tybring-Gjedde
har vært i utlandet. Det er vel kanskje derfor han ikke var i nærheten
da han hørte døra smelle, så denne gangen skal jeg ikke anklage
ham for å være i nærheten da det smalt. For det har smelt her.
Vi vil også si at vi har brukt vår
budsjettmakt til å sørge for at når det gjelder mange av de tingene
som var foreslått nedlagt i budsjettet, kan det nå faktisk åpnes
for en omkamp. Det vil jeg gjerne komme tilbake til.
Og så tar jeg opp en hel haug med
forslag fra Venstre.
Presidenten: Representanten
Trine Skei Grande har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Sverre Myrli (A) [12:43:55 ] : I løpet av en del år i dette huset
er det ikke så sjelden at jeg har opplevd at Venstre har foreslått
å kutte i Forsvarets bevilgninger. Men når jeg leser innstillingen
til langtidsplanen ser jeg at Venstre, med et par unntak, ikke vil
kutte noen av Forsvarets baser, men de vil heller ikke tilføre Forsvaret
mer penger – en dyrere struktur, men ingen flere midler. Det er
iallfall slik jeg leser innstillingen.
Men det er ikke det spørsmålet mitt
egentlig dreier seg om. Det dreier seg om spesialstyrkene og helikopterstøtte, som
de andre partiene i innstillingen beskriver. Men jeg ser ikke hva
Venstre mener om helikopterstøtte til spesialstyrkene. Så spørsmålet
mitt er rett og slett: Hva er Venstres løsning for å sikre at spesialstyrkene
har helikopterstøtte?
Trine Skei Grande (V) [12:44:50 ] : Jeg prøvde å si i mitt innlegg
at den klokkertroen på at bare man legger ned, flytter og bygger
opp nye ting, sparer man penger, har ikke jeg. Jeg tror faktisk
at det å bygge på noen av de strukturene vi har, når de er både
militærfaglig og økonomisk riktige, er det riktige å gjøre. Jeg
tror at det vi har lært gjennom de siste forsvarsinvesteringene,
er at disse nybyggene alltid blir mye dyrere enn man tror. De aller fleste
investeringene blir mye større enn man tror, mens innsparingen ikke
blir så stor som man tror. Tallene rundt Andøya flystasjon har virkelig
skapt stor debatt der ute. Det er ingen som har klart å forklare
i det offentlige rom hvorfor dette er et økonomisk fornuftig grep
å ta. Så ikke kom og anklag Venstre for at vårt økonomiske program ikke
henger sammen, for det gjør det. Det gjør det, for vi tror faktisk
at å bygge på noen grunnleggende strukturer også bringer oss i mål.
Hårek Elvenes (H) [12:45:57 ] : Først vil jeg beklage at Venstre
ikke er med på forliket, men når man ser innretningen på Venstres
langtidsplan, kan man godt skjønne det. Hvilke fagmilitære råd Venstre
har basert seg på, og hvilke sikkerhetspolitiske vurderinger som
ligger til grunn, vet vel egentlig bare Venstre selv, i den grad
Venstre vet det. Men la nå det ligge.
Et av Gjørv-kommisjonens tydelige
oppfølgingspunkter var at helikopterstøtten og transportkapasiteten
til beredskapstroppen og Forsvarets spesialstyrker måtte styrkes.
Et av grepene som ligger i langtidsplanen, er at man forsøker å
få til det. Mitt konkrete spørsmål til representanten Skei Grande
er: Hvordan vil Venstre følge opp Gjørv-kommisjonen, slik at beredskapstroppen
og Forsvarets spesialstyrker får økt helikopterkapasitet?
Trine Skei Grande (V) [12:46:51 ] : Jeg er glad for at jeg fikk
det spørsmålet – jeg skulle gjerne svart ordentlig på det forrige
også, men det skal jeg nok få mulighet til i senere innlegg.
Hvis man skal ha en hær, må man
også ha helikopter som er effektive i forhold til den hæren. At
man skal legge ned alle funksjonene i Bardufoss og så likevel ha
et godt tilbud til Hæren gjennom de redningshelikoptrene som skal
plasseres der, har ikke jeg noen tro på. Det at man prøver å løse
beredskapstroppens utfordringer ved å bruke langtidsplanen for Forsvaret
og undergrave Hærens basisstrukturer, tror ikke vi er riktig løsning.
Vi må løse det for beredskapstroppen på sitt felt, og så må vi sørge
for at Hæren har helikoptertjenester som gjør at de faktisk kan
gjøre jobben sin. Det gjør man ikke med de redningshelikoptrene
som skal opp dit.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [12:47:50 ] : Det hadde vært
fristende å stille det samme spørsmålet som de to foregående spørrerne,
men man får jo ikke noe svar, så da er det ikke noen vits i å rope
inn i skogen.
Venstre ønsker å faseforskyve anskaffelsen
av F-35, de siste kampflyene. Og så skal man anskaffe andre ting
til Hæren istedenfor de pengene man da eventuelt skulle spare. Venstre
foreslår også at man skal anskaffe en del ting «Commercial Off-The-Shelf»,
altså COTS. Jeg vet ikke hvor godt representanten Skei Grande kjenner
til forsvarsmateriell og anskaffelsesprosesser og hva slags materiell som
kreves for ulike forsvar, men «Commercial Off-TheShelf» er ikke
akkurat en vare som er veldig vanlig. Men mitt spørsmål er egentlig:
Hva er det representanten Skei Grande har sett av forsvarsindustriens
rolle i dette? For jo mer man ekskluderer forsvarsindustrien, jo
færre arbeidsplasser og jo mindre teknologiutvikling får man i norsk
forsvarsindustri. Og har representanten Skei Grande vært i kontakt
med forsvarsindustrien og spurt om konsekvensene av det partiet
foreslår, som gjør at teknologi ikke utvikles, f.eks. romfartsteknologi
eller miljøteknologi, som forsvarsindustribedriftene også … (presidenten
klubber).
Trine Skei Grande (V) [12:48:58 ] : Der var det mye å ta tak
i. Hvis Tybring-Gjedde skal angripe Venstres forslag, må han sette
seg inn i hva vi gjør. Vi ønsker bare å endre forskyvningen av innfasingen
av flyene. Vi ønsker ikke færre fly. Men problemet med det som er
regjeringas forslag, er at altfor mange av investeringene innenfor
hær og heimevern settes på vent fordi man vil flytte innfasingen av
disse flyene fram i tid. Vi mener at dette bør man skifte mellom.
Så investeringene er helt like i Venstres alternativ som det er
i regjeringas, det er bare en ulik innfasing.
Jeg syns kanskje at hvis man representerer
regjeringa, som har kuttet hele romfartsforskningsprogrammet i budsjettet,
bør man ha en litt lav profil når det gjelder ønsket om å støtte
romforskningen i Norge. Det må vi ha inn i budsjettforhandlingene
hvis vi skal kunne klare å flagge det høyt.
Men jeg tror at norsk forsvarsindustri
ikke bare er avhengig av flykjøpene. Den er også avhengig av de
andre investeringene, og det ligger like mye investeringer i vår plan
som det ligger i regjeringas.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Bård Vegar Solhjell (SV) [12:50:22 ] : Kanskje tok «etter(kald)krigstida»
slutt i 2016 – endeleg. Iallfall står vi i ei tid prega av store
endringar i den sikkerheitspolitiske situasjonen, og som tydeleggjer
kor nødvendig det er at Noreg byggjer opp eit sterkare nasjonalt
forsvar som er i stand til å løyse eit breitt sett av oppgåver,
òg utan alliert hjelp – sterkare enn vi har hatt, og sterkare enn
SV kanskje har sett det i fortida.
Lat meg kort seie litt om grunnlaget.
Russland har dei siste åra ført ein meir aggressiv politikk samtidig
som dei har rusta opp sitt eige forsvar. Områda nord for Noreg har store
petroleums- og mineralressursar og er strategisk viktige. Nye seglingsleier
kan verte kommersielt interessante. Vi kontrollerer havområde som
er mange gonger større enn vårt eige landområde, og i det bildet
er det viktig å føre ein langsiktig og føreseieleg sikkerheitspolitikk
– ikkje langsiktig som fire eller ti år fram, men langsiktig som
generasjonar framover. Det inneber at Noreg har ei forsvarsevne
som er rusta også for nye endringar i den allianse- og sikkerheitspolitiske
situasjonen. Norsk sikkerheit har vore og er avhengig av NATO, men
det ville vere uklokt å basere vår sikkerheit utelukkande på det
i framtida.
Difor synest ikkje vi at langtidsplanen
for Forsvaret, slik fleirtalet vedtek han i dag, svarar godt nok
på det, særleg langs fire aksar. Storleiken på kampflyinvesteringa
stel dei store pengane, og det vert for lite igjen til investeringar i
andre område, som hær, sjøforsvar og nærvære i Nord-Noreg. Det er
etter vårt syn ikkje ei klar nok prioritering av nordområda, verken
når det gjeld nærvære eller operativ evne. Det er, som fleire talarar
har vore innom, ikkje ei god nok prioritering av landmakta – og
særleg Hæren – no. Det er heller ikkje ei klar nok sikring av eit
sjølvstende i heile si breidd i framtida.
Det er i lys av det ein må sjå mange
av SVs enkeltstandpunkt i dei forskjellige sakene som er oppe. Eg
skal no berre nemne to av dei kort. I ei av sakene er vi glade for
ei positiv endring, nemleg at Kystjegerkommandoen består. Til det
vil vi òg seie at vi er opne for å diskutere nye organisatoriske
løysingar i framtida som ser den i samanheng med spesialstyrkane.
Det kan vere interessant.
Den andre saka er vi kritiske til,
nemleg at basen på Andøya vert lagd ned. Etter mitt beste skjønn
er det ein godt eigna base, der innsparingsgrunnlaget som er lagt
fram, er høgst uklart og ligg langt fram i tid.
Likevel skal eg bruke dei siste
minutta på dei store, tunge vegvala, som får for lite merksemd,
og som bind på ein heilt annan måte.
SV støttar at Noreg skal ha kampfly,
og vi støttar kampflykjøpet, men vi trur det ville vore klokare
å nedskalere det no for å få rom til andre ting. Då vi behandla
det i forkant av bestillinga, konkluderte rapportar og berekningar frå
Luftforsvaret med at vi ikkje burde underskride 27 til 42 kampfly
for å kunne kalle det det minste kompetanseberande våpen. Viss vi
ser til våre allierte, er det fleire som kuttar i bestillingane.
Alle NATO-land som er med i F-35, utanom Tyrkia, har vedteke eller
vurderer å redusere talet på kampfly som dei skal kjøpe inn. Difor
er det både økonomisk, ansvarleg og forsvarspolitisk klokt. Så er
det sant at om ein kjøper nokre færre av ein kapasitet, får ein
noko mindre, men det må vegast mot den betydelege investeringskrafta
ein får igjen til anna.
Vi støttar òg intensjonen om å kjøpe
inn nye maritime patruljefly. Det er særleg viktig å ha ei sjølvstendig
evne til overvaking i dei store havområda våre. Men eg trur det ville
vore klokt å avvente og greie det ut noko nærmare før ein tok den
endelege avgjerda. P-3 Orion-flya har nyleg vorte oppgraderte. Det
er dessutan mogleg at droneteknologi kan utviklast vidare og på
sikt fungere som ei meir kostnadseffektiv erstatning. Eg synest
i alle fall det er tungtvegande argument for å utsetje avgjerda
noko, om ein så har som intensjon å berekne grunnlaget betre. Dette
er store, tunge vegval som kunne frigjort midlar til investeringar
i det som stort sett alle, i både mindretalet og fleirtalet i denne
sal, seier at vi gjerne kunna hatt meir av i åra som kjem.
Heilt til slutt: Det er bra at det
vart lagt inn nokre få millionar ekstra til Forsvarets musikk. Forsvarets
musikk er neppe kjernen i eit forsvar i 2017, men eg trur ein kan
argumentere for at det er ein viktig kulturberar og kjernen i kulturlivet
mange stader. Eg ser likevel at berekningar viser at det ikkje vil
kunne sikre fullverdige korps, så eg vil be også andre parti her
bidra til det i åra som kjem.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Marit Nybakk (A) [12:55:44 ] : Først til kommentaren fra Solhjell
om kampfly. Er det ikke slik at en endret sikkerhetspolitisk situasjon,
og ikke minst ansvaret vårt for store havområder, tilsier at vi
må ha disse kampflyene?
Så til en annen sak. Da Stortinget
behandlet Gjørv-kommisjonens innstilling – det var den kommisjonen
som gikk igjennom beredskapen etter 22. juli, for ikke å snakke om
manglende beredskap – var det en forutsetning fra Stortinget at
det skulle være forsvarshelikopter på Rygge for å sikre frakt av
og støtte faktisk både til spesialstyrkene og til beredskapstroppene
i politiet ved et mulig nytt terrorangrep mot Oslo og hovedstadsregionen,
eller østlandsregionen. Hva er SVs løsning for å gi spesialstyrkene
helikopterstøtte?
Bård Vegar Solhjell (SV) [12:56:49 ] : Til det første er det
– uavhengig av det som har skjedd i det siste – ingen diskusjon
om at det er behov for eit sterkt og godt fungerande kampflyvåpen
for ein nasjon som Noreg. Det vi diskuterer, er om talet på 52 er
det rette, eller om vi kunne ha nokre færre for å skape rom for
andre, store og viktige investeringar, som eg trur òg Arbeidarpartiet
er tilhengjar av.
Til det andre, som er uhyre viktig,
vil eg seie at det er ni Bell-helikopter på Rygge i dag. Men dei
faglege tilrådingane er at vi må gjere noko for betre å kunne støtte
terrorberedskapen. Uavhengig av talet er det nødvendig med meir
personell og betre organisering for å sikre at dei kan ha betre
oppetid.. Eg har ikkje sett at det i materialet vårt er lagt fram
eit godt nok grunnlag for at det ikkje skal vere mogleg å gjere
det med ni helikopter – at det trengst fleire. Men vi er opne for
å diskutere det vidare. Det er viktig for terrorberedskapen med
helikopter i Sør-Noreg, men det er òg viktig med helikopter i Nord-Noreg
for å støtte Hæren og som sivil beredskap.
Øyvind Halleraker (H) [12:58:09 ] : Jeg har lyst til å gi SV
honnør i dag. Jeg synes de har hatt en veldig positiv tilnærming
i denne behandlingen av langtidsplanen. Det viser også innstillingen.
De er riktig nok med på et avvikende forslag, som jeg tror plager
mange, i spørsmålet om Andøya. Ellers er de relativt positiv i sin
tilnærming.
Det er også gledelig å se at SV
nå framholder NATO-samarbeidet som positivt. Det er i den relasjonen
jeg har lyst til å spørre Solhjell om dette med maritime overvåkingsfly,
for Norge har et enormt sjøterritorium, og vi ser økt aggressivitet
fra Russland. Nordflåten seiler igjennom dette bastionområdet. Da
er det slik at enten må Norge ivareta denne overvåkingen selv, eller
så vil våre allierte gjøre det. Hva mener SV om den problemstillingen?
Bård Vegar Solhjell (SV) [12:59:14 ] : SV har alltid ei positiv
tilnærming, det er berre det at representanten Halleraker kanskje
ikkje fullt ut har fått det med seg.
Når det gjeld innhaldet i spørsmålet,
er eg ikkje i tvil om at det er avgjerande viktig for Noreg å ha
nasjonal kontroll over og ha svært god kapasitet til å gjennomføre
overvaking og etterretning i våre eigne havområde. Det er grunnen
til at vi har gått inn for at det er riktig – etter å ha sett oss
inn i det – å ha som mål å kjøpe nye maritime patruljefly. Det er
likevel sånn at vi har P-3 Orion-fly som nyleg er oppgraderte. Eg
veit det er utfordringar med å drifte dei, bl.a. fordi færre og
færre land gjer det, men dei er der likevel. Det er òg eit felt
i rivande utvikling. Eg vil ikkje utelukke at ubemanna fly kan handtere
endå meir av det same i framtida. Difor trur vi det hadde vore klokt
å gjennomføre ei grundigare utgreiing av det før vi endeleg konkluderte.
Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:00:36 ] : Litt tidligere
i dag sa representanten Solhjell at Fremskrittspartiet ikke satset
på hær og heimevern, at det var en mangel ved regjeringens satsing
sammenliknet med tidligere, og at SV satset mer enn regjeringen
på dette. Så leter jeg i innstillingen med lys og lykte, jeg leter
og leter, og jeg finner ingen forslag fra SV om hær og heimevern.
Da lurer jeg på om det egentlig er i Solhjells fantasi SV satser
på heimevern, eller om han satser på heimevern uten å si det til noen
andre.
Bård Vegar Solhjell (SV) [13:01:13 ] : Nei, det er ikkje i min
fantasi. Det er i noko som vert kalla budsjett. Det vert lagt fram,
og det er der ein behandlar økonomiske løyvingar for neste år. Det
var budsjetta eg viste til. I fjorårets budsjett, altså det som
gjeld for i år, føreslo SV meir til både hær og heimevern enn det
som vart det endelege vedtaket – og for så vidt det som var regjeringas
forslag. Det same gjeld no. Sidan det på dette feltet no er forhandla
fram einigheit mellom partia, veit vi kva dei har. SV la i går fram
vårt alternative budsjett, der vi igjen løyvde meir til dette. Men
eg sa ikkje – og vil ikkje seie – at Framstegspartiet kraftig nedprioriterer
det. Eg meiner at SV prioriterer det, og Framstegspartiet er berre
eit stykke unna SV. Det er bra, men eg vil seie, som eg sa tidlegare
i dag, at eg synest Framstegspartiet har eit stykke å strekke seg
etter det dei tidlegare har sagt om kor viktig det er å styrkje
Hæren.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Rasmus Hansson (MDG) [13:02:31 ] : Miljøpartiet De Grønne sitter
ikke i forsvarskomiteen, så jeg vil gjerne bruke denne anledningen
til å klargjøre noen overordnede linjer for Miljøpartiet De Grønnes
forsvarspolitikk. Først og fremst: Miljøpartiet De Grønne stiller
seg bak den overordnede linja i norsk forsvarspolitikk. Vi er enig
i det som slås fast i innstillingen, at målet for norsk forsvars- og
sikkerhetspolitikk er å sikre Norges suverenitet og territorielle
integritet, og at Forsvarets grunnleggende rasjonale er å ha en
avskrekkende effekt på mulige angripere.
Vi støtter hovedprioriteringene
for videreutviklingen av Forsvaret innenfor rammen av NATOs kollektive
forsvar og totalforsvaret. Derfor støtter vi også i hovedsak – med
noen åpninger for justeringer – Forsvarets oppgavesett slik det
framgår i proposisjonen:
troverdig
avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar
forsvare
Norge og allierte mot trusler
avverge
og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser
sikre
et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom overvåkning og etterretning
hevde
norsk suverenitet
ivareta
myndighetsutøvelse på avgrensede områder
delta
i flernasjonal krisehåndtering og fredsoperasjoner
bidra
til internasjonalt samarbeid og sikkerhets- og forsvarspolitiske
tiltak
bidra
til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver
Miljøpartiet De Grønne ser, som
alle andre, at i senere tid – temmelig nylig – har det grunnlaget
for norsk forsvarspolitikk som har ligget der siden den kalde krigens slutt,
blitt forandret ganske betydelig. Det er et hovedgrunnlag for de
valgene vi gjør i denne saken. Det er blitt en krevende og kompleks
situasjon med Russlands vesentlig mer offensive linje, med en ukontrollerbar
situasjon i Midtøsten og selvfølgelig – lenger borte – med de betydelige
maktendringene som skjer i Asia og andre deler av verden, som stiller
oss overfor et helt nytt bilde.
Derfor er Miljøpartiet De Grønne
kritisk når regjeringen har valgt å endre formuleringen av Forsvarets
første oppgave fra «å utgjøre en krigsforebyggende terskel» til det
de kaller «troverdig avskrekking». Vi er ikke enig i at balansen
mellom avskrekking og beroligelse blir endret, og for oss er det
viktigere enn noen gang, i en situasjon som den vi nå står overfor,
at betydningen av Forsvarets første oppgave blir forstått slik at
den er krigsforebygging og et terskelforsvar. På det grunnlaget
vil vi over de nærmeste fire årene bruke anslagsvis like mye ressurser
på Forsvaret som regjeringen foreslår, men vi vil endre sammensetningen
av de investeringene og endre innfasingen over tid av ulike investeringselementer
som ligger i regjeringens forslag. Vi vil også endre sammensetningen
av disse kostnadene, og dermed også hvor de settes inn, og hvilken
aktivitet som prioriteres. I denne sammenheng er bl.a. landmaktutredningen,
når den kommer, en viktig forutsetning for oss å sette oss inn i.
I sum ønsker vi en innretning av
Forsvaret som går tydeligere i retning av et defensivt terskelforsvar.
Iverksettingen av et defensivt terskelforsvar vil Miljøpartiet De Grønne
gjennomføre bl.a. ved å støtte Venstres forslag nr. 16 og de elleve
hovedprioriteringene som ligger der for Forsvarets framtidige styrkestruktur.
Miljøpartiet De Grønne er også enig i å utsette, eller faseforskyve,
bestillingen av 18 F 35-kampfly med fem år, fordi det vil frigjøre
ressurser vi mener er mer hensiktsmessig å sette inn i landmakten.
Vi støtter at maritim luftovervåkning videreføres med Orion-flyene,
driftet fra Andøya, mens Evenes beholdes som QRA-base for F 35,
og vi er enig i at kostnadene ved å kjøpe nye overvåkningsfly nå
ikke står i forhold til det man kan få ut av de midlene ved å bruke
dem på et annet område, særlig ved å gjennomføre det som allerede
er prioritert for Hæren: kampvern, artilleri og stridsvogner.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [13:07:48 ] : Mitt spørsmål handler om
samarbeid mellom politi og forsvar, for i hele etterkrigstida har
det vært klart at her må det være klare skiller. Forsvaret etter
Menstadslaget skulle ikke brukes på samme måten mot norsk befolkning,
og forsvarsminister Thorvald Stoltenberg ble spurt i 1981 om å vurdere
om norske soldater skulle brukes mot Alta-demonstranter. Svaret
var klart og entydig nei, og det mener jeg var helt riktig for troverdigheten
til det norske forsvaret.
Spørsmålet er: Terrortrusselen og
terrorfaren vi i dag står overfor, krever et helt annet samarbeid
mellom politi og forsvar, både når det gjelder materiell, og at
Forsvaret skal yte helt klar bistand til politiet. Det har vi sett
også i andre land som har vært rammet av terrorangrep, at de har vært
helt avhengige av dette samarbeidet. Mener representanten Hansson
at vi må se nytt på samarbeidet mellom politi og forsvar i lys av
terrorfaren?
Rasmus Hansson (MDG) [13:08:44 ] : Som en av demonstrantene
som satt der oppe på Finnmarksvidda og ventet på hva som kom, satte
jeg og setter fortsatt meget stor pris på den veldig klare enigheten
om skillet mellom Hærens oppgaver og politiets oppgaver i Norge.
Det skillet må være like soleklart nå som det har vært før.
Så lærte vi under terroraksjonen
vi opplevde for en del år siden, at det logistiske samarbeidet og
beslutningsstrukturene i forholdet mellom politi og hær var for
dårlig organisert. Det arbeidet som nå pågår for å samorganisere
politi og hær under operasjoner, er Miljøpartiet De Grønne selvsagt
positiv til, men vi må understreke at det må foregå på basis av
et like soleklart grunnleggende oppgaveskille mellom politi og hær
som det vi har hatt hittil.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:10:15 ] : Jeg vil først
få rette en takk til komiteen for samarbeidet, til komitélederen
for å ha loset dette i havn, til Arbeiderpartiet for å ha sikret
en bred og nødvendig enighet om langtidsplanen og til Kristelig
Folkeparti og Venstre for å ha bidratt til en budsjettenighet som
legger noen ekstra midler på toppen av en allerede historisk budsjettøkning
i 2017. Jeg vil også sende en hilsen til alle våre ansatte hjemme og
ute, som gjør en veldig god jobb hver eneste dag. Vi har noen av
soldatene våre sittende på galleriet her også, og det er hyggelig
å se.
Alle er enige om at verden har endret
seg. Vi er i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Trusselbildet ser
annerledes ut enn for bare kort tid siden, og i tillegg utfordres
vi av at nye og gamle trusler smelter sammen. Alle er enige om at den
nye teknologien gir oss enorme muligheter, men utfordrer oss også
på andre måter enn tidligere. Alle er enige om at vi ikke kan regne
med å ha varslingstider lenger. Alle er enige om at geografisk avstand
ikke lenger er det samme som trygghet. Det å ikke ta hensyn til
alle de endringene i hvordan vi innretter Forsvaret, ville være
direkte uansvarlig, og det ville bygge ned Norges forsvarsevne.
Vi kan ikke velge bort forandring
og tro at alt blir som før. Sånn ser ikke verden ut lenger. Våre
veldig klare prioriteringer i langtidsplanen er et historisk økonomisk
løft som er helt nødvendig, bl.a. for å ta igjen det mangeårig oppbygde
etterslepet på vedlikehold, reservedeler, beredskap osv. Det andre
er en prioritering av investeringer som er viktig for Norges forsvarsevne,
og som er viktig for alliansen. Vi prioriterer forsvarsevne. Det
er det avgjørende i denne langtidsplanen. Mange av utfordringene
som Norge har, kan vi rett og slett ikke bevilge oss bort fra. De
er av en karakter som gjør at det er helt naturlig at Norge siden
1949 aldri har innrettet sitt eget forsvar til å kunne håndtere
et storskala angrep alene. Vi er for små. Vi må samarbeide med allierte
både i NATO og bilateralt. Det gjør vi, og det styrker vår forsvarsevne.
Samtidig har vi et spesielt ansvar i nord. Vi er NATO i nord, og
det betyr at det vi gjør av investeringer, av drift, av innretning,
har et spesielt fokus på nordområdene.
Det nye trusselbildet får selvfølgelig
også konsekvenser for basestrukturen vår. Det betyr ikke at valgene
er lette å ta, men de er nødvendige. Vi må ha en basestruktur som kan
operere i krisetid likesom i fredstid. Men vi har ikke lenger den
luksusen at vi kan opprettholde baser som ikke er godt nok beskyttet,
og som bare kan operere i fredstid.
De store prioriteringene av kapasitetene
vi gjør, dreier seg om å fortsette investeringene i kampfly. Det
er ikke bare til Luftforsvaret, men det styrker hele forsvarsevnen
i Norge. Vi kommer også til å investere i nye ubåter, i nye maritime
overvåkingsfly, og en av de viktigste årsakene til det er at Norge
har seks, sju ganger større havområder enn landområder. Vi har et
ansvar for å følge med i våre nærområder, men i tillegg er det viktig
at vi gjør den jobben selv, fordi dette er avgjørende for å holde
den sikkerhetspolitiske spenningen lav. Vi legger opp til store
investeringer i Hæren. Bare i 2017 skal vi investere 1,9 mrd. kr
i kampvogner til Hæren. Vi har satt av mellom 5 mrd. kr og 6 mrd. kr
de neste fire åra, og vi har satt av ca. 25 mrd. kr til investeringer
i Hæren fram til 2028. Det er penger som er øremerket Hæren. Det
er ikke penger som skal gå til fly. Det er ikke penger som skal
gå til etterretning eller til luftvern.
Vi gjennomfører en historisk styrking
av forsvarsbudsjettet. Den er også helt nødvendig å gjennomføre.
I 20-årsperspektivet blir det over 165 mrd. kr mer. Og husk på utgangspunktet
vårt her. Det er at ikke alt vi har i dag, fungerer, vi må gjøre
store ting for å rette opp det, men i tillegg må vi sørge for en
bærekraftig finansiering av Forsvaret framover.
Jeg er veldig glad for at det store
flertallet i komiteen og i Stortinget slutter seg til å ta de vanskelige
valgene vi er nødt til å ta for å sikre Norge kampkraft og et bærekraftig forsvar
i framtida. Det er et stort ansvar, men det er et helt nødvendig
ansvar å ta, og jeg er veldig glad for det vi nå har sett, at komiteen
stiller seg bak.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Anniken Huitfeldt (A) [13:15:30 ] : Jeg er enig med forsvarsministeren
i at det er behov for å se på landmakten i lys av de nye sikkerhetspolitiske
utfordringene, men det er jo slik at dette har forsvarsministeren
hatt lang tid på å utrede, og det burde vært forelagt Stortinget
sammen med resten av langtidsplanen. Forsvarssjefen hadde laget
ett forslag. Jeg tolker det dit hen at dette ikke var et solid nok grunnlag
til å kunne bli lagt fram i langtidsplanen.
Kan forsvarsministeren si noe om
hva slags forventninger hun har til landmaktutredningen, hva slags
sikkerhetspolitisk analyse og utfordring som landmakten vil stå overfor
i tida som kommer, og hva slags opplegg hun forventer for dette?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:16:13 ] : Jeg takker for
spørsmålet og skal prøve å svare så fyllestgjørende som mulig innenfor
det minuttet jeg har.
Det er helt åpenbart at den utviklinga
vi har sett i trusselbildet, stiller hele Forsvaret, inkludert landmakten, overfor
relativt store utfordringer. Noe har vært nevnt her tidligere, og
det handler om mobilitet, om slagkraft, om beskyttelsesevne og ikke
minst om det å kunne stille landmakten som en del av et fellesoperativt
perspektiv inn i en konfliktsituasjon – og også det å forebygge
konflikter. Men vi ser også at nye scenarioer kommer til, som f.eks. urban
krigføring, som er noe vi også må håndtere innenfor rammen av det
fellesoperative i Norge.
Ut fra det som ble gjort i den forrige
langtidsplanen, der man gikk inn i Luftforsvaret spesielt, særlig
når det gjaldt kampflybase og flykjøp, og mindre inn på de andre
områdene, mener vi derfor at det er nødvendig å gjøre denne gjennomgripende
analysen. Den skal være ferdig til budsjettet for 2018 legges fram,
og vi mener det er en viktig og riktig måte å sikre at alle de milliardene
vi har satt av til investeringer, brukes på den måten som gir best
operativ evne.
Sverre Myrli (A) [13:17:40 ] : Jeg har med interesse merket
meg at det i innstillingen under Forsvarets oppgaver – til og med
enstemmig, tror jeg – står at «proposisjonen er å betrakte som en
videreføring av forrige langtidsplanproposisjon». Det er fire og
et halvt år siden vi hadde en god og konstruktiv debatt om den forrige
langtidsplanen – jeg synes nok kanskje toneleiet til forsvarsministeren
var litt annerledes da enn det det er i dag. Da hørte vi at langtidsplanen
var for dårlig, Høyre ville ha en massiv, tror jeg til og med det
var, satsing på Hæren, Bodø hovedflystasjon skulle vel ikke legges
ned, heller ikke Luftforsvarets stasjon på Mågerø, og på høsten
holdt Eriksen Søreide et foredrag i Oslo Militære Samfund, hvor
hun heller ikke akkurat sparte på kruttet – for å bruke et slikt
begrep.
Spørsmålet mitt er egentlig: Hva
var det egentlig som skjedde? Ettersom nåværende langtidsplan er
en videreføring av forrige langtidsplan – hva var det egentlig som skjedde,
bortsett fra at Eriksen Søreide ble forsvarsminister?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:18:53 ] : Det som egentlig
skjedde, var at regjeringa har brukt den tida den har sittet i regjeringskontorene,
på å styrke Forsvaret. Vi har overoppfylt den inneværende langtidsplanen
økonomisk, og det har vært viktig for å prøve å skape en større balanse
mellom oppgaver, struktur og økonomi. Vi har i tillegg satset på
noen utvalgte områder som har vært spesielt viktige, særlig Etterretningstjenesten
og Sjøforsvaret, fordi vi hadde så store etterslep, særlig på vedlikehold
i Sjøforsvaret. Det betyr at vi nå, denne uka, på øvelse Flotex
for første gang kan seile fire fregatter samtidig. Det er en massiv
forbedring sammenlignet med det som var situasjonen.
Vi ønsket den gangen mer informasjon om noen
av de tiltakene som ble foreslått i langtidsplanen, men vi opplevde
den gangen at fordi det satt en flertallsregjering ved roret, var
det vanskelig å få ut informasjon, og derfor stilte vi spørsmål
ved noen av vedtakene. Det betyr ikke at vi var imot vedtakene,
men vi ønsket noe mer informasjon om dette.
Vi har bidratt til en helhet i denne
langtidsplanen, som styrker Norges forsvarsevne. Det er jeg veldig
glad for at Arbeiderpartiet har stilt seg bak.
Knut Arild Hareide (KrF) [13:20:12 ] : Fordelen med ein langtidsplan
er at der kan ein sjå lenger enn ein normalt gjer. Ikkje minst kan
ein sjå heilskapen. Mitt spørsmål til forsvarsministeren er: Ser
ho ikkje utfordringa i at me har fått ein langtidsplan som ser heilskapen
når det gjeld Luftforsvaret og Marinen, men ikkje har ei landmakt
som er klar før neste haust? Kor enkelt er det da å sjå heilskapen?
Det er det eine spørsmålet mitt.
Det andre spørsmålet er: Fleire
gonger under denne debatten har eg referert til forsvarssjefens
ord om nettopp det å implementere ein ny struktur for utdanningssystemet. Han
seier det veldig tydeleg i det brevet han sende etter at regjeringa
hadde gjort sine vedtak, at dette set regjeringa i verk «uten at
konsekvensen av løsningen er grundig vurdert». Det er veldig tydelege
ord. Korleis kan forsvarsministeren likevel velje å gå for ei slik
løysing, når forsvarssjefen er så tydeleg imot?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:21:16 ] : Til det første
først. Vi har i denne langtidsplanen et mye mer helhetlig syn og
ser mye lenger enn det som har vært vanlig. Vi legger 20-årsperspektivet
til grunn for å sikre bærekraft i de løsningene som velges, og vi
ser også på hele sektoren, ikke bare på Forsvaret. Det er helt avgjørende,
fordi alle etatene i Forsvaret bidrar til å bygge opp under forsvarsevnen,
og dermed er det viktig å se helheten.
Men som jeg var inne på i mitt svar
til representanten Huitfeldt, var den forrige langtidsplanen primært
fokusert på Luftforsvaret og valget av kampflybase, innfasing og beslutning
knyttet til nye kampfly. Det betyr jo ikke at alt annet ble satt
på vent, men det var det som var hovedprioritet da. Vi fortsetter
store investeringer i Hæren i denne langtidsplanperioden, allerede
fra 2017, og vi har perspektiver for store investeringer i de kommende
årene også. Det er viktig, for vi skal ha en sterk og relevant landmakt som
en helt avgjørende del av det norske forsvaret.
Til utdanningssystemet: Det er gjort
grundige utredninger og utregninger – vi bruker ca. 2,5 mrd. kr
i året på utdanningen i Forsvaret. Det mener vi kan gjøres annerledes, og
det at vi nå får en ny militærordning, med færre offiserer og flere
generalister, gjør at det også er på tide å gjøre endringer i utdanningssystemet.
Liv Signe Navarsete (Sp) [13:22:43 ] : Eg fekk ikkje noko svar
frå Halleraker om kva endringar som har skjedd det siste året. Eg
skal lese høgt litt frå proposisjonen som vart lagd fram 24. april
i fjor – investeringsproposisjonen. Der står det:
«Ei manglande modernisering av stridsvognene vil
gje ein hærstruktur i teknologisk ubalanse. Dette vil føre med seg
ei svekking av systemet som heilheit, til dømes at stridsvognene
ikkje er digitaliserte.»
Vidare sa ein at ei oppgradering
skal sikre at «strukturen ikkje har vesentlege veikskapar som kan
verta nytta av ein motstandar», og at ekstern kvalitetssikrar har
konkludert med at dette er både «nøkternt, balansert og framtidsretta».
Regjeringa hevdar at me ikkje kan
gjere investeringar i Hæren og Heimevernet sidan sikkerheitsbiletet
har endra seg så mykje. I fjor var regjeringa ikkje i tvil i det
heile. Difor vil eg spørje statsråden om ho kan svare meir konkret på
kva som har skjedd det siste året som gjer at me ikkje lenger treng
stridsvogner og artilleri, som regjeringa seinast i fjor varsla
Stortinget om at dei ville kjøpe.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:23:44 ] : For det første
er det helt feil at vi ikke gjør investeringer i Hæren. Tvert imot
har jeg redegjort for dette flere ganger – det kan man også lese
i både budsjettproposisjonen og langtidsplanen. Det gjøres store
investeringer i Hæren og i Heimevernet, både i 2017 og i de neste
årene. Vi har satt av store midler til å investere i Hæren i årene
som kommer. Det er heller ikke slik at det noen steder står at vi ikke
trenger stridsvogner.
Vårt poeng har vært følgende: Nå
som det er så store endringer i trusselsituasjonen, i det sikkerhetspolitiske
bildet, må vi være sikre på at vi i en fellesoperativ norsk ramme
og i en alliert ramme gjør de investeringene i landmakten og i alle
andre forsvarsstrukturer som er riktige for å møte det trusselbildet.
Det foreligger flere utredninger og analyser rundt det, men de går
i ganske ulike retninger, og derfor ønsker regjeringa å gi forsvarssjefen
et oppdrag om å se på dette helhetlig. Jeg ser at det også er i
tråd med det representanten Navarsete og Senterpartiet skriver i
innstillinga, nemlig at det er forsvarssjefen som får dette oppdraget.
Trine Skei Grande (V) [13:25:07 ] : Jeg har lyst til å begynne
med overfor forsvarsministeren at vi kan være enige om at vi er
uenige om en god del tall og om en god del av det som er blitt lagt
fram under behandlingen av denne langtidsplanen, f. eks. prosjektet
Andøya.
Det jeg vil forsikre meg om, er
to ting. Det ene er at statsråden, hvis det viser seg at de tallene
som er lagt fram, er feil, kan forsikre oss om at den vurderingen
kommer til denne salen igjen. Det andre er at dette er en avgjørelse
det er knyttet lav tillit til. Hva vil statsråden gjøre for at en
får høyere tillit til de vurderingene som kommer framover, og høyere
forståelse for og tillit til at de tallene som er der, faktisk er
de rette?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:26:00 ] : Jeg er glad for
at vi kan være enige om å være uenige om en del ting, for jeg tror
ikke det er noen stor tvil om at når det gjelder det overordnede
forsvarskonseptet, er det ganske stor uenighet mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet på den ene siden og Venstre på den andre siden.
Men det syns jeg er greit forklart i innstillinga, og det er etter
min oppfatning også et godt grunnlag for debatten.
Det står også i innstillinga – som
representanten Skei Grande selvfølgelig vet – at dersom det skulle
komme vesentlige endringer i det tallmaterialet som ligger der,
er det noe som regjeringa selvfølgelig kommer tilbake til Stortinget
med på helt vanlig måte. Vi har også sagt – og det følger vanlig
praksis – at når vi gjennomfører store prosjekter, oppdaterer vi
i de årlige budsjettproposisjonene om framdriften i de prosjektene.
Det står også beskrevet i innstillinga. Det er det vi gjør hvert
år når det gjelder Ørland. Det er det vi gjør også når det gjelder
kampflyanskaffelsen, for å nevne noen eksempler.
Bård Vegar Solhjell (SV) [13:27:08 ] : Forsvarets musikk er
vel ikkje i kjernen av det som skal forsvare landet i åra som kjem,
men det er iallfall nær kjernen av ein viktig historieberar og svært
viktig for norsk kulturliv – og dessutan under ansvarsområdet til
forsvarsministeren.
Ifølgje Musikernes fellesorganisasjon,
som organiserer mange av dei som jobbar der, har den ekstraløyvinga
på 7 mill. kr som no kjem i budsjettet for neste år, gjort at det er
nok til lønskostnader til fem korps, men ikkje til å spele konsertar,
reise, investere i instrument, ha noter, gjere noko ekstra – ting
ein kanskje ville sagt er relativt nødvendig for å operere orkesteret,
og iallfall viktig når ein først har dei.
Så spørsmålet mitt til forsvarsministeren
er todelt: Kan ho forsikre oss om at vi får drift av fem fullverdige
korps, med det det inneber, neste år, og vil ho ta eit initiativ
overfor kulturministeren for å diskutere ei meir langsiktig løysing
for forsvarskorpsa enn dei gjentekne truslane om nedlegging ein
har høyrt over mange år?
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [13:28:13 ] : Det er helt riktig
at Forsvarets musikk er viktige kultur- og tradisjonsbærere i Forsvaret.
Og vi har ut fra de beregningene som er gjort av den aktiviteten
som gjennomføres, en situasjon hvor Forsvarets musikk gjennomfører
ca. 40 pst. av sin aktivitet rettet inn mot Forsvarets behov – og
Stortingets, kongehusets, regjeringas osv. – som altså er mye av kjernevirksomheten.
Det er også grunnen til at vi i det forliket som ligger, har funnet
en ordning der Kulturdepartementet bærer 40 pst. av kostnadene ved
fire av korpsene, altså bortsett fra Stabsmusikken, og det er et
bidrag til å sikre denne finanseringen også framover. Det betyr
at vi får en mer rimelig fordeling av det som er det reelle forholdet
mellom aktiviteten til Forsvarets musikk i dag knyttet til Stortinget,
Forsvaret, kongehuset og regjeringa, og det som er annen aktivitet,
som også er veldig viktig aktivitet, men som ikke nødvendigvis er
forsvarsrelatert. Så den ordningen er allerede på plass.
Presidenten: Da
er replikkordskiftet omme.
Jonas Gahr Støre (A) [13:29:36 ] : Det er en svært viktig enighet
som vi har oppnådd med denne innstillingen. Alt som angår Forsvaret,
er ikke avklart i denne planen, men det er tatt viktige valg som
gir forutsigbarhet – for viktige investeringer, for viktig materiell
og viktig kompetanse for å ta vare på sikkerheten til Norge, med
sin geografi og sin lange kyst, Norge med sine naboskap, Norge som
NATO-alliert.
Utfordringen er tydelig: Vi trenger
betydelige investeringer og stor innsats fra kvinner og menn i Forsvaret
for å gi Norge det forsvaret landet trenger. Vi skal leve med og forklare
nordmenn at en større del av et mindre handlingsrom vil bli viet
Forsvaret i årene som kommer. Det pålegger storting og regjering
et stort ansvar som politiske myndigheter, og det pålegger Forsvaret
et stort ansvar for gjennomføring av sitt oppdrag og for forvaltningen
av store samfunnsressurser.
Det er nødvendig med denne satsingen
framover av flere grunner. Det har vært nevnt her i dag:
En
mer uforutsigbar sikkerhetspolitisk situasjon gjør et godt og moderne
forsvar enda viktigere.
Det
er behov for store investeringer i viktige kapasiteter og forutsigbarhet
for disse: kampfly, ubåt, overvåkingsfly.
For å understreke at vi skal utvikle
et forsvar i pakt med en tid da det skjer store endringer, skal
vi forberede Forsvaret på å møte et enda bredere spekter av oppgaver
i framtiden og må ruste for det: terror, cyber, internasjonale operasjoner,
forsvar av norsk territorium, internasjonale operasjoner med NATO-allierte
og FN-partnere, med et avklart folkerettslig mandat.
Arbeiderpartiet har lang tradisjon
for å søke brede forlik når det handler om nasjonale interesser,
og når de står på spill. Det har vi gjort også nå, men jeg legger
ikke skjul på at det har vært krevende.
Planen
kom for sent, og det ga dårlig grunnlag for debatt.
Hæren
var ikke ferdig utredet. Det ga et svakt bilde av en helhet som
er så viktig.
Det
ble skapt usikkerhet om kalkylene for nedleggelser av baser og effektivisering.
Det stilte spørsmål ved legitimiteten av viktige avgjørelser.
Samarbeidspartiene
har vært dypt uenige om den delen av avtalen som berører budsjettet
for neste år. Det gjorde at saken trakk ut i tid og tok oppmerksomhet
fra mange andre sentrale tema.
Likevel er det blitt enighet. Planen
som vedtas i dag, er blitt betydelig forbedret gjennom behandlingen
i Stortinget. Tre partier stiller seg bak. Det gir et bredt flertall
av representantene, men som representanten Hareide sa, er det også
enighet på viktige punkter fra partier som ikke er med på hele forliket.
Det velger jeg å se på som positivt. Vi skyver mindre av regningen
foran oss – det var et hovedkrav fra vår side – 390 mill. kr mer
på neste års budsjett.
Et annet hovedkrav er at Hæren og
Heimevernet ikke må bli stående på vent. Det klargjøres friske penger
til å investere mer i bl.a. luftvern for Hæren og mer midler til
trening i nord for Hæren.
Et tredje hovedkrav er et sterkere
forsvar i nord, som bl.a. er reflektert gjennom at Kystjegerkommandoen
skal bestå. Helikopterberedskapen på Bardufoss opprettholdes i påvente
av landmaktstudien, og Hæren og Heimevernet styrkes, spesielt i
nord.
Planen betyr smertefulle endringer
for flere lokalsamfunn. Det er ikke nytt i Forsvarets historie i
vårt land. Forsvaret vårt ser helt annerledes ut i dag enn det gjorde
i tiårene vi har bak oss. Da synes jeg det er grunn til å si at
tøffest rammet blir Andøy-samfunnet i Nordland. La meg si: Det smerter.
Vi har klart og tydelig merket oss det lokale engasjementet.
Beslutningen er fattet basert på
hva våre militære fagmyndigheter mener gir den beste forsvarsløsning
og forsvarsevne over tid, til lavest kostnad. Jeg kan forsikre om at
vi har boret og snudd steiner for å få fram de analysene, slik at
de lever opp til de kravene. At de fagmilitære rådene er så tydelige,
må veie tungt i en plan som handler om vår forsvarsevne. Her som
ellers må økonomi veie tungt, ikke minst fordi vi trenger å frigjøre
midler til den ventede landmaktstudien og Hærens evne.
Vi har sikret at det er enighet
om ekstraordinære tiltak for å støtte Andøy-samfunnet gjennom en
krevende omstilling. Dette vil Arbeiderpartiet følge opp ganske
umiddelbart. Representanten Hareide ba regjeringen om å gjennomgå
tallene og eventuelt komme tilbake til Stortinget om det skulle
være nødvendig. Det har innstillingen slått veldig klart fast. Vi
har gitt regjeringen et særlig oppdrag i å kvalitetssikre vurderingene
og tallmaterialet som ligger til grunn for beslutningen i planen,
og om nye gjennomganger endrer beslutningsgrunnlaget, har vi bedt
regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en full gjennomgang
i revidert budsjett i 2017. Det burde vært nødvendig for alle prosjekter,
men det er særlig uthevet nå fordi Forsvaret har en historie med
ofte avvik. Da trenger vi å få de opplysningene raskt og helst i
god tid før våren 2017.
Trond Helleland (H) [13:34:59 ] : I dag markerer vi en viktig
seier for forsvarsevnen. Et stort flertall i Stortinget har sluttet
seg til hovedlinjene i regjeringens langtidsplan for Forsvaret.
De tre største partiene, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet,
har inngått forlik, og Kristelig Folkeparti, det fjerde største
partiet, har gitt tilslutning til de viktigste investeringene og
grepene i langtidsplanen. Det er viktig i en tid da vi ser alvorlige
endringer i våre nærområder og mye ny våpenteknologi.
Dagens enighet styrker beredskapen
mot den terrorfaren som mange frykter. Forsvaret må styrkes og tilpasses det
nye trusselbildet. Det gir et tryggere Norge. Russlands anneksjon
av Krim og krigen i Øst-Ukraina var det få – om noen – som så komme
da vi behandlet forrige langtidsplan. Det viser at vi er i en omskiftelig
verden, og at vi trenger en høy beredskap.
Det viktigste for regjeringspartiene
har vært å sikre Norge et forsvar med økt kampkraft og økonomisk
bærekraft. Det vi investerer i, skal vi faktisk også kunne drifte, og
det er noe av det viktigste i denne planen. Det sikrer trygghet
om viktige investeringer i nye kampfly, overvåkningsfly og ubåter.
Norges strategiske posisjon og store havområder fordrer at Norge
tar sin rolle som NATO i nord på alvor. Det gjør vi med disse investeringene.
Under forhandlingene i Stortinget
har partiene også blitt enige om å legge på ekstra midler til det
som allerede er en historisk satsing på Forsvaret. Vi vil styrke
Hæren og Heimevernet ytterligere. Det kommer i tillegg til de 6 mrd. kr
i investeringer i landmakten som allerede lå inne i planen. De ekstra
midlene og opprettholdelsen av Kystjegerkommandoen, som vi nå er
enige om å tilføre langtidsplanen, gjenspeiler også et engasjement
fra våre mange tillitsvalgte i Høyre, i fylkes- og lokallag. Det
er mange i vårt parti som har et stort og viktig engasjement for
forsvarssektoren, og temaet var et av de viktigste på vårt landsmøte i
vår.
Forsvaret har over lengre tid vært
blant de sektorene som har hatt lavest vekst. Jeg er glad for at
Arbeiderpartiet og regjeringspartiene tar de samme veivalgene –
at vi har samlet oss i et bredt flertall for norsk forsvar, og at
et stort flertall nå har forpliktet seg til å øke forsvarsbudsjettene
i årene framover.
Det er gledelig at Arbeiderpartiet
har vist seg konstruktiv i denne prosessen og nå bidrar til å sikre
et solid flertall for viktige langsiktige investeringer som Forsvaret
er helt avhengig av. Langtidsplanen som regjeringen la fram, vil sørge
for at vi får det eksisterende utstyret i Forsvaret til å fungere,
at vi får økt øving og trening. Samtidig har partiene blitt enige
om grep som vil skuffe enkelte lokalmiljø. Spesielt på Andøya har
dette brakt skuffelse. Da har jeg lyst til å understreke at komiteens
flertall har lagt inn klare merknader og føringer for avbøtende
tiltak på Andøya, som skal følges opp. Det er viktig å vise den
solidariteten også med Andøy-samfunnet, som har stått opp for Forsvaret
i så mange år.
Disse grepene er nødvendige fordi
vi er nødt til å sette nasjonens hensyn og forsvarsevne først. Da
kan ikke alt fortsette som før. Samtidig får vi en kraftsamling
på Evenes, som vil bli svært viktig i årene framover. Langtidsplanen
som vi nå er enige om, møter de sikkerhetspolitiske utfordringene
på en offensiv og ansvarlig måte.
Jeg vil takke de andre partiene
for å vise ansvar for å sikre Forsvaret kampkraft og bærekraft.
I en tid da usikkerheten er større enn på lenge, er vår alliansetilknytning til
NATO viktigere enn noen gang. At Norge også har svært gode relasjoner
– ja historisk gode relasjoner – til sine viktigste allierte, som
USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike, er også viktig. Samtidig
er det nordiske samarbeidet også bedre utviklet og på et helt annet
nivå enn under den kalde krigen.
Vi har et spesielt ansvar i nord.
Det tar vi gjennom denne langtidsplanen. Jeg er glad for enigheten
som er oppnådd. Det gir trygghet for framtiden. Det gir oss sikkerhet i
en ny tid.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:39:49 ] : Først av alt vil jeg bare
få lov til å si at det er en veldig viktig sak vi nå behandler –
ja kanskje en av de aller viktigste sakene Stortinget skal behandle
i denne perioden. Dette dreier seg om å sikre bevilgninger og planverk
for en rekke år framover, som skal si noe om retningen, om hvor
Norge skal gå. Det er viktig for Fremskrittspartiet som et forsvarsvennlig
parti at vi nå sørger for at vi får et nivå på bevilgningene og
en struktur som tar oss inn i framtiden, og sørger for å finansiere
det som vi har behov for. Dette var et av hovedelementene på Fremskrittspartiets
landsmøte: å sørge for å sikre Forsvaret inn i en ny tid. Jeg har til
og med funnet anledningen i dag så stor at jeg har tatt på meg høgskolens
slips, nettopp for å markere at dette er Forsvarets dag her i denne
salen.
Det er mange viktige ting som ligger
her. Man har klart å få på plass et flertall, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre
og Arbeiderpartiet, som sikrer disse tre store kapasitetene. Norges
kyst og Norges hav- og landområder er det helt vesentlig at kan
overvåkes. Da trenger vi tilstrekkelig antall kampfly. Da trenger
vi ubåter som vi kan bruke langs kysten vår i forsvaret av kystlinjen.
Da trenger vi overvåkingsflyene våre og ikke minst nye overvåkingsfly, som
skal sikre oss inn i den nye tiden. Derfor har dette vært viktig
å få på plass.
I tillegg er jeg glad for at vi
har fått på plass et forlik knyttet til budsjettet for neste år
på forsvarssiden, med Kristelig Folkeparti og Venstre. Det sikrer
en forbedring også innenfor dette. Det sikrer at Kystjegerkommandoen kan
fortsette på Trondenes i tiden som kommer. Det sikrer at Hæren også
neste år faktisk får betydelig økning i bevilgningene. Det samme
gjør Heimevernet. Man sørger for at man opprettholder verkstedet
i Horten. Ja, man sørger også for å opprettholde korpsvirksomheten,
som også er en viktig kulturbærer. I tillegg styrker man Heimevernet,
særlig knyttet til Troms og Finnmark spesielt. I tillegg er det slik
at av og til slår også lokalpolitikeren inn, og det er kjekt å se
at i hvert fall Setnesmoen også er sikret ett år til, fram til landmaktstudien
ligger på plass.
Men det aller viktigste med denne
planen er at man viser en retning, og med den retningen viser man
også hvordan ting skal finansieres. Det er det som er det vesentlige: Vi
må ha en trygghet for, og Forsvaret må ha en trygghet for, at det
som vi putter inn i planen, også skal finansieres. Derfor er det
viktig med den retningen og med den enigheten mellom Fremskrittspartiet,
Høyre og Arbeiderpartiet, fordi det sikrer, også i årene som kommer,
at det planverket som legges, også følges opp av kanskje – hvis
vi er veldig uheldige – ulike regjeringsalternativ, selv om det som
vi har i dag, selvsagt er det aller beste alternativet.
En ting som jeg har lyst til å komme
litt inn på, som jeg mener har fått litt for lite fokus i debatten
i dag, og som vi må ha mer fokus på framover, er cyberforsvaret.
Det legges til rette for det, men jeg tror nok dessverre at for
framtiden er det en av de ting vi kommer til å ha mye mer fokus på
enn det vi har hatt fram til i dag. Det er ikke nødvendigvis slik
dersom et land blir invadert i årene som kommer, at man først ser
det ved at det kommer stridsvogner over grensen. Det kan være at
viktig infrastruktur ikke lenger virker, som at strømmen forsvinner,
man har ikke vann etc., noe som kobler ut viktige samfunnsstrukturer.
Det er grunn til å være oppmerksom på det.
En av de tingene som på mange måter
er det mest såre for mange i dette planverket, er selvsagt Andøya
og Andenes. Jeg har selv tjenestegjort på Andenes og bodde der i tolv
måneder da jeg var i det militære. Jeg skjønner godt lokalbefolkningen
og hvordan man ser på det som skjer. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet
å sørge for å få på plass avbøtende tiltak. Derfor er det viktig
at man sørger for å opprettholde flystripa på Andøya, slik at flyplassen
kan være der. Det er en veldig viktig faktor for lokalsamfunnet.
Derfor må vi sørge for at ATC, altså testsenteret, videreføres i
årene som kommer. Derfor må vi sørge for å legge til rette for næringsutvikling.
Vi har et særskilt ansvar for Andøy-samfunnet.
Marit Nybakk (A) [13:45:17 ] : I perioden 2001–2005 var jeg
med på å bidra til to forsvarsforlik. Det var forlik mellom Arbeiderpartiet
og Høyre-, Kristelig Folkeparti- og Venstre-regjeringen. Vi mente
det var viktig og nødvendig med et bredt flertall for et bærekraftig
forsvar tilpasset en ny sikkerhetspolitisk hverdag og uforutsigbare trusselbilder.
Det høres kjent ut.
Forsvaret ble da omdannet fra et
invasjonsforsvar til et innsatsforsvar basert på færre baser og
på enheter med høy kompetanse.
En langtidsplan for Forsvaret skal
helst vare utover den aktuelle stortingsperioden, være forutsigbar
og sikre stabilitet og trygghet. Derfor er forlik viktig. Det har
vi et ansvar for. Jeg vil gi ros til forsvarsministeren selv om
hun som komitéleder og saksordfører i forrige periode – da var hun
i opposisjon – sa nei til forlik fordi hun mente framlegget om landmakten
ikke var konkret nok.
Et forsvar for de neste årene må
være fleksibelt og mobilt nok til å møte raskt endrede utfordringer
i de sikkerhetspolitiske omgivelsene. Det dreier seg både om våre nærområder
og om den ustabile situasjonen rundt Middelhavet.
I Midtøsten og Nord-Afrika finner
vi en rekke stater med liten eller ingen statlig kontroll, noe som
har gitt grobunn og friområder for terrororganisasjoner, internasjonal organisert
kriminalitet og menneskesmuglere. Krigen i Syria kommer stadig nærmere.
Samtidig opplever vi nå usikkerhet knyttet til det transatlantiske
samarbeidet, som har vært vår bærebjelke i 70 år.
Det er derfor behov for en styrket
operativ evne og investeringer i nye kapasiteter for å stå rustet
i en ustabil situasjon, men også for et økt sivilt–militært samarbeid
i en antiterrorberedskap. Det må også være styrende for innretning
på og dimensjonering av enkelte av Forsvarets kapasiteter.
Derfor er det viktig å ha en helikopterberedskap
både på Bardufoss og på Rygge. Vi trenger helikoptre på Rygge som
en del av en terrorberedskap for hovedstadsområdet for å frakte
både spesialstyrker og politi. Men vi må også ha helikoptre til
Hæren på Bardufoss. Ingen helikoptre blir derfor flyttet fra Bardufoss
før nye helikoptre er på plass. Og Arbeiderpartiet vil ha nye helikoptre
for Hæren på Bardufoss og vil ta dette opp både foran vårt landsmøte
og etter stortingsvalget.
Andøya er vanskelig for oss. Nå
skal regjeringen gå gjennom kostnadsberegningen og legge det fram
til revidert nasjonalbudsjett, slik at vi kan se på de beregningene som
er gjort – om de er riktige eller ikke.
Våre havområder er sju ganger større
enn vårt landterritorium. Derfor trenger vi kampfly, derfor trenger
vi ubåter, og vi trenger overvåkingsfly. Nordområdene er det viktigste
strategiske området i utenrikspolitikken. Det gjelder ikke minst
de nordlige havområdene.
Det er dessverre en gjennomgående
forutsetning i proposisjonen – som vi er sterkt skeptiske til –
at vedlikehold og andre sivile oppgaver skal settes ut til private.
Dette styres trolig av en politisk ideologi, uten hensyn til sikkerhet eller
hva slags firmaer som plutselig overtar renhold, vedlikehold og
andre sivile oppgaver. Hvem skal egentlig håndtere gradert materiale?
Hvem skal bevege seg i Forsvarets lokaler en sen kveldstime? Vedlikehold
av sensitivt forsvarsmateriell kan virkelig medføre økt risiko.
I proposisjonen foreslås verkstedet
i Horten lagt ned, et verksted som bl.a. server spesialstyrkene
når de er på Vealøs. Jeg er glad for at vi gjennom forliket har
sikret verkstedet. La meg legge til at verkstedene i Forsvaret stort
sett er inntektsfinansiert. Og til slutt: Leveransene av stridsklart
materiell – husk på at det er stridsklart materiell – er avgjørende
for Forsvarets operative kapasitet. Det skal man håndtere på en
bedre sikkerhetsmessig måte enn å sette det ut til litt tilfeldige
private.
Regina Alexandrova (H) [13:50:30 ] : Vi er alle opptatt av
en viss sikkerhet for å føle oss trygge. Det er ikke noe de fleste
av oss tenker på i hverdagen, men vi har behov for sikkerhet i dagliglivet
for å fungere, og vi har behov for sikkerhet for å ivareta statsmakten.
Et lands viktigste oppgave er å beskytte sine innbyggere – forsvar
er en av statens kjerneoppgaver.
En nedbygging av Forsvaret over
mange år har medført at vi i dag ikke har den forsvarsevnen som
svarer til vårt behov for forebygging, avskrekking og trygghet.
Med den sikkerhetspolitiske situasjonen vi har i dag, er jeg ikke
i tvil om at forsvarsevnen må styrkes. Da må vi ha et forsvar som
kan møte de nye utfordringene med økt operativ evne, kampkraft og
utholdenhet.
De sikkerhetspolitiske utviklingstrekkene
viser at kriser kan oppstå raskt, og at behovet for å ha militære
kapasiteter tilgjengelig for krisehåndtering med kort varslingstid
har økt.
Langtidsplanen har tatt tak i disse
utfordringene, og forsvarsstrukturen tilpasses en ny sikkerhetssituasjon
og nye trusselbilder. Mye av langtidsplanen for Forsvaret handler om
å gjøre større deler av Forsvaret tilgjengelige og klare til innsats
på kort varsel.
Langtidsplanen legger også opp til
å bruke mer av Forsvarets penger på operativ virksomhet. Vi må bruke
materiell, våpensystemer og personell på en slik måte at vi får mest
mulig kampkraft.
Vi må se Forsvarets kapasiteter
som en helhet for forsvaret av Norge – det handler ikke bare om
hvor vi har militære avdelinger, men også om hvordan de er utrustet,
og hvordan vi bruker dem.
Nordområdene er Norges viktigste
strategiske innsatsområde: Norge er «NATO i nord» – og det forplikter.
Den nye planen gir økt tilstedeværelse i nord fordi vi øker aktiviteten
i alle forsvarsgrenene.
En satsing på etterretning, nye
kampfly, nye ubåter og maritime patruljefly styrker Norges forsvarsevne,
og mye av denne aktiviteten vil foregå i nord. Forsvarets tyngdepunkt
har blitt flyttet nordover, og Nord-Norge har stått sentralt i norsk
sikkerhets- og forsvarspolitikk siden krigen. Dette styrkes i denne
langtidsplanen.
Økt seiling i nord medfører også
økt aktivitet ved Sjøforsvarets base i Ramsund. Basen skal være
maritim logistikkbase for overflatefartøy og ubåter, og videreføres
som et øvingssenter for spesialstyrkene. Kystvakten videreføres
på Sortland, og innfasing av nye NH90-helikoptre styrker kapasiteten
til både Kystvakten og fregattene. Og ved at vi seiler mer i nord,
viser vi tilstedeværelse og sikrer norsk suverenitet og våre suverene
rettigheter.
Kystjegerkommandoen skal videreutvikles
og knyttes tettere opp mot bl.a. Forsvarets spesialstyrker. De har
høy tilgjengelighet, er eksperter på operasjoner i kystnære områder
og videreføres som en viktig kapasitet for Nord-Norge.
Langtidsplanen legger opp til å
utvikle Evenes som en godt beskyttet base både for kampfly og for
nye maritime patruljefly. En videreføring av våre maritime overvåkingsfly
sikrer god situasjonsforståelse langs kysten og styrker kapasiteten
til overvåking av våre enorme havområder.
Med opprettelsen av et jegerkompani
i Finnmark prioriteres økt tilstedeværelse, operativ aktivitet og
beredskap. Grensevakten vil få bedre egenbeskyttelse, mobilitet
og ildkraft.
Det satses betraktelig på hær og
HV. Det skal øves og trenes mer, og det gjøres et stort løft med
å ta inn etterslep på vedlikehold og økt beredskapsbeholdning. Det
betyr at det blir mer materiell å øve og trene med, og samlet vil
dette bidra til å øke beredskapen, utholdenheten og kampkraften.
Brigaden får endelig kampluftvern
etter mange år uten, og landmaktstudien vil avgjøre den videre utviklingen
for hær og HV, der mobilitet og reaksjonsevne blir en sentral del
av utredningen, hvor behovet for helikopterkapasitet skal vurderes.
Det er jeg glad for.
Dette er på mange måter en merkedag
i Stortinget. Det satses på økt forsvarsevne. Et stort flertall
forplikter seg nå til å øke budsjettene betraktelig i årene framover.
Det sikrer Forsvaret kampkraft og bærekraft – og det skal sikre
et trygt Norge.
Kåre Simensen (A) [13:55:47 ] : Jeg vil begynne med å slå fast
at dette er en viktig plan. Den er viktig for Finnmark, for Nord-Norge,
for hele Norge og for det arktiske samarbeidet, men ikke minst for
våre internasjonale forpliktelser. Forsvarets viktigste oppgave
er det tidløse ansvaret for å ivareta vår suverenitet og våre rettigheter
– et ansvar vi tar på det dypeste alvor.
Det var med en viss bekymring jeg
registrerte regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret
da den endelig kom før sommeren. Her var det omlegging av retorikk,
et mulig sporskifte i det sikkerhetspolitiske fundamentet, og til
tross for regjeringens lovnad om et historisk løft var det få, om
noen, organisasjoner som jublet og var fornøyd med satsingen. Derimot
har vi i komiteen gjennom sommeren og høsten fått mange og grundige
bekymringer når det gjelder retningen på forslaget og budsjettutviklingen
– hva dette vil bety for forsvarsevnen, og ikke minst tall og grunnlag
for de ulike forslagene – bekymringer som jeg mener det var grunnlag
for å lytte nøye til. Derfor er jeg glad for at vi har kommet fram
til et kompromiss – et kompromiss som jeg mener gir en bedre løsning
for morgendagens forsvar enn det som var utgangspunktet for regjeringen.
Særlig fornøyd er jeg med at Hæren og Heimevernet er styrket, at
det kommer i nord, og at det kommer spesielt Troms og Finnmark og
Porsangermoen til gode. En sterk hær og et landsdekkende heimevern
er og vil forbli kjernen i et balansert nasjonalt forsvar.
Jeg er svært tilfreds med at vi
gjennom forliket sikrer Kystjegerkommandoen, som mange har vært
inne på, og dermed sikrer en viktig del av vårt kystforsvar ved
at vi opprettholder en viktig beredskap fra en meget kompetent avdeling
i nord. Det er viktig for både Forsvaret, Hæren og beredskapen i
nord at man er blitt enige om å videreføre Bell-helikoptrene etter
dagens modell, noe som sikrer, støtter og øker beredskapen i hele
landet. Jeg vil benytte anledningen til å si at Arbeiderpartiet
er tydelig på at Bell eller nye helikoptre til Hæren også i framtiden
skal være stasjonert på Bardufoss.
Vi som bor i nord, kjenner det kanskje
ekstra godt på kroppen. Vi er «NATO i nord», selve grunnmuren for
en trygg og stabil forsvarspolitikk, samtidig som vi skal legge til
rette for et godt og konstruktivt naboskap i nord, basert på tillit
og forutsigbarhet. Derfor er jeg fornøyd med at komiteen har vektlagt
den defensive dimensjonen gjennom å fokusere på at vi skal ha et
krigsforebyggende terskelforsvar.
Som sagt er jeg glad for kompromisset,
men samtidig: Det er et kompromiss. Det er noe som både jeg og Arbeiderpartiet
må forholde oss til. Det er ikke tvil om at kompromisset endrer
flere viktige forutsetninger i den langtidsplanen den rød-grønne
regjeringen la fram for fire år siden. Vi vedtar i dag nye strukturer
for Forsvaret. Vi har alle registrert engasjementet fra svært mange
hold i et ærlig forsøk på å påvirke de vedtakene vi skal gjøre i
dag – fra å bevare klarinettene til fortsatt drift på Andøya. Folk bryr
seg fordi det handler om mennesker.
For å være litt personlig så har
Andøya vært en svært vanskelig sak for meg også. Jeg hilser til
ordføreren, som sitter på galleriet her, og sier: Vi har forsøkt
å få det til, men det gikk ikke vår vei. Derfor er jeg veldig fornøyd med
at komiteen er så tydelig på at vi er nødt til å gjøre det vi kan
for at Andøya skal være et livskraftig samfunn også etter at det
siste overvåkingsflyet har tatt av fra basen på Andøya.
Ikke minst er jeg fornøyd med at
komiteen ber regjeringen kvalitetssikre de tallene som ligger til
grunn for alle beslutninger i forbindelse med vedtakene i denne
langtidsplanen. Jeg har også en klar forventning om at regjeringen gjør
denne jobben på en grundig måte, og at regjeringen vil lytte til
de mange spørsmålene og innsigelsene som har kommet. Jeg tror også
det vil være smart av regjeringen å benytte seg av eksterne konsulenter
for å sikre legitimitet til resultatet, noe jeg tror alle parter
vil være tjent med. Jeg viser til at inneværende langtidsplan inneholdt
en klar retning og klare tiltak for Hæren og Heimevernet. Vi er
nå enige om at det skal gjennomføres en landmaktstudie for å kvalitetssikre
denne retningen og med den klare føringen at Hærens tyngdepunkt
skal være i indre Troms og Porsanger og Sør-Varanger i Finnmark.
Det er jeg svært glad for.
Jeg tror jeg må stoppe der, for
tiden går ut.
Olemic Thommessen hadde her
overtatt presidentplassen.
Sverre Myrli (A) [14:01:05 ] : Forsvarsministeren sa i sitt
innlegg tidligere i dag at verden har endret seg. Etter at jeg har
hørt dagens talere fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil jeg si at
også forsvarsdebattene i Stortinget har endret seg. Og jeg vil legge
til: til det bedre. Jeg synes vi har hatt en god debatt i dag: Mange
viktige saker er berørt, det er stor enighet om mange ting, men
også uenighet på enkelte punkter.
På fredag skal mange av oss på årlig
sesjon i NATOs parlamentarikerforsamling, av alle steder, i Istanbul.
Der kommer vi til å diskutere spørsmål som har med situasjonen i
Tyrkia å gjøre, situasjonen i Syria, forholdet mellom NATO og USA,
kampen mot ISIL, forholdet til Russland, og la oss ikke glemme situasjonen
i Afghanistan – viktige spørsmål i en utfordrende situasjon for
NATO-samarbeidet, faktisk en situasjon hvor det foregår krig i Europa, med
det som skjer øst i Ukraina.
Gjennom snart 70 år har vi hatt
kollektiv beskyttelse gjennom NATO-samarbeidet. Og vi kan si det
som det er: USA har finansiert svært mye av NATO-strukturen. Den tida
er forbi. Det har ikke noe med at Donald Trump har blitt valgt til
president i USA – det vil kanskje forsterke det, tida vil vise –
men i hvert fall de to siste presidentene i USA har sagt at Europa
og de europeiske NATO-landene må ta større ansvar for egen sikkerhet.
Det må vi gjøre. Vi må gjøre det som enkeltland, og vi må gjøre
det de ulike NATO-landene sammen.
Mange, ser jeg, i det offentlige
ordskiftet sier at nå må vi ha en plan B. Nei, det mener jeg ikke
er riktig å si. Men vi skal tenke nytt innenfor NATO-samarbeidet.
Derfor mener jeg det er riktig og viktig at vi utvikler det nordiske forsvarssamarbeidet.
Der er vi til og med i den situasjonen at vi samarbeider med to
land som ikke er NATO-land. Og jeg kunne tenke meg, når jeg hører
forsvarsministeren også nevne nordisk forsvarssamarbeid, som jeg
synes hun gjør litt for sjelden, at det var litt mer engasjement
og litt mer innlevelse i det som har med nordisk forsvarssamarbeid
å gjøre. Det er ikke nok kraft i det.
Jeg mener også at vi må ha et nærmere
samarbeid med andre NATO-land som vi står nærme politisk og sikkerhetsmessig
– land som Danmark, land som Nederland, og i særdeleshet vil jeg
trekke fram Tyskland. Derfor håper jeg når dagen kommer og det skal
velges framtidige ubåter, at det blir et samarbeid med Tyskland
og andre land som det er naturlig å samarbeide med om det prosjektet, fordi
det er viktig både politisk og sikkerhetsmessig. Forsvarsministeren
skal slippe å svare for hva slags ubåter vi kommer til å velge.
Mange har sagt at Andøya-saken er
vanskelig. Det er den. Ikke nok med at Andøya er et vel fungerende
samfunn, det er også en godt fungerende luftforsvarsbase. Det er
argumenter for og argumenter imot nedleggelse og kraftansamling
på Evenes, men skal vi samle på Evenes, må vi i alle fall være sikre
på at i denne utbyggingssaken vil de økonomiske beregningene holde.
Det har vært en vanskelig sak, men
jeg vil også si at helikopterspørsmålet har vært en vanskelig sak.
Hæren trenger helikopter. Hæren i Troms må ha helikopter. Men også spesialstyrkene
trenger helikopter. Jeg vil si at det hadde vært uansvarlig av Stortinget
hvis vi hadde sett bort fra det klare rådet vi har fått om at spesialstyrkene
må ha helikopter. Derfor synes jeg vi har funnet en god løsning
på det, at flertallet nå skisserer en god løsning.
Da må jeg si at jeg ble veldig overrasket
tidligere i debatten når Venstres leder – om det var fordi hun ikke
ville eller ikke kunne, vet jeg ikke – ikke kunne svare på hva som
er Venstres løsning for å sikre at spesialstyrkene har helikopter.
Jeg har også sett at Venstres Ola Elvestuen har svingt seg i det
spørsmålet. Vi må få klarhet i hva Norges eldste parti mener om
helikopterstøtte til spesialstyrkene. Så langt har vi ikke fått
det. Mange av talerne har stilt spørsmål. Venstre har ennå ikke
svart.
Presidenten: De
talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Elin Rodum Agdestein (H) [14:06:31 ] : I mer enn én generasjon
har forsvarsdebatten vært preget av for stor sikkerhetspolitisk
optimisme og for liten økonomisk realisme. Det har ikke vært balanse
mellom oppgaver, struktur og økonomi i Forsvaret. Det er avdekket
et vedlikeholdsetterslep, mangel på reservedeler, ammunisjon og beredskapslagre
på om lag 2,5 mrd. kr. Slik kunne det ikke fortsette, og Høyre og
Fremskrittspartiet startet snuoperasjonen straks vi kom i regjering
i 2013.
Det nye trusselbildet og den alvorlige
sikkerhetspolitiske situasjonen forsterker behovene og utfordringene
ytterligere. Vi skal møte utfordringene med et sterkt og troverdig
nasjonalt forsvar i kombinasjon med et tett og nært alliansesamarbeid.
Vi skal styrke forsvarsevnen og i kombinasjon med beroligende tiltak
bygge en troverdig forebyggende avskrekking – en ny normalsituasjon
for Forsvaret.
I en krevende tid med økende regionale
og globale sikkerhetstrusler trenger verden mer internasjonalt samarbeid og
samhold, ikke mindre. Vi må ivareta våre sikkerhetsinteresser i
fellesskap med våre venner og allierte og slå ring om de grunnleggende
verdiene vi deler: frihet, demokrati, rettsstat og menneskerettigheter
– verdier det er lett å ta for gitt, men som er under sterkt press.
Vi har i Norge basert vår forsvars-
og sikkerhetspolitikk på allianseforpliktelsene i NATO og på et
tett bilateralt samarbeid med vår viktigste allierte, USA.
Vi er «NATO i nord», beskytter av
NATOs yttergrense, vi skal ha kontroll over all aktivitet i våre
interesseområder og sikre suverenitetshevdelse territorielt og i
havområdene gjennom økt tilstedeværelse, etterretning og situasjonsforståelse.
Det legger denne langtidsplanen et solid grunnlag for.
Vi legger til grunn at de kollektive
sikkerhetsgarantiene fortsatt gjelder, og at partnerskapet i NATO
og mellom Norge og vår viktigste allierte, USA, ikke vil bli svekket. Samtidig
må vi erkjenne at både Norge og Europa må ta mer ansvar for egen
sikkerhet. Vi kan ikke forvente at andre land skal komme oss til
unnsetning med mindre vi selv er villige til å prioritere grunnlaget
for at det skal være mulig. Norge etterlater derfor ikke tvil om
at vi står ved forpliktelsene våre som NATO-medlem, og at målet
om å bruke 2 pst. av BNP til Forsvaret står fast.
Aldri før har det vært lagt fram
en tilsvarende sterk langtidsplan for å styrke forsvaret av landet.
Økningen på 165 mrd. kr i perioden er et historisk løft. Gjennom
forliket og budsjettavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti
er langtidsplanen blitt enda bedre.
Stortinget sikrer Forsvaret nødvendig
forutsigbarhet gjennom langsiktige forpliktelser, uavhengig av skiftende regjeringer.
Det er gjort en mengde krevende valg og endringer. Forsvarets behov
har vært retningsgivende, og skal gi økt operativ evne, reduserte
klartider og større kampkraft og sørge for at vi får mest mulig
forsvarsevne ut av de samlede ressursene.
Med fasthet og styrke skal vi møte
sikkerhetsutfordringene. Med et sterkt forsvar trygger vi Norge
– alt vi har, og alt vi er – for framtiden.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [14:09:49 ] : Senterpartiet har vært,
og er, en trofast forsvarer av folkeforsvaret, vernepliktinstituttet
og Heimevernet. Norges trygghet avhenger av forsvarsviljen og kompetansen
til det norske folk. Derfor er det så viktig for Senterpartiet å
styrke vernepliktinstituttet og de strukturene i Forsvaret som holder
opptaket av vernepliktige oppe. Skal Norge bestå som en selvstendig
nasjonalstat, må det norske terskelforsvaret basere seg på norske
soldater.
Regjeringen vil beslutte investeringer
knyttet til sjø- og luftstridskrefter uten å ha klarlagt landmaktenes
rolle. Man binder store drifts- og investeringsmidler til sjø og
luft uten samtidig å se på hvordan Hæren, Heimevernet og forsvaret
av kysten skal håndteres. Det mener Senterpartiet er svært uheldig.
Alle forsvarsgrener må ses i sammenheng.
Senterpartiet foreslår at maritim
luftovervåking skal videreføres og driftes fra Andøya. Evenes beholdes
som QRA-base for F-35.
Det er mange sterke argumenter for
videreføring av maritime overvåkingsfly fra Andøya, bl.a. for videreutvikling av
Andøya Space Center og Andøya Test Center. Andøya Test Center bidrar
til en betydelig alliert øvingsaktivitet i nord. I tillegg vil man
ved flytting av overvåkingsfly til Evenes måtte bygge opp så godt
som alt av det som trengs for å huse overvåkingsflyene på Evenes.
Derfor mener Senterpartiet at en delt løsning mellom Andøya og Evenes er
det beste, eller for å si det som pensjonert flaggkommandør Jacob
Børresen har sagt det:
«Andøya er et unikt godt tilfelle
der distriktspolitiske og militærpolitiske hensyn er perfekt sammenfallende.
På Andøya bor de aller fleste som jobber på flybasen og i flyene.
Dette gir basen en svært god beredskap som ikke vil bli like god
om de ansatte tvangsflyttes til Evenes og må bosette seg spredt
ved enten Narvik, Harstad eller andre steder.»
Flytting av lufthavna i Bodø ser
Senterpartiet på som svært positivt, og det er viktig at det sikres
finansiering, slik at planene for å bygge ny flyplass kan realiseres.
Videre må Generalinspektøren for
Luftforsvaret flyttes til Reitan, i tråd med Stortingets vedtak
i forrige langtidsplan. Det er et stort paradoks og et problem at
Stortingets vedtak ikke blir gjennomført.
Margunn Ebbesen (H) [14:12:57 ] : I dag stadfester Stortinget
med stort flertall de store linjene i langtidsplanen for Forsvaret.
Dette er en langtidsplan som er
viktig for framtiden til norsk forsvarsevne. Ikke minst er dette
en langtidsplan som også styrker og øker forsvarsaktiviteten i nord.
Forsvaret er i dag ikke tilpasset de utfordringene de står overfor
for å bidra til å sikre din og min trygghet.
Gjennom denne planen er det en historisk
økning i forsvarsbudsjettene for årene framover. Økte budsjetter
og tilpasninger i struktur gir økt seiling i nord. Dette vil medføre
økt aktivitet ved Sjøforsvarets base i Ramsund. Basen skal være
maritim logistikkbase for overflatefartøyer og ubåter og videreføres
som et øvingssenter for spesialstyrkene. Et nytt logistikkfartøy
vil øke utholdenheten i operasjoner i nord. I tillegg videreføres
Sjøforsvarets kystvaktbase og Kystvaktens ledelse på Sortland. Innfasingen
av NH90, økt utnyttelse av de helikopterbærende fartøyene og anskaffelsen
av nye havgående kystvaktfartøy bidrar til at Kystvakten får økt
kapasitet i de nordlige havområdene.
Jeg har registrert at det fra ulike
hold, også innenfor Forsvaret, kommer ulike signaler om behovet
for beskyttelse av baser med luftvern. Jeg har tillit til både forsvarssjefen
og Forsvarsdepartementet når de legger fram hvordan dette skal løses
for framtiden. Dette er fagmilitære vurderinger som er gjort ut
fra det moderne trusselbildet. Derfor må kampflybasen være godt
beskyttet med moderne luftvern. Med den styrkingen og kraftsamlingen
som skjer rundt Evenes, vil vi få en godt beskyttet base både for kampfly
og for de nye maritime patruljeflyene. Basen på Evenes er planlagt
med et fast belegg på opp mot 600 ansatte og 300 vernepliktige soldater,
i tillegg til både kontinuerlig og periodisk tilstedeværelse av
personell fra andre baser. Etableringen medfører, på tross av at
Andøya flystasjon legges ned, en vesentlig økning av aktiviteten
i Ofoten-regionen, og det tror jeg det er verdt at vi snart begynner
å merke oss.
Når det er sagt, skjønner også jeg
at en slik framtidsrettet plan også innehar noen negative konsekvenser,
og jeg tenker da spesielt på Andøya. Da er jeg glad for at regjeringen,
og nå Stortinget, er så tydelige på at regjeringen må stille opp
med kompenserende tiltak. Dette vil jeg ha et sterkt fokus på framover
i lag med både et framoverlent politisk miljø og et framoverlent
næringsliv i regionen.
Svein Roald Hansen (A) [14:15:56 ] : Det er bred enighet om
det meste i denne langtidsplanen. Den varsler en enda sterkere vekst
i bevilgningene i forsvarsbudsjettene framover enn det vi har hatt
i årene bak oss. Jeg tror vi bør erkjenne at det kan bli krevende
– men det er nødvendig.
Likevel: Jeg har lyst til å advare
mot at man blir litt for euforiske, slik som representanten Øyvind
Halleraker etter min mening ble da han sa at vi «bygger opp igjen
landets forsvarsevne». Vi har styrket landets forsvarsevne hele
det siste tiåret. I 2005 var forsvarsbudsjettet på under 30 mrd. kr.
Neste år blir det på over 50 mrd. kr. Det er en økning på over to
tredjedeler. I disse årene er det investert i nytt utstyr, fra kokekar
og ski til fregatter og nye jagerfly. Hæren er styrket. Det er ikke
nå vi starter å bygge opp igjen landets forsvarsevne. Det startet
vi med da vi gikk i gang med den store omstillingen av Forsvaret
fra århundreskiftet, fra et invasjonsforsvar til et innsatsforsvar.
Så er det fortsatt behov for endringer og omstilling, i lys av den
sikkerhetspolitiske situasjonen, den teknologiske utviklingen og
økonomiske utfordringer.
Jeg sier dette fordi jeg tror vi
skal være litt edruelige i debatten om Forsvaret. Vi har fått mange
reaksjoner i det siste hvor det ofte brukes betegnelser som kan
tyde på at det er en uro hos mange som det etter mitt skjønn ikke
er grunnlag for. Det er helt avgjørende at vi får økonomisk sett
bærekraftige strukturer. Hvis ikke undergraves den militære forsvarsevnen.
Nødvendige omstillinger utsettes i noen av de alternative forslagene
her. Da blir de mer omfattende, og ofte mer smertefulle, når de
må tas. Mellompartienes opplegg innebærer å gå i denne fella. De
frykter at den effektiviseringen Forsvaret selv skal bidra med,
er for optimistisk – og den er krevende. Men samtidig vil de beholde
flere av basene. Det krever mer penger og gjør effektiviseringen
enda mer utfordrende. Likevel foreslår verken Venstre eller Kristelig
Folkeparti mer penger til Forsvaret i sine alternative budsjetter,
og det gjenstår å se hva Senterpartiet foreslår. Man har varslet
en økt bevilgning.
Jeg er også glad for enigheten om
at vi skal sikre tilstrekkelig helikopterstøtte til spesialstyrkene,
som jo er Hæren i sør, og at det også skal sikres nødvendige helikoptre
til Hæren i nord. Det kan hende denne studien vi skal ha, tilsier
at de helikoptrene skal være av en litt annen og kanskje bedre kapasitet
enn det Bell-helikoptrene er.
Hårek Elvenes (H) [14:19:26 ] : Høydepunktet på det forsvarspolitiske
området i stortingsperioden er behandling av langtidsplanen. Problemet
med behandlingen av de siste langtidsplanene har vært at høydepunktet
har blitt veldig kortvarig. Gapet mellom mål, midler og de oppgavene
som Forsvaret etter hvert var i stand til å løse, ble større og
større. Daværende statsminister, Jens Stoltenberg, sa i 2009 at
omstillingen i Forsvaret er så godt som gjennomført, vi har et forsvar
som strutter av tillit. Slik var det dessverre ikke.
Denne regjeringen gikk til verket
og fikk avdekket tingenes tilstand i Forsvaret raskest mulig etter
at man inntok regjeringskontorene. Det fagmilitære rådet fra forsvarssjefen
ble fremskyndet. Det var et illevarslende råd, men det var et meget
godt råd. Rådet var tindrende klart: Fortsetter man med de samme
bevilgninger til Forsvaret, går man mot en styrt avvikling. Forsvaret
var altså i ferd med å gå mot kanten av stupet.
Statens viktigste oppgave er å beskytte
landet og trygge innbyggerne. Denne langtidsplanen tar statens oppgave
på dypeste alvor. Vår forsvarsevne er kombinasjonen av vårt nasjonale
forsvar og det NATO kan bidra med. Norge er NATO i nord.
Med våre enorme havområder, som
er syv ganger vårt landområde, sier det seg selv at vi må ha et
sjøforsvar og maritime kapasiteter som er i stand til å drive overvåkning og
suverenitetshevdelse, skal vi ha den nødvendige forutsigbarhet og
kunne treffe de riktige tiltakene militært og på det forsvarspolitiske
området. Derfor investeres det nå i nye ubåter, i nye overvåkningsfly
og i nye kystvaktfartøy. Det er helt nødvendig. Det er en oppgave
som Norge selv må ivareta 365 dager i året, det er ikke noe vi kan
overlate til våre allierte. Det ville blitt oppfattet som en trussel
av vår store nabo i øst. Men skal vi ha et forsvar, må vi ha et forsvar
som har forsvarsgrener som er så sterke og så balansert mot hverandre
at de kan samvirke. Derfor investeres det i fireårsperioden 6 mrd. kr
ekstra til Hæren, og Hæren ligger inne med 20 mrd. kr i 20-årsperioden.
Til slutt: Jeg ser at tiden er i
ferd med å løpe fra meg, men jeg må nesten komme tilbake til min
egen replikk til Venstre. Jeg bare konstaterer at Venstre ikke har
noe svar på hvordan transportstøtten, helikopterkapasiteten til
spesialstyrkene og beredskapstroppen skal styrkes. Det er et oppfølgingspunkt
fra Gjørv-kommisjonen som det er umåtelig viktig at regjeringen
følger opp.
Liv Signe Navarsete (Sp) [14:22:51 ] : Når me les framlegget
til langtidsplan, kan ein undre seg på om me som bur på Nord-Vestlandet,
ikkje har same krav på tryggleik som andre i Noreg. Det burde me
ha, men det ser ikkje ut til at regjeringa meiner det. Ein går jo
laus på nedbygginga av Heimevernet allereie i statsbudsjettet for 2017,
og ein vil avvikle HV-11. Heldigvis har Venstre brukt den politiske
kapitalen sin til å hindre at det skjer, dvs. til å utsetje at det
skjer, og så får ein jobbe godt i mellomtida.
Sjøheimevernet vert dessverre lagt
ned, og ein vil òg ta bort korvettane. Det betyr at kysten vert
svekt. Eg sa litt i hovudinnlegget mitt om kor stor kapasitet ein
meiner ein skal ha på å drifte Sjøforsvaret, slik at det skal vere
80 pst. av tida i drift. Det er ingen som trur at det er mogleg,
og eg trur at kystbefolkninga vil få eit svekt forsvar. Dersom me ser
det i samanheng med politireforma, meiner eg at me òg får svekt
tryggleik. Riksrevisjonen har sagt at korkje politiet, Justis- og
beredskapsdepartementet eller Forsvarsdepartementet gjer jobben
sin når det gjeld objektsikring, og me veit at mange av dei objekta
som skal sikrast, òg ligg langs kysten og utanfor kysten.
I dag har me høyrt representantar
frå Arbeidarpartiet, Høgre og Framstegspartiet i flokk og følgje
gå opp her og seie kor triste og leie seg dei er, og kor frykteleg
det er å leggje ned Andøya flystasjon. Vel, ein behøvde faktisk ikkje
gjere det, dersom ein synest det er så trist. Ein kunne faktisk
utsett det, for det er ikkje noko hastverk. Ein har ikkje gjennomført
det prosjektet ein burde gjort, eit luftvernprosjekt, for å få dei
reelle kostnadene på bordet. Det verkar etter dagens debatt som
at ein trur ein kan forlate Andøya – 11,5 millionar m2 areal og 95 000 m2 bygg – utan at det skal
koste noko. Så skal ein oppretthalde flystripa for å sikre at Andøya
Test Center kan få bruke ho og dei andre fasilitetane. Heng dette
på greip?
I tillegg veit me òg ganske så sikkert
at det kjem til å verte ein langt større kostnad enn det ein vart
førespegla for Evenes. Ein burde lært av Ørlandet, ein burde lært
at her treng ein langt betre og sikrare fakta. Me meinte at det var
greidd ut opp og ned og i mente, men me ser at det sprekk som berre
juling.
Eg skulle ynskje at det var eit
enda breiare fleirtal i denne salen i dag, men det verkar som at
nokre prestisjeprosjekt var så viktige at det ikkje var mogleg å
gi seg på det i forhandlingane. Dessverre var eitt av dei Andøya.
Kjell-Idar Juvik (A) [14:26:10 ] : Dagen i dag er en trist
dag for mange, ikke minst for Andøy-samfunnet. Selv om det skal
gå 4–6 år før de nye maritime overvåkingsflyene er på plass på Evenes,
vil dette få konsekvenser fra dag én for Andøya. Det er bra at man
valgte å opprettholde de maritime overvåkingsflyene, men skuffende at
de ikke ble værende på Andøya.
Som nordlandsrepresentant er jeg
selvsagt glad for satsingen i Ofoten, det er bare sånn at skuffelsen
i dag overgår gleden.
Det har vært, og er, store diskusjoner
om grunnlaget denne beslutning er tatt på, holder mål økonomisk.
Når man valgte ikke å utsette denne avgjørelsen, er jeg fornøyd med
at vi har fått med en klar forutsetning i innstillingen, og jeg
siterer:
«Komiteen viser til at det er reist
spørsmål ved det økonomiske beslutningsgrunnlaget knyttet til deler
av langtidsplanproposisjonen, herunder samlingen på Evenes og Værnes.
Dersom det fremkommer vesentlige endringer i beslutningsgrunnlaget, legger
komiteen til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett våren 2017 med en oppdatering.»
Alle i denne salen er enige om at
av forslagene som foreligger, er nedleggelsen av Andøya flystasjon
det som gir de mest negative konsekvensene for berørte lokalsamfunn.
Det er nå viktig at vi alle er med på å legge til rette for at Andøy
kommune skal ha gode forutsetninger for å omstille og videreutvikle
seg etter nedleggelsen av flystasjonen. Denne jobben må starte nå.
Jeg har registrert at Nordland fylke allerede er i kontakt med kommunen,
og at man krever strakstiltak. Jeg mener også at et av tiltakene må
være at vi som en del av omstillingen tilfører Andøy-samfunnet statlige
arbeidsplasser. Jeg mener også at man må finne en snarlig løsning
for fiskerihavna på Andøya.
Jeg viser også til at det i innstillingen
er klare formuleringer fra flertallet, som forplikter. Jeg siterer
noen av dem:
«regjeringen
tar et helhetlig ansvar for å ivareta Andøy-samfunnet»
«legges
til rette for ekstraordinær statlig innsats og bevilges midler»
«i
perioden frem til 2020 legger til rette for en målrettet omstilling
med sikte på i størst mulig grad å minimere de negative effektene»
«Andøya
flyplass opprettholdes også etter 2020, med en rullebanelengde som
gjør det mulig for ATC å basere sin drift på at store fly fortsatt
kan lande på Andøya. Komiteen legger videre til grunn at Forsvaret
ved spesielle anledninger kan støtte ATC der militær tilstedeværelse
er en forutsetning for gjennomføring av aktiviteten»
«utrede
etablering av et nasjonalt kompetansesenter for droner/ubemannede
farkoster, der Andøya Space Center og Andøya Test Center vurderes
som en mulig lokalisering»
Ikke minst forlenges Forsvarets
rammeavtale til 2026 og ut over det.
Jeg forventer derfor at vi ser denne
satsingen allerede i budsjettet for 2017 og i transportplanen som
kommer til våren.
Trine Skei Grande (V) [14:29:37 ] : Jeg rakk ikke innom budsjettet
i mitt hovedinnlegg, men jeg må bare – både ut fra hvem som har
tegnet seg, og hvem som akkurat har hatt ordet – si at Arbeiderpartiets
krokodilletårer for Andøy-samfunnet har jeg ikke veldig stor respekt
for. Hvis det hadde vært viktig for Arbeiderpartiet å sikre Andøya,
hadde det vært et klart flertall i denne salen. Det vet Arbeiderpartiet
godt.
Venstre har hatt muligheten til
å påvirke ved at vi nå er en del av budsjettenigheten, og vi kan
bruke budsjettet til å få gjennom noen av de for oss viktige sakene.
Overordnet har det handlet om at vi ikke skal legge ned viktige hær-
og heimevernsstrukturer før vi har landmaktstudien på plass, sånn
at vi beholder de strukturene vi har, inntil vi ser helheten. Det
mente vi var svakheten ved regjeringens budsjett, nemlig at man
foregrep en del av de vedtakene der man egentlig har trykt på pauseknappen.
For oss var det viktig med kystjegere,
med en del investeringer til Hæren og Heimevernet, og med utdanningsreformen,
at den også blir sett som en helhet, og at man ikke foretar den
massive nedleggelsen.
Så det er helt klart at dette kan
bli en valgkampsak, en sak som også kommer til å gripe inn i valget.
Jeg tror det skal stor kreativitet til i denne salen hvis man skal
danne regjering og komme utenom alle de tre sentrumspartiene for
å få til det.
Det siste jeg har vært opptatt av,
som ikke direkte påvirker vår militære del, er musikkorpsene. Jeg
kan røpe at jeg har hatt en personlig kampanje på gang mot forsvarsministeren;
ved enhver offisiell situasjon har jeg lent meg fram mot forsvarsministeren
og påpekt: Hvordan hadde dette blitt uten korps? For meg handler
korpsene også om en del av Forsvaret, for det handler om en del
av moralen, om en del av kulturen og om den tradisjonsbæreren som ligger
i Forsvaret vårt. Vi har falt ut av merknaden om musikkinspektøren,
som SV står alene om, og som vi gjerne skulle vært med på, men vi
må finne noen gode løsninger for musikkorpsene framover som gjør
at denne kampen ikke må kjempes hver gang. Jeg tror dette er tredje
gangen jeg holder på med dette i min tid i Stortinget. Vi må lage noen
forutsigbare og klare rammer, som gjør at det kan være forutsigbart
for folk som jobber i dem, og at dette ikke er en diskusjon i hver
eneste langtidsplan eller ved hver eneste viktige merkestein i Forsvarets
historie.
Så må vi huske at hele det kulturarbeidet
som ligger bak både korps, kunst og museene våre, er viktige formidlere av
de verdiene som vårt forsvar bygger på.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:32:53 ] : Forsvarssjefen har
noen meget lesverdige kommentarer til regjeringens langtidsplan
for Forsvaret. Jeg synes det er verdt å merke seg at forsvarssjefen
betegner langtidsplanen som «et historisk økonomisk løft i 20-årsperioden»
og dessuten «fremmer en plan i langsiktig balanse». I sum mener forsvarssjefen
at dette «legger grunnlaget for å kunne utvikle et forsvar som er
i stand til å løse de pålagte oppgavene».
Men vi skal også merke oss at forsvarssjefen
også har kritiske kommentarer, som er vel verdt å lytte til. De
gjelder ikke minst regjeringens forslag om å vedta en rask gjennomføring
av en stor utdanningsreform i Forsvaret. Forsvarssjefen skriver
følgende, på side 119 i proposisjonen:
«Min anbefaling var å vente med
strukturelle endringer inntil Forsvaret har implementert ny militær
ordning og erfaringer med denne var kartlagt. Regjeringen anbefaler
imidlertid en omfattende omlegging av utdanningssystemet uten at
erfaringer av ny militær ordning foreligger og tilsynelatende uten at
konsekvensen av løsningen er grundig vurdert.»
For det første: Forsvarssjefen vil
vente med en omlegging inntil Forsvaret har fått erfaringer med
ny militær ordning. Men det er en enda sterkere melding når forsvarssjefen
til og med slår fast at regjeringen foreslår en omfattende omlegging
av utdanningssystemet «uten at konsekvensen av løsningen er grundig
vurdert».
En bør helst vite konsekvensene
når en foreslår så omfattende endringer av utdanningssystemet som
regjeringen har lagt opp til i langtidsplanen. For egen del velger
jeg å understreke forsvarssjefens anbefaling på dette punktet og støtter
dette: Først få en grundig vurdering av konsekvensene av foreslått
omlegging. Og så: Før vi vedtar en så omfattende utdanningsreform,
burde omleggingene og konsekvensene bli presentert i en egen sak
for Stortinget. Vi må vite hva vi gjør, når vi endrer noe så viktig
som Forsvarets utdanningssystem, og ikke la en sånn fundamental
endring slippe gjennom uten en grundig konsekvensanalyse.
Derfor bør Stortinget i dag vente
med å vedta en utdanningsreform en ikke har en grundig konsekvensvurdering av.
Og derfor støtter vi i Kristelig Folkeparti ikke et vedtak om å
nedlegge Kjevik. Kristelig Folkeparti vil stemme imot dette forslaget
i dag.
Ketil Kjenseth (V) [14:36:02 ] : Dette er en stor debatt om
lange linjer, men det er også en svært viktig debatt. Jeg synes
nok vi bruker litt lite tid på egne fortrinn og mye tid og ressurser
på avhengigheten av andre. Det er klart NATO er vår viktigste allierte
og en helt nødvendig aktør for å ivareta det norske forsvaret og
sikkerheten i vårt land. Derfor er diskusjonen om hvordan en bruker pengene,
ganske viktig, og heldigvis har Venstre pådratt seg en debatt om
det. Det var jo også ønsket med å komme med en alternativ prioritering.
Heimevernets rolle er et av fortrinnene i et langstrakt land der
kjennskapen til eget land er viktig. Derfor har det vært en høy
prioritet for oss, men også landmakta og Hærens rolle og hvordan
de kan spille på hverandre.
Debatten om helikoptre har vært
en del av diskusjonen om hvordan en finansierer dette alternativt.
Det er litt vanskelig å forstå det rommet fra 2016 til 2020, hvorfor
en salderer Hæren med helikoptre på Bardufoss og ikke øker den sivile
tryggheten og beredskapen på Østlandet i den perioden, fram til
2020, for den må åpenbart være for lav. Hva har regjeringa tenkt
å gjøre med det? Det står igjen som et ganske stort spørsmålstegn
her nå, hvor en ikke avvikler på Bardufoss, men har en ambisjon
om å bygge opp Rygge.
Så må jeg en tur innom mitt eget
valgdistrikt. Fra Oppland har det ikke vært så mange talere her,
men det digitale skytefeltet vi er i ferd med å vedta nå, skal etableres
og bygges opp og bli et stort satsingsområde, cyberforsvaret, og
det er viktig at det nå finner sin forankring på Jørstadmoen. Det
har vært mange kamper opp gjennom årene for å etablere det, det
er mange motstridende interesser. Men det er viktig at det kommer
på plass, at vi får den ledelsen til å bygge opp det cyberforsvaret,
som vi så sårt trenger, også fordi vi bygger opp annen sivil cyberkompetanse
i samme region, knyttet til Center for Cyber and Information Security
ved NTNU på Gjøvik. Det er en viktig kompetanse som bygges opp i
den regionen. På Nordisk råds siste sesjon for fjorten dager siden
var det en interessant debatt om nødvendigheten av det i alle land.
Her kan vi samarbeide mer i Norden, vi kan også samarbeide mer sivilt.
Det er viktig å spille på den sivile kompetansen og kapasiteten uten
at vi nødvendigvis er medlemmer av NATO og EU parallelt, men landene
kan samarbeide.
Lisbeth Berg-Hansen (A) [14:39:25 ] : La meg starte med å si
at jeg er glad for at Arbeiderpartiet gjennom forhandlingene med
regjeringen har bidratt til å styrke en viktig satsing på Forsvaret
i nord. Det er i nord man må ha det skarpeste blikket festet. Det
har ikke regjeringens forslag – til tross for at forsvarsministeren
i sitt innlegg i dag sa: «Vi er NATO i nord.»
Allikevel kan jeg ikke legge skjul
på at jeg er skuffet i dag. Som politikere har vi også ansvar for
konsekvensene av de vedtakene vi fatter som berører lokalsamfunn.
I innstillingen vises det også til at det tiltaket som får størst
negative konsekvenser, er nedleggelsen av flystasjonen på Andøya.
Jeg føler inderlig med innbyggerne i Andøy kommune. Derfor er det
også særdeles viktig at beslutningsgrunnlaget kvalitetssikres. Det
må ikke hefte tvil ved det når regjeringen kommer tilbake til Stortinget
senest i revidert budsjett.
Minst like viktig er det at man
setter i gang med det jeg vil kalle øyeblikkelig omstilling. Det
verste som kan skje, er at kompetanseflukten starter nå. Derfor
forventer jeg, særlig med bakgrunn i Venstres og Kristelig Folkepartis engasjement
for Andøya, at man allerede i budsjettforliket for 2017 finner tiltak
for Andøy-samfunnet.
Det ene er å reversere regjeringens
forslag til reduksjon i deltakelsen i ESAs frivillige romprogram.
Jeg anbefaler budsjettkameratene å følge opp Arbeiderpartiets forslag om
å doble bevilgningen til følgeforskning. Det vil være et viktig
bidrag til Andøya. Det andre jeg forventer, er at oppstart og utbedring
av Andøy havn kommer inn i budsjettforliket for 2017. Dessverre
ser vi at fylkeskommunen, som er en viktig aktør, får kuttet sin
bevilgning av regionale utviklingsmidler – penger det hadde vært
nyttig å ha.
Så registrerer jeg at Venstre er
opprørt over at jeg har sagt at de kunne ha reddet Andøya hvis de
hadde villet. La meg ta dette i rekkefølge. Punkt nummer 1: Det
var regjeringen som foreslo å legge ned Andøya. Det er altså Venstre
som har vært med på å innsette denne regjeringen. Hvis Andøya var
viktigst for Venstre, kunne de ha fortsatt i forhandlingene – i
stedet for å ta en timeout, gå ut av rommet – og da satt Andøya
øverst. Jeg konstaterer bare det faktum at de ikke gjorde det.
André N. Skjelstad (V) [14:42:35 ] : Nådegaver er så mangt.
Noen ganger overgår også frekkheten det. Hvis Arbeiderpartiet hadde
villet berge Andøya, hadde det faktisk vært flertall for det. Det
er det ingen som helst tvil om.
Men det er lenge siden det har vært
en debatt som har vært så stor som debatten om det norske forsvaret
denne høsten. Og som en som tidligere har vært kledd i grønt, synes
jeg det er gledelig at ingen partier i denne sal faktisk kutter
i bevilgningene til Forsvaret – selv om det er forskjellige prioriteringer.
Om dette er en oppvåkning knyttet til at vi er inne i en ny tid
der bastionforsvaret kanskje kryper litt inn over oss, synes jeg
i hvert fall det bør nevnes at det på mange måter er en merkedag,
selv om det er forskjellige prioriteringer som gjøres.
Det synes jeg er betryggende på
mange måter, men det ligger også noen bekymringer i dette. Noen
av bekymringene går på det at Forsvaret også har et samfunnsperspektiv
– som at samvirkeprinsippene ikke bare kan være gjeldende mellom
forsvarsgrener, men også overfor det sivile. Derfor var det også
med undring jeg så hva som skjedde i forbindelse med flystasjonen
på Andøya. Jeg syntes det var merkelig, da man faktisk hadde mulighet
til å videreføre den.
Det forundrer meg også, som mange
har påpekt, dette med helikoptrene på Bardufoss, som det faktisk
var mulig å videreføre – og når enkelte partier, som Arbeiderpartiet, kommer
inn i rommet, så videreføres det faktisk ikke. Her synes jeg at
en burde ha klart å være tydelig, hvis en faktisk ønsket det, og
jeg mener at dette også er viktig med hensyn til landmakten i nord.
Uansett: Norge skal og må være en
aktiv bidragsyter til NATO, og da trengs selvfølgelig kapasiteter
som både fly og fartøyer. Det som man, etter min mening, på mange
måter setter på vent i den LTP-en som ligger foran oss, og som blir
vedtatt i dag, er landmakten. Jeg mener det går noen klare paralleller
til hvordan en tenker landmakt over tid, ikke minst når det gjelder
det folkeforsvaret som er tuftet på vernepliktsforsvaret. I beste
fall kan man si at landmakten er bærekraft minus etter denne dagen,
og det bekymrer meg, for vi har i mange tilfeller sett at det å
skyve ting foran seg ikke er bærekraftig.
Øyvind Korsberg (FrP) [14:45:51 ] : Jeg er glad for at det
er en bred enighet om det meste i langtidsplanen for Forsvaret.
Jeg vil gi ros både til saksordføreren og dem som har forhandlet
fram denne enigheten, men jeg vil gi størst ros og honnør til regjeringen
og statsråden som har lagt fram denne langtidsplanen. Den er lagt
fram i en svært krevende tid med store endringer og der det er store utfordringer
ved å ivareta vår sikkerhet og trygghet ute og hjemme.
Jeg har vært med som innvalgt representant
siden 1997 og behandlet noen langtidsproposisjoner og -meldinger, men
vi har aldri hatt et så urolig bakteppe og uklart farvann som vi
har denne gangen. Det synes jeg man skal reflektere litt over, hvis
det er noen som føler at de har lyst til å kritisere regjeringen
for at denne planen kommer for sent, og at den ikke har alle elementer
i seg. Den har i alle fall fanget opp den tiden vi står oppe i.
Et annet bilde er at denne gangen
har faktisk denne forsvarssaken interesse i riksmediene – sånn har
det ikke vært tidligere. Bare for å gi et annet lite bilde på hvordan
ting endrer seg: I fjor sommer sto jeg i Pasvik og kikket østover.
Vi så ingenting – det var for så vidt fredelig og rolig. Tre måneder
senere er hele verdens øyne rettet mot nettopp den grensen. Det
forteller hvor vanskelig og vrient det er.
Det er selvfølgelig enkelte ting
i langtidsplanen som får mer oppmerksomhet enn andre. Andøya er
et sånt eksempel. I februar var jeg på Andøya og besøkte dem, og
slo fast at jeg støttet at Orion skulle bli på Andøya. Det gjør jeg
ikke i dag – rett og slett fordi jeg har fått et helt annet, helhetlig
bilde av Forsvaret. En forsvarsfaglig vurdering for å flytte fra
Andøya støtter jeg fullt ut. Derfor er jeg veldig glad for at man
tar vare på Andøy-samfunnet så godt som man gjør i de merknadene
som ligger i innstillingen, og jeg vet også at de kommer til å bli
fulgt opp. Det er stor tverrpolitisk enighet, og da liker jeg egentlig
ikke det svarteperspillet som enkelte prøver å få fram, om hvem
som har skylden for nedleggelsen av Andøya flystasjon. I respekt
for det samfunnet og den muligheten dette kommer til å gi dem på
sikt, forventer jeg at disse omkampene stopper når denne debatten
har endt her i salen.
Dag Terje Andersen (A) [14:49:02 ] : Jeg må si meg enig med
foregående taler, representanten Korsberg, når han sier at denne
langtidsplanen kom for sent og den inneholdt ikke alt det en langtidsplan
skal inneholde. Men med utgangspunkt i det, er jeg glad for at det
ble funnet en løsning der en gjennom forhandlinger mellom regjeringspartiene
og Arbeiderpartiet har kommet fram til en helhet som er betydelig
forandret i forhold til det regjeringa la fram.
Det er viktig at våre langsiktige
planer for forsvarsutviklingen tåler regjeringsskifter og er forutsigbare
og stabile over tid.
Det at vi forhandlet, har jo også
gjort at Arbeiderpartiet har fått innflytelse over innholdet og
får ansvar også for det som ikke er av det mest populære. Men jeg
er glad for den innflytelsen Arbeiderpartiets forhandlinger har
gitt for oss i Vestfold. Flere har alt vært inne på musikkorpsene, og
for vår del gjelder det spesielt marinemusikken. I den sammenheng
viser jeg til den meldinga som tidligere statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen
la fram, som het «Kultur å forsvare», som virkelig understreket
den betydningen Forsvarets brede kultur – herunder korpsene – har
for kontakten mellom Forsvaret og sivilsamfunnet og sånn sett også
for forsvarsviljen i Norge. Med det som bakgrunn hadde jeg selvfølgelig
ønsket at korpsene i sin helhet var finansiert av Forsvaret. Men
når det er sagt, er jeg veldig glad for at kompromisset nå sørger
for at Høyre og Fremskrittspartiets ønske om å legge ned bl.a. marinemusikken gjennom
avtalen, er stoppet.
Det samme gjelder Forsvarets logistikkorganisasjon
og verkstedet i Horten. Representanten Nybakk var inne på hvor viktig
det er for vår forsvarsevne at den typen avansert teknologi, avanserte
produkter, her lages som skreddersøm til våre styrker, bl.a. i utlandet,
av spesialister som Forsvaret har selv. Jeg kan vanskelig tenke
meg et eksempel på noe som er så meningsløst å foreslå å privatisere
av ideologiske årsaker som det Forsvaret selv lager, som bl.a. bør
være forbeholdt militære når det gjelder kunnskap for våre styrker
som bl.a. skal til utlandet. De leverer kvalitet, og jeg er veldig
glad for at vi også på det området stoppet Høyre og Fremskrittspartiets
ønske om å legge ned. Det er en kvalitet for Forsvaret framover.
Elin Rodum Agdestein (H) [14:52:25 ] : Jeg representerer en
landsdel der Forsvaret står sterkt og har flere hundre år lange
tradisjoner. Trøndelag leverer høyt motivert ungdom til førstegangstjenesten,
og mange velger videre tjeneste i Forsvaret. Selv har jeg gleden
av å ha en datter i førstegangstjeneste i Sjøforsvaret nå, og hun
stortrives. Forsvaret har tatt godt imot jentene i det historiske
97-kullet.
Jeg er stolt av Forsvaret, av den
høye kompetansen, profesjonaliteten og innsatsviljen som preger
Forsvaret i tjeneste for Norge hjemme og ute. Forsvaret er rotfestet
i folket. Ikke minst står Heimevernet sterkt ute i distriktene. Derfor
er Høyre i Nord-Trøndelag glad for at Heimevernet blir styrket i
forliket. For en relativt lav kostnad gir det etterbruk av allerede
opplært personell og en styrking av totalforsvaret og det folkelige
engasjementet for Forsvaret, selve forsvarsviljen.
Jeg er også glad for at Kystjegerkommandoen
videreføres. Med vår lange kystlinje, sjønære baser og installasjoner
representerer denne enheten en operativ og strategisk kompetanse
vi trenger mer enn noen gang.
Trøndelag vil også stå sentralt
i framtidens forsvar. Gjennom kampflybasen på Ørland er regionen
allerede et strategisk tyngdepunkt. Basen på Ørland skal være klar
til å ta imot de første F-35-kampflyene i løpet av neste år. Med
samlingen av Luftforsvarets skole- og utdanningsvirksomhet på Værnes
kraftsamles hovedtyngden av Luftforsvarets aktivitet i Trøndelag.
Vertslandsstøttebataljonen styrkes
i langtidsplanen og gjør økt alliert øving og trening i Norge mulig.
Avtalen om en rotasjonsordning for 330 US Marines ved Værnes Garnison
ønskes i så måte velkommen. Kunnskap og kompetanse om norske forhold
er avgjørende for å kunne yte bistand dersom det skulle kreves.
Det er ikke vanskelig å forstå skuffelsen
og usikkerheten i de lokalsamfunnene som nå står foran en situasjon
der Forsvaret får en mindre rolle, eller der baser legges ned. Jeg
vet en god del om hva det kan bety. På mitt hjemsted hadde vi Steinkjersannan
leir i over 300 år: ekserserplass siden 1600-tallet, i årene etter
krigen og fram til 1990-tallet infanteriregiment, øvingsavdelingen
IØ III med rekruttskole, Heimevernet, Forsvarets verksted og alliert
treningssenter. Generasjoner av oss vokste opp med en sterk identitet
knyttet til Forsvaret, som vi har med oss videre. Vi våknet av morgenreveljen
og sovnet til rosignalet, så å si. Rekruttskolen ble lagt ned i
1994, og 30. august 2002 ble splittflagget firet for siste gang.
Det var en sorgreaksjon i lokalmiljøet, med en påfølgende krevende
omstillingsperiode for kommunen og for oss som var lokale folkevalgte
den gangen.
Basert på våre erfaringer i ettertid
vil jeg imidlertid si at i endring ligger det også nye og spennende
muligheter. Det er samtidig avgjørende at storsamfunnet stiller
opp og tar ansvar, både for å ta vare på historien og for å sikre
omstilling og ny aktivitet lokalt. Det er jeg trygg på at vil skje også
denne gangen.
Sverre Myrli (A) [14:55:44 ] : Nå har vi vært så enige i dag,
så nå tenkte jeg at vi også fikk prate litt om det vi ikke er helt
enige om, og det bringer meg over til å si noen ord om det som har
med konkurranseutsetting og privatisering å gjøre. Der skiller helt
klart regjeringspartiene og Arbeiderpartiet lag, noe som framkommer
klart også i innstillingen.
Når vi ser hva som har skjedd med
renholdet i Forsvaret, er det grunn til å bruke litt tid på dette.
Renholderne – lavest nede på rangstigen – skulle altså konkurranseutsettes.
Mange av dem mister jobben, mange av dem mister pensjonsrettighetene
sine og de rettighetene de har hatt tidligere. Samtidig ansettes
det massevis av sjefer i nye prosjekter og nye enheter, både i Forsvaret
og andre steder – men renholderne skulle altså tas. Det har helt
klart ikke blitt noe bedre renhold. Jeg er ganske sikker på at hvis
en regner inn alle utgifter til omstilling og alt mulig, kommer en
heller ikke til å spare noe særlig med penger på det, antageligvis
ingenting. Men det reiser også noen prinsipielle spørsmål om hva
Forsvaret skal drive av egen virksomhet, og hva det er greit å leie
inn private firmaer til.
Jeg har pratet med mange militære
sjefer og vært på mange forsvarsbaser, og over kaffekoppen på tomannshånd
sier ofte de militære lederne: Dette er tull og tøys! Det er ikke
vårt forslag å sette bort renholdet til private, dette er en dårlig
løsning, og vi er svært skeptiske til å slippe inn private firmaer
for å vaske og rengjøre Forsvarets fasiliteter.
Hvis regjeringen har tenkt å fortsette
slik de har gjort med renholdet også innenfor andre områder av Forsvaret, er
jeg veldig skeptisk. I proposisjonen står det – jeg siterer en setning:
«Forsvarets laboratorietjenester anbefales skilt ut fra Forsvarets
virksomhet og konkurranseutsatt». «Skilt ut» og «konkurranseutsatt»
– hva betyr det? Skilt ut: Skal Forsvaret, eller Forsvarsdepartementet,
lage en egen enhet? Eller skal det hele legges ned og alle tjenestene
kjøpes inn fra private? Skilt ut og konkurranseutsatt: Jeg tror egentlig
ikke forsvarsministeren heller har svar på det. Men hun har bestemt
seg, og regjeringen har bestemt seg – som vi ser både på jernbanesektoren
og andre steder. Dette er et ideologisk prosjekt. Det er om å gjøre
å skille ut, konkurranseutsette og privatisere mest mulig. Blir
det bedre tjenester? Nei. Blir det billigere? Nei, antageligvis ikke.
Innenfor Forsvaret og forsvarssektoren reiser det også noen svært
prinsipielle spørsmål om det rett og slett er riktig ut fra et sikkerhetsmessig
perspektiv.
Ruth Grung (A) [14:59:06 ] : Et stadig mer kompetansekrevende
forsvar stiller også krav om at vi klarer å utdanne og videreutvikle
militær kjernekompetanse. Det blir en krevende oppgave å opprettholde
kvaliteten når utdanningssystemet samtidig skal reduseres med 20 pst., dvs.
530 mill. kr.
Innstillingen er tydelig på at egenarten
skal opprettholdes i utdanningen. For Sjøforsvaret betyr det at
de trenger sjøkrigere som først og fremst får opplæring i godt sjømannskap
– blir kjent med elementene og klarer den tette samhandlingen ombord
på fartøyene, der man i stor grad opplever å bli overlatt til seg
selv. Det samme antar jeg vil gjelde de andre forsvarsgrenene.
Egenart og militær kjernekompetanse
bygges nedenfra, med god fordeling mellom praktisk opplæring og
akademisk kunnskap. Jeg kjenner best Sjøkrigsskolen, og de har høstet
usedvanlig gode erfaringer med å ha de nye rekruttene tre måneder
på Statsraad Lehmkuhl, der de virkelig får kjent på kreftene og
hva det betyr å bli overlatt til seg selv og, for mange, å være
hjemmefra. Når man er trygg på egen kompetanse, har man også det
beste grunnlaget for å bygge felles kultur og profesjonsidentitet,
noe som også proposisjonen legger stor vekt på.
Forsvaret er i stadig endring, og
det er helt avgjørende med tett dialog mellom den operative delen
av Forsvaret og utdanningen. For Sjøkrigsskolen er det generalinspektøren
på Haakonsvern som er den operative parten, og de har hele tiden
dialog om både innhold og omfang, for å ha et godt sjøforsvar.
Innstillingen foreslår en samordning
av all utdanning under Forsvarets høgskole, uten at det går på bekostning av
kvalitet, og det står tydelig i merknadene i innstillingen at det
ikke skal medføre at man danner «et nytt lag av komplekse styringslinjer
og unødig byråkratisering».
Vi kommer til å følge nøye med.
Vi skjønner at dette er en krevende oppgave. Vi vet hva forsvarssjefen
har ment. Men vi vet også hva Sjøkrigsskolen betyr for kompetansen.
Når vi skal videreutvikle og skape nye arbeidsplasser, er den kompetansen
som Sjøkrigsskolen har, helt avgjørende, ikke bare for å utdanne
gode ledere, men også for den maritime og marine klyngen.
Kåre Simensen (A) [15:02:07 ] : Jeg kan ikke dy meg for å kommentere
det representanten Elvenes sa om det forsvaret han overtok. Jeg
lurer på om han har fulgt godt med i timen, eller om dette var et
rent valgkamputspill. Jeg kan ikke ta det på alvor.
Jeg tar ordet for å snakke om alliert
trening og NATO i nord, og at det er viktig at man trener i nordområdene.
Det sies og skrives at øving og trening skal skje der hvor våre soldater
trener og øver i det daglige, men de føringene som legges i landmaktstudien
om Hærens plass i indre Troms og Porsanger, gir håp om økt aktivitet,
også i øvingsområdet i Porsanger.
Sikkerhetspolitikken og forsvarspolitikken
er selvfølgelig to sider av samme sak. Jeg har lyst til å fokusere
litt på den viktige jobben Etterretningstjenesten gjør. Finnmarkskysten
har som kjent mange anlegg som følger med på vår store nabo i nord.
Jeg synes det er betryggende, og det er også en viktig arena for
å dempe både frykt og usikkerhet om hva som er på den andre siden.
Å vite hva den andre gjør, og at de vet hva vi gjør, er en god måte
å praktisere sikkerhetspolitikk på i hverdagen.
Åpenheten i vårt etterretningsarbeid
og hvordan det praktiseres, har vært tema og blitt satt på dagsordenen
i flere sammenhenger i det siste. Jeg synes det er viktig at man diskuterer
Etterretningstjenestens arbeid. Det må være på dagsordenen, og det
er viktig at folk også får vite hvorfor vi har en etterretningstjeneste.
Når det gjelder spørsmålet om hva
man arbeider med, og hvorfor man arbeider med det, synes jeg Etterretningstjenesten
fortjener skryt for sin åpenhet. Vi leser alle sammen Fokus-rapportene,
og Fokus 2016 er et godt eksempel på åpenheten. Men jeg synes det
er viktig at Etterretningstjenesten setter ned foten når det gjelder
å vite hvem som gjør arbeidet, og hvordan arbeidet gjøres. Det er en
vesensforskjell. Men at vi diskuterer E-tjenestens arbeid, er særdeles
viktig. Statsministerens redegjørelse tidligere i dag er et godt
eksempel på nettopp en jobb som vår E-tjeneste har gjort for å sikre
at både vi som politikere og andre kan ta de riktige beslutningene,
basert på god og nødvendig kunnskap.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [15:05:04 ] : Det er en historisk
dag i dag, og jeg syns debatten vi har hatt, har vært god. Den understreker
også at regjeringa nå får gjennomslag for både en historisk økonomisk
styrking av Forsvaret og alle hovedlinjene i langtidsplanen.
De to siste åra har regjeringa flyttet
veldig mye av aktiviteten nordover. Vi seiler, flyr og øver mer
i nord enn tidligere. Regjeringa har også satt av ca. 100 mill. kr
til å ha en ubåt fast stasjonert på Ramsund og også til å fly mer med
P-3 Orion. Det er viktig for vår situasjonsforståelse. Denne langtidsplanen
vil, isolert sett, også føre til ytterligere flytting av aktivitet
og årsverk nordover.
Vi har lagt inn en betydelig styrking
av Hæren og Heimevernet. Det er den største styrkingen av Hæren
på over ti år – den har blitt ytterligere forsterket gjennom budsjettforliket,
og det er jeg godt fornøyd med.
Det er mange ting man kunne tatt
tak i i det som er kommet fram. Jeg vil nevne en av de tingene som
representanten Sverre Myrli er opptatt av, nemlig samarbeidet med andre.
I løpet av et drøyt år nå har jeg hatt besøk at min franske, tyske,
amerikanske og britiske kollega. Jeg får besøk av min svenske kollega
til uka. Det er en betydelig økt interesse for Norge og våre vurderinger,
særlig av nordområdene. Det mener jeg er noe vi skal ta vare på,
for vi sitter med en unik kompetanse, mye takket være den veldig gode
og langvarige innsatsen som er gjort fra Forsvarets side her.
Når det gjelder Andøya, er jeg den
første til å si at dette var en tung beslutning. Det har vi også
gitt veldig klart uttrykk for i langtidsplanen, samtidig som vi
er trygge på det tallgrunnlaget vi har lagt fram. Noe av årsaken
til at vi nå fatter denne beslutningen er for det første for å gi
Andøya-samfunnet tid til å omstille seg og begynne omstillingen, og
for det andre for at Luftforsvaret også skal komme i gang med nødvendig
utbygging på Evenes – og omstilling. Skulle det, som jeg sa, komme
endrete forutsetninger, vil regjeringa selvfølgelig på vanlig måte
komme tilbake til det, men det er altså ikke noe nå som tilsier
det. Vi er trygge på det vi har lagt fram. Jeg vil videre si at
det å stille spørsmål ved tallgrunnlaget, opplevde også den forrige
regjeringa, knyttet til flere av vedtakene som ble fattet i den forrige
langtidsplanen. Det betydde jo ikke at vedtakene var gale, men at
det selvfølgelig alltid stilles spørsmål fra dem som er uenig i
en beslutning. Det er ikke noe nytt.
Når det gjelder utdanningsreformen,
er det en kvalitets- og strukturreform som er organisatorisk, og
som først og fremst skal bidra til å heve kvaliteten på utdanningen
vi har i Forsvaret.
Når det gjelder helikoptre, viser
jeg til det som ligger i innstillinga, der det er enighet om at
man skal flytte helikoptrene til Rygge, men at man legger til grunn,
som regjeringa også har gjort i langtidsplanen, at tidsfasingen
av dette er avhengig av at andre helikopterkapasiteter kommer på
plass i nord. Dette fordi Bell-helikoptrene best operativt kan brukes
til å styrke spesialstyrkene og gi dem mobilitet. Det er sårt tiltrengt,
og det vil styrke vår nasjonale beredskap.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [15:08:20 ] : Senterpartiet er
opptatt av forutsigbarhet i forsvars- og sikkerhetspolitikken, våre
NATO-forpliktelser, og at vi skal ha et sterkt nasjonalt forsvar.
Derfor har vi også vært opptatt av å følge opp de tunge vedtakene
som ble gjort i langtidsplanen fra 2012, men ikke minst også satsingen
på nye kampfly. Det er et tungt vedtak som vil kreve løft i stortingsperiode
etter stortingsperiode. Vi står bak det vedtaket.
Vi støtter kjøp av nye ubåter, for
vi ser at Norge trenger å ha den typen kapasitet med vår lange kyst
og våre store havområder, akkurat som at vi trenger å ha mulighet
til luftherredømme over landet vårt med gode kampfly.
Vi har arbeidet for et bredt forlik.
For oss handlet det å få til et bredt forlik om at man skulle følge
opp tidligere vedtak og investeringsplaner for Hæren og Heimevernet. Det
er der vi føler at vi ikke har kommet langt nok. Det var dessverre
ikke mulig å få Høyre og Fremskrittspartiet med på det. Så vi ser
på landmakten som en av taperne i denne langtidsplanen. Tidligere
forsvarssjef Harald Sunde har uttalt at denne langtidsplanen legger
opp til den svakeste landmakten Norge har hatt siden den andre verdenskrigen. Han
er ikke en mann av store ord, men dette er hans ord, og vi synes
det er svakt at ikke regjeringen har kommet oss i møte når det gjelder
den prioriteringen vi har hatt av Hæren og Heimevernet, og at man
har skapt uforutsigbarhet for denne viktige delen av vårt forsvar.
Vi har vært opptatt av Andøya. Det
som har vært vårt utgangspunkt der, er at vi har ønsket en delt
løsning. Vi har vært svært usikre på de kostnadsanslagene som har
kommet, og vi er redd for at når man ser tilbake på det vedtaket som
stortingsflertallet dessverre nå kommer til å gjøre, vil man se
at det ble en mye større regning også for Forsvaret, ikke bare for
lokalsamfunnet på Andøya. Vi hadde et sterkt ønske om et bredt forlik,
fordi vi mener at det er viktig for Forsvaret å ha forutsigbarhet,
og i forhandlingene om langtidsplanen fremmet vi forslag om at en
ikke skulle beslutte det nå, men ha et tydeligere beslutningsgrunnlag. Det
har blitt stilt så mange gode og relevante spørsmål rundt beslutningsgrunnlaget
for Andøya at vi ønsket at man skulle gå nye runder før man tok
en endelig beslutning, både av hensyn til oss som ønsket en delt
løsning, og de partiene som ønsket flytting til Evenes. Dessverre
har det ikke vært mulig å få det til.
Fordi vi ikke har klart få den nødvendige
tryggheten og roen rundt landmakten, Hæren og dimensjoneringen av Heimevernet,
og fordi vi ikke har klart å få gjennomslag for at man skulle være
grundigere og få en mer gjennomtenkt beslutning når det gjelder
Andøya og Evenes, kan vi dessverre ikke være en del av det forliket
som tre partier nå har blitt enige om.
Men på tunge nye investeringer,
som kampfly og ubåter, står vi side om side med de andre partiene,
for vi mener at det er viktig å ha forutsigbarhet i så mye som mulig,
men dessverre har de tre partiene som har inngått forlik, ikke skapt
forutsigbarhet for vårt lands landmakt.
Øyvind Korsberg (FrP) [15:11:33 ] : I mitt forrige innlegg
ga jeg regjeringen skryt for langtidsplanen, og det gjør jeg fremdeles.
Representanten Dag Terje Andersen tolket meg vel slik at jeg ga
kritikk for at noen hadde ment at den var mangelfull. Jeg sa i mitt
innlegg at jeg støttet ikke dem som kom med den kritikken – bare
så det er oppklart.
Ellers merker jeg meg representanten
Sverre Myrlis innlegg og omtale av renholdere i Forsvaret. Når han
uttrykker at renholderne er de som står nederst på rangstigen, synes
jeg det er svært uheldig å omtale en yrkesgruppe på den måten. Jeg
mener at de gjør en god jobb, og for min del kan renholdere plasseres
øverst på rangstigen. Å omtale en yrkesgruppe på en så nedsettende
måte, synes jeg er uheldig.
Jeg vil også benytte anledningen
til å komme med noen korte kommentarer om et par punkter som jeg
ikke fikk berørt i mitt første innlegg, og det er om helikopter
på Bardufoss, som har vært mye omtalt. Jeg synes det forliket man
har kommet til når det gjelder helikopter på Bardufoss, er et godt
forlik, for det som er avgjørende for Forsvaret, er mobilitet for
Hæren. Og er «mobilitet» et nøkkelord, er det etter mitt syn «helikopter»
som er svaret. Så jeg ser fram til hva som kommer til å bli den
videre utviklingen i den saken.
Avslutningsvis vil jeg også si noen
ord om kommuner og lokalsamfunn som har vært vertskap for forsvaret
vårt over lang, lang tid. Jeg kommer fra Troms og kjenner mange
av de lokale forholdene godt. Jeg må bare berømme den jobben som
både kommuner og lokalsamfunn har gjort for Forsvaret, og for at
de har vært vertskap. Det har selvfølgelig gitt mye god erfaring
og positivitet, men det har også vært utfordrende ved at Forsvaret
legger beslag på store naturressurser og store områder som ikke
har kunnet vært brukt til annen næringsvirksomhet. Jeg hadde bare
lyst å avslutte med akkurat det.
Presidenten: Elin
Rodum Agdestein har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Elin Rodum Agdestein (H) [15:14:32 ] : På tampen av debatten
noen få kommentarer til utdanningsreformen og de organisatoriske
endringene som kommer:
Jeg tror alle erkjenner at Forsvarets
utdanningsinstitusjoner er viktige og har en rolle og en tradisjon
som kulturbærere som det er viktig å ta vare på videre. Krigsskolene skal
bestå der de er i dag, men organiseres under Forsvarets høgskole.
Det er viktig å ivareta egenarten
i profesjonsutdanningen når man legger om den organisatoriske strukturen.
I den omstillingen som Forsvarets utdanningsinstitusjoner nå står
foran, bør de tas aktivt med i prosessen og gis rammer og armslag
for å håndtere omstillingen på en god måte, slik at kvalitetene
og de særegne behovene ved selve profesjonsperspektivet ivaretas
framover.
Ikke minst vil jeg understreke betydningen
av å bygge videre på og sikre nærheten til de operative miljøene.
Kent Gudmundsen (H) [15:15:40 ] : Vi behandler i dag en historisk
satsing på Forsvaret. Selv om enkelte deler av planen uten tvil
har vært krevende, både i form av faglige vurderinger og i form
av konsekvenser for lokalsamfunn, må aldri sistnevnte gå foran det
viktigste, nemlig styrking av landets forsvarsevne.
Planen som ligger til behandling
i dag, er i stor grad på linje med det som er forsvarssjefens anbefaling.
I så måte hviler et stort flertall i dag på de fagmilitære vurderingene.
Jeg vil i den sammenheng påpeke
noe som jeg har funnet ganske oppsiktsvekkende. Når forsvarssjefen
mener at vi trenger 175 mrd. kr på toppen av eksisterende rammer de
neste 20 årene, forteller det at Stortinget ikke har hatt den fulle
oversikten tidligere. Det er alvorlig. Forsvarsbudsjetter og tidligere
forsvarsplaner har vært behandlet innenfor magre rammer og med liten
vilje til prioritering.
Jeg er derfor veldig fornøyd med
at dagens regjering ikke feier noe under teppet, legger seg på en
helt ny linje og har vilje til å prioritere Forsvaret. Bare i statsbudsjettet for
2017 foreslår regjeringen en økning som tilsvarer mer enn summen
av det den rød-grønne regjeringen f.eks. ville at forsvarsbudsjettene
skulle øke med på sine åtte år. Og dette er ikke et unntaksår. I
inneværende år har budsjettet økt med eksempelvis 9,4 pst. fra året
før. Det står også i ganske sterk kontrast til det årlige snittet
på 0,2 pst. i de rød-grønnes regjeringsperiode.
Det er liten tvil om at dette taktskiftet
styrker Forsvarets økonomiske rammer og øker kampkraften. Det har
vært helt nødvendig for å møte Forsvarets behov, trusselbildet og,
ikke minst, for å styrke tilstedeværelsen i nord. Regjeringen har
bidratt til å doble marin seilingstid i nord, har også stasjonert
en egen ubåt i Ramsund for økt tilstedeværelse og framskynder innkjøp
av nye helikopterbærende og isforsterkede kystvaktskip med to år.
Alt dette skal trappes videre opp. Det er kanskje ikke så rart at
forskningssjefen på FFI har omtalt planen som kanskje den beste
siden den kalde krigen.
Historisk høye bevilgninger, nytt
materiell som sikrer nødvendig modernisering, og i sum en reform
som følges opp på en kraftfull måte, flytter tyngdepunktet i Forsvaret nordover.
Investeringer i nye jagerfly, ubåter, overvåkingsfly og langtrekkende
luftvern vil gi oss et forsvar med en bedre tilstedeværelse i våre
nærområder. Vi ivaretar vår rolle som NATO i nord og supplerer med
strategiske kapasiteter i alliansen.
Jeg er særlig fornøyd med at det
nå er funnet rom og en løsning for videreføring av Kystjegerkommandoen
i Harstad som en strategisk kapasitet. Landmakten får også solide
løft i planen. Allerede gjennom budsjettet for 2017 og forliket
ser vi det. Den varslede landmaktutredningen, som selvsagt vil behandle
Hærens mobilitet, er nå løftet særlig fram. Denne mobiliteten må
ivaretas når landmaktstudien skal følges opp av regjeringen og Stortinget.
Jeg ser fram til det.
Jenny Klinge (Sp) [15:18:48 ] : Forsvaret vårt skal forsvare
oss mot truslar. I alt vi har av forsvarsgreiner og militære avdelingar,
er Heimevernet noko vi i Senterpartiet meiner ikkje må undervurderast.
Verdien av eit velfungerande heimevern er større enn det den summen
vi brukar på Heimevernet, tyder på, noko eg seier både fordi Heimevernet
gjev mykje forsvar for pengane, og fordi vi bør bruke meir pengar
på Heimevernet.
Årsaka til at Heimevernet kan mobilisere
raskt, er at dei er der folk bur. Om leiinga av heimevernssoldatane
på Nordvestlandet etter kvart blir flytta frå Setnesmoen i Rauma
til HV-09 i Bergen og HV-12 på Værnes, vil det svekkje viktige faktorar
som nærleik og lokalkunnskap, noko som kan vere heilt avgjerande
i ein krisesituasjon.
Det er fint at regjeringspartia,
saman med Arbeidarpartiet, ikkje gjekk inn for å leggje ned HV-11
på Setnesmoen no. Det er likevel urovekkjande at desse tre partia
ikkje kjem med ein einaste garanti for HV-11, men heller skyv på
avgjerda til etter valet neste år. Då skal landmaktutgreiinga handsamast
i Stortinget og framtida til Hæren og Heimevernet avgjerast. Vi
i Senterpartiet har heile tida vore tydelege på at vi vil føre vidare
HV-11, og på at Hæren og Heimevernet generelt treng ei styrking.
Det vi har sett i det siste, er
ei formidabel mobilisering for Heimevernet frå mange hald. Det er
viktig at dette engasjementet ikkje blir svakare fram til neste
gong saka kjem opp. Senterpartiet vil halde fram med å stå på for meir
midlar til Forsvaret og for eit sterkare heimevern, men det vi veit
om regjeringa, er at dei allereie har gjort framlegg om å leggje
ned Setnesmoen. Vi veit altså kva dei ønskjer å gjere. Det er såleis
all grunn til å tru at dersom Høgre og Framstegspartiet kjem i regjering
igjen neste haust, vil dei bruke landmaktutgreiinga som eit godt
høve til å leggje ned HV-11.
Alvorlege hendingar kan skje i alle
delar av Noreg, og då orkanen «Dagmar» råka Nordvestlandet i romjula 2011,
gjorde HV-11 ein formidabel innsats under oppryddinga, både i Møre
og Romsdal og i Sogn og Fjordane. Denne hendinga viste kor riktig
det er å ha Heimevernet i området, og at Heimevernet må vere desentralisert
og landsdekkjande, inneber i praksis at vi må føre vidare HV-11.
Senterpartiet er oppteke av å sørgje
for forsvarsevne og beredskap der folk bur. Dersom ikkje regjeringa
får halde fram med sentraliseringspolitikken sin i det uendelege, kjem
det jo framleis til å bu folk i heile det langstrakte landet vårt.
Forsvaret og Heimevernet kjempar for tryggleiken vår, og for at
dei skal kunne halde fram med det, er det viktig at vi får eit stortingsfleirtal
etter neste val som vil kjempe godt for Forsvaret og Heimevernet.
Tore Hagebakken (A) [15:21:50 ] : Komiteen understreker at
IKT-virksomheten i Forsvaret konsolideres på Jørstadmoen, og vil
ha dette som framtidig hovedbase. Dette er en oppfølging av Stoltenberg-regjeringas
politikk, og jeg er veldig glad for at det gode arbeidet videreføres,
og at dette er lagt til grunn for det som ligger til behandling
i dag. Alt ligger til rette for et styrket cyberforsvar på denne
måten, og dette er sjølsagt også svært positivt for vår del av landet.
Jeg vil understreke at det er veldig viktig at vi raskt får gjennomført
det Stortinget i dag enstemmig legger til grunn. Jeg er trygg på
at en lokalt vil bidra til dette, bl.a. hva gjelder bygningsmasse
og infrastruktur. Her vet jeg at Lillehammer kommune er proaktive
overfor mulige investorer, og med den positive stemningen det er
rundt dette i Lillehammer og Oppland, er jeg helt sikker på at det
ikke vil være vanskelig å få private investorer til å bli med.
Det som skjer i dag, og understrekes
i forbindelse med Jørstadmoen, er også svært viktig for NTNU og
cybermiljøet på Gjøvik, som er et av de aller fremste i Europa –
et miljø som også har vært avgjørende for at Jørstadmoen er i den
posisjonen som den nå er.
Så på mine hjemtrakter skal det
ikke skorte på verken høy kompetanse, rekruttering eller investeringslyst
der det måtte trenges. Jeg er også sjølsagt veldig glad for at HV-skolen
skal videreføres på Dombås. Det er god læring, det er bra for Forsvaret,
og det er rimelig. Jeg er ikke minst svært imponert over hvor godt
en har tatt vare på lokalitetene og maksimalt utnyttet dem, altså
lokaler som er fra andre verdenskrig.
Hovemoen på Lillehammer har lang
tradisjon i det norske forsvaret og har gjort og, vil jeg også legge
til, ville kunne ha gjort en god jobb videre, men jeg innser at
det ikke har latt seg gjøre å beholde Hovemoen i den tenkningen
og de planer som en nå har greid å samle seg om. Men i det store
og hele vil jeg si at vi i Oppland vel har all grunn til å være
fornøyd.
Frank Bakke-Jensen (H) [15:24:49 ] : Jeg har vokst opp med
en NATO-doktrine som fortalte at vi skulle forsvare kongeriket fra
Skibotn og sørover, den såkalte Lyngen-doktrinen. Jeg har selv vært
i Forsvaret, og jeg har også vært med som politiker og rigget en
langtidsplan som sa at vi skulle forsvare Norge i Libya og Afghanistan.
Og nå er jeg med og behandler en langtidsplan som sier at vi skal
forsvare Norge fra russergrensa og sørover, inkludert landområdene
i Finnmark og inkludert alle havområdene våre. Det er jeg særdeles
fornøyd med.
Da er det viktig at man i forarbeidene
stiller seg et spørsmål: Hva slags forsvar trenger vi nå? Da er
det viktig at vi har bestemt oss for at vi skal fly mer i nord.
Vi skal ha et moderne flyvåpen, og vi skal fly mer i nord. Da er
det viktig at vi bestemmer oss for at vi skal ha en moderne marine
over og under vann som seiler mer i nord. Da er det viktig at vi
tenker oss om når vi ser på hæren vår. Har vi en hær som evner å
øke forsvarsevnen også i nord? Da er det viktig at vi spør oss:
Hvordan skal vi bruke Heimevernet? Er Heimevernet, slik det er skrudd
i hop i dag, egnet til å skape forsvarskraft, når de bl.a. ikke
kan kommunisere med Hæren med det utstyret de har fått utdelt.
Vi har altså fått presentert en
proposisjon som tar hensyn til alle disse spørsmålene, og som gir
mange gode svar, som gir god fart, som tar de viktigste grepene
nå, og som varsler at vi skal gjøre en landmaktstudie slik at vi
rigger en hær og et heimevern vi kan være tjent med framover. Uavhengig
av studien starter vi nå opprettelsen av et jegerkompani ved Garnisonen
i Sør-Varanger, som gir oss den forsvarskrafta vi trenger der. Uavhengig
av den har vi prioritert Panserbataljonen i Brigade Nord. Uavhengig
av den har vi styrket Heimevernets ledelse slik at vi kan løfte
dem i Troms og Finnmark. Og de neste fire årene planlegger vi å
styrke Landforsvaret med omtrent 6 mrd. kr.
Retningen på langtidsplanen og summen
av disse satsingene gir oss en evne til å forsvare Norge i en moderne tid,
og det gir oss en evne til å vise at vi også forsvarer den nordligste
delen av Norge, som er Finnmark, og alle de utvidede havområdene
vi har fått siden vi behandlet en langtidsplan sist.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [15:27:38 ] : Med denne langtidsplanen
fortset utviklinga i retning av eit meir spesialisert forsvar der
utvalde våpengreiner blir prioriterte, og der avhengnaden av alliert
støtte blir meir slåande. Vi tar no nye steg vekk frå det som har
kjenneteikna norsk forsvarspolitikk, eit breiddeforsvar med sjølvstendig
forsvarsevne. Dei mest ytterleggåande utslaga i regjeringas opplegg
har blitt stansa i forliket ved justering av ulike kutt, men linja
er den same.
Det er paradoksalt at SV, som ikkje
har deltatt i konkurransen om å vere forsvarspartiet, legg fram
alternative budsjett år for år der vi satsar meir på hær, marine
og kystforsvar enn regjeringa legg opp til. Og i møte med regjeringas
forslag til langtidsplan har vi føreslått fleire endringar – som
å styrkje landmakta, spesielt i Nord-Noreg. Landmaktstudien som
er varsla i langtidsplanen, utset investering i landmakta og skyv
viktige avgjerder fram i tid. SV meiner det er uforsvarleg og i
praksis ei nedprioritering av landmakta samanlikna med dei andre
våpengreinene. Vi føreslår å styrkje forsvaret av kysten vår, spesielt i
Nord-Noreg. Vi vil prioritere ei raskare modernisering av Kystvakta,
oppretthalde kapasiteten i Kystjegerkommandoen, behalde Sjøheimevernet.
Vi vil styrkje beredskap og kapasitet til å møte terrorhendingar.
Vi ønskjer å løfte satsinga på nye truslar gjennom god overvaking,
etterretning og større satsing på cyberforsvar. Og ja, vi ønskjer
å redusere talet på kampfly Noreg skal bestille. Kampflya utgjer ei
enorm investering, og både innkjøps- og driftskostnader har allereie
overskride opphavlege berekningar. Noreg kan behalde eit sterkt
kampflyvåpen med langt færre fly enn det blir lagt opp til, og det
gir rom for investering og satsingar på andre område i det norske
forsvaret.
Det har vore mykje som har vore
vanskeleg å begripe i langtidsplanen: flytting av Bell-helikoptera,
utsetjing av nødvendige investeringar i utstyr og flytting av generalinspektøren
til Rygge, for å nemne noko.
Noko har blitt endra gjennom forhandlingane,
anna ikkje. Nedlegginga av Andøya flystasjon er av det som ikkje
har blitt endra. Argumentasjonen frå Huitfeldt er uforståeleg. Kraftsamling
på Evenes er det som no står igjen som argument. Og kostnadsargumentet
er tatt ut, registrerer eg, kanskje fordi innsparingar langt fram
i tid basert på usikre anslag heller ikkje har slått an i Arbeidarpartiet.
Det er jo ikkje flya i seg sjølve som er best i verda. Vi har dei
same Orion-flya som Pakistan, New Zealand og Australia, men vi har
dei beste folka, og ei flytting vil bety ei stor svekking av kompetansemiljøa
vi har der, og overgangsfasen vil bli dyr – dette i ei tid da verdas
viktigaste operative ressurs i nordområda verkeleg trengst.
Presidenten: Sverre
Myrli har hatt ordet to ganger før og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Sverre Myrli (A) [15:30:53 ] : Det var Øyvind Korsbergs kommentar
til meg og min omtale av renholderne i Forsvaret som fikk meg til
å ta ordet. Snakk om å snu saken på hodet! Jeg og Arbeiderpartiet
støtter renholderne – renholderne som gjør en stor jobb, er glad
i jobben sin, går på jobb hver dag og gjerne ville fortsette. Jeg
og Arbeiderpartiet ville beholdt dem som ansatte i Forsvaret. Jeg
snakker jo renholderne – og den jobben de gjør – opp hver eneste
dag, og derfor burde de også fortsatt i Forsvaret.
Korsberg har antakeligvis ikke
pratet med så mange av de aktuelle renholderne, men det bør han
gjøre, og så kan han jo spørre dem om de er mest enige med regjeringen
og Korsberg, eller om de er mest enige med Arbeiderpartiet og meg
i spørsmålet om konkurranseutsetting av renholdet i Forsvaret.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [15:32:12 ] : Når vi har lagt
opp langtidsplanen, har den hatt en veldig klar indre logikk, nemlig
en oppbygging der vi bygger grunnmuren først, sørger for at vi kan
øke aktiviteten i neste fase, og så går vi løs på de store investeringene.
Det betyr også at vi nøye har avstemt og vurdert hvor stor omsetningsevne
vi har når det gjelder faktisk å omsette de midlene som nå legges
inn i Hæren, i Heimevernet, i Sjøforsvaret og i Luftforsvaret. Jeg
må jo si til representanten Torgeir Knag Fylkesnes at jeg ikke helt
forstår resonnementet knyttet til at vi trenger raskere modernisering
av Kystvakten, og dermed er man imot langtidsplanen. Hele langtidsplanen
trekker nettopp til seg investeringen i nye helikopterbærende fartøyer
for Kystvakten. Vi gjør det med to år fram i tid og legger også
inn penger til det. Det er for at vi raskere skal få den kapasiteten
på plass, og vi trenger å modernisere de fartøyene vi har.
Langtidsplanen gjør oss ikke mer
avhengig av alliert støtte, men vi er avhengig av alliert støtte.
Det har vi vært siden 1949. Da tok vi et veldig tydelig valg, og
det vi gjør med denne langtidsplanen, er å styrke vår egen forsvarsevne,
samtidig som vi også kan bidra mer substansielt i alliansen. Denne
langtidsplanen har blitt usedvanlig godt mottatt av våre nærmeste
allierte. Det tar jeg som et veldig godt tegn. Vi viser retning,
vi satser, og vi gjør en del av de tunge strategiske valgene som
skal til for å bygge vår egen forsvarsevne og bygge NATOs forsvarsevne.
Representanten mener også – det
er flere som har vært inne på det her – at i kampflykjøpet er prisen
overskredet. Enhetsprisen for kampflyene går ned. Valutakostnaden har
vært uheldig, men det handler ikke om prisen på flyene, og vi har
i tillegg i langtidsplanen nå foreslått et såkalt «Block Buy», dvs.
at vi kjøper flere fly samtidig, også det for å redusere prisen.
Dette har vi orientert grundig om i budsjettproposisjonen.
Så helt til slutt, knyttet til
renholdere: Det er mye man kan si om det, men vi har altså valgt
en løsning som kom etter innspill fra Forsvaret, der vi nå har virksomhetsoverdratt
de renholderne som var ansatt i Forsvaret. Vi har vernet dem på
60 år og eldre som har 15 års ansiennitet eller mer – de er fortsatt
ansatt i Forsvaret. 222 renholdere har fått virksomhetsoverdragelse
og beholdt sine lønnsbetingelser over i ISS. 142 av dem er fast
ansatt, 80 var midlertidig ansatt, og vi kommer altså i 2016 til
å spare ca. 52 mill. kr. Det er flytimer, seilingstimer og øvingsdøgn. Vi
ønsker å bruke pengene best mulig, sånn at vi får mest mulig operativ
evne ut av de pengene vi bruker i Forsvaret. Og så er det selvfølgelig
sånn at alle som skal jobbe i den type stillinger, må ha sikkerhetsklarering.
Det har selvfølgelig også disse renholderne.
Anniken Huitfeldt (A) [15:35:24 ] : Jeg vil takke for en god
diskusjon, men det er noe om det overordnede forsvarskonseptet som
jeg tenker ikke kan stå uimotsagt. For det er blitt hevdet fra denne
talerstolen at det forsvaret som vi nå legger opp til, handler mer
om avskrekking enn tidligere. Det er ikke riktig. Det konseptet
som ligger til grunn for denne forsvarsplanen, er nøyaktig det samme som
har preget det norske forsvaret siden annen verdenskrig – både avskrekking
og beroligelse.
Jeg er glad for at det er stor
oppslutning om kampflyene. Et parti vil gjøre om på vedtaket fra
2012, et annet vil skyve på innfasingen. Men det betyr likevel at
det er stor oppslutning om de store investeringene som er helt avgjørende
for at vi skal kunne ha kontroll over norsk territorium.
Jeg er overrasket over dem som
sier at de vil skyve på overvåkingsflyene. Dette er en av de mest
sentrale kapasitetene som vi har i NATO, og jeg mener det er helt
avgjørende at vi gjør denne jobben selv. Vi er avhengig av at vi har
nasjonal kontroll over våre egne territorier, derfor vil vi også
ha nye fly.
Jeg er også uenig med dem som stiller
spørsmål ved det teknologiske forsvaret. Vi trenger å ha det teknologiske overtaket.
Hvis vi ser på antall mennesker, har NATO et stort overtak i dag,
men vi ser at andre land er i ferd med å ta oss igjen på det teknologiske.
Det er helt avgjørende skal vi ta Forsvaret inn i en ny tid.
Jeg synes det er litt artig å se
på Høyres representanter her, som på den ene siden forsøker å si
at det er et taktskifte, og på den andre siden tar ære for de tilleggene
som er lagt inn i denne planen, men jeg ser på dette som en positiv konkurranse
der vi konkurrerer om å bruke mest mulig til forsvar. Det er en
konkurranse jeg er med på. Jeg er derimot ikke med på konkurransen
om en tungest mulig struktur. Det er nemlig veldig ødeleggende for
Forsvaret i framtida. Det er mange som har protestert mot en del
basenedleggelser. Slik er det alltid, men det er nødvendig. Å si
til de lokalsamfunnene som nå står midt oppe i krevende omstillinger,
at vi tar omkamp på omkamp framfor omstilling, mener jeg er et feil
signal. Skal man ha omsorg for disse lokalsamfunnenes framtid, må
vi legge mye penger inn i omstilling. Det er mange kommuner i Norge
som har vært gjennom krevende omstillinger i Forsvaret, og de som
nå går gjennom disse omstillingene, skal også få hjelp av storsamfunnet.
Jeg takker for en veldig god diskusjon.
Det er stor enighet om hovedlinjene i norsk forsvarspolitikk, og
aldri har så mange stortingsrepresentanter stilt seg bak en langtidsplan
som det som vil bli tilfellet under voteringen senere i dag.
Presidenten: Representanten
Liv Signe Navarsete har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Liv Signe Navarsete (Sp) [15:38:34 ] : Det er interessant å
lytte til mange gode innlegg. Me kan vere ueinige om mykje, men
me er òg samde om mykje, og det er viktig for nasjonen vår. Eg kunne
likevel ikkje avslutte debatten utan å kommentere siste talar, som
er forundra over at ein kan skuve på overvakingsfly. Det same partiet
som utan å nøle skuver landmakta inn i ei utgreiing, går inn for investering
i nye overvakingsfly. Kvar er utgreiingane? Dei aksepterer at Noreg
som einaste NATO-land må ha luftvern for å halde fram på Andøya,
altså MPA-basen. Kvar er utgreiinga om det som er vorte lagt fram
for oss? Kvifor kan ein skuve nokre sektorar av Forsvaret inn i
ei utgreiing, mens andre aksepterer ein over bordet, utan å vite
verken pris, tidspunkt eller kva implikasjonar det måtte ha. Det
er forunderleg – men takk for debatten!
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.