Stortinget - Møte tirsdag den 15. november 2016

Dato: 15.11.2016
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 50 S (2016–2017), jf. Dokument 8:91 S (2015–2016))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [17:16:14]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Arild Grande, Sonja Mandt, Anette Trettebergstuen og Hege Haukeland Liadal om en strategi for økt satsing på norske tv-serier (Innst. 50 S (2016–2017), jf. Dokument 8:91 S (2015–2016))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ib Thomsen (FrP) [] (ordfører for saken):De siste årene har vi vært bortskjemt med at det har kommet mange gode norske tv-serier. Jeg vil understreke viktigheten av at det fortsatt finnes gode norske tv-serier. Tv-serier som Nobel, Øyevitne, Skam og Frikjent holder et meget høyt nivå og har mange seere som følger programmene uke etter uke. Serier som disse har gitt stor glede for norske tv-seere og har blitt solgt videre og vist internasjonalt. Dette kan også være med på å markedsføre Norge på en god måte i utlandet.

Det er viktig at det fortsatt finnes gode finansieringsløsninger for produksjon av norske tv-serier, og at flere private investorer og tv-selskaper bidrar med produksjonsmidler, om de føler at dette er interessant. Det har jeg inntrykk av at de gjør når man viser til andre gode produkter eller resultater.

Når flere norske tv-serier er solgt til utlandet de siste årene, vil dette kunne føre til at det i framtiden vil være lettere å innhente kapital til framtidige satsinger. Jeg ønsker at det også i framtiden skal bli laget norske tv-serier med høy kvalitet, og anerkjenner bransjens viktige arbeid innenfor hele kultursektoren. Tv-serier grenser opp mot kreative kulturnæringer som filmproduksjon og animasjon. Det beviser at vi nå har utviklet dette området på en god måte. Det kan også føre til gode synergieffekter mellom ulike kulturnæringer. Jeg anser tv-serier som viktige for nyskaping innenfor kultursektoren.

Tv-serien Skam har markert seg som en svært nyskapende tv-serie som har klart å nå mange grupper som ellers anses vanskelige å nå. Ja, vi snakker om unge mennesker som ikke har de samme tv-vaner som det vi har, vi «gamlingene», med «streaming» og en helt annen tilværelse på det området. Dette resultatet har man klart å nå bl.a. ved å bruke sosiale medier.

Vi ser at Arbeiderpartiet har vært ute i media, og det kan virke som om de tror at det kun er menn som har mulighet til å jobbe i mindre forutsigbare filmproduksjoner, mens tv-produksjon, med mer ryddig arbeidstid, er godt tilpasset kvinner. Jeg er litt forundret over at Arbeiderpartiet kan gå så kraftig ut og mene dette, at tv-produksjon har gode forutsetninger for å være en kvinnevennlig industri. Jeg vil si at det er sprøyt. Det virker sånn på meg. Det er ikke riktig, som Arbeiderpartiet påstår, at tv-produksjon er godt tilpasset kvinner. Hva mener man med det? Er det for at «hun» kan rekke hjem i god tid for å lage middag til mann og barn? Er det det man mener? Det er virkelig et ganske tradisjonelt kvinnesyn Arbeiderpartiet viser her. Jeg tror at både menn og kvinner like fint kan jobbe i det yrket, som er uforutsigbart. Også innenfor vårt område, politikken – som jeg mener er et uforutsigbart yrke – har vi vist at vi har klart å nå femti-femti. Jeg mener at også tv-produksjon og filmproduksjon er innenfor det området, i hvert fall når vi er kommet til 2016.

Regjeringen har satset på norsk tv-produksjon de siste årene, og jeg viser til regjeringens krav om tilskudd til produksjon av tv-drama i tildelingsbrev til Norsk filminstitutt, som er helt tydelig. Jeg vil også framheve at Norsk filminstitutts tilskudd til tv-drama har økt fra 5 pst. til 13 pst. fra 2010. Det er meget positive tall. Jeg vil også peke på at det i statsbudsjettet for 2017 er foreslått å styrke den kreative næringen med over 70 mill. kr. Denne satsingen omfatter alle kunstuttrykk, og det vil også kunne gis støtte til film- og serieproduksjon.

Sonja Mandt (A) []: Norsk film- og tv-seriebransje er i skuddet som aldri før og høster stadig mer anerkjennelse både hjemme og internasjonalt. Det gir gode opplevelser for publikum, økt lønnsomhet i bransjen, det styrker profesjonaliteten og øker attraktiviteten for Norge som innspillingsland og reisemål. Det kan også bidra til at flere talenter slipper til og får muligheter til å vise seg fram og blomstre opp. Arbeiderpartiet ønsker derfor å bidra til enda sterkere satsing på tv-serier framover.

Først og fremst ønsker vi å bidra til å øke antallet årlige produksjoner og har lansert en rekke forslag som kan bidra positivt til det.

I filmforliket signaliserte Stortinget et sterkt ønske om å få på plass et medfinansieringsansvar fra aktører som tjener penger på formidling av audiovisuelt innhold. Dette arbeidet bør intensiveres, og vi venter på oppfølging fra kulturministeren.

Videre er det viktig å øke innsatsen for norske produksjoner over statsbudsjettet, fortrinnsvis med nye, friske midler fra medfinansieringsansvaret. Jeg vil i den forbindelse nevne at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår 50 mill. kr mer til filmfeltet, noe som helt sikkert ville kunne føre til flere tv-serieproduksjoner.

Etterhåndsstøtten for film utbetales i dag etterskuddsvis, og suksess for norske kinofilmer kan føre til at midler til nye kinofilmer og serieproduksjoner blir satt på vent. Dette gir for lite forutsigbarhet for bransjen, og Arbeiderpartiet mener det er grunn til å vurdere å gjøre etterhåndsstøtten til en rettighetsfestet ordning som utbetales uavhengig av øvrige midler til produksjon av audiovisuelt innhold.

Incentivordningen er i dag en rammestyrt ordning, og det er høy terskel for å kunne søke om midler. For at også norske tv-serieproduksjoner skal komme i betraktning, mener vi at ordningen bør videreutvikles ved å se på både innretning og utvidelse av rammen. Ordningen bør dessuten flyttes til Næringsdepartementet.

Nå har riktignok regjeringa foreslått å øke rammen, men vi har ikke sett at statsråden har fulgt opp Stortingets ønske om å videreutvikle incentivordningen. Regjeringas budsjettforslag innebærer i realiteten et kutt til norske filmer og tv-serier.

Vi vil også understreke allmennkringkasterens ansvar for å styrke satsingen på norske tv-serier. Jeg vil, som saksordføreren, nevne et eksempel. Skam har markert seg som en svært nyskapende tv-serie, som har klart å nå mange i en gruppe som anses som vanskelige å nå, også i Norden. Det har de klart med bl.a. utbredt bruk av sosiale medier. Men jeg vil påstå at Skam aldri ville blitt realisert dersom det skulle vurderes i et kommersielt marked. Det er takket være en modig og tålmodig allmennkringkaster som ikke kun tenker lønnsomhet, at prosjektet lot seg realisere. Det virker som regjeringspartiene hopper bukk over dette når de skryter av Skam, samtidig som regjeringa kutter i lisensen og fjerner krav om bidrag til norsk film og tv-drama fra kommersiell allmennkringkaster.

Komiteen er enig om at det er viktig for den enkelte ansatte, produksjonsselskaper og investorer i denne bransjen at det finnes forutsigbarhet når det gjelder både ansettelser, prosjektenes varighet og framtidige muligheter. Men forutsigbarhet for alle deler av bransjen forutsetter gode og nettopp forutsigbare støtteordninger. Derfor mener vi det er på tide med en strategi for økt satsing på norske tv-serier. Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets forslag.

En liten kommentar til saksordføreren: Jeg skjønner godt Fremskrittspartiets behov for å snakke om likestilling, noe som er fraværende i det partiet, men i denne saken forstår jeg det ikke.

Presidenten: Representanten Sonja Mandt har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Svein Harberg (H) [] (komiteens leder): Når det gjelder ønsket om økt satsing på norske tv-serier, tror jeg det er full enighet på Stortinget. Det ønsker vi alle sammen, og det synes jeg vi skal fortsette å jobbe for alle sammen. Det arbeider regjeringen for i mange sammenhenger. Det ser kanskje ut til at det har gått inflasjon i det å lage strategier, men regjeringen har en strategi for å få dette til. Det er derfor den har gjort de grepene den har så langt. Det er derfor vi er veldig tydelige på at når vi har en allmennkringkaster, har den et ansvar for å sørge for at noe av det den får av ressurser, skal gå til å produsere norske tv-serier. Det er derfor vi har lagd de ordningene vi har for betaling. Jeg synes det er litt rart at når vi for ikke lenge siden var gjennom alle støtteordninger omkring produksjon av lyd og bilde, skal vi plutselig se på det hele på nytt. Det er ikke lenge siden vi behandlet en filmmelding som tar opp alle disse støtteordningene.

Så skjønner jeg også at det er fristende og gøy i opposisjon å snakke om at alle poster skal være rettighetsbasert, men vi vet jo at det ikke er sånn det fungerer. Vi vet at vi må lage rammer for det som skal skje, og det må vi ta inn over oss. Det er heller ikke sånn at hvis man fikk et rettighetsbasert etterhåndstilskudd, ville det sikre disse produksjonene. Da må en jo oppfylle alle de andre kravene som er, for å få dette tilskuddet.

Fra min side var dette bare et behov for å påpeke at regjeringen har en strategi, og den gjør konkrete tiltak. Vi hadde et stort forlik her i salen for kort tid tilbake, der vi gikk gjennom de forskjellige ordningene og fant fram til en felles enighet. Det blir underlig å skulle begynne på det arbeidet på nytt nå.

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg vil takke forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet for muligheten til å snakke om norsk tv-dramasatsing fra Stortingets talerstol. Av representantforslaget, hvis man leser det, kan det fremstå som om regjeringen ikke er opptatt av norsk tv-drama, og at det derfor er behov for en satsing. Det er feil, og det vil jeg fastslå med en gang. For ikke bare satser denne regjeringen på tv-drama, men norsk tv-drama går så det suser. Det har aldri gått så bra med norsk tv-drama som det gjør nå. Norske tv-serier er rett og slett inne i en gullalder. Vi hevder oss internasjonalt, det er våre tv-serier som blir etterspurt og snakket om. Da tror jeg kanskje at en strategi, vedtatt av det norske Stortinget, ikke er det norske tv-serier først og fremst trenger akkurat nå.

Denne regjeringen er opptatt av å sikre fortsatt produksjon av og tilgang til norsk kvalitetsinnhold. Det er derfor vi har hatt en sterkere satsing på tilskudd til tv-drama de siste årene. Tv-drama har fått en stadig større del av bevilgningene på filmområdet, og Kulturdepartementet har også fremhevet tv-drama som en særskilt prioritering i tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt. Denne satsingen, kombinert med norske tv-kanalers egen satsing på tv-drama, gir resultater. I Norge ser vi nå at det produseres mer tv-drama enn noen gang, og ikke minst av en særdeles høy kvalitet.

Som flere representanter har vært inne på, har vi f.eks. bare i høst tre store norske dramaserier som trekker et stort publikum: Nobel på NRK, Frikjent 2 på TV 2 og Aber Bergen på TV3. Aldri før har norske serier vært så etterspurt av norsk og nordisk publikum. Ja, man omfavner norske serier. Det er ekstra artig å se at også tv-serier som er norskprodusert, blir etterspurt internasjonalt.

Det er ikke bare Norge som liker dramaseriene. For eksempel ble Nobel nylig kåret til Europas beste dramaserie under Prix Europa-utdelingen i Berlin, i konkurranse med 25 av de beste europeiske dramaseriene. Serien ble også et av tidenes største tv-salg til utlandet. Det er faktisk seere i oppimot 200 land som vil få muligheten til å se serien. Også andre tv-serier gjør det bra ute og hjemme. Nysgjerrigheten på audiovisuelt innhold fra de nordiske landene er stor.

Da regjeringens forslag til ny filmpolitikk ble debattert for snart ett år siden, ble det fokusert på at film- og tv-bransjen står midt i en digital revolusjon. Digitaliseringen skaper nye utfordringer, men enda viktigere er det at den har åpnet en verden av nye muligheter. Her er selvsagt Skam et eksempel. Da jeg var på Nordisk ministerråd i København for noen dager siden, diskuterte vi nordisk film og tv-drama. Da ble én serie løftet frem av den danske kulturministeren, som i sitt innlegg til Nordisk ministerråd nevnte ett eksempel: Den norske tv-serien Skam hadde ført til at hans tenåringsbarnebarn nå begynte å interessere seg for Norge og ville lære seg norsk. Det var gledelig!

Kulturdepartementet ønsker å samarbeide med aktørene – kringkastingene og andre aktører i kjeden – og finne gode løsninger for medfinansiering. De etablerte bransjestrukturene og forretningsmodellene er vanskelige å vende, selv om de er truet. Derfor ønsker vi å tenke nytt, og derfor utlyste vi også pilotprosjektmidler i sommer for at innovasjon og å tenke annerledes skal være mulig på dette feltet.

Igjen vil jeg takke Stortinget for muligheten til å debattere norsk tv-dramasatsing.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) []: I filmforliket uttrykte Stortinget en forventning om å få på plass medfinansieringsansvaret. Hva har statsråden gjort for å følge opp det punktet, og når kan vi forvente sak om det til Stortinget? Jeg hørte at statsråden sa noe, men når kan vi få en sak?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Vi er opptatt av å få på plass en medfinansieringsordning. Derfor har også Kulturdepartementet tatt initiativ til en rundebordskonferanse med aktørene for å få på plass en løsning. Der så man at avstanden var ganske stor, for å si det på den måten, og det har ført til at vi fortsatt har en dialog. Vi kommer på nytt til å invitere til en samtale, selv om vi har hatt en prosess på gang. Så er vi opptatt av at bransjen selv er nødt til å gå foran og finne løsninger. Det opplever vi nå at er i gang, og derfor har jeg tro på at vi kommer til å komme frem til en løsning om ikke så altfor lenge.

Sonja Mandt (A) []: Ja, jeg forventer at statsråden leverer på det punktet. Mens vi venter på det, har vi to andre viktige verktøy, allmennkringkasterne, men statsråden har valgt å svekke innsatsen til norsk film og tv-drama ved å fjerne kravet om bidrag fra kommersiell allmennkringkaster og ved kutt i NRK-lisensen. Hvorfor har ikke statsråden større ambisjoner på vegne av norsk film?

Statsråd Linda C. Hofstad Helleland []: Jeg må rette opp i en ting representanten Mandt hevder, nemlig at vi kutter i NRK-lisensen. Det gjør vi ikke. Det er altså feil. Vi øker den ikke, men det er noe annet enn å kutte.

Norsk tv-drama går som aldri før, har aldri vært mer etterspurt internasjonalt, kompetansen og satsingen er veldig tydelig både fra bransjens og fra myndighetenes side, og flere sier at norsk tv-drama er inne i en gullalder. Da tror jeg at politisk innblanding og vedtatte strategier fra Stortinget er det bransjen trenger minst. Det er ikke alt politikerne trenger å løse i dette landet, og når norsk tv-drama virkelig nå hevder seg, synes jeg vi skal være stolte av det og applaudere det bransjen selv klarer å få til.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.