Presidenten: Etter
ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at
taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og
5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Ib Thomsen (FrP) [17:17:13 ] (ordfører for saken):De siste
årene har vi vært bortskjemt med at det har kommet mange gode norske
tv-serier. Jeg vil understreke viktigheten av at det fortsatt finnes
gode norske tv-serier. Tv-serier som Nobel, Øyevitne, Skam og Frikjent
holder et meget høyt nivå og har mange seere som følger programmene
uke etter uke. Serier som disse har gitt stor glede for norske tv-seere
og har blitt solgt videre og vist internasjonalt. Dette kan også
være med på å markedsføre Norge på en god måte i utlandet.
Det er viktig at det fortsatt finnes
gode finansieringsløsninger for produksjon av norske tv-serier,
og at flere private investorer og tv-selskaper bidrar med produksjonsmidler,
om de føler at dette er interessant. Det har jeg inntrykk av at
de gjør når man viser til andre gode produkter eller resultater.
Når flere norske tv-serier er solgt
til utlandet de siste årene, vil dette kunne føre til at det i framtiden
vil være lettere å innhente kapital til framtidige satsinger. Jeg
ønsker at det også i framtiden skal bli laget norske tv-serier med høy
kvalitet, og anerkjenner bransjens viktige arbeid innenfor hele
kultursektoren. Tv-serier grenser opp mot kreative kulturnæringer
som filmproduksjon og animasjon. Det beviser at vi nå har utviklet
dette området på en god måte. Det kan også føre til gode synergieffekter
mellom ulike kulturnæringer. Jeg anser tv-serier som viktige for
nyskaping innenfor kultursektoren.
Tv-serien Skam har markert seg
som en svært nyskapende tv-serie som har klart å nå mange grupper
som ellers anses vanskelige å nå. Ja, vi snakker om unge mennesker som
ikke har de samme tv-vaner som det vi har, vi «gamlingene», med
«streaming» og en helt annen tilværelse på det området. Dette resultatet
har man klart å nå bl.a. ved å bruke sosiale medier.
Vi ser at Arbeiderpartiet har vært
ute i media, og det kan virke som om de tror at det kun er menn
som har mulighet til å jobbe i mindre forutsigbare filmproduksjoner, mens
tv-produksjon, med mer ryddig arbeidstid, er godt tilpasset kvinner.
Jeg er litt forundret over at Arbeiderpartiet kan gå så kraftig
ut og mene dette, at tv-produksjon har gode forutsetninger for å
være en kvinnevennlig industri. Jeg vil si at det er sprøyt. Det
virker sånn på meg. Det er ikke riktig, som Arbeiderpartiet påstår,
at tv-produksjon er godt tilpasset kvinner. Hva mener man med det?
Er det for at «hun» kan rekke hjem i god tid for å lage middag til mann
og barn? Er det det man mener? Det er virkelig et ganske tradisjonelt
kvinnesyn Arbeiderpartiet viser her. Jeg tror at både menn og kvinner
like fint kan jobbe i det yrket, som er uforutsigbart. Også innenfor
vårt område, politikken – som jeg mener er et uforutsigbart yrke
– har vi vist at vi har klart å nå femti-femti. Jeg mener at også
tv-produksjon og filmproduksjon er innenfor det området, i hvert
fall når vi er kommet til 2016.
Regjeringen har satset på norsk
tv-produksjon de siste årene, og jeg viser til regjeringens krav
om tilskudd til produksjon av tv-drama i tildelingsbrev til Norsk
filminstitutt, som er helt tydelig. Jeg vil også framheve at Norsk
filminstitutts tilskudd til tv-drama har økt fra 5 pst. til 13 pst.
fra 2010. Det er meget positive tall. Jeg vil også peke på at det i
statsbudsjettet for 2017 er foreslått å styrke den kreative næringen
med over 70 mill. kr. Denne satsingen omfatter alle kunstuttrykk,
og det vil også kunne gis støtte til film- og serieproduksjon.
Sonja Mandt (A) [17:22:26 ] : Norsk film- og tv-seriebransje
er i skuddet som aldri før og høster stadig mer anerkjennelse både
hjemme og internasjonalt. Det gir gode opplevelser for publikum,
økt lønnsomhet i bransjen, det styrker profesjonaliteten og øker
attraktiviteten for Norge som innspillingsland og reisemål. Det
kan også bidra til at flere talenter slipper til og får muligheter
til å vise seg fram og blomstre opp. Arbeiderpartiet ønsker derfor
å bidra til enda sterkere satsing på tv-serier framover.
Først og fremst ønsker vi å bidra
til å øke antallet årlige produksjoner og har lansert en rekke forslag
som kan bidra positivt til det.
I filmforliket signaliserte Stortinget
et sterkt ønske om å få på plass et medfinansieringsansvar fra aktører
som tjener penger på formidling av audiovisuelt innhold. Dette arbeidet
bør intensiveres, og vi venter på oppfølging fra kulturministeren.
Videre er det viktig å øke innsatsen
for norske produksjoner over statsbudsjettet, fortrinnsvis med nye,
friske midler fra medfinansieringsansvaret. Jeg vil i den forbindelse
nevne at Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslår
50 mill. kr mer til filmfeltet, noe som helt sikkert ville kunne
føre til flere tv-serieproduksjoner.
Etterhåndsstøtten for film utbetales
i dag etterskuddsvis, og suksess for norske kinofilmer kan føre
til at midler til nye kinofilmer og serieproduksjoner blir satt
på vent. Dette gir for lite forutsigbarhet for bransjen, og Arbeiderpartiet
mener det er grunn til å vurdere å gjøre etterhåndsstøtten til en
rettighetsfestet ordning som utbetales uavhengig av øvrige midler
til produksjon av audiovisuelt innhold.
Incentivordningen er i dag en rammestyrt
ordning, og det er høy terskel for å kunne søke om midler. For at
også norske tv-serieproduksjoner skal komme i betraktning, mener
vi at ordningen bør videreutvikles ved å se på både innretning og
utvidelse av rammen. Ordningen bør dessuten flyttes til Næringsdepartementet.
Nå har riktignok regjeringa foreslått
å øke rammen, men vi har ikke sett at statsråden har fulgt opp Stortingets ønske
om å videreutvikle incentivordningen. Regjeringas budsjettforslag
innebærer i realiteten et kutt til norske filmer og tv-serier.
Vi vil også understreke allmennkringkasterens
ansvar for å styrke satsingen på norske tv-serier. Jeg vil, som
saksordføreren, nevne et eksempel. Skam har markert seg som en svært
nyskapende tv-serie, som har klart å nå mange i en gruppe som anses
som vanskelige å nå, også i Norden. Det har de klart med bl.a. utbredt
bruk av sosiale medier. Men jeg vil påstå at Skam aldri ville blitt
realisert dersom det skulle vurderes i et kommersielt marked. Det
er takket være en modig og tålmodig allmennkringkaster som ikke
kun tenker lønnsomhet, at prosjektet lot seg realisere. Det virker
som regjeringspartiene hopper bukk over dette når de skryter av
Skam, samtidig som regjeringa kutter i lisensen og fjerner krav
om bidrag til norsk film og tv-drama fra kommersiell allmennkringkaster.
Komiteen er enig om at det er viktig
for den enkelte ansatte, produksjonsselskaper og investorer i denne
bransjen at det finnes forutsigbarhet når det gjelder både ansettelser, prosjektenes
varighet og framtidige muligheter. Men forutsigbarhet for alle deler
av bransjen forutsetter gode og nettopp forutsigbare støtteordninger.
Derfor mener vi det er på tide med en strategi for økt satsing på
norske tv-serier. Jeg tar med dette opp Arbeiderpartiets forslag.
En liten kommentar til saksordføreren:
Jeg skjønner godt Fremskrittspartiets behov for å snakke om likestilling,
noe som er fraværende i det partiet, men i denne saken forstår jeg
det ikke.
Presidenten: Representanten
Sonja Mandt har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Svein Harberg (H) [17:26:44 ] (komiteens leder): Når det gjelder
ønsket om økt satsing på norske tv-serier, tror jeg det er full
enighet på Stortinget. Det ønsker vi alle sammen, og det synes jeg
vi skal fortsette å jobbe for alle sammen. Det arbeider regjeringen
for i mange sammenhenger. Det ser kanskje ut til at det har gått
inflasjon i det å lage strategier, men regjeringen har en strategi
for å få dette til. Det er derfor den har gjort de grepene den har
så langt. Det er derfor vi er veldig tydelige på at når vi har en allmennkringkaster,
har den et ansvar for å sørge for at noe av det den får av ressurser,
skal gå til å produsere norske tv-serier. Det er derfor vi har lagd
de ordningene vi har for betaling. Jeg synes det er litt rart at
når vi for ikke lenge siden var gjennom alle støtteordninger omkring produksjon
av lyd og bilde, skal vi plutselig se på det hele på nytt. Det er
ikke lenge siden vi behandlet en filmmelding som tar opp alle disse
støtteordningene.
Så skjønner jeg også at det er
fristende og gøy i opposisjon å snakke om at alle poster skal være
rettighetsbasert, men vi vet jo at det ikke er sånn det fungerer.
Vi vet at vi må lage rammer for det som skal skje, og det må vi
ta inn over oss. Det er heller ikke sånn at hvis man fikk et rettighetsbasert
etterhåndstilskudd, ville det sikre disse produksjonene. Da må en
jo oppfylle alle de andre kravene som er, for å få dette tilskuddet.
Fra min side var dette bare et
behov for å påpeke at regjeringen har en strategi, og den gjør konkrete
tiltak. Vi hadde et stort forlik her i salen for kort tid tilbake,
der vi gikk gjennom de forskjellige ordningene og fant fram til en
felles enighet. Det blir underlig å skulle begynne på det arbeidet
på nytt nå.
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [17:29:32 ] : Jeg vil takke
forslagsstillerne fra Arbeiderpartiet for muligheten til å snakke
om norsk tv-dramasatsing fra Stortingets talerstol. Av representantforslaget,
hvis man leser det, kan det fremstå som om regjeringen ikke er opptatt
av norsk tv-drama, og at det derfor er behov for en satsing. Det
er feil, og det vil jeg fastslå med en gang. For ikke bare satser
denne regjeringen på tv-drama, men norsk tv-drama går så det suser.
Det har aldri gått så bra med norsk tv-drama som det gjør nå. Norske
tv-serier er rett og slett inne i en gullalder. Vi hevder oss internasjonalt,
det er våre tv-serier som blir etterspurt og snakket om. Da tror jeg
kanskje at en strategi, vedtatt av det norske Stortinget, ikke er
det norske tv-serier først og fremst trenger akkurat nå.
Denne regjeringen er opptatt av
å sikre fortsatt produksjon av og tilgang til norsk kvalitetsinnhold.
Det er derfor vi har hatt en sterkere satsing på tilskudd til tv-drama
de siste årene. Tv-drama har fått en stadig større del av bevilgningene
på filmområdet, og Kulturdepartementet har også fremhevet tv-drama
som en særskilt prioritering i tildelingsbrevet til Norsk filminstitutt.
Denne satsingen, kombinert med norske tv-kanalers egen satsing på
tv-drama, gir resultater. I Norge ser vi nå at det produseres mer tv-drama
enn noen gang, og ikke minst av en særdeles høy kvalitet.
Som flere representanter har vært
inne på, har vi f.eks. bare i høst tre store norske dramaserier
som trekker et stort publikum: Nobel på NRK, Frikjent 2 på TV 2
og Aber Bergen på TV3. Aldri før har norske serier vært så etterspurt
av norsk og nordisk publikum. Ja, man omfavner norske serier. Det
er ekstra artig å se at også tv-serier som er norskprodusert, blir
etterspurt internasjonalt.
Det er ikke bare Norge som liker
dramaseriene. For eksempel ble Nobel nylig kåret til Europas beste
dramaserie under Prix Europa-utdelingen i Berlin, i konkurranse
med 25 av de beste europeiske dramaseriene. Serien ble også et av
tidenes største tv-salg til utlandet. Det er faktisk seere i oppimot
200 land som vil få muligheten til å se serien. Også andre tv-serier
gjør det bra ute og hjemme. Nysgjerrigheten på audiovisuelt innhold
fra de nordiske landene er stor.
Da regjeringens forslag til ny
filmpolitikk ble debattert for snart ett år siden, ble det fokusert
på at film- og tv-bransjen står midt i en digital revolusjon. Digitaliseringen
skaper nye utfordringer, men enda viktigere er det at den har åpnet
en verden av nye muligheter. Her er selvsagt Skam et eksempel. Da
jeg var på Nordisk ministerråd i København for noen dager siden,
diskuterte vi nordisk film og tv-drama. Da ble én serie løftet frem
av den danske kulturministeren, som i sitt innlegg til Nordisk ministerråd
nevnte ett eksempel: Den norske tv-serien Skam hadde ført til at hans
tenåringsbarnebarn nå begynte å interessere seg for Norge og ville
lære seg norsk. Det var gledelig!
Kulturdepartementet ønsker å samarbeide
med aktørene – kringkastingene og andre aktører i kjeden – og finne gode
løsninger for medfinansiering. De etablerte bransjestrukturene og
forretningsmodellene er vanskelige å vende, selv om de er truet.
Derfor ønsker vi å tenke nytt, og derfor utlyste vi også pilotprosjektmidler
i sommer for at innovasjon og å tenke annerledes skal være mulig
på dette feltet.
Igjen vil jeg takke Stortinget
for muligheten til å debattere norsk tv-dramasatsing.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sonja Mandt (A) [17:34:51 ] : I filmforliket uttrykte Stortinget
en forventning om å få på plass medfinansieringsansvaret. Hva har
statsråden gjort for å følge opp det punktet, og når kan vi forvente
sak om det til Stortinget? Jeg hørte at statsråden sa noe, men når
kan vi få en sak?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [17:35:08 ] : Vi er opptatt
av å få på plass en medfinansieringsordning. Derfor har også Kulturdepartementet
tatt initiativ til en rundebordskonferanse med aktørene for å få
på plass en løsning. Der så man at avstanden var ganske stor, for
å si det på den måten, og det har ført til at vi fortsatt har en
dialog. Vi kommer på nytt til å invitere til en samtale, selv om
vi har hatt en prosess på gang. Så er vi opptatt av at bransjen selv
er nødt til å gå foran og finne løsninger. Det opplever vi nå at
er i gang, og derfor har jeg tro på at vi kommer til å komme frem
til en løsning om ikke så altfor lenge.
Sonja Mandt (A) [17:36:11 ] : Ja, jeg forventer at statsråden
leverer på det punktet. Mens vi venter på det, har vi to andre viktige
verktøy, allmennkringkasterne, men statsråden har valgt å svekke
innsatsen til norsk film og tv-drama ved å fjerne kravet om bidrag
fra kommersiell allmennkringkaster og ved kutt i NRK-lisensen. Hvorfor har
ikke statsråden større ambisjoner på vegne av norsk film?
Statsråd Linda C. Hofstad Helleland [17:36:41 ] : Jeg må rette
opp i en ting representanten Mandt hevder, nemlig at vi kutter i
NRK-lisensen. Det gjør vi ikke. Det er altså feil. Vi øker den ikke,
men det er noe annet enn å kutte.
Norsk tv-drama går som aldri før,
har aldri vært mer etterspurt internasjonalt, kompetansen og satsingen
er veldig tydelig både fra bransjens og fra myndighetenes side, og
flere sier at norsk tv-drama er inne i en gullalder. Da tror jeg
at politisk innblanding og vedtatte strategier fra Stortinget er
det bransjen trenger minst. Det er ikke alt politikerne trenger
å løse i dette landet, og når norsk tv-drama virkelig nå hevder
seg, synes jeg vi skal være stolte av det og applaudere det bransjen
selv klarer å få til.
Presidenten: Dermed
er replikkordskiftet omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 6.