Stortinget - Møte mandag den 19. juni 2017

Dato: 19.06.2017
President: Kenneth Svendsen

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [19:36:02]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Terje Breivik, Abid Q. Raja og André N. Skjelstad om fremje av sosialt entreprenørskap (Innst. 465 S (2016–2017), jf. Dokument 8:82 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Terje Andersen (A) [] (ordfører for saken): Vi har til behandling en sak som det har vært enighet om, tør jeg si, i komiteen at er et godt initiativ fra flere representanter fra Venstre for å fremme sosialt entreprenørskap.

Dette er et tema jeg tror alle partier er opptatt av, og jeg synes også innstillinga bærer preg av det. På den bakgrunn var vår intensjon da jeg ble saksordfører, å fremme en ganske kort merknad – presumptivt samlende – og et forslag som nok var mindre detaljert, men, hadde vi håpet, mer samlende enn de fem enkeltforslagene som var lagt fram. Det oppsummeres i det som nå er forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, der vi sier:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak for Stortinget om fremme av sosialt entreprenørskap i tråd med intensjonen i Representantforslag 82 S (2016–2017).»

Det viste seg dessverre, synes jeg, at det ikke gikk an å få samlet enighet om vår forsøksvise mening om at et så sentralt tema trenger en helhetlig og samlet behandling, men at Venstre ifølge innstillinga i stedet fremmer tre av de fem framlagte forslagene i Dokument 8-forslaget som mindretallsforslag.

Nå har jeg oppfattet det sånn at de forslagene kanskje ikke vil bli tatt opp av Venstres representant fordi vi i løpet av dagen i dag har fått omdelt et løst forslag som det står et flertall bak, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. I tråd med den gode ånd og vår intensjon om å gå fra hverandre i en fredfylt og samlende stemning kan vi ikke se at det er noe i det forslaget som ikke ivaretar det som var intensjonen med vårt forslag, nr. 1. Med det tar jeg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti opp vårt forslag, nr. 1, men vil samtidig informere om at vi kommer til å støtte det løse forslaget som nå er omdelt i salen, og håper at summen av Dokument 8-forslaget, det forslaget som har vært der, men som har blitt borte igjen, og de forslagene som til slutt kommer til behandling, fører til at vi i fellesskap tar ansvar for å utvikle mulighetene i det sosiale entreprenørskapet.

Presidenten: Representanten Dag Terje Andersen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Stefan Heggelund (H) []: Sosialt entreprenørskap er viktig. Det er et viktig supplement til den velferdsstaten vi har. Jeg er glad for det som nå blir en rørende enighet om det løse forslaget som er levert inn av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, men det er ingen vits i å legge skjul på at det i denne tematikken er en ideologisk uenighet. Det er forskjell på dem som mener at alle gode krefter skal brukes i et velferdsarbeid, og på dem som mener at offentlig sektor skal ha hovedansvaret.

Vi ser i min hjemkommune, Oslo, hvordan man rekommunaliserer gode private tilbud hvor brukerne er fornøyd. Det gjør man av hensyn til én ting: ideologi. Man har ikke et ønske om å bruke alle gode krefter. Man mener at tilbyder er viktigere enn kvaliteten på tjenesten.

I velferdsstatens historie har man alltid sett sosial innovasjon ved siden av velferdsstaten. Det er det som er sosialt entreprenørskap – både ideelle og private har bidratt med dette. Sosial innovasjon utenfor velferdsstaten er viktig fordi ikke alle gode ideer kommer fra offentlig sektor. Offentlig sektor klarer ikke å gjøre alt, løse alle utfordringer, se alle utfordringer, og derfor er de sosiale entreprenørenes innsats så utrolig viktig.

Denne regjeringen har sammen med samarbeidspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre, økt og styrket ordningen for sosiale entreprenører. Med dette forslaget viser vi at det er noe vi har tenkt å fortsette med hvis det samme flertallet består etter valget. Det synes jeg er positivt. Det er hyggelig at også Arbeiderpartiet stemmer for dette forslaget, men skal man ha en garanti for satsing på sosiale entreprenører, må man også se på historien. Da ser man f.eks. at denne regjeringen er den første regjeringen som nevner sosialt entreprenørskap i en regjeringsplattform. Det sier litt om hvor viktig vi synes dette feltet er. Jeg tar opp forslaget.

Presidenten: Representanten Stefan Heggelund har tatt opp det forslaget han refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) []: Venstre er for gründerar og for entreprenørskap ikkje berre i det ordinære næringslivet. Vi meiner også at entreprenørar og nytenkjarar har ei viktig rolle å spele i det vi kjenner som velferdssamfunnet vårt. Det gjer dei allereie i dag, og det har dei eigentleg alltid gjort. Ein kan eigentleg seie at opphavet til velferdssamfunnet og velferdsstaten var nettopp sosiale entreprenørar – folk som sette i gang, som regel ut frå ein ideell motivasjon, og ønskte å gje eit tilbod til sine medmenneske innanfor mange av livets område.

No er vi, og eg vil seie heldigvis, i ein annan situasjon, for i dag tek det offentlege – staten, kommunar – ein overveldande del av ansvaret for å tilby gode og trygge velferdstenester. Men framleis er det slik at det bør vere rom for entreprenørar, det bør vere rom for dei som klarar å tenkje nytt, har ein ny idé, har lyst til å prøve ut noko for å løyse det som er fellesoppgåver, på ein ny og forhåpentlegvis betre måte.

Det er bakgrunnen for at Venstre har levert dette representantforslaget. Eg vil seie at eg synest det har fått ei god mottaking, både gjennom gode og imøtekomande svar frå regjeringa og statsråden og gjennom eit godt samarbeid i komiteen. Som det går fram av innstillinga, har komiteen diverre ikkje klart å samle seg om nokon konkrete forslag, trass i at saksordføraren, Andersen, har gjort ein god jobb. Men i etterkant av at innstillinga vart lagd fram, har vi forsøkt å kome fram til noko det er mogleg å samle seg om, og då har i alle fall samarbeidspartia på Stortinget vorte einige om det som er det lause forslaget, nr. 5, som representanten Heggelund tok opp. Det meiner i alle fall vi frå Venstre er eit godt forslag, og det tek i stor grad vare på det som var intensjonen bak dei tre forslaga vi valde å fremje i innstillinga. Så eg vil med dette varsle om at vi ikkje kjem til å ta opp dei forslaga, og at vi kjem til å støtte det felles forslaget, nr. 5, som vi står bak.

Det var opphavleg to forslag til i representantforslaget, men dei synest vi i grunnen at statsråden gav gode svar på, så dei har vi valt ikkje å fremje i debatten i dag.

Eg er glad for at vi har fått gjort ein god del i denne stortingsperioden, ikkje minst at vi har auka midlane i tilskotsordninga til sosialt entreprenørskap. Det har vore ei viktig budsjettprioritering, og det håpar eg vil fortsetje. Og eg håpar at det som no blir vedteke, som etter mitt syn er konkret og legg tydelege føringar framover, vil bli følgt godt opp av regjeringa allereie i første budsjett til hausten. Det er viktig for å kunne fortsetje å heie fram dei som gjennom arbeidet sitt og ideane sine er med på å gjere samfunnet vårt endå litt betre.

Statsråd Anniken Hauglie []: Sosialt entreprenørskap handler om å utvikle og ta i bruk nyskapende og bærekraftige løsninger på sosiale og samfunnsmessige problemer. Regjeringen vil bedre betingelsene for bruk av sosiale entreprenører og frivillig sektor i velferdssystemet. For å få flere i arbeid og aktivitet ønsker vi et mangfold av leverandører og fagmiljøer. Vi har derfor tatt flere initiativ på området, og vi har satt i gang et arbeid om hvordan innsatsen for sosialt entreprenørskap kan videreutvikles.

Det fremmes fem forslag for å fremme sosialt entreprenørskap. Forslagene gjelder flere departementer, og mitt skriftlige svar er utformet i samråd med de berørte departementene.

Ett forslag er øremerking av statlige utviklingsmidler til tverrdepartementale prosjekter som involverer næringsliv og sosiale entreprenører. Her finnes det flere statlige utviklingsmidler som kan komme næringsliv og sosiale entreprenører til gode. At ordningene hører inn under ulike departementers ansvarsområder, er i utgangspunktet ikke til hinder for at aktører lokalt kan samarbeide om søknader.

Departementene kan i tildelingsbrev pålegge underliggende virksomheter å prioritere sosialt entreprenørskap. I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet gis det føringer om å legge til rette for samarbeid mellom arbeids- og velferdsforvaltningen og sosiale entreprenører.

Som nevnt i representantforslaget lanserte regjeringen i februar et inspirasjonshefte om sosiale entreprenører som samarbeidspartnere i offentlig sektor. Dette skal gi informasjon og kunnskap om bl.a. anskaffelser for både innkjøpere og sosiale entreprenører. Det er likevel viktig å fokusere på hvordan vi ytterligere kan styrke kompetansen om offentlige anskaffelser og sosialt entreprenørskap. Her kan jeg nevne at det er på gang et arbeid med en stortingsmelding om offentlige anskaffelser, som etter planen skal være ferdig i 2018.

Når det gjelder utvidelse av målgruppen for tilskuddsordningen som Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter, vil jeg understreke at formålet med ordningen er å stimulere til utvikling av sosialt entreprenørskap rettet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Tilskuddsordningen treffer et bredt spekter av målgrupper, f.eks. barn og unge som står i fare for å falle ut av utdanning og arbeid, og personer med rus- og psykiske problemer. Selv om ordningen har vært styrket flere år på rad i vår regjeringsperiode, vil en utvidelse av formålet føre til at det blir færre midler til nyskapende virksomhet for bekjempelse av fattigdom.

Til slutt vil jeg framheve viktigheten av et godt samarbeid på tvers av offentlig, frivillig og privat sektor, slik at vi utnytter de gode ressursene i samfunnet smartere og mer effektivt. Mange av samfunnsutfordringene vi møter i dag, har sammensatte årsaker og krever løsninger på tvers av fag- og politikkområder, og sosiale entreprenører arbeider ofte på tvers av fagområder og sektorer og hjelper det offentlige med å møte behovene på nye og innovative måter. Jeg er opptatt av å bedre det arbeidet ytterligere. Vi har satt i gang et godt arbeid og vil videreføre satsingen framover.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Ketil Kjenseth (V) []: Jeg er klar over at jeg tar ordet på en lang dag, men over fire år velger jeg å bruke 3 minutter på dette, for jeg synes det er en svært viktig sak, og flertallspartiene har løftet sosialt entreprenørskap på ulike vis gjennom denne fireårsperioden.

Dette handler om innovasjon i både sivil og offentlig sektor. Vi står i et teknologiskifte, og det ble for meg veldig synliggjort med flyktningkrisen vi hadde for snart to år siden, da mange kom med smarttelefoner om bord, for å si det sånn, og en faktisk kunne bære helseopplysninger med seg. Det andre var at det var mange som ikke hadde vært deltakere i ideell virksomhet eller vært ansatt i det offentlige, som fikk anledning til å engasjere seg, delta, legge til rette og hjelpe andre.

Det er viktig for det norske samfunnet å integrere også på den måten, og det utløste stor skaperkraft. Jeg fikk gleden av å ta imot over hundre her på Stortinget, en gjeng som etter hvert kalte seg Guts to Change, og som har blitt sosialentreprenører, og noen av dem har også blitt reelle entreprenører etter den dugnaden.

Innenfor helsesektoren har vi jo puttet på en del til fontenehus – over 20 mill. kr til å etablere flere fontenehus i Norge. Det trettende er vi så heldig å få i min hjemby, Gjøvik, fra 2018. Der har Norske Kvinners Sanitetsforening for første gang valgt å gå inn i et fontenehus, og det viser også at de som etablerte litt av det sosiale entreprenørskapet i Norge for godt over hundre år siden, stadig er frampå, ser mulighetene og ser arenaene hvor de kan bidra, og også hjelpe andre inn.

Det blir et fontenehus som retter seg spesielt mot kvinner og unge kvinner, og det er også interessant at kjøpesenteret CC på Gjøvik, med mange kvinnearbeidsplasser, har valgt å engasjere seg i det fontenehuset, for, som de sier: Vi har mange arbeidsoppgaver når vi ikke må stå ved kassaapparatet og møte mennesker ansikt til ansikt.

Dette er eksempler på hva som kommer ut av det sosiale entreprenørskapet, og på at aktører møtes på tvers av oppgaver i samfunnet.

Så til statsråden: Det er særlig viktig at departementene legger til rette for anskaffelser, for gjennom det sosiale entreprenørskapet, som fontenehus-modellen og andre, kommer det nye forvaltningsmodeller og organisasjonsformer som det offentlige har godt av – av og til så gode at vi bør betale for dem og kjøpe dem.

Lise Christoffersen (A) []: Det var egentlig bare en liten kommentar til representanten Stefan Heggelund, som viser til historien og til at det går dype politiske skillelinjer mellom høyre- og venstresida i norsk politikk når det gjelder sosiale entreprenører. Det vi har advart mot, er jo profitt på velferd. Når Heggelund er opptatt av historien: I 1819 ble Boktrykkernes sykekasse etablert i Christiania. Selv var jeg som jentunge og langt opp i tenårene så heldig å få lov til å feriere på Rødtangen, på feriehjemmet til typografene. Kvinnebevegelsen til Arbeiderpartiet var med på å stifte de første barnehagene i Norge. Ledighetskasser i regi av fagbevegelsen er ikke noe nytt, det er mer enn hundre år gammelt. Siste taler nevnte fontenehusene, som Arbeiderpartiet også har vært aktivt med på å støtte.

Så det var bare en liten visitt til Heggelund: Når vi skal ta i bruk historien, så får vi gjøre det.

Stefan Heggelund (H) []: Det som representanten Christoffersen tar opp, er absolutt en viktig del av historien, og det skal vi huske på. Det minner oss for øvrig om at det velferdssamfunnet og den velferdsstaten vi har bygget opp i Norge, er en del av et fellesarbeid. Det tilhører ikke ett parti eller én bevegelse, det er noe som tilhører oss alle. Vi har bygget det skulder ved skulder. Sånn sett er jeg glad for at representanten Lise Christoffersen i sitt innlegg nå tok mer til orde for det som er – skal man si – den borgerlige virkelighetsbeskrivelsen av utviklingen av den norske velferdsstaten og det norske velferdssamfunnet, som sier at alle har en del i det, i motsetning til den «arbeiderpartiske» virkelighetsbeskrivelsen og historiefortellingen, som er at det hele skyldes Arbeiderpartiet.

Jeg har et eksempel fra nyere tid når det gjelder sosialt entreprenørskap, om hvordan dette er ideologiske forskjeller. Det er i et av forslagene som mitt parti har i sitt program for neste periode. Det dreier seg om velferdsobligasjoner, at vi ønsker å innføre noe sånt i Norge. Det er et viktig forslag, som sosiale entreprenører er opptatt av. Hva var Arbeiderpartiets reaksjon på Høyres landsmøtevedtak? Jo, da hørte vi det samme som vi alltid hører når det kommer kritikk fra Arbeiderpartiet mot Høyre, at dette var et forslag som bare gagnet rike investorer. Ærlig talt, der ser man de ideologiske forskjellene – istedenfor å lytte til de sosiale entreprenørene og finne ut hva som kan få flere til å investere i sosiale entreprenører, finne ut hvordan vi kan få flere bedrifter som ønsker å være sosiale entreprenører. Når Høyre har et tiltak på bakgrunn av samtaler man har hatt med – jeg holdt på å si – en samlet bevegelse innenfor sosialt entreprenørskap i Norge, blir det altså kritisert for at det er et forslag som bare vil gagne de rikeste. Her ser man skepsisen til alle gode krefter fra Arbeiderpartiet.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.