Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå
at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [20:07:59 ] (ordfører for saken):
Jeg vil først takke komiteen for arbeidet med å få denne fort og
greit igjennom.
Sørsamisk kultur er under press.
Vi må handle, og vi må handle i tide. Det tror jeg egentlig vi kan
konstatere at det er en tverrpolitisk enighet om, i alle fall slik
jeg leser komiteen etter behandlingen.
Forslagsstillerne peker ganske
rett på at det må en helhetlig strategi til som omfatter både sørsamisk
språk, kultur og næring. Vi er enige med forslagsstillerne i det.
Sørsamene har egentlig særlige utfordringer som en minoritet i minoriteten.
Vi er glad for at statsråden i
sitt tilsvar til forslaget poengterer at de er i gang med oppfølgingen
av NOU 2016:18, Hjertespråket, som nylig har vært på høring. Denne
rapporten ble lagt fram av et utvalg regjeringen nedsatte i samråd
med Sametinget i 2014, og som kom med sin innstilling i fjor.
Kristelig Folkeparti tenker at
regjeringen nå må få litt tid på seg og forutsetter at regjeringen
har nødvendig dialog med Sametinget. Jeg synes vi fra Stortingets
side skal gi regjeringen et visst handlingsrom når det gjelder hvordan
dette skal følges opp. Derfor har komiteen samlet seg om å be regjeringen
i oppfølgingen av nevnte NOU ha en «særlig oppmerksomhet rettet
mot sørsamisk språk og sammenhengene mellom språk, kultur og næring,
og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte med konkrete forslag
til oppfølging».
På vegne av Kristelig Folkeparti
anbefaler jeg herved komiteens innstilling.
Kenneth Svendsen hadde her
overtatt presidentplassen.
Stein Erik Lauvås (A) [20:10:13 ] : På flere områder er komiteen
enig i at sørsamisk språk og kultur må ivaretas. En samlet komité
sier også at det er særlige utfordringer for sjøsamisk språk og
kultur, og vi er enige om at det er en nær sammenheng mellom språk,
kultur og tradisjonell næringsutøvelse. På tross av dette vil altså
ikke flertallet støtte forslaget om en egen stortingsmelding om
sørsamisk språk, kultur og næring.
I sitt svarbrev til komiteen sier
statsråden:
«Før departementet eventuelt tar
en beslutning om å utarbeide en egen melding til Stortinget om sørsamisk språk,
vil det være naturlig og riktig å kontakte Sametinget, for å få
Sametingets vurdering av saken.»
Statsråden kan nå spare seg arbeidet
med å kontakte Sametinget. Sametinget har nå avklart hva de mener
om dette spørsmålet, med stort flertall. Sametinget sier at de støtter forslaget
om å utarbeide en egen stortingsmelding. De sier at situasjonen
for sørsamene tilsier at det bør legges fram en egen stortingsmelding
om situasjonen for sørsamisk kultur, språk og næringsliv med konkrete
tiltak for oppfølgingen, og at meldingen må utarbeides i samarbeid
med Sametinget. Det er det Sametinget nå har vedtatt. Dette burde
vi på Stortinget ha fulgt opp ved å vedta mindretallets forslag.
NOU-en, Hjertespråket, har vært
på høring. Fristen gikk ut 15. mars, og vi får nå forutsette at
de nødvendige ressursene i departementet brukes slik at oppfølgingen
av NOU-en får en god framdrift.
Jeg tar opp de forslagene Arbeiderpartiet
står bak.
Presidenten: Representanten
Stein Erik Lauvås har tatt opp de forslagene han refererte til.
Bjørn Lødemel (H) [20:12:23 ] : Eg vil først takke forslagsstillarane
for å løfte ein viktig debatt. Det sørsamiske språket er viktig
i den samiske kulturen, og vi er i dag i ein situasjon der det sørsamiske
språket er i ein kritisk situasjon.
Arbeidet med å styrkje dei samiske
språka har vore ei prioritert oppgåve over lengre tid. Dette gjeld
samiske språk generelt, men det har ekstra stor betydning for dei små
språkgruppene, som sørsamisk og lulesamisk.
Dei samiske språka er kulturberarar
og viktige i vidareføringa av samiske verdiar og kunnskap. Retten
til å kunne bruke samisk i møte med det offentlege og rett til opplæring
i og på samisk er blant dei viktigaste rettigheitene for samane
som folk.
Dette er derfor eit tema som både
Høgre og regjeringa har vore opptekne av, og på denne bakgrunn blei
det i samråd med Sametinget sett ned eit eige offentleg samisk språkutval
i 2014.
Utvalet hadde som oppgåve å gå
gjennom gjeldande ordningar, tiltak og regelverk som er knytte til
dei samiske språka, og vurdere korleis desse kan tilpassast dagens
organisering av offentleg sektor og sikre funksjonelle og likeverdige
offentlege tenester på samisk.
Utvalet skulle også kome med forslag
til korleis offentleg sektor kan sikrast personale med kompetanse
i samiske språk og sjå på ordningar og tiltak som bidreg til at
fleire lærer seg og bruker dei samiske språka.
Rapporten til dette utvalet, NOU
2016:18, Hjertespråket, var nyleg ute på høyring, og regjeringa
arbeider no med korleis dei anbefalingane som ligg i rapporten,
skal følgjast opp.
Eg viser i den samanhengen til
statsråden sitt brev til komiteen der han skriv at det er for tidleg
å ta stilling til korleis NOU-en om samiske språk skal følgjast
opp, og korleis saka eventuelt bør leggjast fram for Stortinget.
Høgre er samd i dette.
Forslagsstillarane viser til eit
viktig poeng, nemleg at sektorprinsippet fører til at heilskapen
i staten sine føringar for samepolitikken blir svekte. Derfor har
regjeringspartia og samarbeidspartia blitt einige om at regjeringa skal
vurdere ein eventuell ny budsjettmodell for Sametinget.
Vi ser fram til dei vidare samtalane
mellom departementet og Sametinget, og håper at dei kjem til semje
om ein modell som sikrar samordna og heilskaplege politiske prioriteringar.
Eg er glad for at komiteen i denne
saka har ei samla innstilling der ein ber regjeringa i oppfølginga
av NOU 2016:18, Hjertespråket, om å ha ei særleg merksemd mot sørsamisk
språk og samanhengane mellom språk, kultur og næring.
Heidi Greni (Sp) [20:15:20 ] : Jeg er medforslagsstiller på
dette forslaget sammen med representanter fra Arbeiderpartiet og
SV, der vi ber om å få lagt fram en egen stortingsmelding om sørsamisk
språk, kultur og næring.
Den samiske befolkningen har flere
språk og er spredt bosatt. I dag er det bare noen få hundre personer
som snakker sørsamisk. Språket er med andre ord under sterkt press, og
det er begrunnelsen for at vi fremmer dette representantforslaget.
Språket er karakterisert som et sterkt truet språk.
Det siste tiåret har det skjedd
en revitalisering av samisk språk. Dette har også bidratt til å
synliggjøre sørsamisk kultur. Flere kommuner, som Snåsa, Røyrvik
og Hattfjelldal, er eller har søkt om å bli innlemmet i samisk språkområde.
Røros åpnet høsten 2016 en egen sørsamisk barnehage. Det er også
skapt usikkerhet, bl.a. gjennom kutt i bevilgningene til sørsameskolen
i Hattfjelldal og treghet i videreføring av planene for museet og
kultursenteret Saemien Sijte i Snåsa.
Høsten 2016 leverte Samisk språkutvalg
sin rapport, Hjertespråket, til regjeringen. Utvalget har gått gjennom lovverk,
tiltak og ordninger for sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk språk
i Norge. Det er i rapporten understreket at samiske språk er truede
språk, og at det trengs flere brukere for at språkene fortsatt skal
være levende. Blant tiltakene som foreslås, er styrking av samisk
språk i barnehager og skoler og mer personell med samiskspråklig
kompetanse i offentlig tjenesteyting. Det vises også til at det
i større grad må tilrettelegges for fjernundervisning i skolen og
fjernkonsultasjoner i helse- og omsorgssektoren.
Vi understreker som forslagsstillere
at det er viktig å følge opp det grundige arbeidet som er gjort
i det samiske språkutvalget. Vi er tydelige på at det ikke er noen
motsetning mellom det å gjennomføre tiltak som er omtalt i rapporten
Hjertespråket, og det å lage en stortingsmelding for en helhetlig
gjennomgang av tiltak for sørsamisk språk, kultur og næring.
Jeg vil vise til at komiteen hadde
møter med representanter fra Sametinget i behandlingen av denne
saken. Representantene fra Sametinget la vekt på at situasjonen
for det sørsamiske språkområdet måtte ses i sammenheng med og behandles
sammen med tiltak for samiske språk generelt gjennom oppfølgingen
av rapporten Hjertespråket. Det er jeg enig i, og jeg mener de forslagene
som vi har fremmet, støtter opp under dette. Jeg viser for øvrig
til våre merknader.
Jeg må si jeg var litt overrasket
da det var stor mangel på entusiasme fra Sametingets representanter.
Jeg fikk forståelsen av at de ikke mente det var behov for en ekstra oppmerksomhet
nettopp om det sørsamiske. Det sørsamiske er jo en minoritet i minoriteten
og har derfor spesielt store utfordringer.
Nå har vi i dag fått et brev fra
Sametinget der de har en helt annen holdning til dette, og der de
ser behovet for ekstra oppmerksomhet rundt det sørsamiske. Vi har
nå muligheten til å endre og stemme for det forslaget hvis vi vil følge
Sametingets syn slik det er lagt fram i dag.
Dette handler om mer enn språk.
Det handler om kulturutvikling, det handler om kulturbevaring, museet
i Snåsa, f.eks. magasineringskapasiteten for sørsamiske gjenstander.
Det handler også om næringsutviklingen, f.eks. den uholdbare rovdyrsituasjonen
som er i disse områdene. Den sørsamiske reindriften er bærebjelken
i den sørsamiske kulturen.
Det som skiller disse to forslagene,
er stort sett om vi vil at dette skal være en egen stortingsmelding,
eller om det skal være en oppfølging innenfor oppfølgingen av Hjertespråket.
Mindretallet i denne innstilling tror altså at en egen stortingsmelding
er best, men jeg er i hvert fall glad for at vi har fått inn at
komiteen er enig om at dette skal ha en egen oppmerksomhet i oppfølgingen
av Hjertespråket.
André N. Skjelstad (V) [20:20:15 ] : Jeg takker saksordføreren
for framlegget. For øvrig synes jeg også at representanten Greni
hadde et godt innlegg som på mange måter belyste litt av det som
er «cluet» i denne saken. Dette gjelder en minoritet blant minoritetene.
Jeg synes det er en viktig sak, og jeg ønsker også å takke forslagsstillerne
fordi de fokuserte nettopp på det.
Jeg kommer selv fra et fylke med
betydelig sørsamisk bosetning, og jeg har kjempet for midler til
den sørsamiske kulturen i samtlige budsjettforhandlinger. Jeg håper
vi nå også kan få landet Saemien Sijte, som ligger på Snåsa. Det har
vært en svært gledelig sak for oss, både for sørsamene og for Nord-Trøndelag.
I en globalisert hverdag er det
ekstra viktig at vi verner om urspråkene våre, derunder også det
sørsamiske. Jeg er også fornøyd med komiteens innstilling om at
regjeringens oppfølging av NOU 2016:18, Hjertespråket, må rette oppmerksomhet
mot det sørsamiske språket og rollen det spiller for kultur og næring,
som også representanten Greni var innom i sitt innlegg.
Venstre kommer til å fortsette
å stå på for sørsamisk kultur, og for meg, som representant for
Nord-Trøndelag – der dette også er en del av vår identitet og vår
kultur – er dette en sak som alltid vil stå mitt hjerte nær.
Karin Andersen (SV) [20:21:50 ] : Som initiativtaker til dette
forslaget må jeg si at jeg er litt overrasket over den lunkne mottagelsen
som det har fått i departementet. Alle vet at samepolitikken – også
den store – sliter litt. Vi har sektoransvarsprinsippet, som vi
har diskutert her flere ganger, og det er nok ikke til å stikke
under stol at de samiske spørsmålene sjeldent står øverst på prioriteringslista
når de ulike departementene og statsrådene skal kjempe om kroner
og tiltak. Da drukner det samiske i det nasjonale og det sørsamiske
i det samiske.
Jeg kommer også fra et fylke der
vi har sørsamisk bosetting med tradisjonell næring – og kanskje
bitte lite grann språk igjen. Denne saken handler om helheten for
de sørsamiske bosettingene og befolkningene. Det er grunnen til
at vi har tatt opp en sak om å se på dette i en helhet. Jeg er veldig
glad for at Sametinget har sendt oss dette brevet – og nå sagt at
de støtter dette helhjertet.
Jeg og SV er også veldig glad for
NOU-en, Hjertespråket. Den viser at det er flere av de samiske språkene
som er truet. For eksempel er lulesamisk sterkt truet, og de sørsamiske
språkene er direkte truet. Det er flere av disse språkgruppene som
er små, og det trengs helt særskilte tiltak for at vi skal kunne
være litt tryggere på at de skal leve framover. Dette mangfoldet
er vi jo stolte av. Det står til og med i Grunnloven at vi er en
nasjon basert på to folk, og da må vi sørge for at urfolket, altså
de samiske interessene og språkene, blir ivaretatt, slik at de kan
overleve.
Derfor har Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV fremmet et forslag om at denne NOU-en, Hjertespråket, blir fulgt
opp så raskt som mulig. Det er kanskje det aller, aller viktigste
tiltaket. Men også kultur og næring må ses i sammenheng med dette
språket, og det må ses i sammenheng med de ulike tiltakene man har
på samepolitikken generelt. Derfor mener vi at regjeringen burde
lage en egen stortingsmelding om dette, slik at man får se dette
i sammenheng. Det kunne også være nyttig å se dette sammen med det
som regjeringen nå arbeider med for å heve de samiske spørsmålene,
for å samle det mer eller få en bedre oversikt, når det skal opp
i regjering og legges fram for Stortinget.
Jeg vil oppfordre medrepresentanter
til å stemme for forslagene nr. 1 og 2. Det er nødvendig fordi den
sørsamiske befolkningen, språket, kulturen og næringen trenger det.
Statsråd Jan Tore Sanner 20:25:34: Takk til komiteen for
et godt arbeid. Det er bra at det her er en felles erkjennelse av
utfordringen og også et stort engasjement for sørsamisk språk. Det
er nødvendig, fordi det sørsamiske språket er i en kritisk situasjon:
Sørsamene er få, og det sørsamiske samfunnet er spredt over store
områder. I mange slekter er den naturlige overføringen av språket mellom
generasjonene stoppet opp. Det finnes heller ikke et samlet sørsamisk
språksamfunn.
Takket være mange ildsjeler er
sørsamisk likevel fortsatt et levende språk. Regjeringen har jobbet
med å støtte opp om arbeidet for sørsamisk, språkopplæring i skolen, sørsamisk
språk og kultur i barnehagen, språkleirer og voksenopplæring i sørsamisk
er i ferd med å sikre en kontinuitet i språket. Språksentre og kultursentre
er også viktige arenaer for bruk av sørsamisk språk.
Den samiske språkundersøkelsen
fra 2012 viste at det i dag er flere unge sørsamer som kan snakke
sørsamisk, enn i foreldregenerasjonen. Det tyder på at innsatsen
gir effekt, og at sørsamisk språk er i en positiv utvikling. Vi
står likevel overfor mange utfordringer når vi skal styrke det sørsamiske
språket for fremtiden. Disse utfordringene må vi møte i samarbeid
med de sørsamiske miljøene og med Sametinget.
For å styrke arbeidet med de samiske
språkene satte regjeringen i samråd med Sametinget ned et eget offentlig samisk
språkutvalg i 2014. Utvalget la frem sin rapport, NOU 2016:18 –
Hjertespråket, i oktober i fjor. Utvalget har særlig trukket frem
de spesielle behovene sørsamisk språk står overfor, og har kommet
med forslag til tiltak for å møte disse behovene.
Språkutvalgets rapport har vært
på høring med frist 15. mars 2017. Utvalget har kommet med omfattende
forslag, og det har kommet inn mange høringsuttalelser – ca. 130.
Regjeringen vil følge opp språkutvalgets rapport i dialog og konsultasjoner
med sametinget. Det er foreløpig for tidlig å ta stilling til i
hvilken form det vil være hensiktsmessig å legge saken frem for
Stortinget. Det er et spørsmål vi ønsker å komme tilbake til, og
hvor vi også vil ha med Sametingets vurderinger. Rapporten fra språkutvalget
tar som nevnt opp de særlige utfordringene sørsamisk språk står
overfor. Det vil vi, både Sametinget og regjeringen, ha med oss
i oppfølgingen av rapporten.
La meg også legge til at det heller
ikke er nødvendig å vente til en eventuell stortingsmelding legges
frem for Stortinget. Vi er også innstilt på å se om man kan følge
opp med konkrete tiltak som kan gi raskere effekt.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Helga Pedersen (A) [20:28:36 ] : Forslaget handler om å legge
fram en stortingsmelding om språk, kultur og næring. Jeg er glad
for den positive holdningen mange partier her ytrer til språk. Men
i forslaget som vi fremmer, peker vi også på at det er behov for
å avklare rettighetene til land og vann sør for Finnmark, og også
i deler av det sørsamiske området.
I 2005 ble finnmarksloven vedtatt
etter 25 års debatt. Nå ligger Samerettsutvalget II på bordet, og
det har det gjort i mange år – kompliserte og til dels kontroversielle spørsmål.
I den forrige saken vi behandlet, har regjeringspartiene – helt
ut av det blå – vært med på å fremme et forslag om at man skal utrede
fjelloven, og man forhåndskonkluderer med at Statskog skal være
forvalteren i Troms og Nordland. Sametinget er ikke konsultert,
og det har ikke vært dialog med de berørte fylkene.
Er dette regjeringens nye standard
for hvordan urfolksspørsmål skal behandles?
Statsråd Jan Tore Sanner [20:29:37 ] : Samerettsutvalget II
er en viktig rapport, og det er også riktig at den har ligget lenge.
Under den rød-grønne regjeringen har den åpenbart ligget i skuffen
i åtte år. Vi tok den rapporten opp igjen, og vi startet arbeidet
med å få på plass en ny lov om konsultasjon, slik at vi også kunne
få det til på lokalt og fylkeskommunalt plan. Vi har konsultert
med Sametinget om det. Vi var nesten i mål, men på grunn av at det
ikke ble enighet om spørsmålet om budsjettordning, er den saken
foreløpig blitt liggende. Men jeg er innstilt på å følge opp det
arbeidet videre. Jeg mener det er viktig. Når det gjelder spørsmålet
om fjelloven, vil det være slik at regjeringen selvsagt vil konsultere
med Sametinget før vi går videre med oppfølgingen av Stortingets
vedtak.
Helga Pedersen (A) [20:30:36 ] : Jeg er helt enig i at Samerettsutvalget
II har ligget lenge, og det får vi ta et felles ansvar for. Problemet
er jo at når man for første gang hører fra regjeringen om hvordan
Samerettsutvalget II skal følges opp, er det nærmest i form av et
benkeforslag i en sak der det ikke foreligger et saksgrunnlag fra regjeringen,
og der Sametinget ikke er konsultert. Jeg vil minne om at vi allerede
har en konsultasjonsordning som har eksistert i mange år. Det som
gjør dette spesielt problematisk, er jo at det igjen forsterker
inntrykket av at sørsamene ikke skal ha samme rettigheter som andre
samer. Det hadde vært en skandale om finnmarksloven og rettighetsforholdene
i Finnmark hadde blitt behandlet på en så lemfeldig måte som regjeringspartiene
her ser ut til å gjøre. Ser statsråden at den kritikken har noe
for seg?
Statsråd Jan Tore Sanner [20:31:39 ] : Jeg er helt uenig i
at det er et felles ansvar at Samerettsutvalget II har ligget i
en skuff i åtte år. Det er Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringens
ansvar at de ikke fulgte opp Samerettsutvalget i de åtte årene.
Vi har tatt arbeidet opp igjen, og vi har tatt tak i noe av det
som har vært den viktigste problemstillingen, nemlig å få til en
konsultasjonsordning også på lokalt og regionalt plan. Vi har også
fulgt opp spørsmålene om én post på bevilgningen, om å få en felles
bevilgning til Sametinget, noe de har ønsket. Vi har holdt Stortinget
løpende orientert om det arbeidet. Vi har hatt gode konsultasjoner
med Sametinget. Vi er enige om det aller meste, bortsett fra om
det skal være en egen budsjettkonsultasjon med Sametinget.
Vi er enige med Sametinget om svært
mye når det gjelder oppfølgingen av Samerettsutvalget II. Når det
gjelder fjelloven, er jeg helt tydelig på at det må konsulteres
med Sametinget før man går videre med oppfølgingen av det vedtaket
Stortinget har gjort.
Helga Pedersen (A) [20:32:46 ] : Vi kan jo diskutere stolpe
opp og stolpe ned hva den rød-grønne regjeringen gjorde. Den rød-grønne
regjeringen begynte å følge opp Samerettsutvalget II, men heller
ikke denne regjeringen har fulgt opp det som handler om forvaltning
av land- og vannrettigheter i Troms og Nordland, som jo er det vi
diskuterer nå. Der foreslo Samerettsutvalget bl.a. å opprette en
egen Hålogalandsallmenning, et forslag som har vakt begeistring
i enkelte kretser og forargelse i andre. Vi må være enige om at
dette er kompliserte spørsmål. Da er i hvert fall ikke måten å angripe
det på å begynne prosessen med å konkludere med hvem som skal forvalte
disse områdene og peke på en bestemt løsning. Det er det kommet skarpe
reaksjoner på fra Sametinget, som statsråden sikkert er kjent med
har skrevet brev til Stortinget. Mitt klare råd er at regjeringen
retter opp det, begynner på «scratch», konsulterer med Sametinget
og har dialog med Troms og Nordland.
Statsråd Jan Tore Sanner [20:33:51 ] : La meg bare gjenta at
denne regjeringen har tatt opp igjen arbeidet med Samerettsutvalget
II, viktige spørsmål, hatt god dialog med Sametingsrådet, og vi
er nesten i havn på mange viktige spørsmål. Det er litt som har
gjenstått før man har kunnet konkludere. Tilsvarende har vi også
fulgt opp nordisk samekonvensjon, hvor det nå ligger et forslag
på bordet. Dette er viktige fremskritt i arbeidet for samiske rettigheter.
Jeg er klar over at det er ulike
syn på fjelloven og hvordan dette skal forvaltes, og derfor er jeg
helt tydelig på at i oppfølgingen av Stortingets vedtak vil vi selvsagt
konsultere med Sametinget hvordan det skal gjøres, og så evt. komme
tilbake igjen til Stortinget.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [20:34:48 ] : Jeg synes det er veldig
positivt at man har kommet fram til den omforente holdningen til
sørsamisk språk, kultur og næring. Det haster. Sørsamisk språk er
svært utrydningstruet. Jeg bor selv i en sørsamisk kommune som nettopp
har fått status i forvaltningsområdet, og det er utrolig viktig,
for vi ser at det er mange ting som må til. Statsråden er jo inne
på at samarbeid må til, og at man kan gjøre en rekke ting før en stortingsmelding
kommer, og det mener jeg er veldig viktig, rett og slett fordi situasjonen
er såpass dramatisk. Så når kan vi se for oss at de første tiltakene
kan være på plass?
Statsråd Jan Tore Sanner [20:35:35 ] : La meg takke for engasjementet,
for dette er en sak som jeg håper vi kan samarbeide om på tvers
av de partipolitiske skillelinjene. Å ta vare på det samiske, og
da spesielt det sørsamiske språket, er en viktig sak.
Det er gjort en god del, knyttet
til språkopplæring i skolen, sørsamisk språk og kultur i barnehagen,
språkleirer, voksenopplæring i sørsamisk, osv., og dette er tiltak
som også kan følges opp i budsjettsammenheng. Jeg har sagt at vi
må prøve å ta tak i de lavthengende fruktene, for det er jo ikke
slik at man nødvendigvis må vente og se alt i sammenheng med alt.
Det er mulig for både regjering og storting å følge opp på konkrete
punkter.
Heidi Greni (Sp) [20:36:34 ] : Som vi vet, er det sørsamiske
en minoritet i minoriteten. Det er noen få hundre som snakker sørsamisk,
og jeg er veldig glad for at en samlet komité nå presiserer at sørsamisk
skal ha en spesiell oppmerksomhet i oppfølgingen av Hjertespråket.
Men det vi ønsket oss, var jo en
egen stortingsmelding for sørsamisk språk, kultur og næring. Næring
henger jo også veldig sammen med kulturen, særlig når det gjelder det
sørsamiske, sørsamisk reindrift osv., og vi håper fortsatt på å
kunne få flertall for det nå når Sametinget har endret syn. Er statsråden
enig med meg i at det sørsamiske trenger en ekstra oppmerksomhet,
også når det gjelder andre ting enn bare språket? Og i tilfelle
statsråden ikke mener dette skal følges opp med en egen melding,
hvordan tenker statsråden da at dette kan følges opp på andre måter?
Statsråd Jan Tore Sanner [20:37:39 ] : Jeg er enig i at dette
handler om språk, men også mer enn språk; det handler også om kultur
og næring. Jeg er ikke uenig i det, men vi mener at det ikke er
hensiktsmessig å lage en egen stortingsmelding om dette nå. Vi ønsker
å ha fullt trykk på oppfølgingen av Hjertespråket.
Så mener jeg at det kan iverksettes
tiltak knyttet til kultur, næring og språk i det sørsamiske området
som også kan følges opp på andre måter. Det kan følges opp i budsjett.
Vi legger også frem stortingsmeldinger om Sametingets arbeid, hvor
det kan legges føringer på dette videre. Så vi må ikke gå veien
om egen melding for å forsterke de tiltakene som allerede er iverksatt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 4.