Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2017

Dato: 30.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 263 S (2016–2017), jf. Dokument 8:41 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [14:39:37]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Else-May Botten, Odd Omland, Terje Aasland, Eirik Sivertsen, Helga Pedersen, Torstein Tvedt Solberg, Kjell-Idar Juvik, Kåre Simensen, Anna Ljunggren og Martin Henriksen om et nytt krafttak for mineralnæringen (Innst. 263 S (2016–2017), jf. Dokument 8:41 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Ove Bernt Trellevik (H) [] (ordførar for saka): Samfunnsrolla til mineralnæringa kan ikkje undervurderast, og det er viktig at mineralressursane vert forvalta slik at dei bidreg til vekst og utvikling på ein bærekraftig og god måte til stor nytte for samfunnet.

Det er ei målsetjing at næringa skal vera verdsleiande og ta i bruk miljøvenlege og framtidsretta løysingar. Næringa sjølv er framoverlent og har laga eit vegkart for at me alle skal kunna forstå næringa og framtidsutsiktene, der dei også peikar på ei rekkje tiltak som regjeringa alt har imøtekome på ein god måte. Dokument 8-forslaget som me i dag behandlar, peikar på ei rekkje av dei gode tiltaka som alt er iverksette.

Ei rekkje førekomstar er kartlagde, men skal mineralnæringa veksa og utvikla seg, trengst det òg løyve frå det offentlege. Dette har kanskje vore næringas største flaskehals før regjeringa Solberg overtok. Regjeringa har difor gjeve løyve til både Engebø, Nussir og Nasafjellet.

Mineralnæringa konkurrerer i krevjande og dynamiske globale marknader. Ei effektiv og kompetent mineralnæring er eit konkurransefortrinn som me må utnytta.

Det finst knapt eit produkt som fungerer utan mineral som nødvendig innsatsfaktor. Det er vanskeleg å sjå for seg både måling, papir, solceller og nye batteri utan auka bruk av mineral – ja, kanskje nye kneprotesar for den del.

Den vestlege verdas levesett og det faktum at ein stadig større del av verda er i ferd med å ta del i denne velferda, aukar behovet for mineral. Og fjellandet Noreg er rikt på mineral. Antakeleg er det også tilfellet for det fjellet som ligg under vatn, altså ute på havbotnen vår.

I mange delar av Noreg kan utvinning av mineral føra til auka aktivitet, auka verdiskaping og lønsame og gode arbeidsplassar. Høgre vil derfor leggja til rette for auka mineralverksemd i Noreg, også av distriktspolitiske omsyn.

Dei miljømessige måla for mineralnæringa må visa til at ressursuttaket ikkje er ein fornybar ressurs, og at ein må ta særskilde omsyn til økosystema rundt verksemda.

Det er satsa på eit forskingsprosjekt for perioden 2014–2019 som skal bidra til meir kunnskap om deponering og korleis sjødeponi kan kombinerast med annan næringsverksemd, som f.eks. sjømatnæringa.

Per i dag er 50 pst. av landarealet i Noreg kartlagt. Her ligg fleire førekomstar med gode moglegheiter. Når det er sagt, herskar det liten tvil om at det også er behov for vidare mineralkartlegging, både på land og på havbotnen. Det er viktig for at mineralnæringa skal utvikla seg på ein god måte.

Næringa er i god utvikling. Regjeringa har sett i gang både evaluering av minerallova og fleire andre tiltak som styrkjer denne viktige næringa.

Fleirtalet meiner såleis at det ikkje er behov for ei stortingsmelding om mineralnæringa no.

Else-May Botten (A) []: Mineralnæringen er en viktig næring for Norge, med 5 000 årsverk og en omsetning på over 12 mrd. kr.

Mineralressursene må forvaltes på en måte som bidrar til utvikling av en bærekraftig og verdiskapende næring, til beste for samfunnet. Vi må ha ambisjoner om at denne næringen her hjemme bør ha en av verdens mest miljøvennlige og framtidsrettede løsninger. Norge har store geologiske ressurser. Forekomstene er spredt og gir verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Disse ressursene har også vært en bærebjelke i norsk økonomi og teknologisk utvikling gjennom mange år.

I framtiden blir det avgjørende å få tilgang til viktige mineralressurser for å utvikle nye produkter og ny industri. Derfor trengs det å få kartlagt hvilke ressurser som finnes, og hvordan de kan utvinnes på en mest mulig bærekraftig måte. Norges geologiske undersøkelse, NGU, beregner at påviste og antatte ressurser i bakken representerer verdier for 2 500 mrd. kr, og ifølge NHO representerer dette en bearbeidingsverdi på 8 000 mrd. kr – det er nesten vanskelig å forholde seg til. Det kan gi en stor og viktig vekst innenfor denne næringen – og ikke minst eksportvarer for Norge framover.

Det finnes knapt et produkt som fungerer uten mineraler som nødvendig innsatsfaktor. Det er vanskelig å se for seg både plast, papir, solceller og nye og bedre batterier uten bruk av mineraler. Når vi kjører på veien, tenker vi muligens ikke på at vi bør takke mineralnæringen for pukken som ligger under asfalten, og for asfalten. Når vi tygger «tyggis», tenker vi kanskje ikke på å takke mineralnæringen, som bidrar til at «tyggisen» blir inne i munnen når vi tygger, og ikke bare forsvinner. Og når vi kjører en elbil, tenker vi kanskje ikke på å si tusen takk til mineralnæringen, som har bidratt til batteriene, osv. Det er utrolig mange av disse produktene som påvirker oss i hverdagen.

Ser vi internasjonalt på dette, ser vi at økt levestandard og mindre fattigdom i verden også øker behovet for nye mineraler. Våre fjell kan by på mineraler, men sannsynligvis kan også fjell som er under vann, nede på havbunnen, by på ganske mye av det samme. I går var jeg i et møte med en rekke næringsaktører i Ulstein som var opptatt av å få kartlagt havbunnen, og som mente at mye av den teknologien vi allerede har, og måtene vi opererer på på havbunnen i dag, kan bidra til at vi får gjort dette på en skånsom og rask måte.

Vi i Arbeiderpartiet mener det er viktig med en god balanse mellom utvikling av varige arbeidsplasser innenfor mineralnæringen og hensynet til miljøet og lokalsamfunn rundt omkring. Mineraler er en ikke-fornybar ressurs, som vi også må ta vare på for framtidige generasjoner. Dette viser at det er viktig å kartlegge ressursene, både til lands og på sokkelen.

Stoltenberg II-regjeringen igangsatte en storstilt satsing på denne næringen, hvor vi fikk på plass en minerallov, en mineralstrategi og en meget omfattende kartlegging av Norges mineralressurser. Men fortsatt er det rundt 49 pst. av landarealet i Norge som er kartlagt. En komplett kartlegging er av stor betydning for framtidig verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Det tror jeg vi kan være enige om – men vi må få gjort det.

Jeg må bare si at Fraser-indeksen, som rangerer land etter attraktivitet i mineralnæringen, sa i 2013 at Norge var rangert som det 10. beste landet, mens i 2017 er vi nede på 19. plass. Det er et signal som er viktig å ta med seg. Man bør se på hva som har skjedd. Hvorfor er vi ikke høyere opp? Vi burde kanskje ha klatret mer mot toppen enn å falle nedover.

Vi har i forslaget vårt bedt regjeringen om å legge fram en stortingsmelding knyttet til mineralnæringen og har lagt inn en hel rekke forslag som det er viktig å ta tak i. Vi har fått svar fra statsråden på hva man ønsker å gjøre med dette, og hvor langt man har kommet. Kartlegging er én ting, men det er viktig for oss å se på hvordan vi kan styrke forutsigbarheten i saksbehandlingen og redusere saksbehandlingstiden, noe som jeg vet statsråden er enig i. Det er også viktig å styrke forvaltningen for å se på de ulike miljøkravene, samiske rettigheter og veiledning av kommunene.

Presidenten har reist seg opp, så …

Presidenten: Det er 4 sekunder igjen.

Else-May Botten (A) []: Jeg tror jeg bare sier at statsråden har svart i brev, og så får vi være enige eller uenige om det som ligger der.

Jeg tar opp de forslagene som Arbeiderpartiet har sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Else-May Botten har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Som en av naboene til Norges geologiske undersøkelse, NGU, og Direktoratet for mineralforvaltning på Lade i Trondheim under oppveksten fikk jeg der mitt første møte med science fiction. Dette var på midten av 1990-tallet og før mobiltelefoner og bærbare PC-er var allemannseie. Der møtte jeg noen helskrudde professorer, som det heter i filmen, som fortalte at om noen år kunne helt vanlige folk sende levende film seg imellom – alt tatt opp på mobilen, som skulle være utstyrt med et bitte lite kamera. Alt dette skulle la seg gjøre på grunn av 60–70 bitte små mineraler inni den lille mobilen.

Man trengte verken Star Wars eller Star Trek for å la seg begeistre, forundre og fascinere på Lade på midten av 1990-tallet. Det holdt lenge med et direktorat. Det virkelig fascinerende var jo at de fikk rett, og at det egentlig har gått utrolig fort. I dag brukes mineraler i omtrent alt – medisiner, solceller, keramikk, båtpropeller, blyanter, deodoranter og kunstgjødsel, for å nevne noe. Mulighetene i framtiden er utallige, og oppdagelsene kan bli mange.

Der vi i forrige sak, i reiselivsmeldingen, diskuterte en næring med relativt lav verdiskapning per sysselsatt, gjør vi definitivt ikke det i denne saken. En omsetning på drøyt 12 mrd. kr fordelt på i overkant av 5 000 årsverk gjør dette til en veldig verdiskapende næring. Det meste av mineralene eksporteres til utlandet, særlig industrimineraler.

Som forrige taler også var inne på, har NGU beregnet at påviste og antatte ressurser i bakken representerer verdier for 2 500 mrd. kr. NHO mener at det representerer en bearbeidingsverdi på rundt 8 000 mrd. kr. Det er penger, det også – et helt oljefond, faktisk. Komiteen skriver i innstillingen at mindre fattigdom og økt levestandard i verden øker behovet for mineraler. Det er litt vanskelig å si hva som kom først av høna og egget i dette tilfellet – om det er mineralene som har ført til mindre fattigdom og økt levestandard, eller om det er sistnevnte som fører til økt etterspørsel. Uansett rekkefølge er dette en framtidsnæring som Norge har veldig gode forutsetninger for å foredle videre.

Akkurat som på sokkelen ved produksjon og henting av hydrokarboner har vi i en internasjonal sammenheng et strengt regime knyttet til natur og miljø. Det er viktig at vi utvikler det videre her hjemme, og ikke minst at vi gjør det samme internasjonalt. Jeg er glad for at statsråden har bekreftet at regjeringen jobber med det langs flere spor, særlig delen som omhandler sjødeponi, som er særlig viktig for oss også.

Forslagsstillerne fokuserer i forslaget veldig mye på lete- og kartleggingsvirksomheten og merknadene. Jeg tror man må lete lenge for å finne noen som ikke er enig i viktigheten av det, men vel så viktig er det at det igangsettes prosjekter. Der har det dessverre vært lite aktivitet fram til denne regjeringen overtok. Nå har vi vedtatt og gitt løyver til gruvedrift i Engebø, Nussir og Nasafjellet. Det betyr viktige arbeidsplasser og viktig verdiskapning for Distrikts-Norge.

Avslutningsvis mener vi det ikke er behov for en mineral-21-prosess i denne omgang. Mineralnæringen er en stor, oversiktlig og godt koordinert næring. Vi mener det er bra at næringen selv investerer i FoU-aktiviteter. Det skaper grunnlag for framtidig vekst og utvikling. Vi synes det er veldig positivt at næringsministeren har varslet at man jobber med en revidering og en evaluering av mineralloven. Selv om det ikke er så lenge siden loven ble vedtatt første gang, skjer det mye på få år i en slik næring. Jeg tror det kan gi et godt utgangspunkt for videre diskusjon om mineralnæringen. Enn så lenge går det faktisk ganske godt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Det er ingen tvil om at mineralnæringen er en viktig næring for Norge. Vi vet at denne næringen i 2015 omsatte for 12,5 mrd. kr, og at eksportandelen var på hele 52 pst. En styrket mineralnæring er derfor viktig for videre vekst og verdiskaping. I tillegg vet vi at mange av arbeidsplassene i denne næringen er spredt utover landet, og da særlig i distriktene. Dette viser hvor viktig denne næringen også er for å sikre gode, trygge og interessante arbeidsplasser.

Mineraler er også en del av framtiden og vil være viktig i det grønne skiftet vi er inne i. Vi trenger mineraler for å få økt fornybar energi, for å lage batterier til elbiler osv. Som komiteen skriver i innstillingen, finnes det knapt et produkt som fungerer uten mineraler som nødvendig innsatsfaktor. Oppramsingen fra representanter tidligere i debatten har jo vist det.

Samtidig har vi høye ambisjoner for næringens bærekraft. Vår mineralnæring skal, som det kommer fram i mineralstrategien, være blant verdens mest miljøvennlige og ha framtidsrettede løsninger. Mineraler er sentrale i den teknologiske utviklingen, og vi her i Norge har et stort potensial til å utvikle mineralnæringen og ta del i det som skjer.

Samtidig er det viktig at vi har en god balanse mellom hensynet til arbeidsplasser og verdiskaping og hensynet til miljø og lokalsamfunn. Mineraler er en ikke-fornybar ressurs som vi må forvalte på en forsvarlig måte. Det er derfor viktig å få kartlagt alle mineralressursene våre, både de på land og de under vann, slik at vi vet hva vi har, og kan forvalte det på en kunnskapsbasert måte. Det er også viktig at vi sikrer at økt verdiskaping i denne næringen også kommer berørte lokalsamfunn til gode.

Jeg vil avslutte med å si at det er bra at regjeringen allerede er i gang med en gjennomgang av mineralloven. Det er viktig at vi har et regelverk som er oppdatert, og som møter dagens virkelighet. Norge har som sagt tidligere et stort potensial til å utvikle denne næringen, og det skal vi gjøre sammen med næringen, berørte lokalsamfunn og på en måte som ivaretar miljøet vårt.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): Det er ingen tvil om at mineralnæringa er ei næring som har enorme moglegheiter og eit stort potensial for verdiskaping. Det er òg ei næring som eg opplever at dei politiske partia nærmar seg på tre ulike måtar.

Nokre vel å møta mineralnæringa med motstand, eit forsøk på å avgrensa næringa, ein tanke om at mineral er noko me kan importera frå andre land, og som me ikkje treng i så stor grad å utvinna i Noreg.

Den andre måten å møta næringa på, er med passivitet. Det vil seia at ein registrerer at næringa er stor og viktig, men satsar på at det vil gå godt utan at ein blandar seg inn for mykje. Eg opplever at det er regjeringas linje.

Det er òg mogleg å møta mineralnæringa med ein aktiv politikk, og Senterpartiet ønskjer ein aktiv politikk for å utløysa det potensialet som ligg i næringa. Eg støttar at det er behov for ei evaluering av minerallova. Eg meiner det er eit sterkt behov for å fullføra kartlegginga av både landarealet og havarealet vårt. Det er behov for å effektivisera saksbehandlinga og sikra aktørane meir føreseielege vilkår. Det er behov for eit tettare samarbeid mellom det offentlege – på alle nivå – og private aktørar. Det er behov for auka forskings- og utviklingsarbeid på mineral og for å redusera miljøavtrykket av utvinninga. Og det er behov for å stilla strengare internasjonale miljøkrav til mineralnæringa.

Mineralnæringa er ei næring som trengst. Ho kan gje verdiskaping i Noreg. Ho er viktig i klimaarbeidet. Dei ulike bruksområda for mineral er utførleg omtalte i tidlegare innlegg. Men eg meiner det er eit viktig poeng at både Noreg og Europa har låg sjølvforsyning av mineral.

Eg registrerer at fleirtalet ikkje ønskjer ei stortingsmelding der alt dette kan behandlast samla. Eg registrerer òg at det same fleirtalet som er imot ei stortingsmelding for mineralnæringa, for berre kort tid sidan hylla betydinga av ei eiga stortingsmelding for reiselivsnæringa. Eg og Senterpartiet trur det ville vore ein styrke for mineralnæringa å få ei samla politisk behandling, og at det ville ha bidrege til å gje auka legitimitet til næringa og betre koordinering av dei ulike tiltaka som trengst for å utnytta det potensialet som næringa har.

Pål Farstad (V) []: Jeg vil understreke det en samlet komité uttrykker, at en effektiv og kompetent mineralnæring er et konkurransefortrinn som Norge må utnytte.

Mineralnæringen er en viktig næring for Norge. I dette bildet er det særdeles viktig at vi har oppmerksomhet på miljø og bærekraft i mineralsektoren. Derfor foreslår vi sammen med SV en satsing på mer resirkulering og gjenbruk av mineraler, bl.a. gjennom økt forskning og utvikling og ved å kartlegge og bruke mineraler fra søppelfyllinger. Derfor vil vi stille krav til gruveselskap om å sette av nødvendige midler til opprydding i et miljøfond, og derfor vil vi forby fjorddeponi, for å nevne noen av forslagene.

Jeg avslutter med å ta opp de forslagene som Venstre står bak. I den forbindelse vil jeg også vise til forslagene nr. 4 og 8. Disse forslagene er så like at det ene forslaget, forslag nr. 8, trekkes. Dette er gjort i samråd med SVs representant Torgeir Knag Fylkesnes.

Presidenten: Da har representanten Pål Farstad tatt opp de forslag han refererte til, og også gjort oppmerksom på at forslag nr. 8 trekkes.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Mineralnæringa er ein fundamental del av elles ikkje-biobasert industri. Skal Noreg ha ny-industrialisering som mål i ei tid der det ikkje lenger er billeg arbeidskraft som avgjer, men kompetanse og nærleik til kraft og mineral, så er norske mineral veldig viktige. Men vi må gå inn i dette med opne auge og sjå på dagens situasjon før vi køyrer på.

For det første: Bortsett frå Store Norske, som er under ei viss form for avvikling, har ikkje Noreg i dag noko større mineralselskap. Dei største er kanadiske og australske. For det andre blir mineralnæringa i dag prega av at store delar av dei tilsette ved gruveverksemda blir flogne inn og ut igjen – ofte frå utlandet – og vi får plattformsamfunn som ikkje er noka spesiell god samfunnsutvikling. For det tredje er reguleringa av mineralnæringa, både med omsyn til utslepp og inntekt til stat og kommune, svært mangelfull. Dermed står vi att med eit mineralregime som både er underregulert med omsyn til natur, skapar få lokale, faste arbeidsplassar og bidrar lite på inntektssida. Vi treng difor å ta ei rekkje grep før mineralnæringa blir den næringa som Noreg verkeleg kan satse stort på. SV vil sørgje for ein god balanse mellom ny utvikling av mineralnæringa og omsynet til miljø og lokalsamfunn. Det er vår linje.

Noreg er eit fjelland som er rikt på mineral, som har gode føresetnader og har gitt oss mange arbeidsplassar, men også store problem med forureining, bl.a. fjorddeponi. For SV er det difor viktig å gjere følgjande grep for å få eit mineralregime som vi trur vil vere bra for både nasjonen og miljøet.

For det første: opprette eit statleg mineralselskap på same måte som Noreg har gjort i tidlegare tider i dei andre store norske næringane. Eit statleg eigarselskap vil bidra i front gjennom utvikling av teknologi, varetaking og utvikling av metodar i tråd med norske naturvernomsyn, og samtidig sikre nasjonale interesser, skape verdiar og arbeidsplassar, nasjonalt og lokalt.

Vidare bør vi gradere minerala og uttak etter globale behov for utvikling av ny teknologi. Dei mest etterspurde minerala for å byggje ny teknologi i tråd med Paris-avtalen bør ha prioritet.

For det tredje vil vi stille strengare miljøkrav. SV vil stille krav om å gi støtte til forsking og utviklingsarbeid for å utnytte restråstoff i malmen i eit krinsløp og utvikle metodar for rehabilitering etter gruvedrifta. Det må stillast krav til fondsavsetjing for opprydding før avvikling.

For det fjerde: SV ønskjer saman med Venstre å forby sjødeponi. SV vil innføre avgift på dumping av gruveavfall og samtidig stille krav om resirkulering og gjenfylling.

Til slutt treng vi ei heilt anna satsing på resirkulering og gjenbruk. Mineral er ein ikkje-fornybar ressurs som vi må ta vare på for framtidige generasjonar. Samtidig som vi tenkjer mineral som ei gruvenæring, så er minerala overalt, og vi må satse på resirkulering av allereie brukt materiale. Det må igangsetjast tiltak for å få oversikt over metallinnhald i gamle søppelfyllingar og i uttak av massar. Her finst det antakeleg store mengder mineral som vi overser når vi tenkjer mineral.

Med det vil eg ta opp dei forslaga frå SV som ikkje alt er fremma av Venstre.

Presidenten: Representanten Torgeir Knag Fylkesnes har tatt opp forslaget fra SV der Venstre ikke er med.

Statsråd Monica Mæland []: Det er positivt at mineralnæringen settes på dagsordenen. Det er store verdier i norske fjell og på havbunnen, og mineralnæringen har et potensial for vekst og nye lønnsomme arbeidsplasser, særlig i distriktene. Jeg konstaterer at vi er enige om at det må satses på næringen, og at den må være bærekraftig.

Regjeringens nærings- og industripolitikk legger vekt på gode generelle rammebetingelser: næringsfremmende skattelettelser, samferdsel, kunnskap og næringsrettet innovasjon og forenkling. Det er like viktig for mineralnæringen som for annen industri.

I den nylig framlagte industrimeldingen har regjeringen redegjort for framtidens industripolitikk. Regjeringens visjon er at Norge skal være en ledende industri- og teknologinasjon. Vi fører en offensiv politikk for grønn omstilling, vi legger til rette for at lønnsomme virksomheter får tilgang på kapital, og vi vil videreføre den kraftige satsingen på næringsrelevant forskning og innovasjon.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet er opptatt av mineralkartlegging. Det er jeg også. Kartlegging er viktig og er en av kjerneoppgavene for Norges geologiske undersøkelse, NGU. Vi skal fortsette å satse på mineralkartlegging i årene framover. I revidert budsjett for 2017 har vi også foreslått 8 mill. kr til en borekjernekartlegging i Fensfeltet i Telemark. Fensfeltet inneholder en stor forekomst av bl.a. metallet niob og sjeldne jordartsmetaller. Dette er metaller som er nødvendige i produksjonen av grønn teknologi.

Mineralkartlegging alene er ikke nok for å skape vekst i mineralnæringen. Regjeringen har vist handlekraft og stadfestet reguleringsplanen for Nordic Minings planer om utvinning av titan-råstoffet rutil fra Engebøfjellet og Nussirs planer om utvinning av store forekomster av kobber i Finnmark. Vi har også godkjent Elkems reguleringsplan for kvartsbrudd i Rana kommune, noe som bidrar til å utvikle flere av Elkems verk i Norge.

Vilje til å få fram slike prosjekter – forutsatt at de kan forventes å være lønnsomme – er helt avgjørende for at investorer skal oppfatte Norge som et attraktivt land for mineralvirksomhet.

Regjeringen har satset på effektivisering av plan- og bygningsloven, noe som bidrar til at mineralnæringen raskere kan få realisert ny virksomhet. Vi har også satset på et eget forskningsprogram for sjødeponi, og vi har nylig sendt forslag om nytt og moderne regelverk for mineralutvinning på havbunnen ut på alminnelig høring. Vi prioriterer å få regelverket på plass så raskt som mulig.

Direktoratet for mineralforvaltning er vesentlig styrket for å gi bedre og mer forutsigbare tjenester overfor mineralnæringen. Siden mineralloven trådte i kraft i 2010, er bemanningen mer enn fordoblet og driftsbevilgningen mer enn tredoblet. Jeg har merket meg at næringskomiteen er positiv til mitt initiativ til en evaluering av mineralloven. Vi har allerede startet arbeidet og legger stor vekt på en god dialog med mineralnæringen og mineralforvaltningen for å få en grundig og målrettet evaluering.

Det er store verdier i norske fjell og på havbunnen, og regjeringen vil fortsette arbeidet med å legge til rette for at flere lønnsomme mineralprosjekter kan realiseres og bidra til flere arbeidsplasser i hele landet. Evalueringen av mineralloven vil gi et bedre samlet grunnlag for å vurdere helheten i mineralpolitikken. Jeg tar sikte på å komme tilbake med en egen sak til Stortinget om mineralpolitikken i den sammenheng.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) []: I representantforslaget fra Arbeiderpartiet kommer vi med forslag til veldig mange forskjellige tiltak som vi ønsker å fokusere på. I svarbrevet fra statsråd Mæland viser hun til at regjeringen vil jobbe med internasjonale miljøkrav til mineralnæringen, og det er selvfølgelig veldig positivt at man er tydelig på det. Men jeg ønsker å høre fra statsråden hvilke konkrete saker man har tatt opp, overfor EU eller andre land, knyttet til miljøkrav, hva man har fokusert på i den dialogen, og hva man ser for seg at man kan lande på av samarbeid internasjonalt når det gjelder dette området.

Statsråd Monica Mæland []: Vi har antageligvis verdens strengeste miljøkrav til mineralnæringen. Det kan faktisk være en av forklaringene på at vi har falt på den indeksen som representanten viste til. Vi jobber gjennom ulike fora – gjennom EU, gjennom våre avtaler knyttet til frihandel, hvor internasjonale rammebetingelser er viktig, knyttet til næringsvirksomhet generelt og miljøpåvirkning spesielt. Så dette fokuserer vi på i våre møter med EU – spesielt – og med land vi forhandler fram f.eks. frihandelsavtaler med.

Else-May Botten (A) []: Jeg er usikker på om jeg fikk et veldig tydelig svar, for man viste til hva man gjør i forbindelse med frihandelsavtaler. Jeg tenkte mer på konkrete ting man har lagt inn der. Hva har man eventuelt fått av gjennomslag når det gjelder å fokusere på miljøkrav? Vi har to frihandelsavtaler til behandling i Stortinget nå. Har vi fått noe resultat når det kommer til å fokusere på miljø der? Det er ett spørsmål.

Jeg ønsker også å stille statsråden spørsmål om kartleggingen, som egentlig har stoppet opp i NGU, i forhold til det initiativet som ble tatt, og de pengene som ble bevilget da vi satt i regjering. Hvorfor har man stoppet den prosessen?

Regjeringen svarte jo på det i forbindelse med 2016-budsjettet, ved å vise til at flyktningstrømmen ble krevende, og at man måtte finne penger. Men hva er egentlig svaret på spørsmålet om hvorfor man ikke har satset så langt i 2017, selv om det kommer noen få millioner kroner i revidert?

Statsråd Monica Mæland []: For det første inneholder alle moderne frihandelsavtaler egne kapitler om miljø. Det er en del av de kravene vi framsetter når vi forhandler fram avtaler – og da er det miljøkrav knyttet til næringsvirksomhet generelt.

Når det gjelder kartleggingsbevilgningen, er det ikke slik at kartleggingen stoppet opp. Dette er hovedarbeidet til NGU. Men det som er kuttet, er de ekstrabevilgningene man fikk inn i sin tid. Jeg skulle gjerne fortsatt den satsingen, men vi har altså vært utsatt for en helt spesiell situasjon knyttet til både flyktninger og det faktum at vi har måttet iverksette ekstra tiltakspakker som gir effekt på kort sikt, som skaper sysselsetting på kort sikt. Da er det de satsingene vi har måttet gjøre gjennom våre statsbudsjetter. Men vi er ikke uenig i at kartlegging er viktig, selv om jeg mener at noe av det aller viktigste vi gjør, er å tørre å ta avgjørelser i vanskelige saker. Det sier næringen også. Man må få avgjørelser på plass i vanskelige saker for å få forutsigbarhet.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Omland (A) []: Arbeiderpartiet ønsker gjennom dette Dokument 8-forslaget å kunne få Stortinget med på å løfte fram mineralnæringen. Denne industrien har stor mulighet for å bli en vekstnæring som kan bidra til næringsutvikling over hele landet. Arbeiderpartiet er et industriparti, og for oss har bergindustrien en naturlig plass i diskusjonen om hva Norge skal leve av i framtiden, også i forhold til det grønne skiftet.

Dette er en næring som Stoltenberg-regjeringen løftet fram ved å vedta en ny minerallov, som avlastet fem andre lover, og en egen mineralstrategi samt at vi startet opp omfattende programmer for kartlegging i både Nord- og Sør-Norge.

I framtiden blir det helt avgjørende å få tilgang til viktige mineralressurser for å utvikle ny industri. Derfor må en raskt få kartlagt hvilke ressurser som finnes, og hvordan disse kan utvikles og utvinnes på en bærekraftig måte. NGU har – som vi har hørt – beregnet at påviste og antatte ressurser i bakken representerer verdier for 2 500 mrd. kr. Derfor er det svært beklagelig at regjeringen de to siste årene årlig har kuttet 25 mill. kr som var tiltenkt de programmene i Nord- og Sør-Norge, og viktig kompetanse er i ferd med å gå tapt i den forbindelse.

Det er også skuffende at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen ikke ser viktigheten av å være med på forslagene i dag, der vi ber regjeringen legge fram en stortingsmelding om et nytt krafttak for mineralnæringen. Vi adresserer hva denne meldingen bør inneholde gjennom åtte viktige punkter som vil være med på å løfte næringen – og det vil i framtiden være avgjørende å få tilgang til viktige mineralressurser for å utvikle ny industri. Heller ikke ser de nødvendigheten av å iverksette en 21-prosess for en samordnet FoU-strategi mellom myndigheter, næring og forskning.

Denne regjeringen har uttrykt i sin regjeringserklæring at denne næringen er et satsingsområde, men næringen har kommentert at de fortsatt venter på konkrete tiltak. Dette vitner om en regjering med liten handle- og gjennomføringskraft. Det kommer klart til uttrykk gjennom den såkalte Fraser-indeksen, som hvert år rangerer over hundre land etter hvor attraktive de er for mineralnæringens internasjonale investormarkeder, og som statsråden uttrykte viktigheten av. Norge har falt fra 10. plass til 19. plass i denne rankingen. Det taler etter mitt skjønn for at regjeringen ikke har lyktes med den satsingen som kom til uttrykk i regjeringserklæringen.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Det finst knapt eit produkt som fungerer utan mineral som nødvendig innsatsfaktor, og det er vanskeleg å sjå for seg plast, papir, solceller og nye og betre batteri utan auka bruk av mineral.

Fjellandet Noreg er rikt på mineral. Antakeleg er det også tilfellet for det fjellet som ligg under vatn – på havbotnen. Dersom mineralnæringa skal vekse og utvikle seg, er det viktig at ressursane blir kartlagde og nødvendige løyve gitt til gruvedrift, og at ein legg til rette slik denne regjeringa har gjort gjennom endringar i plan- og bygningslova.

Komiteen har også fått brev frå næringsministeren, datert 1. mars 2017, der det går fram at regjeringa har vedteke å setje i gang ein heilskapleg og grundig prosess med å evaluere minerallova.

Så registrerer eg at det frå opposisjonen kjem kritikk på at det er brukt 25 mrd. kr i skattelette framfor å kartleggje mineralførekomstar. Spørsmålet er kor mange gonger ein skal bruke desse 25 milliardane. No er det slik at kartlegging ikkje nødvendigvis gir ønskt aktivitet, og ein kan berre konstatere at det under den førre regjeringa var betydeleg vedtaksvegring.

Under dagens Høgre–Framstegsparti-regjering er det gitt løyve til gruvedrift i Engebø, i Nussir og i Nasafjellet, og denne regjeringa har i betydeleg større grad enn den førre gitt medhald til kommunale planar som har fått innvendingar frå Fylkesmannen, som igjen har opna for ønskt mineralutvinning.

Denne regjeringa har opna for at næringa kan deponere avfallsmasse i sjøen under streng miljøovervaking. Det er gjort grundige og nøye vurderingar rundt denne miljøproblemstillinga, og ho vil bli følgd med argusauge framover. Eg føler meg trygg på at dette blir løyst innanfor berekraftig og framtidsretta regime.

Det er eingong slik at all menneskeleg aktivitet vil skape avtrykk, og vi kan ikkje som eit moderne samfunn forvente at andre land og regionar skal ta den miljøbelastninga det inneber å gjere krav på og bruke dei minerala eit moderne land treng. Venstre og SV peiker på at gruvedrift ofte medfører ulemper for lokalsamfunna det gjeld, og vil gi kommunar som dette får følgjer for, kompensasjon gjennom ei ressursavgift. I tillegg vil dei setje av nødvendige midlar på fond som skal dekkje opprydding.

Til dette er det berre å seie at viss ein skal spesialtilpasse slike avgifter til alle dei ulike næringane, det vere seg støy frå verft, støv frå steinbrott, osv., blir det i alle fall ikkje enklare å drive forretning og næringsverksemd framover, og det blir i alle fall ikkje færre byråkratar som skal leggje til rette og sørgje for kompensasjon.

Ove Bernt Trellevik (H) []: Eg tek ordet fordi representanten Else-May Botten saknar betre og meir effektiv saksbehandling, og Omland tek til orde for at regjeringa har manglande handlekraft.

Eg vil berre minna om prosjektet Engebøfjellet. Det offentlege fekk søknaden i 2007, og det måtte ei ny regjering til. Ti år med saksbehandlingstid brukte altså den førre regjeringa utan at det vart resultat av det. Det er merkeleg å høyra på argumentasjonen til Arbeidarpartiet i dag om at ein saknar både meir effektiv saksbehandling og handlekraft når ein til dei grader har vore fråverande i saka om Engebø, som eg sjølv kjenner svært godt.

Statsråden tek til orde for at viktige endringar i plan- og bygningsloven har hatt ein god effekt for mineralnæringa. Eg vil minna om at Arbeidarpartiet valde i forbindelse med Innst. 181 L for 2016–2017 å stemma imot det meste som me føreslo der. Desse endringane hadde òg mineralnæringa hatt god nytte av. Det er langt mellom det Arbeidarpartiet seier i denne saka i dag, og det dei faktisk gjer. Fasiten er vel at det er mange år sidan det har vore ført ein så god politikk for mineralnæringa som denne regjeringa har vist. Tusen, tusen takk.

Presidenten: Else-May Botten tegner seg igjen, veldig sent.

Else-May Botten (A) []: Jeg tegner meg sent fordi kommentarene fra Ove Trellevik kom sent. Det er viktig å få ned saksbehandlingstiden, for det har tatt veldig lang tid med ulike prosjekter. Æres den som æres bør for at ulike prosjekter faktisk er landet. Men det å si at vi har sittet og saksbehandlet Engebøfjellet i ti år – vi satt i regjering i åtte år, så ti år er i hvert fall vel drøyt. At søknaden kom mens vi satt i regjering, og at dagens regjering ferdigbehandlet den, er riktig. Men at de åtte rød-grønne årene har blitt til ti, det var nytt for meg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel