Stortinget - Møte tirsdag den 30. mai 2017

Dato: 30.05.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 318 S (2016–2017), jf. Dokument 8:67 S (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [11:26:20]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Janne Sjelmo Nordås om en sterkere satsing på arbeidet for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering (Innst. 318 S (2016–2017), jf. Dokument 8:67 S (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [] (ordfører for saken): La meg begynne med å takke forslagsstillerne Marit Arnstad, Liv Signe Navarsete og Janne Sjelmo Nordås for å ha fremmet helt konkrete forslag til hvordan vi kan nå målet om å spare 10 TWh i bygningssektoren i Norge innen 2030. I motsetning til hva de aller fleste tror, er mesteparten av energibruken i Norge fossil. Folk flest, også innen kraftbransjen, tror det motsatte. Grunnen er at elektrisitetsproduksjonen vår er fossilfri når gasskraftverket på Mongstad endelig legges ned. Men når mesteparten av energibruken er fossil, Norge er et av landene i verden som bruker mest energi per innbygger, og utslippene per nordmann er en halv gang høyere enn gjennomsnittet i EU per person, skjønner vi behovet for å redusere energibruken og redusere utslippene. Det spiller ingen rolle for klimaet på kloden hvor CO2-utslippene kommer – om de kommer i Norge eller andre steder. Derfor må vi kutte vår energibruk, redusere energibruken i bygg, kutte utslipp og frigjøre energi som kan erstatte fossil energibruk i Norge eller våre naboland. I Norge forstår vi altså behovet for å redusere energibruken, og dermed redusere utslippene.

Men da regjeringen la fram sin stortingsmelding om energipolitikken i fjor vår, var dette perspektivet helt utelatt. Stortinget hadde i forkant bedt om en plan for utfasing av fossil energibruk. Det fikk vi ikke. Energimeldingen fokuserte mer på at det var kraftoverskudd i Norge, med lave kraftpriser som resultat, og tonet ned energieffektiviseringen i stedet for å ta utfordringen fra stortingsflertallet og bruke kraftoverskuddet og energieffektivisering til å redusere bruken av fossil energi i Norge og kutte klimagassutslippene.

Jeg vil bare kort peke på at IEA i alle sine rapporter peker på energieffektivisering som det aller viktigste grep for å bekjempe klimagassutslipp både nasjonalt og globalt. Heldigvis ville stortingsflertallet det annerledes og presset fram et enstemmig vedtak, som lød:

«Stortinget ber regjeringen fastsette et mål om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenlignet med dagens nivå.»

Det har ikke regjeringen gjort. Regjeringen har ikke satt et mål om 10 TWh reduksjon fram til 2030. Regjeringen har ikke sagt at olje- og energiministeren har ansvaret for å nå målet.

I budsjettframlegget for 2017 ble det henvist til kommende Enova-avtale og til videre rapportering til Stortinget i 2018, med andre ord ett års forsinkelse. Da Enova-avtalen ble offentliggjort, var den ingen referanse til Stortingets vedtatte mål og ingen rapporteringsplikt for hvor mye energieffektivisering i bygg Enova skulle rapportere på. Dette er alvorlig, fordi Enovas innsats for enøk i boligbygg har tidligere fått slakt av Riksrevisjonen, noe som burde føre til en tettere, ikke løsere, oppfølging fra regjeringens side. Da statsråden talte på Enovakonferansen i fjor, ble bygg nevnt, men Stortingets vedtatte mål om 10 TWh reduksjon i bygg ble overhodet ikke nevnt av statsråden.

Dette er alvorlige og harde ord, men jeg vil beskrive oppførselen fra regjeringen som arrogant når man gang på gang bevisst lar være å følge opp stortingsvedtak.

Et år senere er vi altså der at Stortinget igjen må vedta å piske regjeringen videre. I dag vedtar vi derfor enstemmig – igjen – følgende:

«Stortinget ber regjeringen i forslag til statsbudsjett for 2018 legge fram en plan for hvordan man kan realisere 10 TWh energisparing i bygg innen 2030. Planen skal inneholde en konkret nedtrappingsplan i bygg og en virkemiddelpakke med eksisterende og nye virkemidler for å realisere målet.»

Dette er et godt vedtak, men det burde være unødvendig.

I forslaget fra Senterpartiets representanter ligger det flere forslag. Det ligger forslag om at håndverkerne skal få støtte til å fremme energieffektive løsninger siden det er de som er «hands on» og kjenner teknologi bedre enn forbrukere gjør. Det foreslås at det offentlige bør bruke sin rolle som store innkjøpere og leietakere av bygg. Man stiller krav om energiklasse A i alle bygg de leier. Det foreslås en belønningsordning for kommunale og fylkeskommunale bygg etter modell fra belønningsordningen for kollektivtrafikk og sykkelveier – som fungerer veldig godt. Det foreslås støtteordning for energiledelse i yrkesbygg. Alle disse er gode forslag, dessverre får ingen av dem flertall. De får støtte fra SV, og jeg regner med at forslagsstiller vil redegjøre mer for dem.

I tillegg foreligger det flere forslag som fremmes av mindretallet, og som ikke får flertall. SV er medforslagsstiller til alle. Jeg vil derfor ta opp alle disse forslagene og være fornøyd med det som komiteen har oppnådd for å stramme inn de mål vi satte oss for et år siden.

Presidenten: Da har representanten Heikki Eidsvoll Holmås tatt opp de forslagene han refererte til.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Anna Ljunggren (A) []: Saksordføreren har på en god måte redegjort for denne saken.

Vi i Arbeiderpartiet sluttet oss i juni 2016 til målet om 10 TWh redusert energibruk i eksisterende bygg sammenliknet med dagens nivå. Stortinget vil i dag be regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for neste år legge fram en plan for hvordan vi kan nå dette målet innen 2030. Det må tas som et signal fra Stortinget om en utålmodighet overfor regjeringen, for å konkretisere vedtaket fra i fjor.

Det viktigste argumentet for energieffektivisering i bygg er at det står for om lag 40 pst. av energiforbruket i Norge. Lavere energibruk og produksjon av energi i norske bygg vil frigi energi til andre sektorer, som transport og industri. Jeg tror også at dette vedtaket, hvis det blir fulgt opp av en konkret nedtrappingsplan, vil føre til en mer klimavennlig adferd fordi man blir mer bevisst sitt eget forbruk av bl.a. strøm.

Men for at vi i Arbeiderpartiet skal prioritere å bevilge penger til tiltak for å redusere energibruken i eksisterende bygninger, må vi vite at klimagassutslippene vil gå ned. I svarbrevet fra statsråden på spørsmål om hvor store klimagassreduksjonene vil være, står det:

«I Norge dekkes energibruken i eksisterende bygg i all hovedsak av elektrisitet. I tillegg leverer fjernvarme (…) og bioenergi viktige bidrag til oppvarming av bygg. Dette innebærer at klimagassutslippene er lave. Ifølge SSB var utslippene fra oppvarming i tjenesteytende næring og husholdninger i underkant av 1 mill. tonn i 2015.»

Til sammenligning var utslippene fra transportsektoren på 16,7 millioner tonn i 2015, ifølge Miljødirektoratet – for å sette det i perspektiv.

Men jeg er også glad for at et annet svar fra statsråden bekrefter at det ligger til rette «for tiltak som har så lav kostnad og/eller høy nytte at de første energiresultatene på vei mot 10 TWh redusert energibruk i 2030 kan være lønnsomme å gjennomføre».

Forslaget som i dag får flertall, er én brikke for å få redusert energibruken i eksisterende bygg og ikke minst redusere klimagassutslippene fra bygningssektoren. Et annet viktig tiltak er forbudet mot oljefyring, som skal være på plass innen 2020 samt den siste byggtekniske forskriften.

Jeg vil spesielt framheve en merknad som Arbeiderpartiet er med på, om behovet for ytterligere fokusering på gjenbruk i byggebransjen. Ifølge Norwegian Green Building Council viser det seg at den norske byggenæringen etter hvert har blitt god på sortering av avfall i nybygg-prosjekter over en viss størrelse. Det vi ikke er så veldig gode på, er avfallsreduksjon, og her er det et forbedringspotensial. Man kan f.eks. se på virkemidler som kan øke graden av prefabrikasjon, industrialisering og direkte ombruk av byggematerialer. Generelt sett er det et stort potensial for å øke graden av materialgjenvinning. Mengden som går til gjenvinning, øker svakt, men det gjør også totalmengden. Mye av det uorganiske avfallet går fortsatt til deponi. Det meste av det organiske avfallet, tre og plast går fremdeles til forbrenning. Det er bekymringsfullt med tanke på klimagassutslippene.

Vi fremmer ikke forslag sammen med SV og Miljøpartiet De Grønne om at dette må innarbeides i TEK 10, men jeg vil allikevel signalisere at vi er positive til en gjennomgang av dette området – så får vi se hva stortingsmeldingen om sirkulær økonomi vil inneholde.

Jeg vil avslutningsvis i dette innlegget utfordre statsråden på om Enova skal være det eneste virkemiddelet for å nå 10 TWh-målet. Riksrevisjonen kom jo senest i fjor med en knusende kritikk av Enovas arbeid med energieffektivisering i bygg. Husholdningene betaler hvert år over 450 mill. kr til Energifondet, og historisk har kun 10 pst. av husholdningenes bidrag blitt betalt tilbake til boligeiere i form av investeringsstøtte til tiltak for energieffektivisering eller energiomlegging. Selv om Stortinget har bedt Enova om å øke ambisjonsnivået gjennom skattefradrag, konkrete tiltak og øremerking av minimum 250 mill. kr årlig, klarer ikke Enova å levere. De har ennå ikke et eneste år brukt opp minimumsbeløpet på 250 mill. kr. Så hva tenker egentlig statsråden om Enovas rolle i å følge opp det vedtaket som vi gjorde i juni, og det vedtaket som vi gjør i dag i denne sal?

Odd Henriksen (H) []: Energieffektivisering er viktig, og jeg tenkte jeg skulle ta en positiv vinkling – jeg tror faktisk at dette skal vi klare å få til.

Men først en liten refleksjon: Første gang jeg var borti energieffektivisering, var midt på 1990-tallet, da jeg hadde noen styreverv i energibransjen. Da fikk energiselskapene overført penger gjennom inntektssystemet, og vi skulle ha ansvaret for energieffektivisering. Det endte med at vi fikk en rimelig bra kompetent konsulentbransje – jeg velger å kalle det det – og i tillegg ble vi introdusert for sparepærer og sparedusj.

Neste runde hvor jeg traff på begrepet, var på slutten av 1990-tallet, da jeg var med på et prosjekt om miljøeffektiv boligbygging. Det inneholdt mye mer enn bare det med energisparing – litt av det som representanten Ljunggren var inne på, nemlig at man kunne bygge hus på en slik måte at når man en gang skulle sanere dem, kunne man sanere dem på en god og miljøeffektiv måte. Men da begynte man å se på hvordan man plasserte hus på tomtene, hvordan man utnyttet sollyset ved å plassere husene mot sør, sørvest, og man skulle begynne å etterisolere mot nord og nordvest – i hvert fall i nord – for det er der det er kaldt når det blåser og det er vinter. Også det var et spennende prosjekt. Dessverre klarte vi ikke å gjennomføre det, for det ble et prosjekt for litt spesielt interesserte, og dessverre var det den gangen ikke nok spesielt interesserte på Fauske til å få det gjennom. Men likevel, man hadde satt det på dagsordenen.

Også da begynte man å få nye systemer som dukket opp, og jeg vil vel si at man da så et bilde av at man fikk det som kalles småskala vannbårne varmesystemer, som ble en del av dette. Man begynte å snakke om jordvarme, og man begynte med pellets og en del andre typer energi for å varme opp hus.

Så til dagen i dag, hvor vi nå skal fatte et vedtak hvor vi ber om at vi får en plan for hvordan vi skal nå disse målene. Hvorfor jeg er så optimistisk? Jo, for jeg tror at det som tidligere var for spesielt interesserte, ikke lenger er for spesielt interesserte. Verden har flyttet seg, og de fleste av oss som skal bygge nye hus – eller er i gang med å bygge nye hus – vil bygge lavenergihus, sågar hus som ikke bruker energi, men slik at en også skal selge energi ut på nettet. Det har vi også gjort mulig – da vi endret energiloven – gjennom dette med selskapsmessig og funksjonelt skille, slik at man nå også som kunde og bruker er sikret nøytralitet når man skal på nettet for framtiden.

I tillegg er det ikke til å underslå at dette huset gjennom mange beslutninger over mange år har endret plan- og bygningsloven og teknisk forskrift, så det er helt åpenbart at nye hus som skal bygges, og hus som skal renoveres i et slikt omfang at den nye tekniske forskriften slår til – gamle hus – vil få en langt lavere energibruk enn det de har i dag, og man kommer til å oppnå å ha hus som er «energisnåle» i årene som kommer.

I tillegg står vi foran en digitalisering og en ny måte å tenke på når det gjelder smarte målere og nett. Dette kommer til å gjøre at de som skal kjøpe nye systemer i husene sine, nye elektriske apparater osv., kommer til å sniffe på når det er billigst å bruke strøm, og når man kan gjøre dette mest effektivt. Ikke minst det at vi endrer bilparken og gjør den elektrisk, tror jeg kommer til å føre til at mange av oss kommer til å bruke elektriske biler i framtiden som en pakke for å være selvforsynt i perioder hvor det kanskje i framtiden vil være dyrere å kjøpe strøm enn det det er i dag. Jeg tror nemlig at vi står foran en endring med hensyn til hvordan man kjøper og selger strøm i årene som kommer.

Så jeg er faktisk ganske optimistisk på at dette skal vi få til. Jeg er ganske optimistisk når det gjelder de vedtakene som er fattet, gjennom de beslutningene som vi har gjort i denne sal i denne perioden, bl.a. med å se på Enova, ikke minst det vi har sagt med at det offentlige skal gå foran. Vi har nettopp endret loven om offentlige anskaffelser, hvor miljøkrav er en viktig del av disse tingene. Jeg regner med at det offentlige som byggeier kommer til å gå foran. De kommer til å kjøpe tjenester i framtiden når de skal leie bygg, hos dem som tilbyr de byggene som har de beste miljøkravene også, og det vil gjøre at andre vil gå etter.

Så jeg regner med at når vi får den planen gjennom statsbudsjettet i 2018, vil det være rimelig enkelt for vår minister og vår regjering å legge fram en plan som gjør at vi skal nå de 10 TWh-ene, uten at det blir altfor store omkostninger for dem som skal nå målene.

Rigmor Andersen Eide (KrF) []: Grønt skifte handler ikke bare om å produsere mer ren energi, grønt skifte handler også om å bruke energien mer effektivt.

Fossilt brensel står i dag for om lag 80 pst. av energiproduksjonen globalt. Samtidig mangler, ifølge Det internasjonale energibyrået, 1,4 milliarder i verden tilgang til elektrisitet. Dobbelt så mange bruker kun vedfyring eller forurensende kilder til oppvarming og matlaging, dvs. ca. 43 pst. av verdens befolkning. Samtidig vokser befolkningen i verden. Vi skal kutte ut kildene til 80 pst. av energien vår, samtidig som 43 pst. av verdens befolkning skal øke sitt energiforbruk kraftig, og vi blir flere mennesker – dette i løpet av 10–30 år. Det er åpenbart at dette ikke kan løses uten at vi samtidig reduserer sløsing med energi.

Stortinget har vedtatt et ambisiøst mål om energieffektivisering på 10 TWh innen 2030, og Kristelig Folkeparti er fornøyd med at hele komiteen støtter opp om å be regjeringa redegjøre for hvordan dette skal nås, i budsjettet for 2018. Dette er en viktig sak for å få ned unødig energibruk i norske bygg. For øvrig er det beklagelig at det ikke ble flertall for forslag som ville gjort det mulig å kutte energibruken i næringsbygg. Det er nødvendig med et regelverk som gir jevnlig energikartlegging i større virksomheter som kan utløse kostnadseffektive energieffektiviseringstiltak.

Kristelig Folkeparti mener også at det er beklagelig at forslaget om at regjeringa skal legge fram en utredning om hvordan det offentlige som leietaker kan stille krav om minst energiklasse A i alle nye leiekontrakter, heller ikke får flertall. Dette ville vært et tiltak som kunne stimulert til at flere bygg ble bygd i energiklasse A.

Vi ser fram til regjeringas redegjørelse i statsbudsjettet for 2018 om hvordan 10 TWh skal nås. Dette blir et viktig redskap for å få ned energibruken i norske bygg. Dette er helt nødvendig i en grønn omlegging, og vi har store forventninger.

Marit Arnstad (Sp) []: La meg få lov å begynne med å takke saksordføreren for en god jobb og en grundig jobb, som også har medført at vi i dag kommer til å vedta et forslag som er godt i tråd med det som også lå i representantforslaget, og som kan bevege oss videre i dette spørsmålet.

Som flere talere har vært inne på, står bygg for en betydelig andel av energiforbruket og medfører også klimagassutslipp som kan reduseres. Derfor er det etter Senterpartiets syn viktig både å husholdere med energien og energibruken vår og å iverksette tiltak som frigjør ren energi, som igjen kan bidra til reduserte klimagassutslipp. Vi mener at det ligger mange arbeidsplasser i det, vi mener det ligger mange muligheter for byggebransjen i det, og vi mener også at vi som boligeiere kommer til å bli langt mer bevisst disse problemstillingene i årene framover.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av energimeldingen i fjor målet om 10 TWh redusert energibruk. Men det er behov for å komme videre. Det er behov for at dette nå blir fulgt opp. Derfor er Senterpartiet veldig glad for at en samlet komité nå går inn for forslag nr.1 i Dokument 8-forslaget, som er en plan for hvordan dette målet kan realiseres innen 2030, en type plan som må inneholde både en konkret nedtrapping og også virkemidler for å nå målet. Så viser innstillingen at når vi diskuterer enkeltvise virkemidler, kan vi være uenige, og det er mange av dem som ikke får flertall i dag. Men det er klart at i det videre arbeidet med en plan og en nedtrappingsplan må en også komme tilbake til flere av de virkemidlene som i dag ikke nødvendigvis får flertall i Stortinget.

Det er slik med bygningssektoren at den er et viktig område utenfor kvotepliktig sektor, men det er ofte en diskusjon og en debatt omkring bygningssektoren som blir oversett. Jeg tror det har å gjøre med at det er en sektor der det ikke finnes ett enkelt overordnet svar, men det finnes mange og varierte tiltak. Mange av dem er heller ikke så store, men de kan være viktige.

Det representantforslaget som vi fremmet, omhandlet energieffektivisering i bygg. Men det er klart at bygningssektorens bidrag når det gjelder kutt i klimagassutslipp, handler om mer enn akkurat det. Det handler også om måten man bygger på, bygningsmaterialer og bruken av bygninger.

Det er en viktig del av klimaarbeidet å se nærmere på bygningssektoren som helhet, og da var altså energieffektivisering og energibruk det som var temaet i dette Dokument 8-forslaget.

Innstillingen går nokså nøye igjennom mulighetene både når det gjelder yrkesbygg, og når det gjelder husholdningene, og også det faktum at det offentlige har et ansvar for å gå foran i dette arbeidet og stille krav til sine leverandører og til sin egen virksomhet. Det er også et behov for å øke bredden og kompetansen ikke minst innenfor håndverkermiljøet når det gjelder disse spørsmålene.

Senterpartiet er som sagt veldig glad for at det overordnede forslaget i Dokument 8-forslaget får flertall her i dag. Vi mener det gir et godt grunnlag for å komme i gang og for å gå videre. Så registrerer vi at mange av de andre forlagene som vi også er med på, ikke får flertall her i dag, men vi mener at det er forslag som en blir nødt til å diskutere også i årene framover.

President, hvis det skulle være noen forslag som Senterpartiet står bak, som ennå ikke er tatt opp, tar jeg herved opp dem.

Presidenten: Presidenten tror alle forslagene er tatt opp.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg vil også begynne med å takke komiteen og saksordføreren for arbeidet med denne saken.

Når vi ser på vedtaket som vi nå skal gjøre, er det en fin oppfølging av energimeldingen og det vedtaket som vi gjorde i fjor. Da var Venstre glad for at vi først fikk en enighet på borgerlig side om å sette som mål å redusere energiforbruket med 10 TWh innen 2030, og deretter at vi fikk et enstemmig storting til å slutte seg til det samme.

Det er viktig med enøktiltak, både fordi vi har behov for å bruke denne energien til fortsatt å redusere utslippene i Norge, og fordi vi stadig blir en mer integrert del av et felles europeisk energisystem, hvor energieffektivisering i Norge også vil legge et grunnlag for å redusere utslipp ellers i Europa.

Energieffektivisering er på den ene siden ofte enkelt, men på den andre siden er det krevende. Vi har gjort mye i denne stortingsperioden, bl.a. gjennom Enova, som satser innenfor industrien og ellers på enøktiltak, og vi har fått på plass en rettighetsfestet støtteordning for husholdninger, hvor de kan få støtte for enøktiltak. De kan også få skattelette for det samme. Og det er fulgt opp – som det ble vist til tidligere – både innenfor teknisk forskrift og innenfor offentlige anskaffelser, slik at du kan stille stadig nye krav til energieffektivisering.

Det er to grunnlag som er viktige her. Det ene er at vi må følge opp vedtaket, som er veldig bra. Vi må få en plan for hvordan vi skal nå en reduksjon på 10 TWh. Det andre er at vi via EØS-avtalen må knytte oss til energieffektiviseringsdirektivet fra EU. Det er klart at det direktivet vil kreve mange av de tiltakene som vi foreslår i denne saken, og mye vil komme der for å nå målet i 2030. Jeg er glad for at regjeringen har signalisert at den ønsker å legge energieffektiviseringsdirektivet inn under EØS-avtalen, men jeg er utålmodig for å få dette på plass så raskt som mulig.

Til selve forslagene: Vi er også glad for at vi får et ordentlig vedtak med en plan. Venstre er også med på flere forslag. Jeg mener at f.eks. når det gjelder husholdninger, vil det være riktig å se på et prøveprosjekt med støtte til håndverkere som tilbyr enøktiltak. Å forvente at den enkelte eier skal finne ut av dette selv, er vanskelig å se for seg, men jeg tror det hadde vært riktig å se på om det er mulig å gå via håndverksbedrifter for å få opp et bedre marked og en bedre bevissthet omkring de mulighetene vi har for enøktiltak også i husholdningene.

Når det gjelder yrkesbygg: Igjen – får vi energieffektiviseringsdirektivet på plass, kommer det krav om at en må ha en energikartlegging på større bygg. Det ligger jo der. Vi mener likevel at en kunne foreslått – i hvert fall utrede, slik forslaget er – å forskriftsfeste energiledelse ved drift av større bygg. Det er en kjensgjerning at det først og fremst er i driften av disse større byggene du får den største gevinsten. Du kan få den ganske enkelt. Det handler ikke bare om at en må bygge om og gjøre investeringer for å redusere energibrøken. Det handler om å drifte byggene bedre enn det vi gjør i dag. Dette må vi framover klare å systematisere bedre enn vi gjør nå.

Det siste er at det offentlige må gå foran, at vi får energieffektivisering som et naturlig krav inn i offentlige anskaffelser og inn i leiekontrakter. Dette er fulgt opp i nye bestemmelser for offentlige anskaffelser, men vi kunne gjerne også ha gjort vedtak her.

Jeg synes det har vært en veldig positiv behandling i komiteen. Jeg mener vi nå tar det neste store naturlige steget for å nå målet om å redusere med 10 TWh gjennom at vi ber om en plan, og den planen – sammen med at vi også tar energieffektiviseringsdirektivet inn i EØS-avtalen – vil være et veldig godt grunnlag for å oppnå det som alle har stemt for, at vi skal nå energieffektivisering med 10 TWh innen 2030.

Rasmus Hansson (MDG) []: Takk til forslagsstillerne for gode forslag, til saksordføreren for godt arbeid og til flere partier i komiteen som sammen med oss har fremmet gode forslag som ikke alltid får flertall, men som bringer verden framover.

Når vi skal snakke om energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse, er det på sin plass å minne om det en mann har skrevet i den siste boken sin – som en del av dere sikkert har lest. Der står det:

«Vi setter oss ambisiøse mål for utslippskutt som skal oppnås på et tidspunkt langt fram i tid. Når datoen nærmer seg og vi ser at det blir vanskelig, slutter vi å snakke om dette målet, og setter i stedet nye mål enda lenger fram.»

Det er altså Jens Stoltenberg som snakker om mål for utslippskutt. Han kunne like godt snakket om energieffektivisering i eksiterende bygningsmasse.

Da representanten Arnstad i 2010 la fram en rapport fra utvalget hun ledet om dette stoffet, slo de fast at det var realistisk å ta ut 10 TWh energieffektivisering i eksisterende bygningsmasse innen 2020. Nå nærmer vi oss 2020, og da dytter Stortinget i kjent stil målet ti år framover, til 2030. Det er derfor det går langsomt med norsk klimapolitikk.

Det er dessverre heller ingenting i dagens virkemiddelpakke som taler for at vi kommer til å nå det målet i 2030. Derfor er det svært viktig at Stortinget vedtar å be regjeringen om å legge fram en plan for hvordan dette målet kan bli realisert.

Jeg håper – selv om de mange gode forslagene som ligger i denne innstillingen, ikke får flertall – at regjeringen vil bruke dem som inspirasjon til konkrete tiltak som faktisk vil føre til at vi ikke må dytte på dette målet enda en gang. Det ville være flaut, for det er Stortinget som skal diskutere resultatoppnåelsen.

Det er selvfølgelig en generell diskusjon om behovet for energieffektivisering i en økonomi som flommer over av billig ren energi. Da er det for det første viktig å slå fast at det uansett er fornuftig å effektivisere. Det er også en indirekte god klimaeffekt av å gjøre det. Med Sveriges atomkraft som joker – fortsatt – er det store muligheter for at vi vil trenge all energien vi kan produsere. Så dette er selvfølgelig et forslag Miljøpartiet De Grønne støtter, samtidig som vi understreker behovet for at Stortinget og regjeringen etter hvert får lagt fram en helhetlig plan for klima- og energibruk i Norge, slik at vi kan se virkemidlene i sin helhet. Kanskje den klimameldingen vi skal få, vil gi oss noe av det. Det hadde vært et godt framskritt.

Så vil jeg trekke fram et par av de forslagene jeg særlig håper at regjeringen vil la seg inspirere av. Det ene er reelle skattefradragsordninger som faktisk vil fungere. Det andre er å gi støtteordninger inn mot håndverkerne. Private husholdninger kan ikke bygge opp den kompetansen som skal til her, det er leverandørene som må bygge opp den kompetansen, og det må vi satse skikkelig på.

Til slutt om forslaget om å fokusere på gjenbruk i bygg: Her har vi nok et eksempel på at Stortinget kan velge å somle eller å benytte anledningen når det er som viktigst. Hvis vi passer på å bygge de nye byggene og å gjennomføre rehabiliteringene som følger med innsatsen for å spare energi – eller effektivisere energibruk – slår vi to fluer i ett smekk; vi får produkter og bygg som kan resirkuleres, og som bidrar til den sirkulære økonomien som Stortinget i andre sammenhenger er opptatt av å gjennomføre og har gjennomført når vi nærmer oss 2030. Hvis vi derimot gjør det som stortingsflertallet nå dessverre gjør, nemlig å skyve forslaget om å få resirkulering og gjenbruk inn som krav i TEK-forskriftene, risikerer vi å gjennomføre en energieffektivisering som isolert sett er strålende, men som etterlater oss med et resirkulerings- og gjenbruksproblem som vi ikke hadde behøvd å ha, og som vi måtte bruke energi og penger på å løse.

Dette er nok et eksempel på at ambisjonsnivået for å få gjennomført en helhetlig miljøpolitikk er for lavt. Forslaget ligger her, det får pen omtale, det burde vært støttet, og vi håper at alle partier som er positive til mer helhetlig resirkuleringstenking, nå blir med på å arbeide effektivt for å få resirkulering inn i TEK så fort som mulig.

Statsråd Terje Søviknes []: La meg først slå fast at i likhet med det brede flertallet i energi- og miljøkomiteen er også jeg opptatt av enøktiltak. Det er alltid sunt å husholdere godt med ressursene våre.

Når det gjelder energibruken i bygg, er det blitt omtalt at det utgjør en stor andel av energiforbruket i Norge, ca. 40 pst. Men denne energibruken dekkes jo da i første rekke av elektrisitet fra fornybare kilder. Her skiller vi oss i veldig stor grad fra situasjonen i andre land. En innsats spesielt rettet mot 10 TWh i byggsektoren vil derfor ikke bidra til like stor reduksjon i klimagassutslippet i Norge som det man vil kunne se i tilsvarende land rundt oss. Det er nok andre tiltak som i større grad vil ha effekt på CO2-utslipp, knyttet til forbud mot fyring med mineralolje i eksisterende bygg, forbud mot bruk av fossil oppvarming i nye bygg og innsatsen for å fase ut fossil olje i fjernvarme.

Allikevel er det viktig å tenke enøktiltak i byggebransjen. Effektiv energibruk er alltid viktig, og som flere har vært inne på, kan dette bidra til å frigjøre fornybar energi til andre sektorer, til industri, til transportsektoren og til eksport, basert på at vi stadig blir tettere integrert inn mot energimarkedet i resten av Europa.

Enova er et viktig virkemiddel i dette arbeidet også i byggsektoren, og i perioden 2012 til 2016 bevilget en over ca. 3 mrd. kr til støtte for energi- og klimatiltak i bygg. Det har bidratt til at energibruken i bygg er blitt mer effektiv og mindre forurensende, og i den nye avtalen som departementet har inngått med Enova, er både formål og delmål med på å bygge opp under at Enova fortsatt skal ha stort fokus på byggsektoren.

Det er imidlertid også andre tiltak som er viktige. La meg bare repetere noen av dem som allerede er nevnt, og et par til. Høye krav til energieffektivisering i nybygg gjennom teknisk forskrift er selvsagt. Økodesigndirektivet med krav til energibruk i apparater er viktig, som igjen inngår i bygg. Det kommende forbudet mot mineralolje til oppvarming har jeg allerede nevnt. Forbruksavgifter på strøm bidrar til at man har et incentiv fra forbrukerens side til å redusere strømbruken sin, og der vil også AMS-utrullingen bidra til at man får en økt bevissthet ute som forbruker. I tillegg kommer energimerkeordningen for bygg. Fra og med i fjor er ansvaret for drift og videreutvikling av energimerkeordningen overført til Enova, og det kan gi gode samspillgevinster med Enovas informasjonsvirksomhet og programutvikling for byggområdet.

Jeg er opptatt av at vurdering av virkemidler som påvirker energibruken i bygg, må baseres på god forståelse for de sentrale driverne knyttet til energibruk i bygg. Departementet har derfor bedt NVE se videre på hvilke faktorer som driver energibruken i denne sektoren, og hvilke aktuelle tiltak som kan gi en effekt i forhold til lavere energibruk. Som tidligere varslet til Stortinget vil jeg komme tilbake igjen i statsbudsjettet 2018 med en presentasjon av det helhetlige arbeidet rundt en reduksjon på 10 TWh i byggsektoren.

Så helt til slutt kort til et par av innleggene i behandlingen av denne saken. Først til saksordføreren, Heikki Eidsvoll Holmås, som understreket at mesteparten av energibruken i Norge er fossil. Det er nok ikke korrekt – det er rett og slett feil. Vi har en fornybarandel i vårt samlede energibruk på 69 pst., altså godt over halvparten, og det gir oss en helt unik posisjon i verdenssammenheng.

Så vil jeg kort kommentere også det som går på IEA. De er veldig opptatt av at vi må bruke ressursene våre på de rimeligste tiltakene først når det gjelder å kutte CO2-utslipp. Det er jeg helt enig i. Jeg har i dag hatt møte med nestlederen i IEA, som har presentert sin Norge-rapport for Olje- og energidepartementet og norsk presse. De understreker at vi må ha en best mulig ressursforvaltning også på dette området, rett og slett ta de laveste fruktene først, dvs. høyest mulig CO2-kutt til lavest mulig kostnad.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Anna Ljunggren (A) []: I innlegget mitt spurte jeg statsråden om hva han tenkte om Enovas rolle i å følge opp det vedtaket som vi gjør i dag. Jeg registrerte at statsråden ikke svarte på det i innlegget sitt, antakelig fordi det ble litt knapt med tid. Derfor skal han få muligheten nå.

Tenker statsråden at Enova skal være det eneste virkemiddelet, eller kan man kanskje se på Direktoratet for byggkvalitet, at restene av Lavenergiprogrammet kan legges der? De har allerede kompetanse på bygg. De har kanskje en større og sterkere evne til å prioritere nødvendige tiltak for å få ned forbruket av energi i bygningsmassene.

Statsråd Terje Søviknes []: Jeg takker representanten for denne muligheten til oppfølging. Det er helt korrekt – knapt med tid.

Når det gjelder Enova, er det vårt viktigste virkemiddel. Det er fra mitt ståsted ikke så veldig viktig hvem som gjør jobben, men at vi får jobben gjort. Det må vi – både fra Stortingets side og fra regjeringens side – til enhver tid være opptatt av når vi diskuterer ulike virkemidler. Da er jeg litt tilbake igjen til at vi må sikre oss at vi får mest mulig kostnadseffektive CO2-kutt og bruker ressursene der de best kan gi effekt. Det ligger til grunn for den arbeidsfordelingen vi har mellom regjeringen, ved departementet, og Enova. Vi setter rammene og målene, i samspill med Stortinget, og så er det Enova som operasjonaliserer dette, for å få brukt ressursene der de kan gi best CO2-reduksjon.

Anna Ljunggren (A) []: Jeg oppfatter det slik at statsråden ikke vil signalisere nå at det er noen andre som skal gjøre denne jobben. Men situasjonen er den – som jeg også sa i hovedinnlegget – at husholdningene betaler hvert år 450 mill. kr til Energifondet. Stortinget har bedt Enova om å øke ambisjonsnivået – gjennom skattefradrag, konkrete tiltak og øremerking. Med de 250 mill. kr årlig klarer ikke Enova å levere. Det har kommet en knusende rapport fra Riksrevisjonen om Enovas arbeid med energieffektivisering i bygg.

Jeg skjønner at statsråden ikke vil overlate dette ansvaret til noen andre nå. Men hva vil statsråden gjøre for at Enovas rolle i det arbeidet som skal gjøres, blir større, og for at det blir tatt tak i det fra Enovas side, slik intensjonene til Stortinget er?

Statsråd Terje Søviknes []: Vi har en løpende dialog med Enova og evaluerer de tiltakene de har presentert, basert på den avtalen som er inngått mellom departementet og Enova. Det kan være behov for justeringer, det vurderer vi til enhver tid.

Det at vi skal komme tilbake til Stortinget i budsjettet for 2018, med en samlet pakke knyttet til å nå målet om 10 TWh, gir et grunnlag for å gå igjennom og vurdere om det er behov for å skru på noen av disse tiltakene, eller erstatte noen av dem med nye tiltak. Det viktigste er virkemidlene, ikke nødvendigvis hvem det er som forvalter dem på vegne av stortingsflertallet og regjeringen.

Jeg vil understreke at når det gjelder byggsektoren, er det mange muligheter til å bidra til enøktiltak, det er ikke bare gjennom virkemiddelapparatet til Enova. Jeg listet opp noen av dem i sted. Vi er nødt til å presentere en helhetlig pakke, som kan bidra til at vi når disse målene.

Ola Elvestuen (V) []: Som jeg sa i mitt innlegg, mener jeg at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å knytte oss til EUs energieffektiviseringsdirektiv. Det vil gi mange av virkemidlene, sammen med våre egne planer som vi skal legge fram.

Statsråden har i disse dager – i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett – orientert om utviklingen i EUs energiunion. Der er det selvfølgelig mye snakk om vinterpakken, som ble lagt fram før jul i fjor. Vi skal jo i fellesskap med EU forsøke å oppnå enighet om å redusere våre utslipp med 40 pst. innen 2030, men i vinterpakken ligger det også mål om både fornybar energi og energieffektivisering, om 30 pst. reduksjon fram mot 2030. Regjeringen har tidligere ment at man bare skulle holde seg til ett mål, nemlig utslippsreduksjoner. Da blir mitt spørsmål: Ser statsråden at det er riktig også å ha krav om energieffektivisering og fornybarmål?

Statsråd Terje Søviknes []: Det aller viktigste for en nasjon som Norge, som har et såpass særegent energiregime – med bortimot 100 pst. fornybar elektrisitet gjennom vannkraften sin – er nok å tenke: Hvordan kan vi nå kuttmålene våre for CO2-utslipp?

Energieffektivisering er allikevel viktig, fordi det – som jeg presiserte i innlegget mitt – kan bidra til å redusere utslipp i andre sektorer. Om det er riktig å sette et eget mål for det, gjenstår å se. Men jeg registrerer at Det internasjonale energibyrået er, som påpekt i debatten, veldig tydelig på at kanskje det aller viktigste tiltaket – i hvert fall globalt og i et større perspektiv enn bare i Norge, isolert sett – for å nå målene etter Paris-avtalen er at vi husholderer bedre med energien vår. Det er selvfølgelig noe vi i Norge også må ta inn over oss. Om vi skal sette et eget, tallfestet mål for det, må vi få lov til å komme tilbake til.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Jeg er alltid glad for muligheten til å lære opp olje- og energiministeren i fakta om norsk energiproduksjon og kraftsystem, for det er faktisk ikke sånn, som olje- og energiministeren sier, at mesteparten av energibruken i Norge er fossil; det er bare hvis man fjerner all bruk av fossil energi offshore. Jeg vil tro de fleste i denne salen vil være enige om at det som skjer på norsk sokkel, faktisk skjer på norsk sokkel og er norske utslipp. Regner man dette med, er det omtrent 173 TWh fossil energibruk, mens det er drøyt 140 TWh fornybart produsert i Norge. – Men la oss legge det til side.

Jeg har et spørsmål til statsråden. Det er forstemmende, synes jeg, at vi er nødt til å komme tilbake ett år etter at vi vedtok i energimeldingen at det skal settes et 10 TWh-mål i bygg, og så har ikke regjeringen gjort det. Hvorfor mener statsråden at det må ta over et år å følge opp Stortingets vedtak om å fatte et mål om 10 TWh energireduksjon i bygg?

Statsråd Terje Søviknes []: Det har rett og slett sammenheng med at vi har en litt annen situasjon enn mange andre land, som jeg har vært inne på. Vi har i dag en stor andel fornybar i vår byggsektor. Det er veldig lite fossile energikilder inne der. Skal vi nå en reduksjon, en energieffektivisering, som er kostnadseffektiv, der hovedfokuset er CO2-utslipp og reduksjon av det, må vi vurdere tiltakene nøye, slik at vi ikke nå setter inn dyre tiltak for å nå det målet, isolert sett, på 10 TWh i byggsektoren når kanskje ressursene burde vært brukt på en bredere måte for å sikre at vi får størst mulig CO2-kutt i ikke-kvotepliktig sektor.

Det er viktig for regjeringen å nå Paris-avtalens mål, som vi har forpliktet oss til, og da er vi nødt til å se virkemidlene i sammenheng, og det krever noe tid. Jeg nevnte en rekke tiltak som påvirker byggsektoren isolert sett i mitt hovedinnlegg i stad.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Det jeg hører at statsråden sier, er at han tar en omkamp om de målsettingene som Stortinget har satt. Vi sa jo veldig tydelig at vi skulle ha et 10 TWh-mål. Det statsråden nå sier, er at det kan hende det ikke er det lureste å gjøre. Men den vurderingen har vi tatt. Vi har sagt, og vi har vedtatt, at vi skal ha et 10 TWh-mål for energibruk i bygg, og det er på grunn av at vi mener det er fornuftig politikk. Da er det statsrådens jobb å følge opp det, ikke å ta en omkamp eller å si at kan hende er ikke dette den mest fornuftige og effektive måten å gjøre det på.

Det var for øvrig ikke et godt svar på spørsmålet mitt, men et svar på hvorfor statsråden ikke er kommet noen vei i løpet av det året som har gått.

Jeg har et like alvorlig spørsmål som jeg har lyst til å ta opp med statsråden, og det handler om fossil oppvarming av bygg. I statsrådens innlegg sa han at regjeringen kom til å innføre forbud mot mineralolje til oppvarming av bygg. Men det er ikke det Stortinget har sagt. I Stortinget sa en samlet komité at vi skulle ha et forbud mot all bruk av fossil energi til oppvarming av bygg. Er det statsråden nå sier, å tolke som at regjeringen igjen velger å gå imot de Stortinget har vedtatt og gått inn for?

Statsråd Terje Søviknes []: For det første må representanten Heikki Eidsvoll Holmås høre veldig dårlig hvis han nå hørte at jeg tok en omkamp på målet om 10 TWh energieffektivisering i byggsektoren. Det sa jeg ikke. Jeg sa at det er en rekke tiltak som må vurderes – om det skal være av typen enøktiltak gjennom Enova-systemet eller gjennom annet regelverk som vi har listet opp gjennom denne debatten. Målet ligger der, og vi skal levere på det og komme tilbake til det i 2018-budsjettet, som tidligere presisert, og lenge før dette representantforslaget ble fremmet her i salen.

Så til det andre spørsmålet knyttet til fossil oppvarming i nye bygg. Det undertegnede sa på talerstolen i stad, var at forbud mot fyring med mineralolje i eksisterende bygg, forbud mot bruk av fossil oppvarming i nye bygg og innsatsen mot å fase ut fossil olje i fjernvarme samlet sett vil bidra til en større reduksjon i CO2-utslipp enn et isolert mål om 10 TWh reduksjon i energiutslipp.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) []: Men i det statsråden sier, ligger det ikke inne et forbud mot all fossil oppvarming av eksisterende bygg, og det er det Stortinget i energimeldingen ba om. Jeg kan finne fram den komitéinnstillingen etterpå, jeg har den på min egen datamaskin på plassen min. Det var altså det vi sa: Vi skal ha forbud mot all fossil oppvarming av bygg. Hvis det statsråden nå sier er at vi skal ha forbud mot all fossil oppvarming av nye bygg, men kun forbud mot olje i eksisterende bygg, er det noe annet enn det Stortinget har gått inn for.

Regjeringen har brukt fire år på å legge fram dette, og er ennå ikke kommet i mål, men før regjeringen og statsråden – det er jo ikke denne statsråden som skal gjøre dette, men miljøvernministeren, men jeg regner med at statsråden kommer til å være med – gjør den jobben med å legge fram dette, vil jeg be dem ta en ny titt på komiteens innstilling til energimeldingen, der man altså sier at all fossil oppvarming skal være forbudt.

For øvrig vil jeg si tusen takk til statsråden for at han faktisk svarer på spørsmålene.

Statsråd Terje Søviknes []: Regjeringen skal komme tilbake og følge opp tidligere stortingsvedtak, det kan jeg forsikre representanten om. Så får vi se på de konkrete virkemidlene og hvordan dette skal implementeres, men vi følger opp den stortingsviljen som er uttrykt gjennom tidligere vedtak.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Forrige kapittel
Neste kapittel