Ruth Grung (A) [12:08:00] (ordfører for sak nr. 1): Som presidenten nevnte, har komiteen behandlet de to representantforslagene under ett.

I behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan slo Stortinget fast at det skal være en desentralisert sykehusstruktur for å sikre befolkningen likeverdige helsetjenester. Geografi, bosettingsmønster, avstand mellom sykehus, værforhold og rekruttering skal tillegges stor vekt i utformingen av framtidens sykehus.

Flertallet ba regjeringen sørge for at sykehus som har akuttkirurgisk tilbud, fortsatt skal ha det når hensynet til pasientene gjør det nødvendig og kvaliteten og pasientsikkerheten er ivaretatt. Flertallet på Stortinget var tydelig på at sykehusene er i kontinuerlig utvikling som følge av medisinsk-teknologisk utvikling og endring av kommunikasjons- og reisemønster. Det er pasientens beste, uavhengig av bosted, sykdom, skade og alder, som er det viktigste for hvordan vi organiserer sykehusene.

Stortinget påla regjeringen et særskilt ansvar for aktivt å følge opp helseforetakene i det videre arbeidet. Det ble stilt krav til åpenhet og grundige analyser og til at alle reelle alternativer skulle drøftes, slik at beslutningene kunne begrunnes.

Det var i utgangspunktet seks sykehus som måtte utrede akuttfunksjonene. Det var Flekkefjord, Stord, Volda, Namsos, Lofoten og Narvik – pluss Odda, som var beskrevet som å være i en særstilling på grunn av geografi, værforhold og lang avstand til nærmeste store sykehus.

På foretaksmøtet 24. april ble akuttfunksjonen avklart for samtlige, med unntak av Odda. I arbeidet i komiteen har alle partier, med ett unntak, bidratt konstruktivt for å få til den beste løsningen for Odda. Odda skal være et akuttsykehus med beredskap på tilsvarende nivå som i dag, på døgnbasis, med kirurger fysisk til stede i Odda, og det skal gjennomføres kompetansehevende tiltak og regelmessig trening for at sykehuset skal kunne håndtere situasjoner med akutt alvorlig syke og skadde pasienter, også kalt traumepasienter.

Aldri har befolkningen tilhørende Odda sjukehus hatt større forutsigbarhet for beredskap og trygghet. Det er bred både politisk og faglig forankring, helt på topp i departementet. Fagmiljøet ved Odda sjukehus skal nå i samarbeid med Helse Fonna og Helse Vest utarbeide de konkrete utviklingsplanene.

Det har vært et sterkt lokalt engasjement ved alle de syv sykehusene. Komiteen har mottatt 21 høringsutspill, som alle er lagt til grunn for arbeidet med de to forslagene vi nå har behandlet. Men det som bekymrer mest, er den mang lende tillitsrelasjonen mellom små og store sykehus. Komiteen viser til at styringsmodellen for sykehusene stiller store krav til ledelse for å håndtere en kontinuerlig omstilling som følge av utvikling av nye behandlingsmuligheter og krav om å sikre befolkningen likeverdige helsetjenester i hele landet. Det krever bl.a. god arbeidsdeling mellom sykehusene.

I behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan ble det også bestemt at stedlig ledelse skal være hovedregelen og en del av ledergruppen i helseforetaket. Slik kan reell ledelse og ansvar utøves på en god måte, til beste for pasientene, de ansatte og foretakene som helhet. Stedlig leder bør også ha en tittel som gir autoritet både utad og innad. Voss sjukehus, med ansvar for ca. 30 000 innbyggere, har hatt en sykehusdirektør i mange år, mens vi hører at andre steder opererer med titler som driftsleder og enhetsleder. Det bør det ryddes opp i.

Flekkefjord har nylig signert en avtale. Når det gjelder Narvik, som er det største av de tre sykehusene som vi nå har behandlet, påpeker flertallet at de foreslåtte endringene ikke skal svekke tilbudet til pasientene i opptaksområdet, og presiserer at tilgjengelig gastrokirurgisk kompetanse skal kunne benyttes dersom det er best for pasienten.

Avslutningsvis vil jeg vektlegge at alle de tre sykehusene som er omtalt i saken – det gjelder Narvik, Flekkefjord og Odda – kommer til å ha politikere som vil følge tett opp det videre arbeidet med konkretisering av beredskapen, utvikling av andre behandlingstilbud – som kanskje er det største volumet på lokale sykehus – og gode planer for rekruttering, som sikrer stabilitet og kvalitet.

Jeg vil takke komiteen for konstruktivt arbeid og helseministeren for samarbeidet.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [12:13:09] (ordfører for sak nr. 2): I dag behandler vi Dokument 8-forslag om sykehustilbud ved Odda, Narvik og Flekkefjord sykehus, og jeg er glad for at vi i dag kan si at det blir ro rundt sykehusene. Beslutningen som nå tas, gir mulighet for god rekruttering og ikke minst stabilitet ved sykehusene. For det har vært mye uro rundt sykehusene og stort engasjement, og det har vært diskusjoner, ikke minst knyttet til de akuttkirurgiske tilbudene. Dette har skapt usikkerhet.

Ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan diskuterte komiteen om et sykehustilbud kan bli for lite og for sårbart, og om samme kvalitetskrav skal stilles til alle sykehus. Spesialiseringen som pågår, stiller større krav til miljøer, og det stiller krav til at de kan håndtere komplekse situasjoner. Derfor slo Stortinget fast at sykehus skal inndeles i regionsykehus, store akuttsykehus, akuttsykehus og sykehus uten akuttfunksjoner, men sykehusene skal samarbeide mer og ikke konkurrere med hverandre.

Flertallet i Stortinget spesifiserte hva et akuttsykehus skulle inneholde, og vedtok at sykehus som i dag har akuttkirurgiske tilbud, fortsatt skal ha dette når hensynet til pasienten gjør det nødvendig. Geografi, bosettingsmønster, værforhold og avstand mellom sykehus må tas inn i vurderingene av opprettholdelsen av sykehustilbudene.

Alle sykehus skulle utarbeide utviklingsplaner, og Stortinget ga føringer for hvordan disse skulle utarbeides. Høyre er opptatt av at gode prosesser i disse utviklingsplanene skaper trygghet og forutsigbarhet, og det er viktig for å få ro. Det er forståelig at endringer skaper usikkerhet, men Stortinget slo fast i Nasjonal helse- og sykehusplan at ingen sykehus skulle legges ned som følge av planen. Vi skal ha en desentralisert sykehusstruktur i landet, og flertallet la vekt på behovet for å utvikle alle sykehusene og også en god organisering av akuttberedskapen.

I kjølvannet av helse- og omsorgsministerens konklusjon i foretaksmøtet 24. april har det vært behov for å avklare hvordan tilbudet ved Odda sjukehus kan sikre nærhet til sykehustjenester og trygghet for befolkningen. Jeg er glad for at ministeren stadfester at Odda sjukehus fortsatt skal være et akuttsykehus. Tilbudet skal ikke reduseres, men styrkes på mange områder. Akuttberedskapen med døgnåpen skadepoliklinikk vil være tilpasset lokale behov, bl.a. som følge av økende turisme både sommer og vinter. Odda sjukehus har spesielle utfordringer pga. sin geografiske beliggenhet og risiko for stengte veier. Statsråden sier at den samlede beredskapen for befolkningen tilhørende Odda sjukehus skal være på samme nivå og gi tilsvarende trygghet som i dag. Sykehuset skal håndtere situasjoner med akutt og alvorlig syke eller skadde pasienter og kunne stabilisere for videre transport. Det skal utarbeides en beredskapsplan med tiltak for å møte ulike scenarioer, herunder situasjoner med stengte veier, og beredskapsplanen skal utarbeides i samarbeid med de ansatte på Odda sjukehus og med kommunen og øvrige aktører.

Når det gjelder Flekkefjord sykehus, påpekte styret i Helse Sør-Øst mangler med hensyn til de kravene til prosesser og dokumentasjon som gjelder for saker når planlegging skal gjøres i akuttfunksjoner. Det er godt ministeren sier seg enig med styret i Helse Sør-Øst i at den foreliggende utredningen ikke gir grunnlag for å fatte en beslutning om framtidig driftsmodell ved Flekkefjord sykehus. Det er behov for å sikre forutsigbarhet og ro ved Flekkefjord sykehus og rundt det videre arbeidet med utviklingsplanene. Jeg er derfor svært glad for at akuttfunksjonene ved Flekkefjord sykehus skal videreføres.

Når det gjelder Narvik sykehus, støttes det at prosess og vedtak i Helse Nord har vært i tråd med Stortingets føringer ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan. Narvik sykehus skal fortsatt være et akuttsykehus med vurderings- og stabiliseringskompetanse, og den ortopediske aktiviteten skal styrkes. Gastrokirurgi skal videreføres som poliklinisk og dagkirurgisk tilbud, og jeg er glad for at ministeren vil påse at Universitetssykehuset i Nord-Norge følger opp styret i Helse Nords anmodning om å vurdere et poliklinisk dagkirurgisk tilbud ut over vanlig åpningstid.

I dag er en gledens dag. Strukturen blir nå lagt i Norge. Det kan bli ro rundt sykehusene, og ikke minst får Odda og Oddas befolkning – noen av dem har vært her i dag – en god gjennomgang i Stortinget, og det sikrer tilbudet deres.

Bård Hoksrud (FrP) [12:18:25]: Trygghet er så utrolig viktig for oss alle, og derfor forstår jeg veldig godt at mange – eller mest sannsynlig alle – som bor i nærheten av et sykehus, reiser seg og engasjerer seg når det kommer forslag om å gjøre noe som kan medføre at man får et dårligere tilbud.

Men hele hensikten med å få på plass en nasjonal helse- og sykehusplan, var nettopp å sikre at alle innbyggerne skal være sikre på at de får den hjelpen de trenger når akutt sykdom eller skade skjer. Dette gjelder enten man bor i Odda, Flekkefjord, Narvik, Trondheim, Akershus eller Oslo. Det kan selvfølgelig være utfordrende når man ser hvordan landet vårt er, med både lange avstander, fjorder og fjell og enkelte steder heller ikke så mange mennesker. Derfor er det så viktig å sikre at vi har en sykehusstruktur og akuttfunksjoner rundt omkring i hele landet som gir et godt tilbud når man trenger det.

På vegne av Fremskrittspartiet vil jeg også understreke at jeg er fornøyd med at man nå skaper ro, og at usikkerheten rundt strukturen for sykehusene legges død. Fremskrittspartiet er også svært fornøyd med de konklusjonene som nå er trukket. De viser tydelig at sykehusplanen er fulgt opp ved at der hvor forutsetningene som lå i oppdragsdokumentet og planen, ikke ble fulgt opp på en god nok måte, noe man bl.a. så i Flekkefjord, resulterte det i at akuttberedskapen og traumeberedskapen på sykehuset fortsetter å være som den er i dag.

Ved Flekkefjord sykehus har det vært et stort engasjement lokalt, både blant mine partikolleger i Vest-Agder og kanskje spesielt i Kvinesdal og Flekkefjord, blant alle andre lokalpolitikere og ikke minst i befolkningen. Disse var derfor svært fornøyd da helseministeren i foretaksmøtet klart slo fast at det ikke blir endringer i dagens struktur. Fremskrittspartiet er også svært fornøyd med at Narvik sykehus fortsatt skal være et akuttsykehus med vurderings- og stabiliseringskompetanse og traumeberedskap, for å sikre at innbyggerne både kan føle trygghet og få god behandling når de trenger det. Engasjementet har definitivt vært stort også i Narvik.

Når det gjelder Odda, er det et sykehus som i lang tid har levd med et spøkelse rundt seg, og med en svært usikker framtid. Derfor er jeg og Fremskrittspartiet svært tilfreds med at Odda sjukehus også i framtiden skal ha akuttfunksjoner og planlagt kirurgi. Sykehuset skal være framtidsrettet og videreutvikles i samsvar med nasjonal helse- og sykehusplan. Det skal være forsvarlig, forutsigbart, ivareta tryggheten og være en viktig del av beredskapen for befolkningen i Odda og kommunene rundt. Man kan klart slå fast at engasjementet definitivt har vært stort lokalpolitisk, blant alle som bor i Odda og kommunene rundt.

Jeg mener at det arbeidet som er gjort, og de vedtakene som er fattet, viser at det var veldig riktig å få på plass den første nasjonale helse- og sykehusplanen etter at sykehusene ble overtatt av de regionale helseforetakene, fra fylkeskommunene. Strukturen er nå lagt, og ingen sykehus er lagt ned som følge av den nasjonale helse- og sykehusplanen. Avklaringene er gjort. Med de endringene som ministeren har foretatt, er vi sikre på at vi har en struktur med gode akuttsykehus som vil sikre at alle innbyggerne skal få et godt tilbud, uavhengig av hvor de bor i landet. Også de mindre akuttsykehusene skal være med og har en viktig rolle i framtidens sykehusstruktur for å sikre at folk, enten de bor i byen eller på landet, skal sikres trygghet for at de får akutt hjelp når de trenger det.

Til slutt må jeg litt innom Senterpartiets forslag om å sikre skadde pasienter tilgang til akuttsykehus med traumefunksjon i løpet av 45 minutter. Jeg tror alle er enige om at ønsket er godt, at tanken er veldig god, og at det er noe vi gjerne skulle ønske oss. Men vi har bedt Stortingets utredningsseksjon utrede hvor mange nye sykehus med akuttfunksjon som må bygges dersom man skal komme til et sykehus med akuttfunksjon i løpet av 45 minutter, eller hvor mange som må flyttes. Utredningen viser at dersom man skal klare å nå 90 pst. av befolkningen – med en del forutsetninger – må man enten bygge eller flytte syv sykehus. Det er jeg kanskje litt usikker på om Senterpartiet ønsker å gjøre.

Det er godt å vite at så mange som 84,8 pst., ifølge beregningene og forutsetningene som ligger i det utredningsseksjonen har gjort, når fram til akuttsykehus i løpet av 45 minutter. Det er veldig bra. Det betyr at man har en god struktur, og så må man selvfølgelig fortsette å se om man skal gjøre endringer for ytterligere å forsterke det. Men jeg synes helseministerens nasjonale helse- og sykehusplan er et veldig godt dokument for å sikre innbyggerne i Norge et godt og skikkelig tilbud, slik at folk skal kunne føle seg trygge uansett hvor de er i Norge.

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:23:18]: Først har jeg lyst til å takke komiteen og gi honnør ikke minst til Ruth Grung, som har vært saksordfører. Alle har kjempet for å få til en løsning. Vi har kommet langt, og vi har bidratt til at både Odda, Narvik og Flekkefjord er i en annen situasjon. Ting ville sett annerledes ut uten dette Dokument 8-forslaget i Stortinget. Da hadde nemlig ikke saken kommet til Stortinget.

Jeg må også komme med en kommentar til Bård Hoksrud: Det må være et mål at de 15 pst. som ikke når sykehus innen 45 minutter, faktisk skal kunne gjøre, og det må vi jobbe iherdig for. Da må vi ikke legge ned de sykehusene som eksisterer og gjør en god jobb.

Hvis mindre sykehus skal kunne behandle og ha bredde kompetanse, må de ikke kun behandle små nisjelidelser. De må få en bredere portefølje, som gjør at de faktisk har bredde den dagen de trenger akuttkirurgien, og breddekompetanse til å kunne hjelpe når det står om liv. Det sikrer en god beredskap i hele landet. Det er viktig for Kristelig Folkeparti. For det er en indre sammenheng i et sykehus mellom kirurgi, anestesi, radiologi, indremedisin og laboratorietjenester, og det er nettopp denne helheten som gjør at det blir gode helsetjenester for pasientene. Derfor har Kristelig Folkeparti vært ekstremt opptatt av å bevare akuttkirurgien.

I Kristelig Folkeparti er vi kjempeglade for at foretaksmøtet i Helse Sør-Øst vedtok at Flekkefjord sykehus skal bevare sine akuttfunksjoner etter dagens modell. Kristelig Folkeparti skulle ønske at akkurat de samme ordene som ble sagt om Flekkefjord, ble sagt om Odda og Narvik.

Kristelig Folkeparti mener det er viktig å sikre Ofotens befolkning et sykehus i Narvik med fullverdig akuttkirurgisk beredskap. Døgnkontinuerlig akuttkirurgi ved UNN Narvik er avgjørende for at selve sykehuset skal fungere som helhet og ikke minst for lokalsamfunnet. Kristelig Folkeparti er også opptatt av at om det finnes kompetanse på huset, skulle det blott bare mangle at ikke de skal kunne bruke sin kompetanse etter kl. 16. Det er absurd at vi skal begynne å sende pasienter rundt når det er hjelp å få på et sykehus. Det mener jeg er å ikke utnytte ressursene.

Når det gjelder Odda sjukehus, mener Kristelig Folkeparti at akuttkirurgien og traumefunksjonen som Odda har hatt, har vært en god beredskap for indre deler av Hardanger. Der kan man være syk eller i en traume – veien er stengt, helikopter kan ikke lande, og det er ikke mulig å komme ut med båt. De som har vært i en slik situasjon, vet hva det dreier seg om. Kristelig Folkeparti er opptatt av at vi må verne om disse. Det handler om folks sikkerhet, og det handler også om den totale tryggheten i et samfunn. Det handler om ikke å bygge ned, men om å utvide og se muligheten for å sikre at flere når inn til sykehus i løpet av 45 minutter. Akuttkirurgi er nøkkelen på et sykehus. Jeg vet det er veldig mange andre behandlinger som er viktige, men likevel handler dette om å kunne stabilisere og behandle.

Selv om Kristelig Folkeparti skulle ønske at det hadde vært et strammere vedtak, ønsker jeg å si fra denne talerstolen at det som har vært gjort i komiteen, det å få til endringer, det å flytte de største partiene, har vært en seier. Jeg har lyst til å takke de store partiene for å vise vilje til faktisk å si at de er villige til å gå en vei for å sikre beredskapen i det ganske land. Sammen har vi bidratt til at Oddas og Narviks framtid ser annerledes ut, at de som jobber på disse sykehusene, faktisk kan stole på – for det blir sagt fra denne talerstolen – at vi nå skal bygge og beholde den akuttkirurgiske beredskapen som er. Vi har lyttet til befolkningen, og vi har lyttet til de ansatte, som har gått lange og mange vakter for å beholde beredskapen der de er. De er villige til å bruke alle virkemidler for å ivareta sykehuset sitt. Jeg hører noen si at vi ikke skal detaljstyre sykehusene. Jeg har respekt for det. Likevel mener jeg at de gangene vi må si noe om beredskapen i det ganske land, må vi som eiere av sykehusene få lov til å si noe fra denne talerstolen.

Kristelig Folkeparti vil hermed fremme sine forslag, fordi dette var utgangspunktet for hele debatten. Det er grunnen til at vi fremmer disse forslagene. Men når de faller, synes vi at det flertallet har kommet fram til, er et veldig godt subsidiært vedtak.

Kjersti Toppe (Sp) [12:28:41]: I dag har vi ein diskusjon i Stortinget som vi burde hatt for eit år sidan da Stortinget vedtok Nasjonal helse- og sjukehusplan. Den gongen vart Senterpartiets forslag om å behalda akuttkirurgien på lokalsjukehus som Narvik, Odda og Flekkefjord stemde ned av eit breitt stortingsfleirtal. Det har ført til fleire ressurskrevjande utgreiingar i helseføretaka, masse tid og masse helseressursar er brukte. Dette kunne vore unngått dersom vi hadde fått ein helse- og sjukehusplan som var så forpliktande og tydeleg som Høgre lova i valkampen i 2013.

For to år sidan sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i sin årlege sjukehustale at halvparten av sjukehusa i Noreg var for små til å ha akuttkirurgisk beredskap. Han og regjeringa møtte stor folkeleg og fagleg motstand. Sentraliseringsforslag er pressa tilbake igjen eitt etter eitt. Da Nasjonal helse- og sjukehusplan kom, var det fem sjukehus igjen på lista hans. Det var Narvik, Flekkefjord, Volda, Gravdal og Stord. I tillegg kom Odda, som skulle sjåast på spesielt.

Takk til Kristeleg Folkeparti, som har fremja denne saka for Stortinget. Det er heilt klart at kutt i akuttberedskap og avvikling av akuttkirurgi er ei vesentleg endring av sjukehustilbodet vårt. Sjølvsagt skal og må Stortinget stå til ansvar for slike endringar i velferdstilbodet vårt. Det legg òg helseføretakslova opp til gjennom § 30, som omhandlar akkurat dette.

Helse- og omsorgsminister Høie har sjølv kome fram til at Senterpartiets forslag i fjor om Flekkefjord var eit godt forslag, seier han no. Føretaksmøtet til Helse Sør-Aust den 24. april slo fast at «dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus skal videreføres». Gratulerer til Flekkefjord. Det hadde aldri vore tilfellet utan engasjementet lokalt. No må Stortinget få svar på om dette betyr at også vedtaket om å krevja nye utviklingsplanar om akuttilbod i 2018 da er forkasta.

Men helseminister Høie meinte ikkje det same om sjukehustilbodet i Narvik og i Odda. Her stadfestar han ved taka til føretaka om avvikling eller kutt i akuttkirurgi. Det kan ikkje Senterpartiet akseptera. For Narviks del er det mykje forvirring om vedtaket. Det som er klarast, er at akuttberedskapen vert svekt. Gastrokirurgi som døgnaktivitet skal avviklast og vidareførast som eit poliklinisk og dagkirurgisk tilbod. Narvik sjukehus skal ha døgnberedskap for planlagde ortopediske operasjonar, men kva betyr dette eigentleg? Det vert innført nye omgrep for akuttsjukehus som er akuttsjukehus berre delar av døgnet. Mage-tarm-kirurgi skal berre skje på dagtid. Ortopeditilbodet gjeld som hovudregel ikkje akutt sjuke pasientar. Sjukehuset skal ha beredskap for kirurgisk vurdering og stabilisering, men det skal ikkje ha kirurgar i døgnvakt.

Korleis heng dette saman reint fagleg? Konsekvensane for det prehospitale tilbodet skal vurderast, men først etter at vedtaket er gjort. Er ikkje det feil rekkjefølgje? Narvik sjukehus skal vera eit akuttsjukehus med vurderings- og stabiliseringskompetanse. Problemet er at det er ingenting som heiter det. Nasjonal kompetanseteneste for traumatologi har ved leiaren sin i brev til komiteen åtvara mot å innføra slike nye omgrep som ikkje har dekning i fagmiljøet, og at dette ikkje kan kompensera for nedlegging av akuttkirurgien ved norske sjukehus.

Det same gjeld Odda. Her er det òg innført nye omgrep. Høie har i brev til komiteen gjort greie for korleis beredskapen skal varetakast. Problemet er at svaret er uklart, det kan tolkast, og det er uvisst om vedtaket frå føretaksmøtet om å avvikla akuttkirurgien i Odda står fast. Det er uklart om det skal vera operasjonsteam i beredskap, om det skal vera anestesisjukepleiar og operasjonssjukepleiar, og det er uklart om kirurgane skal kunna leggja inn pasientar, eller om det berre er snakk om stabilisering for vidare transport. Senterpartiet har i prosessen spurt om svar på desse spørsmåla. Vi har ikkje fått svar på dei. Da vert vi frå talarstolen omtalte som eit ikkje-konstruktivt parti. Det synest eg er urettferdig. Vi har òg stilt LO i Indre Hardanger sine spørsmål til statsråden, som vi fekk svar på for ein time sidan. Der står det at desse spørsmåla om akuttkirurgivedtaket er avvikla eller ikkje, får vi vita om i dei vidare prosessane som skal skje i Helse Fonna. Altså er ikkje kampen over. Vi fremjar på bakgrunn av denne informasjonen forslag i dag om å be regjeringa sørgja for å vidareutvikla både Odda og Narvik sjukehus ved å leggja dagens akuttilbod til grunn, slik at akuttkirurgi og traumefunksjon vert oppretthaldne.

Terje Breivik (V) [12:34:06]: Sakene me handsamar i dag, markerer ein førebels strek for at Stortinget ikkje berre i namnet, men òg i gagnet, har teke tilbake den overordna makta over spesialisthelsetenestene og helseføretaka – ein gledesdag.

Venstre var eit av fleire borgarlege parti som i 2013 gjekk til val med uttalt mål om å innføra og vedta ein nasjonal helse- og sjukehusplan, ein plan der Stortinget slår fast overordna rammer og styringssignal. Og kanskje viktigast av alt: Gjennom ein slik plan har me som har det overordna ansvaret for sjukehusa, Stortinget, igjen fått eit andlet. Ingen er lenger i tvil om kven som til slutt bestemmer, ingen er lenger i tvil om kven ein skal retta protestane mot.

For å illustrera med ein praktisk, reell case: Trur nokon at den enorme, imponerande mobiliseringa me har opplevd frå Odda-samfunnet dei siste vekene, med 1. mai-toget som «all time high», retta mot oss stortingspolitikarar, hadde hatt same lukkelege utgang i førre stortingsperiode? Då var regelen at ein skubba helseføretaka framfor seg, «toa hendene sine». «Du veit ikkje kva du snakkar om», var svaret frå ein av dei raud-grøne partileiarane til ho som stilte opp for lokalsjukehuset sitt, utan at verken partileiaren eller partiet følgde opp med politisk handling.

Sjølv om dette er ein gledesdag svært mange rettmessig skal ha æra for, må eg slå fast at det måtte eit borgarleg fleirtal til for å få på plass eit rammeverk som gjorde det mogleg.

Kva var tilfellet for Odda for fire år sidan? Det var eit sjukehus der tilsette, publikum og lokalpolitikarar etter mange år, dei siste åtte med raud-grønt fleirtal, med usikkerheit og gradvis tapping av funksjonar, fjernstyrt frå Haugesund, var både slitne og frustrerte. Føretaksreforma har for Odda sin del til no ført til at eit lite sjukehus har vorte endå mindre, ei utvikling som, viss ho no hadde vorte forsterka av eit ringare akuttkirurgitilbod, det er stor fare for at ville saga endå meir av greina sjukehuset kviler på, og forsterka eventuelle rekrutteringsproblem ytterlegare framfor å forbetra dei.

Det står stor respekt av at eit av partia som gjekk i bresjen for denne politikken, Arbeidarpartiet – og særleg Hordaland Arbeidarparti med saksordførar Ruth Grung i spissen – verkeleg har bidrege konstruktivt og tungt til løysinga som no ligg på bordet. Eg har følgt prosessen tett på innsida, og eg er verkeleg imponert over jobben Grung har gjort.

Det er òg grunn til å framheva helseministeren, trass i banda ein føretaksmodell naturleg legg på ein minister. Han har vore svært løysingsorientert og aktivt påverka utfallet til fordel for Odda sjukehus.

Så må eg dessverre seia meg samd med saksordføraren i at eg ikkje er like imponert over Senterpartiet. I staden for å bruka tid og krefter i kulissane på å oppnå konkrete resultat og forbetringar for Odda og andre lokalsjukehus finn dei det meir formålstenleg å fortsetja protestane og så tvil om dette er godt nok. Stemmesanking og valkamp er viktigare enn å bidra til faktisk endring til beste for sjukehusa og samfunna rundt – gjera grovarbeidet. Indirekte bidreg òg Senterpartiet, ved å stilla seg på sidelinja og kritisera, til å gje argument til dei i helseføretaka som framleis nettopp leiter etter argument for å svekkja akuttkirurgitilbodet ved lokalsjukehusa. Partiet som tek til orde for ei tillitsreform, har null tillit til andre enn seg sjølv.

Venstre kunne òg ha valt å hoppa av fleirtalet i denne saka og røysta for eit vedtak som brukar endå tydelegare ord enn det brevet til ministeren gjer. Men kva hadde me oppnådd med det, så lenge det uansett er fleirtal i salen for formuleringane og ordvalet ministeren brukar, anna enn å svekkja innhaldet i brevet og skapa unødvendig, ny usikkerheit? Er det éin ting som no er viktig for sjukehus som altfor lenge har levd med kjensla av å ha kniven på strupen, er det nettopp ro og tryggleik, tverrpolitisk semje.

Eg føler meg trygg på at helseføretaka i løpet av denne prosessen har lært å ta Stortinget på alvor, og at Stortinget når det no har innført ein helse- og sjukehusplan, meiner noko med det. Og skulle eg mot det ein skulle venta seg, ta feil, er vegen ganske kort for Venstre til igjen å bruka instrumenta og makta som ligg her i salen.

Audun Lysbakken (SV) [12:39:07]: Den saken vi diskuterer nå, handler om trygghet, det handler om nærhet, og det handler om likeverdighet for alle deler av dette langstrakte landet vårt, der det er så mye fjell og fjord og vær, og der det derfor kreves en annen type sykehusstruktur enn i mange andre land, hvis vi skal ha et godt tilbud til hele befolkningen. Det gjelder ikke minst indre Hardanger og Odda, som i årevis har kjempet for sykehuset sitt. Jeg håper at dette blir dagen som kroner folket i indre Hardangers kamp for sykehuset sitt med seier. Akuttkirurgien i Odda må bestå på dagens nivå for å gi trygghet til befolkningen i indre Hardanger.

Når Arbeiderpartiet, Venstre og regjeringspartiene nå sier at de er enige, velger jeg å håpe og tro at det innebærer en videreføring av dagens Odda-modell, og tar dem på ordet på det. Noe annet ville også vært et veldig klart brudd på det løftet som ble gitt til tusenvis av oddinger 1. mai.

Det er samtidig sånn – og derfor reagerer jeg litt på retorikken fra noen her, ikke minst fra representanten Breivik, som jeg ellers er enig med i denne saken – at det er ikke sånn at det svekker et vedtak at man stiller spørsmål og prøver å finne ut hva det betyr. Det er også sånn at det hadde vært mulig for Arbeiderpartiet og Venstre å danne flertall sammen med Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti og få gjort et faktisk vedtak i Stortinget i dag, som ville lagt krystallklare føringer for den videre behandlingen. Vi mener fortsatt at et sånt vedtak ville vært den aller beste løsningen. Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti kommer derfor fortsatt til å stemme for dette forslaget i Stortinget senere i dag.

Nå skal vi følge nøye med på den prosessen som helseministeren og helseforetaket setter i gang. Løftene til Odda må holdes, og det innebærer også at vi ønsker å få svar på de spørsmålene som fortsatt finnes, som handler om f.eks. hvorfor ikke de samme formuleringene som har vært brukt rundt Flekkefjord, kunne brukes rundt Odda, og hvorfor det ikke står i brevet fra statsråden at det er Odda-modellen som skal videreføres. Vi har et sterkt ønske om at det må slås tydelig fast at dette skal være et sykehus med traumefunksjon og en akuttkirurgisk beredskap i tråd med det det har i dag.

Når det sies at Stortinget har tatt makten tilbake, er det en sannhet med modifikasjoner, for denne saken er et eksempel på den type kvasistyring vi har fått, der det fortsatt er en vegring for klare og direkte vedtak, der det er brevskriving fram og tilbake, der Stortinget blander seg inn mer enn før – og det er bra – men det illustrerer behovet for at vi burde hatt klarere linjer og mer direkte makt. Hvis makten til syvende og sist skal ligge her, bør det også tydeliggjøres. Da burde vi også kunne gjøre eksplisitte vedtak om det i dag.

Folket i Odda har kjempet for sykehuset sitt. De har blitt hørt. Jeg håper dette er dagen da de vinner fram. Så er det, akkurat som representanten Breivik sa, opp til Stortinget å følge denne prosessen nøye videre. Vi kommer til å følge nøye med på hva helseministeren og helseforetaket gjør. Hvis løftene ikke holdes, vil forslag måtte fremmes i Stortinget på nytt.

Svekkelse av akuttfunksjonen er også tema i Narvik. Det er mange uklarheter rundt situasjonen i Narvik. Det er uklarhet rundt beredskapen på kvelden. Det er vel ingen tvil om at det vedtaket som er gjort, innebærer svekkelse av beredskapen om natten. Dette er også et område med store avstander, mye vær og et sykehus der folk lenge har opplevd utrygghet for framtiden. Jeg mener at de uklarhetene som fortsatt ligger rundt Narvik sykehus og hva slags beredskap som nå vil være der, tilsier at Stortinget også der burde legge tydelige føringer. Derfor kommer Sosialistisk Venstreparti til å stemme for det mindretallsforslaget fra komiteen som handler om Narvik, i tillegg til mindretallsforslaget om Odda.

Statsråd Bent Høie [12:44:10]: Vi har alle behov for å føle trygghet for at vi får nødvendig helsehjelp ved akutt sykdom. Derfor skaper forslag om endringer i akuttfunksjoner i sykehusene alltid stort engasjement. Gjennom Nasjonal helse- og sykehusplan har regjeringen avklart hvilke akuttjenester befolkningen kan forvente i ulike typer sykehus. Disse avklaringene fikk tilslutning fra et stort flertall da planen ble behandlet i Stortinget.

24. april var det foretaksmøte for alle helseregionene, og jeg la vekt på at akuttfunksjonene gjennom dette møtet ble avklart, for å sikre forutsigbarhet og ro rundt det videre arbeidet med utviklingsplanene i helseforetakene, som skal ferdigstilles i 2018. I foretaksmøtet tok jeg beslutninger om akuttfunksjonene ved sykehusene i Flekkefjord, Odda og Narvik.

Når det gjelder Flekkefjord sykehus, påpekte styret i Helse Sør-Øst mangler når det gjaldt krav til prosess og dokumentasjon som gjelder for saker hvor det planlegges endring i akuttfunksjoner. Jeg er derfor enig med styret i Helse Sør-Øst i at den foreliggende utredningen ikke gir grunnlag for å fatte beslutning om framtidig driftsmodell ved Flekkefjord sykehus. Det er behov for å sikre forutsigbarhet og ro ved Flekkefjord sykehus rundt det videre arbeidet med utviklingsplanene. Jeg har derfor besluttet at det videre arbeidet med utviklingsplanen for Sørlandet sykehus skal baseres på at dagens akuttfunksjoner ved Flekkefjord sykehus videreføres.

Når det gjelder Narvik sykehus, er det min vurdering at prosess og vedtak har vært i tråd med Stortingets føringer ved behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan. Jeg stadfestet derfor styrevedtaket i Helse Nord. Narvik sykehus skal fortsatt være et akuttsykehus med vurderings- og stabiliseringskompetanse og traumeberedskap. Ortopedisk aktivitet skal styrkes. Gastrokirurgi skal videreføres som poliklinisk og dagkirurgisk tilbud, men avvikles som døgnaktivitet.

Jeg vil påse at Universitetssykehuset i Nord-Norge følger opp styret i Helse Nords anmodning om å vurdere et poliklinisk og dagkirurgisk tilbud utover vanlig åpningstid, i dialog med de ansatte ved Narvik sykehus. Det skal føre til at det er et gastrokirurgisk tilbud også ettermiddager/kvelder.

Jeg har også stadfestet Helse Vests vedtak om rammene for utviklingen av Odda sjukehus. Odda sjukehus skal fortsatt være et akuttsykehus. Tilbudet skal ikke reduseres, men styrkes på mange områder. Akuttberedskapen med døgnåpen skadepoliklinikk vil være tilpasset lokale behov, bl.a. som følge av økende turisme, både sommer og vinter.

1. mai så vi alle at folk i Odda brenner for sykehuset sitt. Odda sjukehus har spesielle utfordringer på grunn av sin geografiske beliggenhet og risiko for stengte veier. Det var bakgrunnen for brevet jeg mottok fra komiteen og saks ordføreren. I svaret til helse- og omsorgskomiteen har jeg derfor beskrevet de føringer jeg nå vil gi Helse Fonna og Helse Vest i deres plan for implementering av vedtaket. Disse vil bli gitt til Helse Vest i et revidert oppdragsdokument.

Jeg vil takke flertallet i komiteen – og spesielt saksordføreren – for godt samarbeid i denne saken.

Jeg slår bl.a. fast at den samlede beredskapen for befolkningen tilhørende Odda sjukehus skal være på samme nivå og gi tilsvarende trygghet som i dag. Sykehuset skal kunne håndtere situasjoner med akutt alvorlig syke eller skadde pasienter og stabilisere for videre transport. Det skal utarbeides en beredskapsplan med tiltak for å møte ulike scenarioer, herunder en situasjon med stengte veier. Beredskapsplanen skal utarbeides i samarbeid med de ansatte ved Odda sjukehus, kommunene og øvrige aktører.

At den samlede beredskapen skal være på samme nivå og gi tilsvarende trygghet som i dag, betyr at det kan skje endringer i organiseringen for å gjøre tilbudet mer framtidsrettet. Nettopp det skal bli avklart i prosessen som starter etter at Helse Vest har fått det reviderte oppdragsdokumentet. I dette arbeidet skal de ansatte, Odda kommune og andre interessenter inviteres med. Jeg vil starte den prosessen allerede i morgen når jeg besøker Odda sjukehus sammen med ledelsen i Helse Vest og Helse Fonna og har møte med de tillitsvalgte og kommunen i Odda. Men befolkningen i Odda skal være trygg på at den planen som legges fram, vil bli vurdert av meg også, og jeg vil påse at den er i tråd med de føringene som er gitt i denne saken, som jeg opplever at også flertallet i komiteen har sluttet seg til.

Etter en årelang strid med trusler om nedlegging skaper regjeringen og Stortinget nå ro rundt akuttsykehusene i Norge. Nedleggelsesspøkelset forsvinner, og en tar klarere et politisk ansvar for at vi også i framtiden i Norge skal ha en desentralisert sykehusstruktur, med akuttsykehus over hele landet.

Anna Ljunggren (A) [13:00:20]: Jeg er glad for de presiseringene som en samlet helse- og omsorgskomité har kommet med i merknadene om framtiden til sykehusene i Odda, Flekkefjord og Narvik. Stortinget vil i dag gå inn for viktige tiltak for å styrke og utvikle den helsefaglige kompetansen, herunder akuttberedskapen ved UNN Narvik, tiltak som må følges opp av foretakene. Det er vedtatt at UNN Narvik skal ha et døgnbasert traumeteam, og Stortinget legger til grunn i en samlet merknad at dette teamet skal kunne håndtere selektive kirurgiske inngrep når det er nødvendig, og til pasientens beste. Sykehuset skal ha en akuttberedskap, men har med siste vedtak i Helse Nord og i UNN fått en avgrensning av omfanget på nattid. Men på dette grunnlaget må sykehusets akuttilbud videreutvikles, og det er det rom for.

Det er viktig å understreke at i tillegg til å gi et bedre tilbud innen dagkirurgisk og poliklinisk behandling vil det være mulig å bruke de faglige ressursene slik at man kan behandle akutte hendelser innenfor den utvidede åpningstiden. På den måten benytter man de faglige ressursene på en mer fleksibel og en mer fornuftig måte. Dermed har også sykehuset en akuttkirurgisk beredskap, men denne beredskapen skal ha en vurderings- og stabiliseringskompetanse i tillegg til å kunne håndtere akutte hendelser. Jeg mener at når sykehuset skal ha en døgnkontinuerlig bløtdelskirurgisk vaktordning, må bløtdelskirurger på vakt også om natta kunne foreta nødvendige, akutte mage- og tarmoperasjoner når de ut fra en faglig vurdering er i stand til å operere sånne tilstander.

For Arbeiderpartiet er det viktig at de samlede ressursene som nå er tenkt lagt til UNN Narvik med traumeteam, utvidet åpningstid for dagkirurgisk og poliklinisk tilbud, fødeavdelinger og flere planlagte ortopediske operasjoner, samlet vil gi et bedre akuttilbud og bedre tjenester for befolkningen generelt. Arbeiderpartiet er opptatt av at sykehusene skal etablere fleksible og funksjonelle arbeidstidsordninger for å oppnå dette, noe som ikke minst blir viktig i det nye sykehuset som skal bygges i Narvik.

Helt til slutt vil jeg si litt om stedlig ledelse. I Arbeiderpartiet er vi opptatt av at sykehusene skal ha stedlig ledelse. Det kan skje på forskjellige måter, ulike modeller, men det må være et krav at den stedlige ledelsen skal være reell, og at ansvarsområdet skal være tydelig. Nå skal det etableres en ny stilling ved UNN Narvik, og den har fått tittelen «driftsleder». Her er det behov for at det er politisk styring med hva som blir innholdet når det gjelder disse nye stedlige ledelsene som opprettes ved sykehusene, og at det får en reell funksjon.

Odd Omland (A) [13:03:39]: Da ministeren la fram Nasjonal helse- og sykehusplan, vakte det reaksjoner. Blant annet var reaksjonene spesielt sterke vedrørende de scenarioene som ble lagt fram om en veiledende befolkningsgrense på 60 000–80 000 for å opprettholde akuttfunksjonene, og også dette med at fem–seks sykehus var satt på en liste, og som ville miste sine akuttfunksjoner. Vi fra Arbeiderpartiets side var tidlig veldig klar over at vi måtte se bort fra disse scenarioene, og Stortinget la da sine føringer for hva akuttfunksjonene skulle inneholde framover gjennom behandlingen av sykehusplanen.

Fra Arbeiderpartiets side har vi hele tiden vært veldig klare på at det var ministerens ansvar å følge opp. Den 24. april ble flagget heist i Flekkefjord da ministeren tok dette ansvaret etter en klanderverdig lokal prosess, men med et utrolig lokalt engasjement. Der vil jeg gjerne takke ministeren for at han tok det ansvaret, og at han nå er klar på at akuttfunksjonene i Flekkefjord skal videreføres som i dag gjennom den nye utviklingsplanen som går fram til 2035, og det gir den forventede ro og trygghet.

Det er også bra at ministeren etter henvendelse fra komiteen sier at man vil sende et nytt revidert oppdragsbrev til Helse Vest hvor det slås fast at den samlede beredskapen tilhørende Odda sjukehus skal være på samme nivå og med samme trygghet som i dag, og at det skal gjøres kompetansehevende tiltak og regelmessig trening på å håndtere akutte hendelser.

Det som allikevel uroer meg, og som jeg må få lov til å påpeke i denne saken, er hvorledes vi skal bidra til å videreutvikle våre sykehus, derigjennom også Flekkefjord, og da kommer man ikke utenom økonomi. Det er sånn at helseministeren lovte 12 mrd. kr før valget og en mangler 3 mrd. kr på å følge opp det løftet. I tillegg ble det med årets budsjett en betydelig forverring gjennom budsjettforliket hvor en kuttet en halv milliard ekstra i effektivisering. I dag kan vi lese i lokalavisen Agder at Sørlandet sykehus må kutte 150 årsverk i sin nye utviklingsplan som de nå skal lage etter at akuttfunksjonen er avklart, og det bekymrer. Jeg vil minne om at i vårt budsjett for 2017 ville Sørlandet sykehus ha fått ca. 75 mill. kr ekstra i sitt budsjett. Jeg synes det er viktig å prioritere våre sykehus framover framfor privatisering og skattekutt.

Ketil Kjenseth (V) [13:06:53]: Jeg synes det er verdt å minne om at når vi står her i dag, er det 15 år siden vi innførte helseforetaksreformen, det har tatt 15 år for Stortinget å utvikle en helhetlig plan og vi diskuterer i dag noen sykehus.

Forrige uke hadde vi besøk av den tyske helsekomiteen her i Norge, de var også innom Stortinget, og de var særlig opptatt av sykehusstruktur. I Tyskland har de 2 000 sykehus. I Norge har vi 48. Det er riktignok 81 millioner innbyggere i Tyskland, men det betyr at det er 40 000 innbyggere per sykehus. I Norge har vi over 100 000 innbyggere per sykehus. Det betyr at vi har i Norge allerede ganske sentraliserte, store sykehus. Det jeg vil si, er at det da faktisk er plass til å ha noen små. I dag blir på en måte Odda og Tynset litt sant, for dette er sykehusmodeller som i framtida kan være nokså like.

Det vi har gjort i sykehusplanen, er å avklare en arbeidsdeling mellom store og små sykehus. Vi har fortsatt en jobb å gjøre med å se på sårbarheten blant de små, for de har blitt tapere både faglig og administrativt, på ledernivå. Det er tøft å stå imot, og det er der befolkningen i Odda, i Flekkefjord, i Volda og i andre små samfunn har vært en viktig aktør – ved å si fra om betydningen av sykehusene, at de er viktige.

Så må vi også diskutere forholdet mellom kirurgi og psykiatri, for psykiatrien kommer også i en underbalanse her. Det dør 250 av overdose i Norge per år, og det begås ca. 500 selvmord, mens det dør litt over 100 i bilulykker. Så forholdet mellom det akuttpsykiatriske og det akuttsomatiske er også viktig å diskutere, og vi må ha en struktur for begge deler og kapasitet og kompetanse knyttet til det.

Så har det oppstått en tulipanallianse i Stortinget knyttet til sykehusplanen. Dagens vedtak består altså av Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og Venstre. Hvis en ser tilbake på de åtte rød-grønne årene, var det mer en fikenbladpolitikk der en gjemte seg bak og skjøv helseforetakene foran seg. Det var da seks sykehus mistet akuttkirurgien – store steder som Elverum, Kongsberg, Lærdal, Mosjøen, og sykehus ble også nedlagt i større skala enn i dag. Så hvordan vi går videre, er faktisk viktig, og der har sykehusplanen spilt en viktig rolle, og her har også Venstre spilt en viktig rolle – på innsiden, og ikke på utsiden, slik som Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Ja, det er viktig at vi har både en posisjon og en opposisjon, men situasjonen for Flekkefjord hadde ikke vært den samme uten at Venstre hadde tatt på seg oppgaven med å stå på innsiden og kjempe kampen for Flekkefjord. På samme vis har vi gjort det i Odda, og jeg vil også takke ordføreren i Odda og Anne Marit Buer fra Venstre for å ha gjort en kjempejobb internt for Odda.

Freddy de Ruiter (A) [13:10:13]: Vi har store styringsutfordringer ved Sørlandet sykehus. Heldigvis har vi fått stedlig ledelse, det har hjulpet noe. Vi har fått en leder i Flekkefjord, en leder i Kristiansand og en leder i Arendal, men problemet er fortsatt at det er den såkalte kjøttvekta som rår. Det er i klartekst Kristiansand versus Arendal og Flekkefjord. Og metoden er velkjent, den har pågått i 15 år: Fagmiljøet eller enkeltpersoner i fagmiljøet ved sykehuset i Kristiansand ønsker noe, mener noe. Saken diskuteres i en periode, løftes opp til sykehusdirektøren, som så legger fram forslag for sitt styre, hvor det alltid de siste 15 årene har vært et klart og tydelig flertall bestående av dem som ønsker å gjøre det samme som fagmiljøet i Kristiansand. Ergo: Det blir vedtatt med stort flertall.

Dette har skjedd gang på gang overfor sykehuset i Arendal og sykehuset i Flekkefjord. Det er grunnen til at vi ser de store utfordringene som nå er satt på spissen når det gjelder sykehuset i Flekkefjord. Heldigvis endte det bra denne gangen, og jeg er veldig glad for at ministeren har vært tydelig på, og Stortinget har vært tydelig på, at Sørlandet sykehus Kristiansand er et stort akuttsykehus, at Sørlandet sykehus Arendal er et stort akuttsykehus, og at Sørlandet sykehus Flekkefjord er et akuttsykehus.

Men spørsmålet er: Hvilken læring ligger det i dette? For her har det vært tydelig: Her har mange stortingsrepresentanter og andre vært på sykehusledelsen ved Sørlandet sykehus og sagt at sykehusplanen sier det og det – og vi er blitt møtt med hoderysting. Vi har hatt møte her på huset og andre steder – og er blitt møtt med hoderysting. Jeg er veldig glad for at Stortinget i dag setter foten ned. Det må ligge en læring i det, slik at det ikke blir omkamp på omkamp, og slik at Stortingets signaler og de vedtak vi fatter her i dag, blir fulgt opp i praksis. Det skal vi sørge for. Og hvis de ikke blir det, da har direktøren ved Sørlandet sykehus og styret et alvorlig problem.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [13:12:56]: Vi behandler også et Dokument 8-forslag i dag om å sikre skadde pasienters tilgang til akuttsykehus med traumefunksjon dersom transporttiden er over 45 minutter. Det fortjener også noe oppmerksomhet.

Det er viktig å sikre et godt, sammenhengende system for akutte tjenester både i og utenfor sykehus. Vi er nødt til å skape trygghet for befolkningen i alle deler av landet. Det skal være trygt å bo i sentrale deler av landet vårt og også i mer spredt befolkede områder – i innlandet eller ute langs kysten – i Odda, i Narvik eller i Flekkefjord, som vi omtaler i dag.

Når målet om trygge helsetjenester for alle skal realiseres i vårt land – med krevende klima- og kommunikasjonsforhold – må vi utforme tjenestene slik at de er tilpasset geografi, befolkningsmønster, transportmuligheter og ikke minst kompetanse i de ulike delene av helsetjenesten.

Traumekirurgi, dvs. behandling av alvorlig skadde pasienter, har de siste årene utviklet seg til en høyspesialisert funksjon som krever planlagt samkjøring og tilnærming fra flere spesialiteter. Det er derfor behandlingen av de mest alvorlig skadde er lagt til de fire regionale traumesentrene.

Personellet i ambulansetjenesten må gjøre en vurdering på skadestedet. I samråd med AMK-sentralene må de vurdere om pasienten skal transporteres direkte til et traumesenter uten å ta veien om lokalsykehuset.

De fleste traumepasienter har heldigvis mindre alvorlige skader og kan ferdigbehandles på akuttsykehus og lokalsykehus med nødvendig kompetanse.

Akuttsykehus uten traumefunksjon kan også være gode steder å undersøke og stabilisere pasienter ved mistanke om alvorlig skade – i påvente av transport. På slike sykehus må tiltakene iverksettes i samråd med det sykehuset pasienten ventes å komme til, altså ved god kommunikasjon, og det skulle være godt mulig i vår digitaliserte verden. Det er nødvendig for at diagnostikk og behandling på stedet ikke forsinker transporten.

Det overordnede hensynet ved all håndtering av traumer er at alvorlig skadde pasienter så raskt som mulig skal transporteres til det sykehuset som kan ferdigbehandle dem. Den faglige anbefalingen om at alvorlig skadde pasienter skal transporteres til nærmeste akuttsykehus med traumefunksjon dersom det er mer enn 45 minutters transporttid, må ses i lys av dette overordnede hensynet.

Til debatten i dag: Det vi har lært av denne prosessen, er at de regionale helseforetakene må lytte mer. Sykehusene i foretakene må samarbeide mer, ikke konkurrere. Det er nå tid for utvikling, ikke for aksjonisme.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:16:18]: Sjukehus engasjerer fordi det gjelder trygghet. Senterpartiet har lagt fram sitt alternativ for lenge siden i dokumentet «Folkets helsetjeneste», som jeg oppmoder flere til å lese. Der har vi vår linje, som vi står konsekvent på uansett.

Det vi diskuterer i dag, er også Senterpartiets forslag om å sikre skadde pasienter tilgang til akuttsjukehus med traumefunksjon dersom transporttida til traumesenteret er over 45 minutter – jeg understreker: 45 minutter. Hvis en hadde tenkt det i østlandsområdet, hadde vel minuttene vært mange færre.

Det som representanten Bård Hoksrud sa, var interessant. Han sa det var et bra forslag fra Senterpartiet, at det var et naturlig forslag, men representanten hadde fått Stortingets utredningsseksjon til å se på hva det ville føre til. Dersom det skulle gjennomføres, måtte det flyttes eller bygges sju nye sjukehus. Ja – hva så? Hva så? Det som er sentralt i svaret, er jo at sjukehusene trengs å styrkes. Det trengs å bygge opp, det trengs å utvikle de sjukehusene vi har, og kanskje se hen til at en skal utvikle videre sjukehus som f.eks. i Alta, slik at en får ned den tida. Det er jo det som kjennetegner et moderne samfunn – at en tar inn over seg virkeligheten og de kravene til kvalitet som vil stilles i nåtid. Derfor er Senterpartiet stolt av det forslaget vi her har lagt fram om akuttmedisinsk og akuttkirurgisk beredskap.

Fullverdige lokalsjukehus er for Senterpartiet akuttkirurgi, akuttmedisin, anestesi, røntgen og laboratorium. De fem tingene kan ikke sies for ofte. De må hamres, hamres og hamres inn. Det er den nødvendige breddekompetansen som trengs for at en skal få kvalitet. Det er det de medisinske fagfolkene er enige om, og det er det Stortinget ennå ikke har tatt inn over seg.

Så snakkes det om stedlig ledelse og hovedregel. Jeg har nettopp vært i Volda. De har vært igjennom en ny, svær prosess, der de har sløst med de offentlig ansattes ressurser og ikke kommet fram til noen forbedringer. For stedlig ledelse er noe mer enn å ta imot blomsterbuketter. Det er at det er en person som har ansvar, og som har myndighet. Det er en person som har ansvar for å sikre budsjettet, sikre ansettelse av dyktige fagfolk og sikre at kvaliteten blir levert.

Det snakkes her om stedlig ledelse uten at en definerer hva en snakker om, samtidig som statsråden viser til Ringerike sykehus. Ja, hva har de på Ringerike sykehus? Jo, der har de en myndig leder som heter Per Bleikelia, og han har den myndigheten som jeg her beskriver – dog ikke over hele sjukehuset, som han burde hatt. Statsråden viser til en stedlig ledelse som man ikke praktiserer ellers i landet.

Det er mye å diskutere omkring disse spørsmålene. Jeg skal ta det opp i neste innlegg.

Ruth Grung (A) [13:19:20]: Jeg må takke for debatten så langt. Det er bra med skikkelig engasjement.

Det som lå til grunn for Arbeiderpartiet da vi ønsket en videre utredning av de sykehusene som det var usikkerhet om var gode nok til å være akuttsykehus, var kravet om at det viktigste er at befolkningen vet at de er sikret samme kvalitet om det er et lite eller stort sykehus. Derfor ønsket vi den åpenheten og utredningen, sånn at de klarer å rekruttere de gode fagfolkene og befolkningen skal være helt trygg.

Jeg ser at det er kommet en del kritikk rettet mot tiden da Stoltenberg og de rød-grønne styrte, fordi vi la ned en del sykehus. Men kanskje vi bidro til å få nettopp den bærekraftige strukturen som er nødvendig for å sikre den nødvendige kvaliteten rundt i samfunnet i hele Norge.

Og så til Lysbakken, som mener at Odda ville vært bedre sikret om opposisjonen fattet et vedtak i Stortinget: Der er Arbeiderpartiet uenig. Vi mener at når vi får med oss alle de store partiene og regjeringspartiene og forankret hele forslaget i toppledelsen i det tyngste departementet, kanskje ved siden av Finansdepartementet, er det trygghet for befolkningen for at dette blir gjennomført. Det motsatte hadde vært å tvinge gjennom et vedtak som verken de store partiene eller regjeringspartiene hadde vært for, og som helseforetakene ikke hadde ønsket, og en hadde fortsatt fått usikkerhet og unødvendig støy knyttet til Odda sjukehus.

Og så til Kjersti Toppe, som etter min mening bidrar til helt unødvendig uro i befolkningen, noe det ikke er grunnlag for. Stortingspolitikeren har valgt å bruke de uttrykkene som vi brukte i Nasjonal helse- og sykehusplan, og er tro mot det. Vi vet hva som ligger i det, og vi har ikke brukt de fagmedisinske uttrykkene som er i traumeplanen, for det har fagfolkene bedre kunnskap om. Men nå har vi gitt tydelige rammer. Tydeligere kan det ikke være. Nå har jeg jobbet så tett på dette, så jeg er helt sikker på at vi nå får på plass den beste løsningen for Oddas befolkning og kommunene rundt, og at sykehuset skal være sikret en framtid. Det gjelder også Narvik og Flekkefjord. Det er de samme prosessene jeg har fått bekreftelse på her i dag – at nå skal helseforetakene skjønne at de har et ansvar for å sørge for at det blir gode tilbud til alle, og at de bruker og deler på kompetanse og har arbeidsdeling mellom store og mindre sykehus. Vi er godt skolert i hva det handler om, og vi kommer til å oppsøke de sykehusene. Det skal dere være trygge på.

Ingunn Foss (H) [13:22:37]: Det har vært mye uro og stort engasjement rundt akuttkirurgien på Flekkefjord sykehus. Vi er mange som nå er glad for at trusselen om nedleggelse er lagt død. Dette er viktig – først og fremst for innbyggerne, men også for dem som jobber på sykehuset, og for rekrutteringen.

Nasjonal helse- og sykehusplan slo fast at vi skulle ha en desentralisert sykehusstruktur som skulle bestå og videreutvikles. Helse Sør har via en bredt sammensatt prosjektgruppe vurdert hvordan et samlet akuttilbud ved Flekkefjord sykehus skulle være. Prosjektgruppen har gitt sine anbefalinger, og et klart flertall anbefaler kirurgisk akuttberedskap ved sykehuset i Flekkefjord. De har hatt gode argumenter og spesielt stilt spørsmål ved prosessene i forkant av styrets vedtak om nedleggelse. Avstand og dårlige veier har også vært viktige argumenter. Dette har helseministeren lyttet til, og det er vi veldig glad for.

Etter år med strid og trusler om nedleggelse skaper regjeringen nå ro rundt akuttsykehusene i Norge. De lovet at ingen sykehus skulle legges ned som følge av Nasjonal helse- og sykehusplan, og det er veldig bra at det løftet er holdt. Det skaper forutsigbarhet for sykehusene som nå kan videreutvikle seg i trygghet om at det er behov for dem i framtida. Takk til helseministeren og til flertallet som har funnet gode løsninger som sikrer et godt tilbud i framtida.

Så en kommentar til representanten Odd Omlands kritikk av økonomien: Våre løfter har ført til et løft for sykehusenes økonomi. Gjennom våre fire budsjetter har vi fått vedtatt en høyere vekst enn Arbeiderpartiet klarte i løpet av åtte år. De styrte i gullårene i norsk økonomi, men klarte ikke å prioritere sykehusene da de hadde muligheten. Når vi nå ikke løfter fullt ut, er det mest fordi vi har fått mindre inntekter og har måttet bruke mer penger på flyktningkrisen.

Det er behov for fortsatt vekst i sykehusene, men det er resultatene for pasientene som er viktigst – 70 000 færre står i kø, og vi har tolv dager kortere ventetid. Vi er virkelig på rett spor.

Audun Lysbakken (SV) [13:25:15]: Min innstilling til denne dagen har vært at jeg tror på intensjonene som ligger bak den avtalen som er inngått. Jeg ønsker, håper og tror at dette betyr seier for folk i Odda. Det er også det jeg sa utenfor Stortinget tidligere i dag. Derfor må jeg si at jeg reagerer litt på den holdningen som kommer knyttet til å stille spørsmål om hva Arbeiderpartiet, Venstre og regjeringspartiene har blitt enige om. Det er som om spørsmål i seg selv skaper uro, eller at kritiske spørsmål skulle kunne undergrave løsningen. Ærlig talt: Det er stillhet som ville vært problemet her, det er for mye politisk stillhet som gjør at foretakene har fått for mye makt. Stortinget må fortsatt blande seg inn. Vi hadde ikke hatt denne debatten hvis ikke Kristelig Folkeparti og SV hadde fremmet et forslag som gjør at vi er her nå.

Balansen mellom fag og politikk er en komplisert sak i helsedebatten, men de sakene vi diskuterer her nå, er dypt politiske og kan ikke gjøres til rent faglige spørsmål. De handler om fordeling av ressurser og kompetanse mellom ulike deler av landet og ulike samfunn. Det er et ansvar vi som folkevalgte har for dem som har valgt oss, å stå opp i sånne saker.

Så velger jeg å tro på de veldig tydelige garantiene vi har fått fra Ruth Grung og fra representanter fra regjeringspartiene, men det må være lov å spørre i denne debatten hvorfor det ikke er mulig å bruke ord som «Odda-modellen», «videreføring», «traumefunksjon», osv. Det er ikke for å fornærme noen at jeg og andre spør om det. Det er fordi vi vil være sikre på hvor denne prosessen ender, og fordi det er så viktig. Jeg stoler på det som er sagt her, samtidig er det vår oppgave å stå vakt om Odda sjukehus og de andre sykehusene vi nå diskuterer, og det å stille kritiske spørsmål er en del av det, ikke et forsøk på å fornærme noen. Det er også en del av det å gi en tydelig beskjed til foretakene herfra om at en klarer å samle de politiske forventningene, at det ikke er noe rom for forvitring av akuttfunksjonene i denne prosessen – de skal opprettholdes på det samme nivået som det er i dag. Jeg har vondt for å se at det kan gjøres uten en tydelig videreføring av dagens modell, og det er derfor jeg spør om det, fordi jeg er så opptatt av at det skal bli resultatet.

Kjell-Idar Juvik (A) [13:28:19]: Først vil jeg takke Kristelig Folkeparti og Senterpartiet for å ha løftet denne debatten, og ikke minst en takk til saksordfører Grung som har ført denne saken gjennom i komiteen. Det er jo en gang sånn at det er ministerens oppgave å følge opp det som Stortinget har vedtatt, og det er bakgrunnen for at man løftet saken tilbake hit, at man ikke var helt fornøyd med måten den er fulgt opp på etter at vi vedtok en sykehusplan. Det er derfor vi diskuterer denne saken i dag.

Jeg er glad for de presiseringene som en samlet helse- og omsorgskomité gjør, for det er utrolig viktig for dem det gjelder. Ikke minst er det viktig for den landsdelen jeg kommer fra, og sykehuset som det er diskusjon rundt – nettopp Narvik. Derfor er det viktig å understreke at i tillegg til å gi et bedre tilbud innen dagkirurgi og poliklinisk behandling, må man også bruke de faglige ressursene, sånn at man kan behandle akutte hendelser innenfor den utvidede åpningstida. På denne måten utnytter man de faglige ressursene på en fleksibel og fornuftig måte. Det må jo være riktig tenkt.

For Arbeiderpartiet er det viktig at de samlede ressursene som nå er tenkt lagt til Narvik, vil gi både et bedre akuttilbud og bedre tjenester generelt for befolkningen. Arbeiderpartiet er opptatt av at sykehusene våre skal etablere fleksible og funksjonelle arbeidstidsordninger for å oppnå dette som ikke minst vil bli viktig i et framtidsrettet nytt sykehus i Narvik.

Så litt om stedlig ledelse. Der var det også tydelige føringer i sykehusplanen, og jeg er for så vidt enig med dem som har stilt spørsmål om måten det er tolket og håndtert på. Derfor er jeg glad for at det også er tydeliggjort i dette dokumentet at man har forventninger til at den stedlige ledelsen skal være en reell stedlig ledelse. Jeg ber ministeren se litt nærmere på det, ikke minst det som kanskje er i ferd med å skje i Narvik. Det kan ikke være sånn at en stedlig ledelse kun skal være en samfunnskontakt. Det skal være en reell stedlig ledelse. Det er særdeles viktig.

Jeg registrerer at det er uenighet i denne saken med tanke på hvorvidt man tolker vedtak eller ikke. Saken er vel heller om man skal instruere ministeren og sykehusforetakene. Jeg mener at det er godt ivaretatt i føringen, og det bør ikke være noen tvil for Helse Nord hva som forventes fra Stortinget med de føringene som ligger der. Vi vil følge opp og påse at dette skjer. Det er betryggende at komiteen også er tydelig på det.

Olaug V. Bollestad (KrF) [13:31:32]: Det er et uttrykk som sier: En skal høre mye før ørene detter av. Slik følte jeg det nesten da representanten fra Venstre sa at det var på grunn av at de hadde fått til så mye ved å støtte sykehusplanen, at sykehusene hadde blitt så stabile. Det var nettopp på grunn av uklarhetene rundt akuttkirurgien at Kristelig Folkeparti gikk ut av forhandlingene om helse- og sykehusplanen. Flertallet som vedtok Nasjonal helse- og sykehusplan, gikk ut rett etter vedtaket og sa at nå var ingen sykehus truet, ingen sykehus skulle legges ned. Hvorfor ble det da usikkerhet rundt Narvik, Volda, Odda, Gravdal, Flekkefjord og Stord? Sykehusbygningene var kanskje reddet, men folk spurte seg: Hva skal være i disse sykehusene? Var det da så klart, det som ble vedtatt? Flekkefjord fikk faktisk beskjed fra det lokale foretaksstyret om at nå skulle akuttkirurgien legges ned. Det var ikke noe klart vedtak. Narvik har lurt på om de har akuttkirurgi etter kl. 16. Derfor har vi måttet løfte disse sakene inn i Stortinget fordi det ikke var klart nok. Vi har løftet dem inn med et Dokument 8-forslag for å få klarhet i om de lokalsykehusene som føler seg truet, nå skal være sikker på at de har den kirurgien. Det handler om at vi er klare i det vi sier. Den bestillingen skulle jeg ønsket hadde vært litt klarere i dag, men jeg er veldig fornøyd med at den er blitt så klar som den er blitt, og det har jeg lyst til å takke for.

Kjersti Toppe (Sp) [13:33:23]: Det vert sagt mykje i denne debatten. Eg er glad for å verta kritisert for å stilla dei spørsmåla som ingen vil svara på. Ettertida vil visa at det kanskje hadde vore lurt i Stortinget i dag. Vi driv ikkje valkamp. Senterpartiet fremjar det same forslaget som vi gjorde for eit år sidan i denne saka. Vi er vel dei som har meint det same heile tida, og kan ikkje skuldast for plutseleg å stå for ei anna linje.

Det er ingen ting i innstillinga som seier at akuttkirurgi og traumefunksjon skal vidareførast. Dei to orda er ikkje brukte. Hadde eg stilt spørsmål ved kvifor vi ikkje kan få same vedtak for Odda og Narvik som vi får i Flekkefjord, det må ein kunna tola å høyra i denne saka.

Den som har vore mest ærleg i dag, er representanten Kristin Ørmen Johnsen, som sa i innlegget sitt at vi kan godt ha akuttsjukehus utan traumefunksjon som skal ta imot skadde pasientar. Det er det nye i dag. Det er tvert imot dei nasjonale faglege tilrådingane. Det er tvert imot Nasjonal traumeplan, men det er kanskje det som er den politiske nyhendinga her i dag, at vi skal ha lokalsjukehus som tar imot akuttpasientar, utan at dei har traumefunksjon, og den klare defineringa av det, som føretaka hittil har halde seg til.

Torben Wisborg, som er leiar av Nasjonal kompetanseteneste for traumatologi, problematiserer innføringa av nye omgrep som vurderings- og stabiliseringsteam, som ikkje har dekning i fagmiljøet. Han meiner at når det vert innført nye omgrep, er det viktig at dei inneheld noko som er viktig for pasientane. Eit vurderings- og stabiliseringsteam som er mindre og har dårlegare kompetanse enn eit akuttsjukehus med traumefunksjon, vil ifølgje Wisborg vera å lura pasientane og befolkninga. Desse innspela til saka har ein ikkje høyrt på, men ein kritiserer Senterpartiet, som tar opp akkurat desse innvendingane.

Så har eg vist til det svaret helseministeren kom med i dag, som er eit svar på spørsmåla frå LO i Indre Hardanger. Da vert det vist til at desse spørsmåla må avklarast i prosessen som vil starta etter at Helse Vest har fått eit revidert oppdragsdokument. Det gjeld spørsmålet om akuttkirurgien er avvikla eller ikkje. Det gjeld spørsmålet om dagens modell med døgnbasert akuttkirurgi med traumefunksjon vert vidareført. Det gjeld spørsmålet om det framleis skal vera team i beredskap ved Odda sjukehus som kan gjennomføra eit akuttkirurgisk inngrep. Eg meiner at dette skulle og burde vi hatt klare svar på i dag. Eg har etter kvart ein del politisk erfaring og ein del fagleg erfaring når det gjeld sjukehuspolitikk, og eg meiner vi skal respekterast for dei spørsmåla vi har stilt. Elles er også vi klare på at alt dette er betre enn ingen ting når det gjeld Odda.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:36:45]: Representanten Grung sa noe interessant. Hun sa at det som bekymrer henne mest, er den manglende tilliten i relasjonen mellom store og små sykehus. Det kan jeg slutte meg helt til. Det er en manglende tillit i den forstand at de større sykehusene i altfor liten grad verdsetter det arbeidet som blir gjort i de mindre sykehusene, og ser hvordan samspillet mellom små og store sykehus kan komme til felles nytte. Det er en statsråds ansvar å sende ut et oppdragsbrev som gjør at den kulturen, med den manglende tilliten, blir svekket – og blir svekket raskt.

I Senterpartiets modell har vi en nav–eik-modell. Navet er de store sykehusene. Eikene er de mindre sykehusene. Begge trengs for at hjulet skal fungere.

Representanten Grung sa at alle partiene – med ett unntak – har bidratt konstruktivt for Odda. Underforstått: Senterpartiet har ikke bidratt konstruktivt. Senterpartiet har vært klippen for Odda-samfunnet. Både faglig og politisk har vi kjørt en reinhårig linje, og jeg synes at representanten Grung burde spart seg for det sparket mot Senterpartiet når en kjenner til hva som er vår politikk.

Men jeg vil gi representanten Grung honnør for hennes arbeid for å flytte de politiske grensene internt i Arbeiderpartiet. Jeg vil gi honnør for at representanten Grung 1. mai uttalte noe som hun ikke hadde dekning for i partiledelsen, når det gjelder sikring av Odda sjukehus, for det har medført at vi har kommet til en viss grad i en annen situasjon. Det var et tøft standpunkt å gå ut så tydelig med fra representanten Grung, for det har ført til at det nå er en oppmerksomhet rundt Norges minste fastlandssykehus som vi ellers kanskje ikke ville fått. Men å angripe Senterpartiet på den måten er ikke passende.

Statsråden svarte ikke på spørsmålet om hvorvidt dagens modell med døgnbasert akuttkirurgi med traumefunksjon ved Odda sjukehus skal videreføres. Han sa at det skal etableres en egen Odda-modell. Det er meget interessant, men det som var enda mer interessant, var at tillit skapes i Odda. Tillit skapes i Odda, og Odda-modellen skal baseres på tillit. Det blir da veldig sentralt at Odda-samfunnet, som gjennom brevet fra LO i Indre Hardanger har sendt sju spørsmål, får klare svar på det, for her har statsråden sagt at modellen som heter «Odda-modellen», skal baseres på tillit – tillit mellom de menneskene som trenger sykehustjenestene, de som er ansatt der, og oss folkevalgte. Dermed har fagfolkene og de som er berørt av Odda sjukehus’ tjenester, nærmest fått en trumf for å sikre et kvalitativt godt tilbud. Det skal bli interessant å se hvordan statsråden følger opp det.

Ketil Kjenseth (V) [13:40:01]: Jeg vil ta tak i representanten Audun Lysbakkens innlegg knyttet til stillhet, for jeg synes det er veldig interessant. Denne salen har behov for å bidra til at diskusjoner om sykehusenes innhold og struktur absolutt ikke blir en debatt om taushet. Vi har behov for å diskutere det mer. Vi har behov for å diskutere maktkonsentrasjonen som skjer i de regionale helseforetakene. Vi har behov for å diskutere mer åpenhet. Vi har også behov for å diskutere det faglige innholdet, men det må Stortinget i mindre grad være en del av.

Den nasjonale helse- og sykehusplanen har vært viktig for å få på plass både en trygghet for antallet sykehus og en struktur, som det tidligere har vært stor usikkerhet rundt. Og der må jeg arrestere representanten Olaug V. Bollestad fra Kristelig Folkeparti: Diskusjonen om Volda, Narvik, Flekkefjord og Stord var der i hovedsak før vi vedtok sykehusplanen. Etter at vi vedtok sykehusplanen og rammet inn hva som skal være kriteriene, har den diskusjonen stilnet. Flekkefjord, Stord, Volda – det er ro nå. Det har vært krevende underveis, ja, men det viser at sykehusplanen nå fungerer. Vi fikk rammet inn det som var nødvendig for å skape den roen. Jeg ser fram til den videre utviklingen av sykehusplanen, for den blir vi helt avhengig av.

Vi diskuterer også kravet om 45 minutter til traumesenter – et representantforslag som er fremmet av Senterpartiet. Til Senterpartiet, SV og Kristelig Folkeparti: For all del – den debatten vi har i dag, er helt nødvendig. Det er ingen grunn til å legge lokk på eller stagge diskusjonene knyttet til helsepolitikk i Norge. Når vi ser at sykehusene i Storbritannia har blitt angrepet digitalt gjennom helgen, står vi overfor store debatter knyttet til sikkerhet og sårbarhet i norsk helsesektor, som vi må ta på alvor – og ikke bare debatter om hvor vi skal ha sykehus.

Dette handler også om legevakt, for på Senterpartiets vakt, under de rød-grønnes regjeringstid, ble det betydelig færre legevakter, med større områder. Dette handler også om den akuttmedisinske beredskapen i Norge. Og når vi stiller spørsmål om hvor det bør bygges nye sykehus – det må kanskje bygges sju, og det er en investering på 30 mrd. kr – må Senterpartiet legge den investeringen på bordet. Hvor vil de hente de pengene fra? Det er også en del av denne debatten, men jeg har ikke hørt hvor de vil hente de pengene fra.

For meg, som er fra Gjøvik og Innlandet, blir det litt merkelig å høre fra Senterpartiet at de vil eventuelt bygge sju nye sykehus, mens de i Innlandet faktisk vil avvikle tre sykehus og sette hele Tynset på spill ved å investere i et nytt storsykehus i Innlandet. Så dette henger ikke helt på greip. Senterpartiet har noen forklaringsutfordringer når de vil sentralisere enormt i en del av landet, men ikke vil det i en annen del av landet.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:43:22]: Det er to sterke underliggjande drivkrefter som pregar begge dei to sakene som vi diskuterer no. For det første eksisterer det ein sterk idé om at større einingar alltid er best. Men det finst ikkje noko fagleg belegg for å slå fast at det er tilfellet ved samling av akuttberedskap i Noreg, og heller ikkje at dette skaper eit betre tilbod for folk. Snarare tvert om – det finst belegg for at akuttkirurgi held like høgt nivå på mindre sjukehus, og ikkje minst at tilbodet til folk er betre dersom det er nært. Spesielt gjeld det eit land som Noreg. Denne drivkrafta handlar om å spare pengar, ikkje om korleis ein skal skape best moglege tilbod til heile befolkninga, uansett kvar ein bur.

Dette heng òg saman med den andre drivkrafta i denne debatten. For det er ein gjennomgåande trend i politikken til denne regjeringa at ein ønskjer å svekkje den evna samfunnet har til å handtere det plutselege og uventa. Dette ser vi når beleggprosenten på sjukehusa blir pressa opp, med fleire pasientar på færre helsearbeidarar, til eit nivå som er langt over det forskarane meiner er forsvarleg. Resultatet er at dersom det skjer noko uventa, er det ikkje nok ressursar til å handtere det. Det er den planlagde behandlinga som står i sentrum.

Vi ser det same i denne saka, der målet er å svekkje beredskapen på mindre sjukehus og flytte kapasiteten til større, slik at dei som er på jobb, har ein høgast mogleg aktivitetsprosent, om det er eit uttrykk. Det sparar ein pengar på. Ein får meir igjen for pengane, men det går ut over tryggleiken og helsa til folk.

Det underliggjande spørsmålet er difor: Kven har det overordna ansvaret for sjukehusa? Heile denne saka ville ha vore overflødig dersom vi hadde hatt ein klar og tydeleg nasjonal helse- og sjukehusplan, men det har vi ikkje. Difor gjentar dette seg gang på gang. Lovnadene frå Høgre og Høie i valkampen i 2013 om at vi skulle få nettopp det, er dette eit motsett bevis på. Spesielt Volda, Flekkefjord, Narvik, Gravdal, Stord og Odda har vore under lupa etter at helseministeren påsto at det ikkje var grunnlag for akuttkirurgisk beredskap ved halvparten av sjukehusa i landet. Utsegna blei raskt imøtegått frå fagleg hald. Helseministeren gjekk seinare tilbake på sine utsegner, men loddet var kasta. Dette sette i gang ein omfattande utgreiingsprosess og stor folkeleg mobilisering.

Kutt i akuttilbodet er sjølvsagt ei vesentleg svekking av sjukehusa, men også av velferdstilbodet til landets innbyggjarar, og det er eit ansvar Stortinget ikkje kan springe frå. Sjølvsagt må vi vere ei plage og møte dette med alt anna enn stillheit.

I dag går eit fleirtal på Stortinget lenger enn kva det gjorde i Nasjonal helse- og sjukehusplan, men det er framleis fullt av mysterium. Kva ligg i, f.eks. i Narvik, akuttilbod berre delar av døgnet samtidig som det er kompetanse til stades heile døgnet? Kvifor skal det prehospitale vurderast seinare, og kva ligg i det? Alt dette vil kome dakapo seinare fordi Stortinget styrer gjennom mysterium og uklarheiter.

Kristin Ørmen Johnsen (H) [13:46:47]: Bare en liten opplysning. Senterpartiet viser til Nasjonal traumeplan. Det er nesten som en bibel – den er gjentatt veldig mange ganger i Dokument 8:68 S for 2016–2017 – men jeg kan opplyse om at sykehus uten traumefunksjon skal kunne stabilisere skadde pasienter. Det står klart beskrevet i traumeplanen.

Så en liten visitt til, til Senterpartiet: Per Bleikelia, utmerket sjef ved Ringerike sykehus, slutter.

Jeg har lyst til å knytte en kommentar til Torgeir Knag Fylkesnes’ påstand om at vi nå svekker beredskapen ved sykehusene i Norge. Jeg tenker at det må faktisk dokumenteres. Det vi gjorde i Nasjonal helse- og sykehusplan, var å gi en ryggrad av sykehus i Norge. Vi inndelte sykehus etter funksjoner. Vi så på kompetanse. Det skaper stabilitet, og det er utrolig viktig for å rekruttere til sykehus. Det nytter ikke å vedta noe her hvis folk ikke vil jobbe på sykehusene. Uro og det å snakke et sykehus ned gjør ikke at folk ønsker å flytte og jobbe på det sykehuset. Det vi har gjort, er å legge en langsiktig plan. Vi legger ikke ned sykehus eller fjerner funksjoner uten at vi har en nøye vurdering av dette. Tvert imot har vel beredskapen i Norge aldri stått så sterkt som den gjør i dag.

Kjersti Toppe (Sp) [13:48:49]: Senterpartiet har fremja eit representantforslag til denne same debatten, om å sikra at dersom avstand til traumesenter for pasientar er over 45 minutt, skal lokalsjukehuset ha traumefunksjon, om å setja krav til helseføretaka om å leggja dagens traumefunksjonar på eksisterande akuttsjukehus til grunn for utvikling av det regionale traumesystemet, og der vi ber om ei opprydding og samordning av omgrepsbruk når det gjeld krav og kompetanse for mottak av skadde pasientar i Noreg.

Dette høyrer saman med dei sakene vi har hatt i dag, om akuttfunksjonar på sjukehus. Vi meiner at vi må leggja nasjonal traumeplan til grunn. Fagfolk har utarbeidd planen, han er nyleg revidert, og helseføretaka har planar om å implementera dette. Det er òg litt rart å tenkja på at både Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti har fremja forslag om at det ikkje skal vera meir enn 45 minutt for å få pass og våpenkort. Da meiner vi at det same må gjelda for sjukehus.

Audun Lysbakken (SV) [13:50:13]: Representanten Kjenseth hadde et godt ønske om å diskutere styringen av sykehusene. Det er jeg enig i, men da må vi også reflektere over hva som er problemet. Vi har et lovverk som sier at Stortinget skal holde seg på avstand, men en praksis der Stortinget sakte, men sikkert involverer seg mer enn forutsatt. Sånn var det nødt til å bli fordi dette er dypt politiske spørsmål. Det er knapt noe folk i Norge bryr seg så mye om som om de har trygge sykehus eller ikke. Det gjør at vi får en mer tilfeldig, indirekte styring fra Stortinget når vi får anledning til det, slik som i dag fordi det var fremmet forslag rundt det – en slags kvasistyring fra Stortingets side. Systemet er problemet her. Jeg mener dette er en av de mange diskusjonene som viser hvorfor foretaksmodellen burde avskaffes. Vi trenger enten mer politisk styring fra nasjonalt hold, fra regjering og storting, eller en framtid der sykehusene styres av framtidig større og politisk sterkere regioner.

Olaug V. Bollestad (KrF) [13:51:25]: Roen har senket seg etter fakkeltog og sykehusaksjoner, håper vi. Og vi håper den har senket seg for alltid.

Når det gjelder saken om 45 minutter for å komme til et traumemottak, tenker Kristelig Folkeparti at dette henger sammen med luftambulansetjenesten, ambulansetjenesten, legevakttjenesten, fastlegeordningen, utdanning og kompetanse hos leger og annet helsepersonell – og alt dette skulle Kristelig Folkeparti ønske hadde vært inne i en helse- og sykehusplan, som vi etter modell av Nasjonal transportplan kunne diskutert hvert fjerde år. Da kunne vi diskutert spørsmål som: Når vi de målene vi setter oss? Hva skjer i en kommune når vi endrer noe i sykehus og omvendt? Derfor ønsker Kristelig Folkeparti å utvikle helse- og sykehusplanen til noe som skaper et stort engasjement og samtidig diskuterer helt ned til det ytterste ledd hvordan vi kan sikre god beredskap i vårt land.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:52:39]: Det er korrekt at Per Bleikeli slutter ved Ringerike sykehus. Det er beklagelig, men han fortsetter som leder – denne gang av Martina Hansens Hospital, og det skal bli gledelig å følge ham der.

Til Terje Breivik, som sier at Senterpartiet vil gi argumenter til de helseforetakene som vil svekke tilbudet i Odda: Det er ganske frimodig, vil jeg si, for Senterpartiet har erfart at det er stortingsvedtak som trengs, ikke merknader. Og det som er aller viktigst, er det folkelige engasjementet. Hadde ikke det folkelige engasjementet i Odda og Flekkefjord vært som det har vært, hadde ikke situasjonen vært så positiv som den nå er. Det er det som er kjernen i dette. Så det folkelige engasjementet vil Senterpartiet fremme videre, for det går på trygghet.

Det er riktig som representanten Kristin Ørmen Johnsen sa, at beredskapen aldri har stått sterkere. Hvorfor? Fordi det har vært engasjement i denne sal, og ikke minst utenfor denne sal. Vi driver sentralistene tilbake, og vi gleder oss til den videre diskusjonen.

Bård Hoksrud (FrP) [13:53:48]: Det var artig å høre på foregående taler, for det er vel ikke mange som har lagt ned flere sykehus enn det Per Olaf Lundteigen og hans parti gjorde som en del av den forrige regjeringen.

Først til Kristelig Folkeparti og ønsket om og utfordringen på at vi må jobbe for at alle, også de siste 15 pst., må kunne komme til traumebehandling i løpet av 45 minutter. Vi er definitivt enige om at det er viktig å jobbe den veien. Det er godt å vite da at Kristelig Folkeparti kanskje ikke lenger er så opptatt av at vi bruker litt mer av oljepengene. Det synes i hvert fall Fremskrittspartiet er en god måte å gjøre det på, i tillegg til at vi nå faktisk har en regjering som bygger infrastruktur som betyr noe for at man raskt skal kunne komme fram til sykehus. Infrastruktur er avgjørende for raskere å kunne komme seg til bl.a. sykehus. Luftambulansen er en viktig del av det, og selvfølgelig er ambulansetjenesten og ambulansebåtene viktige ingredienser for å få det til på en god måte.

Men jeg må til Senterpartiet. Egentlig synes jeg at debatten har vært god, men det er litt spesielt å høre representanten Lundteigen og Senterpartiet, når vi vet hva Senterpartiet var med på i forrige periode. Jeg tror de fleste husker at en tidligere statsråd og partileder i Senterpartiet, som besøkte et sykehus i Sogn og Fjordane, var med og sørget for at tilbudet ble kraftig redusert. I denne perioden og etter at Nasjonal helse- og sykehusplan er lagt fram, er det faktisk ikke snakk om å gjøre noe for å legge ned sykehus. Men jeg er enig i – og det ligger også i Nasjonal helse- og sykehusplan og i de føringene som statsråden har gitt – at det er viktig at tilliten mellom de små og store sykehusene er der, og at de store sykehusene også ser behovet for å sørge for at de små sykehusene kan være med og levere gode tjenester, og at de også skal kunne få overført oppgaver. Et kjempegodt eksempel på det er strålebehandling. For 10–15 år siden tror jeg det var få som trodde at det var tjenester man skulle flytte ut fra ett, kanskje to sykehus. Nå er det altså på full fart ut, nettopp fordi man kan ta i bruk ny teknologi, man kan sørge for å få behandlet folk nærmere der folk bor. Det har vært hele hensikten, og det er i hvert fall Fremskrittspartiet opptatt av. Vi ønsker å flytte ting ut, slik at folk kan få behandling og hjelp nærmere der de er, og at man kan sikre og styrke tilbudet – noe som vi ønsker å gjøre, og som ligger i forslaget som gjelder både Odda, Flekkefjord, Narvik og andre lokale og mindre akuttsykehus. Teknologien vil også hjelpe oss til å kunne behandle mennesker nærmere der de er, og til at man kan føle seg trygg på å få hjelp når man trenger det.