Erik Skutle (H) [11:57:11 ] (ordfører for saken): La meg begynne
med å si at det er fjerde år på rad jeg er saksordfører for denne
årlige meldingen fra Riksrevisjonen, og det er med ganske stor tilfredshet
at jeg for fjerde gang fra denne talerstolen kan si at de statlige
selskapene styres godt, og at eierdepartementene er svært kompetente
i styringen av dem.
Rom for forbedringer er det alltid.
Med så dyktige folk som Riksrevisjonen har, er det klart at rom
for forbedringer blir avdekket og rapportert om. Selv om det er
klart at det finnes noen avvik som kan være alvorlige, når man tenker
gjennom hvor mange tusen mennesker som jobber i disse virksomhetene,
og hvor mange milliarder kroner omsatt vi snakker om, mener jeg
at jeg står på veldig trygg grunn når jeg sier at i all hovedsak
styres og forvaltes disse selskapene svært godt.
Komiteen har levert en innstilling
som er enstemmig på de aller fleste punkter. Der det er uenighet,
går jeg ut fra at mindretallet eller det alternative flertallet
vil redegjøre for sine synspunkter. Innstillingen er på 74 sider,
så jeg kommer ikke til å gå gjennom alle funn og merknader i mitt saksordførerinnlegg,
men jeg vil kommentere noen vesentlige punkter.
Det første punktet jeg vil kommentere
spesifikt, er Riksrevisjonens funn av at det er til dels store lokale
variasjoner i hvilken meldekultur man har for å melde fra om og
lære av uønskede hendelser i sykehusene. De finner at det er store
variasjoner i antall uønskede hendelser. Det kan selvfølgelig bety
at noen sykehus og enheter er utrolig gode til å unngå sånne hendelser
– vi har nok helt sikkert også den typen sykehus og den typen avdelinger
– men det er nok grunn til å anta at det også finnes en del tilfeller
der en mangler god nok meldekultur. Det å melde fra om uønskede
hendelser er viktig for å kunne forebygge og unngå den typen hendelser
i framtiden.
Bygging av en sånn kultur starter
med god ledelse, at man understreker viktigheten av det, og at man
etterspør informasjon nedover i systemet. I tillegg er det viktig
at man har tekniske løsninger som ikke er et praktisk hinder i hverdagen
for å melde fra om slike ting. En samlet komité ser derfor veldig
positivt på at statsråden har varslet en lovproposisjon med meldingsdel
til Stortinget før sommeren, i tillegg til særskilt oppmerksomhet
omkring dette feltet i fortsettelsen.
Innenfor samme sektor finner også
Riksrevisjonen at det er liten kontroll og åpenhet om hvorvidt Sykehuspartner
HF leverer kostnadseffektive tjenester. Sykehuspartner HF er en
enerettsleverandør av IKT-tjenester til Helse Sør-Øst. I en sånn
posisjon der man ikke har konkurranse som kan virke skjerpende,
er det viktig med andre tiltak som sikrer at kostnadseffektiviteten
er god. En ting er å vite prisen, men man må også vite hva man faktisk
får til den prisen. Komiteen mener at den letteste måten å vite dette
på, er benchmarking av både pris og kvalitet opp mot en eller flere
eksterne aktører. Vi ber departementet vurdere om dette lar seg
gjøre på en hensiktsmessig måte.
Riksrevisjonen har videre undersøkt
eierdepartementenes oppfølging av selskapenes samfunnsansvar i eierdialogen.
De finner at den dialogen styrkes i etterkant av konkrete hendelser,
noe komiteen finner ganske naturlig. Det er ganske selvsagt at en
følger opp på en grundig måte når det har oppstått hendelser. Samtidig
er det viktig at samfunnsansvar også er tema i eierdialogen i de
tilfeller der sånne konkrete hendelser ikke har oppstått. En samlet
komité finner det positivt at undersøkelsen viser at selskapene
jobber aktivt med samfunnsansvar. Det styrker det jeg sa innledningsvis
om at disse selskapene styres godt. Samtidig vil komiteen legge
til at det at selskapene selv har en aktiv holdning i disse spørsmålene
må ikke være til hinder for at departementet fortsetter å utfordre,
fortsetter å stille kritiske spørsmål, for på den måten å være sikker
på at selskapene forstår at departementet har ganske klare forventninger.
Riksrevisjonen har også funnet at
det er variasjon i kvaliteten på de samfunnsøkonomiske analysene
som Statnett bruker som grunnlag for utbygging av det sentrale strømnettet.
Hvordan samfunnsnytten er beregnet kan variere fra prosjekt til
prosjekt, i tillegg til at all data nødvendigvis ikke er åpent tilgjengelig.
Det gjør det vanskelig for allmennheten, for media og for utenforstående
miljøer å vurdere disse tingene og gjøre etterprøving. Riksrevisjonen finner
riktignok at kostnadskontrollen er veldig god. Det antyder at Statnett
har kompetente folk på dette området, men i den monopolsituasjonen
som selskapet er, er det viktig med åpenhet, og det er viktig med
etterprøvbarhet for å sikre at samfunnsnytten og kostnadseffektiviteten
er best mulig.
Riksrevisjonen finner videre at
Posten ikke når avkastningsmålet fra eieren. De har heller ikke
klart å innfri eierens krav om bedring av lønnsomheten i logistikkvirksomheten.
Posten Norge er et aksjeselskap som driver med logistikkvirksomhet
i hele Norden. Komitémedlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og
Venstre, altså et flertall i denne salen, mener at det er lite tilfredsstillende
at flere av forretningsområdene har bidratt til betydelige tap i
perioden, til tross for at Stortinget har slått fast at enkeltselskap
i konsernet skal ha lønnsomhet på selvstendig grunnlag eller bidra
til konsernsynergier over tid. Dette ble slått fast i Meld. St.
18 for 2011–2012, som ble levert til Stortinget av daværende samferdselsminister
Magnhild Meltveit Kleppa fra Senterpartiet, som var statsråd i Jens
Stoltenbergs regjering. Representantene fra Sosialistisk Venstreparti stemte
for disse punktene i Stortinget i 2012, og jeg antar at representantene
fra disse partiene vil redegjøre for hva som har endret seg siden
den gangen, siden de nå skriver at Postens viktigste oppgave framover
ikke skal være å gå med overskudd, men andre ting.
Posten er som nevnt et aksjeselskap
med kommersiell virksomhet over hele Norden. Hvis noen skal sørge
for gode posttjenester over hele landet, må det altså være Stortinget
som gjør det gjennom kloke vedtak og reguleringer. Det er ikke et
ansvar som skal ligge til et internasjonalt konsern. For øvrig er
det en enstemmig komité som stiller seg bak Riksrevisjonens anbefalinger
om at Samferdselsdepartementet følger opp selskapets resultatutvikling,
er tydelig på forventningene til framtidig utvikling og har klare
resultatforventninger til konsernet.
Riksrevisjonen har som vanlig også
rapportert på oppfølgingen av tidligere rapporterte saker. Der er
alle sakene avsluttet med unntak av én sak, som gjelder styringen
av selskaper der universiteter og høyskoler forvalter eierinteressen.
Der er det fortsatt avvik som ikke er lukket, men en samlet komité
uttrykker forståelse for at det å gjøre endringer er en stor og
til dels komplisert portefølje. Det kan ta lang tid dersom det skal
gjøres skikkelig. Vi er tydelige på at sånne ting må gjøres skikkelig.
Så vil jeg avslutningsvis vise til
at Senterpartiet har levert noen ganske omfattende merknader som
jeg går ut fra at Senterpartiet vil redegjøre for. Jeg skal ikke
bruke lang tid på å kommentere dem ut over at prinsipielle avklaringer
om hvordan vi skal styre offentlig eide selskaper, er en sak for
eierskapsmeldingen som behandles i Stortinget. Dette er en sak om
hvorvidt departementene og selskapene har fulgt opp det Stortinget
faktisk har vedtatt tidligere. Så kan det også legges til at Senterpartiet
i perioden 2005–2013 både støttet og tok initiativ til en rekke
av de omleggingene som Senterpartiet nå kritiserer i denne innstillingen.
For øvrig vil jeg vise til innstillingen.
Den er i veldig stor grad enstemmig, med noen unntak.
Gunvor Eldegard (A) [12:06:07 ] : Det er slik at Riksrevisjonen
har funne grunnlag for merknader til statsrådens forvaltning av
statens interesser under Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings-
og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Samferdselsdepartementet.
God pasientsikkerheit føreset at
helseføretaka lærer av uønskte hendingar og aktivt førebyggjer at
hendingar skjer igjen. Eit sentralt element i dette er å ha interne
avvikssystem der helsepersonell kan melda uønskte hendingar, inkludert
nestenulykker. Riksrevisjonen undersøkte 19 helseføretak, og desse
undersøkingane syner at det er behov for å betra meldekulturen.
Kulturen og leiinga i den enkelte avdelinga har avgjerande betyding
for kva slags hendingar som vert melde, seier Riksrevisjonen.
Revisjonens undersøking syner også
at høg brukarterskel i det elektroniske avvikssystemet, tidspress
og ulike definisjonar av kva som er ei uønskt hending, utgjer hindringar
for ein einsarta meldeparksis i sjukehusa.
Ein snever definisjon av kva som
vert sett på som ei uønskt hending, legg avgrensingar på dei tilsette,
slik at færre hendingar vert melde. Det er òg slik at omfanget av meldingar
også vert påverka av om leiarar og tilsette forklarar hendinga med
«menneskeleg svikt» eller «systemsvikt». Uønskte hendingar vert
ofte forklart med at enkeltpersonar har gjort ein feil eller glipp,
det kan føra til ein kultur der tilsette faktisk ser på avvikssystemet
som eit angivarsystem. Det bør me følgja opp.
Eg sa det ikkje i innleiinga, men
eg viser til deler av innstillinga, for mykje – eller mesteparten
– i denne innstillinga er einstemmig.
Revisjonen viser òg at Sykehuspartner
ikkje har systematisk informasjon om kostnadene ved dei ulike tenestene,
og at Helse Sør-Øst RHF i for liten grad følgjer opp om Sykehuspartner
leverer kostnadseffektive IKT-tenester av god kvalitet. Manglande
openheit om kostnadene gjer det vanskeleg for helseføretaka å vurdera
om tenestene dei mottek, er kostnadseffektive, skriv Riksrevisjonen.
Eg er einig med saksordføraren i at dette må dei gripa tak i. Eg har
berre lyst til å koma med ein tilleggskommentar: Den siste veka
har me fått informasjon om Sykehuspartner – at utanlandske IT-arbeidarar
har hatt tilgang til helseopplysningar om oss. Eg følte litt behov
for å kommentera det sjølv om ikkje denne kontrollen handlar om
dette, men eg reknar med at Stortinget kjem tilbake til det.
Riksrevisjonen skriv også at Statnetts
samfunnsøkonomiske analysar har varierande kvalitet, og relevant
informasjon kjem ikkje alltid tydeleg fram i vedtaksgrunnlaget. Statnett
legg i for liten grad til rette for at me vanlege folk kan følgja
opp samfunnsøkonomi og kostnader i utbyggingsprosjekt. Dei skriv
òg at det er eit forbetringspotensial i departementets eigaroppfølging
av Statnett.
Eg trur den gjennomgangen som Riksrevisjonen
her har gjort av Statnett, er veldig viktig, for me må få betre
kontroll med kritisk viktig infrastruktur for landet og Statsnetts
virke. I lys av at fleire titals milliardar er investerte i dei
siste ti åra, og at så mykje som 50–70 mrd. kr skal investerast
mellom 2016 og 2025, er det nødvendig med god kontroll og evaluering
av aktivitetane.
Posten når ikkje avkastningsmålet,
seier Riksrevisjonen. Dei svake resultata på konsernnivå heng primært
saman med svak lønsemd i logistikksegmentet. Dei seier vidare at
selskapet ikkje har klart å innfri forventninga frå eigaren om ei
betring av lønsemda i logistikkverksemda. Fleire forretningsområde
har heller ikkje vore lønsame, heller ikkje når ein tek omsyn til
identifiserte synergiar. Ein skriv vidare at eigaren, som vel er
Samferdselsdepartementet, held seg for passivt til Postens svake
resultatutvikling.
Fleirtalet i komiteen meiner at
Postens viktigaste oppgåver faktisk er å levera post. Difor har
me skrive ein merknad som medlemmene frå Arbeidarpartiet, Kristeleg Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet Dei Grøne
er einige om. Der skriv me at me
«mener Postens viktigste oppgave
er å sørge for at posten kommer fram til folk over hele landet,
til lik pris. De siste årene har en stadig større andel av det Posten har
drevet med, blitt utsatt for konkurranse. Når stadig flere lønnsomme
oppgaver har blitt privatisert, har det gjort det vanskeligere for
Posten å finansiere de ulønnsomme tjenestene, som selskapet har
blitt sittende med ansvaret for. Flertallet mener Postens viktigste
oppgave framover fremdeles ikke skal være å gå med overskudd, men
å sørge for at folk over hele landet får tilgang til like gode posttjenester
og til samme pris.»
Samfunnsansvar er eit ord som vert
mykje brukt, og det er viktig. Difor har me i eigarskapsmeldinga
uttrykt forventningar til selskapa når det gjeld samfunnsansvar
– om det er miljø, likestilling, antikorrupsjonsarbeid eller arbeidstakarrettar.
Då er det viktig at Riksrevisjonen
her i kontrollen sjekkar korleis departementet og selskapa jobbar
med samfunnsansvar. Det syner seg at departementet i varierande
grad nyttar eigardialogen til å utfordra selskapa, og at selskapa
i varierande grad er opptekne av samfunnsansvar. Ein ser at dialogen
mellom departementa og selskapa har vorte tettare etter at departementa
er vorte kjende med uønskte hendingar. Det har me i kontrollkomiteen
sett litt til, både i saka om VimpelCom, om Yara, osv.
Det er bra at uønskte hendingar
fører til betre oppfølging, men burde ikkje det ha vore ein større
del av eigardialogen på førehand? Riksrevisjonen finn at eigaroppfølginga
av samfunnsansvar i stor grad er basert på selskapas offentlege
rapportering og risikovurderingar. Det er ikkje nok. Det er positivt
at staten har vorte betre i arbeidet sitt som eigar, men me burde
kanskje ha forventa endå meir, for me forventar ein aktiv statleg
eigar, som staten seier at han er.
Riksrevisjonen peikar òg på at staten
i større grad burde utveksla dei gode eksempla. Det veit me er smart,
me treng alle meir kunnskap om kva som skal til for å forhindra
dårleg eigarskap og fremja godt eigarskap.
I tillegg meiner Riksrevisjonen
at Nærings- og fiskeridepartementet burde laga fleire møteplassar.
Det er eg einig i.
Ei sak som har gått føre seg over
fleire år – altså i denne saka – er registrering av ventetid. Dei
tre siste åra har det vorte kommentert i selskapskontrollen. I innstillinga
i fjor var det nødvendig at departementet framleis følgde tett opp
arbeidet med å sikra riktig registrering av ventetid og at saka
vert følgd opp. I år skriv Riksrevisjonen at dei har merka seg at
departementet har sett i verk fleire tiltak for å betra ventelistestatistikken.
Riksrevisjonen avsluttar saka, men vil framleis følgja utviklinga
for å sikra at dei registrerte ventetidene er reelle og i tråd med
regelverket – og vurdera om det er behov for ny undersøking.
Eit fleirtal i komiteen – Arbeidarpartiet,
Senterpartiet, SV, Miljøpartiet Dei Grøne og Venstre – skreiv inn
følgjande merknad, at ein
«merker seg de tiltak departementet
har igangsatt. Flertallet merker seg at saken er avsluttet, men
at Riksrevisjonen vil følge utviklingen for å sikre at de registrerte
ventetidene er reelle og i tråd med regelverket, og vurdere om det
er behov for en ny undersøkelse».
Fleirtalet har også merka seg at
statsråd Høie har uttalt at Helsedirektoratet skal levera sin rapport
om ventetidregistrering innan 1. mai i år. Han kom 3. mai, så det
har me registrert. Likevel synest eg det er veldig viktig, som Riksrevisjonen
skriv, at departementet må halda fram med å følgja tett opp arbeidet
med å sikra riktig og einsarta registrering av ventetider.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:15:53 ] : Riksrevisjonens kontroll
med forvaltningen av statlige selskaper i 2015 er et viktig dokument
fordi det gir et grunnlag for å lære av erfaringene. Derfor har
også Senterpartiet en omfattende merknad i avslutningen av innstillinga
på side 29, hvor vi påpeker svakhetene ved omskiping av forvaltningsbedrifter
til hel- eller deleide statlige foretak.
Det er viktig at vi bruker en sånn
anledning til også å diskutere sakene prinsipielt. Og det er noen
fellestrekk ved sakene som er omhandlet i dette Dokument 3:2 fra
Riksrevisjonen. Det er trekk som mer eller mindre allmenngyldig følger
av omskipingen av forvaltningsbedrifter til hel- eller deleide statlige
foretak. Og kritikken som Senterpartiet framfører, gjelder manglende
oppmerksomhet på de styringsmessige følgene av endret organisering.
Kort sagt mener vi at politisk styring som virkemiddel via rundskriv og
instrukser i stor grad erstattes med markedsstyring, og dette kommer
da til uttrykk i bedriftsinterne rutiner.
Det gjelder f.eks. det som sies
når det gjelder Sykehuspartner, hvor Riksrevisjonen uttaler følgende:
«Dette innebærer at de etablerte
indikatorene for 2016 ikke er tilstrekkelige til å følge opp at Sykehuspartner HF
leverer kostnadseffektive IKT-tjenester av god kvalitet.»
Eller som det står om Statnett:
«Statnett legger i for liten grad
til rette for at allmennheten kan følge opp samfunnsøkonomi og kostnader
i utbyggingsprosjektene.»
Myndighetene kan som følge av dette
ikke instruere selskapene til å gjøre valg som strider mot den bedriftsoptimale
logikk, når en altså omorganiserer på denne måten. Etter Senterpartiets
vurdering fører dette lett til at de nye statlige selskapene lett
blir litt mer rå enn sine argeste konkurrenter. Det har vi jo en
rekke tilfeller av innenfor Posten, hvor Postens transporttjenester
i lastebilnæringen oppfattes som å være nærmest i forkant av å opptre
på en sånn måte at en presser lønns- og arbeidsbetingelser for de ansatte.
Dette er en stor utfordring. Jeg har respekt for at resten av komiteen
sier at dette skal tas opp i den neste gjennomgangen av de framtidige
eierskapsmeldingene, men det er vesentlig for oss også å ta det
opp her, for det er en del av det viktige med Riksrevisjonens merknader
at det også kan gi grunnlag for merknader som går på det prinsipielle
området.
Ellers vil jeg ta fatt i noen av
temaene som er tatt opp. Det første gjelder da Sykehuspartner HF,
som har sin base i Drammen, som er underlagt Helse Sør-Øst RHF,
og hvor det da er besluttet å anskaffe tjenester innenfor IKT-infrastruktur
fra en ekstern privat leverandør, jf. foretaksmøtet i Helse Sør-Øst RHF
den 15. september 2016. Den beslutningen er jo naturlig når vi ser
statsrådens brev til Riksrevisjonen, som viser et veldig ensidig
fokus på kostnadseffektivitet. Det som var Riksrevisjonens fokus,
var å etablere systemer som forbedret kostnadseffektiviteten hos
Sykehuspartner, at en fikk åpenhet om hva tjenester fra Sykehuspartner
koster, og at en fikk avdekket effektiviseringspotensialet som lå
hos Sykehuspartner. Regjeringa valgte da å gå mye lenger enn det
og privatiserte tjenestene i et selskap i utlandet. Og med de siste
dagers avsløringer om at helseopplysninger er kommet på avveier,
forventer jeg at dette blir en egen sak for Stortinget snart.
Videre er Statnett et sentralt selskap
i dette dokumentet. Riksrevisjonen anbefaler Olje- og energidepartementet
at en styrker sin eieroppfølging av samfunnsøkonomisk lønnsomhet
og kostnadseffektivitet i Statnetts utbyggingsprosjekter, og at
en påser at selskapet viser større åpenhet og transparens rundt
samfunnsøkonomiske vurderinger, slik at allmennheten gis bedre grunnlag
for å følge opp samfunnsøkonomi og kostnader.
Poenget er altså samfunnsøkonomisk
lønnsomhet når det gjelder Statnetts investeringer i elektrisitetsnettet.
Det er store tall vi snakker om. Så langt jeg vet, er det nå investert
et titalls milliarder de siste tiårene i Statnett. Det er lagt opp
til en investering på 50–70 mrd. kr, som skal investeres mellom
2016 og 2025, og derfor er det sjølsagt nødvendig med ytterligere
kontroll og evaluering av aktivitetene. Riksrevisjonen baserer sin
evaluering på gjeldende regelverk for om Statnett ivaretar sitt
ansvar for samfunnsmessig rasjonell utvikling av sentralnettet.
Riksrevisjonen har ikke evaluert om regelverket som Statnett omfattes
av, er godt nok, om det eventuelt er mangler i dette regelverket eller
i praktiseringen av det.
I tillegg til forsyningssikkerhet
bruker Statnett i økende grad argumenter om samfunnsøkonomisk nytte
som grunnlag for investeringer. Positiv samfunnsøkonomi er bl.a.
utenlandsforbindelser som oppnås med økte kraftpriser til forbrukerne,
mens det er forbrukerne som i stor grad dekker investeringene. Dette
framstår sjølsagt som negativt sett fra en forbrukers ståsted, og
videre har økte kraftpriser konsekvenser for inflasjon og lønnsomhet
i andre næringer, som også bidrar med inntekter og sysselsetting for
samfunnet. Det er derfor interessant å se videre på om disse elementene
er tilstrekkelig belyst i utredningene, og eventuelt hvilke forutsetninger
som er lagt til grunn. I det hele tatt er dette spørsmålet om eksport
av fornybar energi gjennom utenlandsforbindelsene et viktig tema
som ethvert land må diskutere, og som det er altfor lite åpenhet omkring
i Norge om de totale samfunnsmessige konsekvensene av. Det er ganske
opplagt at dersom Norge gir fra seg det fortrinn som har vært med
å ha en rimelig pris på fornybar energi, så gir en fra seg et fortrinn
som kan medvirke til å skape sysselsetting og gode arbeidsplasser over
hele landet. Det er vesentlig, altså, at dette kommer fram på en
mye bedre måte, slik at vi kan få et bedre offentlig ordskifte.
Det er også i innstillinga gått
inn på regionale helseforetaks registrering av ventelistene. Der
viser jeg til forslag fra representanten Kjersti Toppe, som har
foreslått at en skal styrke pasientenes rett til behandling innen
forsvarlig frist og innføre full åpenhet om ventelister og ventetider.
Dette er et forslag som blir behandlet i vår, og det er viktig at
vi får en grundig gjennomgang av hvordan ventelister registreres,
og dagens praksis. For så langt vi får melding om, er dagens praksis
med på å tilsløre det faktum at en skal ha ventelister som viser
i hvilken grad folk må vente kort eller lang tid for å få den nødvendige
behandling. Folk trenger rask behandling, og da må ventelistene
vise det og ikke tilsløre et faktum.
Helt til slutt vil jeg bare si kort
om Posten, som også Arbeiderpartiets representant var inne på: For
Senterpartiet er det sentralt at Posten har som formål å komme fram
til folk i hele landet, at det kommer fram sikkert, at en kan stole
på det, at det kommer raskt, at det kommer fram til lik pris når det
gjelder brev, og på alle virkedager. Dette blir nå ikke gjennomført.
Vi går altså fra at vi hadde et godt system, til at vi har et system
som er langt dårligere, og det blir en viktig oppgave for en ny
regjering å rette opp.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:24:40 ] : La meg bare gi noe
faktainformasjon til komiteens debatt. Det gis et inntrykk av at
Posten har fått forferdelig dårligere vilkår i løpet av de siste
årene, det var i hvert fall inntrykket representanten Lundteigen
ga. Jeg hadde gjerne sett at en kunne begrunne det med eksempler.
Jeg leser i innstillingen at stadig
flere lønnsomme oppgaver har blitt privatisert, og at det har gjort
det vanskeligere for Posten å finansiere de ulønnsomme tjenestene. Det
skulle jeg også gjerne sett begrunnet. Det ville vært et viktig
signal til regjeringen, for oss bekjent er det ingen betydelige,
verken store eller små, konkurrenter til Posten som tar markedsandeler
fra Posten – tvert imot. Utfordringen til Posten er ikke at det
er aktører i markedet som leverer post, utfordringen er at folk
sender informasjonen sin med teknologi. De sender e-post. Så hvis
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV her hentyder til at vi må begrense folks
tilgang til e-post, er det ganske oppsiktsvekkende. Men det er faktisk
den konkurrenten Posten opplever nå. Hvis Senterpartiet her kjenner
til aktører som har tatt markedsandeler, ville det vært veldig nyttig
for oss å få informasjon om det, for da vet Senterpartiet noe som
et samlet statsapparat ikke har fått med seg.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:26:42 ] : Dette er et stort område,
jeg skal ikke ta hele debatten nå, men vi kan ta spørsmålet om ombringing
av aviser på lørdager. Jeg regner med at statsråden er kjent med
hvordan det eksperimentet har gått, og hvordan det fungerer. Posten
la inn et anbud som var basert på deres erfaringer om hvor komplekst
det var å bringe lørdagsavisa fram til postkassene til folk i hele
landet. Det ble for dyrt for statsråden. Statsråden valgte et annet
selskap, det selskapet valgte så en underleverandør, og det har
skapt så mye komplikasjoner for både aviseierne, som har ansvaret
for å få sitt produkt ut, og ikke minst for dem som fortsatt ser
på det å få lørdagsavisa som noe viktig, at jeg regner med at statsråden er
kjent med det. Derfor burde statsrådens innlegg vært unødvendig.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:27:38 ] : Representanten Lundteigen
berørte faktisk ikke problemstillingen, for det som Senterpartiet
skriver, er at stadig flere lønnsomme oppgaver har blitt privatisert.
Lørdagsomdeling av post var ikke lønnsomt, det var høyst ulønnsomt.
Det var derfor Posten selv ikke ønsket å ha omdeling, og de har
spart mange hundre millioner kroner på det.
Så spørsmålet vi egentlig stiller,
er: Innenfor hvilke lønnsomme oppgaver har det kommet andre aktører
som tar av overskuddet til Posten, som gjør at Posten ikke kan subsidiere
de ulønnsomme tjenestene?
Når det gjelder lørdagsomdeling
av aviser, er det er riktig at det var problemer innledningsvis,
men hvis en ser på omdelingskvaliteten nå, viser de tallene som
verserer, at den er like god som da Posten hadde det. Så jeg håper
at representanten Lundteigen også går inn i fakta i saken før han
kritiserer, og ikke bare gjør det av gammel vane. Det er helt riktig
at det som skjedde i de første månedene, langt ifra var godt nok,
men det har blitt orden på det, rett og slett fordi vi har fulgt
det strengt opp overfor de aktørene.
Det ble også skapt et inntrykk av
at en ikke lenger opprettholder lik pris for postomdeling i hele
landet – det er feil. En gir inntrykk av at en ikke har den samme
tjenesten i hele landet – det er også feil. En opprettholder samme pris
for hele landet, en opprettholder den samme leveringskvaliteten
over hele landet. En har altså ikke sett nye konkurrenter som har
gått inn i det som har vært lønnsomme oppgaver for Posten, ut over
teknologiselskapene som leverer e-post. Det eneste som gjenstår
her, er i så fall Senterpartiets kamp mot e-posten, for det eksempelet
som Lundteigen kom med, var ikke relevant for spørsmålet. Så jeg
håper at Lundteigen har et svar på det jeg faktisk spurte om.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:29:37 ] : Det har ikke vært noen
tilfeldighet at Posten ble etablert som et offentlig selskap, for
å bringe posten rundt til det ganske land innebærer at man er nødt
til å ha en kryssubsidiering. Når man da får en utvikling som innebærer
at de delene av ombringingen av post eller pakker som er mest lønnsomme,
etter hvert blir overtatt av private selskaper, vil sjølsagt Posten
sitte igjen med det som er mindre lønnsomt og ja, trenge overføringer
over statsbudsjettet. Derfor er det helt naturlig for Senterpartiet
at vi bruker penger for å finansiere Postens tjenester, sånn at
den infrastrukturen skal være oppe, og, ikke minst, at de bedrifter
som er rundt i det ganske land, kan få sendt pakker på en rask og effektiv
måte, så næringslivet kan opprettholdes.
Når det gjelder fakta omkring postombæring
av aviser, har jeg ikke fulgt med på det de siste månedene, men
så langt var det svært dårlig, og jeg regner med at statsråden betaler
avisenes regninger der de måtte etablere postombæring sjøl.
Statsråd Ketil Solvik-Olsen [12:31:06 ] : Jeg synes det er
litt trist at vi her fikk verifisert at Senterpartiet baserer sin
kritikk på antakelser istedenfor på fakta.
Det er altså ingen av de oppgavene
som var lønnsomme under Senterpartiets regjeringstid, som har blitt
ulønnsomme nå som følge av konkurranse fra andre postaktører. De reglene
som gjelder for Posten nå, er de samme som før, når det gjelder
at det har kommet nye aktører inn. I så fall er jo dette en flammende
kritikk fra de rød-grønne partiene mot den postpolitikken de praktiserte
selv. Det er i så fall ganske oppsiktsvekkende. Det er ikke sånn
vi burde diskutere overfor det norske folk – å skape usikkerhet
rundt de tjenestene som jeg er helt enig i er svært viktige. Å ha
et postsystem som er likt for alle i hele landet, med samme pris,
har også vært regjeringens politikk. At Senterpartiet gir inntrykk
av det motsatte, er faktisk å skape en diskusjon på falskt grunnlag.
Når det gjelder lørdagsomdeling
av aviser, er det også greit å orientere Senterpartiet om at feilpromillen
22. april var 2,37. Det er det samme som da Posten omdelte – pluss minus,
litt bedre, litt dårligere. Når vi snakker om januar, var feilpromillen
7,16 – det har altså blitt en tredjedel av det det var. Det var
ikke godt nok, og det er derfor vi har gått inn og klaget på dette.
Men det var enda verre i november–desember, da fungerte det ikke,
og det var derfor vi gikk inn i dette. Så når representanten Lundteigen
sitter i salen og rister på hodet når han får faktatall her, men
selv ikke har noen fakta å vise til, sier det litt om en vanskelig debattsituasjon.
Den utfordringen som vi har med
å sikre en god posttjeneste i hele landet, den håndterer denne regjeringen.
Videre får vi prøve å få en politisk debatt basert på fakta. Å skremme
distriktene på den måten som Senterpartiet gjør, når de ikke engang
har fakta å begrunne det med, er lite konstruktivt.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.