Helge Thorheim (FrP) [16:07:21 ] (ordfører for saken): Denne
saken gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av forsvarssektorens
eiendommer, bygg og anlegg. Jeg ønsker først å takke hele komiteen for
et konstruktivt samarbeid i arbeidet med denne innstillingen, som
komiteen enstemmig står bak.
Eiendommer, bygg
og anlegg er viktige innsatsfaktorer som skal støtte opp om Forsvarets
oppgaver og formål, og opp gjennom tidene er det etablert svært
mye eiendomsmasse til å understøtte Forsvarets behov. Av naturlige
grunner er det stor spredning i alder på eiendomsmassen til Forsvaret,
og en ikke ubetydelig del av dette kan i dag karakteriseres som
kulturhistoriske byggverk av nasjonal verdi. Disse eiendommene inngår også
i porteføljen som skal vedlikeholdes og forvaltes på en god måte,
selv om de aller fleste av denne type eiendommer har minimal interesse
for Forsvaret som understøttelse av Forsvarets behov.
Som nevnt er det
over tid etablert mye eiendomsmasse til Forsvarets formål, og i
2015 forvaltet Forsvarsbygg en eiendomsmasse på hele 4,1 millioner
m2 , bestående av 12 407
bygg og anlegg spredt over hele landet. Samlet verdi er anslått
til om lag 39 mrd. kr.
Nå vil det nok
være vanskelig å anslå verdien av denne store eiendomsporteføljen,
da den vil avhenge dels av markedssituasjonen og dels av tilgjengeligheten
til eiendomsmassen. Men uansett representerer eiendomsmassen svært
store verdier.
Riksrevisjonens
hovedfunn er oppsummert i fem punkter:
Tilstanden
til eiendomsmassen forverres, og vedlikeholdsetterslepet øker.
Husleien
dekker ikke godt nok kostnadene til verdibevaring av eiendomsmassen.
Forsvarsbygg
har svak styring og kontroll med gjennomføring av vedlikeholdsarbeidet.
Det
mangler styringssignaler fra departementet om prioritering av vedlikehold
av ulike typer eiendommer, bygg og anlegg.
Når det gjelder
økning i etterslepet av vedlikehold, har komiteen merket seg statsrådens
uttalelse om at en bør være noe varsom med å trekke for bastante
konklusjoner på bakgrunn av Forsvarsbyggs tilstandsregistreringer
og -analyser ettersom andelen av eiendommer som er registrert, har
økt og kan være med på å endre prosentsatsen i etterslep i vedlikehold.
Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen fra sin side fastholder at
det har vært en negativ utvikling i perioden 2009–2015, og at kostnadene
til forbedring vil være store.
Riksrevisjonen
trekker spesielt frem strids- og forsvarsanlegg, herunder hangarer,
ammunisjonslager, bemannede fjellanlegg og kommandoplasser som områder
som er i dårlig stand, og som er blitt forverret de siste årene.
I denne sammenheng
viser komiteen til statsrådens forklaring om at deler av denne eiendomsmassen
etter den kalde krigens slutt ble nedprioritert og vurdert solgt og
derfor ikke ble prioritert med løpende vedlikehold på samme måte
som annen EBA. Statsråden viser videre til at endring i den sikkerhetspolitiske
situasjonen har medført at Forsvaret igjen har tatt i bruk slike
arealer. Ifølge statsråden vil dette ha den konsekvens at det må prege
prioriteringen av EBA i årene som kommer. Komiteen for sin del ser
at det vil være naturlig at slik prioritering gjøres på bakgrunn
av gjeldende trusselbilde.
Stortinget har
forutsatt at eiendomsmassen til Forsvaret forvaltes slik at verdiene
bevares. Som påpekt er det et betydelig etterslep i vedlikehold,
og av anslått vedlikeholdsbehov totalt for utleieporteføljen utgjør
vedlikeholdsetterslepet 1,9 mrd. kr alene. Etterslepet må her imidlertid
ses i sammenheng med størrelsen på eiendomsporteføljen.
Komiteen viser
til at Forsvarsbygg har etablert et system for registrering og analyse
av eiendommenes tilstand, men at dokumentasjonen i mange av tilstandsanalysene
etter Riksrevisjonens vurdering ikke er utfyllende nok som grunnlag
for prioritering og planlegging av vedlikeholdstiltak. Svak styring
og kontroll med vedlikeholdsprosjekter kan etter Riksrevisjonens
mening føre til at prosjektene tar lengre tid og blir dyrere enn
planlagt. Mye uforutsett vedlikehold vil gå ut over planlagt vedlikehold,
noe som igjen på sikt vil føre til verdiforringelse av eiendomsmassen.
Komiteen deler Riksrevisjonens bekymring på dette punktet.
Komiteen viser
til at styringsdialogen mellom departementet og Forsvarsbygg ikke
har gitt noen signaler om hvilke typer eiendommer, bygg og anlegg
som skal prioriteres, og hvilke som det kan aksepteres en dårligere
standard på ut fra byggets formål. Komiteen viser videre til at
statsråden er enig i at byggets formål skal påvirke prioriteringen
av vedlikeholdsressursene, og er tilfreds med at departementet sammen
med Forsvarsbygg og Forsvaret skal videreutvikle metoden for prioritering av
vedlikehold.
Siden 2002 har
eiendomsforvaltningen i Forsvaret vært organisert etter en forvaltningsmodell
med Forsvarsdepartementet som eier, Forsvarsbygg som forvalter og
Forsvaret som bruker og kunde. Riksrevisjonen trekker i sin rapport
frem at husleien som Forsvaret betaler, ikke dekker kostnadene til
en verdibevarende forvaltning av eiendomsmassen, herunder et kapitalelement
som skulle brukes til fornyelse av eiendomsmassen. Dette støttes
også av en evaluering av forvaltningsmodellen som ble foretatt på
anmodning av Stortinget i 2013. For å dekke det årlige behovet ble
det derfor foreslått å bevilge øremerkede investeringsmidler over
forsvarsbudsjettet som en kompensasjon for manglende husleie. Komiteen
registrerer at verken husleiemodellen eller kapitalelementet har
fungert etter hensikten, og at departementet vil ta initiativ til
en evaluering av hele ordningen senest innen utgangen av 2019.
Riksrevisjonen
stiller seg kritisk til tidsrammen for evalueringen, noe komiteen
slutter seg til, og komiteen ber om at arbeidet med evalueringen
forseres, og at det settes ned et hurtigarbeidende utvalg som fremlegger sin
evaluering, slik at eventuell nødvendig endring kan innarbeides
i statsbudsjettet for 2018.
Jeg legger til
grunn at statsråden vil kommentere forholdene vedrørende husleiemodellen
og kapitalelementet som er spesielt tatt opp i komiteens innstilling.
Riksrevisjonen
har på bakgrunn av sin undersøkelse gitt anbefalinger i fire punkter,
og komiteen slutter seg til Riksrevisjonens anbefalinger til Forsvarsdepartementet.
Med dette anbefaler
jeg komiteens innstilling.
Gunvor Eldegard (A) [16:14:34 ] : Då har me ein rapport om
Forsvaret igjen, denne gongen om forvaltninga av eigedomar, bygg
og anlegg. Eg vil takka saksordføraren, og eg vil òg syna til innlegget
hans ved gjennomgangen her.
Då Riksrevisjonen
la fram denne saka, kunne me lesa i pressemeldinga:
«Tilstanden til forsvarssektorens
eiendommer og anlegg har blitt stadig dårligere. Registrert behov for
vedlikehold har i 2015 økt til nær 4,5 milliarder kroner. Det er
behov for strakstiltak for nær 2 milliarder til vedlikeholdsetterslepet,
en økning på 38 prosent på to år. – Situasjonen er verst for strids-
og forsvarsanlegg, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.»
Det er alvorleg.
Det syner seg at vedlikehaldet ikkje er tilfredsstillande. Då må
me jo spørja oss: Er det for lite pengar? Eller er det mogleg at
det kjem av dårleg planlegging eller dårleg organisering?
Riksrevisjonen
finn at tilstanden til eigedomane vert forverra, og vedlikehaldsetterslepet
aukar. Dei finn at husleiga ikkje dekkjer godt nok kostnadene til
verdibevaring av eigedomsmassen, at Forsvarsbygg har svak styring
og kontroll med gjennomføring av vedlikehaldsarbeidet, og at det
manglar styringssignal frå departementet om prioritering av vedlikehald
av ulike eigedomar, bygg og anlegg.
Tilstandsanalysar
gjennomførte av Forsvarsbygg syner at den gjennomsnittlege tilstandsgraden
til eigedomar, bygg og anlegg som vert leigde ut til Forsvaret, har
hatt ei negativ utvikling. Ein måler det på ein skala frå 0 til
3, der 0 er god tilstand, altså inga avvik, og 3 er kritisk, med
store eller alvorlege avvik. I perioden 2009–2015 er tilstandsgraden
forverra frå 1,28 til 1,32. Sjølv om det var ei svak betring i 2013–2014,
inneber det ein reduksjon i gjennomsnittleg tilstandsgrad på vel
3 pst. Med ein så stor bygningsmasse vil sjølv ei tilsynelatande lita
forverring i gjennomsnittleg tilstandsgrad utgjera store kostnader
til forbetring. Forsvarsdepartementet sitt krav om ein gjennomsnittleg
tilstandsgrad på 1,30 er ikkje oppnådd dei fire siste åra.
Riksrevisjonen
skriv òg at ein merkar seg at statsråden er einig i at det eksisterer
eit betydeleg vedlikehaldsbehov i forsvarssektorens eigedomsmasse,
men ikkje fullt ut deler konklusjonen om at tilstanden er forverra,
og at vedlikehaldsetterslepet har auka i dei seinare åra, mens Riksrevisjonen
derimot
«vil fastholde at det har vært en
negativ utvikling i målt tilstand i perioden 2009–2015, og gitt
størrelsen på eiendomsmassen vil selv en liten forverring i gjennomsnittlig
tilstandsgrad utgjøre store kostnader til forbedring.»
Riksrevisjonen
skriv vidare at dei er
«er enig i at de beregnede kostnadene
til de store og alvorlige avvikene (…) som andel av det totale vedlikeholdsbehovet,
ble redusert i perioden 2009–2013. Fra 2013 til 2015 har imidlertid
disse avvikene økt kraftig i andel. I tillegg har vesentlige avvik
der konsekvensene ifølge Forsvarsbygg er «store eller alvorlige»,
økt betydelig i denne perioden. Dette har medført at de ikke akseptable
avvikene, definert som vedlikeholdsetterslepet, har økt fra 1,40 mrd. kroner
i 2013 til 1,93 mrd. kroner i 2015. Det tilsvarer en økning på 38
prosent.»
Riksrevisjonen
vurderer det slik at det er difor «grunnlag for å si at tilstanden
er forverret, og at vedlikeholdsetterslepet har økt».
Riksrevisjonen
skriv òg at ein har
«merket seg statsråden oppfatning
om at konsekvensene av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vil måtte
prege prioriteringene av midler til eiendom, bygg og anlegg i årene
som kommer».
Det har komiteen
i merknadene skrive at me er einige i.
Forsvarsbygg forvaltar
òg ein betydeleg del av dei statlege kulturminna. I Follo har me
Oscarsborg, eit kulturminne, ein historisk stad, ein opplevingsplass
for folk. Her kan ein gå på konsert, ein kan høyra på opera, eller
ein kan gå rundt og vandra og få ein gjennomgang av historia om
det som skjedde 9. april. Det å kunna ta vare på sånne perler, det
at fleire generasjonar kan få ta del i dette, synest eg er veldig
viktig.
Då er det fint
å veta at tilstanden for den verneverdige eigedomsmassen, som er
forvalta av Forsvarsbyggs nasjonale festningsverk, har vorte betra
frå 2012 til 2015. Det er positivt. Men likevel skriv Riksrevisjonen
at «tilstanden til den verneverdige eiendomsmassen som forvaltes
av Forsvarsbygg utleie, har hatt en sterkt negativ utvikling i samme
periode». Det synest eg ikkje er så bra, og det er viktig at departementet
tek dette på alvor.
I merknadene syner
komiteen til at Stortinget har føresett at eigedomsmassen vert forvalta
sånn at verdiane vert bevarte, og at forvaltninga av forsvarssektorens operative
eigedomar, bygg og anlegg skal vera spesielt innretta mot å støtta
Forsvarets kjerneverksemd. Riksrevisjonens undersøking tyder på
at tilstanden til eigedomsmassen i Forsvaret har vorte forverra
dei siste åra, og at vedlikehaldsetterslepet som følgje av dette
har auka.
Riksrevisjonen
har sendt ein del anbefalingar til departementet, og komiteen støttar
Riksrevisjonen sine anbefalingar.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:21:08 ] : Forsvarsbygg har de
senere årene selv rapportert om en negativ utvikling i tilstanden
når det gjelder eiendommer, bygg og anlegg. Nå bekrefter Riksrevisjonen
at vedlikeholdsbehovet i eiendomsmassen øker. Det samlede vedlikeholdsbehovet
for utleieporteføljen er anslått til om lag 4,5 mrd. kr, hvorav
vedlikeholdsetterslepet alene er beregnet til ca. 1,9 mrd. kr.
Det er en nyttig
rapport vi har fått på bordet, og den tegner et relativt tydelig
bilde. Vi har noen utfordringer knyttet til forvaltningen og utviklingen
av bygningsmassen innenfor forsvarssektoren. Det er samtidig en bred
enighet om hva som er utgangspunktet for undersøkelsen, og funnene
er lite overraskende og heller ikke svært kontroversielle.
Også departementet,
forstår jeg, deler erkjennelsen av at det eksisterer et ikke ubetydelig
vedlikeholdsbehov i sektorens eiendomsmasse. Riktignok legger vi merke
til at departementet ikke deler Riksrevisjonens konklusjon om at
tilstanden har blitt forverret, eller at vedlikeholdsetterslepet
har økt de senere årene. Likevel – jeg konstaterer at det er en
samlet innstilling, en enstemmig komité i merknadene, og det er
enighet om behovet for forbedringer.
Jeg forholder
meg til Riksrevisjonens konklusjoner også når det gjelder utviklingen,
og jeg deler den forståelsen og de argumentene som framføres i rapporten.
Nå er ikke selve
forvaltningsmodellen gjenstand for evaluering i denne saken. Det
har vært gjort et arbeid her kort tid tilbake. Det er jo sånn at
det er Forsvarsdepartementet som er eier av bygninger og eiendommer, Forsvarsbygg
forvalter, og Forsvaret er bruker og kunde. Men det kunne likevel
være interessant å høre statsrådens vurdering nå i lys av Riksrevisjonens
rapport. Jeg tar ikke til orde for verken å opprette nye eller flere
etater eller gjøre radikale endringer i hvordan dette skal fungere,
men hører gjerne om statsråden nå ser noen nye elementer som må
tas opp til vurdering når det gjelder forvaltningen av disse eiendommene.
Forvaltningsmodellen
med Forsvarsdepartementet som eier, Forsvarsbygg som forvalter og
Forsvaret som kunde forutsetter at kostnadene skal dekkes av husleien. Ved
opprettelsen av Forsvarsbygg vedtok Stortinget at husleien skal
dekke de reelle kostnadene til forvaltning, vedlikehold, drift og
utvikling. Videre skal leien dekke kapitalslitet av eiendomsmassen
ved at den dimensjoneres etter årlige avskrivninger.
Husleien som Forsvaret
betaler til Forsvarsbygg, består av beregnede kostnader til forvaltning,
vedlikehold, drift og utvikling. I tillegg inneholder husleien et
kapitalelement, som var forutsatt brukt til fornyelse av eiendomsmassen.
Riksrevisjonen
peker på at husleien som Forsvaret betaler, ikke dekker kostnadene
til verdibevarende forvaltning av eiendomsmassen, herunder kapitalelementet
som skulle brukes til fornyelse. Departementet opplyser at ordningen
skal evalueres innen utgangen av 2019, men Kristelig Folkeparti
deler komiteens syn på at denne evalueringen bør framskyndes. Eventuelle endringer
bør kunne innarbeides allerede i budsjettet for 2018.
Det kan være tilfeller
der bygg som var tenkt avhendet, likevel av ulike årsaker blir eller
er tatt i bruk. Disse kan naturligvis ha et stort etterslep på vedlikeholdssiden,
men da er det viktig at disse byggene tas inn, og at det gjøres
nødvendig arbeid når det gjelder oppgradering og vedlikehold, sånn
at de er i tilfredsstillende stand ut fra hva som er behovet.
Nå har saksordføreren
hatt en god gjennomgang av saken, og jeg slutter meg til den framstillingen
ut fra den konsensus som er i komiteen og i merknadene til saken. Vi
mener i Kristelig Folkeparti at Riksrevisjonen har pekt på sentrale
momenter her.
Jeg vil bare avslutningsvis
understreke at det selvsagt påligger Forsvarsdepartementet et ansvar
for å påse at Forsvarsbygg effektiviserer driften i tråd med de
innsparingskravene som er i sektoren for øvrig.
Svein Roald Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:25:35 ] : Jeg slutter meg til
saksordførerens gode innledning, men vil knytte noen merknader til
det.
Det er mange som
mener at det offentlige gjennomgående er en dårlig eiendomsforvalter.
De har nok en gang fått bekreftet sin vurdering. Vedlikehold prioriteres
i altfor liten grad og – vil jeg si – uansett, tilsynelatende, hvilken
modell en prøver å legge til grunn, og som skal rette på det. Det
ser ut til å være en kultur – i dette tilfellet innenfor Forsvaret
– som er sånn at her er det ikke orden i sakene. Det er en kultur
som må endres. Jeg vil si det så sterkt at det er nettopp det som
er utfordringen. Vi kan prøve ulike modeller for å få det til, men
det ser ikke ut til at det er det som gir resultater i praksis.
Sjøl om komiteen
er enstemmig, ber jeg forsvarsministeren merke seg at her har vi
kjørt fram evalueringen med ett år, og den viser fra komiteens side
nettopp det alvoret at her er en nødt til å få en annen atferd.
Det er ikke tatt opp som noe eget forslag, og jeg håper at statsråden
forstår komitémerknadene sånn at det er Stortingets vilje. Vi har
i noen saker hatt problemer med at hvis det ikke er innstilt som
vedtak, blir ikke enstemmige komitémerknader tatt med det nødvendige
alvor. Derfor vil jeg understreke dette.
Jeg må si, som
vi skriver i innstillinga, at «styringsdialogen mellom departementet
og Forsvarsbygg ikke har gitt noen signaler om hvilke typer eiendommer,
bygg og anlegg som skal prioriteres». «Styringsdialog» er et flott ord.
Jeg vet ikke hva det betyr i praksis, men på mitt språk betyr det
at her gis det beskjeder om hvordan en skal prioritere – fra eier,
som er statsråden, ned til det utøvende, som er Forsvarsbygg. Da
er det veldig sterkt å erfare – og vi skriver det veldig tydelig
– at det ikke er «gitt noen signaler om hvilke typer eiendommer,
bygg og anlegg som skal prioriteres». Jeg håper at statsråden i
det etterfølgende innlegget kan svare på hvorfor en ikke har gitt
en sånn prioritering, for det må jo være helt avgjørende for Forsvarsbyggs
prioritering av sine knappe ressurser.
Jeg vil bare si
at sjøl om det er en enstemmig innstilling, ligger det fra komiteens
side et alvor bak. Vi er lei oss for at slike – jeg vil kalle det
utilgivelige – svakheter som her er påpekt fra Riksrevisjonen, fortsetter
innenfor det offentlige, i dette tilfellet i Forsvarsbygg. Jeg ser
med interesse fram til statsrådens svar.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [16:29:01 ] : Eiendom, bygg
og anlegg, for ordens skyld heretter forkortet EBA, er en helt avgjørende
innsatsfaktor for å løse forsvarssektorens oppgaver. Riksrevisjonens
forvaltningsrevisjon av forsvarssektorens EBA gir en grundig vurdering
av EBA-området i sektoren. Forsvarssektoren skal ha god forvaltning,
og ressursene skal forvaltes forsvarlig og samtidig utnyttes effektivt
og i tråd med gjeldende regelverk og Stortingets vedtak og forutsetninger.
Et av Riksrevisjonens
funn er at tilstanden i eiendomsmassen forverres, og at vedlikeholdsetterslepet har
økt i perioden 2009–2015. Som det framgår av komiteens innstilling,
vil jeg være noe mer varsom med å trekke en så bastant konklusjon
som Riksrevisjonen, om at tilstanden er blitt forverret i den reviderte
perioden. Jeg mener de foreliggende registreringene indikerer at
det beregnede vedlikeholdsbehovet for forsvarssektorens EBA har
vært relativt stabilt i perioden 2009–2015.
Som komiteen også
selv peker på, har tilstandsregistreringen økt relativt mye, fra
73 pst. til 87 pst. Det kan være med på å gi noe av forklaringen
på endringene uten at det betyr at tilstanden nødvendigvis er forverret, eller
at etterslepet har økt. Likevel betyr det ikke at vedlikeholdsnivået
er fullt ut tilfredsstillende for alle EBA-kategorier, for, som
flere har vært inne på, eksisterer det et ikke ubetydelig vedlikeholdsbehov
i sektorens eiendomsmasse. Det er en problemstilling som har vedvart over
veldig mange år.
Forsvarsbyggs
tilstandsregistreringer og tilhørende analyser er et viktig grunnlag
for å kontrollere den overordnede statusen og utviklingen i sektorens
eiendomsmasse. Det arbeidet danner grunnlag for Forsvarsbyggs gjennomføring
av vedlikehold. Når det gjelder de feilmarginer og skjønnsmessige
vurderinger som naturlig nok ligger i tilstandsregistreringer, og
det tidsspennet det revideres innenfor, mener jeg man ikke med full
sikkerhet kan konkludere med at vedlikeholdsbehovet på porteføljenivå
har økt fram til 2015. Det kan illustreres ved at utviklingen i
vedlikeholdsbehovet per kvadratmeter er veldig avhengig av hvilket
år som brukes som utgangspunkt. Tar man utgangspunkt i 2009, blir
resultatet en mindre økning fram til 2015. Hadde startpunktet vært
2010, 2011 eller 2012, viser utviklingen en reduksjon i vedlikeholdsbehovet
per kvadratmeter fram til 2015. Når man vurderer utviklingen i tilstanden
i eiendomsmassen, er det også viktig å se på alvorlighetsgraden.
Riksrevisjonens gjennomgang viser at de alvorlige avvikenes andel
av det totale vedlikeholdsbehovet for perioden 2009–2015 er redusert.
Jeg er tilfreds
med at Riksrevisjonen bekrefter at det har vært en reduksjon i vedlikeholdsbehovet
for boliger i 2013–2015. Det er i tråd med de føringene Stortinget
ga ved behandlingen av den forrige langtidsplanen. Da ble det lagt
vekt på:
«Forsvarets boliger og kvarter skal
være tidsmessige, av alminnelig god bokvalitet og i samsvar med
gjeldende lover og regler.»
Jeg mener vi fortsatt
må fokusere på å bedre tilstanden for sektorens boligmasse. Det
må imidlertid avveies opp mot andre viktige og presserende behov,
og da tenker jeg spesielt på operativ EBA.
Riksrevisjonen
peker på at i perioden 2013–2015 er det strids- og forsvarsanlegg
som har dårligst tilstand av EBA-kategoriene. Her vil jeg minne
om den betydelige endringen vi har hatt i den sikkerhetspolitiske
situasjonen de senere årene. Det har bl.a. ført til at Forsvaret
har tatt i bruk igjen EBA som var ment å skulle avhendes. Forsvaret
identifiserte høsten 2014 mer enn 75 000 m2 utrangert, men ikke
avhendet EBA som ble vurdert for innrangering igjen. Etter at vurderingene
var ferdigstilt, er det nå 60 000 m2 som er tilbakeført til Forsvarets EBA-portefølje.
Denne eiendomsmassen har ikke vært prioritert med hensyn til vedlikehold,
som flere har vært inne på i sine innlegg, fordi eiendomsmassen
skulle avhendes. Dermed er det den som har dårligst tilstand, og det
har altså helt naturlige forklaringer.
Da er det samtidig
viktig å understreke at nettopp konsekvensene av denne nye sikkerhetspolitiske
situasjonen vil måtte prege prioriteringene av EBA-midler i de kommende
årene. Det er også noe komiteen slutter seg til.
I iverksettingsbrevet
for langtidsplanperioden 2017–2020 er Forsvarsbygg sammen med Forsvaret
gitt i oppdrag å identifisere de eiendommer, bygg og anlegg som
er kritisk viktige for at Forsvaret skal løse oppdraget sitt. Lista
vil komme til å inneholde bygg og anlegg som har ulikt formål og
med geografisk spredning. Det vil danne et viktig grunnlag nettopp
for den prioriteringen av ressursinnsatsen som jeg mener det er
viktig å gjøre, og det imøtekommer det poenget som både Riksrevisjonen
og komiteen har pekt på knyttet til prioriteringer.
Riksrevisjonen
påpeker at husleie ikke godt nok dekker kostnadene til verdibevaring
av eiendomsmassen. Vi er nå inne i en periode der det investeres
for historiske beløp i EBA i sektoren, bl.a. i forbindelse med ny kampflybase.
Vi står også overfor nye endringer i basestrukturen. Disse endringene
vil etter hvert kunne få konsekvenser for størrelsen på den kostnadsdekkende husleia
som Forsvaret og de andre etatene må betale for å dekke de løpende
utgiftene til forvaltning, drift og vedlikehold av lovpålagt utvikling
i eiendomsmassen i framtida.
Uavhengig av Riksrevisjonens
funn har Forsvarsdepartementet planlagt en evaluering av husleieordningen
i utgangspunktet innen utløpet av 2019. Det arbeidet og særlig grunnlagsarbeidet
er allerede påbegynt, men det vil måtte ta noe tid fordi det bygger
på et godt faktagrunnlag, og både Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt
er i gang med å skaffe deler av det grunnlaget evalueringen baseres
på. Jeg vil i budsjettet for 2018, Prop. 1 S, informere om framdrifta
i evalueringen og tar sikte på å legge fram evalueringen i forbindelse
med investeringsproposisjonen til Stortinget våren 2018. Det vil
være i god tid før det som opprinnelig var planlagt, og der er det
naturlig å ta det fordi investeringsproposisjonen inneholder både
vedtak og informasjon om eiendom, bygg og anlegg og materiellinvesteringer
i sektoren.
Riksrevisjonen
påpeker at svak styring og kontroll med vedlikeholdsprosjektene
kan føre til at prosjektene tar lengre tid og blir dyrere enn planlagt,
og at en del planlagt vedlikehold ikke blir gjennomført. Riksrevisjonens
funn er viktige, og jeg vil følge opp disse funnene gjennom styringsdialogen
med Forsvarsbygg. Flere tiltak er igangsatt allerede fra inneværende
år. Blant annet er kravet om at vedlikeholdsmidlene i størst mulig
grad skal brukes til planlagt vedlikehold, innskjerpet i iverksettingsbrevet
for 2017. Forsvarsdepartementet har her etablert en egen styringsparameter
for Forsvarsbygg i 2017 som skal sikre at minimum 80 pst. av de
totalt tilgjengelige vedlikeholdsmidlene benyttes til planlagte tiltak,
dvs. at maksimalt 20 pst. skal gå til uforutsett vedlikehold. Styringsparameteren
anviser også at andelen av husleieinntekten som går til planlagt
vedlikehold, skal økes i den langtidsplanperioden vi nettopp har
påbegynt.
Selv om jeg ikke
fullt ut deler Riksrevisjonens konklusjon om at det har vært en
klar negativ utvikling i eiendomsmassen i den reviderte perioden,
mener jeg likevel det eksisterende vedlikeholdsetterslepet er en
betydelig utfordring som ikke kan ignoreres. Etter min oppfatning
må innsatsen for å vedlikeholde sektorens eiendomsmasse styrkes
i tida framover. Det er viktig både for å opprettholde og ivareta
samfunnets verdier og også for å gi Forsvaret best mulig forutsetninger
for å kunne løse oppdraget sitt.
Min første prioritet
er å sørge for at vi får mest mulig ut av den ressursinnsatsen som
settes inn. Jeg har derfor satt i gang flere forbedringsprosjekter
i Forsvarsbygg som skal sikre dette. Det er forbedringer som skal
sikre mer kosteffektive investeringer, mer effektive driftsprosesser
og ikke minst en mer hensiktsmessig og effektiv intern organisering
i Forsvarsbygg. Som en konsekvens av det er direktøren i Forsvarsbygg
nå i ferd med å implementere en ny organisasjonsstruktur der bl.a.
antall direktører i etatens øverste ledernivå reduseres fra tolv
til seks.
I tillegg innfører
vi også økt bruk av såkalt variantbegrensning og standardisering
bl.a. i byggeprosesser. FFI er i gang med en studie der årsakene
til kostnadsutviklingen innen EBA, både på investeringer og drift,
blir analysert nærmere. Det er et omfattende materiale av historiske
data som brukes for å analysere kostnadsdrivere og identifisere
muligheter til standardisering.
Riksrevisjonens
rapport er grundig og omfattende, og det er etter min oppfatning
flere av funnene i rapporten som er veldig nyttige i departementets
arbeid med videre forbedringer innenfor EBA-området. Jeg vil følge opp
at de nødvendige prioriteringene og forbedringene blir iverksatt,
slik at sektorens EBA på best mulig måte kan bidra til den operative
evnen.
Så vil jeg knytte
noen få kommentarer til husleieordning og kapitalelement og for
så vidt også forvaltningsmodellen. Jeg kan begynne med forvaltningsmodellen.
Det er helt riktig, som flere har vært inne på her, at den har vært
gjenstand for vurderinger i flere omganger, senest i forbindelse
med den forrige langtidsplanen, Prop. 73 S for 2011–2012. Der slås
det fast at forvaltningsmodellen basert på kostnadsdekkende leie
i hovedsak fungerer godt. Men det legges også til at det skal vurderes
ulike forbedringer. I oktober 2012 satte derfor departement ned
en arbeidsgruppe med oppdrag å vurdere forbedringer i forvaltningsmodellen.
Det var særlig to hovedmål som ble trukket fram. Det ene var å identifisere
konkrete forbedringspunkter til forvaltningsmodellen for egentlig
å anspore til mer kosteffektiv bruk og utvikling av sektorens EBA.
Det andre var å identifisere konkrete forbedringspunkter i utøvelsen
av forvaltningsmodellen og samordningen mellom aktørene. Arbeidsgruppa
avga rapporten sin i mai 2013, og den inneholder en rekke forslag
til forbedringer i bruken av modellen innenfor flere hovedområder.
Det gjelder egentlig alt fra både valgfrihet og reelle forhandlinger,
beregning av husleie, investeringer, samhandling mellom aktører,
grunneiendommer og beredskap. Av anbefalingene fra rapporten som
har endt opp i større endringer, kan det bl.a. nevnes utsetting
av renholdstjenester, innføring av komponentutskifting over investeringskapitlet,
at forvaltning av sektorens boliger og kvarter overføres til Forsvarsbygg,
etablering av en modell for å beregne husleie og forenklet prosedyre
basert på normalprosedyren for håndtering av mindre investeringsprosjekter,
altså fullmaktsprosjekter. Det vil gjøre dette landskapet noe smidigere.
Så noen ord om
kapitalelementet. Det er viktig å understreke at kapitalelementet
er en modellmessig synliggjøring av avskrivningskostnader. Det vil
si at det har ingen reell budsjettmessig betydning. Så økning ett
sted fører til nedtrekk et annet sted i budsjettet og vice versa. Det
at kapitalelementet avvikles, er rett og slett fordi det ikke har
hatt den ønskede effekten som man håpet på, og det er en relativt
byråkratisk ordning som tar mye arbeidskraft både i Forsvaret, Forsvarsbygg
og hos alle aktører som er inne i bildet. Vår vurdering er at det
er bedre å fjerne ordningen med synliggjøring av et kapitalelement,
men man kan likevel synliggjøre modellmessige avskrivninger av EBA-investeringer,
for det er det det i særlig grad handler om. Det at vi får til en
enklere forvaltning, mener jeg er et godt bidrag til det å skulle håndtere
en stor portefølje av eiendomsmasse, som selvfølgelig til enhver
tid vil ha mange utfordringer ved seg, der vedlikeholdsgraden og
vedlikeholdsetterslepet nok uunngåelig alltid vil være til stede
i en eller annen form.
Avslutningsvis
vil jeg understreke det jeg var inne på nokså tidlig i mitt innlegg,
og som komiteen også har sluttet seg til, at de store endringene
vi har sett i den sikkerhetspolitiske situasjonen, har nødvendiggjort
at vi måtte ta inn igjen eiendomsmasse som var tenkt utrangert og
solgt, og som ikke har vært vedlikeholdt på mange, mange år, og
som vi nå må prioritere vedlikehold av for at det skal kunne ha
den ønskede effekten operativt sett. Det er viktig, for det er en
situasjon som man ikke forutså ville komme. Da vi satte en stoppordre
i 2014 for videre avhending av det som var planlagt å avhendes, var
det nettopp for at vi skulle vurdere om vi nå etter den nye situasjonen
likevel har et behov. Forsvaret har altså gjort en vurdering av
at det er et behov for ca. 60 000 m2 av de 75 000 m2 som var planlagt
avhendet. Det sier seg selv at det kan være til dels store vedlikeholdsbehov,
for det er mange bygg og anlegg i den porteføljen som ikke har vært
vedlikeholdt på svært lang tid.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.