Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er vi klare til å gå til votering.

Sak nr. 1 var redegjørelse, som er vedtatt lagt ut for behandling i et senere møte.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er

forslagene nr. 1 og 2, fra Ola Elvestuen på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 3, fra Knut Arild Hareide på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 4, fra Bård Vegar Solhjell på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 5, fra Rasmus Hansson på vegne av Miljøpartiet De Grønne

Det voteres først over forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre praksis slik at alle beslutninger om å sende norske bidrag til internasjonale operasjoner legges frem som en sak til votering for Stortinget. Denne saken vil ikke nødvendigvis erstatte, men komplementere eventuelle orienteringer i den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 99 mot 3 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.07.21)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa om å forankre gjennom debatt i Stortinget dersom regjeringa ønskjer å sende norske styrkar ut i væpna konflikt utanfor grensene til NATO.»

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 84 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.07.40)

Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 1 og 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innarbeide en fast praksis med ekstern evaluering etter at Norge har hatt betydelige bidrag i internasjonale militære operasjoner.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en ekstern evaluering av den norske deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti ble med 81 mot 22 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.08.00)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en egen lovhjemmel for å sikre at fanger som holdes av norske styrker i forbindelse med væpnet konflikt får ivaretatt sine rettigheter, samt hvordan rettighetene til personer som holdes fanget av norske soldater kan ivaretas i våre internasjonale operasjoner.»

Så vidt presidenten har oppfattet, har alle de øvrige partiene i løpet av debatten sluttet seg til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget ber regjeringen ta initiativ til å gjennomføre en evaluering i egnet form av den norske militære og sivile deltakelsen i operasjonen i Libya i 2011.

Presidenten: Presidenten har forstått at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti nå vil støtte innstillingen subsidiært.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

Redegjørelse av utenriksministeren og forsvarsministeren om Afghanistan, inkludert rapporten fra det regjeringsoppnevnte utvalget som har evaluert og trukket lærdommer av Norges sivile og militære innsats i Afghanistan for perioden 2001–2014, holdt i Stortingets møte 10. januar 2017 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram ett forslag, fra Anniken Huitfeldt på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en indikativ fordelingsnøkkel som kan sikre en forutsigbar prioritering av langsiktig fattigdomsorientert bistand og fremme forslag om en slik «bistandsnøkkel» i budsjettproposisjonen for 2018 i sammenheng med omlegging av budsjettstrukturen. Utgangspunktet bør være at om lag 70 pst. går til langsiktig bistand (eksklusiv sårbarhetsdelen), om lag 20 pst. går til en sårbarhetsdel basert på OECDs identifikasjon av behov og om lag 10 pst. brukes til akutt humanitær bistand.»

Presidenten har grunn til å tro at dette vil bli en skarp votering. Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble med 53 mot 50 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.09.23)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger.

Stortinget ber regjeringen i kommende bistandsbudsjett sikre at andelen som går til de minst utviklede landene, ikke synker og at innsatsen for å bistå landene med de største utviklingsutfordringene, som flere land i Afrika sør for Sahara, økes.

III

Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag som gir større forutsigbarhet for langsiktige bistandssatsinger på særskilte sektorer som helse, utdanning, næringsutvikling, landbruk/matsikkerhet, miljø/klima/fornybar energi, inkludert regnskogsatsingen og likestilling.

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en sterkere geografisk og volummessig konsentrasjon av bistanden (unntatt nødhjelp og sivilsamfunnsprosjekter) om et avgrenset antall prioriterte partnerland, og hvor kriteriene for, og valg av, partnerlandene forankres i Stortinget.

Stortinget ber regjeringen legge til grunn en sårbarhetsstrategi som prioriterer de landene som henger mest etter med hensyn til FNs bærekraftsmåls fattigdomsindikatorer og som ansees mest utsatt i henhold til OECDs sårbarhetskriterier.

Stortinget ber regjeringen styrke bistanden som forvaltes av frivillige organisasjoner ved å utvide perioden for rammeavtalene for frivillige organisasjoner fra fire til fem år, gjøre disse avtalene mer forutsigbare og forenkle rapporteringskrav og -ordninger.

VII

Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for 2018 fremme forslag om å etablere en ny felles plattform i Norad som skal formidle faglig rådgivning til fattige land innen utvalgte sektorer der Norge har særlig kompetanse.

VIII

Stortinget ber regjeringen legge fram en plan for hvordan Norge vil gjennomføre forpliktelsene fra verdens humanitære toppmøte i Istanbul i mai 2016 (the Grand Bargain), herunder det globale målet om å øke støtten til lokale og nasjonale aktører til minst 25 pst. av total humanitær bistand innen 2020 og satse mer på forebygging og nye finansieringsløsninger, inkludert kontantoverføringer.

Stortinget ber regjeringen fra og med statsbudsjettet for 2018 vurdere å omgjøre overgangsbistanden (kapittel 162) for å gi mer hjelp til selvhjelp gjennom langsiktige finansieringsløsninger for land i langvarige kriser, kapasitetsbygging av lokale og nasjonale organisasjoner for å styrke deres motstandskraft og responsevne og tiltak for å bedre overgangen mellom humanitær og langsiktig bistand.

Stortinget ber regjeringen i budsjettproposisjonen for Utenriksdepartementet legge opp til en ny budsjettstruktur med en klarere og mindre overlappende fordeling av bistandsformål på de forskjellige budsjettkapitler og poster, supplert med indikative plantall for de utvalgte partnerlandene og sentrale bistandsmottakere.

Presidenten: Det voteres først over I, II, VI, IX og X.

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 49 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.09.45)

Presidenten: Det voteres så over IV.

Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 90 mot 3 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.10.02)

Presidenten: Det voteres så over III, V, VII og VIII.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

Dokument 8:25 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Kjell Ingolf Ropstad, Olaug V. Bollestad og Rigmor Andersen Eide om reform av utviklingspolitikken – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: I sak nr. 4 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 3:3 (2016–2017) – Riksrevisjonens undersøkelse av forvaltningen av forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Rigmor Aasrud på vegne av Arbeiderpartiet
forslag nr. 2, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet
forslag nr. 3, fra Kirsti Bergstø på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres først over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 9-12 skal lyde:

Pleiepenger ytes med 100 pst. etter beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 1 300 dager per barn. For hver dag med ugradert ytelse telles en stønadsdag.

Dager med gradert ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.

Når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig, telles to stønadsdager. Dersom det samlede uttaket er mindre enn 200 pst., telles antall dager forholdsmessig etter annet ledd.

Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som har en sykdom eller skade og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det gjøres unntak for aldersgrensen for mennesker med utviklingshemning.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.»

Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.11.16)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 9-12 sjette ledd skal lyde:

Når vilkårene for rett til pleiepenger er oppfylt på nytt mindre enn fem år etter utløp av innvilget pleiepengeperiode, ytes ny pleiepengeperiode med 66 pst. av beregningsgrunnlaget i inntil 1 040 dager per barn. Når vilkårene for rett til pleiepenger er oppfylt på nytt mer enn fem år etter utløp av innvilget pleiepengeperiode, ytes ny pleiepengeperiode.»

Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 86 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.11.35)

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet.

«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 9-12 andre og tredje ledd skal lyde:

Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som har livstruende sykdom eller skade, og som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det gjøres unntak fra aldersgrensen for mennesker med utviklingshemning. Pleiepenger etter dette leddet ytes med 66 pst. av beregningsgrunnlaget.

Barn som har hatt en alvorlig livstruende lidelse og brukt opp retten til pleiepenger, gis ny pleiepengeperiode dersom barnet får tilbakefall eller får en ny diagnose som utløser rett til pleiepenger.»

Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.11.54)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i folketrygdloven mv. (pleiepenger ved pleie av syke barn)

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

Innledningen til kapittel 9 skal lyde:

Bestemmelser om

formål står i § 9-1
generelle vilkår står i §§ 9-2 til 9-4
omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom står i §§ 9-5 til 9-9
pleiepenger til medlem med omsorg for syke barn står i § 9-10
graderte pleiepenger står i § 9-11
antall pleiepengedager står i § 9-12
pleiepenger for pleie av en nærstående står i § 9-13
opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn står i § 9-14
utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger står i § 9-15
krav til dokumentasjon står i § 9-16
feriepenger til arbeidstakere står i § 9-17

§ 9-4 skal lyde:

§ 9-4 Opphold i Norge eller i utlandet

Bestemmelsen i § 8-9 om opphold i Norge gjelder tilsvarende. Med begrenset periode i § 8-9 tredje ledd menes i dette kapitlet inntil åtte uker i løpet av en tolv måneders periode.

Kapittel 9 romertall III overskriften skal lyde:

III. Pleiepenger og opplæringspenger

§ 9-10 skal lyde:

§ 9-10 Pleiepenger til medlem med omsorg for syke barn

Et medlem som har omsorg for barn under 18 år, har rett til pleiepenger når barnet på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet.

Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd. Når to omsorgspersoner tar ut pleiepenger samtidig, telles antall stønadsdager etter § 9-12 femte ledd.

§ 9-11 skal lyde:

§ 9-11 Graderte pleiepenger

Det kan ytes graderte pleiepenger når barn som nevnt i § 9-10 trenger kontinuerlig tilsyn og pleie, men hvor det er etablert tilsyns- og avlastningsordning deler av dagen eller noen dager i uken.

Ytelsen graderes ned for hver time barnet har tilsyn av andre, målt mot en normalarbeidsuke på 37,5 timer, se også § 9-12 sjette ledd. Ytelsen kan graderes ned til 20 prosent. Har barnet tilsyn av andre mer enn 80 prosent, foreligger det ikke rett til pleiepenger.

§ 9-12 skal lyde:

§ 9-12 Antall pleiepengedager

Pleiepenger ytes med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 260 dager per barn. Deretter ytes pleiepenger med 66 prosent av beregningsgrunnlaget i inntil 1 040 dager per barn.

For hver dag med ugradert ytelse telles én stønadsdag.

Dager med gradert ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.

Det kan likevel ikke ytes graderte pleiepenger lenger enn i til sammen inntil ti år.

Når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig, telles to stønadsdager. Dersom det samlede uttaket er mindre enn 200 prosent, telles antall dager forholdsmessig etter tredje ledd.

Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen eller skaden er varig. Pleiepenger etter dette leddet ytes med 66 prosent av beregningsgrunnlaget.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.

§ 9-13 skal lyde:

§ 9-13 Pleiepenger for pleie av en nærstående

Til medlem som i hjemmet pleier en nærstående i livets sluttfase, ytes det pleiepenger i opptil 60 dager for hver pasient.

§ 9-14 skal lyde:

§ 9-14 Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn

Til et medlem som har omsorg for barn med en funksjonshemning eller en langvarig sykdom, ytes det opplæringspenger dersom medlemmet gjennomgår opplæring ved en godkjent helseinstitusjon eller deltar på foreldrekurs ved et offentlig spesialpedagogisk kompetansesenter. Det er et vilkår at opplæringen er nødvendig for at medlemmet skal kunne ta seg av og behandle barnet.

Stønaden kan gis selv om barnet har fylt 18 år.

§ 9-15 skal lyde:

§ 9-15 Utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger

Trygden yter pleiepenger etter § 9-10 etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men med kompensasjonsgrad som følger av § 9-12.

Trygden yter pleiepenger etter § 9-13 og opplæringspenger etter § 9-14 etter de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden, se kapittel 8, men slik at det til selvstendig næringsdrivende gis ytelse med 100 prosent av grunnlaget inntil seks ganger grunnbeløpet.

Beregningsgrunnlaget skal ikke fastsettes på nytt ved ny stønadsperiode dersom det er gått mindre enn fire uker siden forrige stønadsperiode. Hvis det har vært endringer i inntekten, skal det fastsettes nytt beregningsgrunnlag.

Bestemmelsene om ventetid i § 8-34 andre ledd, § 8-38 andre ledd og § 8-47 sjette ledd gjelder likevel ikke.

Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige.

§ 9-16 skal lyde:

§ 9-16 Krav til dokumentasjon

For å få rett til pleiepenger etter § 9-10 må det legges fram en legeerklæring fra den helseinstitusjonen i spesialisthelsetjenesten som har ansvaret for behandlingen av barnet.

Det må dokumenteres at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte. Dersom det er behov for tilsyn og pleie av to omsorgspersoner, se § 9-10 andre ledd, må dette dokumenteres.

Etter åtte uker med pleiepenger må det settes fram krav på nytt, og det må legges fram en utvidet legeerklæring fra lege i spesialisthelsetjenesten.

Dersom det er etablert tilsyns- og avlastningsordning for barnet, må den som søker om pleiepenger, dokumentere hvor mange timer i uken det gjelder.

For å få rett til pleiepenger etter § 9-13 må det legges fram legeerklæring fra den helseinstitusjonen eller den legen som har behandlet pasienten.

For å få rett til opplæringspenger etter § 9-14 må det legges fram legeerklæring om at opplæringen er nødvendig.

§ 9-17 skal lyde:

§ 9-17 Feriepenger til arbeidstakere

Til arbeidstakere yter trygden feriepenger til pleiepenger og opplæringspenger.

Til samlet utbetaling av pleiepenger og opplæringspenger i et opptjeningsår ytes det feriepenger bare for de 12 første ukene.

Feriepenger utgjør 10,2 prosent av stønaden.

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:

§ 12-9 andre ledd skal lyde:

(2) Retten til permisjon etter paragrafen her gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år. Arbeidstaker har rett til permisjon inntil 10 dager hvert kalenderår eller inntil 15 dager dersom arbeidstaker har omsorg for mer enn to barn.

§ 12-9 femte ledd skal lyde:

(5) Arbeidstaker har uansett rett til permisjon når det ytes omsorgspenger, pleiepenger eller opplæringspenger fra folketrygden.

Nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.

III

Loven trer i kraft fra 1. oktober 2017.
Endringene gjelder for tilfeller der første fraværsdag på grunn av omsorg for sykt barn som gir rett til pleiepenger, inntreffer etter at loven trer i kraft. For krav som har skjæringstidspunkt før ikrafttredelsen, gjelder tidligere regler ut vedtaksperioden. Med skjæringstidspunkt menes første fraværsdag fra arbeidet på grunn av omsorg for sykt barn som gir rett til pleiepenger. For krav som før ikrafttredelsen er innvilget etter folketrygdloven § 9-11 andre ledd andre punktum om kontinuerlig rett til pleiepenger ved svært alvorlig progredierende sykdom, skal tidligere regler gjelde fram til barnet dør eller fyller 18 år.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har nå varslet at de støtter innstillingen subsidiært der egne forslag har falt, og presidenten antar at innstillingen dermed blir enstemmig.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringar i bustøttelova (tilbakebetaling av bustøtte)

I lov 24. august 2012 nr. 64 om bustøtte skal § 10 første ledd bokstav d lyde:

d) husstanden i perioden det er motteke bustøtte for, har hatt inntekt eller formue som i ettertid syner seg å overskride den inntekta eller formuen som var lagd til grunn då støtta blei fastsett. Det gjeld utan omsyn til kven som er skuld i at det er betalt ut for mykje. For mykje utbetalt støtte kan også motreknast i seinare utbetalingar av bustøtte.

Lova gjeld frå den tida Kongen fastset.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sakene nr. 8–10

Presidenten: Sakene nr. 8–10 er andre gangs behandling av lovsaker og gjelder lovvedtakene 71–73.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning til noen av sakene. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Votering i sak nr. 11

Presidenten: Sak nr. 11 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 74.

Under debatten har representanten Kari Kjønaas Kjos satt fram et forslag på vegne av helse- og omsorgskomiteen. Forslaget lyder:

«Lovvedtaket bifalles ikke.

Anmerkning:

Under IV antas følgende bestemmelse å skulle endres slik:

Loven trer i kraft 1. oktober 2017.»

Det voteres over dette forslaget.

Votering:

Forslaget fra helse- og omsorgskomiteen ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket – sammen med den vedtatte anmerkning – vil bli satt opp til tredje gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Forrige kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte tirsdag den 18. april 2017

Voteringer