Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:01:46 ] : EU og europeiske
land er våre aller viktigste partnere. Ingen internasjonal aktør
preger det norske samfunn mer enn Den europeiske union. En hel generasjon
er vokst opp med muligheten til å ta utdanning, muligheten til å
arbeide og muligheten til å etablere seg fritt i hele EØS-området.
Vi har hatt retten til trygdeytelser og helsebehandling uansett
hvor i EØS-området vi har befunnet oss. Disse mulighetene, som er
blitt en selvfølge for oss nordmenn, står nå det britiske folk i
fare for å miste. Likevel argumenterer noen her hjemme for at vi
bør gjøre som britene. Vi bør forlate det europeiske samarbeidet
og erstatte EØS-avtalen vår med en frihandelsavtale.
EØS-avtalen gir
oss like vilkår i et felles enhetlig marked, og den gir oss rett
til å delta i utforming av regelverk for dette markedet. Regjeringen
mener at det er svært viktig for norsk næringsliv og en rekke andre
samfunnsaktører å være med i dette fellesskapet.
Når de som er motstandere
av EØS, hevder at vi kan få en bedre avtale, utløser det mange spørsmål.
Ikke minst er det viktig å huske på at balanseforholdet mellom EU
og EØS-/EFTA-statene er noe ganske annet i dag enn da EØS-avtalen
ble forhandlet fram. Man kan vanskelig forvente at Norge, Liechtenstein
og Island vil klare å forhandle fram en bedre avtale med EUs 28
medlemsstater i dag enn det de seks EFTA-statene klarte å forhandle
fram med de tolv EU-medlemslandene da vi fikk EØS-avtalen.
I tillegg handler
EØS-avtalen om mye mer enn bare tollsatser og handelsbarrierer.
Den handler om muligheter og rettigheter for oss alle, til å studere,
til å forske og til å jobbe. Den handler om trygg mat. Den handler om
vekst og sysselsetting. Den handler om samarbeid for å ta vare på
miljøet. Dette samarbeidet blir muliggjort gjennom felles regler
og rettigheter. Og avtalen handler om solidaritet og samarbeid med
våre naboland.
Samtidig er vi
opptatt av at den frie bevegelsen ikke skal utfordre bærekraften
til velferdsstaten vår. Arbeidsinnvandringen har ført til eksport
av trygdeytelser til andre EØS-land, og det er utfordringer knyttet
til useriøse virksomheter og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. En
nærmere omtale av regjeringens arbeid med disse utfordringene kommer
senere i redegjørelsen.
Seks storting og
syv regjeringer har siden 1994 styrt på basis av EØS-avtalen. Skiftende
regjeringer og skiftende storting har de siste 23 årene holdt Norges
tilknytning til EU fast, fordi det har tjent våre nasjonale interesser
godt, og fordi det har tjent nordmenn godt.
Tyrkias folkeavstemning
om grunnlovsendringene endte opp med et svært jevnt resultat. Det
er nå opp til internasjonale observatører fra OSSE/ODIHR og Europarådet
å vurdere hvordan folkeavstemningen har foregått.
Grunnlovsendringene
som er foreslått i Tyrkia, er meget vidtrekkende. Det er derfor
avgjørende at tyrkiske myndigheter prøver å finne en bredest mulige
nasjonal enighet i oppfølgingen og gjennomføringen, en enighet som
også tar hensyn til de internasjonale prinsipper for ytringsfrihet
og rettssikkerhet som Tyrkia har sluttet seg til.
Det gjenstår å
se om grunnlovsendringene vil få konsekvenser for Tyrkias tilnærming
til EU, men vi kan på bakgrunn av valget allerede nå konkludere
med at internasjonalt og europeisk samarbeid om demokratiutvikling
må stå høyt på den politiske agendaen i EU.
Den 29. mars ga
Storbritannia sitt formelle varsel om utmelding fra Den europeiske
union. EU har svart med at de vil vedta sitt forhandlingsmandat
på et eget toppmøte om brexit den 29. april. Først skal det forhandles
om en utmeldingsavtale. Deretter skal man finne fram til en avtale
som regulerer det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia.
Det er denne avtalen som er særlig viktig for Norge.
Norge er ikke
part i de kommende utmeldingsforhandlingene med Storbritannia. Vår
jobb er å sikre et best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia,
samtidig som Norges avtaler med EU ivaretas.
Statsminister
Theresa May har presisert at Storbritannia ikke lenger vil være
medlem av det indre marked. Den britiske regjeringen mener det ikke
er forenlig med målsettingen om å begrense arbeidsinnvandringen
fra EU. Storbritannia ønsker heller ikke å være underlagt EU-domstolens
myndighet. Isteden ønsker man å forhandle fram en handelsavtale
som gir best mulig adgang til EUs indre marked.
Norge er, på grunn
av sin tette integrasjon i EUs indre marked, ikke en ordinær tredjepart
i utmeldingsforhandlingene. Det er viktig at de løsninger som forhandles
fram, også passer inn i en EØS-sammenheng der det er relevant. Norge
ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente
og overgangsordninger, mellom EU og Storbritannia på områder som
berører det indre marked.
I utmeldingsforhandlingene
vil EU være særlig opptatt av britenes økonomiske forpliktelser,
grensespørsmål og ikke minst de rettigheter EU-/EØS-borgere har opparbeidet
seg i Storbritannia. For Norge står det siste spørsmålet sentralt,
for det vil også få betydning for EFTA-/EØS-borgere bosatt i Storbritannia,
og briter bosatt i Norge.
Vårt mål er å
forhandle fram en dyptgripende og omfattende form for bilateralt
avtaleverk med britene, alene, sammen med EØS/EFTA-3-landene eller
sammen med EFTA-4-landene. Samtidig er det svært viktig at EØS-avtalen,
og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas.
Storbritannia
er riktignok en stor handelspartner, men de resterende medlemslandene
utgjør et enda større marked for norske varer og tjenester. Norge
er tjent med at forholdet til begge parter er best mulig, og at
EU og Storbritannia kommer fram til en bærekraftig avtale.
Det er knapt noe
land som har hatt flere møter med Storbritannia på regjeringsnivå
etter brexit-avstemningen enn Norge. Vi har en god dialog om handelspolitiske
spørsmål. Det gjør vi fordi vi vil ha et best mulig samarbeid med
Storbritannia også etter brexit.
Samtidig har regjeringen
engasjert seg overfor EU-institusjonene i Brussel og overfor EUs
medlemsland. Vi har møtt åpne dører for vårt ønske om en tett dialog.
Et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid er i EUs interesse. Det
var også det klare budskapet fra EUs forhandlingsleder Michel Barnier
da han var i Oslo tidligere i år. Vi har nylig også gjennomført
oppfølgingsmøter med Barniers team på embetsnivå.
Det indre marked
er basert på felles regler, ikke bare for handel med varer, men
også for tjenester og bevegelse av kapital og personer. EØS-avtalen
gir norske bedrifter full adgang til EUs indre marked nettopp ved
at vi følger det samme regelverket som EU-landene.
Debatten etter
brexit har tydelig vist at det er vanskelig å få full tilgang til
det indre marked dersom man ikke vil være med i EU eller EØS. Full
deltakelse i det indre marked forutsetter at man aksepterer de fire
friheter og et uavhengig tvisteløsningssystem, slik vi har i EØS med
ESA og EFTA-domstolen.
EØS-midlene er
et av de viktigste virkemidlene i regjeringens europapolitikk. Under
slagordet «Sammen for et grønt, konkurransedyktig og inkluderende
Europa» forhandler vi fram nye rammeavtaler for perioden fram til
2021. 2,8 mrd. euro skal fordeles. Det årlige beløpet har, sammenliknet
med forrige periode, økt med 11 pst. Dette tilsvarer omtrent inflasjonen
i EU i forrige avtaleperiode. Samtidig utvider vi avtaleperioden
fra dagens fem år til sju år. Det bidrar til at totalbeløpet for midlene
blir høyere, men det gir oss også bedre tid til å forberede og gjennomføre
programmer, noe som igjen vil bidra til bedre resultater.
Så langt har vi
signert rammeavtaler med fire mottakerland: Romania, Slovakia, Bulgaria
og Malta. Forhandlingene med de øvrige elleve mottakerlandene pågår
for fullt. Målsettingen er å ferdigstille forhandlingene innen utgangen
av 2017.
Vi prioriterer
viktige samarbeidsområder for europeisk konkurransekraft, slik som
egne programmer for næringsutvikling og innovasjon, utdanning og forskning.
Vi vil styrke sivilsamfunnet, forsvare ytringsfriheten og beskytte
menneskerettighetsforkjempere og andre utsatte grupper. Vi intensiverer
samarbeidet med mottakerlandene om straffesakskjeden.
Styrking av Norges
bilaterale forhold til mottakerlandene er også en viktig del av
forhandlingene. Norge drar nytte av EØS-finansieringsordningene.
Norske fagetater fortsetter sitt samarbeid som faglige rådgivere innen
ulike tematiske områder.
Regjeringen og
Europakommisjonen er enige om en ny avtale etter EØS-avtalens artikkel
19 om handel med landbruksvarer. Avtalen vil snarlig legges fram
for Stortinget for behandling. I forhandlingene har regjeringens utgangspunkt
vært å finne løsninger som legger til rette for handel, samtidig
som vi ivaretar viktige norske landbruksinteresser. Resultatet er
godt forankret i norsk landbrukspolitikk.
La meg nevne noen
hovedpunkter fra avtalen. For Norge innebærer forhandlingsresultatet
at det inn til EU blir etablert tollfrie kvoter eller tollfrihet
for eksport av en rekke produkter vi allerede eksporterer i dag,
eller der næringsmiddelindustrien har konkrete eksportplaner. Norge
har i hovedsak gitt EU konsesjoner for landbruksvarer der det allerede
er import til ordinær toll, eller der det eksisterer et langsiktig
importbehov. Avtalen fører derfor i seg selv i liten grad til økt
import for disse varene.
For ost økes den
tollfrie importkvoten med 1 200 tonn til 8 400 tonn. Importen av
ost fra EU var i 2016 over 11 300 tonn, dvs. at det er stor import
av ost utenfor kvoten til ordinær toll. I forrige artikkel 19-avtale,
som ble inngått under regjeringen Stoltenberg II, ble importkvoten
for ost økt med 2 700 tonn. EUs kvote for storfekjøtt økes med 1 600
tonn til 2 500 tonn.
De siste årene
har tollen ved import av storfekjøtt blitt satt ned i lange perioder
på grunn av underskudd i det norske markedet. I 2016 ble 15 600
tonn storfekjøtt importert etter slik tollnedsettelse. Kvoteøkningen
er derfor begrenset i forhold til eksisterende import og forventet
importbehov de neste årene.
Det er ikke gitt
konsesjoner til EU for kjøtt av sau og lam. Det er for tida en krevende
markedssituasjon i det norske markedet.
Kvoten for blomstrende
potteplanter økes med 12 mill. kr til 20 mill. kr. Kvotestørrelsen
er også her innenfor dagens eksisterende import. For noen landbruksvarer
uten beskyttelsesbehov er det innført gjensidig nulltoll.
EUs økologiregelverk,
som skapte utfordringer for eksport av norsk sjømat, er nå innlemmet
i EØS-avtalen. Det er gledelig. Næringen kan nå gjenoppta eksporten av
norsk økologisk laks til EU-markedet.
Etter at Stortinget
13. juni i fjor hadde behandlet Prop. 100 S for 2015–2016 ble de
grunnleggende rettsaktene som etablerer EUs finanstilsyn, innlemmet
i EØS-avtalen. Dette var et viktig gjennombrudd etter flere års arbeid.
Vi har imidlertid fortsatt et stort etterslep av sekundære rettsakter
om finansmarkedene som det gjenstår å få innlemmet i EØS-avtalen.
Det gjelder bank, forsikring og omsetning av verdipapirer. Vi gir
dette arbeidet høy prioritet sammen med våre partnere. Uten enhetlig
regelverk vil ikke det indre marked fungere etter hensikten.
Europa opplever
store utfordringer knyttet til migrasjon og flukt. Disse utfordringene
er ikke over selv om situasjonen ikke er like dramatisk nå som den
var i 2015 og i begynnelsen av 2016. Fortsatt ønsker et stort antall
personer å ta seg til Europa i håp om en bedre framtid, gjennom
en farefull kryssing av Middelhavet. Det er viktig å få på plass
løsninger som begrenser menneskesmuglingen og tap av liv, samt reduserer
migrasjonspresset mot Europa.
Kontroll og registrering
på vår felles yttergrense er avgjørende for et velfungerende Schengen-samarbeid og
for fri bevegelse innad i Europa. Norge tar del i den europeiske
håndteringen gjennom bidrag til grensekontroll og bidrag til å redde
liv. De to norske fartøyene, «Siem Pilot» og «Peter Henry von Koss»,
har tatt om bord 33 000 personer siden de ble utplassert.
Vi bistår i og
rundt Syria, bidrar til relokalisering og redder liv i Middelhavet.
I tillegg støtter vi opp om Hellas’, Italias og Serbias evne til
å håndtere situasjonen, bl.a. gjennom relokalisering av asylsøkere
fra de to førstnevnte landene.
Gjennom EØS-midlene
bruker Norge i inneværende finansieringsperiode i overkant av 200 mill. kr for
å styrke Hellas’ evne til å håndtere flyktninger og migranter.
Færre asylsøkere
og andre migranter krysset Schengens yttergrense irregulært i fjor
enn året før, men situasjonen kan raskt endre seg som følge av utviklingen både
innenfor og utenfor Europa.
Det er i norsk
interesse at det oppnås enighet om en jevnere fordeling av asylsøkere
i Europa. Dette drøftes nå som en del av revideringen av Dublin-regelverket.
Vi vil bidra til å få på plass forutsigbare og bærekraftige løsninger.
Vi vil i løpet av 2016 og 2017 ha relokalisert 1 500 asylsøkere
fra Italia og Hellas. Og i år har Norge tilbudt seg å gjenbosette
3 000 syriske flyktninger.
Arbeidet på justis-
og innenriksområdet har høy prioritet i EU. Norges situasjon påvirkes
direkte av utfallet av diskusjonene. Det omfatter også tiltak for
å møte trusselen fra terror og organisert kriminalitet. Dette er komplekse
utfordringer som bare kan møtes med felleseuropeiske tiltak.
Europeisk sikkerhet
er vår sikkerhet. Endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet
i og rundt Europa innebærer at samarbeidet med EU og EUs medlemsland
blir stadig viktigere. Dette samarbeidet står sentralt i regjeringens
melding til Stortinget om veivalg i norsk sikkerhetspolitikk, som
blir lagt fram om få dager.
Sentrale EU-land
tok i 2016 initiativ for å øke tempoet i EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske
samarbeid. Dette er også et sentralt element i EUs globale strategi. Norge
vil følge den videre utviklingen på dette området tett.
Samtidig er det
for Norge viktig å unngå at EU utvikler et forsvars- og sikkerhetssamarbeid
som trekker ressurser eller fokus bort fra NATO-samarbeidet. Konkurranse
med NATO, eller duplisering av NATOs strukturer, vil svekke begge
organisasjoner og kan utfordre alliert samhold. Det er det bred
enighet om. Et nært og godt samarbeid mellom NATO og EU er avgjørende
for oss.
Regjeringen vil
derfor i år videreutvikle samarbeidet med EUs institusjoner og sentrale
medlemsland på områder av felles interesse. Norge bidro i 2016 til
kommisjonens kartlegging, analyse og videreutvikling av det europeiske
markedet for forsvarsmateriell. Regjeringen vil følge kommisjonens
oppfølging av dette arbeidet tett, inkludert det videre arbeidet
med implementering av direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.
Dagens komplekse
og krevende sikkerhetspolitiske situasjon har også bidratt til å
styrke den nordiske dialogen og det praktiske nordiske samarbeidet.
Mens økonomiske argumenter tidligere var drivkraften for et tettere
nordisk forsvarssamarbeid, har den sikkerhetspolitiske utviklingen
nå blitt en egen motor for samarbeidet. Sikkerhetspolitiske spørsmål
diskuteres jevnlig i nordisk krets på både minster- og embetsnivå.
Deling av informasjon og vurderinger legger grunnlaget for en felles
situasjonsforståelse og felles håndtering – også under kriser.
Regjeringen vil
gjøre Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige
regioner. Det skal skapes økonomisk vekst og framtidsrettede arbeidsplasser
i nord som tar hensyn til miljø og samfunn. Om tre dager, den 21. april,
vil regjeringen lansere en oppdatert nordområdestrategi.
Verdens interesse
for Arktis øker. Klimaendringene slår særlig hardt ut i nord og
kan påvirke dagens nærings- og samfunnsliv. Samtidig gir åpningen
av stadig større isfrie havområder muligheter for nye transportruter
og ny næringsvirksomhet. Verden har et økende behov for mat, energi
og råstoffer.
I nordområdene
finnes rike fiske- og energiressurser samt mineraler som verden
kommer til å trenge mer av. Mange ønsker naturlig nok å ta del i
de økonomiske mulighetene som finnes i regionen.
Den internasjonale
oppmerksomheten om Arktis skaper nye samarbeidsmuligheter for Norge,
men også nye utfordringer. Flere enn før ønsker å være med å påvirke
den framtidige utviklingen av nordområdene.
Fra norsk side
har det vært en kontinuerlig dialog om Arktis med EUs institusjoner
i en årrekke. Denne kontinuiteten og utholdenheten er blitt lagt
merke til. Aktiviteten ble trappet opp fra 2014 og utover i forbindelse
med arbeidet med EUs felles melding.
Vi har ønsket
arktismeldingen som Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste la
fram i april 2016, velkommen. Vi ga en rekke bidrag til dette arbeidet
da det pågikk. Jeg er glad for at meldingen balanserer godt mellom
bærekraftig bruk av naturressurser og vern av miljøet.
I etterkant av
EUs arktismelding har også Europaparlamentet lagt fram sin egen
arktisresolusjon. Denne resolusjonen er ikke et uttrykk for EUs
arktispolitikk og heller ikke bindende verken for EUs medlemsland
eller for EUs institusjoner. Den vil likevel kunne brukes politisk
av aktører som vil endre EUs eller medlemsstaters arktispolitikk.
Derfor har det vært viktig for oss å følge også denne prosessen
tett.
Vi har arbeidet
målrettet gjennom politiske og diplomatiske kanaler for at Europaparlamentets
resolusjon i størst mulig grad skal ivareta norske interesser.
Norges hovedbudskap
har vært at bærekraftig bruk av ressursene er forenlig med klima-
og miljøhensyn. Et annet viktig norsk budskap er at jurisdiksjonsforholdene
i Arktis er regulert gjennom havretten.
Vi er enig i mange
av anbefalingen i Europaparlamentets arktisresolusjon. Spesielt
viktig for oss er understrekingen av betydningen av FNs havrettstraktat som
det rettslige rammeverket for Arktis. Det er imidlertid også noen
anbefalinger som gjelder havforvaltning, bl.a. om fiske og vern
av havområder, som etter vårt syn ikke tar tilstrekkelig hensyn
til de rettigheter og det ansvar som kyststatene har i henhold til
havretten.
EUs maritime politikk
er av stor interesse for Norge, og vi har mange sammenfallende interesser
med EU her. Kommisjonen la fram en havmelding i november 2016. 21. februar
i år la vi fram vår havstrategi, og en melding til Stortinget om
hav i utenriks- og utviklingspolitikken ble lagt fram 24. mars i
år. Disse dokumentene vil være viktige for det videre samarbeidet
med EU om blå vekst og øvrige havspørsmål.
EU har satt høye
mål for sin klima- og energipolitikk. Tiltak for å sikre energiforsyningen,
bremse klimaendringene og skaffe billig energi til folk og industri
står høyt på den europeiske dagsordenen. Oppfølgingen skjer i utviklingen
av en energiunion som blir den hittil største samlede revideringen
av energiregelverket i EU. Her har Norge sterke interesser.
Det meste av arbeidet
berører oss, enten gjennom EØS-avtalen, gjennom vår rolle som energieksportør,
eller gjennom intensjonen om felles gjennomføring av klimamål med
EU. Regjeringen vil ivareta norske energiinteresser og vil fortsette
å spille inn norske synspunkter når EU nå skal utarbeide nytt regelverk.
Norge er og vil
være en stabil leverandør av gass til EU i lang tid framover, og
vi leverer også fornybar energi til alle våre naboland. Det er i
norsk interesse at energimarkedene fungerer godt, og at infrastrukturen
for gass og elektrisitet i EU forbedres. Gass er viktig for energisikkerheten
i EU. Den kan balansere kraftsystemene når fornybarandelen øker.
I tillegg kan gass bidra til å redusere klimagassutslipp når den
erstatter kull.
En avtale med
EU om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030 kan inngås når
EU har vedtatt sitt gjennomføringsregelverk, antakelig i første
halvdel av 2018. Regjeringen har åpnet for at avtalen kan inngås
innen rammen av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de
fire friheter.
Norge medvirker
aktivt i utforming av gjennomføringsregelverkene. Viktig nå er arbeidet
med nye regler for EUs klimakvotesystem. I løpet av februar ble
både parlamentet og rådet enige om felles posisjoner, og det er
dermed klart for avsluttende forhandlinger mellom disse.
Norge støtter
tiltak for en høyere kvotepris. Et strammere kvotetak vil bidra
til reduserte utslipp, høyere kvotepris og mer innovasjon i kvotepliktig
sektor. Her er vi på linje med flertallet av EUs medlemsland. Samtidig
må vi unngå utilsiktede virkninger for industri som drives av utslippsfri
vannkraft, og som konkurrerer globalt.
EØS-avtalens regler
for CO2-kompensasjon ligger fast og gjelder fram til 2020. Formålet
med ordningen er å kompensere industrien for økte elektrisitetspriser som
følge av EUs kvotehandelssystem, slik at vi motvirker at industrien
flytter til land med mindre streng klimaregulering.
I kontakten med
EU har vi framhevet at det må være at nasjonalt anliggende hvor
mye kompensasjon som skal tildeles innenfor det støttetaket som
vedtas. De forslagene som ligger på bordet i EU, ivaretar dette.
La meg også nevne
arbeidet med nye regler for ikke-kvotepliktig sektor. Dette blir
kjernen i en avtale om felles oppfyllelse. Forslaget om et måltall
for Norge på minus 40 pst. for utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor
er et positivt signal om at vi vil bli vurdert på samme grunnlag
som medlemslandene. Regelverket for hvordan skogsektoren skal innlemmes
i EUs klima- og energirammeverk, blir også viktig for et skogland
som Norge.
Det nordiske samarbeidet
omfatter de fleste samfunnssektorer. Bredden, dybden og oppslutningen
er samarbeidets viktigste styrke. Identitet og tillit har blitt bygd
over lang tid, stein på stein. Samtidig må myndighetssamarbeidet
oppleves som aktuelt og relevant. Ambisjonen fra de nordiske statsministrene
er krystallklar: Norden skal være verdens mest integrerte region.
Dette er utgangspunktet
for det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i år. Formannskapet
har tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden
i verden. Fellesnevneren er at vi styrker nordisk samarbeid på områder
som påvirker hverdagen til oss som bor i Norden.
Norden trenger
et sterkt europeisk samarbeid. Vår vektlegging av Norden i Europa
er en oppfølging av at Finland satte «mer nordisk nytte i EU» på
dagsordenen for deres formannskap i 2016. Vi ønsker samarbeid til styrke
og inspirasjon for Europa.
Da jeg var vert
for mine samarbeidsministerkolleger i februar vedtok vi å systematisere
arbeidet med europapolitiske spørsmål gjennom Nordisk ministerråd. Energi,
klima og miljø og digitalisering er etablert som viktige satsingsområder.
Vi tar utgangspunkt i våre felles interesser og våre felles styrkeposisjoner.
Vi ser at energiunionen
utvikler seg med inspirasjon fra det nordiske kraftmarkedet. På
miljøområdet bruker vi vårt formannskap til å fremme viktige områder
som sirkulær økonomi med vekt på plast og marin forsøpling samt
på grønn omstilling av transportsektoren. Dette vil også være tema
for det nordiske ministermøtet i Oslo i mai.
Om kort tid, 24.–25.
april, samler vi nordiske og baltiske ministre med ansvar for digitalisering
til konferansen Digital North i Oslo. Digital integrasjon vil prege
Europa og vår egen region i årene som kommer. Her møtes omstillingsagendaen
og den europapolitiske agendaen med full kraft. Som enkeltland er
vi digitaliseringsledere. Med godt regionalt samarbeid kan vi utvikle
vår konkurransekraft videre og sette tonen for europeisk samarbeid
på dette feltet.
Jeg ser også fram
til et tett samarbeid med det påtroppende estiske EU-formannskapet,
som prioriterer mange av de samme spørsmålene som vi løfter fram
i vårt nordiske formannskap.
Nordisk samarbeid
er realpolitikk. 20 pst. av eksporten fra norsk fastlandsøkonomi
går til Norden. Mye tyder på at Norden vil bli enda viktigere for
norsk økonomi. Derfor prioriterer jeg arbeidet med å fjerne grensehindre.
Grensehinderrådet ble opprettet i 2014 og har avklart 27 grensehindre
i løpet av sine tre første år. Regjeringen har tatt initiativ til
en ekstern evaluering av rådets funksjon, med sikte på ytterligere
å effektivisere dets arbeid.
Regjeringen mener
det er viktig å ivareta EØS-avtalen. Det betyr å sikre vekst og
utvikling. Det betyr å sikre arbeid og velferd for framtida. Jeg
vil gjerne nevne tre eksempler.
For det første
sikrer EØS-avtalen et felles regelverk for norske og europeiske
bedrifter i et marked med 31 land og 500 millioner mennesker. Felles
regler finnes på de fleste områder som har betydning for vår næringsvirksomhet:
felles miljøstandarder, felles veterinærbestemmelser, forbrukerbeskyttelse,
standardisering av produkter og godkjenning av statlige subsidier.
Forskjellsbehandling på slike områder ville utgjort en effektiv
sperre for eksporten til resten av Europa. EØS-avtalen sikrer likebehandling.
Når et fiskebruk
i Båtsfjord eller Vardø sender fisk videre til kjøpere i Europa,
er det ikke bare adgangen til markedet som utgjør en viktig forskjell.
For lokale fiskebruk er felles veterinærbestemmelser avgjørende
for at vi skal klare å få fersk fisk raskt ut til europeiske forbrukere,
forbrukere som har den samme beskyttelse enten det er i Nordkapp
eller på sydspissen av Spania, og med spanske og norske næringslivsaktører
som konkurrerer på samme vilkår. Det gir norske produsenter et konkurransefortrinn
i forhold til produsenter i Kina, som kan utnytte frossent råstoff.
Mitt andre eksempel
omhandler arbeidsinnvandring. EØS-avtalen gjør at vi kan være fullt
integrert i et indre arbeidsmarked som i dag omfatter mer enn 250 millioner
arbeidstakere.
Siden utvidelsen
av EU østover i 2004 er Norge blant de land i Europa som har mottatt
flest arbeidsinnvandrere i forhold til folketall. Norge trenger
disse menneskene. De bidrar til å fylle jobber hvor norske arbeidssøkere
mangler, og de bidrar til å blåse liv i norske regioner og lokalsamfunn.
Samtidig er regjeringen
opptatt av at den frie bevegelsen av arbeidskraft ikke må gå på
bekostning av bærekraften til norske velferdsordninger. Regjeringen
ønsker derfor å vurdere tiltak som begrenser trygdeeksport og vil
i løpet av inneværende stortingsperiode utarbeide en melding til
Stortinget om eksport av velferdsytelser.
Dette er spørsmål
som også diskuteres i EU. Senest på møtet mellom EUs arbeids- og
sosialministre i mars ble forslag til revisjon av trygdekoordinering
diskutert. Da tok land som Tyskland, Irland, Danmark og Østerrike
bl.a. til orde for indeksering av eksport av barnetrygd.
Kriminalitet i
arbeidslivet er en utfordring som medfører alvorlige konsekvenser
for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Regjeringen
ønsker å gjøre det vanskeligere å drive useriøst, uten å legge nye
byrder på de virksomhetene som driver seriøst, og som er opptatt
av å følge lover og regler.
Myndighetene vil
videreføre og styrke samarbeidet med organisasjonene i arbeidslivet
i utsatte bransjer for å fremme gode og seriøse arbeidsforhold og
forebygge og motvirke svart økonomi og kriminelle forhold.
EUs plattform
mot svart arbeid bidrar til å styrke samarbeidet mellom arbeidstilsyn
og andre håndhevingsmyndigheter. Arbeidstilsynet deltar på vegne
av Norge og samordner oppfølging med politiet, Skatteetaten og Nav.
Etter initiativ
fra regjeringen styrkes det operative samarbeidet mellom Arbeidstilsynet
og arbeidstilsynene i bl.a. Litauen, Polen og Bulgaria. EØS-midlene
til land i Sentral- og Øst-Europa kan bidra til gjennomføring av
flere konkrete samarbeidsprosjekter.
Stortinget har
nettopp vedtatt regjeringens forslag til norsk gjennomføring av
EUs håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet i norsk rett. Dette
skal bidra til en styrket og mer effektiv innsats mot arbeidslivskriminalitet.
Fra 1. juli 2017
får vi nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven om styrket myndighetssamarbeid
med andre EØS-stater, bl.a. gjensidig bistand med å kreve inn økonomiske
sanksjoner for brudd på nasjonale regler og utvidelse av tilsynsmyndighetenes
sanksjonsmuligheter.
Arbeidstakeres
rettigheter på en rekke områder blir styrket som følge av regler
som gjennomføres i EØS-avtalen. Det gjelder f.eks. i stillingsvernet
med reglene om masseoppsigelse, ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse,
reglene om skriftlig arbeidsavtale, informasjons- og drøftelsesregler
nasjonalt og transnasjonalt og deler av arbeidstidsreguleringene
og arbeidsmiljøregler.
Europakommisjonen
tok i mars i fjor initiativ til en pilar av sosiale rettigheter
som skal ta hensyn til samfunnsmessige endringer i Europa og til
endringer i arbeidslivet. De nordiske arbeidsministrene kom med
en felles erklæring som bl.a. framhever at den sosiale pilaren må
respektere de ulike nasjonale arbeidsmarkedsmodellene, og at partene
i arbeidslivet og kollektive forhandlinger har en viktig rolle i
det nordiske arbeidsmarkedet.
Erklæringen løfter
fram at den nordiske modellen, der partene har et stort ansvar,
kan bidra til fleksible arbeidsmarkeder og høy tilpasningsevne når
økonomien er i endring. Det presiseres at de nordiske landene ikke støtter
en juridisk bindende pilar, og at den heller bør stille opp visjoner,
prinsipper og målsettinger for å forbedre EU-borgernes sosiale rettigheter.
Det forventes at kommisjonen kommer med konkrete forslag til pilar den
26. april.
Kommisjonen la
i fjor fram forslag til endringer i direktivet om utsending av arbeidstakere
i forbindelse med tjenesteyting. Intensjonen med forslaget er å
nedfelle et prinsipp om lik lønn for likt arbeid på samme sted.
Norge har sammen med de andre nordiske land spilt inn sine kommentarer
til dette arbeidet.
Regjeringen er
også positiv til kommisjonens initiativ for å sikre den riktige
balansen mellom fri flyt av tjenester, beskyttelse av arbeidstakere
og rettferdig konkurranse mellom lokale og utenlandske virksomheter. Fra
norsk side har vi samtidig påpekt at det nasjonale handlingsrommet
til å definere lønn og godtgjørelse ikke må innskrenkes. Regjeringen
kommer til å følge den videre prosessen nøye og bruke sine påvirkningsmuligheter
overfor EU aktivt.
I tillegg bidrar
EØS-midlene til å styrke sosiale rettigheter i mottakerlandene.
I EØS-midlenes trepartssamarbeid spiller fagforeningene en viktig
rolle.
Mitt tredje eksempel
er EUs program for utdanning og forskning. Tusenvis av nordmenn
har siden begynnelsen av 1990-tallet deltatt i utveksling og samarbeidsprosjekter
på forsknings- og utdanningsområdet. Deltakelse i EUs programmer
for innovasjon og forskning hever kvaliteten i norsk forskning og
stimulerer til nyskaping.
I begynnelsen
av februar besøkte jeg Borregaard i Sarpsborg. I ti år har de forsket
fram Exilva, et nytt og grønt produkt, med støtte fra Forskningsrådet
og Innovasjon Norge. Produktet er laget av spesialcellulose fra gran
og kan brukes i bl.a. lim, vaskemidler og kosmetikk. Nå får de mer
enn 230 mill. kr fra EU-programmet Horisont 2020 til å kommersialisere
produktet. Slik sikrer norsk deltakelse i europeiske forsknings-
og innovasjonssamarbeid vår framtidige konkurransekraft. Regjeringen
vil at norsk deltakelse i Horisont 2020 utnyttes til fulle og har
derfor framlagt en strategi for vår deltakelse i programmet.
Vi må sørge for
at lærere, studenter, forskere og bedrifter over hele landet er
godt kjent med mulighetene for å få EU-finansiering til sine prosjekter
og hjelpe dem til å nå opp i konkurransen om midlene.
I år fyller EUs
samarbeid innen høyere utdanning 30 år. Norge ble med i 1992, og
siden da har mer enn 34 000 norske studenter og 12 000 norske elever
deltatt i mobilitetsaktiviteter. For tre år siden klarte Charlottenlund
skole i Trondheim å halvere frafallet på bygg- og anleggslinja.
Nå leder Charlottenlund et samarbeidsprosjekt gjennom Erasmus+ med
skoler i flere land som også arbeider målrettet for å redusere frafall
i skolen.
Med vår økonomiske
integrasjon, vårt høye utdanningsnivå, vår sterke forskningsinnsats
og våre gode innovasjonsmiljøer har vi i Norge et godt utgangspunkt for
å beholde vårt høye velferdsnivå.
Europa er vårt
viktigste marked. Om lag tre fjerdedeler av vår utenrikshandel er
med EU. Cirka to tredjedeler av norske investeringer går til EU,
mens to tredjedeler av utenlandske investeringer i Norge stammer
fra EU.
EØS-avtalen er
på mange måter storpolitikk i det konkrete. Vi knyttes sammen gjennom
dagligdagse aktiviteter. Vi innfører likt regelverk, vi handler
med hverandre, vi reiser ut – for å feriere, for å studere, for
å forske eller for å jobbe – og ikke minst: Folk fra resten av Europa reiser
til oss. 10 pst. av alle sysselsatte i Norge er arbeidsinnvandrere
fra EU-/EØS-land – de fleste fra de nye medlemslandene. Dette gagner
oss, og det gagner dem. Ikke minst Distrikts-Norge nyter godt av
denne arbeidskraften.
Så skal det være
sagt at ingen avtale er perfekt, ei heller EØS-avtalen. Det handler
i forhandlinger om å gi og ta. Men EØS-avtalen gir oss alle noen
svært viktige grunnleggende rettigheter og muligheter. Dette er
rettigheter og muligheter som vi nok ofte tar for gitt.
Regjeringens ambisjon
er å forvalte EØS-avtalen på en best mulig måte og bidra til å skape
forståelse for norske synspunkter i EU. Vi ser EØS som en plattform
for å fremme norske interesser. Vi skal ikke bare vente på hva som
kommer fra EU, men ta EØS i bruk for å utforme bedre politiske løsninger
for Norge på europeisk nivå.
I regjeringsplattformen
vår slo vi fast at vi ville føre en mer aktiv politikk for å ivareta
norske interesser overfor EU. En statsrådspost for samordning av
EØS-saker og forholdet til EU ble opprettet. I tillegg vedtok regjeringen
en fireårig strategi for samarbeidet med EU og opprettet regjeringens
europautvalg.
Disse tiltakene
har gitt Norge bedre forutsetninger for å medvirke i utviklingen
av regelverk på europeisk nivå. Tiltakene har styrket forvaltningen
av avtaleverket med EU og gjort at vi bruker mulighetene til å påvirke EU
i EØS-saker på en god og mer systematisk, samordnet og profesjonell
måte enn før, til gagn for norske borgere og til gagn for norske
bedrifter.
Europapolitikken
er et nasjonalt lagarbeid. Samarbeidet i Europa handler om verdiene
vi tror på, og den verdiskapingen vi lever av. Det kan vi ikke sette
på spill.