Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:01:46]: EU og europeiske land er våre aller viktigste partnere. Ingen internasjonal aktør preger det norske samfunn mer enn Den europeiske union. En hel generasjon er vokst opp med muligheten til å ta utdanning, muligheten til å arbeide og muligheten til å etablere seg fritt i hele EØS-området. Vi har hatt retten til trygdeytelser og helsebehandling uansett hvor i EØS-området vi har befunnet oss. Disse mulighetene, som er blitt en selvfølge for oss nordmenn, står nå det britiske folk i fare for å miste. Likevel argumenterer noen her hjemme for at vi bør gjøre som britene. Vi bør forlate det europeiske samarbeidet og erstatte EØS-avtalen vår med en frihandelsavtale.

EØS-avtalen gir oss like vilkår i et felles enhetlig marked, og den gir oss rett til å delta i utforming av regelverk for dette markedet. Regjeringen mener at det er svært viktig for norsk næringsliv og en rekke andre samfunnsaktører å være med i dette fellesskapet.

Når de som er motstandere av EØS, hevder at vi kan få en bedre avtale, utløser det mange spørsmål. Ikke minst er det viktig å huske på at balanseforholdet mellom EU og EØS-/EFTA-statene er noe ganske annet i dag enn da EØS-avtalen ble forhandlet fram. Man kan vanskelig forvente at Norge, Liechtenstein og Island vil klare å forhandle fram en bedre avtale med EUs 28 medlemsstater i dag enn det de seks EFTA-statene klarte å forhandle fram med de tolv EU-medlemslandene da vi fikk EØS-avtalen.

I tillegg handler EØS-avtalen om mye mer enn bare tollsatser og handelsbarrierer. Den handler om muligheter og rettigheter for oss alle, til å studere, til å forske og til å jobbe. Den handler om trygg mat. Den handler om vekst og sysselsetting. Den handler om samarbeid for å ta vare på miljøet. Dette samarbeidet blir muliggjort gjennom felles regler og rettigheter. Og avtalen handler om solidaritet og samarbeid med våre naboland.

Samtidig er vi opptatt av at den frie bevegelsen ikke skal utfordre bærekraften til velferdsstaten vår. Arbeidsinnvandringen har ført til eksport av trygdeytelser til andre EØS-land, og det er utfordringer knyttet til useriøse virksomheter og uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. En nærmere omtale av regjeringens arbeid med disse utfordringene kommer senere i redegjørelsen.

Seks storting og syv regjeringer har siden 1994 styrt på basis av EØS-avtalen. Skiftende regjeringer og skiftende storting har de siste 23 årene holdt Norges tilknytning til EU fast, fordi det har tjent våre nasjonale interesser godt, og fordi det har tjent nordmenn godt.

Tyrkias folkeavstemning om grunnlovsendringene endte opp med et svært jevnt resultat. Det er nå opp til internasjonale observatører fra OSSE/ODIHR og Europarådet å vurdere hvordan folkeavstemningen har foregått.

Grunnlovsendringene som er foreslått i Tyrkia, er meget vidtrekkende. Det er derfor avgjørende at tyrkiske myndigheter prøver å finne en bredest mulige nasjonal enighet i oppfølgingen og gjennomføringen, en enighet som også tar hensyn til de internasjonale prinsipper for ytringsfrihet og rettssikkerhet som Tyrkia har sluttet seg til.

Det gjenstår å se om grunnlovsendringene vil få konsekvenser for Tyrkias tilnærming til EU, men vi kan på bakgrunn av valget allerede nå konkludere med at internasjonalt og europeisk samarbeid om demokratiutvikling må stå høyt på den politiske agendaen i EU.

Den 29. mars ga Storbritannia sitt formelle varsel om utmelding fra Den europeiske union. EU har svart med at de vil vedta sitt forhandlingsmandat på et eget toppmøte om brexit den 29. april. Først skal det forhandles om en utmeldingsavtale. Deretter skal man finne fram til en avtale som regulerer det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia. Det er denne avtalen som er særlig viktig for Norge.

Norge er ikke part i de kommende utmeldingsforhandlingene med Storbritannia. Vår jobb er å sikre et best mulig handelspolitisk samarbeid med Storbritannia, samtidig som Norges avtaler med EU ivaretas.

Statsminister Theresa May har presisert at Storbritannia ikke lenger vil være medlem av det indre marked. Den britiske regjeringen mener det ikke er forenlig med målsettingen om å begrense arbeidsinnvandringen fra EU. Storbritannia ønsker heller ikke å være underlagt EU-domstolens myndighet. Isteden ønsker man å forhandle fram en handelsavtale som gir best mulig adgang til EUs indre marked.

Norge er, på grunn av sin tette integrasjon i EUs indre marked, ikke en ordinær tredjepart i utmeldingsforhandlingene. Det er viktig at de løsninger som forhandles fram, også passer inn i en EØS-sammenheng der det er relevant. Norge ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente og overgangsordninger, mellom EU og Storbritannia på områder som berører det indre marked.

I utmeldingsforhandlingene vil EU være særlig opptatt av britenes økonomiske forpliktelser, grensespørsmål og ikke minst de rettigheter EU-/EØS-borgere har opparbeidet seg i Storbritannia. For Norge står det siste spørsmålet sentralt, for det vil også få betydning for EFTA-/EØS-borgere bosatt i Storbritannia, og briter bosatt i Norge.

Vårt mål er å forhandle fram en dyptgripende og omfattende form for bilateralt avtaleverk med britene, alene, sammen med EØS/EFTA-3-landene eller sammen med EFTA-4-landene. Samtidig er det svært viktig at EØS-avtalen, og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas.

Storbritannia er riktignok en stor handelspartner, men de resterende medlemslandene utgjør et enda større marked for norske varer og tjenester. Norge er tjent med at forholdet til begge parter er best mulig, og at EU og Storbritannia kommer fram til en bærekraftig avtale.

Det er knapt noe land som har hatt flere møter med Storbritannia på regjeringsnivå etter brexit-avstemningen enn Norge. Vi har en god dialog om handelspolitiske spørsmål. Det gjør vi fordi vi vil ha et best mulig samarbeid med Storbritannia også etter brexit.

Samtidig har regjeringen engasjert seg overfor EU-institusjonene i Brussel og overfor EUs medlemsland. Vi har møtt åpne dører for vårt ønske om en tett dialog. Et fortsatt velfungerende EØS-samarbeid er i EUs interesse. Det var også det klare budskapet fra EUs forhandlingsleder Michel Barnier da han var i Oslo tidligere i år. Vi har nylig også gjennomført oppfølgingsmøter med Barniers team på embetsnivå.

Det indre marked er basert på felles regler, ikke bare for handel med varer, men også for tjenester og bevegelse av kapital og personer. EØS-avtalen gir norske bedrifter full adgang til EUs indre marked nettopp ved at vi følger det samme regelverket som EU-landene.

Debatten etter brexit har tydelig vist at det er vanskelig å få full tilgang til det indre marked dersom man ikke vil være med i EU eller EØS. Full deltakelse i det indre marked forutsetter at man aksepterer de fire friheter og et uavhengig tvisteløsningssystem, slik vi har i EØS med ESA og EFTA-domstolen.

EØS-midlene er et av de viktigste virkemidlene i regjeringens europapolitikk. Under slagordet «Sammen for et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa» forhandler vi fram nye rammeavtaler for perioden fram til 2021. 2,8 mrd. euro skal fordeles. Det årlige beløpet har, sammenliknet med forrige periode, økt med 11 pst. Dette tilsvarer omtrent inflasjonen i EU i forrige avtaleperiode. Samtidig utvider vi avtaleperioden fra dagens fem år til sju år. Det bidrar til at totalbeløpet for midlene blir høyere, men det gir oss også bedre tid til å forberede og gjennomføre programmer, noe som igjen vil bidra til bedre resultater.

Så langt har vi signert rammeavtaler med fire mottakerland: Romania, Slovakia, Bulgaria og Malta. Forhandlingene med de øvrige elleve mottakerlandene pågår for fullt. Målsettingen er å ferdigstille forhandlingene innen utgangen av 2017.

Vi prioriterer viktige samarbeidsområder for europeisk konkurransekraft, slik som egne programmer for næringsutvikling og innovasjon, utdanning og forskning. Vi vil styrke sivilsamfunnet, forsvare ytringsfriheten og beskytte menneskerettighetsforkjempere og andre utsatte grupper. Vi intensiverer samarbeidet med mottakerlandene om straffesakskjeden.

Styrking av Norges bilaterale forhold til mottakerlandene er også en viktig del av forhandlingene. Norge drar nytte av EØS-finansieringsordningene. Norske fagetater fortsetter sitt samarbeid som faglige rådgivere innen ulike tematiske områder.

Regjeringen og Europakommisjonen er enige om en ny avtale etter EØS-avtalens artikkel 19 om handel med landbruksvarer. Avtalen vil snarlig legges fram for Stortinget for behandling. I forhandlingene har regjeringens utgangspunkt vært å finne løsninger som legger til rette for handel, samtidig som vi ivaretar viktige norske landbruksinteresser. Resultatet er godt forankret i norsk landbrukspolitikk.

La meg nevne noen hovedpunkter fra avtalen. For Norge innebærer forhandlingsresultatet at det inn til EU blir etablert tollfrie kvoter eller tollfrihet for eksport av en rekke produkter vi allerede eksporterer i dag, eller der næringsmiddelindustrien har konkrete eksportplaner. Norge har i hovedsak gitt EU konsesjoner for landbruksvarer der det allerede er import til ordinær toll, eller der det eksisterer et langsiktig importbehov. Avtalen fører derfor i seg selv i liten grad til økt import for disse varene.

For ost økes den tollfrie importkvoten med 1 200 tonn til 8 400 tonn. Importen av ost fra EU var i 2016 over 11 300 tonn, dvs. at det er stor import av ost utenfor kvoten til ordinær toll. I forrige artikkel 19-avtale, som ble inngått under regjeringen Stoltenberg II, ble importkvoten for ost økt med 2 700 tonn. EUs kvote for storfekjøtt økes med 1 600 tonn til 2 500 tonn.

De siste årene har tollen ved import av storfekjøtt blitt satt ned i lange perioder på grunn av underskudd i det norske markedet. I 2016 ble 15 600 tonn storfekjøtt importert etter slik tollnedsettelse. Kvoteøkningen er derfor begrenset i forhold til eksisterende import og forventet importbehov de neste årene.

Det er ikke gitt konsesjoner til EU for kjøtt av sau og lam. Det er for tida en krevende markedssituasjon i det norske markedet.

Kvoten for blomstrende potteplanter økes med 12 mill. kr til 20 mill. kr. Kvotestørrelsen er også her innenfor dagens eksisterende import. For noen landbruksvarer uten beskyttelsesbehov er det innført gjensidig nulltoll.

EUs økologiregelverk, som skapte utfordringer for eksport av norsk sjømat, er nå innlemmet i EØS-avtalen. Det er gledelig. Næringen kan nå gjenoppta eksporten av norsk økologisk laks til EU-markedet.

Etter at Stortinget 13. juni i fjor hadde behandlet Prop. 100 S for 2015–2016 ble de grunnleggende rettsaktene som etablerer EUs finanstilsyn, innlemmet i EØS-avtalen. Dette var et viktig gjennombrudd etter flere års arbeid. Vi har imidlertid fortsatt et stort etterslep av sekundære rettsakter om finansmarkedene som det gjenstår å få innlemmet i EØS-avtalen. Det gjelder bank, forsikring og omsetning av verdipapirer. Vi gir dette arbeidet høy prioritet sammen med våre partnere. Uten enhetlig regelverk vil ikke det indre marked fungere etter hensikten.

Europa opplever store utfordringer knyttet til migrasjon og flukt. Disse utfordringene er ikke over selv om situasjonen ikke er like dramatisk nå som den var i 2015 og i begynnelsen av 2016. Fortsatt ønsker et stort antall personer å ta seg til Europa i håp om en bedre framtid, gjennom en farefull kryssing av Middelhavet. Det er viktig å få på plass løsninger som begrenser menneskesmuglingen og tap av liv, samt reduserer migrasjonspresset mot Europa.

Kontroll og registrering på vår felles yttergrense er avgjørende for et velfungerende Schengen-samarbeid og for fri bevegelse innad i Europa. Norge tar del i den europeiske håndteringen gjennom bidrag til grensekontroll og bidrag til å redde liv. De to norske fartøyene, «Siem Pilot» og «Peter Henry von Koss», har tatt om bord 33 000 personer siden de ble utplassert.

Vi bistår i og rundt Syria, bidrar til relokalisering og redder liv i Middelhavet. I tillegg støtter vi opp om Hellas’, Italias og Serbias evne til å håndtere situasjonen, bl.a. gjennom relokalisering av asylsøkere fra de to førstnevnte landene.

Gjennom EØS-midlene bruker Norge i inneværende finansieringsperiode i overkant av 200 mill. kr for å styrke Hellas’ evne til å håndtere flyktninger og migranter.

Færre asylsøkere og andre migranter krysset Schengens yttergrense irregulært i fjor enn året før, men situasjonen kan raskt endre seg som følge av utviklingen både innenfor og utenfor Europa.

Det er i norsk interesse at det oppnås enighet om en jevnere fordeling av asylsøkere i Europa. Dette drøftes nå som en del av revideringen av Dublin-regelverket. Vi vil bidra til å få på plass forutsigbare og bærekraftige løsninger. Vi vil i løpet av 2016 og 2017 ha relokalisert 1 500 asylsøkere fra Italia og Hellas. Og i år har Norge tilbudt seg å gjenbosette 3 000 syriske flyktninger.

Arbeidet på justis- og innenriksområdet har høy prioritet i EU. Norges situasjon påvirkes direkte av utfallet av diskusjonene. Det omfatter også tiltak for å møte trusselen fra terror og organisert kriminalitet. Dette er komplekse utfordringer som bare kan møtes med felleseuropeiske tiltak.

Europeisk sikkerhet er vår sikkerhet. Endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet i og rundt Europa innebærer at samarbeidet med EU og EUs medlemsland blir stadig viktigere. Dette samarbeidet står sentralt i regjeringens melding til Stortinget om veivalg i norsk sikkerhetspolitikk, som blir lagt fram om få dager.

Sentrale EU-land tok i 2016 initiativ for å øke tempoet i EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeid. Dette er også et sentralt element i EUs globale strategi. Norge vil følge den videre utviklingen på dette området tett.

Samtidig er det for Norge viktig å unngå at EU utvikler et forsvars- og sikkerhetssamarbeid som trekker ressurser eller fokus bort fra NATO-samarbeidet. Konkurranse med NATO, eller duplisering av NATOs strukturer, vil svekke begge organisasjoner og kan utfordre alliert samhold. Det er det bred enighet om. Et nært og godt samarbeid mellom NATO og EU er avgjørende for oss.

Regjeringen vil derfor i år videreutvikle samarbeidet med EUs institusjoner og sentrale medlemsland på områder av felles interesse. Norge bidro i 2016 til kommisjonens kartlegging, analyse og videreutvikling av det europeiske markedet for forsvarsmateriell. Regjeringen vil følge kommisjonens oppfølging av dette arbeidet tett, inkludert det videre arbeidet med implementering av direktivet om forsvars- og sikkerhetsanskaffelser.

Dagens komplekse og krevende sikkerhetspolitiske situasjon har også bidratt til å styrke den nordiske dialogen og det praktiske nordiske samarbeidet. Mens økonomiske argumenter tidligere var drivkraften for et tettere nordisk forsvarssamarbeid, har den sikkerhetspolitiske utviklingen nå blitt en egen motor for samarbeidet. Sikkerhetspolitiske spørsmål diskuteres jevnlig i nordisk krets på både minster- og embetsnivå. Deling av informasjon og vurderinger legger grunnlaget for en felles situasjonsforståelse og felles håndtering – også under kriser.

Regjeringen vil gjøre Nord-Norge til en av landets mest skapende og bærekraftige regioner. Det skal skapes økonomisk vekst og framtidsrettede arbeidsplasser i nord som tar hensyn til miljø og samfunn. Om tre dager, den 21. april, vil regjeringen lansere en oppdatert nordområdestrategi.

Verdens interesse for Arktis øker. Klimaendringene slår særlig hardt ut i nord og kan påvirke dagens nærings- og samfunnsliv. Samtidig gir åpningen av stadig større isfrie havområder muligheter for nye transportruter og ny næringsvirksomhet. Verden har et økende behov for mat, energi og råstoffer.

I nordområdene finnes rike fiske- og energiressurser samt mineraler som verden kommer til å trenge mer av. Mange ønsker naturlig nok å ta del i de økonomiske mulighetene som finnes i regionen.

Den internasjonale oppmerksomheten om Arktis skaper nye samarbeidsmuligheter for Norge, men også nye utfordringer. Flere enn før ønsker å være med å påvirke den framtidige utviklingen av nordområdene.

Fra norsk side har det vært en kontinuerlig dialog om Arktis med EUs institusjoner i en årrekke. Denne kontinuiteten og utholdenheten er blitt lagt merke til. Aktiviteten ble trappet opp fra 2014 og utover i forbindelse med arbeidet med EUs felles melding.

Vi har ønsket arktismeldingen som Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste la fram i april 2016, velkommen. Vi ga en rekke bidrag til dette arbeidet da det pågikk. Jeg er glad for at meldingen balanserer godt mellom bærekraftig bruk av naturressurser og vern av miljøet.

I etterkant av EUs arktismelding har også Europaparlamentet lagt fram sin egen arktisresolusjon. Denne resolusjonen er ikke et uttrykk for EUs arktispolitikk og heller ikke bindende verken for EUs medlemsland eller for EUs institusjoner. Den vil likevel kunne brukes politisk av aktører som vil endre EUs eller medlemsstaters arktispolitikk. Derfor har det vært viktig for oss å følge også denne prosessen tett.

Vi har arbeidet målrettet gjennom politiske og diplomatiske kanaler for at Europaparlamentets resolusjon i størst mulig grad skal ivareta norske interesser.

Norges hovedbudskap har vært at bærekraftig bruk av ressursene er forenlig med klima- og miljøhensyn. Et annet viktig norsk budskap er at jurisdiksjonsforholdene i Arktis er regulert gjennom havretten.

Vi er enig i mange av anbefalingen i Europaparlamentets arktisresolusjon. Spesielt viktig for oss er understrekingen av betydningen av FNs havrettstraktat som det rettslige rammeverket for Arktis. Det er imidlertid også noen anbefalinger som gjelder havforvaltning, bl.a. om fiske og vern av havområder, som etter vårt syn ikke tar tilstrekkelig hensyn til de rettigheter og det ansvar som kyststatene har i henhold til havretten.

EUs maritime politikk er av stor interesse for Norge, og vi har mange sammenfallende interesser med EU her. Kommisjonen la fram en havmelding i november 2016. 21. februar i år la vi fram vår havstrategi, og en melding til Stortinget om hav i utenriks- og utviklingspolitikken ble lagt fram 24. mars i år. Disse dokumentene vil være viktige for det videre samarbeidet med EU om blå vekst og øvrige havspørsmål.

EU har satt høye mål for sin klima- og energipolitikk. Tiltak for å sikre energiforsyningen, bremse klimaendringene og skaffe billig energi til folk og industri står høyt på den europeiske dagsordenen. Oppfølgingen skjer i utviklingen av en energiunion som blir den hittil største samlede revideringen av energiregelverket i EU. Her har Norge sterke interesser.

Det meste av arbeidet berører oss, enten gjennom EØS-avtalen, gjennom vår rolle som energieksportør, eller gjennom intensjonen om felles gjennomføring av klimamål med EU. Regjeringen vil ivareta norske energiinteresser og vil fortsette å spille inn norske synspunkter når EU nå skal utarbeide nytt regelverk.

Norge er og vil være en stabil leverandør av gass til EU i lang tid framover, og vi leverer også fornybar energi til alle våre naboland. Det er i norsk interesse at energimarkedene fungerer godt, og at infrastrukturen for gass og elektrisitet i EU forbedres. Gass er viktig for energisikkerheten i EU. Den kan balansere kraftsystemene når fornybarandelen øker. I tillegg kan gass bidra til å redusere klimagassutslipp når den erstatter kull.

En avtale med EU om felles oppfyllelse av klimamålene for 2030 kan inngås når EU har vedtatt sitt gjennomføringsregelverk, antakelig i første halvdel av 2018. Regjeringen har åpnet for at avtalen kan inngås innen rammen av EØS-avtalens protokoll 31 om samarbeid utenfor de fire friheter.

Norge medvirker aktivt i utforming av gjennomføringsregelverkene. Viktig nå er arbeidet med nye regler for EUs klimakvotesystem. I løpet av februar ble både parlamentet og rådet enige om felles posisjoner, og det er dermed klart for avsluttende forhandlinger mellom disse.

Norge støtter tiltak for en høyere kvotepris. Et strammere kvotetak vil bidra til reduserte utslipp, høyere kvotepris og mer innovasjon i kvotepliktig sektor. Her er vi på linje med flertallet av EUs medlemsland. Samtidig må vi unngå utilsiktede virkninger for industri som drives av utslippsfri vannkraft, og som konkurrerer globalt.

EØS-avtalens regler for CO2-kompensasjon ligger fast og gjelder fram til 2020. Formålet med ordningen er å kompensere industrien for økte elektrisitetspriser som følge av EUs kvotehandelssystem, slik at vi motvirker at industrien flytter til land med mindre streng klimaregulering.

I kontakten med EU har vi framhevet at det må være at nasjonalt anliggende hvor mye kompensasjon som skal tildeles innenfor det støttetaket som vedtas. De forslagene som ligger på bordet i EU, ivaretar dette.

La meg også nevne arbeidet med nye regler for ikke-kvotepliktig sektor. Dette blir kjernen i en avtale om felles oppfyllelse. Forslaget om et måltall for Norge på minus 40 pst. for utslipp fra ikke-kvotepliktig sektor er et positivt signal om at vi vil bli vurdert på samme grunnlag som medlemslandene. Regelverket for hvordan skogsektoren skal innlemmes i EUs klima- og energirammeverk, blir også viktig for et skogland som Norge.

Det nordiske samarbeidet omfatter de fleste samfunnssektorer. Bredden, dybden og oppslutningen er samarbeidets viktigste styrke. Identitet og tillit har blitt bygd over lang tid, stein på stein. Samtidig må myndighetssamarbeidet oppleves som aktuelt og relevant. Ambisjonen fra de nordiske statsministrene er krystallklar: Norden skal være verdens mest integrerte region.

Dette er utgangspunktet for det norske formannskapet i Nordisk ministerråd i år. Formannskapet har tre hovedspor: Norden i omstilling, Norden i Europa og Norden i verden. Fellesnevneren er at vi styrker nordisk samarbeid på områder som påvirker hverdagen til oss som bor i Norden.

Norden trenger et sterkt europeisk samarbeid. Vår vektlegging av Norden i Europa er en oppfølging av at Finland satte «mer nordisk nytte i EU» på dagsordenen for deres formannskap i 2016. Vi ønsker samarbeid til styrke og inspirasjon for Europa.

Da jeg var vert for mine samarbeidsministerkolleger i februar vedtok vi å systematisere arbeidet med europapolitiske spørsmål gjennom Nordisk ministerråd. Energi, klima og miljø og digitalisering er etablert som viktige satsingsområder. Vi tar utgangspunkt i våre felles interesser og våre felles styrkeposisjoner.

Vi ser at energiunionen utvikler seg med inspirasjon fra det nordiske kraftmarkedet. På miljøområdet bruker vi vårt formannskap til å fremme viktige områder som sirkulær økonomi med vekt på plast og marin forsøpling samt på grønn omstilling av transportsektoren. Dette vil også være tema for det nordiske ministermøtet i Oslo i mai.

Om kort tid, 24.–25. april, samler vi nordiske og baltiske ministre med ansvar for digitalisering til konferansen Digital North i Oslo. Digital integrasjon vil prege Europa og vår egen region i årene som kommer. Her møtes omstillingsagendaen og den europapolitiske agendaen med full kraft. Som enkeltland er vi digitaliseringsledere. Med godt regionalt samarbeid kan vi utvikle vår konkurransekraft videre og sette tonen for europeisk samarbeid på dette feltet.

Jeg ser også fram til et tett samarbeid med det påtroppende estiske EU-formannskapet, som prioriterer mange av de samme spørsmålene som vi løfter fram i vårt nordiske formannskap.

Nordisk samarbeid er realpolitikk. 20 pst. av eksporten fra norsk fastlandsøkonomi går til Norden. Mye tyder på at Norden vil bli enda viktigere for norsk økonomi. Derfor prioriterer jeg arbeidet med å fjerne grensehindre. Grensehinderrådet ble opprettet i 2014 og har avklart 27 grensehindre i løpet av sine tre første år. Regjeringen har tatt initiativ til en ekstern evaluering av rådets funksjon, med sikte på ytterligere å effektivisere dets arbeid.

Regjeringen mener det er viktig å ivareta EØS-avtalen. Det betyr å sikre vekst og utvikling. Det betyr å sikre arbeid og velferd for framtida. Jeg vil gjerne nevne tre eksempler.

For det første sikrer EØS-avtalen et felles regelverk for norske og europeiske bedrifter i et marked med 31 land og 500 millioner mennesker. Felles regler finnes på de fleste områder som har betydning for vår næringsvirksomhet: felles miljøstandarder, felles veterinærbestemmelser, forbrukerbeskyttelse, standardisering av produkter og godkjenning av statlige subsidier. Forskjellsbehandling på slike områder ville utgjort en effektiv sperre for eksporten til resten av Europa. EØS-avtalen sikrer likebehandling.

Når et fiskebruk i Båtsfjord eller Vardø sender fisk videre til kjøpere i Europa, er det ikke bare adgangen til markedet som utgjør en viktig forskjell. For lokale fiskebruk er felles veterinærbestemmelser avgjørende for at vi skal klare å få fersk fisk raskt ut til europeiske forbrukere, forbrukere som har den samme beskyttelse enten det er i Nordkapp eller på sydspissen av Spania, og med spanske og norske næringslivsaktører som konkurrerer på samme vilkår. Det gir norske produsenter et konkurransefortrinn i forhold til produsenter i Kina, som kan utnytte frossent råstoff.

Mitt andre eksempel omhandler arbeidsinnvandring. EØS-avtalen gjør at vi kan være fullt integrert i et indre arbeidsmarked som i dag omfatter mer enn 250 millioner arbeidstakere.

Siden utvidelsen av EU østover i 2004 er Norge blant de land i Europa som har mottatt flest arbeidsinnvandrere i forhold til folketall. Norge trenger disse menneskene. De bidrar til å fylle jobber hvor norske arbeidssøkere mangler, og de bidrar til å blåse liv i norske regioner og lokalsamfunn.

Samtidig er regjeringen opptatt av at den frie bevegelsen av arbeidskraft ikke må gå på bekostning av bærekraften til norske velferdsordninger. Regjeringen ønsker derfor å vurdere tiltak som begrenser trygdeeksport og vil i løpet av inneværende stortingsperiode utarbeide en melding til Stortinget om eksport av velferdsytelser.

Dette er spørsmål som også diskuteres i EU. Senest på møtet mellom EUs arbeids- og sosialministre i mars ble forslag til revisjon av trygdekoordinering diskutert. Da tok land som Tyskland, Irland, Danmark og Østerrike bl.a. til orde for indeksering av eksport av barnetrygd.

Kriminalitet i arbeidslivet er en utfordring som medfører alvorlige konsekvenser for arbeidstakere, virksomheter og samfunnet for øvrig. Regjeringen ønsker å gjøre det vanskeligere å drive useriøst, uten å legge nye byrder på de virksomhetene som driver seriøst, og som er opptatt av å følge lover og regler.

Myndighetene vil videreføre og styrke samarbeidet med organisasjonene i arbeidslivet i utsatte bransjer for å fremme gode og seriøse arbeidsforhold og forebygge og motvirke svart økonomi og kriminelle forhold.

EUs plattform mot svart arbeid bidrar til å styrke samarbeidet mellom arbeidstilsyn og andre håndhevingsmyndigheter. Arbeidstilsynet deltar på vegne av Norge og samordner oppfølging med politiet, Skatteetaten og Nav.

Etter initiativ fra regjeringen styrkes det operative samarbeidet mellom Arbeidstilsynet og arbeidstilsynene i bl.a. Litauen, Polen og Bulgaria. EØS-midlene til land i Sentral- og Øst-Europa kan bidra til gjennomføring av flere konkrete samarbeidsprosjekter.

Stortinget har nettopp vedtatt regjeringens forslag til norsk gjennomføring av EUs håndhevingsdirektiv til utsendingsdirektivet i norsk rett. Dette skal bidra til en styrket og mer effektiv innsats mot arbeidslivskriminalitet.

Fra 1. juli 2017 får vi nye bestemmelser i arbeidsmiljøloven om styrket myndighetssamarbeid med andre EØS-stater, bl.a. gjensidig bistand med å kreve inn økonomiske sanksjoner for brudd på nasjonale regler og utvidelse av tilsynsmyndighetenes sanksjonsmuligheter.

Arbeidstakeres rettigheter på en rekke områder blir styrket som følge av regler som gjennomføres i EØS-avtalen. Det gjelder f.eks. i stillingsvernet med reglene om masseoppsigelse, ansattes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse, reglene om skriftlig arbeidsavtale, informasjons- og drøftelsesregler nasjonalt og transnasjonalt og deler av arbeidstidsreguleringene og arbeidsmiljøregler.

Europakommisjonen tok i mars i fjor initiativ til en pilar av sosiale rettigheter som skal ta hensyn til samfunnsmessige endringer i Europa og til endringer i arbeidslivet. De nordiske arbeidsministrene kom med en felles erklæring som bl.a. framhever at den sosiale pilaren må respektere de ulike nasjonale arbeidsmarkedsmodellene, og at partene i arbeidslivet og kollektive forhandlinger har en viktig rolle i det nordiske arbeidsmarkedet.

Erklæringen løfter fram at den nordiske modellen, der partene har et stort ansvar, kan bidra til fleksible arbeidsmarkeder og høy tilpasningsevne når økonomien er i endring. Det presiseres at de nordiske landene ikke støtter en juridisk bindende pilar, og at den heller bør stille opp visjoner, prinsipper og målsettinger for å forbedre EU-borgernes sosiale rettigheter. Det forventes at kommisjonen kommer med konkrete forslag til pilar den 26. april.

Kommisjonen la i fjor fram forslag til endringer i direktivet om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting. Intensjonen med forslaget er å nedfelle et prinsipp om lik lønn for likt arbeid på samme sted. Norge har sammen med de andre nordiske land spilt inn sine kommentarer til dette arbeidet.

Regjeringen er også positiv til kommisjonens initiativ for å sikre den riktige balansen mellom fri flyt av tjenester, beskyttelse av arbeidstakere og rettferdig konkurranse mellom lokale og utenlandske virksomheter. Fra norsk side har vi samtidig påpekt at det nasjonale handlingsrommet til å definere lønn og godtgjørelse ikke må innskrenkes. Regjeringen kommer til å følge den videre prosessen nøye og bruke sine påvirkningsmuligheter overfor EU aktivt.

I tillegg bidrar EØS-midlene til å styrke sosiale rettigheter i mottakerlandene. I EØS-midlenes trepartssamarbeid spiller fagforeningene en viktig rolle.

Mitt tredje eksempel er EUs program for utdanning og forskning. Tusenvis av nordmenn har siden begynnelsen av 1990-tallet deltatt i utveksling og samarbeidsprosjekter på forsknings- og utdanningsområdet. Deltakelse i EUs programmer for innovasjon og forskning hever kvaliteten i norsk forskning og stimulerer til nyskaping.

I begynnelsen av februar besøkte jeg Borregaard i Sarpsborg. I ti år har de forsket fram Exilva, et nytt og grønt produkt, med støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge. Produktet er laget av spesialcellulose fra gran og kan brukes i bl.a. lim, vaskemidler og kosmetikk. Nå får de mer enn 230 mill. kr fra EU-programmet Horisont 2020 til å kommersialisere produktet. Slik sikrer norsk deltakelse i europeiske forsknings- og innovasjonssamarbeid vår framtidige konkurransekraft. Regjeringen vil at norsk deltakelse i Horisont 2020 utnyttes til fulle og har derfor framlagt en strategi for vår deltakelse i programmet.

Vi må sørge for at lærere, studenter, forskere og bedrifter over hele landet er godt kjent med mulighetene for å få EU-finansiering til sine prosjekter og hjelpe dem til å nå opp i konkurransen om midlene.

I år fyller EUs samarbeid innen høyere utdanning 30 år. Norge ble med i 1992, og siden da har mer enn 34 000 norske studenter og 12 000 norske elever deltatt i mobilitetsaktiviteter. For tre år siden klarte Charlottenlund skole i Trondheim å halvere frafallet på bygg- og anleggslinja. Nå leder Charlottenlund et samarbeidsprosjekt gjennom Erasmus+ med skoler i flere land som også arbeider målrettet for å redusere frafall i skolen.

Med vår økonomiske integrasjon, vårt høye utdanningsnivå, vår sterke forskningsinnsats og våre gode innovasjonsmiljøer har vi i Norge et godt utgangspunkt for å beholde vårt høye velferdsnivå.

Europa er vårt viktigste marked. Om lag tre fjerdedeler av vår utenrikshandel er med EU. Cirka to tredjedeler av norske investeringer går til EU, mens to tredjedeler av utenlandske investeringer i Norge stammer fra EU.

EØS-avtalen er på mange måter storpolitikk i det konkrete. Vi knyttes sammen gjennom dagligdagse aktiviteter. Vi innfører likt regelverk, vi handler med hverandre, vi reiser ut – for å feriere, for å studere, for å forske eller for å jobbe – og ikke minst: Folk fra resten av Europa reiser til oss. 10 pst. av alle sysselsatte i Norge er arbeidsinnvandrere fra EU-/EØS-land – de fleste fra de nye medlemslandene. Dette gagner oss, og det gagner dem. Ikke minst Distrikts-Norge nyter godt av denne arbeidskraften.

Så skal det være sagt at ingen avtale er perfekt, ei heller EØS-avtalen. Det handler i forhandlinger om å gi og ta. Men EØS-avtalen gir oss alle noen svært viktige grunnleggende rettigheter og muligheter. Dette er rettigheter og muligheter som vi nok ofte tar for gitt.

Regjeringens ambisjon er å forvalte EØS-avtalen på en best mulig måte og bidra til å skape forståelse for norske synspunkter i EU. Vi ser EØS som en plattform for å fremme norske interesser. Vi skal ikke bare vente på hva som kommer fra EU, men ta EØS i bruk for å utforme bedre politiske løsninger for Norge på europeisk nivå.

I regjeringsplattformen vår slo vi fast at vi ville føre en mer aktiv politikk for å ivareta norske interesser overfor EU. En statsrådspost for samordning av EØS-saker og forholdet til EU ble opprettet. I tillegg vedtok regjeringen en fireårig strategi for samarbeidet med EU og opprettet regjeringens europautvalg.

Disse tiltakene har gitt Norge bedre forutsetninger for å medvirke i utviklingen av regelverk på europeisk nivå. Tiltakene har styrket forvaltningen av avtaleverket med EU og gjort at vi bruker mulighetene til å påvirke EU i EØS-saker på en god og mer systematisk, samordnet og profesjonell måte enn før, til gagn for norske borgere og til gagn for norske bedrifter.

Europapolitikken er et nasjonalt lagarbeid. Samarbeidet i Europa handler om verdiene vi tror på, og den verdiskapingen vi lever av. Det kan vi ikke sette på spill.