Stortinget - Møte torsdag den 30. mars 2017

Dato: 30.03.2017
President: Svein Roald Hansen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Da er Stortinget klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Med virkning fra 1. oktober 2016 fastsettes lønnen for høyesterettsdommere slik:

  • Høyesterettsjustitiarius kr 1 996 288 per år

  • Høyesterettsdommer kr 1 721 856 per år

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt mot 1 stemme.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.14)

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Marianne Aasen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en lovendring som krever at private skoler og høyskoler skal organiseres som selveiende stiftelser, etter modell fra den danske Lov om friskoler og private grundskoler».

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.10.42)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak til lov

om endringer i lov om universiteter og høyskoler og lov om fagskoleutdanning (organisasjonsform, disponering av tilskudd og egenbetaling mv.)

I

I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer:

§ 7-1 andre ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt andre ledd.
§ 8-1 skal lyde:
§ 8-1 Institusjonens organisering og ledelse

(1) Private universiteter og høyskoler skal være aksjeselskap etter aksjeloven eller stiftelser etter stiftelsesloven.

(2) Private universiteter og høyskoler skal ledes av et styre. Styret skal ha representanter fra studenter og ansatte. Styret skal ha en sammensetning på minst fem medlemmer. Hvis styret har mer enn ti medlemmer, skal hver av gruppene studenter og ansatte ha minst to medlemmer hver. Kravene i likestillingsloven § 21, jf. § 7-6 tredje ledd, om representasjon av begge kjønn, skal være oppfylt innenfor den enkelte valgkrets.

(3) Det skal være størst mulig åpenhet om styrets arbeid. Styret skal etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak (internkontroll) for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov, overholdes. Departementet kan gi forskrift om internkontroll.

(4) Styret skal sørge for at studentene får den utdanningen som er forutsatt som grunnlag for akkrediteringen, at alle vilkår for eventuelle offentlige tilskudd overholdes, og at virksomheten drives i samsvar med lover og forskrifter.

(5) Styret selv skal fatte vedtak om at det etter styrets skjønn er forsvarlig å starte opp et nytt studieår. Vedtaket skal fattes før studiestart.

§ 8-2 skal lyde:
§ 8-2 Delegasjon

Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved institusjonen i den utstrekning det ikke følger av denne loven at styret selv skal treffe vedtak, eller det er andre særlig begrensninger i adgangen til å delegere.

§ 8-3 skal lyde:
§ 8-3 Statstilskudd og egenbetaling

(1) Private universiteter og høyskoler som tilfredsstiller kravene som oppstilles i denne lov, kan etter søknad til Kongen kjennes berettiget til statstilskudd til dekning av driftskostnader for utdanninger som er akkreditert av NOKUT.

(2) Alle private universiteter og høyskoler skal benytte statstilskudd og egenbetaling fra studentene til den akkrediterte utdanningen og innenfor lovens formål.

(3) Private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, skal la tilskudd og egenbetaling komme studentene til gode. Private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, kan ikke foreta utdelinger.

(4) Private universiteter og høyskoler som ikke mottar statlig tilskudd, kan ikke foreta utdelinger som medfører at egenkapitalen blir lavere enn 20 prosent av eiendelene.

(5) Departementet kan gi forskrift om disponering av statlig tilskudd og egenbetaling, herunder ved avvikling.

Ny § 8-4 skal lyde:
§ 8-4 Avtaler med nærstående

(1) Private universiteter og høyskoler kan ikke overfor nærstående gjennomføre avtaler eller på annen måte overføre midler på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter.

(2) Institusjonen skal kunne dokumentere at det ikke er gjennomført avtaler i strid med første ledd.

(3) Nærstående til private universiteter og høyskoler skal på forespørsel gi innsyn i dokumentasjon vedrørende avtaler som nevnt i første ledd.

(4) Departementet kan gi forskrift om avtaler med nærstående, herunder hvem som regnes som nærstående og krav om dokumentasjon.

Ny § 8-5 skal lyde:
§ 8-5 Tilsyn

(1) Departementet fører tilsyn med private universiteter og høyskoler.

(2) Private universiteter og høyskoler plikter å bistå under tilsynet, herunder gi opplysninger som kan ha betydning for oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av denne loven. Departementet kan kreve at slike opplysninger dokumenteres og redegjøres for ved at det for eksempel utleveres eller sammenstilles regnskapsmateriale med bilag, korrespondanse og styreprotokoller. Departementet skal gis adgang til lokaler som disponeres av virksomheten.

(3) Opplysninger etter andre ledd kan kreves av revisor og regnskapsfører uten hinder av lovbestemt eller avtalt taushetsplikt.

(4) Departementet kan gi forskrift om institusjonens bistandsplikt under tilsynet, herunder hvordan opplysninger skal gis og om adgang til institusjonens lokaler.

Ny § 8-6 skal lyde:
§ 8-6 Rapportering

(1) Private universiteter og høyskoler skal rapportere regnskapsinformasjon og sammenstilte data om studietilbud, studenter og personale til departementet.

(2) Private universiteter og høyskoler må gi særskilt melding til departementet ved fusjon, fisjon, salg, omdanning og avvikling av virksomheten. Melding skal gis før slik endring gjennomføres.

(3) Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i og formkrav til rapporterings- og meldeplikten.

Ny § 8-7 skal lyde:
§ 8-7 Regnskap og revisjon

(1) Private universiteter og høyskoler er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 og etter denne loven. Regnskapslovens unntak for små foretak i § 3-1 andre ledd, jf. § 1-6, gjelder ikke for private universiteter og høyskoler.

(2) Private universiteter og høyskoler skal ha et økonomisk skille mellom den akkrediterte og ikke-akkrediterte delen av virksomheten. Regnskapene skal dokumentere at kravet overholdes.

(3) Regnskapene for private universiteter og høyskoler skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor, jf. revisorloven § 3-1.

(4) Departementet kan gi forskrift om krav til regnskapet, dokumentasjon og revisjon.

Ny § 8-8 skal lyde:
§ 8-8 Pålegg om retting

Hvis departementet avdekker brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan departementet pålegge utdanningsinstitusjonen å rette forholdet innen en gitt frist.

Ny § 8-9 skal lyde:
§ 8-9 Krav om tilbakebetaling av statstilskudd

Hvis statstilskudd disponeres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller grunnlaget for tilskuddet, kan departementet kreve tilskuddet tilbakebetalt. Endelig vedtak om tilbakebetaling av statstilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Ny § 8-10 skal lyde:
§ 8-10 Tvangsmulkt

(1) For å sikre at pålegg gitt etter § 8-8 etterleves, kan departementet bestemme at den pålegget retter seg mot, skal betale en mulkt til staten. Tvangsmulkten fastsettes som løpende dagsmulkt fra utløpet av fristen som er satt i pålegget, og inntil forholdet er rettet.

(2) Departementet kan gi forskrift om utstedelse, størrelse, forfall, klage og lemping av tvangsmulkt.

Ny § 8-11 skal lyde:
§ 8-11 Overtredelsesgebyr

(1) Ved overtredelser av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, kan departementet ilegge overtredelsesgebyr. Overtredelsesgebyr kan ilegges foretak selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.

(2) Størrelsen på overtredelsesgebyret fastsettes i det enkelte tilfellet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

(3) Departementet kan gi forskrift om utstedelse, størrelse, forfall, klage og lemping av overtredelsesgebyret.

Ny § 8-12 skal lyde:
§ 8-12 Tilbaketrekking av akkreditering

(1) Hvis alvorlige forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven ikke rettes innen fristen etter § 8-8, kan departementet trekke tilbake akkrediteringen av institusjonen eller studietilbudet.

(2) Departementet kan gi forskrift om saksbehandling ved tilbaketrekking av akkreditering etter denne bestemmelsen.

II

I lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning gjøres følgende endringer:

§ 3 skal lyde:
§ 3 Organisasjon og ledelse

Private fagskoler skal være stiftelser etter stiftelsesloven eller aksjeselskap etter aksjeloven. Fagskoleutdanning som per 1. januar 2017 er organisert i studieforbund etter voksenopplæringsloven, kan videreføres som studieforbund.

Offentlige fagskoler og fagskoler organisert som studieforbund, skal ha et styre som øverste ansvarlige styringsorgan. Alle fagskoler skal ha et styre med minst fem medlemmer.

Styret skal sørge for at studentene får den utdanningen som er forutsatt som grunnlag for godkjenningen, at alle vilkår for eventuelle offentlige tilskudd overholdes, og at virksomheten for øvrig drives i samsvar med gjeldende lover og regler. Styret skal sørge for at opplysninger som blir gitt NOKUT og utdanningssøkende, er korrekte og fullstendige.

Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet til andre ved fagskolen dersom ikke noe annet er fastsatt.

Studenter og ansatte skal ha representanter med møte-, tale- og forslagsrett i alle tilfeller der styret behandler saker av betydning for gjennomføringen av godkjent fagskoleutdanning. Studentrepresentantene og ansatterepresentantene velges av og blant studentene og de ansatte.

Tilbyder skal ha en administrativ og faglig ledelse som skal stå for den daglige driften av utdanningen innenfor de retningslinjer og pålegg styret har gitt. Den administrative og faglige ledelse ansettes av styret.

Styret selv skal fatte vedtak om at det etter styrets skjønn er forsvarlig å starte opp et nytt studieår. Vedtaket skal fattes før studiestart.

Styret skal etablere og gjennomføre systematiske kontrolltiltak (internkontroll) for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lov, overholdes. Departementet kan gi nærmere forskrift om krav til internkontroll.

Tilbydere av godkjent fagskoleutdanning skal være registrert i Enhetsregisteret.

Departementet kan gi forskrift om organisering, styring og ledelse av fagskoleutdanning, herunder bestemmelser om representasjon i styrende organer.

Departementet kan vedta at det kan gjøres unntak fra loven og forskriftene til loven i forbindelse med tidsavgrensede organisatoriske forsøk.

§ 15 skal lyde:
§ 15 Offentlig tilskudd og egenbetaling

Tilbydere av godkjent fagskoleutdanning kan søke fylkeskommunen om offentlig tilskudd.

Tilbydere av fagskoleutdanning kan bare kreve egenbetaling fra studenter i den grad det ikke ved tildeling av offentlig tilskudd er forutsatt at utdanningen skal være gratis. Departementet kan gi forskrift om tilbyderes adgang til å ta egenbetaling fra studenter.

Alle private fagskoler skal benytte offentlig tilskudd og egenbetaling fra studentene til den godkjente utdanningen og innenfor lovens formål.

Private fagskoler som mottar offentlige tilskudd, skal la tilskudd og egenbetaling komme studentene til gode. Private fagskoler som mottar offentlig tilskudd, kan ikke foreta utdelinger.

Private fagskoler som ikke mottar offentlig tilskudd, kan ikke foreta utdelinger som medfører at egenkapitalen blir lavere enn 20 prosent av eiendelene.

Departementet kan gi forskrift om disponering av offentlig tilskudd og egenbetaling, herunder ved avvikling.

Ny § 16 skal lyde:
§ 16 Avtaler med nærstående

Private fagskoler kan ikke overfor nærstående gjennomføre avtaler eller på annen måte overføre midler på vilkår som avviker fra det som ville vært fastsatt mellom uavhengige parter.

Fagskolen skal kunne dokumentere at det ikke er gjennomført avtaler i strid med første ledd.

Nærstående til private fagskoler skal på forespørsel gi departementet innsyn i dokumentasjon vedrørende avtaler som nevnt i første ledd.

Departementet kan gi forskrift om avtaler med nærstående, herunder hvem som regnes som nær-stående og krav om dokumentasjon.

Nåværende § 16 oppheves.

Ny § 17 skal lyde:
§ 17 Tilsyn

Departementet fører tilsyn med private fagskoler.

Private fagskoler plikter å bistå under tilsynet, herunder gi opplysninger som kan ha betydning for oppfyllelse av krav gitt i eller i medhold av denne loven. Departementet kan kreve at slike opplysninger dokumenteres og redegjøres for ved at det for eksempel utleveres eller sammenstilles regnskapsmateriale med bilag, korrespondanse og styreprotokoller. Tilsynsmyndigheten skal gis adgang til lokaler som disponeres av virksomheten.

Opplysninger etter andre ledd kan kreves av revisor og regnskapsfører uten hinder av lovbestemt eller avtalt taushetsplikt.

Departementet kan gi forskrift om institusjonens bistandsplikt under tilsynet, herunder hvordan opplysninger skal gis og om adgang til fagskolens lokaler.

Nåværende § 17 blir ny § 25.

Ny § 18 skal lyde:
§ 18 Rapportering

Private fagskoler skal rapportere regnskapsinformasjon og sammenstilte data om studietilbud, studenter og personale til departementet.

Private fagskoler må gi særskilt melding til departementet ved fusjon, fisjon, salg, omdanning og avvikling av virksomheten. Melding skal gis før slik endring gjennomføres.

Departementet kan gi forskrift om det nærmere innholdet i og formkrav til rapporterings- og meldeplikten.

Nåværende § 18 blir ny § 26.

Ny § 19 skal lyde:
§ 19 Regnskap og revisjon

Private fagskoler er regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 og denne loven. Regnskapslovens unntak for små foretak i § 3-1 andre ledd, jf. § 1-6, gjelder ikke for private fagskoler.

Private fagskoler skal ha et økonomisk skille mellom de akkrediterte delene av virksomheten og de ikke-akkrediterte delene av virksomheten. Regnskapene skal være egnet til å dokumentere at kravet overholdes.

Regnskapene for private fagskoler skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor, jf. revisorloven § 3-1.

Departementet kan gi forskrift om krav til regnskapet, dokumentasjon og revisjon.

Ny § 20 skal lyde:
§ 20 Pålegg om retting

Hvis departementet avdekker brudd på bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller grunnlaget for tilskuddet, kan departementet pålegge fagskolen å rette forholdet innen en gitt frist.

Ny § 21 skal lyde:
§ 21 Krav om tilbakebetaling av tilskudd

Hvis offentlig tilskudd disponeres i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven eller grunnlaget for tilskuddet, kan departementet kreve tilskuddet tilbakebetalt. Vedtak om tilbakebetaling av offentlig tilskudd er tvangsgrunnlag for utlegg.

Ny § 22 skal lyde:
§ 22 Tvangsmulkt

For å sikre at pålegg gitt etter § 20 etterleves, kan departementet bestemme at den pålegget retter seg mot, skal betale en mulkt til staten. Tvangsmulkten fastsettes som løpende dagsmulkt fra utløpet av fristen som er satt i pålegget, og inntil forholdet er rettet.

Departementet kan gi forskrift om utstedelse, størrelse, forfall, klage og lemping av tvangsmulkt.

Ny § 23 skal lyde:
§ 23 Overtredelsesgebyr

En privat fagskole som overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven kan ilegges overtredelsesgebyr av departementet. Overtredelsesgebyr kan ilegges foretak selv om ingen enkeltperson har utvist skyld.

Størrelsen på overtredelsesgebyret fastsettes i det enkelte tilfellet. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet kan gi forskrift om utstedelse, størrelse, forfall, klage og lemping av overtredelsesgebyret.

Ny § 24 skal lyde:
§ 24 Tilbaketrekking av godkjenning

Hvis en privat fagskole ikke retter alvorlige forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven innen fristen etter § 20, kan departementet trekke godkjenningen av fagskolen eller utdanningstilbudet tilbake.

Departementet kan gi forskrift om saksbehandling ved tilbaketrekking av godkjenning etter denne bestemmelsen.

III

  • 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til ulik tid.

  • 2. For private tilbydere av høyere utdanning som ikke er organisert som aksjeselskap eller stiftelse per 1. januar 2017 gjelder endringen av universitets- og høyskoleloven § 8-1 første ledd fra 1. januar 2020.

  • 3. For private tilbydere av fagskoleutdanning som ikke er organisert som aksjeselskap, stiftelse eller studieforbund per 1. januar 2017 gjelder endringen av fagskoleloven § 3 første ledd fra 1. januar 2020.

  • 4. Departementet kan i særlige tilfeller forlenge overgangsperioden etter nr. 2 og 3.

  • 5. Private høyskoler med akkreditering etter universitets- og høyskoleloven § 3-1 og fagskoler med godkjenning etter fagskoleloven § 2 er fritatt for skatt på gevinst ved omorganisering som oppstår som følge av kravene som nevnt i nr. 2 og 3. Det stilles som vilkår at omorganiseringen skjer innen utløpet av overgangsperioden i nr. 2 til 4, at formuesobjektet tilfaller en akkreditert eller godkjent virksomhet og at omorganiseringen skjer med skattemessig kontinuitet.

  • 6. Hvis det som følge av kravene som nevnt i nr. 2 og 3 overføres hjemmel til fast eiendom, skal det gis fritak for dokumentavgift ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom til aksjeselskap eller stiftelse som er akkreditert etter universitets- og høyskoleloven § 3-1 eller godkjent etter fagskoleloven § 2, hvis følgende vilkår er oppfylt:

    • a) tinglysingen er en følge av kravet til organisering som nevnt i nr. 2 og 3

    • b) hjemmelen overføres fra privat utdanningsinstitusjon med akkreditering etter universitets- og høyskoleloven § 3-1 eller godkjenning etter fagskoleloven § 2, som ikke er organisert som aksjeselskap, stiftelse eller studieforbund

    • c) omorganiseringen skjer innen utløpet av overgangsperioden i nr. 2 til 4

    • d) virksomhetens samlede eiendeler og forpliktelser overføres uendret til den nye virksomheten.

  • 7. Departementet kan gi nærmere overgangsregler.

Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til I § 8-3 nytt fjerde ledd og II § 15 nytt femte ledd og forslag nr.1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som lyder:

«I lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer:

§ 8-3 nytt fjerde ledd skal lyde:

Private universiteter og høyskoler som ikke mottar statstilskudd, kan ikke foreta utdelinger som stammer fra inntektskilder fra den akkrediterte delen av utdanningsinstitusjonen.

I lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning gjøres følgende endringer:

§ 15 nytt femte ledd skal lyde:

Private fagskoler som ikke mottar offentlig tilskudd, kan ikke foreta utdelinger som stammer fra inntektskilder fra den godkjente delen av utdanningsinstitusjonen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til I § 8-3 nytt fjerde ledd og II § 15 nytt femte ledd og forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 54 mot 40 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.11.31)

Presidenten: Det voteres over resten av I og II samt III.

Votering:

Komiteens innstilling til resten av I og II samt III ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 14 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Christian Tynning Bjørnø på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Iselin Nybø på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre

  • forslag nr. 4, fra Ivar Odnes på vegne av Senterpartiet

  • forslagene nr. 5–14, fra Iselin Nybø på vegne av Venstre

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5–14, fra Venstre.

Forslag nr. 5. lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette nasjonale krav til minstestandarder for digitale verktøy.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med IKT-strategien vurdere å opprette en offentlig nasjonal portal for digitale læremidler for norske og -utenlandske leverandører som tilfredsstiller bestemte kvalitetskrav, og hvor skolene kan kjøpe digitale læremidler subsidiert gjennom offentlige tilskudd.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med IKT-strategien vurdere å opprette en digital tekst- og undervisningsbank, der lærere og elever kan finne oppdatert, variert informasjon som dekker aktuelle fag og temaer for alle trinn i skolen, gratis tilgjengelig for elevene i digital form.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med IKT-strategien vurdere et nasjonalt system for spredning av beste praksis innen bruk av digitale læremidler og systemer for læringsanalyse i undervisningen.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne merverdiavgift på digitale læremidler slik at disse likestilles med trykte lærebøker.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene, den enkelte skole og den enkelte lærer har reell frihet til å velge og prøve ut digitale læringsverktøy i klasserommet.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med IKT-strategien legge til rette for dialog og samarbeid mellom fagmiljøer som jobber med digital teknologi og skolene, med mål om at bruk av IKT i undervisningen innlemmes i lærerutdanningene, og at det skal eksistere et fagtilbud rundt programmering i skolen.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med IKT-strategien sørge for tiltak for å sikre at lærere, lærerstudenter og skoleledere gis nødvendig IKT-kompetanse, herunder tiltak for å øke den digitale kompetansen i lærerutdanningen.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med IKT-strategien vurdere IKT-sommerskole for lærere etter modell fra Oslo-skolen.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i arbeidet med IKT-strategien vurdere en veiledende norm for IKT-utstyr per elev fordelt på ulike klassetrinn.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Venstre ble med 86 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.12.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget en nasjonal strategi for digitalisering i skolen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 87 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.03)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå insentiv-ordninger og innkjøpsordninger for læremidler med mål om større grad av likestilling mellom digitale og analoge læremidler.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med 81 mot 13 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.21)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utforme og legge frem en nasjonal strategi for digitalisering i skolen for Stortinget. Strategien bør som minimum inneholde forslag om en nasjonal satsing på utvikling av programvare for undervisning, en kompetanseutviklingsplan for lærere, en satsing på infrastruktur og forslag om en nasjonal innkjøpsordning for digitale læremidler.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en oversikt over den digitale tilstanden i norsk skole når det gjelder infrastruktur, lærernes kompetanse, tilgang på digitale læremidler, tidsbruk og andre relevante tema.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 60 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.13.39)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen – i utarbeidelsen av en helhetlig strategi for digitalisering i skolen – om å trekke inn Statped og eventuelt andre relevante fagmiljøer som har høy kompetanse innen opplæring av barn og unge med særskilte behov, i arbeidet med hvordan digitale læringsressurser og ny teknologi kan bidra til inkludering og god tilpasset opplæring for alle.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling til I ble med 49 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.14.00)

Videre var innstilt:

II

Stortinget ber regjeringen i arbeidet med en nasjonal strategi for digitalisering i skolen komme med tiltak som sørger for at elevenes personvern og eierskap til personopplysninger er godt ivaretatt i møte med en stadig mer digitalisert skolehverdag der -sensitiv informasjon, spor og kommunikasjon deles på ulike plattformer.

Votering:

Komiteens innstilling til II ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

III

Dokument 8:4 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trond Giske, -Marianne Aasen, Martin Henriksen, Tone Merete Sønsterud og Christian Tynning Bjørnø om en nasjonal strategi for digitalisering og oversikt over den digitale tilstanden i norsk skole – vedlegges -protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling til III ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram ett forslag, fra Heikki Eidsvoll Holmås på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med gjennomføringen av rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen-Grundset/Basthjørnet i Hedmark se veiprosjektet i sammenheng med planlagte jernbanesatsinger i området, sørge for at prosjektet ikke fører til økning i verken personbiltrafikken eller den veibaserte godstransporten, og sørge for at trafikksikkerheten forbedres uten at den lokale luftkvaliteten forverres.»

Det voteres først over dette forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne ble med 90 mot 4 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.01)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får tillatelse til å ta opp lån og kreve inn bompenger til delvis bompengefinansiering av rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark. Vilkårene framgår av Prop. 45 S (2016–2017).

II

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsette nærmere regler for finansieringsordningen.

III

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å justere takstene slik at gjennomsnittstaksten blir som forutsatt i denne proposisjonen.

Votering:

Komiteens innstilling til I, II og III ble enstemmig bifalt.

Videre var innstilt:

IV

Rv. 3/rv. 25 Ommangsvollen–Grundset/Basthjørnet i Hedmark gjennomføres som OPS-prosjekt.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling til IV ble bifalt med 88 mot 5 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 14.15.58)

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Karianne O. Tung på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 2, fra Iselin Nybø på vegne av Venstre

Forslaget fra Venstre er under debatten omgjort til et oversendelsesforslag og blir endret i tråd med dette. Forslaget lyder da i endret form:

«Det henstilles til regjeringen å sørge for at bomstasjon nr. 5 flyttes fra foreslått plassering i Fv. 415 Nedre Stokka vei til påkjøringsrampen til E39 ved Nedre Stokka vei dersom Stavanger kommune selv ønsker dette.»

Presidenten foreslår at forslaget oversendes regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen dekke inntil 70 pst. av investeringskostnadene av Bussveien, under forutsetning av at det blir full enighet mellom stat, fylke/storby om tiltak i bo- og arealpolitikken som betydelig fortetting rundt knutepunkt med videre.»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 60 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.16.44)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:
I

Samferdselsdepartementet får fullmakt til å utvide passeringstaket til også å omfatte takstgruppe 2 dersom det er lokal tilslutning til det.

II

  • 1. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å gjennomføre første etappe av sykkelekspressvegen mellom Stavanger og Sandnes, på strekninga Sørmarka–Smeaheia, innafor ei kostnadsramme på 1 050 mill. 2016-kroner.

  • 2. Stortinget samtykker i at bompengeselskapet får løyve til å ta opp lån og krevje inn bompengar til delvis bompengefinansiering av Bypakke Nord-Jæren. Vilkåra går fram av denne proposisjonen.

  • 3. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å inngå avtale med bompengeselskapet og fastsetje nærare reglar for finansieringsordninga.

  • 4. Samferdselsdepartementet får fullmakt til å kunne endre opplegget for bomstasjonar, under føresetnad av at det er lokal semje om dette og endringane ikkje svekkar økonomien i bypakka.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:27 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Heikki Eidsvoll Holmås om 50 pst. statlig bidrag til trikkelinje nord for Sinsenkrysset over Tonsenhagen til Linderud i Oslo – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten det satt fram i alt tre forslag. Det er

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Karianne O. Tung på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 3, fra Janne Sjelmo Nordås på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre førerforskriften §§ 18 og 21, jf. jernbaneloven § 6 slik:

§ 18 Krav til opplæring for sertifikat skal lyde:

For å kunne bli sertifisert kreves det at lokomotivfører har:

  • a. bestått eksamen fra fagskole for utdanning av lokomotivførere, eller

  • b. bestått NSB-skolens lokomotivførerkurs (før 1. januar 2005), eller

  • c. godkjenning som lokomotivfører for framføring av tog på det nasjonale jernbanenettet i et annet EØS-land, eller

  • d. førerbevis og/eller sertifikatopplæring internt i bedriften.

Lokomotivførere som rekrutteres etter punkt c, må i tillegg gjennomgå opplæring i norske framføringsforskrifter som tilsvarer kompetansenivået etter punkt a og b. For lokomotivførere som rekrutteres etter punkt d, skal den delen av sertifikatopplæringen som man velger å foreta internt i bedriften, men som normalt foretas på Norsk jernbaneskole, være NOKUT-godkjent, dvs. godkjent av ‘Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen’, og bruke det samme pedagogiske opplegget og de samme læringsmål som Norsk jernbaneskole.

§ 21 Opplæringssentre skal lyde:

Opplæringssentre som utfører opplæring av førere i henhold til § 17 og § 18 (den delen av vedlegg V og VI som omhandler generell yrkeskompetanse), skal være godkjent som fagskole etter lov 20. juni 2003 nr. 56 om fagskoleutdanning (fagskoleloven).»

Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 83 mot 10 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.17.46)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en nasjonal sertifiseringsordning for lokomotivførere.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at det klart fremkommer at for å kunne sertifiseres som lokomotivfører må en ha bestått eksamen fra fagskole for utdanning av lokomotivførere, eller ha bestått NSB-skolens lokomotivførerkurs, eller ha godkjenning som lokomotivfører fra annet EØS-land supplert med opplæring i norske framføringsbedrifter på nivå med fagskoleutdanning og med krav om tilstrekkelige norskkunnskaper, eller ha førerbevis og /eller sertifikat internt i bedriften etter prinsippene fra og på nivå med utdanning fra Norsk jernbaneskole.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet at de nå støtter forslagene fra Arbeiderpartiet subsidiært.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 54 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 14.18.18)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt

vedtak:

Dokument 8:15 S (2016–2017) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Janne Sjelmo Nordås, Heikki Eidsvoll Holmås og Kirsti Bergstø om endring av førerforskriften jf. jernbaneloven 11. juni 1993 nr. 100 § 6 – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Forrige kapittel
Neste kapittel