Presidenten: Etter
ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten
foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Bente Thorsen (FrP) [10:06:11 ] (ordfører for saken): Som
saksordfører vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i arbeidet
med Prop. 44 L som vi skal behandle og vedta i dag.
Saken dreier seg om endringer i
lov om universitet og høyskoler og lov om fagskoleutdanning. Det
fremmes en rekke forslag som har til formål å styrke kvaliteten
i utdanningstilbudene, sikre at institusjonene driftes profesjonelt og
sikre at det blir større åpenhet og kontroll med statlige tilskudd
og sikre at studentenes egenbetaling benyttes til akkreditert og
godkjent utdanning. Komiteen understreker betydningen av at midler
fra tilskudd og egenbetaling kommer studentene til gode. I proposisjonen
foreslås det tydelige krav til organisasjonsform. Komiteen mener
det er viktig med et lovverk som gir klare og tydelige retningslinjer.
Hensikten med dette er å sikre at det i loven blir en enhetlig og
tydelig regulering av den økonomiske og administrative driften.
Komiteen støtter at Studieforbundet AOF og Studieforbundet Folkeuniversitetet
ikke pålegges å skille ut fagskoledriften i aksjeselskap eller stiftelse.
Det er stor tverrpolitisk enighet
om forslagene i proposisjonen. Flertallet, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter alle forslagene i saken.
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
to egne forslag, det ene gjelder organisasjonsform, og det andre
gjelder utdelinger til private skoler uten statsstøtte. Jeg regner
det som ganske sikkert at komiteens medlemmer vil kommentere saken
og argumentere for sine forslag.
Jeg går derfor over til å kommentere
Fremskrittspartiets synspunkt i saken. Vi ser at private krefter
satser på å utvikle skoler med en praksisrettet utdanning og effektive opplæringsprodukter
for bedriftsmarkedet. For Fremskrittspartiet er det viktig å gi
disse rom og støtte til å utvikle seg, både pedagogisk og kommersielt.
Private skoler utøver et viktig samfunnsoppdrag ved å utdanne kompetanse
som samfunnet og arbeidslivet vårt trenger, og bidrar dermed til
verdiskapingen som skal til for å opprettholde velferdsstaten.
Det er meget kapitalkrevende og
risikofylt å satse på privat skoledrift innenfor utdanningssektoren.
Blant annet er det krav om at fagpersonell skal ansettes før NOKUT-godkjenning
er på plass ved private høyskoler. Ønsker man at private skoler
skal bidra med å utvikle faglig gode og markedsrettede utdanningsinstitusjoner,
må rammebetingelsene ligge til rette for dette og være mest mulig
forutsigbare over tid. Mange private skoler, de som vi kaller friskoler,
får offentlige tilskudd. Fremskrittspartiet mener derfor det er
riktig at det stilles strenge krav. Vi mener at den nye loven som
stiller krav om at organisasjonsform skal være enten aksjeselskap
eller stiftelse, legger til rette for seriøse aktører som ønsker
å drive skolevirksomhet av høy kvalitet. Systemet som foreslås,
er slik at det gjennomføres tilsyn og kontroll som avslører når
aktører beriker seg på statstilskudd, i strid med regelverket. Dette
er viktig – midlene skal komme elevene til gode. Ingen skal utnytte systemet
til urettmessig å tjene seg rik på skattebetalernes eller studentenes
penger. Derfor er vi glade for at det i loven er kommet på plass
tydelige krav til oversikt over rapportering om til hva og hvordan
pengene brukes.
Fremskrittspartiet har også lyst
til å løfte fram de rene privatskolene. Disse utgjør et viktig supplement
til det offentlig finansierte utdanningstilbudet, ikke minst i fagskolesektoren
og annen høyere utdanning. Her betaler elevene hele kostnaden ved
utdanningen. Da er det viktig med en balansert lovgivning, som sørger
for at elevenes innbetaling kommer elevene og utdanningskvaliteten
til gode, samtidig som det sikres at det skal være lovlig å ta ut
utbytte. Fremskrittspartiet mener at alternativ 3, som det i høringen
var bred tilslutning til, vil ivareta både studentenes og privatskolenes
interesser.
Fremskrittspartiet vil understreke
at like viktig som regler som sikrer at studentene får et godt utdanningsprodukt,
er at det ikke legges for mange byråkratiske krav og reguleringer
på slike skoler. Kreative krefter som ser mulighetene og ikke minst
behovene i arbeidsmarkedet, bør vi oppmuntre til å skape ulike utdanningstilbud.
Det offentlige må ikke legge hindringer i veien for dette. Alle elever
fortjener en best mulig utdanning som passer den enkelte. Det tror
vi disse forslagene fra regjeringen vil ivareta på en god måte.
Marianne Aasen (A) [10:11:16 ] : Jeg vil starte med å rette
en takk til saksordføreren. Det er en litt teknisk krevende sak,
en viktig sak, og jeg synes det er gjort et godt arbeid med å lose
den gjennom i komiteen.
Først vil jeg starte med å si at
private fagskoler og private høyskoler gir viktige bidrag til det
norske utdanningssystemet, og at de absolutt har sin plass der.
Arbeiderpartiet er også tilfreds med denne proposisjonens hensikt, nemlig
å styrke kvaliteten i høyere utdanning i disse private institusjonene,
at de drives mer profesjonelt, og at vi får større åpenhet knyttet
til drift på disse skolene med denne lovendringen.
Jeg har likevel noen korte merknader
som begrunnelse for våre standpunkt. Det ene handler om organisasjonsform.
Vi ønsker å utrede dette med selveide stiftelser, at det skal være
en betingelse for å kunne drive privat fagskole og privat høyskole.
Flertallet, altså regjeringspartiene og støttepartiene, skriver
at de er kritiske til at man beriker seg på statstilskudd i strid
med regelverket. Selvfølgelig, det er ikke lov å ta ut profitt,
og akkurat det styrkes i denne proposisjonen. Men Westerdals-saken
og også en del andre saker har jo vist med all tydelighet – Riksrevisjonen har
også påpekt det – at det krever mye av departement og direktorat
å følge opp private skoler, og at det er helt åpenbart at det fra
tid til annen alltid er noen som forsøker å omgå regelverket. Det
er noen som fortsatt tror og mener at det å drive private skoler
i Norge er noe som det også går an å tjene penger på, som skal gå
til privat profitt, selv om det fastslås i lov at vi ikke skal ha
det i Norge. Derfor har vi ønsket å utrede dette med organisasjonsform,
med stiftelser, hvor det da ikke vil være mulig å ta penger ut av
stiftelsen.
Et annet tema er eiers adgang til
å disponere overskudd til institusjoner i samme selskap eller organisasjonsform som
ikke får statstilskudd. Arbeiderpartiet mener, i likhet med SV og
Senterpartiet, at studentenes midler og de pengene som er ment å
brukes, enten fra staten eller gjennom skolepenger, skal brukes
i den akkrediterte delen av virksomheten, for da vet studentene
at det de har betalt inn, og det samfunnet har bevilget til denne
virksomheten, faktisk går dit. Derfor ønsker vi den måten.
Arbeiderpartiet er tilfreds med
at det nå blir strammere regelverk knyttet til private høyskoler
og fagskoler som får statsstøtte. Denne saken som nå kommer opp,
viser jo hvor krevende det er å ha private aktører som utøver en
offentlig oppgave, og hvor viktig det er å sikre at skattebetalernes
penger – som også var det begrepet saksordfører Bente Thorsen brukte
– brukes på utdanning, men hvor vanskelig det er å kontrollere at
det faktisk gjøres. Det er det som er bakgrunnen for historien.
Vi har hatt flere saker som har hatt dramatiske konsekvenser, både
for studenter og for eiere, kan det tyde på – det er fortsatt rettssaker
som vil komme – som viser at dette her ikke er så enkelt som man
skal ha det til. Derfor går altså de rød-grønne partiene noe lenger
i våre forslag.
Med dette tar jeg opp forslagene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i saken.
Presidenten: Representanten
Marianne Aasen har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Norunn Tveiten Benestad (H) [10:15:14 ] : Studentene våre ønsker
en trygg og forutsigbar studietid og studietilbud av god kvalitet.
De private høyskolene og fagskolene har en viktig plass og er en
naturlig del av utdanningstilbudet vårt. Mange studenter får god
utdanning gjennom disse. I Høyre er vi derfor opptatt av å ha et
regelverk som er med på å sikre dette på en tydelig og god måte.
Vi er derfor opptatt av at de offentlige tilskuddene og også studentbetalingene
blir godt forvaltet og kommer studentene til gode.
Åpenhet og god økonomisk kontroll
er grunnleggende viktig for å skape trygghet og tillit for studentene
og også mellom skoleinstitusjonene eller studieinstitusjonene og samfunnet.
Derfor er forslaget om at private høyskoler og fagskoler skal drives
som stiftelser eller aksjeselskap – som jo er kjente selskapsformer
– fornuftig, med tanke på at lovverket sikrer både forutsigbarhet
og åpenhet rundt drift og økonomi.
Når samfunnet bidrar med økonomiske
tilskudd, er det bare rett og rimelig at det stilles strenge krav
til rapportering. Det er selvfølgelig også viktig at samfunnets
tilsynsmuligheter for kontroll av hvordan midlene brukes, er gode.
Jeg er også veldig godt tilfreds
med at det i dette lovforslaget presiseres at det skal være størst
mulig åpenhet rundt styrets arbeid, og at det er styrets ansvar
å sikre at driften er i samsvar med både lov og retningslinjer.
Men det er minst like viktig at det også presiseres at styret er
ansvarlig for at studentene får den utdanningen som ligger til grunn
for akkrediteringen. Det er viktig for å sikre studentenes krav
til kvalitet i utdanningen. Jeg er glad for at loven presiserer
det.
Jeg viser også til lovforslagets
unntaksbestemmelser for de to tilbyderne som i dag driver fagskole
som studieforbund. Vi mener det er rimelig at disse sikres fortsatt mulighet
til drift.
Et av de mest omdiskuterte temaene
i lovproposisjonen handler om utdeling av utbytte, og det vil jeg
gjerne knytte noen ord til. I Høyre støtter vi departementets beslutning om
å videreføre dagens ordning, der private høyskoler som mottar tilskudd,
ikke har anledning til å betale utbytte. Det mener vi er en riktig
vurdering. Når det gjelder de private høyskolene og fagskolene som
ikke mottar tilskudd, men som tar egenbetaling fra studentene, mener
vi det klart bør være tillatt med utdeling, men – som foreslått
i proposisjonen – forutsatt at egenkapitalen ikke synker under 20 pst. av
virksomhetens eiendeler.
Det å sikre adgangen til å ta ut
utbytte er en fin balansegang. Som lovgivere skal vi både sikre
studentene kvalitet i studietilbudet, og vi skal sikre at eierne
investerer tilstrekkelig til å holde god kvalitet i studietilbudet.
Samtidig skal vi ikke gjøre det vanskeligere å starte eller å drive
alternative skoler. En viss adgang til å ta ut forsvarlig utbytte når
institusjonen ikke mottar støtte, vil etter vårt syn være naturlig.
Noe annet vil være å gripe for sterkt inn i private virksomheters
autonomi. Det tror vi verken skolen, eierne eller studentene er
tjent med.
I Høyre ønsker vi at regelverket
skal sikre god drift og styring, men vi ønsker ikke endringer i
lovverket som gjør det vanskeligere for seriøse aktører å drive.
Intensjonen med de endringene i
loven som proposisjonen tar opp, er framfor alt å sikre at all statsstøtte
skal komme studentene til gode. Sammen med den nye tilsynsmyndigheten,
som ble etablert i fjor, mener vi i Høyre at det er lagt et godt
grunnlag for å sikre en bedre oppfølging av og kontroll med at tilskudd
og egenbetaling fra studentene blir benyttet i tråd med det som
er forutsetningene.
Anders Tyvand (KrF) [10:19:29 ] : Private høyskoler og fagskoler
utgjør en viktig del av utdanningssektoren i Norge. De bidrar til
mangfold, de utfører et viktig samfunnsoppdrag, og i tillegg vet
vi at noen av de private institusjonene er spydspisser innenfor
sine fagfelt. Derfor må vi ha en politikk som legger til rette for
private aktører, og som gir dem både stabile og forutsigbare rammevilkår
å drive innenfor.
Samtidig er det viktig at det også
stilles krav til privat utdanningssektor, og det er et mål og et
grunnleggende premiss at det statstilskuddet som private høyskoler
mottar, skal komme elever og studenter til gode. Vi har sett noen
eksempler de siste årene på at enkelte aktører har klart å omgå
utbytteforbudet og hente ut betydelige beløp i privat profitt. Derfor
har det vært nødvendig med en gjennomgang og en tydeliggjøring av
lovverket. Klare rammer, åpenhet og tydelige krav vil heve kvaliteten
og sikre at institusjonene drives profesjonelt, og jeg er glad for
at de fleste av regjeringens forslag også får bred støtte i sektoren.
Jeg mener det er et fornuftig krav
at private, akkrediterte høyskoler må organiseres enten som stiftelser
eller aksjeselskaper. Så registrerer jeg at de rød-grønne partiene vil
stille krav om at alle må organiseres som stiftelser, men det ville
etter min mening vært et urimelig krav og en innskrenkning av organisasjonsfriheten
som ikke ville stått i forhold til det man ville oppnådd med en
slik regulering. At SV legger seg på den linjen, er kanskje ikke
så veldig overraskende, men at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet
foreslår det i dag, er jeg litt mer overrasket over. Jeg mener at
aksjeloven og stiftelsesloven gir oss den åpenheten og tryggheten,
de rammene vi trenger, og så er vi alle enige om at det er fornuftig
å gi et unntak til de studieforbundene som i dag tilbyr akkreditert
høyskoleutdanning, og som er organisert som studieforbund.
Vi vedtar i dag også skjerpede krav
til rapportering og dokumentasjon, tydelige krav om separate regnskap
for godkjent utdanning og annen virksomhet, og krav til rapportering
av handel med nærstående. Dette er ikke for å gjøre hverdagen mest
mulig krevende for institusjonene, men for å sikre tilstrekkelig
åpenhet og gjøre kontroll og tilsyn enklere og bedre enn i dag.
Det er enighet mellom partiene om
det aller meste i denne saken. Vi er alle enige om at private høyskoler
som mottar statstilskudd, fortsatt skal ha et utbytteforbud, men i
spørsmålet om hvorvidt utbytteforbudet også skal gjelde for NOKUT-akkrediterte
høyskoler som ikke mottar tilskudd, skiller de borgerlige og de
rød-grønne partiene lag. Jeg mener at et forbud mot utdeling for
disse høyskolene ville gjort det både vanskeligere å starte nye
høyskoler og mindre interessant å investere privat kapital i å realisere gode
ideer innenfor utdanningssektoren, og derfor mener jeg det er riktig
at utdelingsforbudet ikke bør gjelde for institusjoner som ikke
mottar tilskudd.
Til slutt vil jeg komme litt inn
på regelverket for tilsyn. Det foreslås en presisering av at departementet
er tilsynsmyndighet også for private høyskoler som ikke mottar tilskudd,
og det slutter komiteen seg til. Men det jeg ikke er enig i, er
den praksisen at det trekkes i tilskuddet til private høyskoler
for å finansiere tilsynet. Regjeringen vil i statsbudsjettet for
inneværende år trekke 10 mill. kr fra tilskuddet til de private
høyskolene for å finansiere dette. I budsjettforhandlingene fikk
Kristelig Folkeparti lagt 2 mill. kr tilbake som en kompensasjon,
men jeg mener prinsipielt at departementets tilsynsoppgaver ikke
bør gå ut over tilskuddet til private utdanningsinstitusjoner.
Ivar Odnes (Sp) [10:24:04 ] : Lat meg fyrst få slå fast at
både private grunnskular, vidaregåande skular, høgskular og fagskular
spelar ei viktig rolle i det norske utdanningssystemet. Dei private
aktørane bidreg til å utdanne elevar og kandidatar med kompetanse
som har stor betyding for samfunns- og arbeidslivet. Det er årsaka
til at det offentlege understøttar dette gjennom statsstøtte for
godkjente tilbod.
Når denne saka no vert behandla,
er det med eit alvorleg bakteppe. Sjølv om det store fleirtalet
av private skular og private høgskular i Noreg er profesjonelle
og solide aktørar, som er opptekne av å gje opplæring og utdanning
av god kvalitet, er det innanfor både vidaregåande opplæring og
høgskuletilbodet det siste året rulla opp ei rekkje saker der privat
aktørar med urette har gjort seg sjølve rike og teke seg for godt
betalt av kundane sine – altså elevane. Fleire har vore innom Westerdals-saka,
som har vist at trass i strenge utbytereglar har eit privat konsern
klart å henta ut millionar av kroner og med urette gjort seg rik
på statsstøtte og elevane sine skuleskillingar.
Utan å gå nærare inn i sjølve saka
viser dette eit stort behov for å styrkja lovverket og leggja tydelegare
avgrensingar på dei aktørane som skal forvalta sitt samfunnsmandat
i denne marknaden. Dette viser dessverre at trass i gode intensjonar
og strenge reglar forsøkjer enkelte private eigarar av vidaregåande
skular og høgskular å omgå lova og henta ut privat profitt, anten
gjennom kompliserte selskapsstrukturar og transaksjonar, kunstig
høg husleige eller andre krumspring. Slike lovbrot er ikkje berre
eit ran av elevanes og studentanes skillingar. Det er også eit ran
av skillingane som fellesskapet set av til utdanning. I tillegg vert
det offentlege tvinga til å setja av store summar til tilsyn og
kontroll. Som kjent har Riksrevisjonen kome med skarpe merknader
til departementets manglande kontroll og oppfylging av tilskotsordninga.
På bakgrunn av dette har også Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kome
med kritikk.
Så konkret til forslaga i proposisjonen:
Senterpartiet er glad for at regjeringa gjennom lovforslaget forsøkjer
å stramma inn lova, slik at smotthol vert tetta, og at det skal verta
vanskelegare å omgå intensjonane i lova. Samtidig er vi noko usikre
på om lova går langt nok for å forhindra at kreativiteten og kompliserte
selskapsstrukturar framleis skal kunna forsøkja å omgå forbodet
mot å ta ut profitt frå private høgskular.
Dette er ei kompleks sak, med juridiske
teknikalitetar, så eg vil visa til innstillinga og merknadene frå
partiet for utfyllande kommentarar til dei ulike elementa i lovforslaget.
Heilt stutt: I proposisjonen opprettheld
regjeringa forslaget om at private tilbydarar av høgare utdanning
og fagskular skal vera organiserte som aksjeselskap eller stifting. Sidan
dei fleste private tilbydarane allereie er organiserte som AS eller
stifting, kan ikkje Senterpartiet sjå at forslaget vil innebera
noka reell endring når det gjeld å sikra at skattebetalaranes skillingar
og studentanes eigenbetaling skal koma studentane til gode og ikkje
verta tekne ut i privat profitt eller forteneste. Eg viser her til
innstillinga og det forslaget som er fremja frå Arbeidarpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, om å greia ut ein modell som
berre tillèt sjølveigande stiftingar.
Senterpartiet er fornøgd med at
regjeringa snudde og opna for eit unntak, slik at dei to eksisterande
fagskulane som vert drivne av Studieforbundet AOF og Folkeuniversitetet,
kan fortsetja verksemda si utan å skilja ut fagskuledrifta i eit
eige AS eller ei stifting.
Når det gjeld regulering av utdelinga
frå verksemder som ikkje får statsstøtte, viser eg her til innstillinga,
der Senterpartiet støttar det som i proposisjonen er kalla alternativ
1. Alternativet inneber ei regulering der det framleis skal kunna
drivast akkreditert og ikkje akkreditert utdanning i same rettssubjekt,
men med utdelingsforbod for den akkrediterte delen av verksemda.
Eg viser elles til dei to forslaga som representanten Aasen tok
opp i sitt innlegg, som er felles forslag frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti.
Audun Lysbakken (SV) [10:28:54 ] : Med tanke på det ganske
opphetede debattklimaet generelt rundt velferdsprofitt i norsk politikk
om dagen er det oppsiktsvekkende – og veldig positivt – at Stortinget
i utgangspunktet er så enige som vi er om ønsket om at skattepengene
og studentenes egenbetaling skal komme studentene til gode og ikke
gå til profitt til kommersielle selskap. Så kan en jo fundere litt
over hvorfor noen partier mener at dette prinsippet er kjempeviktig
i høyskoler og skoler, men ikke viktig når vi snakker om barnehager
eller barnevern. Men det skal jeg sikkert få rikelig anledning til
å diskutere med høyresiden i månedene som kommer.
Kunnskapsministeren fra SV nedsatte
en ekspertgruppe som skulle utrede regelverket om tilskudd og egenbetaling for
private høyskoler og fagskoler, og vi har jo hatt flere eksempler
de siste årene på hvorfor en slik gjennomgang er nødvendig. Bakgrunnen
var alvorlig. Det har de siste årene vært en rekke saker der private
skoler og høyskoler har måttet betale tilbake statstilskudd etter
at tilsyn har avdekket at skoleeiere på ulike måter har tatt ut
fortjeneste, i strid med lovverket.
Ekspertgruppen utredet og kom med
anbefalinger om hvordan lovverket kunne tydeliggjøres og styrkes
for å sikre at de offentlige tilskuddene og studentenes penger faktisk
kom studentene til gode. Jeg synes det ble lagt et godt grunnlag
for lovarbeidet. Jeg er jo glad for at regjeringen følger opp en
del av det, men jeg mener også at regjeringen ikke går langt nok.
Det er nødvendig å sikre oss enda bedre for å være trygge på at
alle pengene faktisk går til det som er formålet.
Jeg kan i den forbindelse vise til
et representantforslag, Dokument 8:87 for 2015–2016, som representanter
fra SV fremmet før sommeren i fjor. Og jeg er glad for at vi har med
oss både Arbeiderpartiet og Senterpartiet på et likelydende forslag
i dag, der vi ber regjeringen utrede en lovendring som krever at
private skoler og høyskoler skal organiseres som selveiende stiftelser.
Dette er ikke et mer radikalt forslag enn at det er slik det er
i Danmark, det borgerlig styrte Danmark. Så de som måtte prøve å
skape et bilde av dette som et slags ytterliggående venstresideforslag,
får ta en telefon til Lars Løkke Rasmussen og høre hvorfor han er
for det.
For bare to uker siden var et tidligere
medlem av den svenske Riksdagen, Anne-Marie Pålsson, som har sittet der
for Moderaterna, Høyres søsterparti, her på Stortinget. Hun var
opptatt av at debatten om profitt i velferden nettopp burde handle
mer om aksjeselskapenes rolle, fordi det er aksjeselskapene som
ofte sørger for at penger som ellers ville blitt i bedriften, blitt
i skolen, på ulike måter havner som profitt, f.eks. gjennom kompliserte
eierstrukturer. Aksjeselskapets hensikt, mente hun, var å beskytte
kapital og ikke bedriften, de ansatte eller velferdsstatens idealer.
Derfor mener jeg det ville vært interessant om vi kunne ha fått en
slik utredning rundt fordelene ved den danske modellen, som jo er
en mye sikrere og mer ubyråkratisk måte å hindre at penger forsvinner
ut av sektoren på.
Det er likevel positivt at kunnskapsministeren
omsider fremmer et lovforslag om innstramminger, og selv om loven
ikke går langt nok, er det bra at regjeringen erkjenner problemet,
og at utfordringene tas på alvor.
Så er det jo vanskelig å forstå
avstanden mellom de prinsippene regjeringen legger til grunn i denne
debatten, og den voldsomme motstanden mot å legge de samme prinsippene
til grunn når vi snakker om barnehager eller barnevern. Det er i
sum en fullstendig uprinsipiell holdning høyresiden har til dette
– der det er veldig viktig og et spørsmål om verdier å unngå profitt
i skole og høyskole, men kjempeviktig å ha det for de litt yngre
barna.
SV fremmer sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet et forslag som begrenser mulighetene for utdeling, også
for private høyskoler som ikke mottar offentlige tilskudd, men som
er akkreditert av NOKUT. Det alternativet innebærer en regulering
der det fortsatt skal kunne drives akkreditert og ikke-akkreditert
utdanning i samme rettssubjekt, men med utdelingsforbud for den
akkrediterte delen av virksomheten. Dette er et alternativ som har
fått støtte fra flere hold – LO, Statens lånekasse for utdanning, fagskolestudentene
og Norske Fag- og Friskolers Landsforbund.
Iselin Nybø (V) [10:34:15 ] : Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling
er en – jeg vil si – bitte liten privat høyskole som ligger på Jæren.
Den er organisert som et andelslag og er blant de høyskolene som
nå må tilpasse seg det nye regelverket om å organisere seg enten
som en stiftelse eller som et aksjeselskap.
Det ble kommentert på talerstolen
her tidligere at det ikke er så store reaksjoner på at vi krever
at det må være enten et aksjeselskap eller en stiftelse. De aller
fleste har jo organisert seg slik allerede i dag, og det er klart
at da vil jo de store massene der ute åpenbart ikke reagere på det.
Her har vi altså en liten høyskole
som må gjøre – for dem – store endringer i sin organisering. Det
som er viktig, og som jeg er glad for at regjeringen også legger
opp til, er at det er gode overgangsordninger, og at det er romslige
og rause overgangsordninger, slik at disse skolene faktisk er i stand
til å klare det skiftet. For jo mindre skolen er, jo mindre slike
ressurser har de også. Det er jo ikke sånn at Høgskulen for landbruk
og bygdeutvikling på Jæren har en juridisk avdeling som kan sitte
og organisere dette for dem. Det er jeg litt opptatt av å adressere
her også: Når dette skal skje, må vi legge til rette for at de faktisk
skal kunne få det til.
Vi er helt enig i at det er bra
at det kommer noen innstramninger nå, for vi har sett noen eksempler
på at penger som enten blir betalt av det offentlige eller av studentene selv,
er blitt brukt på en måte som ikke er greit. Men da er det viktig
å huske at de aller fleste bruker pengene sine på den skolen de
driver. De aller fleste ønsker å gi et godt utdanningstilbud, og
de bruker pengene de får inn, på å styrke det utdanningstilbudet
og den forskningen de driver med. Da framstår det kanskje som litt
underlig for skoler som Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling
at vi plutselig stiller så strenge krav at vi på en måte mistenkeliggjør
dem – mistenker dem for ikke å bruke pengene til studentenes og
de ansattes beste. Nå har ikke jeg gått igjennom papirene deres,
så jeg kan på ingen måte gå god for dem, men det er mitt bestemte
inntrykk at de gjør en god jobb for de studentene de har. De forsker
på sitt og bidrar i samfunnsdebatten med det de har å bidra med.
Jeg synes at det har en verdi for
samfunnet vårt at vi har et mangfold av skoler. Nå bruker jeg veldig
mye tid på å snakke om denne ene skolen, men jeg synes det illustrerer at
det er et mangfold her. Og de er en liten skole, det er ikke naturlig
for dem å slå seg sammen med noen andre. Det er ikke så mange som
driver med landbruk og bygdeutvikling i landet generelt og heller
ikke i Rogaland, der de er.
Jeg mener veldig bestemt at det
er viktig at vi lager regler og systemer som er enkle å forholde
seg til, slik at vi ikke gjør det for vanskelig for slike aktører
å være i markedet og drive med det de driver med, for jeg mener
at det er et positivt bidrag, og de gir oss et mangfold. I alle
fall setter vi i Venstre pris på at vi har det mangfoldet også innenfor
denne sektoren.
Vi støtter flertallet i komiteen
og synes det er fornuftige innstramninger, men vi legger veldig
vekt på at overgangsordningene må gjøres reelle for dem det angår.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:38:22 ] : Regjeringen fremmer
forslag om endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven
– men det visste vel alle i salen allerede, det er derfor vi er
her. Regelendringene gjelder de private høyskolene og fagskolene,
og det sentrale formålet med forslagene er å tydeliggjøre hvilke krav
som stilles til private institusjoners bruk av tilskudd og egenbetaling.
Hensikten er å legge til rette for mer åpenhet og sikre bedre tilsyn
og kontroll med at regelverket etterleves.
Regjeringens utgangspunkt er at
private høyskoler og fagskoler er viktige bidragsytere til det samlede
nasjonale utdanningstilbudet. De utfyller det offentlige utdanningstilbudet
på viktige områder, de skaper valgfrihet og alternativer. Gjennom
NOKUTs akkreditering og godkjenning blir også de private institusjonenes
tilbud en del av det nasjonale utdanningstilbudet. En rekke private
høyskoler og fagskoler mottar offentlige tilskudd, og alle institusjonene kan
også ta egenbetaling fra studentene. Dette fører til at det er behov
for å stille enkelte krav til institusjonene.
Kunnskapsdepartementet har et overordnet
ansvar for utdanninger som er godkjent eller akkreditert av NOKUT, og
departementet har et særlig ansvar for at statlige tilskudd benyttes
i tråd med Stortingets budsjettvedtak og krav i loven. Jeg mener
at regelverket knyttet til hvordan private høyskoler og fagskoler
skal disponere statlige tilskudd og egeninnbetaling de mottar fra
studentene, ikke er tydelig nok i dag. Regelverket gir heller ikke
tilstrekkelig informasjon om de reelle kravene som stilles til hvordan midlene
skal disponeres.
Regjeringens forslag til nytt regelverk
knyttet til bruk av statlige tilskudd og egenbetaling vil gjøre
regelverket tydeligere. Dette gjelder rammene for hvordan midlene lovlig
kan benyttes i drift og mulighet for utdeling. Regjeringen foreslår
at det stilles krav om at tilskudd og egenbetaling skal benyttes
til den akkrediterte utdanningen og innenfor formålene i henholdsvis
universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven. Dette innebærer
at midlene skal brukes til formål som bygger opp om de godkjente
utdanningene.
I dag er det et utdelingsforbud
for utdanningsinstitusjoner som mottar offentlige tilskudd. Regjeringen
foreslår at dette forbudet opprettholdes og presiseres. Det er et
grunnleggende krav at tilskudd skal benyttes til det formål Stortinget
har bevilget dem til. For institusjoner som ikke mottar tilskudd,
foreslår vi at et positivt årsresultat kan tas ut som utdeling,
men egenkapitalen må ikke bringes lavere enn 20 pst. av eiendelene
i virksomheten. Jeg vil understreke at de øvrige reguleringer i
forslaget også vil gjelde fullt ut for institusjoner uten tilskudd.
Dette innebærer at det skal være full åpenhet om eventuelle midler
som tas ut, og at dette skal fremgå av årsregnskapet til virksomheten.
Regjeringen foreslår at det stilles
krav om at private høyskoler og fagskoler må være organisert som
stiftelser eller aksjeselskap. Det vil føre til at alle utdanningsinstitusjoner
har en lovregulert organisasjonsform med regler om bl.a. regnskap,
revisjon og krav til styre i selskapslovgivningen. Regjeringen foreslår
allikevel at de to studieforbundene som i dag tilbyr fagskoleutdanning,
fortsatt skal kunne tilby dette i eksisterende organisasjonsform.
For de få institusjonene som må omdannes som følge av krav om omorganisering
til aksjeselskap eller stiftelse, foreslår vi en overgangsordning
som har til formål at disse ikke blir skadelidende sammenlignet
med øvrige institusjoner.
Regjeringen foreslår at virksomhetene
må ha et økonomisk skille mellom akkreditert og ev. annen virksomhet som
drives i samme rettssubjekt. Dette kan gjennomføres ved å organisere
alle akkrediterte utdanninger i et eget rettssubjekt, eller ved
å ha tilfredsstillende regnskapsmessige skiller. Vi foreslår at
det fattes særlige krav til handel med nærstående, inkludert en
særlig plikt til å dokumentere all handel med nærstående, og at
den skjer på markedsmessige vilkår. Forslagene inneholder videre
tydelige krav til dokumentasjon, rapportering, regnskap, tydeligere
reguleringer av styrets ansvar og regulering av forhold som salg
og omdanninger.
Samlet mener jeg at forslagene bidrar
til et godt og tydelig regelverk. Det stilles klare forventninger
til institusjonenes bruk av offentlige tilskudd og egenbetaling,
og krav om dokumentasjon på at det benyttes i tråd med kravene.
Forslaget tar utgangspunkt i at regelverket ikke skal gripe unødvendig
inn i de private institusjonenes virksomhet, men det skal samtidig
sikre at tilsynsmyndighetene har tilstrekkelig dokumentasjon og
virkemidler for å kunne føre effektiv og solid kontroll.
Jeg er enig med komiteen i at regelverket
ikke må være til hinder for at seriøse aktører kan utvikle sine
utdanninger, og jeg mener at forslaget ikke pålegger institusjonene flere
plikter enn det som er nødvendig for at departementet skal kunne
føre tilsyn og kontrollere at regelverket er fulgt opp. Det er for
øvrig opprettet en egen tilsynsenhet i Kunnskapsdepartementet som
har til oppgave å få kontroll over dette.
Oppsummert vil jeg understreke at
lovendringene skal bidra til et tydeligere regelverk, større åpenhet,
bedre kontroll med tilskudd og at egenbetalingen blir disponert
i tråd med regelverket. Lovforslaget vil bidra til å styrke arbeidet med
kvaliteten i utdanningen, og bidra til at institusjonene drives
profesjonelt og innen forutsigbare og ryddige rammer. Med disse
forslagene ønsker regjeringen å legge til rette for solid drift,
klare ansvarsforhold og åpenhet om private høyskoler og fagskolers
økonomi og aktiviteter.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Marianne Aasen (A) [10:43:34 ] : Jeg har et ganske enkelt spørsmål.
Jeg lurer på hvorfor regjeringen og regjeringspartiene ikke er med
på å utrede en lovendring om at det kun skal være tillatt med stiftelser,
etter dansk modell.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:43:51 ] : Regjeringspartiene
må svare på hvorfor de ikke har vært med på det, men jeg kan si
noe om hvorfor regjeringen ikke har ønsket det. Det er fordi det
også med en stiftelsesmodell kan være situasjoner hvor det kan være
vanskeligere å kontrollere en stiftelse. Det er ikke slik at en
stiftelse, selv om den er selveid, garanterer for at en ikke får
noen type misbruk av ordningene, f.eks. gjennom større honorarer. Dessuten
vil det være en veldig omfattende endring i en sektor hvor det i
dag er mange aksjeselskaper. Det er utgangspunktet for at vi har
sagt at vi ønsker en regulering av eierform, men også å åpne for
aksjeselskap.
Marianne Aasen (A) [10:44:34 ] : Ja, statsråden var inne på
noen av grunnene – muligens – til at det er ulemper med en slik
modell. Da vil i hvert fall Arbeiderpartiet mene at det ville være
en fordel å få dette utredet på skikkelig vis, ikke bare å ta det
i et replikkordskifte. Men situasjonen som nå har vist seg, særlig
med Westerdals-saken, er at man kommer lett på hæla. Det krever
et svært dyktig og pågående byråkrati av en viss størrelse for å kunne
følge med aktørene i den sektoren. Det er som representanten Lysbakken
tidligere har sagt her: Det er bred enighet om at vi ikke vil ha
profitt ut av de statsstøttede skolene som er NOKUT-akkrediterte.
Vi vil at de pengene skal brukes på studentene. Da er spørsmålet
mitt: Burde det ikke være av interesse for statsråden å finne måter
å organisere det på for å unngå et stort og omfattende byråkrati?
Eller mener han at vi nå er i mål, og at vi ikke vil se noen flere
typer skandaler, som vi har sett?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:45:38 ] : Man kan aldri garantere
at et regelverk vil hindre enhver form for forsøk på å misbruke
regelverket. Men det vi kan gjøre, er å sette opp systemet slik
at det er størst mulig sjanse for at regelverket kan etterleves,
at det er enkelt å etterprøve, og at departementet har organisert
seg slik at det er tydelige ansvarsforhold. Da tenker jeg ikke på
mitt ansvar inn mot Stortinget, da tenker jeg f.eks. på at vi nå
har opprettet en egen tilsynsenhet i departementet.
Det Westerdals-saken, som flere
omtalte, viste, var at det var en sak som hadde aspektet med å legge
til rette for utbytte, i seg. Men også flere andre saker som strakte
seg langt tilbake i tid, viste at tilsynssystemet gjennom flere
år ikke hadde vært godt nok – for øvrig kanskje også at det var
uklarheter i regelverket som gjorde at sakene var vanskeligere enn
de hadde behøvd å bli.
Audun Lysbakken (SV) [10:46:52 ] : Nå hadde representanten Aasen
så gode replikker at hun tok det meste av det jeg hadde tenkt å
spørre om.
Kanskje vi ikke skal være så forundret
over at regjeringspartiene avviser vårt gode forslag om å utrede
en mindre byråkratisk ordning sett i lys av det sterke bidraget denne
regjeringen har gitt til generell vekst i antall byråkrater. Nok
om det. Da får jeg spørre om noe annet.
Jeg vil gjerne bore litt i prinsippet
kunnskapsministeren legger til grunn, for han er en mann som er
opptatt av ideologi og prinsipper. Kan statsråden forklare meg den
prinsipielle begrunnelsen for at regjeringspartiene er mot profitt
i høyskoler og skoler, men for i barnehager og barnevern?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:47:40 ] : Det er ingen prinsipiell
begrunnelse for det. At det skal være så fryktelig vanskelig for
Sosialistisk Venstreparti å forstå det som er akkurat den samme
politikken som SV sto for i regjering, er litt mer pussig. Hvis
man skal finne en slags begrunnelse for det, kan man f.eks. gå til
han som ofte kalles konservatismens far, Edmund Burke, den irsk-engelske
statsmannen, som sier at omstendigheter som noen mennesker tar for
intet, gir i realiteten ethvert politisk prinsipp dets særpregede
farge.
Forskjellen, som er ganske avgjørende,
er at da SV var i regjering – i og for seg både før og etter – var
det et barnehageforlik, hvor man inviterte de private barnehagene inn
for å delta i det man kalte en dugnad. Noen år etterpå, da de private
hadde bidratt og investert kapital, kommer man og skal kutte. Den
type invitasjon har vi aldri hatt til private høyskoler. Det er
SV som har endret politikk i dette spørsmålet og gått langt, langt
til venstre.
Audun Lysbakken (SV) [10:48:45 ] : Det var interessant at statsråden
siterte Burke. Takk for det. Men nettopp omstendigheter er slikt
som kan få en til å måtte endre politikk.
Det vi ser i barnehagesektoren,
og som vi ville sett i skolesektoren hvis ikke flertallet i Stortinget
– hele Stortinget – hadde stått for den type fornuftig politikk
som vi tross alt står sammen om i dag, er en utvikling mot stadig større
enheter og dermed også større fare for, ikke bare profitt, men superprofitt
i f.eks. barnehage- og barnevernsektoren. Høyre har vel heller ikke
bedt om en situasjon der f.eks. oppkjøpsfond etter hvert kan eie
svært mange barnehager med mulighet for å ta ut svært stor profitt.
Eller er det uproblematisk?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:49:34 ] : Nå er ikke barnehage
noe tema nå, men hvis man ser på det samlede utbyttet som tas ut
fra norske barnehager, er ikke det veldig stort sammenliknet med
de fleste andre bransjer og steder.
Det er helt riktig at det er en
viktig prinsipiell forskjell på Sosialistisk Venstreparti og regjeringen.
Det er at SV har som utgangspunkt at enhver privat drift av tjenester som
det offentlige betaler for, nærmest er en vederstyggelighet. Man
kaller folk som har investert sparepenger og tid i å bygge opp barnehager
etter invitasjon fra bl.a. SV, for velferdsprofittører. Jeg har
til og med sett, riktignok ikke representanter fra partiet på Stortinget,
men andre, kalle dem en form for parasitter på velferdsstaten. Vårt
utgangspunkt som regjering er at vi skal ha klare, gode regler for
at private bidrag inn i velferden i Norge er positivt og bra, at
private bidrag fører til mangfold og valgfrihet. Og så lever vi
med at det ikke er en helt prinsipiell politikk som sier at enten
skal alle ha mulighet til å ta utbytte, eller så skal ingen l ha
det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 2.