Bente Thorsen (FrP) [10:06:11] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med Prop. 44 L som vi skal behandle og vedta i dag.

Saken dreier seg om endringer i lov om universitet og høyskoler og lov om fagskoleutdanning. Det fremmes en rekke forslag som har til formål å styrke kvaliteten i utdanningstilbudene, sikre at institusjonene driftes profesjonelt og sikre at det blir større åpenhet og kontroll med statlige tilskudd og sikre at studentenes egenbetaling benyttes til akkreditert og godkjent utdanning. Komiteen understreker betydningen av at midler fra tilskudd og egenbetaling kommer studentene til gode. I proposisjonen foreslås det tydelige krav til organisasjonsform. Komiteen mener det er viktig med et lovverk som gir klare og tydelige retningslinjer. Hensikten med dette er å sikre at det i loven blir en enhetlig og tydelig regulering av den økonomiske og administrative driften. Komiteen støtter at Studieforbundet AOF og Studieforbundet Folkeuniversitetet ikke pålegges å skille ut fagskoledriften i aksjeselskap eller stiftelse.

Det er stor tverrpolitisk enighet om forslagene i proposisjonen. Flertallet, bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, støtter alle forslagene i saken. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer to egne forslag, det ene gjelder organisasjonsform, og det andre gjelder utdelinger til private skoler uten statsstøtte. Jeg regner det som ganske sikkert at komiteens medlemmer vil kommentere saken og argumentere for sine forslag.

Jeg går derfor over til å kommentere Fremskrittspartiets synspunkt i saken. Vi ser at private krefter satser på å utvikle skoler med en praksisrettet utdanning og effektive opplæringsprodukter for bedriftsmarkedet. For Fremskrittspartiet er det viktig å gi disse rom og støtte til å utvikle seg, både pedagogisk og kommersielt. Private skoler utøver et viktig samfunnsoppdrag ved å utdanne kompetanse som samfunnet og arbeidslivet vårt trenger, og bidrar dermed til verdiskapingen som skal til for å opprettholde velferdsstaten.

Det er meget kapitalkrevende og risikofylt å satse på privat skoledrift innenfor utdanningssektoren. Blant annet er det krav om at fagpersonell skal ansettes før NOKUT-godkjenning er på plass ved private høyskoler. Ønsker man at private skoler skal bidra med å utvikle faglig gode og markedsrettede utdanningsinstitusjoner, må rammebetingelsene ligge til rette for dette og være mest mulig forutsigbare over tid. Mange private skoler, de som vi kaller friskoler, får offentlige tilskudd. Fremskrittspartiet mener derfor det er riktig at det stilles strenge krav. Vi mener at den nye loven som stiller krav om at organisasjonsform skal være enten aksjeselskap eller stiftelse, legger til rette for seriøse aktører som ønsker å drive skolevirksomhet av høy kvalitet. Systemet som foreslås, er slik at det gjennomføres tilsyn og kontroll som avslører når aktører beriker seg på statstilskudd, i strid med regelverket. Dette er viktig – midlene skal komme elevene til gode. Ingen skal utnytte systemet til urettmessig å tjene seg rik på skattebetalernes eller studentenes penger. Derfor er vi glade for at det i loven er kommet på plass tydelige krav til oversikt over rapportering om til hva og hvordan pengene brukes.

Fremskrittspartiet har også lyst til å løfte fram de rene privatskolene. Disse utgjør et viktig supplement til det offentlig finansierte utdanningstilbudet, ikke minst i fagskolesektoren og annen høyere utdanning. Her betaler elevene hele kostnaden ved utdanningen. Da er det viktig med en balansert lovgivning, som sørger for at elevenes innbetaling kommer elevene og utdanningskvaliteten til gode, samtidig som det sikres at det skal være lovlig å ta ut utbytte. Fremskrittspartiet mener at alternativ 3, som det i høringen var bred tilslutning til, vil ivareta både studentenes og privatskolenes interesser.

Fremskrittspartiet vil understreke at like viktig som regler som sikrer at studentene får et godt utdanningsprodukt, er at det ikke legges for mange byråkratiske krav og reguleringer på slike skoler. Kreative krefter som ser mulighetene og ikke minst behovene i arbeidsmarkedet, bør vi oppmuntre til å skape ulike utdanningstilbud. Det offentlige må ikke legge hindringer i veien for dette. Alle elever fortjener en best mulig utdanning som passer den enkelte. Det tror vi disse forslagene fra regjeringen vil ivareta på en god måte.

Marianne Aasen (A) [10:11:16]: Jeg vil starte med å rette en takk til saksordføreren. Det er en litt teknisk krevende sak, en viktig sak, og jeg synes det er gjort et godt arbeid med å lose den gjennom i komiteen.

Først vil jeg starte med å si at private fagskoler og private høyskoler gir viktige bidrag til det norske utdanningssystemet, og at de absolutt har sin plass der. Arbeiderpartiet er også tilfreds med denne proposisjonens hensikt, nemlig å styrke kvaliteten i høyere utdanning i disse private institusjonene, at de drives mer profesjonelt, og at vi får større åpenhet knyttet til drift på disse skolene med denne lovendringen.

Jeg har likevel noen korte merknader som begrunnelse for våre standpunkt. Det ene handler om organisasjonsform. Vi ønsker å utrede dette med selveide stiftelser, at det skal være en betingelse for å kunne drive privat fagskole og privat høyskole. Flertallet, altså regjeringspartiene og støttepartiene, skriver at de er kritiske til at man beriker seg på statstilskudd i strid med regelverket. Selvfølgelig, det er ikke lov å ta ut profitt, og akkurat det styrkes i denne proposisjonen. Men Westerdals-saken og også en del andre saker har jo vist med all tydelighet – Riksrevisjonen har også påpekt det – at det krever mye av departement og direktorat å følge opp private skoler, og at det er helt åpenbart at det fra tid til annen alltid er noen som forsøker å omgå regelverket. Det er noen som fortsatt tror og mener at det å drive private skoler i Norge er noe som det også går an å tjene penger på, som skal gå til privat profitt, selv om det fastslås i lov at vi ikke skal ha det i Norge. Derfor har vi ønsket å utrede dette med organisasjonsform, med stiftelser, hvor det da ikke vil være mulig å ta penger ut av stiftelsen.

Et annet tema er eiers adgang til å disponere overskudd til institusjoner i samme selskap eller organisasjonsform som ikke får statstilskudd. Arbeiderpartiet mener, i likhet med SV og Senterpartiet, at studentenes midler og de pengene som er ment å brukes, enten fra staten eller gjennom skolepenger, skal brukes i den akkrediterte delen av virksomheten, for da vet studentene at det de har betalt inn, og det samfunnet har bevilget til denne virksomheten, faktisk går dit. Derfor ønsker vi den måten.

Arbeiderpartiet er tilfreds med at det nå blir strammere regelverk knyttet til private høyskoler og fagskoler som får statsstøtte. Denne saken som nå kommer opp, viser jo hvor krevende det er å ha private aktører som utøver en offentlig oppgave, og hvor viktig det er å sikre at skattebetalernes penger – som også var det begrepet saksordfører Bente Thorsen brukte – brukes på utdanning, men hvor vanskelig det er å kontrollere at det faktisk gjøres. Det er det som er bakgrunnen for historien. Vi har hatt flere saker som har hatt dramatiske konsekvenser, både for studenter og for eiere, kan det tyde på – det er fortsatt rettssaker som vil komme – som viser at dette her ikke er så enkelt som man skal ha det til. Derfor går altså de rød-grønne partiene noe lenger i våre forslag.

Med dette tar jeg opp forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i saken.

Norunn Tveiten Benestad (H) [10:15:14]: Studentene våre ønsker en trygg og forutsigbar studietid og studietilbud av god kvalitet. De private høyskolene og fagskolene har en viktig plass og er en naturlig del av utdanningstilbudet vårt. Mange studenter får god utdanning gjennom disse. I Høyre er vi derfor opptatt av å ha et regelverk som er med på å sikre dette på en tydelig og god måte. Vi er derfor opptatt av at de offentlige tilskuddene og også studentbetalingene blir godt forvaltet og kommer studentene til gode.

Åpenhet og god økonomisk kontroll er grunnleggende viktig for å skape trygghet og tillit for studentene og også mellom skoleinstitusjonene eller studieinstitusjonene og samfunnet. Derfor er forslaget om at private høyskoler og fagskoler skal drives som stiftelser eller aksjeselskap – som jo er kjente selskapsformer – fornuftig, med tanke på at lovverket sikrer både forutsigbarhet og åpenhet rundt drift og økonomi.

Når samfunnet bidrar med økonomiske tilskudd, er det bare rett og rimelig at det stilles strenge krav til rapportering. Det er selvfølgelig også viktig at samfunnets tilsynsmuligheter for kontroll av hvordan midlene brukes, er gode.

Jeg er også veldig godt tilfreds med at det i dette lovforslaget presiseres at det skal være størst mulig åpenhet rundt styrets arbeid, og at det er styrets ansvar å sikre at driften er i samsvar med både lov og retningslinjer. Men det er minst like viktig at det også presiseres at styret er ansvarlig for at studentene får den utdanningen som ligger til grunn for akkrediteringen. Det er viktig for å sikre studentenes krav til kvalitet i utdanningen. Jeg er glad for at loven presiserer det.

Jeg viser også til lovforslagets unntaksbestemmelser for de to tilbyderne som i dag driver fagskole som studieforbund. Vi mener det er rimelig at disse sikres fortsatt mulighet til drift.

Et av de mest omdiskuterte temaene i lovproposisjonen handler om utdeling av utbytte, og det vil jeg gjerne knytte noen ord til. I Høyre støtter vi departementets beslutning om å videreføre dagens ordning, der private høyskoler som mottar tilskudd, ikke har anledning til å betale utbytte. Det mener vi er en riktig vurdering. Når det gjelder de private høyskolene og fagskolene som ikke mottar tilskudd, men som tar egenbetaling fra studentene, mener vi det klart bør være tillatt med utdeling, men – som foreslått i proposisjonen – forutsatt at egenkapitalen ikke synker under 20 pst. av virksomhetens eiendeler.

Det å sikre adgangen til å ta ut utbytte er en fin balansegang. Som lovgivere skal vi både sikre studentene kvalitet i studietilbudet, og vi skal sikre at eierne investerer tilstrekkelig til å holde god kvalitet i studietilbudet. Samtidig skal vi ikke gjøre det vanskeligere å starte eller å drive alternative skoler. En viss adgang til å ta ut forsvarlig utbytte når institusjonen ikke mottar støtte, vil etter vårt syn være naturlig. Noe annet vil være å gripe for sterkt inn i private virksomheters autonomi. Det tror vi verken skolen, eierne eller studentene er tjent med.

I Høyre ønsker vi at regelverket skal sikre god drift og styring, men vi ønsker ikke endringer i lovverket som gjør det vanskeligere for seriøse aktører å drive.

Intensjonen med de endringene i loven som proposisjonen tar opp, er framfor alt å sikre at all statsstøtte skal komme studentene til gode. Sammen med den nye tilsynsmyndigheten, som ble etablert i fjor, mener vi i Høyre at det er lagt et godt grunnlag for å sikre en bedre oppfølging av og kontroll med at tilskudd og egenbetaling fra studentene blir benyttet i tråd med det som er forutsetningene.

Anders Tyvand (KrF) [10:19:29]: Private høyskoler og fagskoler utgjør en viktig del av utdanningssektoren i Norge. De bidrar til mangfold, de utfører et viktig samfunnsoppdrag, og i tillegg vet vi at noen av de private institusjonene er spydspisser innenfor sine fagfelt. Derfor må vi ha en politikk som legger til rette for private aktører, og som gir dem både stabile og forutsigbare rammevilkår å drive innenfor.

Samtidig er det viktig at det også stilles krav til privat utdanningssektor, og det er et mål og et grunnleggende premiss at det statstilskuddet som private høyskoler mottar, skal komme elever og studenter til gode. Vi har sett noen eksempler de siste årene på at enkelte aktører har klart å omgå utbytteforbudet og hente ut betydelige beløp i privat profitt. Derfor har det vært nødvendig med en gjennomgang og en tydeliggjøring av lovverket. Klare rammer, åpenhet og tydelige krav vil heve kvaliteten og sikre at institusjonene drives profesjonelt, og jeg er glad for at de fleste av regjeringens forslag også får bred støtte i sektoren.

Jeg mener det er et fornuftig krav at private, akkrediterte høyskoler må organiseres enten som stiftelser eller aksjeselskaper. Så registrerer jeg at de rød-grønne partiene vil stille krav om at alle må organiseres som stiftelser, men det ville etter min mening vært et urimelig krav og en innskrenkning av organisasjonsfriheten som ikke ville stått i forhold til det man ville oppnådd med en slik regulering. At SV legger seg på den linjen, er kanskje ikke så veldig overraskende, men at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreslår det i dag, er jeg litt mer overrasket over. Jeg mener at aksjeloven og stiftelsesloven gir oss den åpenheten og tryggheten, de rammene vi trenger, og så er vi alle enige om at det er fornuftig å gi et unntak til de studieforbundene som i dag tilbyr akkreditert høyskoleutdanning, og som er organisert som studieforbund.

Vi vedtar i dag også skjerpede krav til rapportering og dokumentasjon, tydelige krav om separate regnskap for godkjent utdanning og annen virksomhet, og krav til rapportering av handel med nærstående. Dette er ikke for å gjøre hverdagen mest mulig krevende for institusjonene, men for å sikre tilstrekkelig åpenhet og gjøre kontroll og tilsyn enklere og bedre enn i dag.

Det er enighet mellom partiene om det aller meste i denne saken. Vi er alle enige om at private høyskoler som mottar statstilskudd, fortsatt skal ha et utbytteforbud, men i spørsmålet om hvorvidt utbytteforbudet også skal gjelde for NOKUT-akkrediterte høyskoler som ikke mottar tilskudd, skiller de borgerlige og de rød-grønne partiene lag. Jeg mener at et forbud mot utdeling for disse høyskolene ville gjort det både vanskeligere å starte nye høyskoler og mindre interessant å investere privat kapital i å realisere gode ideer innenfor utdanningssektoren, og derfor mener jeg det er riktig at utdelingsforbudet ikke bør gjelde for institusjoner som ikke mottar tilskudd.

Til slutt vil jeg komme litt inn på regelverket for tilsyn. Det foreslås en presisering av at departementet er tilsynsmyndighet også for private høyskoler som ikke mottar tilskudd, og det slutter komiteen seg til. Men det jeg ikke er enig i, er den praksisen at det trekkes i tilskuddet til private høyskoler for å finansiere tilsynet. Regjeringen vil i statsbudsjettet for inneværende år trekke 10 mill. kr fra tilskuddet til de private høyskolene for å finansiere dette. I budsjettforhandlingene fikk Kristelig Folkeparti lagt 2 mill. kr tilbake som en kompensasjon, men jeg mener prinsipielt at departementets tilsynsoppgaver ikke bør gå ut over tilskuddet til private utdanningsinstitusjoner.

Ivar Odnes (Sp) [10:24:04]: Lat meg fyrst få slå fast at både private grunnskular, vidaregåande skular, høgskular og fagskular spelar ei viktig rolle i det norske utdanningssystemet. Dei private aktørane bidreg til å utdanne elevar og kandidatar med kompetanse som har stor betyding for samfunns- og arbeidslivet. Det er årsaka til at det offentlege understøttar dette gjennom statsstøtte for godkjente tilbod.

Når denne saka no vert behandla, er det med eit alvorleg bakteppe. Sjølv om det store fleirtalet av private skular og private høgskular i Noreg er profesjonelle og solide aktørar, som er opptekne av å gje opplæring og utdanning av god kvalitet, er det innanfor både vidaregåande opplæring og høgskuletilbodet det siste året rulla opp ei rekkje saker der privat aktørar med urette har gjort seg sjølve rike og teke seg for godt betalt av kundane sine – altså elevane. Fleire har vore innom Westerdals-saka, som har vist at trass i strenge utbytereglar har eit privat konsern klart å henta ut millionar av kroner og med urette gjort seg rik på statsstøtte og elevane sine skuleskillingar.

Utan å gå nærare inn i sjølve saka viser dette eit stort behov for å styrkja lovverket og leggja tydelegare avgrensingar på dei aktørane som skal forvalta sitt samfunnsmandat i denne marknaden. Dette viser dessverre at trass i gode intensjonar og strenge reglar forsøkjer enkelte private eigarar av vidaregåande skular og høgskular å omgå lova og henta ut privat profitt, anten gjennom kompliserte selskapsstrukturar og transaksjonar, kunstig høg husleige eller andre krumspring. Slike lovbrot er ikkje berre eit ran av elevanes og studentanes skillingar. Det er også eit ran av skillingane som fellesskapet set av til utdanning. I tillegg vert det offentlege tvinga til å setja av store summar til tilsyn og kontroll. Som kjent har Riksrevisjonen kome med skarpe merknader til departementets manglande kontroll og oppfylging av tilskotsordninga. På bakgrunn av dette har også Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité kome med kritikk.

Så konkret til forslaga i proposisjonen: Senterpartiet er glad for at regjeringa gjennom lovforslaget forsøkjer å stramma inn lova, slik at smotthol vert tetta, og at det skal verta vanskelegare å omgå intensjonane i lova. Samtidig er vi noko usikre på om lova går langt nok for å forhindra at kreativiteten og kompliserte selskapsstrukturar framleis skal kunna forsøkja å omgå forbodet mot å ta ut profitt frå private høgskular.

Dette er ei kompleks sak, med juridiske teknikalitetar, så eg vil visa til innstillinga og merknadene frå partiet for utfyllande kommentarar til dei ulike elementa i lovforslaget.

Heilt stutt: I proposisjonen opprettheld regjeringa forslaget om at private tilbydarar av høgare utdanning og fagskular skal vera organiserte som aksjeselskap eller stifting. Sidan dei fleste private tilbydarane allereie er organiserte som AS eller stifting, kan ikkje Senterpartiet sjå at forslaget vil innebera noka reell endring når det gjeld å sikra at skattebetalaranes skillingar og studentanes eigenbetaling skal koma studentane til gode og ikkje verta tekne ut i privat profitt eller forteneste. Eg viser her til innstillinga og det forslaget som er fremja frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, om å greia ut ein modell som berre tillèt sjølveigande stiftingar.

Senterpartiet er fornøgd med at regjeringa snudde og opna for eit unntak, slik at dei to eksisterande fagskulane som vert drivne av Studieforbundet AOF og Folkeuniversitetet, kan fortsetja verksemda si utan å skilja ut fagskuledrifta i eit eige AS eller ei stifting.

Når det gjeld regulering av utdelinga frå verksemder som ikkje får statsstøtte, viser eg her til innstillinga, der Senterpartiet støttar det som i proposisjonen er kalla alternativ 1. Alternativet inneber ei regulering der det framleis skal kunna drivast akkreditert og ikkje akkreditert utdanning i same rettssubjekt, men med utdelingsforbod for den akkrediterte delen av verksemda. Eg viser elles til dei to forslaga som representanten Aasen tok opp i sitt innlegg, som er felles forslag frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Audun Lysbakken (SV) [10:28:54]: Med tanke på det ganske opphetede debattklimaet generelt rundt velferdsprofitt i norsk politikk om dagen er det oppsiktsvekkende – og veldig positivt – at Stortinget i utgangspunktet er så enige som vi er om ønsket om at skattepengene og studentenes egenbetaling skal komme studentene til gode og ikke gå til profitt til kommersielle selskap. Så kan en jo fundere litt over hvorfor noen partier mener at dette prinsippet er kjempeviktig i høyskoler og skoler, men ikke viktig når vi snakker om barnehager eller barnevern. Men det skal jeg sikkert få rikelig anledning til å diskutere med høyresiden i månedene som kommer.

Kunnskapsministeren fra SV nedsatte en ekspertgruppe som skulle utrede regelverket om tilskudd og egenbetaling for private høyskoler og fagskoler, og vi har jo hatt flere eksempler de siste årene på hvorfor en slik gjennomgang er nødvendig. Bakgrunnen var alvorlig. Det har de siste årene vært en rekke saker der private skoler og høyskoler har måttet betale tilbake statstilskudd etter at tilsyn har avdekket at skoleeiere på ulike måter har tatt ut fortjeneste, i strid med lovverket.

Ekspertgruppen utredet og kom med anbefalinger om hvordan lovverket kunne tydeliggjøres og styrkes for å sikre at de offentlige tilskuddene og studentenes penger faktisk kom studentene til gode. Jeg synes det ble lagt et godt grunnlag for lovarbeidet. Jeg er jo glad for at regjeringen følger opp en del av det, men jeg mener også at regjeringen ikke går langt nok. Det er nødvendig å sikre oss enda bedre for å være trygge på at alle pengene faktisk går til det som er formålet.

Jeg kan i den forbindelse vise til et representantforslag, Dokument 8:87 for 2015–2016, som representanter fra SV fremmet før sommeren i fjor. Og jeg er glad for at vi har med oss både Arbeiderpartiet og Senterpartiet på et likelydende forslag i dag, der vi ber regjeringen utrede en lovendring som krever at private skoler og høyskoler skal organiseres som selveiende stiftelser. Dette er ikke et mer radikalt forslag enn at det er slik det er i Danmark, det borgerlig styrte Danmark. Så de som måtte prøve å skape et bilde av dette som et slags ytterliggående venstresideforslag, får ta en telefon til Lars Løkke Rasmussen og høre hvorfor han er for det.

For bare to uker siden var et tidligere medlem av den svenske Riksdagen, Anne-Marie Pålsson, som har sittet der for Moderaterna, Høyres søsterparti, her på Stortinget. Hun var opptatt av at debatten om profitt i velferden nettopp burde handle mer om aksjeselskapenes rolle, fordi det er aksjeselskapene som ofte sørger for at penger som ellers ville blitt i bedriften, blitt i skolen, på ulike måter havner som profitt, f.eks. gjennom kompliserte eierstrukturer. Aksjeselskapets hensikt, mente hun, var å beskytte kapital og ikke bedriften, de ansatte eller velferdsstatens idealer. Derfor mener jeg det ville vært interessant om vi kunne ha fått en slik utredning rundt fordelene ved den danske modellen, som jo er en mye sikrere og mer ubyråkratisk måte å hindre at penger forsvinner ut av sektoren på.

Det er likevel positivt at kunnskapsministeren omsider fremmer et lovforslag om innstramminger, og selv om loven ikke går langt nok, er det bra at regjeringen erkjenner problemet, og at utfordringene tas på alvor.

Så er det jo vanskelig å forstå avstanden mellom de prinsippene regjeringen legger til grunn i denne debatten, og den voldsomme motstanden mot å legge de samme prinsippene til grunn når vi snakker om barnehager eller barnevern. Det er i sum en fullstendig uprinsipiell holdning høyresiden har til dette – der det er veldig viktig og et spørsmål om verdier å unngå profitt i skole og høyskole, men kjempeviktig å ha det for de litt yngre barna.

SV fremmer sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet et forslag som begrenser mulighetene for utdeling, også for private høyskoler som ikke mottar offentlige tilskudd, men som er akkreditert av NOKUT. Det alternativet innebærer en regulering der det fortsatt skal kunne drives akkreditert og ikke-akkreditert utdanning i samme rettssubjekt, men med utdelingsforbud for den akkrediterte delen av virksomheten. Dette er et alternativ som har fått støtte fra flere hold – LO, Statens lånekasse for utdanning, fagskolestudentene og Norske Fag- og Friskolers Landsforbund.

Iselin Nybø (V) [10:34:15]: Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling er en – jeg vil si – bitte liten privat høyskole som ligger på Jæren. Den er organisert som et andelslag og er blant de høyskolene som nå må tilpasse seg det nye regelverket om å organisere seg enten som en stiftelse eller som et aksjeselskap.

Det ble kommentert på talerstolen her tidligere at det ikke er så store reaksjoner på at vi krever at det må være enten et aksjeselskap eller en stiftelse. De aller fleste har jo organisert seg slik allerede i dag, og det er klart at da vil jo de store massene der ute åpenbart ikke reagere på det.

Her har vi altså en liten høyskole som må gjøre – for dem – store endringer i sin organisering. Det som er viktig, og som jeg er glad for at regjeringen også legger opp til, er at det er gode overgangsordninger, og at det er romslige og rause overgangsordninger, slik at disse skolene faktisk er i stand til å klare det skiftet. For jo mindre skolen er, jo mindre slike ressurser har de også. Det er jo ikke sånn at Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling på Jæren har en juridisk avdeling som kan sitte og organisere dette for dem. Det er jeg litt opptatt av å adressere her også: Når dette skal skje, må vi legge til rette for at de faktisk skal kunne få det til.

Vi er helt enig i at det er bra at det kommer noen innstramninger nå, for vi har sett noen eksempler på at penger som enten blir betalt av det offentlige eller av studentene selv, er blitt brukt på en måte som ikke er greit. Men da er det viktig å huske at de aller fleste bruker pengene sine på den skolen de driver. De aller fleste ønsker å gi et godt utdanningstilbud, og de bruker pengene de får inn, på å styrke det utdanningstilbudet og den forskningen de driver med. Da framstår det kanskje som litt underlig for skoler som Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling at vi plutselig stiller så strenge krav at vi på en måte mistenkeliggjør dem – mistenker dem for ikke å bruke pengene til studentenes og de ansattes beste. Nå har ikke jeg gått igjennom papirene deres, så jeg kan på ingen måte gå god for dem, men det er mitt bestemte inntrykk at de gjør en god jobb for de studentene de har. De forsker på sitt og bidrar i samfunnsdebatten med det de har å bidra med.

Jeg synes at det har en verdi for samfunnet vårt at vi har et mangfold av skoler. Nå bruker jeg veldig mye tid på å snakke om denne ene skolen, men jeg synes det illustrerer at det er et mangfold her. Og de er en liten skole, det er ikke naturlig for dem å slå seg sammen med noen andre. Det er ikke så mange som driver med landbruk og bygdeutvikling i landet generelt og heller ikke i Rogaland, der de er.

Jeg mener veldig bestemt at det er viktig at vi lager regler og systemer som er enkle å forholde seg til, slik at vi ikke gjør det for vanskelig for slike aktører å være i markedet og drive med det de driver med, for jeg mener at det er et positivt bidrag, og de gir oss et mangfold. I alle fall setter vi i Venstre pris på at vi har det mangfoldet også innenfor denne sektoren.

Vi støtter flertallet i komiteen og synes det er fornuftige innstramninger, men vi legger veldig vekt på at overgangsordningene må gjøres reelle for dem det angår.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:38:22]: Regjeringen fremmer forslag om endringer i universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven – men det visste vel alle i salen allerede, det er derfor vi er her. Regelendringene gjelder de private høyskolene og fagskolene, og det sentrale formålet med forslagene er å tydeliggjøre hvilke krav som stilles til private institusjoners bruk av tilskudd og egenbetaling. Hensikten er å legge til rette for mer åpenhet og sikre bedre tilsyn og kontroll med at regelverket etterleves.

Regjeringens utgangspunkt er at private høyskoler og fagskoler er viktige bidragsytere til det samlede nasjonale utdanningstilbudet. De utfyller det offentlige utdanningstilbudet på viktige områder, de skaper valgfrihet og alternativer. Gjennom NOKUTs akkreditering og godkjenning blir også de private institusjonenes tilbud en del av det nasjonale utdanningstilbudet. En rekke private høyskoler og fagskoler mottar offentlige tilskudd, og alle institusjonene kan også ta egenbetaling fra studentene. Dette fører til at det er behov for å stille enkelte krav til institusjonene.

Kunnskapsdepartementet har et overordnet ansvar for utdanninger som er godkjent eller akkreditert av NOKUT, og departementet har et særlig ansvar for at statlige tilskudd benyttes i tråd med Stortingets budsjettvedtak og krav i loven. Jeg mener at regelverket knyttet til hvordan private høyskoler og fagskoler skal disponere statlige tilskudd og egeninnbetaling de mottar fra studentene, ikke er tydelig nok i dag. Regelverket gir heller ikke tilstrekkelig informasjon om de reelle kravene som stilles til hvordan midlene skal disponeres.

Regjeringens forslag til nytt regelverk knyttet til bruk av statlige tilskudd og egenbetaling vil gjøre regelverket tydeligere. Dette gjelder rammene for hvordan midlene lovlig kan benyttes i drift og mulighet for utdeling. Regjeringen foreslår at det stilles krav om at tilskudd og egenbetaling skal benyttes til den akkrediterte utdanningen og innenfor formålene i henholdsvis universitets- og høyskoleloven og fagskoleloven. Dette innebærer at midlene skal brukes til formål som bygger opp om de godkjente utdanningene.

I dag er det et utdelingsforbud for utdanningsinstitusjoner som mottar offentlige tilskudd. Regjeringen foreslår at dette forbudet opprettholdes og presiseres. Det er et grunnleggende krav at tilskudd skal benyttes til det formål Stortinget har bevilget dem til. For institusjoner som ikke mottar tilskudd, foreslår vi at et positivt årsresultat kan tas ut som utdeling, men egenkapitalen må ikke bringes lavere enn 20 pst. av eiendelene i virksomheten. Jeg vil understreke at de øvrige reguleringer i forslaget også vil gjelde fullt ut for institusjoner uten tilskudd. Dette innebærer at det skal være full åpenhet om eventuelle midler som tas ut, og at dette skal fremgå av årsregnskapet til virksomheten.

Regjeringen foreslår at det stilles krav om at private høyskoler og fagskoler må være organisert som stiftelser eller aksjeselskap. Det vil føre til at alle utdanningsinstitusjoner har en lovregulert organisasjonsform med regler om bl.a. regnskap, revisjon og krav til styre i selskapslovgivningen. Regjeringen foreslår allikevel at de to studieforbundene som i dag tilbyr fagskoleutdanning, fortsatt skal kunne tilby dette i eksisterende organisasjonsform. For de få institusjonene som må omdannes som følge av krav om omorganisering til aksjeselskap eller stiftelse, foreslår vi en overgangsordning som har til formål at disse ikke blir skadelidende sammenlignet med øvrige institusjoner.

Regjeringen foreslår at virksomhetene må ha et økonomisk skille mellom akkreditert og ev. annen virksomhet som drives i samme rettssubjekt. Dette kan gjennomføres ved å organisere alle akkrediterte utdanninger i et eget rettssubjekt, eller ved å ha tilfredsstillende regnskapsmessige skiller. Vi foreslår at det fattes særlige krav til handel med nærstående, inkludert en særlig plikt til å dokumentere all handel med nærstående, og at den skjer på markedsmessige vilkår. Forslagene inneholder videre tydelige krav til dokumentasjon, rapportering, regnskap, tydeligere reguleringer av styrets ansvar og regulering av forhold som salg og omdanninger.

Samlet mener jeg at forslagene bidrar til et godt og tydelig regelverk. Det stilles klare forventninger til institusjonenes bruk av offentlige tilskudd og egenbetaling, og krav om dokumentasjon på at det benyttes i tråd med kravene. Forslaget tar utgangspunkt i at regelverket ikke skal gripe unødvendig inn i de private institusjonenes virksomhet, men det skal samtidig sikre at tilsynsmyndighetene har tilstrekkelig dokumentasjon og virkemidler for å kunne føre effektiv og solid kontroll.

Jeg er enig med komiteen i at regelverket ikke må være til hinder for at seriøse aktører kan utvikle sine utdanninger, og jeg mener at forslaget ikke pålegger institusjonene flere plikter enn det som er nødvendig for at departementet skal kunne føre tilsyn og kontrollere at regelverket er fulgt opp. Det er for øvrig opprettet en egen tilsynsenhet i Kunnskapsdepartementet som har til oppgave å få kontroll over dette.

Oppsummert vil jeg understreke at lovendringene skal bidra til et tydeligere regelverk, større åpenhet, bedre kontroll med tilskudd og at egenbetalingen blir disponert i tråd med regelverket. Lovforslaget vil bidra til å styrke arbeidet med kvaliteten i utdanningen, og bidra til at institusjonene drives profesjonelt og innen forutsigbare og ryddige rammer. Med disse forslagene ønsker regjeringen å legge til rette for solid drift, klare ansvarsforhold og åpenhet om private høyskoler og fagskolers økonomi og aktiviteter.