Presidenten: Etter
ønske fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten
foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe
og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kent Gudmundsen (H) [10:08:58 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke alle i komiteen for et veldig godt samarbeid
i denne saken og ikke minst vise til den brede oppslutningen som
innstillingen fra komiteen har fått. Dette er en sak som på grunn
av den brede oppslutningen egentlig har vært veldig god og enkel
å lose igjennom i komiteen. Derfor skal jeg prøve å være ganske kort
i dette innlegget.
Lovforslaget vil først og fremst
ivareta at det skal være enklere å komme i arbeid i Norge med den
fagkompetansen som man har fra sitt hjemland. Dette gjelder naturligvis
også nordmenn som tar utdanning i andre europeiske land. Det felles
regelverket som loven legger opp til, gir dermed forutsigbarhet
og ikke minst en effektiv godkjenningsprosess. Samtidig ivaretar
yrkessertifisering og krav til godkjenning at kompetanse ikke er
det samme som en rett til å utøve yrket med slike særskilte krav,
godkjenninger og sertifiseringsbehov. Dermed vil jeg påstå at man ivaretar
alle de hensyn som er nødvendig for at vi på den ene siden skal
ha et veldig godt og mobilt arbeidsmarked, hvor kvalitet og effektive
og forutsigbare godkjenninger ivaretas, samtidig som vi får et europeisk
profesjonskort og ivaretar enkelte lands behov for særskilte sertifiseringer og
særskilt godkjenning.
Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er
viktig for den frie bevegelsen av personer. Hensikten med direktivet
er å sikre adgang for personer med yrkeskvalifikasjoner fra en EØS-stat
til å utøve et regulert yrke i Norge som personen er kvalifisert
for å utøve i sin hjemstat. Tilsvarende gir direktivet nordmenn
rett til å jobbe i andre europeiske land.
Jeg ser fram til videre innlemming
av loven i Norge og hvordan vi dermed er med på å sikre nødvendig
mobilitet i et europeisk arbeidsmarked.
Tone Merete Sønsterud (A) [10:11:21 ] : Arbeiderpartiet støtter
det framlagte lovforslaget som sikrer implementering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet
i norsk rett. Saksordføreren har gitt en god gjennomgang av saken, men
la meg knytte noen flere kommentarer til den fra vår side.
Vi mener det er viktig at yrkesutøvere
med yrkeskvalifikasjoner fra EU eller et EØS-land raskt kan komme
i arbeid i et annet EØS- eller EU-land. Men Norge må selvfølgelig
bruke muligheten direktivet gir til utligningstiltak i de tilfeller
en utdanning er kortere eller mangelfull i forhold til norsk utdanning,
at man har god kvalitetssikring og verifisering av utenlandske kompetansebevis
på linje med norsk fagopplæring.
Vi har merket oss at organisasjoner
som LO, NHO og Unio og Arbeidstilsynet og Direktoratet for samfunnssikkerhet
og beredskap støtter lovforslaget, og bekymringen noen har med hensyn
til f.eks. sosial dumping, sikkerhet og svekkede fagutdanninger
i Norge, mener vi er overdrevet. Det er ikke slik at alle utdanninger
i Norge er de beste i verden. Det finnes mange gode utdanninger
i mange andre land.
Vi lever i en tid hvor folk reiser,
flytter og immigrerer. Nordmenn, som mange andre, bor, jobber og
studerer i et annet land, og vi oppfordrer til nettopp det å reise
ut i studietida fordi vi ønsker økt kulturutveksling og internasjonalt
samarbeid. Derfor tar mange studenter deler av studiene sine i utlandet.
Vi bør også lytte til ANSA når de mener at det er avgjørende at
direktivet gjennomføres på en effektiv og hensiktsmessig måte for
å sikre Norge kvalifisert arbeidskraft i åra som kommer, og de sier
at denne loven vil gjøre det mulig for norsk ungdom å studere i
Europa vel vitende om at de kan komme hjem for å jobbe etterpå.
For Arbeiderpartiet er det viktig
å ivareta den enkeltes mulighet til å bidra i samfunnet. Vi har
en grunnleggende tro på at alle mennesker ønsker å bidra til det
fellesskapet de tilhører, de ønsker å jobbe, tjene penger, leve
selvstendige liv, forsørge seg selv, bruke sine evner, oppleve mestring
og lykkes med det de kan.
Noen kommer til landet vårt for
å søke arbeid fordi vi har ledige jobber i noen bransjer. Mange
av disse er godt utdannet, og de ønsker å bruke den kunnskapen og
den kompetansen de har. Det er svært gunstig for samfunnet å få
disse i arbeid så raskt som mulig, og derfor må vi bygge ned de
hindringene vi kan. Den lovendringen vi i dag forhåpentligvis vedtar,
er et nytt skritt for å oppnå akkurat det.
Bente Thorsen (FrP) [10:14:14 ] : Først og fremst vil jeg si
takk til saksordføreren for ryddig og grei gjennomgang av saken.
Det er en viktig lovsak som her
blir tatt opp. Lovens formål er å gjøre det enklere for yrkesutøvere
som er statsborger av en EØS-stat eller Sveits, å utøve det yrket
som de i hjemstaten er kvalifisert for. Dette skal skje på lik linje med
yrkesutøvere som har ervervet sine kvalifikasjoner i Norge. Retten
gjelder bare det aktuelle yrket. En EØS-borger vil få rett til å
kunne utøve yrket, mens en tredjelandsborger bare vil ha rett til
å få sin søknad vurdert.
Det er viktig å merke seg at lovforslaget
ikke gjelder for yrker som omfattes av helsepersonelloven og dyrehelsepersonelloven.
For godkjenning av disse yrkene gjelder egne lover og forskrifter
som allerede gjennomfører yrkeskvalifikasjonsdirektivet.
Fremskrittspartiet mener at det
ofte er mange gode grunner til å være kritiske til direktivregimet
i Brussel. I denne saken er vi imidlertid klart på linje med flertallet
i komiteen. Dette er en forenklingslov, med positive følger for
næringsliv og verdiskaping.
Det er på det rene at flere bransjer
i Norge mangler kompetansepersonell, og da bør det også, der hvor
det er behov for det, gjøres enklere å godkjenne utenlandsk kompetanse.
Fremskrittspartiet vil imidlertid understreke viktigheten av god
kvalitetssikring og verifisering av utenlandsk kompetansebevis.
Vi skal være trygge på at kompetansen er solid.
Jeg merker meg for øvrig at Senterpartiet
mener en harmonisering av lovverket er å angripe lovregulerte yrker innen
f.eks. verft, havner, transport, elektro og heis. Meg bekjent fungerer
både heiser, biler og båter over det meste av Europa. Nivået på
både yrkesutdanninger og universitetsutdanninger i land som eksempelvis
Tyskland, Danmark og Sveits skal vi ikke undervurdere. Dessuten
har vi i Fremskrittspartiet såpass tillit til norske bedrifter at
vi er ganske sikre på at de vil ansette kompetent arbeidskraft uansett
om den er norsk eller utenlandsk.
Fremskrittspartiet vil også minne
om at internasjonalisering utgjør en stor merverdi for norsk høyere
utdanning. Norske studenter som reiser ut på utveksling, tar med
seg nye impulser når de kommer tilbake til Norge. Utenlandske studenter
som reiser til Norge på utveksling, stimulerer også norske utdanningsmiljøer.
I tillegg til dette er internasjonalisering viktig for å rekruttere
flere utenlandske forskere og undervisningspersonell til norske
institusjoner. Vi mener de samme mekanismene kan gjøre seg gjeldende på
andre områder også. Godt kvalifisert arbeidskraft kan tilføre ny
kompetanse, og rask godkjenning av dette sørger for effektiv ressursbruk
og gjør det enklere for det verdiskapende næringslivet.
Fremskrittspartiet mener at Norge
bør bestrebe seg på å bli mer attraktivt for høyt kompetent arbeidskraft
fra utlandet. Dette kan gjøres gjennom både bedre rammebetingelser
for næringslivet og et mer konkurransedyktig skattesystem, men et
enkelt og fleksibelt lovverk er også en viktig faktor.
Fremskrittspartiet er glad for og
vil gjerne understreke at loven fastslår at yrkesutøveren skal ha
de språkkunnskapene i norsk som er nødvendig for å utøve det lovregulerte yrket.
Velfungerende arbeidsmarkeder spiller
en avgjørende rolle for all lokal og regional samfunnsutvikling.
Vi vet at det flere steder er et misforhold mellom tilbud og etterspørsel
på kompetansearbeidsplasser. Flere steder sliter private og offentlige
virksomheter med rekrutteringen. Denne loven vil kunne lette på
denne situasjonen og bidra til økt virksomhet og verdiskaping.
Fremskrittspartiet vil også peke
på den betydningen et dynamisk arbeidsmarked har for verdiskapingen.
Nye jobber skapes både ved at det etableres nye bedrifter, og ved at
etablerte bedrifter ekspanderer. Mange av de nye jobbene er av en
annen karakter enn jobbene som forsvinner. Bedriftene må derfor
få tilgang til arbeidskraft med riktig kompetanse raskest mulig.
Fremskrittspartiet mener at forenklingene i den nye loven vil bidra
til dette.
Ivar Odnes (Sp) [10:19:08 ] : I interpellasjonsdebatten førre
veka om godkjenning av utanlandsk utdanning vart det peikt på at
internasjonalisering av utdanning og forsking og utveksling av kompetanse
i arbeidslivet har mange positive sider, både for den enkelte arbeidstakar
og for institusjonar og bedrifter som får tilgang til kompetanse som
ikkje er tilgjengeleg i den innanlandske arbeidsmarknaden.
Når det er sagt, overraskar det
meg at både regjeringspartia og fleirtalet i opposisjonen ikkje
synest å ha nokre reservasjonar til dette lovforslaget. Når ein
les proposisjonen, kan ein få inntrykk av at dette berre er snakk
om hensiktsmessig lovforankring av eit direktiv som ikkje vil ha nokon
avgrensande verknad på våre eigne regelverk og vår eiga lovgjeving,
men slik er det sjølvsagt ikkje.
Sidan lovforslaget gjennomfører
Noregs forpliktingar i samsvar med yrkeskvalifikasjonsdirektivet,
betyr dette at lovteksten må tolkast innanfor den ramma. Det generelle utgangspunktet
når det gjeld EU-direktiv, er at dersom direktivet og lova vert
vedtekne, er det overvåkingsorganet ESA, EU-kommisjonen og domstolane
i EFTA og EU som avgjer korleis yrkeskvalifikasjonsdirektivet, slik
det er gjennomført i lova, skal tolkast, anvendast og handhevast i
Noreg. Dette grunnleggjande faktum gjeld òg for alle EU-relaterte
norske lover og forskrifter, medrekna òg korleis denne lova skal
tolkast.
Det er fleire forhold som gjer at
Senterpartiet er imot å vedta ei generell lov, slik ho er utforma
i denne proposisjonen. Ei føresegn som gjer oss særleg urolege,
er det faktum at endringsdirektivet medfører ei utviding i forhold
til 2005-direktivet når det gjeld midlertidig utøving av eit yrke
i eit anna land. Som det er referert i proposisjonen:
«I formålsbestemmelsen er det lagt
til at direktivet fastsetter regler for delvis adgang til et yrke
og anerkjennelse av praktikantopphold i andre stater. Dette er en
utvidelse av formålsbestemmelsen ved at det tidlegere var et krav
om at yrkesutøveren skulle være fullt ut kvalifisert for å omfattes
av direktivet.»
Denne utvidinga betyr for det første
at direktivet – og derved òg lova – må tolkast slik at det ikkje
faktisk verkar mobilitetshindrande. Eller sagt med andre ord: Norske ordningar
i lov og forskrifter må praktiserast slik at det ikkje er til hinder
for fri flyt av arbeidskraft. Kvalifikasjonskrava kan altså ikkje
tolkast slik at dei verkar hindrande for den frie flyten.
For det andre: Sidan direktivet
har verknad for yrkesutøvarar, kan følgjeleg yrkesutøvarar forfølgja
det som ein oppfattar som brot på sine rettar, og i siste instans
bringa dette direkte inn for ESA og EFTA-domstolen. På side 19 i
proposisjonen står det at Noregs forpliktingar etter direktivet
vil
«være gjenstand for håndheving av
ESA. Det er derfor ikke nødvendig med egne regler i lovforslaget om
håndheving og sanksjoner knyttet til disse rettighetene.»
Senterpartiet er som nemnt kritisk
til fleire delar av lovforslaget, f.eks. § 8, som slår fast at ein
yrkesutøvar som har kompetansebevis eller kvalifikasjonsbevis frå
ein annan EØS-stat, har rett til å utøva eit lovregulert yrke i
Noreg på lik linje med personar som har erverva sine yrkeskvalifikasjonar
i Noreg. Men kva om krava for å oppnå kvalifikasjonsbevis i Noreg
er høgare, slik at dei to utdanningane ikkje er likeverdige? Då
vil det i praksis bety ei devaluering av dei norske kvalifikasjonskrava,
og at yrkesutøvarar med lågare kompetanse vil få innpass på den
norske arbeidsmarknaden.
Vi meiner det burde vera krav til
«bestått» i alle delar av lova der ein krev prøver. Eg viser elles
til Senterpartiets merknader i innstillinga.
Sjølv om det er svært mange positive
sider ved utveksling av arbeidskraft mellom land, skal ein heller
ikkje underslå at det òg byr på utfordringar. Difor er det viktig
for Senterpartiet at vi er ryddige i debatten når vi diskuterer desse
spørsmåla.
Eit grunnleggjande moment er nødvendigheita
av at godkjenning av utanlandsk kompetanse og utdanning skjer på
ein trygg måte, der omsynet til norske standardar er sikra og verken
går ut over arbeidsforhold eller fører til sosial dumping. Dessverre
ser vi negative eksempel på at dette skjer i fleire bransjar, og
at utfordringa er veksande.
Direktivet er allereie delvis gjennomført
i norsk rett gjennom enkelte særlover og forskrifter, slik det er
referert til i proposisjonen. Såleis har Noreg inkorporert delar
av direktivet som er rekna for å vera i Noregs interesse. Dette viser
at vi fritt kan gjennomføra dei delane av yrkeskvalifikasjonsdirektivet
som vi finn at er i Noregs interesse, utan å vedta ei generell lov
om prosedyrar og saksbehandlingsreglar der vi risikerer å undergrava
norske kvalifikasjonskrav.
Senterpartiet støttar difor ikkje
dette.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [10:24:32 ] : Mobilitet, forenkling
og aktiv europapolitikk er viktige temaer for denne regjeringen,
og jeg er glad for at det er bred tilslutning til forslagene i denne
loven.
For ordens skyld vil jeg innledningsvis
nevne at det aktuelle endringsdirektivet om yrkeskvalifikasjoner
ennå ikke er tatt inn i EØS-avtalen. Det er varslet at de vil behandle
det i EØS-komiteen, mellom EU og de andre EØS-landene, når alle
landene er klare for det. Innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen
forutsetter Stortingets samtykke, og en egen samtykkeproposisjon
vil bli oversendt Stortinget i løpet av våren.
Kort oppsummert beskriver dette
lovforslaget hvordan vi her i Norge skal gjennomføre endringene
i EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Samtidig innebærer dette en forenkling
og brukerorientering av ordningen for godkjenning av utenlandske
yrkeskvalifikasjoner. Det er viktig for meg å understreke at dette
ikke handler om hvilke yrker vi skal regulere i Norge, og heller
ikke om hvilke faglige kriterier som skal kreves for å få godkjenning
til å arbeide i et regulert yrke her i Norge. Det EU har innført
med dette direktivet, og som vi nå vil gjennomføre her i Norge med
denne loven, er felles saksbehandlingsrutiner på tvers av land og uavhengig
av yrket du søker å få godkjent.
EØS-avtalen er bunnplanken i Norges
samarbeid med EU. Den sikrer fri bevegelse for personer, varer,
tjenester og kapital. Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er viktig for
den frie bevegelsen av personer. Hensikten med direktivet er å sikre
adgangen for personer med yrkeskvalifikasjoner fra en EØS-stat,
slik at denne personen kan utøve et regulert yrke i Norge som personen
er kvalifisert til å utøve i sin hjemstat. Tilsvarende gir direktivet
nordmenn rett til å jobbe i andre europeiske land.
Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er
allerede fra 2008 en del av EØS-avtalen, men endringene fra 2013
er som nevnt ikke tatt inn ennå. I dag er direktivet gjennomført
i 28 forskjellige forskrifter hos de enkelte fagdepartement som
regulerer yrker som omfattes av direktivet. Det er stor variasjon
i hvordan direktivet er gjennomført i de ulike forskriftene, og
hensikten med lovforslaget er å sikre en ensartet saksbehandling,
som også gjør det enklere for brukeren å orientere seg.
Videre vil lovforslaget være en
betydelig forenkling, ved at en ny lov erstatter en rekke eksisterende
forskrifter. Vi er opptatt av forenkling og effektivisering.
Med lovforslaget innføres det ordninger
som skal sikre en raskere og enklere godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra
andre EU- og EØS-stater. Dette gjelder bl.a. tydelige krav til saksbehandlingsrutiner
og frister samt innføring av et europeisk profesjonskort, for å
gjøre det ekstra enkelt for enkelte yrker. For enkelte helse- og
utdanningsyrker innføres det krav om varsling til andre europeiske
land når yrkesutøvere har fått begrenset sin rett til å utøve yrket
i hjemlandet. Dette sikrer også at vi i Norge blir varslet om saker
der personer er fradømt retten til å jobbe i yrker der de f.eks.
har kontakt med barn. Lovforslaget åpner også for å gi en yrkesutøver
delvis adgang til et yrke i helt særskilte sammenhenger, og har
krav om at søker skal få opplyst hva som mangler for å få godkjenning
med full adgang til yrket. Det er viktig for meg å understreke at
dette gjelder den kompetansen den enkelte har med seg og kan dokumentere
for å få godkjenning. Vi foreslår ingen endringer i reguleringen
av hvordan et yrke skal utføres, med andre ord vil loven ikke påvirke
muligheten for å sette krav knyttet til f.eks. helse, miljø og sikkerhet
på en arbeidsplass.
Denne regjeringen er opptatt av
at yrkesutøvere fra andre land raskt kan komme i arbeid for å bidra
til det norske samfunnet. Verken vi som samfunn eller yrkesutøveren selv
er tjent med at godkjenningsprosessen tar for lang tid, og derfor
er det viktig med klare regler for hvordan saksbehandlingen skal
bli mer effektiv og forutsigbar.
Det vil bli betydelig enklere for
brukeren, men igjen vil jeg understreke at lovforslaget ikke påvirker
hvilke faglige krav som stilles til enkelte yrker. Det vil fortsatt
være opp til den enkelte fagmyndighet å sette, som f.eks. når Arbeidstilsynet
setter krav til hva en truckfører eller dykkerinstruktør skal kunne
for å arbeide i Norge. Et eksempel på en forenkling er at jeg har
gitt nettportalen altinn.no i oppdrag å utvikle en elektronisk søknadsportal
slik at yrkesutøvere kan sende sin søknad elektronisk, og at dette skjer
på en felles plattform uavhengig av hvilket yrke de søker for.
I første omgang gjelder loven kun
for søkere med yrkeserfaring fra andre EU- og EØS-land, men mer
effektive rutiner vil komme alle saksbehandlere til gode. Det er mange
som har kommet til Norge fra andre deler av verden også med en kompetanse
som samfunnet vil nyte godt av at de får godkjent, og regjeringen
arbeider videre med løsninger for å bidra til at alle søkere får
effektiv og forutsigbar behandling, og for å bidra til en brukerorientering
av godkjenningssystemet.
Jeg vil avslutte med å si at jeg
er glad for å kunne legge frem et forslag som gjør det enklere for
den enkelte å få saken sin og søknaden sin behandlet hvis de ønsker
å jobbe i Norge. Langtekkelige søknadsprosesser er det ingen som er
tjent med.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.