Jette F. Christensen (A) [11:50:55 ] (ordfører for saken):
EOS-utvalgets årsmelding og debatten om den er ikke bare en oversikt
over aktiviteter. Det er også en gjennomgang og en måte for å se
hvordan e-tjenestene lar seg kontrollere og ettergå. Det er også
en løyperapport til Stortinget om hvorvidt departementet sørger
for å følge opp de bekymringene som Stortinget har reist.
I tillegg er det en mulighet for
offentligheten å søke og finne trygghet i resultatet av undersøkelsene.
Heldigvis er den å finne der. Jeg vil understreke at en samlet komité
forventer allikevel at de uregelmessigheter som er tatt opp og kommentert
av EOS-utvalget, vil bli brakt i orden. Jeg vil nevne noen av dem
senere i mitt innlegg. Det som er spesielt problematisk, er at flere
ganger de siste årene er det de samme uregelmessighetene vi kommer
tilbake til.
I 2015 opprettet utvalget 37 saker
av eget tiltak mot 39 i 2014. Sakene som utvalget har tatt opp av
eget tiltak, er hovedsakelig oppfølging av funn som utvalget har
gjort i sine inspeksjoner. Utvalget undersøker som kjent klager fra
enkeltpersoner og organisasjoner. Det kom inn 23 klager på EOS-tjenestene
i 2015 mot 26 i 2014. Komiteen synes det er positivt at utvalget
prioriterer klagesaksbehandlingen og bruker mye ressurser på det.
Enkelte av klagene har vært rettet mot flere av EOS-tjenestene samtidig,
og derfor er det særlig viktig å ettergå den enkelte klager fordi det
kan være symptomer på et større problem.
Komiteen registrerer at E-tjenesten
i 2015 har forbedret og tilrettelagt utvalgets søk i tjenestens
systemer, med unntak av noen opplysninger som kategoriseres som
sensitive, og at utvalget i sin årsrapport betegner løsningen som
tilfredsstillende. Komiteen vil drøfte de forholdene som er omkring
innsyn i særlig sensitiv informasjon, i behandlingen av evalueringsrapporten
for EOS-utvalget som vi vil komme tilbake til.
Komiteen har merket seg at E-tjenesten
2. desember 2014 fastsatte en instruks om tilrettelegging for EOS-inspeksjoner
og behandling av henvendelser fra EOS-utvalget. Det beskriver vi
som positivt.
I en verden der e-tjenestene blir
stadig viktigere for å hindre kriminalitet, er tilliten og legitimiteten
til tjenestene særlig viktig. EOS-utvalgets virke og årsmeldingen
bidrar nettopp til å styrke den tilliten. Årsmeldingen tegner et
bilde av en tjeneste som samarbeider om kontroll, som ønsker å bidra
til åpenhet der det er mulig, og som spiller på lag for å skape
trygghet rundt dens virke. Etterretning har som hensikt og mål å
sikre vår felles trygghet. Det er en ønsket og prioritert tjeneste,
og prisen vi må betale, er vår tillit. Denne årsmeldingen viser
at tjenestene er den tilliten verdig.
Likevel vil jeg understreke at seks
av fire klagesaker rettet mot NSM har gitt grunn for kritiske merknader
fra utvalget. Dette betegner komiteen som alvorlig. Det er også
en del gjentakende problemer som det drøyer for lenge med å løse.
Det er viktig at EOS-utvalget får
mulighet og de virkemidler det trenger for å fortsette sin virksomhet.
Presidentskapet nedsatte 27. mars 2014 et utvalg for å evaluere
hele virksomheten. Det kommer vi tilbake til i en egen debatt i Stortinget.
Komiteen har behandlet rapporten.
EOS-utvalget peker i årsmeldingen
på behovet for forsterkede mekanismer for demokratisk kontroll ved
utvidede metoder og hjemler for EOS-tjenestene. I årsmeldingen understrekes
det særlig at etableringen av et eventuelt digitalt grenseforsvar
også må følges av vurderinger av hvordan dette skal kontrolleres
av EOS-utvalget. Dette er komiteen enig i, og jeg vil legge til
at det må vi anse som en selvfølge.
Stortinget har tidligere diskutert
og problematisert utfordringene med at samarbeidet mellom tjenestene
er grenseoverskridende, mens kontrollen er nasjonal. Komiteen berømmer
EOS-utvalgets engasjement internasjonalt – det har de hatt lenge
– i dette spørsmålet og mener det er viktig og riktig at de prioriterer
samarbeidet med DCAF, Geneva Centre for the Democratic Control of
Armed Forces. Jeg vil legge til for egen del at jeg håper Norge
vil ta en pådriverrolle på flere nivå, siden vi ligger så langt
foran, som vi tross alt gjør, flere andre land, med kontrollfunksjoner.
Noe av det viktigste EOS-utvalget
gjør, er å ta opp saker på eget initiativ og ikke minst i kjølvannet
av saker som har kommet opp i den offentlige debatten, og saker som
tilflyter offentligheten. Det er viktig ikke bare for å løse opp
kritikk og imøtegå kritikk, men det er også viktig for å bidra og
være med i den samtalen for å skape ro om e-tjenestenes virke.
Komiteen registrerer at utvalget
har lagt en betydelig innsats i kontrollen av PSTs henleggelse av
etterforskningen om å avklare om det var noe hold i Aftenpostens
materiale i saken om falske basestasjoner, og om det viste at det
hadde pågått ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel for fremmed
stat ved bruk av falske basestasjoner i Oslo sentrum. Dette var
en stor og viktig sak. Det ga grobunn for mye bekymring og uro rundt
tjenestenes virke, og komiteen vil uttrykke at det er positivt at
EOS-utvalget engasjerer seg i så pass mye som de gjorde. PST oppgir
i sin konklusjon på etterforskningen at «det ikke finnes bevis for
bruk av falske basestasjoner eller IMSI-fangere i grunnlagsmaterialet
som er innhentet i anledning etterforskningen». EOS-utvalgets grundige
undersøkelse viste at PST ikke har benyttet falske basestasjoner
i Oslo sentrum på ulovlig vis, og utvalget fant ikke grunn til å
kritisere PSTs tekniske grunnlag for å henlegge saken. Komiteen mener
det er positivt at utvalget vil fortsette å kontrollere PSTs bruk
av IMSI-catching, og mener også at resultatet av den undersøkelsen
som kom, var betryggende.
Komiteen vil her uttrykke at vi
har registrert utvalgets arbeid med «Mysteriet Mathiesen»- saken.
EOS-utvalget har uttrykt at dersom Stortinget fatter et vedtak som
pålegger utvalget å undersøke saken, vil utvalget undersøke saken
nærmere. Utvalget har ikke mottatt noen tilbakemelding fra Stortinget
i saken. Som saksordfører vil jeg vise til E-tjenestens redegjørelse
og brev av 7. mai 2015 til Stortingets presidentskap der utvalget
opplyste at det etter en helhetsvurdering hadde kommet til at utvalget
ikke av eget tiltak ville foreta en undersøkelse av de forholdene Dagens
Næringsliv omtaler i sine artikler. Komiteen henviser til det og
deler den helhetsvurderingen.
Utvalget har gjennomført 25 inspeksjoner,
to flere enn instruksen krever. Politiets sikkerhetstjeneste er
inspisert ti ganger, E-tjenesten fem ganger, NSM fire ganger og Forsvarets
sikkerhetsavdeling tre ganger. I tillegg er personellsikkerhetstjenesten
i Forsvarsdepartementet, personellsikkerhetstjenesten i Nasjonal
kommunikasjonsmyndighet og etterretnings- og sikkerhetsfunksjoner
i Marinejegerkommandoen inspisert. Jeg vil understreke at komiteen
mener todelingen av inspeksjonen, en stikkprøvekontroll og en forberedt
kontroll med anledning til å stille spørsmål, er riktig.
Informasjon om enkeltpersoner som
ikke skal lagres, skal ikke lagres. Det er avgjørende for muligheten
til denne lagringen at begrensningene, lovhjemlene for innhenting
blir fulgt, og reglene for sletting overholdes.
Komiteen merker seg at utvalget
påpeker det som positivt at PST har etablert nye arbeidshypoteser
som viser grunnlaget for hvorfor PST anser det som nødvendig og viktig
å lagre informasjon om personer i registeret Smart. Komiteen understreker
likevel at legitimiteten av registreringen ikke har vært aktiv nok,
og etterlyser dette arbeidet.
Vi er fornøyd med at PST har meddelt
at tjenesten vil endre sin tekniske løsning, slik at det blir foretatt
femårsvurdering av opplysninger om positive kontakter. Vi registrerer
også at PST har gjennomgått opplysninger av sine kontakter, som
naturlig nok resulterte i en betydelig reduksjon i antall personer
med kontaktstatus i Smart.
Komiteen registrerer utvalgets håndtering
av «etterretningshendelse med omfattende e-postliste». Situasjonen
er den at en rekke e-postadresser var lagret i Smart uten rettslig
grunnlag og ble slettet som følge av EOS-utvalgets kontroll. Regelverket
for sletting må bli fulgt, og det må bli en større bevissthet omkring
lagringsprosedyrer, slik at man ikke er avhengig av EOS-utvalgets
kontroll før det blir slettet. Komiteen forventer at opplysningene
ikke behandles i strid med regelverket i fremtiden.
Det har igjen vært funn på P-området
i PST-nett. Dette har utvalget og komiteen tidligere påpekt som
problematisk. Komiteen forventer at lagring av informasjon utenfor etablerte
systemer opphører. I sin innstilling til årsmeldingen for 2014 ba
komiteen Justis- og beredskapsdepartementet om å avklare forholdet
mellom arkivlovens oppbevaringsplikt og slettereglene etter politiregisterloven.
Men fortsatt er det uklarhet knyttet til hvordan og når sperring, arkivering
og eventuell avlevering til Riksarkivet skal skje. Det er ikke bra.
Utvalget har meddelt at det imøteser
utfallet av tjenestenes dialog med Justis- og beredskapsdepartementet
og Riksarkivet omkring disse problemstillingene. Det gjør også komiteen.
Kritikk har ingen verdi om den ikke
gir indikatorer på hva som bør endres for at grunnlaget for kritikk
skal opphøre. Komiteen registrerer at utvalget har mottatt 14 klager rettet
mot PST, mot 13 i 2014. En sak har gitt grunn til kritikk, og det
kritiserte forholdet er nå opphørt. Utvalget mener at det er en
utfordring – og den bekymringen deler komiteen – at det i begrenset
grad kan gi klagere begrunnelse for utvalgets kritikk av PST i klagesaker.
Det betyr at opplysninger om kritikk som følge av en klage ikke
kan gis Stortinget. Komiteen ber Justis- og beredskapsdepartementet
vurdere denne praksisen, med tanke på å styrke kontroll- og forbedringsmuligheten.
En av de problemstillingene vi har
diskutert flere ganger i denne sal, er saksbehandlingstiden i klareringssaker. Gang
på gang har Stortinget blitt lovet effektivitet på dette området.
Årsrapporten konstaterer at NSM har iverksatt tiltak som har ført
til reduksjon av restanser og en forventning om kortere saksbehandlingstid
i nyere saker. Det er bra. Komiteen deler utvalgets forventning
om at NSM fortsetter innsatsen for å få saksbehandlingstiden i klareringssaker
ned på et forsvarlig nivå.
Komiteen har mottatt den særskilte
meldingen til Stortinget om hjemmelsgrunnlaget for E-tjenestens
overvåkningsvirksomhet. Det kommer vi tilbake til senere.
I årsmeldingen anmoder EOS-utvalget
Stortinget om å vurdere en lovfesting av en regel om utsatt innsyn
for EOS-utvalget tilsvarende den som finnes i riksrevisjonsloven
§ 18 andre ledd og offentlighetsloven § 5, slik at offentlighet
først inntreffer når saker fra EOS-utvalget er mottatt i Stortinget.
Den vurderingen er komiteen enig. Representanter for komiteen vil
komme tilbake og fremme forslag til endringer i EOS-kontrolloven
i et eget representantforslag.
Med dette anbefaler jeg komiteens
enstemmige merknader til årsmeldingen.
Michael Tetzschner (H) [12:05:48 ] : Dette er en sak fra kontroll-
og konstitusjonskomiteen, som har arbeidet grundig med både denne
saken og den neste saken på dagens agenda, og innstillingen bærer
også i stor grad preg av enighet i komiteen. Derfor er det lett
for meg å kunne konstatere at saksordføreren har gjengitt diskusjonen
og konklusjonen fra komiteen på en aldeles utmerket måte.
Jeg kan begynne med å si at vi er
tilfreds med at EOS-utvalget reagerer på offentlig omtale av fenomener,
som man så går inn og undersøker nærmere, f.eks. det tilfellet som
var omtalt i Aftenposten, nemlig disse falske basestasjonene, som
også saksordføreren var inne på.
Jeg er også enig med saksordføreren
når hun konstaterer at disse undersøkelsene viser at PST ikke har
benyttet falske basestasjoner i Oslo sentrum på ulovlig måte, og
at utvalget ikke fant at det var grunnlag for å kritisere PSTs tekniske
grunnlag for å henlegge saken. Komiteen mener det er positivt at
utvalget vil fortsette å kontrollere denne utstrakte bruken av IMSI-catching,
som det heter, altså disse basestasjonene som lokker til seg kommunikasjon.
EOS-utvalget har i årsmeldingen
pekt på behovet for stadig sterkere mekanismer for å sikre demokratisk
kontroll, når man tilstår å utvide metoder og hjemler for EOS-tjenesten.
I årsmeldingen understrekes det særlig at etableringen av et digitalt
grenseforsvar også må følges av vurderingen av hvordan dette skal
kontrolleres av EOS-utvalget. Her har vi jo parallelt med denne
årsmeldingen og i kjølvannet av den også blitt klar over Lysne II-utvalgets innstilling.
Det jeg vil konkludere med så langt, er at EOS-utvalget kommer til
å spille en viktigere rolle fremover gitt at man går inn på forslagene
fra Lysne-utvalget. Utvidelsen av tilsynsområdet som følge av digitalt
grenseforsvar er den viktigste grunnen til dette, men EOS-utvalget
vil altså ikke stå alene, man må også finne frem til forsterkede mekanismer
som en forutsetning for å innføre et digitalt grenseforsvar. Man
vil, med de utvidede metodene man står overfor, også ha behov for
et sterkere rettslig rammeverk som sikrer at denne aktiviteten skjer
ut fra prinsipper som er forenlige med rettstaten.
Digitalt grenseforsvar innebærer
teknologiske muligheter for at E-tjenesten kan gjennomføre målrettet
innhentning og analyse av relevante utenlandske etterretningsdata.
Tilgangen må være domstolskontrollert, og søket må være spesifikt
rettet mot utenlandske aktører. Man kan litt enkelt si at DGF ikke
på dette punkt ligner DLD, altså datalagringsdirektivet, som hadde
et større preg av masseovervåkning, idet man legger til grunn velkjente
etterforskningsprinsipper, og at man har spesifikke søk.
Jeg må også si at det teller med
i vurderingen at det er en voksende bekymring for at etablerte stater,
ikke bare ikke-statlig organiserte nettverk, gjennomfører planmessige
cyberangrep rettet mot samfunnskritisk infrastruktur i nabolandene
og i flere tilfeller målrettede dataangrep for å påvirke både opinionsdannelse
og valgutfall. Det har etter mitt skjønn gitt en helt annen og alvorligere
dimensjon til de spørsmålene vi diskuterer.
Digitalt grenseforsvar vil etter
det som er skissert som løsninger for i det hele tatt å gå inn på
det og akseptere det som metode, og for at vi skal kunne anse det
for å være nødvendige og proporsjonale tiltak, måtte bli underlagt
det mest omfattende kontrollregimet som man har sett. Alle søk må
forhåndsgodkjennes av en uavhengig domstol, basert på klare avveiningsnormer.
Det er også viktig at disse avveiningsnormene ikke endres senere
i forløpet, f.eks. ved formålsendring, som noen vil karakterisere
som formålsutglidning. Krav til domstolskontroll vil innebære at E-tjenesten
ikke kan benytte noe av kommunikasjonen uten forutgående kjennelse.
I tillegg til forhåndsautorisasjon vil det måtte etableres en ny
uavhengig kontroll i tilnærmet samtid, som altså da vil være en
instans i tillegg til det EOS-utvalget som vi etter hvert er blitt
vel kjent med, og som er innarbeidet i kontrollsystemet. Samtidig
vil man altså beholde den uavhengige ettertidskontrollen, som nettopp
er kjerneoppgaven til EOS-utvalget.
Med disse ordene om de problemstillinger
som vi står foran, og som vil kreve gjennomtenkning både av prinsipielle
grunner og av lovtekniske grunner, ser jeg frem til den neste årsmeldingen
og de funn som den måtte gi. Jeg kan konstatere at denne årsmeldingen
viser at vi har et EOS-utvalg som har vært oppgaven voksen, noe
som er en betryggelse for en demokratisk kontroll av EOS-tjenestene.
Helge Thorheim (FrP) [12:12:29 ] : Det er bra å se at EOS-utvalget
har utført inspeksjoner hos de hemmelige tjenestene slik det er
nedfelt i kontrollinstruksen, og derigjennom har foretatt det antall
inspeksjoner som skal iverksettes – og vel så det. Det konstateres
at det utøves både en stikkprøvekontroll og en forberedt kontroll
med anledning til å stille spørsmål. Fremskrittspartiet mener det
er bra at det er en slik todeling av inspeksjonene.
EOS-utvalget feiret i 2016 20-årsjubileum
i sin nåværende form, og det var dermed naturlig at en så på hvordan EOS-utvalget
har fungert i denne perioden. Etter anmodning fra utvalget selv
nedsatte presidentskapet i 2014 et eget utvalg for å evaluere EOS-utvalgets
virksomhet. Evalueringsutvalgets rapport behandles i komiteen som
egen sak, og jeg behandler ikke det nærmere i dette innlegget.
I likhet med kontroll- og konstitusjonskomiteens
rett til å ta opp saker på eget initiativ har utvalget selv tatt
opp saker på bakgrunn av den offentlige debatten – dette i henhold
til EOS-kontrolloven § 3. Komiteen finner dette meget positivt.
EOS-utvalget peker på behovet for
forsterkede mekanismer for demokratisk kontroll ved utvidede metoder
og hjemler for EOS-tjenestene. Det pekes spesielt på at etablering
av et digitalt grenseforsvar også må følges av vurderinger av hvordan
dette skal kontrolleres av EOS-utvalget. Lysne II-utvalget har kommet
med anbefalinger om hvordan et digitalt grenseforsvar kan etableres,
og det er tydelig at en må gå nøye inn på de områdene som gjelder den
demokratiske kontrollen ved de metodene som beskrives – som også
EOS-utvalget er opptatt av. Fremskrittspartiet vil medvirke til
at dette tema blir viet spesiell oppmerksomhet når regjeringen fremmer
forslag om et digitalt grenseforsvar, herunder vil balansen mellom
digitalt grenseforsvar og hensynet til personvernet bli viet stor
oppmerksomhet.
EOS-utvalget har tidligere uttrykt
bekymring over den lange saksbehandlingstiden i klareringssaker.
Parallelt har dette også vært et gjentagende tema fra Ombudsmannen for
Forsvaret sin side, og komiteen har også i sine innstillinger til
Stortinget uttrykt samme bekymring flere ganger. Ifølge årsrapporten
fra EOS-utvalget konstateres det nå at NSM har iverksatt tiltak
som har medført redusert restanse og en forventning om kortere saksbehandlingstid
i nyere saker. Dette er et område som komiteen også er opptatt av, og
det er derfor en forventning om at NSM får saksbehandlingstiden
ned på et forsvarlig nivå.
Fremskrittspartiet finner grunn
til å gi ros til EOS-utvalget for måten utvalget gjennomfører sitt
arbeid på i henhold til EOS-kontrolloven, herunder også spesielt
måten EOS-utvalget har iverksatt initiativsaker på på bakgrunn av
den offentlige debatten.
Ellers vil jeg vise til saksordførerens
meget grundige og gode gjennomgang.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:15:54 ] : Vårt samfunn er basert
på tillit mellom myndigheter og borgere. De virkemidlene vi benytter
for å sikre trygghet og sikkerhet, må ikke være slik at de bidrar
til å svekke denne tilliten mellom stat og borger.
Framveksten av informasjonssamfunnet
og utviklingen av stadig ny teknologi krever at vi har en tydelig
og prinsipiell holdning til hva som er den enkelte borgers rettigheter.
Hvordan forholder vi oss til en informasjonsflyt som mer og mer
utfordrer enkeltindividets rett til privatliv?
Vi vet at hensynet til personvern
må avveies mot behovet for effektiv bekjempelse av kriminalitet.
I mange saker vil det være gode grunner for å innføre strengere
kontroll. Hensyn må alltid veies opp mot hverandre. Men dersom vi ikke
har et bevisst forhold til de grunnleggende prinsippene vi avveier
imot, vil vi nesten umerkelig skli bort fra de grunnleggende prinsippene
om menneskets vern og borgernes frihet, for det vil alltid kunne
anføres argumenter om nytteverdi. Hvert enkelt skritt trenger ikke
være dramatisk, men det kan bli en demontering av personvernet ut fra
prinsippet «tar du den, så tar du den».
Dette er ikke et funksjonelt spørsmål.
Det er et verdispørsmål, og det er politikk. Det er politikken som
setter grenser for virkemiddelbruken. Samtidig er dette et felt
der det er fort gjort å skli. Selv om politikken er satt og virkemidler
definert, vet vi dessverre så altfor godt hvor viktig det er at
de hemmelige tjenestene er under demokratisk kontroll. Derfor utøver
EOS-utvalget viktige oppgaver gjennom å påse at det ikke øves urett
mot noen og at menneskerettighetene respekteres. Dette er en særdeles
viktig samfunnsoppgave, som også bidrar til å forankre, utvikle og
styrke tjenestenes legitimitet.
Årsrapporten til EOS-utvalget gir
en grundig gjennomgang av virksomheten. Dette er nyttig og viktig
informasjon for Stortinget. Det er gjennomført 25 inspeksjoner,
og det er to flere enn det EOS-kontrollinstruksen krever. Samtidig
tar utvalget opp saker som har fått oppmerksomhet i det offentlige
rom, eksempelvis saken om falske basestasjoner i Oslo sentrum.
Utvalget har lagt en betydelig innsats
i kontrollen av PSTs henleggelse av etterforskningen for å avklare
hvorvidt Aftenpostens materiale i saken om falske basestasjoner
viste at det hadde pågått ulovlig etterretningsvirksomhet til fordel
for fremmed stat ved bruk av falske basestasjoner i Oslo sentrum.
PST oppgir i sin konklusjon av etterforskningen at det «ikke finnes
bevis for bruk av falske basestasjoner eller IMSI-fangere i grunnlagsmaterialet som
er innhentet i anledning etterforskningen». EOS-utvalgets grundige
undersøkelse viste at PST ikke har benyttet falske basestasjoner
i Oslo sentrum på ulovlig vis, og utvalget fant ikke grunn til å
kritisere PSTs tekniske grunnlag for å henlegge saken. Samtidig
mener vi i Kristelig Folkeparti, i likhet med resten av komiteen,
at det er positivt at utvalget vil fortsette å kontrollere PSTs
bruk av IMSI-catching.
En gjentakende sak har vært den
lange saksbehandlingstiden i klareringssaker. Det er gledelig at
det nå ser ut til å være en viss forbedring. I innstillingen til
årsmeldingen for 2014 uttrykte komiteen bekymring over at situasjonen
synes å være forverret i 2014, til tross for komiteens tidligere
uttalte forventning om forbedring. Da ba komiteen Forsvarsdepartementet
om at nødvendige tiltak straks ble iverksatt for å få forholdene
brakt i orden. Jeg registrerer at EOS-utvalget har fulgt opp saken
i 2015, og at utvalget konstaterer at klareringsmyndighetene har
iverksatt tiltak for å forbedre situasjonen. Det er positivt, selv
om det fortsatt er en vei å gå før saksbehandlingstiden er nede
på et forsvarlig og – etter vår oppfatning – riktig nivå.
Ut over dette viser jeg til saksordførerens
gode gjennomgang av saken og komiteens innstilling og understreker
avslutningsvis enda en gang betydningen av det viktige arbeidet
som utvalget gjør. Det er et viktig arbeid for å sikre at det ikke
øves urett mot noen og at menneskerettighetene respekteres.
Statsråd Ine M. Eriksen Søreide [12:20:53 ] : Først vil jeg
få takke komiteens medlemmer for en veldig grundig og god gjennomgang
av det som nå ligger til behandling. Komiteen påpeker at EOS-tjenestene
i sine åpne trusselvurderinger utrykker at de står overfor et sammensatt
og komplekst trusselbilde. Stadig mer teknologisk avanserte systemer
gjør informasjonsinnhenting og analyse enklere, samtidig som det
stiller store krav til håndtering av informasjon. Det vises også
til at økt internasjonal mobilitet reiser flere problemstillinger
om tilknytning, statsborgerskap og oppholdssted.
Formålet med etterretning er å skape
gode produkter for beslutningsstøtte på strategisk, operasjonelt
og taktisk nivå. Det er derfor vi i urolige og uoversiktlige tider
trenger våre EOS-tjenester som mest. I slike tider er det viktig
at tjenestene har tilstrekkelig kapasitet og handlingsrom. Det er
imidlertid avgjørende at vi bevarer den demokratiske kontrollen
med de hemmelige tjenestene. Det er gjennom en slik kontroll vi
sikrer legitimiteten og tilliten til tjenestene. Gjennom sin uavhengige
kontroll påser EOS-utvalget at tjenestene opererer innenfor sitt
mandat og regelverk. På den måten sikres også enkeltindividets rettssikkerhet.
Jeg er tilfreds med at EOS-utvalget
ikke har funnet grunnlag for kritikk mot E-tjenesten som følge av
de inspeksjonene som er foretatt i 2015. Jeg registrerer også at utvalget
særskilt bemerker at ingen av de tidligere års inspeksjoner som
er foretatt på vår stasjon på Ringerike, har gitt grunnlag for kritikk.
E-tjenesten er opptatt av å tilrettelegge for at utvalget kan gjennomføre
sin kontroll på en best mulig måte. Det er derfor bra at utvalget
synliggjør at tjenesten har fastsatt instruks om tilrettelegging
og inspeksjoner og har tatt ytterligere praktiske grep for å tilrettelegge
utvalgets frisøk.
Jeg er også tilfreds med at utvalget
mener at E-tjenesten viser vilje og evne til å ivareta grunnleggende
rettssikkerhetsgarantier med måten den rapporterer og følger opp
interne avvik. Tjenesten jobber kontinuerlig med å sørge for at
den har gode interne rutiner og regelverk for å ivareta de rettslige
rammene den er underlagt. Jeg vil i den forbindelse også vise til
det pågående arbeidet med utarbeidelse av et mer samlet og helhetlig
regelverk for behandling av personopplysninger i tjenesten.
EOS-utvalget har i 2015 gjennomført
en inspeksjon av sikkerhets- og etterretningsfunksjonene i Marinejegerkommandoen
og ikke funnet grunnlag for oppfølging. I 2012, 2013 og 2014 meldte
EOS-utvalget at det ikke hadde god nok faktisk tilgang til Forsvarets
FISBasis-systemer. I 2015 har cyberforsvaret utarbeidet en rutine som
beskriver hvordan EOS-utvalget skal sikres tilgang til systemene
ved inspeksjoner. Utvalget er tilfreds med den etablerte rutinen.
Utvalget har noen kritiske merknader
til at en operativ database hos Forsvarets sikkerhetsavdeling ikke
var avviklet innen den fristen FSA selv hadde satt. Databasen er
nå avviklet og dataene slettet.
Utvalget viser i årsmeldinga til
at det har overlevert en særskilt melding til Stortinget om rettsgrunnlaget
for tjenestenes overvåkingsvirksomhet. Denne saken behandles som
egen sak etter denne, og jeg kommer der tilbake til spørsmålet om
regjeringas videre arbeid med etablering av et digitalt grenseforsvar.
Utvalget og komiteen har tidligere
rettet kritikk mot den lange saksbehandlingstida i klareringssakene
i forsvarssektoren. Denne kritikken har jeg tatt på største alvor og
tiltak for å redusere saksbehandlingstida ble iverksatt. Som komiteen
vel husker, var også mye av årsaken til problemene tekniske ved
innføring av et nytt saksbehandlingssystem.
Forsvarets sikkerhetsavdeling ble
styrket med åtte nye årsverk i 2015. I tillegg ble det avsatt to
årsverk til Forsvarets personell- og vernepliktssenter for å ivareta
rollen som anmodende myndighet og dermed sikre bedre saksflyt mellom
senteret og Forsvarets sikkerhetsavdeling. Nasjonal sikkerhetsmyndighet
styrket også sin kapasitet betydelig. Jeg er glad for at utvalget
og komiteen konstaterer at tiltakene har ført til reduksjon av saksrestanser
og til kortere saksbehandlingstid. Nasjonal sikkerhetsmyndighet har
fortsatt arbeidet med å redusere saksbehandlingstida, og tall fra
2016 understreker det. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i klareringssakene
oppfyller nå kravene som er satt, dvs. ca. 80 dager. Når det gjelder
gjennomsnittlig saksbehandlingstid i klagesakene, viser tallene
en reduksjon fra over 400 dager i første tertial 2015 til ca. 100
dager i tredje tertial 2016.
I 2015 mottok Forsvarets sikkerhetsavdeling
16 798 anmodninger om sikkerhetsklarering. Restansetoppen var på
7 400 klareringssaker i februar 2015, og i løpet av 2015 var disse
redusert til 3 239. Det er også innenfor det som anses å være normalen,
fordi Forsvarets sikkerhetsavdeling alltid har et stort antall pågående
saker. FSA opplyser at de aldri har hatt så god kontroll på saksrestansene
som de har i dag. Ved utgangen av 2015 behandlet FSA flere saker
enn det som kom inn. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for ordinære
klareringssaker i 2016 er 45 dager, noe som tilsier en redusert
saksbehandlingstid på ca. 25 pst. fra 2015. Forsvarets sikkerhetsavdeling
har også opprettet en egen seksjon for kvalitet og juridisk kontroll. Seksjonen
skal påse at klareringssakene behandles korrekt og effektivt og
samtidig ivareta kontakten med EOS-utvalget.
Jeg vil også knytte noen få kommentarer
til de klagesakene som ble tatt opp spesielt av saksordføreren.
Det er altså fire av seks klagesaker som har gitt grunn for kritiske merknader.
I to av sakene som omhandlet lang saksbehandlingstid, er tiltak
allerede iverksatt. Den tredje saken omhandlet uenighet om bruk
av skjønn i personellsikkerhetsforskriftens § 3-7. NSMs vurdering
er på linje med det som har vært normal praksis blant klareringsmyndighetene.
Den fjerde saken behandlet Forsvarsdepartementet som andreinstans,
altså klageinstans. Vi var kritiske til NSMs behandling av saken
og omgjorde vedtaket. Forsvarsdepartementet vil selvfølgelig sørge
for at merknadene knyttet til de aktuelle sakene følges opp.
Vi lever i en globalisert verden
og mange norske statsborgere har tilknytning til andre stater enn
Norge. Det kan være en kompliserende faktor i saker om sikkerhetsklarering.
I de fleste tilfellene vil likevel ikke en slik tilknytning ha avgjørende
betydning. Kjevik stasjonssenter har i den forbindelse gjennomført
en undersøkelse hvor det framgikk at i underkant av 5 pst. av tilknytningssakene
endte med negativ klareringsavgjørelse. Det vil imidlertid være enkelte
tilfeller hvor hensynet til sikkerhet begrenser muligheten til å
inneha en sikkerhetsklarering. Utvalget viser til at de over tid
har sett flere prinsipielle problemstillinger relatert til tilknytningssaker.
Utvalget viser også til behovet for at denne typen saker skal gjennomgås
systematisk. Det er et arbeid jeg støtter. Det har også vært en
del oppmerksomhet om denne typen saker, og det gjelder i hovedsak
vernepliktige som har fått en negativ klareringsavgjørelse. Det
er grunnet tilknytning til land Norge ikke har et sikkerhetsmessig
samarbeid med.
Denne typen saker er utfordrende.
En sikkerhetsklarering gis når en person skal ha tilgang til norsk
eller våre alliertes skjermingsverdige informasjon. Skjermingsverdig informasjon
vil typisk være ønskelig for andre aktører å få innsyn i. PST skriver
i sin åpne trusselvurdering at de kjenner til at personer med tilknytning
til andre stater blir utsatt for trusler og press fra andre staters
sikkerhets- og etterretningstjenester. Det må selvfølgelig klareringsmyndighetene
ta høyde for i sitt arbeid.
Det er viktig å understreke at en
negativ klareringsavgjørelse i denne typen saker ikke omhandler
diskriminering på bakgrunn av etnisitet eller religion. Det er i
disse sakene foretatt en konkret og individuell helhetsvurdering av
risiko og sårbarhet for press. Det er samtidig åpenbart at en sånn
avgjørelse kan være belastende for den det gjelder, særlig for vernepliktige.
En del av de som får negativ klareringsavgjørelse, er født og oppvokst
i Norge, og de har et stort ønske om å gjøre tjeneste for sitt land.
Det kan være vanskelig å forstå hvorfor foreldrenes opphav skal
ha betydning for deres framtid i Forsvaret. Dette er personer som
ikke har gjort noe galt, og måten de informeres på og behandles
på etter en sånn avgjørelse, bør gjenspeile nettopp det. Forsvaret
har derfor forbedret sine rutiner når det gjelder denne typen saker.
Det er avgjørende at fagmiljøene
som jobber med disse komplekse sakene, er kompetente og robuste.
Det var derfor viktig å få redusert det store antallet klareringsmyndigheter
i sivil og militær sektor. Forslaget om en betydelig reduksjon av
klareringsmyndighetene til i hovedsak én militær og én sivil myndighet
ble vedtatt i juni fjor. Ikrafttredelse for militær sektor var 1. januar
i år, og ikrafttredelse for sivil sektor er planlagt til 1. januar
2018. Utvalget har selv pekt på at en reduksjon i antall klareringsmyndigheter kan
legge til rette for bedre fagmiljøer, og at dette kan øke rettssikkerheten
til den enkelte og allmennhetens tillit til forsvarlig saksbehandling
og likebehandling i en delvis lukket forvaltningsprosess. Jeg er
derfor glad for å kunne melde at overgangen til ny struktur i vår
sektor, altså i forsvarssektoren, har vært vellykket så langt. Forsvarets
sikkerhetsavdeling har nå overtatt saksporteføljene fra Forsvarsdepartementet
og våre etater uten nevneverdige utfordringer.
Avslutningsvis vil jeg understreke
den positive betydningen utvalget har overfor EOS-tjenestene. Utover
den primære kontrollfunksjonen utvalget har overfor tjenestene,
bidrar utvalget også til en faglig utvikling ved å utfordre tjenestene
med kritiske spørsmål, og på den måten drives innsikten og kompetansen
framover.
Statsråd Per-Willy Amundsen [12:31:41 ] : Stortinget har i
dag to saker til behandling som berører EOS-utvalget. Begge sakene
er viktige for kontrollen med vår etterretnings-, overvåkings- og
sikkerhetstjeneste. De viser at utvalget er avgjørende for rettsstaten
og demokratiet. EOS-utvalget skal bidra til at befolkningen og de
folkevalgte har tillit til tjenestene, slik at de kan fortsette
å gjennomføre sine viktige samfunnsoppdrag.
Politiets sikkerhetstjeneste er
antakelig vår mest gjennomkontrollerte EOS-tjeneste. Domstolens
og påtalemyndighetens kontroll av tvangsmidler i informasjonsinnhenting
og Justis- og beredskapsdepartementets tilsyn suppleres av EOS-utvalgets
gjennomgripende kontroll. I tillegg har PST en fungerende internkontroll
basert på klare rammer – klare retningslinjer.
Årsmeldingen for 2015 viser at utvalget
fant forhold som det var grunn til å påpeke overfor PST. Det er
tilfredsstillende å konstatere at PST følger opp utvalgets funn
og påpekninger på en konstruktiv måte. Dette viser hvordan utvalget
bidrar til forbedringer, noe PST gir uttrykk for at de setter pris
på.
EOS-utvalget finner ikke grunn til
å kritisere PSTs grunnlag for henleggelsen av saken om Aftenpostens
påstander om falske basestasjoner. Dette er jeg tilfreds med. Den
påtalemessige beslutningen om å henlegge kan verken utvalget eller
jeg kommentere. Utvalget fant heller ikke grunnlag for å tro at
PST sto bak eller hadde akseptert ulovlig bruk av falske basestasjoner.
EOS-tjenesten samarbeider internasjonalt.
Jeg konstaterer at EOS-utvalgets dialog med tilsvarende kontrollorganer
i andre land bidrar til utvikling av kontrollmetodikken. Jeg vil
følge vurderingen av mulighetene for å kunne samordne kontrollen
over landegrensene. Jeg er enig med både EOS-utvalget og Stortingets
kontroll- og konstitusjonskomité i at eventuelle utvidede metoder
og hjemler for EOS-tjenesten må følges av forsterkede kontrollmekanismer.
Dette må følges opp i utredning om eventuelle lovregler for digitalt
grenseforsvar.
Jeg vil følge opp PSTs arbeid med
å sikre notoritet for opplysninger om meldere og tipsere på andre
måter enn ved registrering i etterretningssystemet Smart.
Det er bra at PST har endret sin
tekniske løsning, slik at det nå blir foretatt femårsvurdering også
av såkalte positive kontakter. Det er også bra at PST har fulgt
opp EOS-utvalgets merknader om personer med kontaktstatus i Smart.
Jeg ser det som uheldig at PST har
behandlet flere hundre e-postopplysninger over lang tid uten at
vilkårene for behandlingen var oppfylt. Jeg er samtidig også tilfreds med
at listen ble slettet etter EOS-utvalgets uttalelse.
Videre slutter jeg meg til EOS-utvalgets
bekymring for PSTs tilstedeværelse ved politiets husransakelse i
et tilfelle der PST hadde forebyggende sak mot vedkommende. Det
er positivt at sjef PST raskt fulgte opp behovet for å sikre en
bedre og mer ensartet praksis. Jeg merker meg også at sjef PST fulgte
opp overfor alle politidistriktene da EOS-utvalget i 2015 fant arkivmateriale
som skulle vært avlevert DSE eller makulert. Justis- og beredskapsdepartementets
tilsyn med PST-enhetene i distriktene følger også opp denne problemstillingen,
siden det nå ikke skal finnes lokale papirarkiv nettopp i politidistriktene.
Jeg vil følge opp dialogen mellom
PST, Riksarkivet og departementet om forholdet mellom arkivlovens
krav til oppbevaring og politiregisterlovens krav til sletting av personopplysninger
som ikke lenger anses relevante for PST.
PST og Kripos har endret praksis
ved anmodning om registrering av etterlysning i Schengen Informasjonssystem,
SIS. Dermed imøtekommer de EOS-utvalgets krav om at Kripos skal
kunne foreta en reell prøving av om vilkårene for registrering er
oppfylt.
Det er en utfordring for EOS-utvalget
at det ikke kan gis utfyllende informasjon til klager om kritikk
fra utvalget. Det har jeg stor forståelse for. Departementet vurderer om
det er mulig å endre praksis, men vi har så langt ikke funnet en
løsning som ivaretar hensynet til taushetsplikt om informasjon som
er gradert.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.