Stortinget - Møte tirsdag den 31. januar 2017

Dato: 31.01.2017
President: Olemic Thommessen
Dokumenter: (Innst. 162 S (2016–2017), jf. Meld. St. 6 (2016–2017))

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [13:05:22]

Innstilling fra næringskomiteen om Verdier i vekst - konkurransedyktig skog- og trenæring (Innst. 162 S (2016–2017), jf. Meld. St. 6 (2016–2017))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 5 minutter, og at taletiden blir fordelt slik:

Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.

Videre foreslås det at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [] (ordfører for saken): Norge er et langstrakt, skogkledd land. Om lag 43 pst. av landet vårt er dekt av skog. I dagens innstilling slår vi fast at skog- og trenæringen har vært og er en strategisk viktig næring for Norge som må videreutvikles. Vi løfter skogen som både CO2-venn og næringsgrunnlag, og samtidig som den er dette, er den også hjem for dyr og planter og viktig for oss mennesker til rekreasjon og mosjon. Denne helhetlige tankegangen ligger til grunn for komiteens innstilling om skognæringens framtid i Norge.

Skogen er en viktig del av det grønne skiftet som vi er i. OECD, med G7-landene i spissen, viser til bioøkonomien som et bærende element i Europas framtidige økonomi. Her er det uante muligheter for grønn verdiskaping, som Norge med våre store bioressurser, som skogen, må utnytte. Komiteen understreker at Norge må bruke mulighetsrommet som finnes innenfor bioøkonomien, slik at vi kan ta en ledende rolle innenfor bioøkonomien. FNs klimapanel mener det er nødvendig med økt bruk av biomasse for å erstatte fossile produkter og ren energi. Klimapanelet peker på at skogplanting, bærekraftig skogforvaltning og redusert avskoging er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene i skogsektoren.

Ikke visste jeg før jeg startet arbeidet med denne meldingen, at Norge er langt framme når det gjelder frøforedling. Vi har frøplantasjer som gir avkom med rundt 50 pst. større volumtilvekst. Dette gir økt avkom, som også er viktig i et klimaperspektiv, da det er med på å øke det årlige CO2-opptaket. SKOG22 sier at vi ved å sette inn tiltak som planting, gjødsling og planteforedling kan bidra til mer råstofftilgang og økt CO2-opptak med 3 millioner tonn per år allerede i 2050.

I denne innstillingen tar komiteen det kjente utrykket «se skogen for mer enn bare trær» på alvor. 48 pst. av norske rødlistarter lever i skogen. Vi vet også at det har blitt betydelig mer gammelskog, død ved og flere store trær i norske skoger. Mer død ved har en positiv effekt for truede arter, og vi ser nå – og jeg vil si heldigvis – at listen for truede arter i Norge blir kortere og kortere. Det er bra, og dette arbeidet, som er i gang, må forsterkes. Vi må fortsette å overvåke det biologiske mangfoldet, og vi må gi alle som trenger det, tilgang til relevant informasjon. En samlet komité ber derfor regjeringen om å sørge for at relevant offentlig geografisk miljø- og ressursinformasjon gjøres tilgjengelig. Komiteen ber også regjeringen legge til rette for at skogportalen til NIBIO gir oppdatert informasjon til skogbruket.

Ungskogpleie er også et viktig tiltak for å kunne produsere kvalitetsvirke og vil øke lønnsomheten og gjøre skogen mer robust mot klimaendringene. Flertallet i komiteen mener derfor det er viktig at vi øker satsingen i dette arbeidet.

Komiteens flertall slår også fast Stortingets 10 pst.-mål for skogvern fra i vår. Frivillig vern skal være bunnplanken, og det skal være 10 pst. av all skog. Komiteen peker på at mye av den eldste skogen ikke er økonomisk drivbar, og at vern derfor kan skje på slike arealer. Det understrekes også at det må stimuleres til frivillig vern av mindre områder som har høy økologisk verdi.

Komiteen er videre kjent med at noen skogeiere ikke omfattes av skattefritak for erstatning for vern, siden forslaget ikke er gitt tilbakevirkende kraft. Komiteen mener det er riktig at skattefritaket skal gjelde alle, også de som tidligere har stilt opp med områder til frivillig vern. Komiteen understreker at det har vært Stortingets intensjon fra starten av at slike erstatninger skal være skattefrie. Vi ber derfor regjeringen komme tilbake med et forslag til løsning i revidert nasjonalbudsjett for 2017 på dette området.

Jeg har også lyst til å løfte fram høringsuttalelsen fra Kvinner i Skogbruket, der det kommer fram at i prosjekter knyttet til Norges forpliktelse til å bidra til å redusere avskoging utenfor Norge er bare 0,02 pst. av de involverte kvinner. En samlet komité understreker at kvinner bør involveres mer i slikt grasrotarbeid, og at Norge bør stille krav om at kvinner skal involveres i disse prosjektene.

Jeg begynte mitt innlegg med å si at 43 pst. av landet vårt er dekket av skog. Tall fra SSB viser at det i 2015 var nær 128 000 skogeiendommer med minst 25 dekar produktivt skogareal, og at det produktive skogarealet til disse eiendommene var på om lag 70 millioner dekar. Vi har en stor overvekt av mindre eiendommer, ni av ti er under 1 000 dekar, og gjennomsnittseiendommen består av 550 dekar produktiv skog. Slik det er i dag, er altså skogbruket oftest en tilleggsnæring for skogeierne.

Regjeringspartiene har sammen med Venstre et ønske om å oppheve konsesjonsloven for skogeiere. Komiteens flertall understreker i denne innstillingen betydningen av å opprettholde lokalt eierskap til skogressursene, og vil opprettholde eiendomslovgivningen og prioritere virkemidler som bidrar til dette.

Skogen er viktig for klimaet, og den spiller en enda viktigere rolle i norsk økonomi. Over de siste tiårene har vi sett at norsk treindustri legges ned, og i dag er vi først og fremst en treeksportør. Skal Norge bli ledende innenfor bl.a. bioøkonomien, må vi legge til rette for industriutvikling. Vi vet at tømmeret vi eksporterer, kan være grunnlag for 4 000 nye arbeidsplasser her i landet, og vi må legge til rette med gode rammebetingelser, slik at disse arbeidsplassene utløses. Vi må ta i bruk hele treet og utnytte alle delene, da disse hver for seg og sammen kan skape høy verdiskaping. Vi må utvikle nye produkter og legge til rette for innovasjon.

I dagens Fredrikstad Blad meldes det at Norges største trebygning er bygget på Øra – en lagerbygning i massivt tre på 10 700 m2. I forrige uke ble det sendt ut en pressemelding om at Nordisk Massivtre AS var blitt etablert – et nytt selskap som tar sikte på å bli en spydspiss for å sikre at massivt tre blir standard innen byggebransjen. Ja – det skjer, og det skal skje mer.

Et viktig tiltak som allerede eksisterer for skogeierne, er skogfondsordningen. Skognæringen er i en særstilling, da det tar hele 70–80 år fra et tre plantes, til det hogges. Skogfondsordningen sikrer kapital til langsiktige investeringer i skogen. Denne ordningen må videreføres, understreker dagens innstilling.

Et av de aller viktigste områdene for skognæringen er infrastruktur og transport. Når vi vet at transport kan stå for opp mot en tredjedel av den totale kostnaden ved å få råstoff fram til industritomt, er det viktig å satse på dette. Regjeringen og samarbeidspartiene har gjort mye på dette området de siste tre årene, og med denne innstillingen forsterkes dette ytterligere. Utfordringer knyttet til å etablere et tilfredsstillende veinett er forskjellige i ulike deler av Norge. I de tradisjonelle skogstrøkene er hovedutfordringen at det eksisterende skogsbilveinettet ikke tilfredsstiller dagens og framtidens krav til en effektiv tømmertransport. I kyststrøk er hovedutfordringen knyttet til å etablere et skogsbilveinett som gjør det mulig å utnytte de skogressursene som ble bygd opp i det forrige århundret.

I innstillingen vektlegger komiteens flertall behovet for at nødvendige investeringer gjøres for å modernisere eksisterende skogsbilveier og etablere et framtidsrettet skogsbilveinett i kyststrøk så raskt som mulig. Andre viktige tiltak som flertallet i komiteen er opptatt av, er en prøveordning med kjøretøy med totalvekt opp til 74 tonn, elektrifisering av viktige jernbanestrekninger og at dypvannskai i Drammen skal komme tidlig i NTP-perioden, sammen med et flaskehalsprogram.

Ekspertutvalget for grønn konkurransekraft, som regjeringen har satt ned, og som nå har avgitt sin rapport, peker på at skogbasert næringsvekst må være markedsbasert. For å få til dette trengs det særskilt tilrettelegging og økonomisk særbehandling i en overgangsperiode, og dette gjøres ifølge utvalget mest effektivt ved å stimulere til etterspørsel etter norsk biomasse fra skog. Komiteens flertall ber derfor regjeringen om å utarbeide en strategi for nettopp å stimulere til etterspørsel etter grønne, trebaserte produkter og komme tilbake med denne strategien i løpet av 2017.

Komiteens flertall mener også at det risikojusterte avkastningskravet for Fornybar AS som et minimum ikke bør være høyere enn for rent finansielle plasseringer, og at det må slås tydelig fast i mandatet at selskapet skal være et virkemiddel for utvikling av grønne industriarbeidsplasser i Norge og bidra til utvikling av virksomheter som benytter norske naturressurser.

En viktig endring som allerede er gjort, er endringen av Investinors mandat for skogsatsingen, slik at de nå kan investere i moderne skogbedrifter. Dette har vært etterlyst. Nå har vi levert gjennom budsjettavtalen i høst.

Noe det ikke har vært levert på så langt, er skattekredittordningen for skogeiere som investerer i industriformål. Dette står i regjeringsplattformen, og det er et flertall i komiteen som nå ber regjeringen legge fram forslag til en slik ordning i forbindelse med budsjettet for 2018.

Å stimulere til økt bruk av tre i bygg er et annet viktig tiltak komiteen peker på. Det offentlige er en stor og viktig utbygger, og komiteen ber regjeringen vektlegge bruk av tre i utarbeidelsen av forskrift til den nye loven om offentlige anskaffelser. Og et flertall ber om at regjeringen sørger for at tre blir brukt i bygg i større grad ved offentlige innkjøp.

Komiteen er også opptatt av rekruttering og satsing på yrkesfaglig utdanning innenfor skogbruket. Rekruttering legger grunnlaget for videre utvikling av denne næringen, og det må derfor arbeides strategisk med dette.

På tampen vil jeg vektlegge at det er viktig at vi har god sikkerhet og beredskap rundt skogen vår. Det er grunn til å tro at det er for få konkrete beredskapsplaner i skogbruket. Dette er alvorlig, og Stortinget ber derfor regjeringen om å arbeide for at flere beredskapsplaner lages.

Helt avslutningsvis i mitt innlegg vil jeg si noen ord om Kristelig Folkepartis engasjement for skogen. Kristelig Folkeparti har jobbet mye med skogpolitikk i denne perioden. Vi har prioritert infrastruktur og transport i våre alternative budsjetter og også fått gjennomslag for dette i forhandlingene med regjeringen. Vi har kjempet for en bioøkonomistrategi, og vi har løftet opp skognæringen som en strategisk viktig næringen for landet vårt. Dette arbeidet er jeg glad for at vi nå ser resultater av gjennom den komitéinnstillingen som nå foreligger, der innstillingen nettopp bygger på disse grunnprinsippene som er utarbeidet på bakgrunn av saksordførerens merknader, men også på at det skal være en bærekraftig forvaltning av skogen vår.

Jeg anbefaler med dette komiteens innstilling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) []: Først vil jeg benytte anledningen til å takke representanten for godt saksordførerskap og et godt resultat. Men Kristelig Folkeparti står ikke inne i en merknad hvor en viser til at en gjennom eierskap i Statskog sikres råderett over store og viktige naturressurser med stor betydning for samfunnet, og at Statskog kan ha en viktig rolle å spille i å videreutvikle norsk skognæring. Kristelig Folkeparti er heller ikke med når det gjelder forslag om å stanse det pågående arronderingssalget.

Til NTB i dag uttaler Espen Farstad i Norges Jeger- og Fiskerforbund følgende:

«I utgangspunktet skulle det bare være snakk om salg av småteiger, men det viser seg at det er et reelt nedsalg av myr, hei og vann som pågår. Dette er selve det norske arvesølvet det er snakk om.»

Ser ikke Kristelig Folkeparti de muligheter som ligger i å videreutvikle Statskog til å kunne spille en viktig rolle for skognæringen som en mulig viktig industriell aktør i det grønne skiftet, og at vi ikke bør selge ut mer av dette arvesølvet?

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Tusen takk for hyggelige ord som representanten Omland gir meg.

For Kristelig Folkeparti er skognæringen en strategisk viktig næring, og det arronderingssalget som Statskog så langt har gjort, har jo nettopp styrket de lokale skogeierne. Det er viktig for Kristelig Folkeparti nettopp å bruke instrumenter som vi har, til å gjøre skogeierne litt sterkere økonomisk, ved at de får en god skog der de kan ta ut enda mer virke, være en enda bedre CO2-venn – og gi representantene Omland og Hjemdal en god turopplevelse.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: I dag døyr artar i norsk natur i eit ekstremt høgt tempo – tusen gongar raskare enn normalt – og kvar femte art i norsk natur står i fare for å døy ut dersom vi ikkje gjer noko. Raudlista viser oversikta over dette.

Så er det ein merknad i innstillinga som SV er det einaste partiet som ikkje er med på, der komiteen meiner at det er ei positiv utvikling i skogane, og at det «biologiske mangfoldet i de norske skogene er økende». Det har eg veldig vanskelig for å forstå.

Det har vore ein marginal nedgang i talet på artar på raudlista, men det betyr at alle dei artane som er på raudlista, er artar som er i ferd med å døy ut – altså ein marginal nedgang. Korleis klarer ein da å forstå dette som at det biologiske mangfaldet er aukande? Til samanlikning: Når ein har underskot på konto og underskotet blir litt mindre, går ein ikkje akkurat i pluss. Korleis klarer Kristeleg Folkeparti å meine dette?

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Takk for en viktig replikk.

Som innstillingen legger opp til, skal vi se skogen for mer enn bare trær. Det biologiske mangfoldet i skogen er viktig, og når det står i innstillingen at 48 pst. av rødlisteartene finnes i skogen, har vi gjort et stort stykke arbeid. Og jeg sa i mitt innlegg at her må trykket holdes oppe. Men slik som vi leser det, og med den kunnskapen vi sitter med, er det en positiv trend her. Den må fortsette, den må vi jobbe systematisk med. Trykket må holdes oppe for at vi skal få færre arter på rødlistene og mer friskmelding – hvis vi kan si det slik.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Når det gjeld positiv trend, kjem det an på auget som ser – det er litt mindre ille. Den utviklinga som er med at kvar femte art er i ferd med å døy ut, er jo forferdeleg. At det blir ei bitte lita – marginal – endring på det, er sjølvsagt positivt, men det er framleis ille. Men når komiteen kjem fram til at det biologiske mangfaldet i dei norske skogane er aukande – korleis klarer representanten for Kristeleg Folkeparti å stå inne for ein slik påstand?

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Jeg takker også for denne replikken.

Ja, det er bitte litt bedre – hvis jeg skal bruke representantens ord – men alt som er bedre, er bra i denne sammenheng. Med den kunnskapen jeg har som parlamentariker, var vi dårligere for noen år siden når det gjelder rødlisteartene. Vi hadde større utfordringer. Her har næringen tatt ansvar, her har staten tatt ansvar, her har alle mann tatt ansvar for å ta vare på viktige groområder, viktige biologiske grunner som disse artene trenger for å utvikle seg. Jeg tror at vi også skal snakke sant om når vi har en positiv endring, og så har jeg sagt at trykket må holdes oppe, vi må jobbe mer på dette området, men trenden er positiv.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

Knut Storberget (A) []: Det er fint å kunne roe ned etter forrige sak med en liten tur i skogen. Det vil mange trenge!

Vi er mange som har sett fram til å kunne behandle skogmeldinga her i Stortinget. Jeg vil også inderlig takke saksordføreren for den jobben som er gjort – ikke bare sånn praktisk, men vi føler jo engasjementet, og det er veldig viktig.

Skogen er en stor og viktig ressurs for mange av oss og har et stort potensial for økt verdiskaping og industriell virksomhet, særlig det siste. Jeg og Arbeiderpartiet er overrasket over at regjeringa ikke har viet større oppmerksomhet til det potensialet som her ligger, i en tid med stort behov for omstilling og etablering av nye arbeidsplasser, og også med den vinn-vinn-situasjonen man er i ved å kunne utnytte denne ressursen i et klimaperspektiv. Som politikere mener vi fra Arbeiderpartiet at vi må være villig til å bygge opp under dette potensialet, sette inn tiltak og føre en næringspolitikk som legger til rette for nye arbeidsplasser basert på skogen – egentlig det motsatte av næringsnøytralitet.

Da meldinga endelig kom, var vi flere som etterlyste tiltak og en reell vilje til å satse på dette fra regjeringas side. Det sier jo ganske mye om regjeringas mangel på en aktiv næringspolitikk at regjeringa omtrent parallelt med skogmeldinga la fram et forslag til statsbudsjett der de foreslo å avvikle det trebaserte innovasjonsprogrammet. Man skryter innovasjonsprogrammet opp i det ene, i meldinga, men i det andre, i budsjettdokumentet, legger man det ned. Vi oppfattet det som et målrettet program som retter seg nettopp mot skogen. Programmet har også gitt gode resultater, noe regjeringa sjøl beskriver både i statsbudsjettet og i skogmeldinga. Likevel skulle programmet avvikles. Nok en gang ble dette reddet av flertallet i Stortinget. Jeg nevner dette som et eksempel, for når vi skal tilnærme oss også denne sektoren, handler det vel egentlig om forskjell på hvordan vi ser virkemiddelbruken inn mot dem som driver næring.

Jeg merker meg at regjeringspartiene i innstillinga erkjenner at skognæringen må styrke konkurransekraften sin, men følgende merknad fra Høyre og Fremskrittspartiet sier vel egentlig det meste:

«Innen skognæringen erkjenner disse medlemmer at det er et helt industrielt miljø som skal gjenreises etter mange år med svak konkurransekraft. Dette er en stor utfordring, men løses ikke gjennom politiske vedtak.»

I Arbeiderpartiet ser vi det litt annerledes. Vi mener en satsing på skogen ville være en del av løsningen også med politiske vedtak knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer, samtidig som det gir fastlandsøkonomien flere bein å stå på. Da vi i 2013 la fram strategien Woods of Norway, ble den godt mottatt i næringen. Siden har vi hatt SKOG22, som de fleste her kjenner til, og som danner mye av basisen for dette.

Ifølge meldinga er om lag 43 pst. av landet vårt skogkledd, og arealene er økende. Avvirkningen har over tid vært lavere enn tilveksten, og vi har i dag en årlig tilvekst på om lag 25 millioner kubikk, mens avvirkningen ligger på om lag 13. I SKOG22-rapporten anslås det at bærekraftig produksjon og uttak av råstoff fra skogen kan økes med 35 pst., men da må rammebetingelsene som fremmer en slikt økt bruk av skogen, og skognæringens vilkår være forutsigbare og langsiktige. Det må også legges til rette for at skogressursene blir mer tilgjengelige for industriell anvendelse. Det er en stor utfordring, og det løses ikke bare med politiske vedtak, men det kan godt hende at noen politiske vedtak vil kunne hjelpe.

Det er derfor vi i våre alternative budsjetter har valgt å øke bevilgningene til f.eks. tømmerkaier og skogsbilveier, for å sikre konkurransekraften i næringen. Og det er derfor vi nå foreslår at man etablerer en nasjonal tømmertransportplan over hvilke investeringer som er nødvendige for å sikre effektiv transport på sjø, jernbane og vei. I tillegg må vi selvfølgelig også bidra til å stimulere til ny teknologi.

Så er det bred enighet om at det er behov for kapitalordninger som kan bygge opp under industriell satsing. Vi fra Arbeiderpartiet venter spent på hva det nye Fornybar AS skal bli. Fra Arbeiderpartiets side forventer vi at det må bli et virkemiddel for utvikling av nye industriarbeidsplasser og utvikling av virksomhet som baserer seg på norske naturressurser.

Til slutt: Heller ikke denne gangen vil jeg la være å knytte et par ord til Statskog. Det er Arbeiderpartiets oppfatning at arronderingssalget nå har nådd sin grense. Jeg skal la det ligge – jeg skal komme tilbake til det. Men som industriell aktør og utviklingsaktør mener jeg at Statskog burde vært viet større plass, og det håper jeg debatten gir rom for.

Jeg vil ta opp de forslag som Arbeiderpartiet er medforslagsstiller til.

Presidenten: Representanten Knut Storberget har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ingunn Foss (H) []: Under den rød-grønne regjeringen iverksatte Arbeiderpartiet arronderingssalg av statens skoger. Nå fremmer de forslag om at det pågående salget skal stanses, selv om Statskog selv vurderer at salg vil gi en bedre driftsstruktur for dem som kan forvalte verdiene. Hvorfor er det sånn at Arbeiderpartiet syns det er helt greit å selge når de selv sitter i regjering, men syns det er ugreit at dagens regjering følger opp Arbeiderpartiets politikk i forrige periode?

Knut Storberget (A) []: Det skal jeg forklare. Spørsmål rundt dette fikk jeg forrige år også, tror jeg. Det er egentlig ganske enkel logikk. Vi mener at det er riktig å foreta et visst arronderingssalg når man kjøper en så stor skogeiendom som man da gjorde – vi er ikke mot arrondering i slike tilfeller. Men det betyr ikke at man skal arrondere bort nærmest hele eiendommen, slik vi vet Fremskrittspartiet egentlig ønsker; å privatisere alt under dekke av arrondering. Det må være lov å si at en god del av teigene var egnet for arrondering, men det går en grense. Det er en dynamisk prosess, og vi mener at der er vi nå. Vi er redd for at det å selge såpass store skogeiendommer som man nå gjør, og et såpass stort volum totalt sett, vil bidra til å svekke Statskog, ikke minst med henblikk på å utvikle Statskog til en industriell aktør i framtiden.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det har vore brei politisk einigheit om at Noreg må verne meir skog. Vi har også fått kritikk for internasjonalt at vi har verna for lite. Det har tidlegare vore sterke fleirtal for at no skal vi trappe opp den innsatsen.

Så er det sjølvsagt også eit litt sånn teknisk spørsmål korleis ein skal drive med verning her. Det vi har gjort til no, det som har vore den internasjonale standarden for den typen rapportering, er at MiS-figurar f.eks. ikkje inngår i det som blir rekna som vern i Noreg, men det er noko som vi rapporterer inn til konvensjonspartnarane internasjonalt. Dette er gjort veldig uklart i denne innstillinga, og ein har også fått kritikk for det. Er det sånn å forstå at Arbeidarpartiet har endra standpunkt når det gjeld kva vi skal verne i Noreg, og at ein i realiteten kjem til å verne mindre fordi det rett og slett vil krevje mindre rapportering med MiS-figurar?

Knut Storberget (A) []: Jeg vet ikke om jeg evner å – jeg holdt på å si – fjerne usikkerhet hos SV når det gjelder denne typen forhold. Jeg tror det alltid vil være der. Men jeg føler at den jobben som saksordføreren og flertallet har gjort i denne saken, bidrar til å skape klarhet i skogvernet i større grad enn tidligere. Det er jeg veldig glad for. Jeg mener det er et djervt mål vi har satt oss når det gjelder skogvern. Hvis man hadde lest det ut fra bare det produktive, hadde jeg vært skremt, men jeg syns i så måte at dette avklarer veldig godt.

Så tilhører jeg – kanskje i motsetning til min gode kollega Knag Fylkesnes – de politikere som mener at det ligger usedvanlig mye godt naturvern i godt skogbruk, og at vi noen ganger overfokuserer på skogvern og skogvernmidler og tror at det alene er det som tar vare på artsmangfoldet og skogene våre. Jeg kommer sjøl fra en jordbruksfamilie, og jeg vet at det er motsatt i mange tilfeller.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Framstegspartiet hadde eit ordtak som lydde: «Fremtiden skapes – den vedtas ikke!» Som jurist finn ein vel ofte lover som blir det bestes fiende. Representanten brukte sjølv uttrykket: Det kan hende nokre vedtak kan vere til hjelp. Spørsmålet er då om vi ikkje heller bør satse på å fjerne avgrensingar som ligg innafor næringa, og kanskje spesielt skognæringa, og vise større tillit til denne næringa framfor at vi vedtar og vedtar og vedtar. Mi utfordring til Arbeidarpartiet er at ved tillit til næringa, uansett kva for næring det gjeld, byggjer ein meir framtid, framfor at vi her på Stortinget skal sitje og detaljregulere. Ser representanten Storberget at det kan vere betre med ei slik løysing, framfor at Stortinget skal sitje og detaljstyre næring etter næring, også skognæringa?

Knut Storberget (A) []: Ja, absolutt. Det ville være en ulykke hvis vi her i Stortinget skulle sitte og detaljregulere skognæringen. Som jeg sa i mitt forrige innlegg, har jeg erfaring fra egen familiær skogsdrift, og de har vel aldri følt det dit hen at Stortinget har drevet noe detaljregulering i våre driftsplaner. Det er jeg glad for. Så der er vi enige. Men hvis representanten tenker på at man skal fjerne en ryggsøyle i det norske samfunnet som den norske konsesjonslovgivningen f.eks., så er jeg ikke enig. Jeg syns det er et tankekors at store deler av særlig landbruket, men også mange i skogbruket, faktisk hegner om sånne viktige bestemmelser. Men det kan vi ikke kalle detaljregulering.

Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.

Gunnar Gundersen (H) []: En får jo håpe en tur til skogs ikke blir et antiklimaks for andre i debatten, for det er en bot for sjela i de fleste sammenhenger. Jeg vil også slutte meg til og takke både saksordføreren og regjeringen for det jeg oppfatter som en veldig god melding i starten. Så har saksordføreren fulgt opp veldig godt.

Det er i stor grad det man kan si er en gledelig enighet, om at skogen kommer til å bety mye framover i veldig mange sammenhenger, det er det stor enighet om i komiteen, og at man skal satse på den. Det tror jeg blir lagt merke til ute. Det er jo ikke hvert år Stortinget får en skogmelding til behandling. Det har tradisjonelt vært mye mer fokus på jordbruk, som er den andre delen av landbruket. Men skog er jo helt annerledes enn jordbruk, i og med at man lever med helt åpne grenser, ikke har noen tollbeskyttelse og lever ute i et fritt internasjonalt marked. Det kommer jeg litt tilbake til.

Siden enigheten er såpass stor – vi har ting som skiller oss, det skal jeg komme tilbake til – kunne jeg tenke meg å dra litt historisk tilbake, for skog og skogindustri har faktisk vært en av bærebjelkene for å utvikle norsk velferd. Vi var store nettoeksportører av både virke og byggematerialer til hele Europa. Hvis vi går 100+ år tilbake, hadde vi en skog man i dag ville sagt var uthogd. Man hadde nesten ikke gammelskog. Man hadde en kubikkmasse som kanskje var en tidel av det vi har i dag, og antakeligvis et atskillig mindre mangfold. Så det er mange piler som peker i riktig retning.

Vi har også hatt en veldig lang periode hvor vi var nettoimportører av virke. Det betød altså at norsk treforedling og norsk skogindustri var så konkurransedyktig at den kunne importere virke fra andre land, foredle det i Norge, skape arbeidsplasser i Norge og så selge ut i et internasjonalt marked. Den situasjonen endret seg dramatisk i perioden 2005–2013. Nå skal vi ikke legge all skyld på politikken i den perioden, men det er et uttrykk for hva oljeøkonomien gjorde med den generelle konkurranseutsatte sektor i Norge. For skogindustri og skog er faktisk en av de verdikjedene vi har i Norge som utelukkende har norske kostnader før man skal ut i et internasjonalt marked, og den grønne perioden – egentlig den svarte perioden – den grønne gren vi satt på i 20–30 år med oljen, skapte et helt spesielt kostnadsnivå i Norge som skogindustrien slet veldig med.

Så var det også andre grunner til nedgangen. Norsk treforedling ble sittende igjen i en gammel struktur med mange små fabrikker som tida løp fra. Vi ble også tatt av det digitale skiftet gjennom at Norske Skog var innenfor avispapir og magasinpapir. Men det som er sluttpoenget, er at det skapte et inntrykk av at man har med en solnedgangsindustri å gjøre. Det er jo langt ifra riktig. Alle de store segmentene innenfor treforedling er i vekst. Det er bare Norge som satt inne i de gale segmenter.

Det er litt av en oppgave for politikken og ikke minst for næringen selv å løfte seg ut av preget av å være i solnedgang og inn i soloppgang. Hvis vi tar både meldingen og innstillingen, peker det i retning av at det her åpner seg enormt mange muligheter. Det er ikke bare på klimafeltet, hvor alle nå er enige om at skogen spiller en betydelig rolle, og hvor vi allerede i dag binder opp halvparten av Norges utslipp, men den kan spille en betydelig rolle i form av at vi bruker mer tre. Da binder vi karbon i bygninger, det er en effektiv måte å binde det på. Vi har bioøkonomien, hvor man nå sier at alt som lages av olje, kan man lage av tre. Det åpner enorme muligheter. Vi har Borregaard som alle nå drar fram som et lysende eksempel på hvor godt norsk industri kan utforske de mulighetene som ligger i bioøkonomien. Jeg synes det også er et tankekors, for hvis man hadde stilt det spørsmålet for 20 år siden, hva man ville satse på av norsk treforedling, var ikke svaret Borregaard. Da var det Borregaard som ble ansett for å være de som satt igjen i noe gammelt, og Norske Skog som var det man skulle satse på. Det er litt læring til oss politikere, det er faktisk næringen selv som må finne fram til de produkter som skal bære næringen framover. Der har man en kjempeutfordring. Vi har diskusjonen rundt biodrivstoff, som ikke minst er en klimaløsning, men som også kan åpne helt nye muligheter for norsk industri.

Så jeg er veldig godt fornøyd med det som er fokus i meldingen, og det er at regjeringen har fokus på å bygge konkurransekraft. Den har satset enormt på infrastruktur, det hørte vi fra saksordføreren hvor viktig er. Det å få tømmeret fram til industrien fikk vi høre i høringen at var 30 pst. av kostnadene. Den kjeden er ikke bedre enn sitt svakeste ledd. Det at man får skrevet opp veier slik at man nå effektivt kan begynne å bruke sekstitonns vogntog i hele verdikjeden, er uhyre viktig for å utvikle denne næringen. Det komiteen også ber om, et prøveprosjekt på 74 tonn slik at vi ikke nok en gang havner langt etter våre nordiske naboer og konkurrenter, mener jeg er viktig. Regjeringen har satset enormt på FoU. Det er jo uhyre viktig i tilknytning til bioøkonomien, og det at man har generelle virkemidler som også omfatter skogindustrien, diskvalifiserer ikke at man satser enormt på sektoren.

Som jeg sa: I bunn og grunn lander man på at det er næringen selv som må finne mulighetene, og som må skape den nye industrien og investere i den. Vi har gjort noe for Investinor, men vi kommer ikke unna at det er det private eierskap som kommer til å måtte bære det meste. Der er også komiteen enig om å se på skattene og å bruke skogavgift til investeringer. Men det er en betydelig oppgave for næringen selv å skaffe fram den kapitalen. Det klarer man ikke uten at man har et sterkt privat eierskap i Norge. Så der også gjør regjeringen mye.

Vi kjenner alle til uenigheten rundt eiendomsstruktur og hva som skal til for å øke utnyttelsen av den norske skogressursen. Der tror jeg det ble sagt i høringen at vi trenger litt mer industriell tenkning i norsk skognæring. Det tror jeg ville blitt gjort ved å begynne å lempe på eiendomsreguleringene. Der vet vi godt at det går noen skillelinjer.

Så det som i grunnen er den store uenigheten, det kom litt fram i forrige innlegg også, gjelder i hvilken grad man kan vedta seg til nye anlegg i norsk skogindustri. Det tror ikke jeg er politikkens rolle. Det som er politikkens rolle, er å legge rammebetingelsene til rette for at man kan få en god utvikling, og så er det aktørene selv som må finne fram til hvor framtida ligger. Der går det selvfølgelig en klar skillelinje i salen. Det er jo alltid opposisjonens rolle å være enda mer pådriver, men man bør kanskje se sin egen pådrift i lys av hva som skjedde i de åtte årene før denne perioden – men når man foreslår at det skal opprettes en møteplass mellom næring og myndigheter der man diskuterer utvikling av næringen, tror jeg ikke det er løsningen. Regjeringen har gjort masse for å legge rammebetingelsene til rette, og jeg håper at nok av aktører der ute ser mulighetene til at vi nok en gang kan få en offensiv skognæring i Norge, som gjerne for meg blir nettoimportør av virke, for det betyr at vi virkelig har konkurransekraft.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) []: Jeg skal fortsette litt der representanten Gundersen slapp i sitt innlegg.

Det er helt riktig at det går en skillelinje i Stortinget knyttet til hvor framoverlent man er med å bruke politiske virkemidler, for – som det står i merknadene fra Høyre og Fremskrittspartiet – skal man gjenreise et helt industrielt miljø «etter mange år med svak konkurransekraft», er det «en stor utfordring». Det er jeg enig i, men så sier man videre: Men det «løses ikke gjennom politiske vedtak».

Det er noen ganger vi ser at man kan lese merknader som en viss annen leser Bibelen, men er næringspassiviteten så rotfestet i Høyre og Fremskrittspartiet at man ikke ser noen muligheter for å bruke politiske vedtak for å utvikle industrien knyttet til skogen?

Gunnar Gundersen (H) []: Nei, absolutt ikke – vi fikk senest i dag en nyhet om at Enova nå kan gå inn og støtte pilotanlegg innenfor en rekke industrisjangre.

Vi har et totalt forskjellig syn på hva som er næringsaktivt. Jeg mener det å satse på infrastruktur og det å satse på generell forskning og utvikling er en uhyre næringsaktiv politikk. Jeg mener det å satse på det private eierskap er veldig næringsaktiv politikk. Jeg kunne tenke meg å returnere det. Det at man politisk sett skal plukke ut og satse på enkelte næringer, betyr jo at man skal nedprioritere andre, for noen må betale den satsingen. Jeg deler rett og slett ikke definisjonen til representanten Storberget når det gjelder hva som er næringsaktivt. Jeg mener vi driver en pådriverpolitikk. Vi skaper rom for at skognæringen skal kunne utvikle seg, og det er aktørene selv som må gripe muligheten.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Det er – som representanten Gundersen sa – stor enighet i innstillingen, som vil bety mye for skognæringen framover, en strategisk viktig næring. Vi skal bygge konkurransekraft. Som representanten var inne på – og også jeg – utgjør utgifter til infrastruktur ca. en tredjedel for en skogeier.

I innstillingen er det enighet om at man skal se på helhetlige pakker. Vi har plukket ut bl.a. «Godspakke Innlandet» som en konkret pakke, som hele komiteen er enig om, fordi den er strategisk viktig for å øke nettopp konkurransekraften. Så det er bare av nysgjerrighet jeg stiller dette spørsmålet til Gundersen: Der vi andre nevner et beløp – i en annen merknad – på ca. 20 mrd. kr, er ikke representanten Gundersens parti med. Er man enig om prinsippet, men ikke beløpet?

Gunnar Gundersen (H) []: Det tror jeg er helt riktig. Vi synes man ved å nevne beløp blander seg langt inn i det som en annen komité behandler og skal prioritere. Det er rett og slett grunnen til at vi holdt oss unna den merknaden. Det å begynne å prioritere beløp til samferdsel i næringskomiteens innstilling, tror jeg kanskje ikke blir veldig godt mottatt i samferdselskomiteen.

Men det betyr jo også at vi er enig i den prioriteringen. «Godspakke Innlandet» er en uhyre interessant mulighet – ikke bare for innlandet, den går jo helt opp til Nordland – der man jobber sammen om en effektiv godstransport på jernbane ut av landet og nedover til Europa. Det er veldig interessant.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg vil eigentleg ta opp tråden der Storberget avslutta, for eg har også bite meg merke i den litt forunderlege formuleringa i merknaden, at ein «etter mange år med svak konkurransekraft» skal gjenreise «et helt industrielt miljø». Det er «en stor utfordring, men løses ikke gjennom politiske vedtak». Eg tenkte at det er interessant at det står i eit dokument, det er jo eit stort politisk vedtak – som det openberre paradokset. Så nemner Gundersen at vi må satse på infrastruktur, vi må satse på generelle verkemiddel. Det er jo politiske vedtak, så dette er veldig vanskeleg å forstå.

Så ser ein i andre samanhengar at ein kuttar i trebaserte innovasjonsprogram, og ein går laus på Investinor, ein tar ut ordninga som vil gripe direkte inn her. I andre land, når ein står framfor kjempestore industrielle moglegheiter, satsar dei offentlege myndigheitene – til og med dei mest høgrevridde regjeringane i verda gjer det. Men her i Noreg driv ein på og har slike formuleringar som at dette «løses ikke gjennom politiske vedtak». Korleis forklarer Gundersen det?

Gunnar Gundersen (H) []: Jeg tror man leser merknaden litt som Fanden leser Bibelen. Selvfølgelig er infrastruktur, satsing på forskning og utvikling, satsing på det private eierskap gjennom skatteletter og den type ting definitivt politiske vedtak – jeg ønsker ikke engang å prøve å motarbeide eller å motbevise det.

Poenget er at vi satser bredt og lar valg av hva man skal satse på, bli opp til næringen. Det mener jeg er et ganske betydelig skille. Jeg bruker eksempelet Borregaard: Man hadde aldri fått noen i Stortinget for 20 år siden til å si at Borregaard ville være det som kom til å bli stjernen innenfor treforedling. Jeg kjenner den situasjonen ganske godt.

Så til Investinor. Vi ville ikke vingeklippe Investinor. Vi ville at de skulle investere sammen med private. Det går igjen at man ønsket å bringe statlig kapital sammen med kompetent privat kapital. Det tror jeg er veien å gå for å skape optimisme innenfor denne sektoren.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Først og fremst vil eg takke saksordføraren, Line Henriette Hjemdal, for godt arbeid.

Skogmeldinga vi i dag skal behandle, vil ha stor betydning for framtida skognæringa skal møte. Eg er glad for at ein samla komité, slik det kjem fram i merknadene, ser på skogen som meir enn berre tre, og som ein plass der viktige verdiar og arbeidsplassar blir skapte. Eit aktivt og lønsamt skogbruk og ein konkurransedyktig skogindustri har stor betydning for busetjing, sysselsetjing og næringsutvikling i store delar av landet.

Skog er ei viktig og tradisjonsrik næring for Noreg. Omtrent 25 000 menneske jobbar i den skogbaserte næringa, og ho gir ei rekkje eksportinntekter. Noreg er blant dei beste i verda når det kjem til innovasjon og nytenking rundt bruksområde for skogbasert råstoff, som i dag omfattar alt frå byggemateriale til bioøkonomi og foredla råstoff.

Noregs skogverksemd og annan trevekst utgjer eit areal på omtrent 43 pst. av det norske landarealet. Skogeigarar selde i alt 10,2 millionar kubikkmeter tømmer til industriformål i 2015. Dette er det høgste nivået sidan 1990. I tillegg blir det årleg hogd 2–3 millionar kubikkmeter med ved. Volumet i norske skogar har gått frå om lag 300 millionar kubikkmeter i 1925 til over 900 millionar i 2015. Dette speglar av det potensialet som ligg i norsk skogbruk.

Skogindustrien opplever meir enn ei tidobling av verdien av tømmerstokken når han blir foredla. Tre er i tillegg eit viktig fornybart råstoff som i mange samanhengar kan erstatte petroleumsbasert råstoff. For å styrkje denne næringa vidare er det difor viktig at vi som politikarar gjer det vi kan for å leggje til rette for at næringa har dei rammevilkåra som skal til for å vekse vidare. Difor er eg glad for at denne regjeringa med Høgre og Framstegspartiet legg opp til å styrkje infrastrukturen i skogbruket. Eit velfungerande skogvegnett er heilt avgjerande for å kunne drive lønsamt skogbruk. Difor er det positivt at eit breitt fleirtal i komiteen er einig med regjeringa i å vidareutvikle skogsbilvegnettet òg ved kyststrøk gjennom målretta bruk av tilskot og skogfond utan at dette forstyrrar naturmangfaldet og friluftslivet.

Satsinga på tømmerkaier er òg eit viktig element i så måte, i tillegg til at det legg til rette for lønsam bruk av skogressursar langs kysten. Det er òg svært viktig at ein utbetrar flaskehalsar som er til hinder for effektiv tømmertransport i samarbeid med skog- og trenæringa. Dette er noko Framstegspartiet har hatt ambisjonar om ei årrekkje, og no skal det gjennomførast.

Norsk skogpolitikk skal òg leggje grunnlaget for ei berekraftig forvaltning av skogressursane som tar omsyn til viktige miljøverdiar og alle artene som lever i skog og utmark. Difor er det bra at meldinga legg opp til å vareta miljøverdiar og biologisk mangfald. Auka bruk av biomasse frå skog på kort og lang sikt er i så måte eit viktig tiltak for å nå dei klimamåla vi har sett oss.

Skognæringa har i ei årrekkje slite med lønsemda. Difor er det viktig at vi legg til rette for at menneske skal kunne investere i denne næringa, og ikkje minst leve av det. Det er difor positivt at fleirtalet i komiteen meiner at skogfondsmidlar er av avgjerande betydning for norske skogeigarar. Dette er viktige midlar, som kan brukast til bl.a. bygging og ombygging av skogsvegar, skogbruksplanlegging og miljøtiltak. Dette er altså ein del av dei viktige ordningane som sikrar kapital til langsiktige investeringar i skogen. Difor er det avgjerande at vi vidarefører skogfondsordninga. Eg stiller meg likevel spørjande til kvifor SV ikkje er med på dette i merknadene, men er eigentleg ikkje overraska.

Ei satsing på forsking og innovasjon er òg viktig med omsyn til investeringar i næringa. Regjeringa saman med samarbeidspartane har styrkt satsinga på næringsretta forsking og innovasjon med 2,3 mrd. kr sidan vi tok over i 2013. Slike satsingar er viktige for gjennomføringa av gode og lønsame industriprosjekt i treforedlingsindustrien. Dette arbeidet skal vi fortsetje med, og det vil vere viktig for den framtidige rekrutteringa til næringa.

I sum vil det vi vedtar i dag, styrkje skognæringa i dette landet med omsyn til infrastruktur, investeringar, rekruttering og framtida.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Else-May Botten (A) []: Denne stortingsmeldingen har gode beskrivelser av de potensielle utfordringene for næringen, men kommer med få og lite konkrete tiltak.

Flertallet ber regjeringen utarbeide en strategi for en helhetlig og styrket satsing på forskning og utvikling i skog- og trenæringen. Fremskrittspartiet innser i merknadene at det industrielle miljøet nå skal gjenreises, men at det ikke skal løses gjennom politiske vedtak. Da er det interessant å høre hvordan dette industrielle miljøet skal gjenreises ut fra egen håndtering.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Eg må seie at det undrar meg når eg ser kva for lita tillit ein har til ei næring som på mange måtar sjølv må finne vegen vidare.

Vi må leggje til rette dei rammevilkåra som må på plass, gjennom det som eg m.a. nemnde i innlegget mitt. Det gjeld vegar, det gjeld transport, og transport er, som tidlegare nemnt, ein kostnad på 30 pst. Der er vi inne og gjer dei tiltaka som må til for at kostnaden skal gå ned. Det er slik at ein kan ikkje vedta framtida. Framtida må skapast, og ho må skapast av ei næring som får rammevilkår rundt seg som gjer at ho har moglegheit til å utvikle seg. Viss ein skal vente på at det offentlege skal vedta og leggje til rette ordningar, skapar vi faktisk eit samfunn som ingen av oss er tent med, for det vil gjere at tilfeldige framtidige politiske fleirtal vil vere det som legg rammevilkåra. Det er ingen tent med.

Geir Pollestad (Sp) []: Eit av dei viktigaste rammevilkåra for skogindustrien er at me greier å finna ein god balanse mellom bruk og vern, og at me ikkje vert freista til å vedta symbolske handlingar som legg for sterke føringar på politikken.

Eit eksempel på dette er då Framstegspartiet gjekk inn for å verna 10 pst. av skogen i Noreg – ingen fokus på verneverdiar, men eit mål om 10 pst. Senterpartiet har føreslått at Stortinget skal be regjeringa om ikkje å leggja til grunn eit vern av 10 pst. av skogen. Me hadde tenkt at det kanskje var eit forslag som Framstegspartiet hadde sans for og kunne støtta.

Spørsmålet mitt er: Kvifor ønskjer Framstegspartiet å verna 10 pst. av skogen?

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Som nemnt i fleire innlegg har skogen og skogressursane vakse betydeleg, og dei veks òg betydeleg i område der det ikkje nokon gong vil bli lønsamt å ta dei ut. Det utgjer kanskje meir enn 10 pst. av dei skogressursane som vi har. Det er slett ikkje til skade for skognæringa at ein vedtar eit slikt mål. Vi skal naturlegvis basere det på valfridom. Eg trur at vi i framtida vil oppleve at betydeleg større delar enn 10 pst. vil få vekse fritt og ikkje bli hogde, rett og slett fordi det ikkje er lønsamt å ta ut skogen – det er verken industrielt eller på annan måte lønsamt å ta ut desse ressursane.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det som har kjenneteikna den fantastiske teknologi- og kompetanseutbygginga med oljeklyngjene på Sør-Vestlandet, har vore at det offentlege har investert kolossale midlar i næringa. Tidlegare tiders store suksessar – vasskraftutviklinga mv. – i Noreg har blitt kjenneteikna av at ein har gjort det på dugnad, ein har gått saman, eit samarbeid mellom industriaktørar og det offentlege.

Går ein til utlandet, f.eks. til USA, ser ein at den store romsatsinga der aldri ville skjedd viss næringa hadde gjort det aleine, eller IT-sektoren for den sakas skuld. Der er det òg ei forståing for at viss ein verkeleg skal få fart på eit nytt område, er det heilt avgjerande at det offentlege er medspelar.

Da er spørsmålet til representanten frå Framstegspartiet, som legg fram ein hald-fingrane-av-fatet-politikk: Kan han finne eitt eksempel frå Noreg eller utlandet der ein har klart å få til store suksessar utan at det offentlege har vore ein god medspelar?

Oskar J. Grimstad (FrP) []: No har det blitt tatt fram fleire eksempel i denne samanhengen knytt til det spørsmålet som representanten stiller. Men viss det no skulle vere slik at det var dei politiske vedtaka i Stortinget som løyste dei store utfordringane: Vi er i dag inne i den største utfordringa vi har hatt på mange, mange tiår, fordi prisane på petroleum er veldig låge. Då er spørsmålet: Kva for vedtak forventar ein at skulle bli gjorde i Stortinget, som skulle løyse denne krisa? Det er eit godt eksempel på at ein er nøydd til å skape framtida. Ein er nøydd til å realitetsorientere seg. Ein kan naturlegvis gjere tiltak, slik det òg blei gjort av denne regjeringa med tiltakspakkar for å hjelpe dei som blir ramma, men det løyser ingen problem for petroleumsnæringa så lenge prisane er på det nivået dei er. Difor klarar ein ikkje å løyse problemet gjennom politiske vedtak i Stortinget. Det er eit godt eksempel.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar i komiteen): La meg starta med å takka saksordføraren for godt arbeid og eit godt innlegg i dag, som det er lett å slutta seg til. La meg òg takka representanten Gunnar Gundersen for ei god historieforteljing i sitt innlegg. Eg vil takka statsråden for å ha lagt fram ei melding om korleis tilstanden er i skogen og i skogindustrien, som næringa syntest det var kjekt å lesa, utan at meldinga var hefta med tiltak og forslag som øydela leserytmen.

Skogen er fantastisk. Skogen er langt meir enn summen av trea. Skogen er dyreliv, biologisk mangfald, han er viktig i klimasamanheng, legg grunnlag for friluftsliv og, ikkje minst, det er ein ressurs til å skapa verdiar frå. Me har mykje skog, men me har vore for dårlege til å nytta skogen industrielt til å skapa arbeidsplassar.

Etter behandlinga i komiteen har det vorte tydelegare føringar, og det har kome inn konkrete tiltak som eg registrerer vert godt tekne imot i næringa. Det er bra.

Etter mitt syn er det fem område som er viktige. For det fyrste: infrastruktur. Skogsbilvegar, men òg det ordinære offentlege vegnettet, og tiltak for større køyretøy må på plass.

Det andre er balansen mellom skog og vern. Senterpartiet har vore kritisk til forslag om å verna 10 pst. Så høyrer me i dag at det ikkje er noko å bry seg om fordi det vil ikkje ha nokon som helst innverknad på moglegheita til å driva skogsdrift. Då kan ein spørja seg kvifor dette forslaget var så viktig å få gjennom. Det anar meg at andre som var med på forslaget, har ei noko anna tilnærming til det.

Det tredje tiltaket er å gjennomføra tiltak i skogen som skogplanting, gjødsling osv. Der er òg innstillinga veldig tydeleg.

Eit fjerde tiltak er å auka bruken av tre og leggja til rette for at ein etterspør varer produserte av tre i offentlege anbod. Det vil vera sentralt.

Eit siste punkt er tilgang til kapital. Skal ein byggja opp ein industri, treng ein kapital. Me i Senterpartiet meiner at staten òg må bidra her, både gjennom å leggja til rette i form av fondsordningar og å stilla med pengar. Me har føreslått eit eige fond for grønt karbon. Me ventar enno på Fornybar AS. Me er litt spente på korleis det til slutt ser ut. Men det viktigaste er at dette vert eit kraftfullt verkemiddel som kan stilla opp med kapital, og som har ein lang tidshorisont og eit avkastingskrav som gjer at ein tek den risikoen som det er nødvendig å ta for å byggja opp ein ny industri.

Det har vore ein del snakk i saka om eigedomsstruktur. Eg trur det er eit blindspor å meina at det er eit misforhold mellom eigedomsstruktur og effektiv drift. Det er mogleg å greia begge deler. Sjølvsagt er det positivt at det skjer omsetning av eigedomar, men det er mogleg med eit spreitt, privat eigarskap og samtidig sikra effektiv skogsdrift. Det handlar om organisering. Slik sett er diskusjonen om konsesjonslov overdimensjonert, meiner eg, for det er jo slik at viss skogen vert seld til ein verdi som legg til rette for skogsdrift, står ikkje konsesjonslova i vegen. Men konsesjonslova bidreg til å sikra norsk eigarskap til skogsressursen. Det meiner eg, at når me skal ha ein samla skogspolitikk for Noreg, må den norske eigarskapen til skogen stå veldig fast.

Senterpartiet har eit avslappa forhold til det arronderingssalet som vart sett i gang frå Statskog då me sat i regjering. Sjølvsagt vil me fylgja det tett, men i motsetning til Arbeidarpartiet og SV har me ikkje funne grunn til å dra i naudbremsen no. Me har tillit til at eigedomane vert omsette, og me registrerer at det stort sett er lokale, private kjøparar. Det er positivt.

Eg vil ta opp forslag nr. 5, frå Senterpartiet og SV, og forslag nr. 6, frå Senterpartiet. Eg vil òg varsla at Senterpartiet støttar forslag nr. 8, frå SV.

Presidenten: Representanten Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Ingunn Foss (H) []: Under de åtte rød-grønne årene gikk Norge fra å være nettoimportør til å bli nettoeksportør av trevirke, og treindustri ble lagt ned. Den rød-grønne regjeringen gjorde ikke nok for å styrke rammebetingelsene for denne industrien. Nå mener de at dagens regjering er altfor passiv, selv om vi nesten har doblet infrastruktursatsingen, har en historisk satsing på forskning og utvikling og mye mer.

Hva er grunnen til at Senterpartiet var så passiv i forrige periode?

Geir Pollestad (Sp) []: Eg meiner at mykje av svaret på utviklinga i skogsindustrien i den perioden fekk me presentert på ein god måte av representanten Gunnar Gundersen tidlegare. Men eg er ueinig i at det var ein passiv politikk. Eg vil visa til at me sette i gang arronderingssalet i Statskog. Me etablerte ei eiga ordning for skogsindustrien innanfor Investinor. Me la fram ein tiltakspakke for skogsindustrien, som vart godt motteken av næringa. Så det skjedde ting. Me gjorde endringar på køyretøy. Me la til rette for auka bruk av tømmer og større tømmertransport på det offentlege vegnettet.

Det er klart at utviklinga går framover, så me gjer jo meir og meir periode for periode. No er me inne i ein omstillingsperiode for landet vårt. Då er det viktig å satsa tungt på denne industrien. Og eg vil leggja til: Eg opplevde aldri under dei såkalla åtte raud-grøne åra at Høgre ropte: No må me stoppa oljeindustrien.

Oskar J. Grimstad (FrP) []: Senterpartiet tar til orde for at vi må leggje til rette for større bruk av trevirke. Eg har hatt moglegheit til å vere med og byggje nokre bygg sjølv, både industribygg og vanlege bustader, og eg registrerer i dag at samanlikna med tre er det billegare å bruke stål i rammeverk innvendig bl.a. i desse bygga. Det betyr at ein rett og slett ikkje klarer å konkurrere. Det blir rett og slett ikkje kostnadseffektivt nok å bruke tre.

Korleis tenkjer Senterpartiet at vi skal kunne klare å få ein større bruk av trevirke anna enn gjennom dei tiltaka som er skisserte frå departementet og i fleirtalsinnstillinga, som er effektive transportordningar osv., som gjer at ein får ned kostnaden på trevirke? Eller tenkjer Senterpartiet at ein her må subsidiere også dette, slik at ein får ein større bruk av det?

Geir Pollestad (Sp) []: La meg starta med å seia at når det gjeld bygging av hus og kva slags materialar som skal vera i reisverk, har eg svak kompetanse på det og stolar på vurderingane til spørjaren. Men eit av dei punkta som me konkret peikar på, er at det offentlege som innkjøpar kan gå i front. Det vil seia at ein ikkje berre skal etterspørja dei billegaste varene ved innkjøp, men at ein også tenkjer på livsløpskostnad, og at dette er eit bidrag til å skapa ein større marknad. Det trur eg òg vil kunna verka inn på private som gjer kjøp. Men me har ingen planar om å forby bruk av stål i bygging. Me peikar likevel på det særskilte ansvaret som det offentlege har, og det er eg glad for at eit fleirtal i komiteen gjer.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Ein liten kommentar til det førre innlegget: Ein har jo ein politikk i dag som legg opp til at ein skal kjøpe billeg stål frå Kina framfor miljøvenleg stål frå Mo. Då får ein den situasjonen ein får.

I mi verd er den moderne skog- og jordbrukar ein person som er opptatt av norsk natur, og av at skogen skal bli tatt skikkeleg vare på. Det skal vere skikkeleg arbeid, og ein likar ikkje den situasjonen ein er i no, der norsk natur blir svekt dag for dag og døyr i ein enorm fart og i eit enormt tempo. Alle som jobbar med dette – tenkjer eg – forstår at dette er alvorleg på lang sikt, for dei neste generasjonane. Så tar Senterpartiet ei ganske dramatisk vending og ser bort frå dei konvensjonane Noreg har forplikta seg til, og dei vedtaka vi har gjort tidlegare om vern av skog, og foreslår rett og slett at vi skal sjå bort frå 10 pst.-målet. Kan representanten forklare meg korleis dette heng saman?

Geir Pollestad (Sp) []: Senterpartiet har òg stor tillit til dei som driv med skog- og jordbruk i Noreg. Nokre vil til og med gå så langt som å omtala dei som kjerneveljarar. Me trur at dei som lever tettast på naturen, har ei stor interesse av å ta vare på naturen. Då er det eit stikkord her – «tillit» – det handlar om tillit. Tillit er viktig.

Når det gjeld vern, stiller me oss positive til frivillig vern. Og ja, me erkjenner at me skal ha vern, men vern må ta utgangspunkt i det som er verneverdien, ikkje eit prosenttal. Det er kva som er verneverdien, og kva som har ein så høg verdi for fellesskapet at me ønskjer å bruka eit så sterkt inngrep som det vern er, som vil vera avgjerande. La meg leggja til at me var òg kritiske til å innføra dette 10 pst.-vernet og stemte – som einaste parti på Stortinget – imot det. Så politikken er konsekvent.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Pål Farstad (V) []: Skog er en næring og naturressurs som er viktig for Venstre. Skogen er viktig som næring, som rekreasjonssted, og ikke minst er den et viktig element i arbeidet med å nå klimamål. For Venstre er derfor skogen helt sentral i det grønne skiftet som vi nå er inne i. Skogen har vært viktig for Norge tidligere, og den vil bli viktig for Norge framover.

Jeg synes det er på sin plass å gi ros til landbruks- og matministeren for å ha laget en melding som beskriver skognæringen og næringens muligheter på en god måte. Jeg synes også vi i næringskomiteen har fått til en konstruktiv prosess som har gitt rom for ytterligere å styrke det meldingen har lagt grunnlag for. Takk til saksordføreren for en god prosess i komiteen.

Det er noen forhold i meldingen og i arbeidet med innstillingen som er av spesiell interesse for Venstre. Spesielt vil jeg trekke fram skogens viktige rolle i klimaarbeidet. Dette er godt behandlet i meldingen, og innstillingen fra komiteen understreker dette arbeidet ytterligere. Skogens potensial for å lagre karbon er viktig, og råvarene som skogen leverer, kan utnyttes enda bedre når det gjelder både bygg og bioenergi, i tillegg til økt tilvekst i skogen. Det slår ikke minst innstillingen fast.

Jeg er også fornøyd med at innstillingen slår fast at Norge må ta en ledende rolle innen bioøkonomien som vokser fram. Det rommet er det viktig at Norge tar. Det trebaserte innovasjonsprogrammet som ligger under Innovasjon Norge, har med bl.a. Venstres bidrag fått økt sine rammer. Det er viktig at denne typen utviklingsprogram har gode rammevilkår i årene som kommer, slik at skognæringen kan utnytte sitt fulle potensial. For å utnytte mulighetene for økt tilvekst er det bl.a. viktig med godt plantemateriale. Det er bra at det nå legges opp til å videreføre og styrke arbeid med planteforedling.

For å utnytte mulighetene når det gjelder bruk av trevirke bl.a. i byggebransjen, er det viktig at det f.eks. i statens innkjøpsregler legges til rette for større bruk av tre i bygg. Jeg er glad for at komiteens flertall i innstillingen understreker behovet for en målrettet bruk av slike virkemidler. Jeg vil også framheve at komiteens flertall peker på at man i større grad skal forske og se på mulighetene for å bruke biomasse fra skog som fôr i oppdrettsnæringen. Her er det virkelig muligheter.

Når det gjelder skogvern, ser Venstre at det fortsatt gjenstår en del arbeid før målet om 10 pst. vern er nådd. Miljøtilstanden i norsk skog kan fortsatt bli bedre, og det gjenstår mye miljøarbeid, men det er en viktig flertallsmerknad om dette i innstillingen.

God samferdsel er en forutsetning for effektiv skogsdrift. Jeg er glad for at vi i innstillingen fikk påpekt betydningen av Godspakke Innlandet. Dette vil bl.a. gi en jernbanesatsing som også vil få positiv betydning for mitt hjemfylke, Møre og Romsdal, og det vil gi bedre kapasitet nordover, i tillegg til den klart positive effekten det vil ha på Østlandet og i innlandet.

I tillegg til jernbanesatsingen må nettverket av tømmerkaier styrkes. Bruk av båt til transport er effektivt, og ikke minst vil store deler av Kyst-Norge nyte godt av en slik satsing.

Jeg mener det er viktig at vi får opp verdiskaping og industriell bruk av biomassen fra skog i Norge. Derfor er det gledelig at komiteens flertall har støttet forslagene om å styrke næringsrettet innovasjon, såkornfond og miljøteknologiordninger under Innovasjon Norge, i tillegg til SkatteFUNN. Dette er ordninger som er viktig for Venstre, og som vi vil fortsette å kjempe for å gjøre enda bedre. At skogen skal være en viktig premissleverandør også i framtiden, er slått fast med denne meldingen og ikke minst i komiteens innstilling.

Venstre vil fortsette å passe på at næringsutviklingen innen skognæringen skjer i godt samspill med det øvrige samfunn og på en bærekraftig måte som bidrar inn i det grønne skiftet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) []: Arbeiderpartiet har alltid ivret for at infrastrukturtiltak er noe av det aller viktigste vi kan gjøre av politiske virkemidler for å forsterke konkurranseevnen til norsk skogbruk. Det har alltid vært en gåte for meg – og representanten Farstad vet det veldig godt – hvorfor Venstre i budsjettsammenheng er av dem som stritter mest imot når det gjelder å bevilge noe stimuli for å få bygd ut skogsbilveinettet i Norge, så jeg har tenkt å bruke de siste sekundene av denne replikken til nettopp å påpeke det veldig positive som jeg leser i merknadene på side 20 i innstillinga:

«Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i regjeringens mål om å videreutvikle skogsbilveinettet gjennom målrettet bruk av tilskudd og skogfond».

Betyr det nå at Venstres budsjettlinje om å kutte konsekvent i tilskudd til skogsbilveier er forlatt?

Pål Farstad (V) []: Jeg synes det er vidunderlig å kunne bekrefte overfor representanten Storberget at vi er på vei i en retning som representanten liker godt. Jeg synes at det vi har vært med på i merknaden – som absolutt er en flertallsmerknad, inklusiv Venstre – går i en god retning, og så skal jeg avslutte med det.

Knut Storberget (A) []: På rett vei.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Representanten Farstad sa i sitt innlegg at skogen er viktig for Venstre for å nå klimamål og også for det grønne skiftet. Det er gjenkjennbart. Derfor var det litt overraskende da jeg leste innstillingen, at Venstre er fornøyd med regjeringens oppfølging av bioøkonomistrategien. Den enigheten Farstads parti og undertegnedes parti har i budsjettet, er jo at vi økte – men allikevel er Venstre fornøyd. Er det en inkurie at Venstre er utenfor den merknaden?

Pål Farstad (V) []: Jeg synes jo at det er veldig positivt at det blir lagt merke til en slik detalj, om du vil – det er kanskje ikke en detalj. Men jeg synes faktisk at den bioøkonomistrategien og det arbeidet som vi har gjort, bl.a. sammen med Kristelig Folkeparti, er veldig positivt. Jeg skal nøye meg med å si akkurat det.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er mange som har vore overraska over Venstre si linje i denne saka. Der Venstre tidlegare har vore veldig tydelege på 10 pst.-målet om vern av skog, begynner ein i denne innstillinga å gjere det uklart om det målet faktisk står ved lag.

Og Venstre er inne i merknader der ein påstår «at det biologiske mangfoldet i de norske skogene er økende». Korleis klarer ein å få det til å henge på greip? Det er rett og slett ein marginal nedgang i raudlista artar, men det inneber jo at det framleis er ein kraftig nedgang i det biologiske mangfaldet. Meiner verkeleg representanten frå Venstre at dei framleis kan stå inne for den formuleringa som står i innstillinga, at «det biologiske mangfoldet i de norske skogene er økende»?

Pål Farstad (V) []: Først til 10 pst.-formuleringene: Jeg mener at det må være tindrende klart, det som står der i merknadsform, og det håper jeg også landbruksministeren kan ha en kommentar til senere i dag, hvordan han forstår den formuleringen. Den synes ikke jeg er til å misforstå.

Til det andre spørsmålet legger jeg til grunn de opplysningene som jeg har fått knyttet til dette, og kan ikke si noe mer utover det til representanten Knag Fylkesnes. Jeg må regne med at de opplysningene som blir brakt fram her nå, er rette, og det forholder jeg meg til.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Skogen er ein heilt sentral del av norsk natur, som vi alle er stolte av, som vi liker å bruke, og som er viktig i økosystemet.

Norsk natur slit. Om lag halvparten av dei trua og nær trua artane på den norske raudlista for artar har leveområdet sitt i skogen. For 85 pst. av desse utgjer skogbruk den største trusselen. Dei mange artane har både eigenverdi og ein kjent eller ukjent verdi for industri, medisin eller økosystemfunksjonalitet. Politikken må difor vere slik at næringsinteressene ikkje fører til ei ytterlegare svekking av norsk natur. Det er innanfor det arbeidsområdet vi har dei avgrensingane vi må setje oss, og som vi også har sett oss gjennom ulike konvensjonar, lover og forlik tidlegare, og fram til no har det vore ei tverrpolitisk einigheit om å stanse tapet av naturmangfald.

I innstillinga frå næringskomiteen er det veldig annleis. På kryss og tvers av parti ser vi at det som tidlegare har vore einigheit, no plutseleg er heilt ope, f.eks. korleis komiteen undergrev10 pst.-målet om vern av norsk skog, eller når komiteen går langt i å antyde at uttak av biomasse skal aukast til 15 millionar kubikkmeter, eit mål sjølv ikkje regjeringa meinte var naturmessig forsvarleg å gå inn på.

La meg ta nokre eksempel der eg meiner Stortinget i dag tar avgjerder som kan vere øydeleggjande for norsk natur.

Klimakur 2020 meiner det er mogleg å auke CO2-opptaket ved tiltak som tettare planting, planting på nye areal, skogplanteforedling og auka bruk av gjødsling. Dette er veldig omstridde tiltak. I etterkant har Direktoratet for naturforvaltning gått gjennom anslag frå Klimakur, og dei antar at 20 pst. av tiltaka i Klimakur kan «komme i betydelig konflikt med naturmangfold og andre viktige miljøverdier».

Dei største konfliktane er relaterte til dei tiltaka i Klimakur som handlar om nettopp skogbruket. Dessutan understreker Klimakur at tiltaka ikkje representerer forslag til konkrete tiltak, men berre synleggjer moglegheiter og handlingsrom i eit vidare arbeid med ny klimamelding. Difor er det spesielt at resten av komiteen tar tiltaka bokstaveleg, utan å ha tatt inn over seg innvendingane. Eg trur ikkje forfattarane av Klimakur meinte at det var slik materialet deira skulle brukast.

Vidare: Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av SV, bruker SKOG22 når dei viser til at vi kan auke uttaket av tømmer med 35 pst. på ein berekraftig måte. Vi kan ikkje sjå at det er godt dokumentert at vi kan auke hogsten så dramatisk på ein berekraftig måte. SKOG22 var også ei ekspertgruppe sett ned av regjering, og dette blei i stor grad næringa sitt eige dokument og er ei svak kjelde. Andre kjelder viser tvert om at auka hogst kan gi betydelege, negative konsekvensar for naturmangfald og klima.

Fleirtalet i komiteen jublar for det dei omtaler som ei positiv utvikling for biomangfald i skogane. Det gjeld bl.a. omgangen med raudlisteartane, som kanskje er det mest spesielle. For det første er det ikkje reell nedgang i talet på trua artar, slik komiteen påstår at det er – det er marginalt færre raudlisteartar på 2015-lista samanlikna med 2010-lista. Men for det andre: Berre det faktumet at det er vanvitug mange artar i skog som er i ferd med å bli borte for alltid, og at det er ein marginal nedgang i dette store talet, gjer at det store biletet er at norsk natur blir øydelagd dag for dag. Ein marginal nedgang i talet på raudlisteartar betyr jo berre at trenden er mindre negativ, ikkje positiv.

Så til 10 pst.-målet. Fleirtalet påstår i ein merknad:

«Stortinget har i Meld. St. 14 (2015–2016) slått fast at skogbrukets egne avsetninger i form av MiS-figurer og uproduktive, ikke-drivverdige arealer skal inkluderes i andelen som rapporteres som vernet i fremtiden.»

Dette er etter mi meining ei feiltolking av det som står i stortingsmeldinga. MiS-figurar skal kunne telje med når ein rapporterer til Biomangfaldkonvensjonen, men ikkje når ein skal nå målet om 10 pst. vern i Noreg. Den vesle finta er ganske så stor.

Eg er ein varm tilhengar av industriell utnytting av skog, men det må skje på ein berekraftig måte. Det er rammene vi må setje for oss. Eit optimalt skogbruk sørgjer for at uttaket bidrar til å styrkje biomangfaldet, maksimerer CO2-uttaket og legg til rette for at det uttaket vi gjer i norsk skog, reduserer behovet for fossile innsatsfaktorar. Berre tenk – viss vi tenkjer utover det – på dei moglegheitene som ligg i ein større bioøkonomi.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Ønsker representanten å ta opp SVs forslag i innstillingen?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det ønskjer representanten å gjere.

Presidenten: Da har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp de forslagene han refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Odd Omland (A) []: I innstillingen framgår det at SV er for å skape arbeidsplasser basert på skogen, men støtten til flere av virkemidlene som skal bygge opp under dette, er jeg mer usikker på. For eksempel er ikke SV med på en merknad om tiltak for tettere planting på nye arealer og skogplanteforedling, som også representanten utdypet i sitt innlegg. De vil også avvikle ordningen med tilskudd til gjødsling. Også skogfondsordningen, som har hatt stor betydning for å kunne investere i tiltak i skogen, ser det ut som om SV er negativ til, når jeg leser i innstillingen. Ser ikke SV behovet for en mer aktiv næringspolitikk og målrettede virkemidler også inn mot skognæringen?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er akkurat det vi har. Om representanten ser på våre alternative budsjett, har vi nettopp målretta mange tiltak inn mot skognæringa. Vi har bl.a. ei satsing på trebasert innovasjonsprogram på 55 mill. kr, vi har eit større program på 150 mill. kr for å fremje utviklinga innan bioøkonomi, og vi ønskjer å auke satsinga på miljøteknologi til rundt 1 mrd kr. Alle desse er område vi veit vil ha stor betyding for skognæringa. Men så er det andre område der vi meiner at det ikkje er klokt å satse, f.eks. innan skogkultur. Det å bruke frø, og den typen ting, er vi skeptiske til fordi det kan ha negative konsekvensar for biomangfaldet. Det er òg tankar vi må ha i hovudet. Representanten kunne også ha nemnt skogsbilvegar. Vi meiner at 100 000 km med skogsbilveg, som er 2,4 gonger rundt jorda, og som er det vi har i norske skogar, er tilstrekkeleg. Når det gjeld skogfondsordninga, vil ikkje vi gå inn i den merknaden, for vi meiner at det er på tide å sjå på ho og gå ordentleg og kritisk gjennom ho. Det er ei veldig gunstig ordning, og ho bør kanskje rettast inn og spissast meir.

Laila Davidsen (H) []: Jeg skal for så vidt inn på litt av det samme som forrige replikant. Gjødsling av skog er et anerkjent virkemiddel for å øke veksten til trærne. Det gir gevinst for skognæringen, ved at skogen raskere blir hogstmoden, og det gir også gevinst for klimaet, siden økt vekst øker skogens CO2-opptak. Men dette går SV imot når de foreslår å avvikle ordningen med tilskudd til gjødsling av skog. Samtidig hevder SV å være opptatt av å utnytte skogens evne til opptak av CO2.

Spørsmålet mitt er: Hvorfor kan ikke SV støtte tiltak som er bra, både for klima og for næringsvirksomhet?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er gamal skog som kanskje gir oss dei aller største klimaeffektane. Det er difor vi er så opptatt av å understreke behovet for den 10-prosenten, for det er nettopp gamal skog vi ønskjer å få både meir av og å hindre at det blir hogst av. Der er ein av dei aller største gevinstane.

Når det gjeld å bruke skogkultur for å auke kapasiteten i skog, er det ei rekkje veldokumenterte problem med det, bl.a. for biomangfaldet, t.d. at ein kan få surare elvar og øydeleggje vatnet i skogane. Men den andre premissen som ein byggjer på i komiteen, er at ein tar for god fisk at dette vil gi stor samfunns- og klimamessig gevinst. Det er ikkje sikkert. Her stridest dei lærde. Så her må ein gå varsamt fram og ikkje berre kaste seg på noko som enkelte sterke lobbyistar har kome med på høyringa.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: SV har en egen merknad i innstillingen som sier:

«Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er rom for et økt uttak i skogen, men at dette må skje på en måte som ikke skader naturmangfoldet.»

Det er ikke noen i komiteen, slik jeg klarer å lese det, som er imot at man skal ta vare på naturmangfoldet – altså økt uttak.

Så er også SV med på en merknad som viser til at skogsbilveinettet er avgjørende for å kunne drive lønnsomt skogbruk:

«Et godt skogsveinett sikrer tilgang til ressursene og mer effektiv utnyttelse av disse.»

SV er også med på merknader der komiteen viser til at

«det de siste årene har vært en stor satsing på å ruste opp og bygge ut veier, jernbane og kaier. Komiteen mener det er viktig at denne satsingen videreføres».

Da blir jeg litt i stuss når jeg nå hører svaret fra representanten til Omland, at man ikke trenger mer skogsbilveier. Er det det skriftlige eller det muntlige jeg hører, som er SVs politikk her?

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Det er begge delar. Vi i SV legg ikkje opp til – og det vil ein sjå av våre statsbudsjett – ei veldig finansiering av skogsbilvegar. Vi meiner at det er to negative konsekvensar av det. For det første gjer dette veldig mange av dei produktive skogområda som vi ønskjer å ha verna, tilgjengelege, og for det andre har vi allereie eit ganske omfattande skogsbilvegnett i Noreg i dag, på over 100 000 km. Vi trur at dei store utfordringane innan infrastruktur handlar om to ting: Det eine er å få knytt dei store skogområda til jernbanenettet, slik at ein også blir kopla til sjø. Der er det fleire positive effektar, bl.a. å få til det store bioøkonomiperspektivet, der ein får kopla innsatsfaktorar som ligg i skogen, til næringar langs sjøen. Så for oss heng dette nøye saman. Ein må forstå samanhengane våre i statsbudsjettet og i innstillinga, men òg det eg seier her.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Rasmus Hansson (MDG) []: Miljøpartiet De Grønne støtter helhjertet opp om en utvikling der norsk skognæring blir en mye viktigere del av en framtid i norsk bioøkonomi enn den er av norsk næringsliv i dag, som skaper nye produkter, nye jobber og nye næringer basert på norsk skog. Vi ser allerede en del hyggelige eksempler på en ny vår i skognæringen, med Norske Skog, Statkraft og også Bergene Holms satsing på norsk biodrivstoff. Vi kjenner allerede Borregaards velkjente produktspekter fra det som før var bare en tømmerstokk. Potensialet er åpenbart mye større, og det skal vi uten tvil legge til rette for å utvikle.

Dette er en nødvendig framtid både for å erstatte tapte oljearbeidsplasser og for å bruke kompetanse som kommer ut av bl.a. oljen, samtidig som de økonomiske vilkårene for en litt mindre betalingsdyktig næring som skognæringen blir bedre med en nedkjøling av oljeøkonomien. Derfor ønsker Miljøpartiet De Grønne velkommen en offensiv skogmelding som satser på å understøtte denne utviklingen.

Vi har hatt en debatt her bl.a. om hvorvidt politiske vedtak er det som kan styre og drive fram en ny næring, og vi er i og for seg grunnleggende sett enig i at vi ikke kan vedta nye teknologier og nye enkeltnæringer her i stortingssalen. Men samtidig er det helt åpenbart at det er avgjørende nødvendig å legge politiske rammer som sikrer den utviklingen som vi ønsker, og som setter de målene som vi ønsker at næringen skal oppfylle og strekke seg etter. Dette ser vi jo i mange andre næringer er en helt avgjørende måte å drive næringsutvikling på, og det er åpenbart for oss at det også må skje innenfor skognæringen. Dette er ikke det samme som detaljstyring av næringen.

Et av de rammevilkårene som er helt avgjørende for utvikling av en ny norsk og mangespektret skognæring, er at det leverer på de målene som enhver næring må ha i en grønn og bærekraftig framtid, og det er ikke de samme målene som vi har i dag. De er mer krevende, de henger høyere, de stiller høyere miljø- og naturkrav. Dette er også helt avgjørende for en næring som kan framstå i et internasjonalt marked som en næring som skaper tillit i markedet, og som selger produktene sine på basis av kvalitet og tillit. Derfor er vi bekymret for den tendensen i meldingen og særlig i innstillingen, som bidrar til å nøre opp under en forventet – eller en oppkonstruert, vil jeg si – konflikt mellom næringsutvikling og naturvern. Vi tror for det første selvfølgelig at det er en veldig problematisk retning for de forpliktelsene vi har for å ivareta norsk natur, men vi tror også det er en svært problematisk retning for næringen selv. For det å tro at man skal utvikle en norsk næring inn i det grønne skiftet på basis av å frita det fra natur- og miljøkrav, det er – med respekt å melde – dumt. Det tjener ikke næringen, og det tjener ikke generell norsk økonomisk utvikling.

Det er et problem at skognæringen i veldig liten grad forholder seg til de naturmulighetene og de naturutfordringene som ligger i framtida. Et eksempel på en veldig viktig utfordring for norsk skog som denne meldingen og innstillingen overhodet ikke tar opp i seg, er planene om fergefri E39 som, slik fylkesmann Lars Sponheim formulerer det: kan ødelegge svært mange kystregnskoger i denne delen av norskekysten og vil bli det største inngrepet mot et av de viktigste skogmiljøene i Norge som vi noensinne har hatt i moderne tid. Det finnes flere slike eksempler. At det settes spørsmålstegn ved målet om 10 pst. kvalitetsvern av den produktive skogen, er et annet eksempel. Det tredje eksemplet er når til og med Venstre går inn for videre utbygging av skogsbilveier som per definisjon vil være utbygging av veier der det ikke har vært veier før, og der det naturlige mangfoldet står sterkest. Dette er dårlig tenking for norsk naturmangfold.

Jeg tar opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.

Statsråd Jon Georg Dale []: La meg starte med å takke komiteen for å ha levert ei innstilling til den første skogmeldinga som har kome til Stortinget på 18 år. Det er eit viktig poeng i seg sjølv at vi har laga ei skogmelding som no samlar brei støtte på Stortinget for viktige prioriteringar for å sørgje for at vi greier å ha ein lønsam skogindustri, ei lønsam avverking, i Noreg også dei komande åra. Det er positive utviklingstrekk når avverkinga frå norske skogar går opp trass i at prisen har gått ned. Det viser vilje og evne hos norske skogeigarar til å avverke, til å bruke dei skogressursane som ligg der, anten det er for eksport eller for å leite etter nye marknader heime. Då er det morosamt faktisk å kunne ta inn over seg at denne regjeringa, i lag med våre to støtteparti, på mange måtar har gjeninnført skogpolitikken i denne perioden. Det er utgangspunktet for denne meldinga. Ho kjem seint i en stortingsperiode, men vi har ikkje lege på latsida medan vi laga ho. Tvert imot har vi systematisk jobba for å bidra til å styrkje konkurransekrafta til norske skogeigarar, og det har vi gjort på mange måtar.

Men først nokre ord om meldinga. Det denne meldinga er veldig tydeleg på, er at det krevst ei arbeidsdeling og ei ansvarsdeling mellom det som er staten sitt ansvar, og det som er næringa sitt eige ansvar i skogsektoren. Det er eit utruleg potensial for å utnytte skogressursane som norske skogeigarar rår over, i endå større grad enn i dag. Måten staten må leggje til rette for det på, er å ha ein konkurransedyktig politikk for alt næringsliv som bidreg til at det er kapital som finn dei lønsame prosjekta også i skognæringa, får realisert dei og får reist ny industri. Samtidig er det avgjerande at vi held fram med å løyse utfordringane innanfor infrastruktur: Til sjuande og sist er det skogeigaren, den som eig skogen, som må avgjere kva vurderingar ein gjer. Det seier denne meldinga tydeleg at vi må ha ei arbeidsdeling på. Bioøkonomistrategien som regjeringa har lagt fram, seier det same.

Noko av det viktigaste vi faktisk gjer, og som vi allereie har gjort i denne perioden, er at vi har hatt ei betydeleg satsing på infrastruktur, og ikkje berre på veg og bane. Når vi frå denne regjeringa si side har redusert vedlikehaldsetterslepet i samarbeid med Kristeleg Folkeparti og Venstre både på veg og på jernbane, betyr det noko for dei som har høge transportkostnader og dårlege føresetnader for å få logistikken til å gå opp. Då vi skreiv opp 1 000 veglister, er det noko tidlegare regjeringar kunne ha prioritert for å styrkje konkurransegrunnlaget, for å få ned kostnadene. Men dei har valt ikkje å gjere det. Når vi no føreslår ei ny flaskehalsordning, som får støtte av fleirtalet her, og når vi skreiv opp fleire vegar til å tole 60 tonn og auka lengda på tømmervogntoga til 24 meter, betyr det noko for kostnadene skogeigarane pådreg seg på veg til marknaden. Difor byggjer denne regjeringa vidare på mykje godt levert arbeid i denne skogmeldinga, bl.a. ei dobling av satsinga på tømmerkaier, ein nesten like stor auke på skogsbilvegar og nye innblandingskrav for biodrivstoff, som dei fire samarbeidspartia har stått bak.

Det er artig når ein har følgt denne debatten gjennom snart halvannan time, å bruke lite grann tid på tampen til å reflektere rundt nokre av poenga frå debatten, bl.a. at Arbeidarpartiet no skal stoppe arronderingssal i Statskog før vi har selt ut like mykje skog som Arbeidarpartiet medan dei sat i regjering, meinte at det var fornuftig å selje på arronderingssal. Det er i alle fall greitt å meine dei same tinga når ein er i posisjon, som når ein er i opposisjon, viss ein skal ha truverdigheit også i skogpolitikken.

Det andre som er verdt å merke seg, er at Senterpartiet og Arbeidarpartiet potensielt skal fortsetje å skaffe fleirtal saman med SV for skogpolitikken. Etter å ha følgt med på SV i dagens debatt trur eg det er viktig å ønskje dei lykke til, for dei har vist ei fullstendig avsporing av alle logiske resonnement. Når dei seier at vi må styrkje moglegheita til å bruke tre, må ein også sørgje for infrastruktur inn i skogen for å hente han ut. Det er berre i Stortinget det går an å ha ein slik debatt. For dei fleste skogeigarar framstår det som relativt fjernt frå verkelegheita.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Knut Storberget (A) []: Jeg får nesten lyst til overfor statsråden å si takk for i natt. Det høres mer spennende ut enn det var. Vi var på en veldig langvarig landbruksdebatt på Jæren, som viser iveren etter å utnytte de ressursene vi diskuterer. Jeg har registrert at regjeringspartiene i særlig grad ønsker å få fram at det er hensiktsmessig for å få til bedre videreforedling, mer industriell utvikling, at vi får større og kraftigere aktører også på eiersida i skogbruket. Jeg har lyst til å spørre: Hva er logikken i det? Hvor ligger tanken og begrunnelsen for at det er sånn? Det er det ene. Det andre er: Hvis det er sånn, ville det ikke være naturlig å tenke seg at man i større grad utviklet og utvidet Statskogs arbeidsportefølje, som en stor skogeier?

Statsråd Jon Georg Dale []: Ein av dei tinga som kanskje skil meg frå representanten Storberget, er den genuine trua på privat eigedomsrett. Mesteparten av norsk skog er eigd av private skogeigarar, heldigvis, for lokal forvaltning, eiga forvaltning av naturressursane, er det som i sum har utvikla norsk velferd. Anten det har vore i skogbruket, i jordbruket, i fiskeria, i akvakultur eller i kraftbransjen, handlar det om at lokalt eigarskap faktisk har betydning for om ein får utnytta ressursane. Det er openbert rett å sørgje for grunnlag som styrkjer den private eigarskapen. På den andre sida trur eg det er sånn – vi ser for så vidt også tal på det – at for skogeigarar der skogen faktisk betyr ein del for den samla verdiskapinga, bidreg det til større avverking. Då er clouet at eigarstrukturen i mange område er for fragmentert. Det hadde vore meir lønsam avverking viss han hadde vore meir konsentrert.

Knut Storberget (A) []: Jeg stilte jo egentlig spørsmål om sammenhengen mellom størrelse på eiersiden og mulighetene for å foredle, men jeg skal la det ligge. Hvis man virkelig ønsker å ta grep knyttet til eierstruktur – for jeg ser, også arronderingsmessig, at det er uheldige forhold ute hos både små og store skogeiere – ville det ikke da være et mer effektivt hjelpemiddel, heller enn stadig å ha denne debatten om konsesjonslovgivning og eierskapslovgivning, å sette i verk et reelt og ganske forpliktende nasjonalt jordskifte knyttet til skogeiendommene? Har regjeringa vært inne på den tanken?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg skulle gjerne hatt avslutta diskusjonen om konsesjonslov og priskontroll, men eg vil gjerne gjere det på eit vis som gjer at det er fleirtal for dei forslaga som regjeringa tidlegare fremja, og som no har vore på høyring. For det ville faktisk ha gjeve større fleksibilitet for skogeigarar, det ville ha gjeve større moglegheit for å få ein eigedomsstruktur som både i jordbruket og i skogbruket er meir i tråd med korleis han faktisk vert drifta. Eg håpar at vi skal få avslutta den debatten med størst mogleg siger for dei av oss som faktisk ønskjer å modernisere lovverket, slik at lovverket og eigedomsstrukturen heng meir saman med den faktiske utnyttinga vi har av naturressursane våre. Eg er ikkje framand for å vurdere andre grep som bidreg til å gje moglegheiter for ein fornuftig eigedomsstruktur også i skogbruket, men eg meiner at ein av dei aller viktigaste tinga vi kan gjere no, er å få igjennom det forslaget som har vore på høyring.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Statsråden sa at han – eller regjeringen, departementet – har jobbet systematisk med denne meldingen, og at noe av hovedhensikten er å øke konkurransekraften. I meldingen står det at man fra regjeringens side vil legge opp et flaskehalsprogram i Nasjonal transportplan. I innstillingen sies det at det er vi enig i, men vi vil ha det tidlig i perioden, nettopp med den hensikt å øke konkurransekraften. Men jeg kjenner statsråden som en handlekraftig mann, som vil noe, som er like utålmodig som undertegnede, og vi vet at det er særlig på fylkesveier og kommunale veier at flaskehalsen er størst. Så er det slik at regjeringen har noen møter med KS der man kan ta opp saker. Vil statsråden bruke den muligheten, konsultasjonen med KS, til å ta opp de flaskehalsene som finnes på kommunale og fylkeskommunale veier?

Statsråd Jon Georg Dale []: Svaret på det er ja. Utover det trur eg det er på tide å leggje til at det som er ei av hovudutfordringane på den samla infrastrukturbruken, er å sørgje for ei tettare kopling mellom dei plassane der vi allereie brukar pengar. Når vi brukar pengar på å utbetre flaskehalsar eller standarden på riksvegnettet, og vi brukar pengar på skogsbilvegar eller tømmerkaier, så hamnar vi altfor ofte i ein situasjon der det vert ståande igjen stubbar på det fylkeskommunale eller det kommunale vegnettet. Det eg trur vi bør sjå på, er ei ordning som bidreg til at når ein først utløyser investeringar frå statens hand, så bidreg det til å leggje press på også andre aktørar – f.eks. gjennom at vi seier at viss ein får pengar til å investere i skogsbilvegane i eit område, må ein samtidig ha forpliktingar frå kommunen til å løyse flaskehalsane på veg inn på riksvegnettet, slik at vi får dette tømmeret effektivt ut.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Statsråden har nå sittet litt over et år i statsrådsstolen, og han svarte jo «ja» på mitt spørsmål, og la i tillegg til at hvis man får penger, må man også tenke helhetlig på det området. Men da er spørsmålet: Har statsråden allerede brukt det året han har sittet i statsrådsstolen, til å ta opp flaskehalsprogrammet – dette var kjent politikk og utfordringer fra statsrådens side da han leverte meldingen – eller er det bare et «ja» på undertegnedes spørsmål?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg har dessverre sete veldig lite i statsrådsstolen det siste året – eller kanskje heldigvis, for mange? Eg har prøvd å vere ute og sett på dei utfordringane som folk opplever i det daglege i norsk jordbruk og i norsk skogbruk. Men dette er eit av dei temaa eg ikkje har teke opp – så det er eit direkte svar på spørsmålet frå Kristeleg Folkeparti – bl.a. fordi eg har brukt tid på å ta opp f.eks. jordvernspørsmålet med KS tidlegare. Og det er slik at også når ein er statsråd, må ein evne å prioritere, men dette er eit imøtekomande svar på ønsket frå Kristeleg Folkeparti.

Geir Pollestad (Sp) []: Når statsråden skal prioritera, vil eg oppmoda han til fyrst å prioritera dei konfliktane som er i den regjeringa han er ein del av, og ikkje dei konfliktane som eventuelt måtte oppstå når det skal forhandlast om ny regjering etter valet. Det kan vi greia sjølve.

Målet om 10 pst. vern har vore eit tema tidlegare i dag. Representanten Oskar J. Grimstad avviste at det på nokon som helst måte ville by på utfordringar for skogbruket. Då er mitt spørsmål: Legg regjeringa òg til grunn at målet om 10 pst. vern vert praktisert på ein måte som ikkje vil påverka avverking av skog der det er moglegheiter til å driva effektiv og god skogsdrift?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg kan ikkje avkrefte at det vil kunne påverke moglegheitene for å bruke produktiv skog, for når det skal vere frivillig vern, kan den enkelte skogeigar velje å verne produktiv skog fordi han faktisk vel det. Så det vil du aldri få nokon garanti frå meg på med dei føringane Stortinget har lagt. Stortinget er veldig tydeleg i denne innstillinga på at 10 pst.-målet ligg fast, på at det er frivillig vern, og på at det gjeld både produktiv og uproduktiv skog. Dette er føringar som regjeringa kan halde seg til, og som vi vil følgje opp også i dei komande åra.

Pål Farstad (V) []: Det er 10 pst.-målet som er grunnlaget mitt for spørsmålet. Det har vært litt disputt om forståelsen av punkt 2.7 i innstillingen. Dette er et særs viktig punkt for Venstre og for meg. Den usikkerhet som Knag Fylkesnes prøver å skape her nå, vil jeg prøve å få en avklaring av hos landbruksministeren. Er det Venstres – og min – forståelse av dette punktet som statsråden vil ta med seg i den videre behandling, eller er det Knag Fylkesnes’ forståelse?

Statsråd Jon Georg Dale []: Utan å vere urettferdig mot representanten Knag Fylkesnes – det er ikkje han som har replikken – trur eg vi i denne saka og ved denne behandlinga i minst mogleg grad skal leggje vekt på det som er SVs forslag. Det ville vore ein katastrofe for skognæringa. Det ville faktisk bidrege til mindre avverking, det ville ikkje bidrege til å forbetre klimarekneskapen for norske skogar. Det vil vi klare å få til. Eg deler difor representanten Farstads faktiske forståing av kva Stortinget no vedtek i samband med denne innstillinga.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Odd Omland (A) []: Dette er en veldig stor og viktig sak, og det er derfor veldig bra at en samlet komité slår fast at skog- og trenæringen er en strategisk viktig næring for Norge, som må videreutvikles gjennom et langsiktig samspill mellom næringens aktører, forskningsinstitusjoner, myndigheter og andre sterke næringer i Norge. Jeg er også glad for at skognæringen selv er så tydelig på at de ønsker å ta en nøkkelrolle i det grønne skiftet.

Meldingen tyder imidlertid på at Solberg-regjeringen ikke har tatt dette nok inn over seg, og vi ser at det samme gjentar seg i denne meldingen som i andre meldinger fra regjeringen: De gir gode beskrivelser av både potensial og utfordringer, men er passive når det gjelder politikk, og lite konkrete på nye tiltak.

Heldigvis er vi her i Stortinget langt tydeligere på det store potensialet for verdiskaping som ligger i skog- og trenæringen. Flertallet i komiteen understreker også behovet for å være konkret når det gjelder tiltak, og kommer med en rekke forslag til videre oppfølging, noe saksordføreren redegjorde godt for i sitt innlegg.

Det er verdt å merke seg at alle partier i næringskomiteen – unntatt Høyre og Fremskrittspartiet – ser det som viktig å legge til rette for industriutvikling og videreforedling av tømmerstokken framfor å sende ubearbeidet råstoff ut av landet. Vi etterlyser også en mer aktiv næringspolitikk overfor skognæringen gjennom en mer målrettet satsing – bl.a. må næringen ses i sammenheng med virkemiddelapparatet.

Det offentlige må også legge til rette for infrastruktur og nye markeder for tre og en større, målrettet satsing på bioøkonomi i virkemiddelapparatet.

Flertallet i komiteen ber også regjeringen om å utarbeide strategier for forskning, utvikling og innovasjon i skog- og trenæringen og en strategi som kan stimulere til etterspørsel etter grønne, trebaserte produkter. Samtidig ber vi regjeringen sørge for en mer målrettet bruk av statens innkjøp, slik at tre som byggemateriale i større grad blir brukt. På grunn av det store omfanget av offentlige anskaffelser er offentlig sektor en viktig kunde for norsk næringsliv og en viktig stimulator for markedet.

En samlet komité er også enig om at det er nødvendig med tilgang på kapital for å vitalisere norsk skogindustri framover, og har pekt på ulike muligheter. Og det er bra at regjeringen endelig har justert mandatet til Investinor, men avkastningskravet er en utfordring her.

Skogen står sentralt i satsingen på bioøkonomi, som mange snakker om, og fra Arbeiderpartiets side følger vi opp ord med handling og vil ha en målrettet satsing på både grønn sektor og blå sektor, noe som vi har konkretisert i våre alternative budsjetter for både 2016 og 2017. Det er bra at et flertall i komiteen er enig om dette, men jeg registrerer også at Høyre og Fremskrittspartiet heller ikke er med i merknaden der det heter:

«(…) bioøkonomien generelt og treforedlingsindustrien spesielt er en viktig del av svarene på hva som skal bli framtidens store næringer i Norge. Men dette skjer ikke av seg selv, det krever en aktiv næringspolitikk fra statens side.»

Ja, vi ser at det knapt er skapt nye arbeidsplasser i denne regjeringsperioden. En av årsakene er nettopp det at de har forlatt den aktive næringspolitikken.

Videre er Arbeiderpartiet opptatt av å sikre et nasjonalt, men også lokalt, eierskap til skogressursene og vil opprettholde eiendomslovgivningen og prioritere virkemidler som kan bidra til det. Vi registrerer at forslaget som regjeringen har hatt på høring om endringer i konsesjonsloven, har møtt mye motbør, og vi er derfor spent på lovendringen regjeringen har varslet, og som de vil legge fram for Stortinget. Man hører nå at statsråden har store forhåpninger her.

Stortinget har gjennom behandlingen av denne meldingen tatt viktige grep som er med på å nå målene for denne strategisk viktige næringen. Men da trengs det at det framover føres en langt mer aktiv næringspolitikk enn det som vi nå ser.

Lise Christoffersen (A) []: For fire år siden la daværende næringsminister Trond Giske fram en vekstpakke for norsk næringsliv. Den skulle gjøre det enda mer lønnsomt å investere og satse på kompetanse og innovasjon i norske bedrifter. Den skulle bidra til å fortsette den sterke sysselsettingsveksten i Norge. I revidert nasjonalbudsjett for 2013 presenterte han så en særskilt pakke på 750 mill. kr for å styrke skog- og trenæringen. Han ville fortsette den aktive næringspolitikken som til da hadde sørget for at Norge hadde Europas laveste arbeidsløshet.

Så kom Meld. St. 39 for 2012–2013, om næringspolitikken mot 2020, der helt konkrete utfordringer, satsinger og strategier innen en rekke sentrale næringer ble beskrevet, herunder innen skog- og trenæringen. SKOG22 ble opprettet, bredt sammensatt av personer fra hele verdikjeden fra skog til industri, i tillegg til forskning og akademia. Næringsnøytralitet var et begrep som ikke forekom i den meldingen, tvert imot. Det var målrettet satsing, basert på behovene innen den enkelte næring, som ble adressert. Men det var da, og ikke nå.

Jeg var sjøl til stede på et godt besøkt møte hos Treklyngen på Ringerike rett før valget i 2013. Den klare tilbakemeldinga fra en samlet næring var: Uansett hva som måtte skje i valget, ikke trekk denne meldinga tilbake! Det var likevel det Høyre og Fremskrittspartiet gjorde. Nå har vi ventet i nesten fire år. Sjøl har jeg ved flere anledninger her i Stortinget etterlyst hvor det ble av de 750 rød-grønne skog- og tremillionene, uten svar – ikke fra Fremskrittspartiets forrige landbruksminister, ikke fra Høyres næringsminister.

Industrimeldinga venter vi fortsatt på. Skogmeldinga har endelig kommet, men til en nokså lunken mottakelse fra næringa sjøl – gode beskrivelser, men lite konkret på tiltak. Den jobben måtte stortingsflertallet gjøre, med mange viktige forslag og merknader, til dels uten støtte fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Etter å ha vært vitne til statsministerens, arbeidsministerens, næringsministerens, samferdselsministerens, landbruksministerens, ja hele regjeringas stadige terping på «omstilling» og «gjennomføringskraft» siden før valget i 2013, forundrer det meg storlig at Høyre og Fremskrittspartiet i dag kommer til å stemme mot at det i 2017 skal utarbeides en strategi som stimulerer etterspørselen etter grønne, trebaserte produkter, og mot å sørge for at tre som byggemateriale i større grad blir brukt ved offentlige innkjøp. Minst like forundret er jeg over at de ikke er med på at Fornybar AS, når de først har etablert det, må kunne gå inn i etablerte selskaper som vil løfte nye prosjekter. De er heller ikke med på flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og SV om et avkastningskrav som i hvert fall ikke overstiger kravet for rent finansielle plasseringer. Her snakker vi jo om framtidas industriarbeidsplasser – omstilling, som det også kalles. Heller ikke er de med på vår merknad om at Fornybar AS skal bidra til utvikling av arbeidsplasser som benytter norske naturressurser.

Som Buskerud-representant forundrer det meg enda mer. Buskerud er et av de fylkene som virkelig har fått merke de store endringene i skog- og treindustrien. Men Buskerud er også et fylke med store muligheter og med miljøer som er villige til å satse, både på Ringerike, på Hurum og på Modum. På Modum ligger en spennende, miljøbevisst bedrift, Splitkon, som bl.a. driver med massivtre som byggemateriale. I dag sendes råvarene ut av landet, og massivtre hentes tilbake igjen. Bedriften ønsker å investere i egen produksjonsbane, men sliter med å skaffe nok finansiering til veie. For denne bedriften er flertallets forslag et stort skritt i riktig retning, når det gjelder både finansierings- og avsetningsmuligheter, men Høyre og Fremskrittspartiet er ikke med.

Det er rart, for i oktober 2016 kunne Bygdeposten under nettoverskriften «Industriplaner kan sette ny norsk standard» fortelle følgende: «Den ene stortingspolitikeren etter den andre har tråkket ned dørstokken hos Splitkon de siste ukene. Alle vil hjelpe.» Og der var de listet opp i tur og orden: Første nestleder i næringskomiteen, Morten Ørsal Johansen, hadde tatt turen over fylkesgrensa fra Oppland, der var hans partifeller Jørund Rytman og Morten Wold fra Buskerud og Buskerud Høyres Anders Werp og Jon Hovland, som lovte gull og grønne skoger. De har nå sjansen til å leve opp til løftene sine til Splitkon. De velger ikke å bruke den. Det er tydeligvis langt mellom liv og lære.

Jeg har tidligere merket meg at Høyres Svein Flåtten mener at Arbeiderpartiet ikke har greie på næringsutvikling, så jeg tillater meg å sende den ballen i retur.

Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Dag Terje Andersen (A) []: Så langt i debatten har mange understreket at skogbruk er viktig, og det er det lett å bli enige om. Skogbruksmeldingen som kom, var relativt passiv og ble, som representanten Lise Christoffersen sa, mottatt ganske lunkent. Men den er betydelig bedre etter komiteens behandling, som nå ligger til grunn for vedtakene vi skal fatte her i dag.

Som Lise Christoffersen var inne på, er skogbruk et av de områdene der aktiv næringspolitikk er viktig, og der næringsnøytralitet passer dårligst. Det forutsetter investeringer som det tar lang tid før en kan hente inn igjen. Vi var i en situasjon for få år siden der vi faktisk plantet mye mindre enn på 1930- og 1940-tallet. Det ville vært en stor skam hvis vi skulle være den generasjonen i Norge som sørget for at vi hentet ut og omplasserte engangsinntektene fra oljesektoren samtidig som vi ikke reinvesterte i den fornybare skogsektoren. Den krever planting, og den krever ungskogpleie, og jeg er glad for at angrepene på Skogfondet, som vi tidligere har sett fra høyreregjeringer, ikke er fulgt opp nå.

Det er noe spesielt med skognæringen, og det er viktig å skjønne når en lager en ikke-næringsnøytral politikk. Det går 60 år, kanskje, fra en setter ned en plante i bakken, til en kan hente ut avkastningen, og det krever en litt annen måte å tenke på enn når en driver med «day-trading», eller kortsiktige aksjeinvesteringer. Derfor er virkemidlene viktige.

Klimaet har blitt en stadig sterkere begrunnelse for aktivt skogbruk. Jeg har lyttet til debatten og tenker på at jeg har plantet vel 100 000 granplanter i min tid. Det har bundet mye CO2. Men jeg kunne ikke satt en eneste plante hvis det ikke var hogd først. Alle som snakker om skogen som viktig i klimaet, men som er imot at vi skal ha f.eks. skogsbilveier, eller imot at vi skal bruke skogen, snakker egentlig mot seg sjøl. Jeg blir overrasket når noen sier at det er så og så mange kilometer skogsbilveier i Norge, og at vi derfor ikke trenger flere. Det har litt å si hvor disse skogsbilveiene går, og hvor ressursene som skal hentes ut i framtida, er. Vi mener at vi skal satse aktivt også på dette for å få til en aktiv skognæring.

Det er en utfordring å få utnyttet slipen på en god måte. Nettopp derfor er den satsingen som Arbeiderpartiet gjør i sine statsbudsjetter, viktig, at vi satser på bioøkonomi, og at det nå sies at vi skal ha en plan for innføring av biodrivstoff, sånn at vi kan støtte opp under Bergene Holm og andre som bidrar til å utvikle neste generasjons biodrivstoff.

Elin Rodum Agdestein (H) []: En liten hilsen fra skogregionen Trøndelag, der skogen er en viktig næring og skaper store verdier, betydelige eksportinntekter og massevis av arbeidsplasser. Vi har komplette verdikjeder og sterke kompetansemiljø som er ledende nasjonalt, fra den enkelte skogeier til Skognæringa Trøndelag, forumet som regjeringen har gitt status som nasjonal Arena for klyngesatsing og innovasjon.

Skognæringen har et enormt potensial for videre vekst og er viktig for vår grønne framtid. I skogmeldingen legges det grunnlag for utvikling og økt lønnsomhet. For økt verdiskaping fra skogen forutsetter at en større del av det produktive skogarealet kan tas aktivt i bruk og drives lønnsomt.

En del år opplevde skognæringen å gå fra å være nettoeksportør av tømmer til å være nettoimportør. Nå ser vi bedre tegn. Trøndelags 3 642 skogeiere har økt avvirkningen av skog med over 10 pst. fra 2013 til 2015. Vi ser en næring som igjen er på offensiven.

Det offentlig oppnevnte utvalget SKOG22 mener det er mulig å firedoble omsetningen av skognæringen, til 180 mrd. kr. Tallet kan kanskje diskuteres, men at skognæringen kan bli enda viktigere som næringsaktør framover, er det ingen tvil om.

Regjeringen fikk ros fra skognæringen da skogmeldingen ble presentert. Allskog uttalte:

«(…) regjeringen forstår oss og de ønsker å satse på oss som har skogen som grunnlag for verdiskaping. Regjeringa beskriver mulighetene for økt verdiskaping og utfordringene som hindrer lønnsomhet i skognæringa i Norge, slik også vi selv ser dem. De anerkjenner vårt klimabidrag og miljøarbeid i skogen, de gir en inngående beskrivelse av fordelene ved det aktive skogbruket (…)»

Ja, bedre kan det vel ikke sies.

Skognæringen bringer mange konkrete tiltak, som investeringer i skogsbilveier, jernbane, kaianlegg, reduserte skatter og avgifter og bedre tilgang på kapital. Gode skogsbilveier er en forutsetning for lønnsom drift, og en rekke veier har de siste årene blitt oppskrevet til 60 tonn totalvekt. En rekke flaskehalser er kartlagt og utbedret. Flere oppgraderte skogsbilveier reduserer avvirkningskostnadene. Sammen med redusert selskapsskatt er det et økt bidrag til lønnsomhet og tryggere jobber. Tilgangen på kapital er også styrket gjennom endringen av Investinors mandat.

Vi går mot en fornybar framtid, og skogen er en fantastisk ressurs. Den kan bidra til å erstatte fossil energi gjennom andregenerasjons biodrivstoff basert på trevirke. Innblandingskravet øker i årene framover, noe som stimulerer denne utviklingen.

Regjeringen styrker rammevilkårene og gjør videre utvikling og industrialisering av skognæringen mulig. Men det er først og fremst næringen selv som må skape den spennende framtiden.

Ketil Kjenseth (V) []: Flere har vært inne på skogens betydning i deres område. Vi fra Hedmark og Oppland – hvor jeg kommer fra – representerer 40 pst. av skogarealene, så det er en stor virksomhet i de fylkene.

Den viktigste innsatsen for skognæringen er at vi bygger mer i tre. Det gir uansett mer avsetning. For Venstres del snakker vi mye om et grønt skifte, og det innebærer også en grønn industrisatsing. Når vi snakker om industri, er det langsiktige investeringer. Den forutsigbarheten må være der for at de som ønsker å være i denne sektoren, skal investere. Arbeiderpartiet er heldigvis med på å snakke om biodieseletableringer nå. Det er ikke så mange år siden de spente bein under en norsk satsing på det. Det er viktig at vi har en langsiktig og forutsigbar politikk, samtidig som vi har en strategi som bygger opp under de aktørene som ønsker å satse.

Vi ser at svenskene har vært gode. I dag er redningen for mange skogeiere at industrien, særlig rundt Karlstad, har satset stort over lang tid. Det går mye tømmer via Mjøsbrua til Karlstad i dag. Det holder hjulene i gang både i sagbruksindustrien og for skogeierne. Så skal vi huske at arbeidsledigheten i innlandet ligger på rundt 2 pst, så det er ikke all verdens kapasitet å ta av der. Derfor er dette også de lange linjers satsing. Det har skjedd en storstilt effektivisering, bl.a. i sagbruksindustrien, som gjør at det ikke nødvendigvis er blitt flere arbeidsplasser, men de får mye mer ut av stokken de sender inn. Her har svenskene over lang tid vært mye bedre enn oss – de får mye mer ut av stokken. Vi har vært gode på industri til havs og på havbunnen. Nå har vi en stor mulighet til å skifte til industriell, landbasert satsing og bruke noe av den kompetansen til å få mer ut av stokken.

Massivtre-satsing er en av de mulighetene vi har. Splitkon er en av de virkelig store mulighetene, det at vi greier å industrialisere byggemoduler og utnytte trevirket bedre.

Men så er jo skogsektoren ganske mangfoldig – fra mange små skogeiere til en fragmentert industri – med tanke på hvordan vi innretter virkemidlene her. Statens innsatsfaktorer er ganske viktige. Ønsker vi en grønn industri i Norge, må vi faktisk satse på det. Og da må vi bestemme oss for hva vi vil satse på.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Eg var for ambisiøs med tanke på kva eg skulle seie i mitt første innlegg, så eg må fortsetje litt her.

Eit optimalt skogbruk sørgjer for at uttaket bidrar til å styrkje biomangfaldet, maksimere CO2-opptak og leggje til rette for at det uttaket vi gjer i norsk skog, reduserer behovet for fossile innsatsfaktorar. Difor må vi føre ein politikk som sørgjer for best mogleg utnytting av trevirket, og aller øvst er bruk i bygg og møblar. Uttak må følgjast opp med god forynging og gjenvekst. Uttak må sikre minst mogleg CO2-lekkasje frå areal og jordsmonn. Dette ligg til grunn for dei grepa vi føreslår i innstillinga.

Vidare: Eit optimalt skogbruk inngår i ein langt større og meir samanfletta bioøkonomi, der ulike næringar grip inn i kvarandre, og der ingenting går til spille – alt for høgast mogleg verdi. Berre tenk på kva potensial som ligg i å bringe næringane i sjø, på land og i skog tettare saman, der avfallet i den eine næringa er fôr eller gjødsel i andre, der krysning av produkt kan verkeleggjere visjonen om nullutslepp og full utnytting av både råstoff og avfall!

SVs mål er at dette skal skje i Noreg. Ein sentral del av det grøne skiftet er å slutte å vere ein rein råvareleverandør og heller skape arbeidsplassar, ikkje berre frakte trestokkar og rund fisk ut av landet. Det er spennande visjonar, men alt dette må sjølvsagt skje innanfor berekraftige rammer, utan kompromiss for norsk natur. Det er først da vi har gjort jobben vår. Jernbanesatsinga på indre Austlandet er for oss ein føresetnad for dette, det er ein viktig infrastruktur. Det bringar sjø, land og skog saman og skaper samtidig nye koplingar ut av landet. Etter mykje tvil har vi i SV også kome fram til at vi støttar utbygginga i Lier, av same type årsaker.

Så til det som Venstre hadde replikkveksling om, der dei absolutt ikkje fekk svar frå ministeren på spørsmålet. Men også i denne samanhengen er «the devil in the details». Vi er knytte til ein biomangfaldkonvensjon. Der er vi knytte til Aichi-måla, der vi er forplikta til 17 pst. vern. Her kan vi rapportere inn dei såkalla MiS-figurane. Men så har vi ei anna målsetjing i Noreg, som er litt annleis, om 10 pst. vern av produktiv skog. Der skal ikkje MiS-figurane telje med. Men det eit dundrande fleirtal i komiteen no har gått inn for, er akkurat at MiS-figurane skal kunne telje med for 10 pst.-vernet. Dermed har ein aktivt redusert 10 pst.-målet til noko vesentleg mindre. Det meiner eg Venstre ikkje kan vere tent med – eg kan ikkje fatte og begripe at det kan vere Venstres politikk at ein skal gå laus på det. Det er også brot på avtalen i biomangfaldmeldinga – berre så det også er sagt.

Anders B. Werp (H) []: Denne debatten viser at det er mange i Stortinget som setter stor pris på skogbruket. Det er bra. Skogbruk er en næring som har tjent landet vel, det kan vi fastslå. Gjennom hundrevis av år har den næringen bidratt til industrireisning, til eksportinntekter og til distriktsarbeidsplasser i titusentall.

Det som kjennetegner norsk skogbruk når vi sammenligner med de fleste andre land i verden, er at norsk skogbruk i overveiende grad er privat eid. Det er privatpersoner, menn og kvinner i hele landet, som eier norske utmarksarealer, og som forvalter norske skogressurser i all hovedsak. Dette er eiere som går ut i skogen og bruker penger og sin tid på å plante og investere i en næring som deres barnebarn, eller kanskje til og med deres oldebarn, vil høste av. Det er ikke for egen vinning de satser på denne næringen. Det er et generasjonsperspektiv som det er all mulig grunn til å framheve og gi honnør til.

Hva er det ved denne næringen, som opererer med et generasjonsperspektiv, kanskje det lengste tidsperspektivet noen næring har i dette landet, som gjør at vi har mer skog enn noensinne i dette landet, og at vi har et biologisk mangfold og biologiske verdier som har vokst, ikke blitt mindre, som følge av aktiv skogbruk og aktivt eierskap? Jo, det har vært en skogpolitikk som er basert på frihet under ansvar. Vi gir skogeierne friheten til å forvalte sine skogeiendommer til beste for seg selv og sine etterkommere. Det gir samfunnsmessig store gevinster. Det er et perspektiv og et prinsipp vi skal videreføre, og som jeg er veldig glad for at det i denne debatten kommer bekreftelse på i stor grad. Dette er forvaltere av en viktig nasjonal arv som de også legger mye energi og kunnskap i.

Det er historieskriving fra Arbeiderpartiet når de framhever sin egen innsats i skogpolitikken under sin regjeringsperiode. Jeg skjønner ikke hva de snakker om. Jeg nevner bare stikkordet Xynergo – nedleggelsen av det prosjektet rammet i hvert fall Buskerud veldig hardt. Styreleder i Skogeierforbundet sa da Södra Cell la ned i Tofte: Hadde myndighetene hørt på våre anbefalinger, ville denne situasjonen vært unngått. Det var meldingen til de rød-grønne.

Ola Elvestuen (V) []: Jeg skal prøve ikke å forlenge debatten, men jeg må komme med noen ord. En skogmelding og behandlingen av den er nært knyttet opp til saker i energi- og miljøkomiteen – som naturmangfoldsmeldingen, men i høyeste grad også den energimeldingen som vi vedtok i fjor vår. Nå er det gjort mye for å ta i bruk mer av de skogressursene vi har, særlig i transportsektoren. Vi har riktignok i budsjettsammenheng gått fra et omsetningspåbud på 5 pst. i fjor til 7 pst. i år, og vi har et mål om at vi skal opp i 20 pst. fram mot 2020, noe som er en utfordring for norsk næringsliv, men også en stor mulighet. Dette vil jo ikke stoppe i 2020. Det er klart at den biomassen vi har, er en helt sentral del av den omleggingen vi skal ha fram mot 2030 og videre – kanskje ikke i privatbilismen, der er det nok nullutslippsløsningen som kommer, men innenfor tungtransport, flytransport og skipsfart er biodrivstoff en nødvendighet også i årene framover. Det er en langsiktig satsing som vi må legge til grunn.

Men det som er vel så viktig når man tar i bruk mer av restproduktene, er å være mye flinkere til å bruke stokken, altså som byggemateriale. Der må staten i mye større grad gå i front, enten det er Statsbygg eller Rom Eiendom. Kommunene burde ta et mye større ansvar nettopp for å ligge i front i arbeidet med å ta treverket i bruk.

Jeg mener også at det bør kunne være åpning innenfor plan- og bygningsloven i stedet for bare å forholde seg til minimumskrav innenfor TEK-systemet. Kommunene bør kunne stille krav til å strekke seg lenger også på dette feltet. Det mener jeg absolutt at man må se på i årene framover. Så er det selvfølgelig det potensialet som ligger i å erstatte fossile materialer med grønt karbon, hvor vi bare er helt i begynnelsen på en større satsing. Så det er et stort potensial for norsk skogbruk og helt nødvendig at det her gjøres mye mer i årene framover.

Men dette må vi klare samtidig som vi ivaretar det biologiske mangfoldet i skogen – i det som er drivverdig, hvor man må gjøre dette i større grad, men at man også har vernede områder i årene framover som må utvides. Det refereres i merknads form til vern i produktiv skog, inkludert MiS-områdene, og det kommer da opp i 6,5 pst. Men jeg må bemerke at i vår, da man kom fram til en enighet om et langsiktig mål om 10 pst., er det de 3 pst. med produktiv skog som er lagt til grunn i energi- og miljøkomiteens innstilling.

Line Henriette Hjemdal (KrF) []: Jeg har som saksordfører lyst til å takke for en god debatt, en samlende debatt, en debatt der vi peker framover, og der det er stor enighet, men også noe som skiller de forskjellige partiene. Jeg mener at denne debatten, i tillegg til innstillingen og stortingsmeldingen som ligger til grunn for debatten, viser at skognæringen er en strategisk viktig næring for Norge når vi nå mer og mer skal gå fra de sorte karbonene over til de grønne karbonene. Jeg opplever at det er små forskjeller mellom partiene når det gjelder hvordan man skal skape verdier og øke konkurransekraften. Retningen er den samme, men det er noen små nyanser. Det samme gjelder CO2 – å bruke tømmerstokken som en god CO2-venn.

Så er det ikke noen overraskelse at næringskomiteen har overganger til energi- og miljøkomiteens politikkområde på dette området. Vi viser jo til nettopp stortingsmeldingen som ble behandlet i vår, i innstillingen, men vi viser også til stortingsmeldingen som vi nå har til behandling, der beskrivelsen er at 6,5 pst. nå er vernet. Så her er det ingen uenighet, men vi viser altså til to ulike meldinger og ulike faktagrunnlag.

Jeg tror det viktigste vi kan oppsummere denne debatten med, er at næringskomiteen og et samlet storting vil satse mer på skogbruk, vil bruke det som verdiskaping, vil bruke det i klimakampen – og også se skogen for mer enn bare trær, bruke og høste. Skogen skal også brukes til rekreasjon og mosjon for oss alle – også representanter.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2