Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

André N. Skjelstad (V) [14:52:17]: (ordfører for saken): I denne saken foreligger det en innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen til et representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken og Karin Andersen om et nytt system for bosetting av flyktninger. Det er fremmet fire forslag fra representantene, og komiteen har avgitt sin innstilling. Jeg regner med at representanten Karin Andersen vil redegjøre for sine forslag.

Kommunene bosetter flere enn noen gang. Mens partileder Siv Jensen i fjor høst oppfordret kommunene til å si nei til å ta imot flyktninger, satte partikollega, daværende bosettingsminister Solveig Horne, i fjor rekord i antall bosatte. I forrige uke fikk vi høre om kommuner som venter på bosettingsklare flyktninger. Bergen har skaffet husrom, men må vente på å få tildelt flyktninger. Krumtappen i bosetting i dag er ikke kommunene, men UDIs prioritering av avslagssaker har resultert i at bosetting av dem som får opphold, har stoppet opp. Det er kritisk for bosettingen og for integreringen. En god integrering forutsetter at man kommer i gang tidlig med integreringsprosessene i kommunene. Derfor er det viktig at man prioriterer raskere behandling av klare innvilgelsessaker, gjerne ved bruk av såkalte hurtigspor, som Venstre ved flere anledninger har tatt til orde for.

Når det er sagt, mener også Venstre det er viktig at alle kommunene bidrar i bosettingsarbeidet. I dag ser vi at det er noen kommuner som tar større ansvar enn andre. Bosetting skjer med grunnlag i anmodninger fra IMDi, og direktoratet bruker en fordelingsnøkkel som grunnlag for sine anmodningsvedtak. Ved utarbeidelse av den er det lagt stor vekt på tidligere evne og vilje til bosetting. Kommuner som før har tatt imot mange, anmodes derfor stadig om å ta imot flere, mens kommuner som har tatt imot svært få eller ingen, ikke anmodes om å ta imot tilsvarende mange.

Vi har derfor tatt til orde for en gjennomgang av fordelingsnøklene med sikte på å få en mer rettferdig fordeling og mener det er den rette veien å gå. Videre har vi som ledd i integreringsforliket sikret flertall for en gjennomgang av incentivordningen og etablering av en ny bosettingsavtale mellom regjeringen og KS. Vi mener videre det er grunnlag for en mer utstrakt bruk av selvbosetting innenfor kommunens grenser, slik man eksempelvis har gjort med stort hell i Bergen. Videre er det viktig å legge til rette for etablering av et tilstrekkelig antall boliger i kommunene, da det anføres å være den største utfordringen i kommunene. Gode rammer til Husbanken og ordninger for kommunene er derfor helt avgjørende. Det vil være nødvendig å tenke nye tanker om hvordan man bruker Husbanken framover. Det er derfor viktig og riktig å fortsette å satse på utleieboliger, som har økt fra om lag 1 000 i 2013 til 1 700 i 2015. Dette vil være nødvendig for flere ting enn bare integrering, men også for kommunene generelt. Sammen med det å komme raskt ut i arbeid og aktivitet og en god norskopplæring vil dette være viktig for å få til en god integrering framover.

Stein Erik Lauvås (A) [14:56:06]: Utfordringen med bosetting av flyktninger må bare løses. Det tror jeg de aller, aller fleste kan slutte seg til. Det er slik i Norge, med det systemet vi har, at det er kommunene som er verktøyet for å kunne få det til. Vi bor alle i en kommune, og det skal også våre nye landsmenn gjøre. Derfor har Arbeiderpartiet også gått inn for å styrke bl.a. kommuneøkonomien og fremmet forslag om det senest i statsbudsjettbehandlingen for 2016, noe som også ville gitt bedre muligheter for kommunene til å løse denne oppgaven på en god måte.

Jeg skal ikke drive opplesning av de merknadene vi har her i denne innstillingen, men vi viser til en rekke forslag om styrking av bolig- og integreringspolitikken, som vi som sagt fremmet sist i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 2016.

Vi har også fra vår side foreslått mer midler til dem som jobber med integreringen på mer frivillig basis. Frivilligheten gjør fantastisk mye bra jobb for å bedre integreringen, og de er et enestående og – skal vi si – rimelig hjelpemiddel ute i Kommune-Norge, i by som i bygd, for å kunne få til en bedre og raskere integrering.

Boligmangel er en stor utfordring i veldig mange kommuner, og skal bosettingen løses, må kommunene få muligheter til ikke bare å pusse opp gamle boenheter, de må også ha muligheten til å kunne bygge nye boliger. Da er Husbanken helt sentral, og derfor må det være faktiske lånemuligheter for kommunene. Det er mange steder en utfordring at det er for få boliger, og i mange kommuner er det kanskje nok boliger, men de ligger svært langt fra sentrum med dårlig kollektivtilbud og er egentlig ikke et reelt alternativ. Derfor må man bygge noen boliger som ligger mer sentralt, slik at de som skal bo der, og som i utgangspunktet mangler egen bil og førerkort, skal ha muligheten til å kunne ta seg rundt på en fornuftig måte.

Jeg viser til forslag nr. 1 som ligger i innstillingen, som Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og SV står bak, hvor det står:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke bevilgningene til Husbanken slik at det er tilstrekkelige låne- og tilskuddsrammer til den nødvendige økningen i antallet rimelige boliger.»

Dette er helt vesentlig, skal vi kunne klare å løse utfordringen.

Stort sett alle som representerer i denne salen, er vel også kjent med at det ikke bare er å vedta å bygge en bolig i dag, og så er den ferdig i morgen. Det tar litt tid for kommunene med å klargjøre tomter og i det hele tatt med systemene rundt det, men da må man også være sikker på at man har trygge rammer, at det finnes midler i Husbanken, slik at man kan gjøre en god jobb fra kommunenes side.

At Stortinget og regjeringen tar sitt tydelige ansvar for bosetting og integrering og at det blir vellykket, er helt nødvendig. Så forutsetter vi bare at regjeringen følger opp forlikene om integrering på en seriøs og klok måte, og at vi nå er over den fasen hvor kommunene blir oppfordret av regjeringsmedlemmer til ikke å bosette flyktninger som har fått opphold i landet. Slike holdninger fører oss ikke framover i integrerings- og bosettingsutfordringene vi står overfor, og jeg forutsetter også at integreringsministeren fremmer de positive vinklingene i bosettings- og integreringsdiskusjonene som nå ligger foran oss.

Presidenten: Da forstår presidenten det slik at representanten Lauvås har tatt opp det forslaget han refererte.

Mudassar Kapur (H) [15:00:35]: På et eller annet tidspunkt ser vi at særlig rød-grønne politikere blir så varme i trøya av å sitte her i Oslogryta og i Stortinget, at de tenker at fra nå av er det bare vi her inne som vet hvordan man skal løse ting der ute i Kommune-Norge. Dette forslaget er et veldig godt eksempel på det. Her mener altså SV at man skal tvinge kommunene til å bosette x antall flyktninger. Hvor mange det skal være, skal tydeligvis Karin Andersen eller statlige byråkrater bestemme. Det skal ikke være en dialog mellom stat og kommune – den dialogen som denne regjeringen har sørget for å få på plass etter at den tok over et stort etterslep fra den rød-grønne tiden, da det aldri var snakk om å innføre den typen tvang som SV nå ønsker.

SV kommer sikkert til å si at de foreslo det, men at Senterpartiet satte foten ned, og så får vi se en seanse her hvor de kommer til å skylde på hverandre. Men jeg husker jo også den gangen at hvis noe virkelig betydde mye for SV, var det demonstrasjoner både rett utenfor Stortinget og andre steder. Så vi vet jo at hvis de virkelig vil, har de ofte greid å få det til – men ikke i de åtte årene de selv satt i regjering.

La meg slå fast én ting om bosetting: Bosetting handler ikke bare om bolig. Det er en stor misforståelse i debatten noen ganger at bosetting kun handler om å telle antall boliger. Det er helt feil. Bosetting handler også om skole, barnehageplasser, helsetjenester, velferdstjenester generelt og om hvordan idretten og frivilligheten skal tas med inn i det lange løpet som det er å flytte inn i en kommune og gå ut i arbeidslivet. Derfor er næringslivet en viktig faktor. Det blir en veldig forenkling av debatten når vi tror at bare vi kan tvinge kommunene til å bosette, så skal kommunene få nok boliger, og så er man ferdig med den diskusjonen. Da er det ikke rart at integreringen sto så stille som den gjorde under de åtte rød-grønne årene. Da er det ikke så rart at bare fire av ti gikk ut i jobb eller utdanning etter endt introduksjonskurs, selv om det er et annet emne i dag.

Vi har sørget for et taktskifte fordi vi har gått i dialog med kommunene, vi har lyttet til kommunene, og vi prøver nå å få til en bosettingsmodell hvor vi tar denne dialogen videre. Jeg er enig med SV i at bosettingen må skje på en ny måte. Vi må få til fleksible løsninger, og vi må få fart på dette. Men det å hoppe derfra til tvang er et feilspor, for det finnes mange alternativer. De er opplistet i forliket til et stort flertall i Stortinget, men vi i Høyre har også tatt til orde for mange av de tingene som ligger i det forliket.

For eksempel bør man se på langsiktige avtaler i stedet for en forhandling som skjer kanskje bare hver tolvte måned, for det preger også langsiktigheten til integreringen i kommunen. Vi må se på Fylkesmannens rolle – se til Hordaland. Tidlig språkopplæring i mottak, tidlig yrkesrettet språkopplæring, praksisordninger osv. vil gjøre at mange av menneskene som skal bosettes, blir mer attraktive for kommunene å ta imot. Vi må se på økonomiske incentiver for kommuner som ønsker å ta store grep, på større bruk av avtalt selvbosetting og på offentlig–privat samarbeid for å framskaffe og bygge flere boliger, slik at det ikke bare er en kommunal oppgave. Vi kan forenkle lovverket, slik at det blir enklere å bygge nye, små enheter, slik at det blir enklere å leie ut boliger, slik at man kan gjøre noe med kravene til utleieboliger. Det har vi også sett på allerede.

Her har jeg listet opp en rekke tiltak. Det handler om løsninger, og ingen av dem handler om tvang. Jeg skulle ønske at SV noen ganger kunne være med på den typen debatter hvor man ser på hvordan man kan løse problemene på en mer konstruktiv måte enn ved å si: Nå gir vi opp, vi som politikere greier ikke dette lenger, så vi tar den eneste løsningen som SV ofte står igjen med: Vi overstyrer, og det gjør vi her fra Oslo, fordi vi her i Oslo vet mye bedre hvordan vi skal bosette enn kommunene selv.

Avslutningsvis vil jeg bare si at vi er godt i gang med bosettingsarbeidet. Det har vært tidenes trykk på systemet, og vi har levert. Men jeg tror ikke at tvang er veien å gå, for da blir debatten om man er for eller imot, istedenfor om hvordan vi skal bosette.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [15:05:47]: Kristelig Folkeparti er glad for alle partier og gode krefter som nå deltar i å finne og foreslå løsninger i dagens krevende asyl- og bosettingsutfordring. SV skal ha ros for at de fremmer forslag som vi andre må ta stilling til.

Når det gjelder bosetting og integrering i våre lokalsamfunn, i kommunene, haster det med å finne gode ordninger som gir et ønsket og målrettet resultat. Vi ønsker at flyktninger og asylsøkere med beskyttelsesbehov raskt skal komme i sving med livet for å bidra i samfunnet. Det er mer krevende at SV ikke deltar i prosesser eller forlik der samme tema drøftes for å oppnå mest mulig brede forlik.

Kristelig Folkeparti har hele tiden kjempet for et bedre system for bosetting av flyktninger gjennom samarbeid for å kunne påvirke stortingsflertallet ut ifra våre verdier om rettferdighet, menneskeverd og raskere saksbehandling. Derfor velger vi i disse sakene å gå i dialog og prøver å få til et bredt forlik i Stortinget. På den måten mener vi at Kristelig Folkeparti har fått viktige gjennomslag, ikke minst når det gjelder barnas beste.

Kristelig Folkeparti er kjent med at kommunene ønsker å få dekket sine kostnader for en god integrerings- og bosettingspolitikk, men vi mener at forslaget om en ny ordning for bosetting som forutsetter statlig fullfinansiering, er krevende. Hva skal inngå i regnestykket? Hvilken sats skal brukes, siden kommunene driver så forskjellig? Skal det være et incitament for gode løsninger, osv.?

Når det gjelder forslaget om å etablere en ordning der den enkelte som har fått lovlig opphold, selv kan skaffe bosted uten at retten til introduksjonsprogram med det faller bort, synes vi det er interessant. Dette er noe vi selvsagt vil se nærmere på når regjeringen kommer med sin integreringsmelding.

Kristelig Folkeparti venter utålmodig og etterspør når meldingen kommer. Regjeringen har til nå fokusert på uttransport og nødvendig innstramming, og det forstår vi. Men kanskje har det skjedd uten å ha prioritert det å ta vare på de positive ressursene som asylsøkere med grunn til beskyttelse faktisk representerer. Det nærmer seg nå en situasjon der kommunene får ledig kapasitet hvis ikke saksbehandlingsbunkene blir prioritert annerledes.

Det samme må jeg si om forslag om å øke bevilgningene til Husbanken, slik at kommunene får det nødvendige rom til økning i antallet rimelige utleieboliger. Her peker SV på et viktig punkt – at et økende antall flyktninger og asylsøkere kommer til Norge – og at behovet for en ny bosettingsordning som fungerer bedre og raskere, og som fremmer integrering, er svært viktig. Det kan være nødvendig å vurdere nye økonomiske incentiver for å stimulere til økt bosetting.

Kristelig Folkeparti mener også det er viktig at alle kommuner bidrar i bosettingsarbeidet, og at det er behov for å gjennomgå fordelingsnøkkelen som gir grunnlag for anmodninger fra IMDi, for å sikre en hensiktsmessig fordeling mellom kommunene.

Jeg gjør rede for Kristelig Folkepartis syn i denne saken ved å vise til Stortingets behandling 12. januar 2016, da integreringsavtalen ble inngått mellom de seks partiene i Stortinget, det såkalt brede forliket. Der ber Stortinget regjeringen om å

«1. Vurdere incentivordninger med sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål for bosetting og integrering. Den avtalebaserte norske modellen for bosetting skal opprettholdes, men Fylkesmannen skal gis et spesielt ansvar for å følge opp og være pådriver overfor kommunene. I begynnelsen av 2016 skal det utarbeides en ny avtale mellom regjeringen og KS om bosetting. Denne avtalen må sørge for at man bosetter i tråd med behovet. Fordelingsnøkkelen som gir grunnlag for anmodninger fra IMDI må gjennomgås. I forbindelse med den varslede integreringsmeldingen skal regjeringen gjennomgå situasjonen for flyktninger med særskilte behov, for å sikre bosetting.»

Dette er viktig for Kristelig Folkeparti, fordi disse ofte har få som kjemper for seg.

Man ber også regjeringen om å

«2. Vurdere de økonomiske incentivene for kommunene med sikte på mer systematisk bruk av selvbosetting innenfor de kommunale bosettingsvedtakene.»

Vi håper også det blir vurdert

«(…) å øke rammene til Husbanken, samt forenkle søknadsprosedyrene slik at kommunen kan bygge flere boliger. Husbanken spiller en viktig rolle i å sikre bosetting av mennesker som har fått innvilget opphold i Norge.»

Vi ser også fram til at det private utleiemarkedet kan brukes mer aktivt, og til at man kan gjennomføre forenklinger i regelverket for utleieboliger for å øke tilbudet fra seriøse aktører.

Vi forventer at dette blir fulgt opp av ministeren i integreringsmeldingen. I disse sakene vil Kristelig Folkeparti delta konstruktivt med tanke på menneskeverd, barn og familier i den krevende situasjonen vi står i.

Heidi Greni (Sp) [15:11:06]: Det skapes fra tid til annen inntrykk av at manglende kommunal vilje til å bosette flyktninger er den største bøygen i integreringspolitikken. Det er et helt feil bilde, som det er viktig å korrigere.

IMDi melder om rekordstor bosetting i 2015. Kommunene bosatte 11 342 flyktninger, og antallet bosettingsklare i asylmottakene er redusert. I forhold til folketallet bosatte Finnmark flest og Oslo færrest.

For 2016 har IMDi bedt om bosetting av 18 500. Kommunene har så langt påtatt seg å bosette over 15 400. Undersøkelser gjort av NRK i 103 kommuner viser at disse er villige til å ta imot ca. 93 pst. av det antallet det er gjort anmodninger om. IMDi sier at disse tallene samsvarer godt med deres erfaringer, og berømmer kommunene for innsatsen.

SV ønsker en ordning med pålagt bosetting av flyktninger. I Senterpartiet mener vi det er viktig at ordningen med avtalebasert bosetting videreføres. Det er den ordningen som har doblet kommunenes bosetting av flyktninger i løpet av få år. Det viser at den fungerer godt.

Jeg er helt enig med Kapur, som sier at vi ikke skal overstyre kommunene fra Oslo. Det er viktig at vi ikke skal tvinge kommunene. Det er kommunene som best vet hva de kan ta seg av. Jeg håper Kapurs flammende innlegg for at vi ikke skal overstyre kommunene fra denne salen, blir gjentatt når vi skal diskutere kommunereformen i neste omgang.

Senterpartiet er enig med forslagsstillerne i at dagens bosettingsordning kan forbedres. Det gjelder først og fremst det faktum at staten ikke dekker de kostnadene som påløper i kommunene, dessuten at det ikke settes inn nok ressurser for å dekke kommunenes hovedproblem, nemlig mangel på boliger til flyktningene.

Senterpartiet har tatt initiativ til å sette inn tiltak for å lette kommunenes bosettingsarbeid og for å styrke integreringsarbeidet både i asylmottakene og etter bosetting i kommunene. I vårt alternative budsjett for 2016 fremmet vi forslag som til sammen ville gi 1,9 mrd. kr til disse tiltakene, bl.a. til fullfinansiering av bosetting, til økt refusjon til barnevernstiltak for enslige mindreårige asylsøkere, til bedre språkopplæring i mottak – dessverre har regjeringen redusert den potten – til kvalifiseringsprogram for å få flyktninger fortere ut i arbeidslivet, og ikke minst til støtte til frivillige organisasjoner som gjør en veldig viktig jobb i integreringsarbeidet.

Enslige mindreårige utgjør en stadig større andel av asylsøkerne som kommer til Norge. Etter at den statlige finansieringen av kommunale barnevernstiltak for denne gruppen ble svekket, har kommunene slitt med å ta imot etter behov. Kommunene vegrer seg, og jeg synes det er vanskelig å bebreide kommunene for det. På Stortinget har vi gjentatte ganger etterlyst en styrking av finansieringsgrunnlaget for mottak av enslige mindreårige. Ansvarlig statsråd har gitt uttrykk for at det er behov for å se på kuttene i finansieringsordningen på nytt. Dessverre ble den kommunale egenandelen økt i budsjettet for 2016.

Norske kommuner har nylig vært samlet til landsting i interesseorganisasjonen KS. Der ble det vedtatt en uttalelse som det er nyttig å sette seg inn i. Noen av vurderingene som gjøres fra landstinget i KS, er viktige i den saken vi behandler her i dag.

Også KS ønsker en endring i bosettingsmodellen, men de vil ikke gå bort fra avtalebasert bosetting, slik det foreslås i representantforslaget. Kommunene ønsker en mer langsiktig og forutsigbar planlegging av bosettingen, slik at en lokalt kan få legge bedre til rette i forkant og ha en større forutsigbarhet.

70 pst. av kommunene sier at mangel på boliger er en utfordring for bosetting. Derfor må Husbankens midler styrkes. Det er vi helt enig i, og Senterpartiet støtter derfor forslaget om å øke bevilgningene til Husbanken slik at det er tilstrekkelige låne- og tilskuddsrammer til å øke antallet rimelige boliger. Jeg mener Husbankens ordninger må innrettes slik at de må gi rom for oppgradering av eksisterende boligmasse.

KS understreker i sin uttalelse at kulturlivet bør bli en mer aktiv del av kommunenes integreringsarbeid. De mener det bør stimuleres enda mer til samarbeid med frivillige i dette arbeidet.

Stortingsflertallet har inngått en integreringsavtale der forslagene er oversendt regjeringen for oppfølging. Det er viktig at vi får tilbake regjeringens forslag til oppfølging snarest mulig.

Karin Andersen (SV) [15:16:18]: Da vil jeg først ta opp forslagene fra SV i innstillingen. Det gjør jeg fordi det er behov for å tenke nytt om bosetting.

Det er ingenting som er frihet i det å ha fått lov til å få opphold i et land når man ikke får lov til å bosette seg noe sted. Det er et paradoks at man har gitt kommunene i Norge veto på dette. Det har gjort situasjonen vanskelig og hemmet integreringen.

Jeg er helt enig i det regjeringen skriver i sitt budsjett. Der står det:

«Jo raskare ein flyktning får etablert seg i ein kommune, desto raskare kan vedkomande delta og bidra med sin kompetanse og sine ressursar i arbeidsliv og lokalsamfunn.»

Det er hele hensikten bak forslaget – det er at man skal komme i gang, bli bosatt og kunne bidra i samfunnet og komme i gang med livet sitt så fort som mulig.

Det er behov for å tenke nytt. Det er behov også for å få en bedre ordning for sjølbosetting, og jeg registrerer at flertallet langt på veg erkjenner at SV har hatt rett i disse forslagene, og går ganske langt sjøl i det forliket som de har inngått. Forskjellen på SVs forslag og det forliket som er inngått, er at med SVs forslag sikrer vi at alle som får lovlig opphold i Norge og får lov til å bosette seg, faktisk får en bosettingskommune, og vi garanterer at kommunene får dekket sine utgifter til bosetting. Det er forskjellen. Ellers leser jeg også av teksten at forutsetningen er at man skal få bosatt alle, og det må man jo da finne noen løsninger på.

Bosetting av flyktninger er verken dugnad eller skippertak, det er en løpende oppgave. Det er viktig at kommunene som gjør dette, gjør det kontinuerlig og jevnlig, for da bygger man opp kompetanse. I den sammenheng er det også viktig at flere kommuner nå får mulighet til å drive de asylmottakene vi skal ha, for da kan man kombinere det allerede tidlig med den integreringen man gjør når man skal bosette mennesker.

Det er helt riktig at kommunene nå virkelig har lagt seg i selen for å si ja til bosetting av mange. Det var noen her som kalte det et taktskifte, og det er riktig. Men jeg har hatt litt interesse for hvordan dette taktskiftet har foregått, så jeg har nå gått igjennom 37 kommuner og sett hvordan vedtakene har vært gjort der. Det er en helt klar systematikk på vedtakene. Hvis SV hadde fått bestemme, hadde vi fått bosatt flere. Hvis Fremskrittspartiet hadde fått bestemme, hadde det vært vesentlig færre, for i 22 av disse 37 kommunene har Fremskrittspartiet enten stemt imot alle eller en vesentlig del av bosettingene: Kristiansund 77 færre, Fredrikstad 180 færre, Levanger 71 færre, Hamar 105 færre, Porsgrunn 110 færre, Tromsø 70 færre, Stavanger 70 færre, Eigersund 45 færre, Skedsmo 130 færre – og jeg kunne listet opp flere. Det betyr at hvis Fremskrittspartiet hadde fått bestemme lokalt, hadde antallet som kunne bli bosatt nå, vært vesentlig færre, og det hadde vært et problem.

Det er dette mange nå sier er så fantastisk flott, at man skal sitte lokalt og diskutere: Skal det nå få lov til å bo noen i denne kommunen, eller skal det ikke? Det blir veldig god stemning av det, skjønner jeg, når man stemmer imot, nei her skal det ikke være noen. Det er veldig fint når det blir et flertall som selvfølgelig stemmer for noen. Men en vet godt at det sitter noen der som ikke ville at de skulle vært der. Det er ingen god måte å si velkommen på til dem som har fått lovlig opphold av regjeringen og skal være her.

Så det er behov for ordninger som gjør at diskusjonene i kommunestyret handler om god integrering og hvordan man skal få til det, og ikke om og hvis man skal bosette eller ikke. Denne debatten har – for å si det sånn – noen skjønnhetsflekker som jeg synes noen kunne ha spart seg for.

Det er behov i 2016 for å bosette 18 526 – det er de siste tallene jeg har fått oppgitt, det kan ha blitt noen flere de siste dagene – og det er gjort bosettingsvedtak på 15 411. Det er altså 3 115 igjen, og det er ganske mye bosetting. Så det hadde vært behov for å få på plass en ordning som sikret også dette.

Så til slutt: Det er ikke bare bolig som er viktig, men bolig er kjempeviktig. 70 pst. av kommunene sier at det er av det viktigste. Derfor er det ganske overraskende at flertallet i dag ikke er med på det forslaget.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Sylvi Listhaug [15:21:37]: I 2015 bosatte norske kommuner over 11 000. Kommunene har så langt i år sagt seg villig til å bosette mer enn 15 000 i år. Aldri før har det vært bosatt så mange som de siste årene. Den nye regjeringen har satt inn et nytt gir i så måte.

Regjeringen har de to siste årene også økt integreringstilskuddet med 300 mill. kr, som gir en dekningsgrad på rundt 90 pst. For å stimulere til økt bosetting har regjeringen også innført et ekstratilskudd, 50 000 kr per person, til de kommunene som tar imot flere enn det IMDi har bedt om, et eget ekstratilskudd per enslig mindreårig som bosettes, 100 000 kr., og ekstratilskuddet for bosetting av flyktninger med store helseutfordringer er økt. Husbanken har fått økt sin tilskuddsramme til utleieboliger. Så det er gjort en masse.

Men selv om tilskuddene er økt og kommunene er positive til bosetting, kan ventetiden i mottak bli lengre framover, som følge av det store antallet asylsøkere. Det vil derfor være viktig med tiltak i mottak som bidrar til rask og god integrering når bosetting finner sted. Mer bruk av asylsøkerens egne ressurser, mer kvalifisering, mer samarbeid med frivillig sektor og næringsliv samt mer veiledning og informasjon er noen stikkord. Bosettingsarbeidet skal ha hovedprioritet i IMDi også i 2016.

Jeg er enig med forslagsstillerne i at bosettingsklare flyktninger kan finne bolig selv, men dette må skje innenfor rammer den enkelte kommune har satt. Frivillighetslinjen i bosettingsarbeidet må fortsatt ligge fast hvis vi skal spille på lag med kommunene. En ny bosettingsavtale mellom staten og KS er under utarbeidelse.

Enslige mindreårige og barnefamilier skal prioriteres i bosettingsarbeidet. For dem som har bodd lenge i mottak, kan det være aktuelt med bosetting i nærområdet, der kommunene aksepterer det.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget med en melding om integreringspolitikken i løpet av våren. Bosettingsfeltet vil der bli grundig beskrevet. Meldingen vil besvare Stortingets anmodningsvedtak nr. 438 for 2015–2016, der regjeringen bl.a. er bedt om å vurdere «incentivordninger med sikte på at kommunene bidrar til å oppfylle langsiktige mål for bosetting og integrering».

Jeg har i det siste reist rundt i flere norske kommuner som har lyktes med integrering. Jeg er helt enig med dem som sier at bosetting og hus ikke er nok for å lykkes med integreringsarbeidet. Både Steinkjer og Stjørdal er gode eksempler på kommuner som har lyktes. De har fått over 80 pst. ut i jobb eller utdanning etter endt introduksjonsprogram. En annen kommune som jeg har besøkt, og som har veldig gode resultater, er Ålesund. Det er en fin by i en fin del av landet, og de har som resultat at over 90 pst. av dem som er ferdig med introduksjonsordningen, har kommet over i jobb eller utdanning.

Det som kjennetegner disse kommunene, er at de har skreddersøm for dem som kommer dit. De følger dem opp på en vanvittig god måte og er virkelig på for å legge til rette for at disse skal integrere seg. De stiller også tydelige krav til dem det gjelder, om at de skal legge ned den egeninnsatsen som er nødvendig for å lykkes.

Jeg kommer fortsatt til å reise rundt og hente gode ideer, for jeg mener det er viktig i integreringsmeldingen å vise fram dem som lykkes, men også å finne suksessoppskriften på hva de kommunene som lykkes, faktisk gjør, og overføre det til andre kommuner.

Integreringsmeldingen er det mange som venter på. En må smøre seg med litt mer tålmodighet. To måneder fram i tid, ca., vil den komme – i mai. Jeg ser fram til å ha en god diskusjon også om integrering, for det er viktig å lykkes med integrering hvis vi skal greie både å opprettholde vår velferdsmodell og å bidra til at de som kommer hit, får utnyttet sine ressurser på en optimal måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) [15:26:10]: Vi hører nå fra regjeringshold og fra ministeren at kommunene bosetter som aldri før. Regjeringen har fått et nytt gir, men Fremskrittspartiet lokalt er imot, det er altså andre flertall enn dem Fremskrittspartiet er en del av, som sørger for at kommunene nå faktisk bosetter i et større tempo enn før.

Hva mener statsråden er det viktigste elementet for at kommunene skal sørge for at den nødvendige og ønskede – for så vidt – bosettingen av flyktninger skal nås, og som gjør at Fremskrittspartiet lokalt, som f.eks. i Fredrikstad, skal stemme for at man skal bosette?

Statsråd Sylvi Listhaug [15:26:56]: Det er altså lokalpolitikerne som er best i stand til å vurdere hvor mange man har kapasitet til å bosette i de enkelte kommunene, og at det er lokal politisk debatt om det, vil jeg tro at det er i mange kommuner. Jeg mener at det skal være lokal frihet. Jeg mener også det er sunt at man har den type debatter, og så er det da flertallet i kommunene som avgjør hvor mange man til syvende og sist skal bosette. Det ene handler om bolig, og vi vet at i en del kommuner er det en mangelvare. Det andre er at disse personene skal ha en oppfølging. Jeg har besøkt flere kommuner som understreker at det selvfølgelig er en sammenheng mellom hvor mange som skal bosettes i årene som kommer, og hvor godt man kan lykkes med integreringsprosessen. Derfor betyr det noe hvor mange som skal bosettes. Men jeg er veldig glad for at kommunene nå tar et stort ansvar for å bosette, og vi vil legge til rette for i integreringsmeldingen at vi skal ha nye grep for å kunne lykkes enda bedre med integrering.

Stein Erik Lauvås (A) [15:28:01]: Jeg registrerer svaret, og at jeg ikke fikk helt tak i hva som skulle til for at også statsrådens egne partifeller lokalt kunne støtte bosetting. Men hun var inne på boliger. Det er det flere som har vært inne på, og det er noe av det mest vesentlige – det er det ikke veldig mye uenighet om.

Da kunne jeg tenke meg å spørre statsråden: Kan kommunene nå forvente at ikke Husbanken går tom for penger, slik at kommunene som nå trenger det, kan få lånt de nødvendige midler for å bygge og gjerne også drive rehabilitering av den boligmassen som er nødvendig, for at de skal kunne bosette det antallet flyktninger som er nødvendig?

Statsråd Sylvi Listhaug [15:28:52]: Når det gjelder Husbanken, ligger den under kommunalministeren, så jeg har ikke her og nå oversikt over hvor mye av de midlene som er satt til rådighet, som nå er omsøkt. Men det er helt klart at det kom friske penger inn i 2016-budsjettet, slik at rammen er økt, og da har man mulighet til å kunne bygge ut flere boliger enn det man kunne i fjor.

Dette er noe vi løpende må vurdere. Det kommer regjeringen til å gjøre, fordi vi er avhengige av å lykkes med bosettingsarbeidet, og det har vi virkelig gjort de siste årene. Vi har fått bosatt rekordmange, og vi skal også sørge for at oppfølgingen av disse blir bra. Derfor er integreringsmeldingen veldig viktig. Jeg gleder meg virkelig til at vi skal diskutere den i løpet av våren, og håper der å kunne legge fram nye grep til hvordan vi kan lykkes med nettopp det arbeidet.

Heidi Greni (Sp) [15:29:57]: Statsråden sa i sitt innlegg at bolig ikke er det eneste som er viktig i integreringsarbeidet, og det er det vanskelig å være uenig i. Men bolig er en forutsetning for at kommunene tør å si ja til å bosette, og 70 pst. av kommunene sier at mangel på bolig er hovedutfordringen når de skal bosette flyktninger. Husbankens rammer og retningslinjer for lån og tilskudd er avgjørende for å få bedret boligsituasjonen for alle vanskeligstilte på boligmarkedet, herunder flyktninger. Det stemmer ikke at statsbudsjettet for 2016 økte Husbankens ramme, tvert imot ble den redusert. Senterpartiet foreslo en rammeøkning fra 18 mrd. kr til 25. mrd. kr. Husbanken er kommunal- og moderniseringsministerens område, men likevel er det avgjørende for kommunenes forutsetninger for å bosette flyktninger at de har tilgang på bolig.

Vil statsråden bidra til konkrete tiltak for å øke støtten til boligtiltak for flyktninger, og hva slags tiltak vil i tilfelle statsråden vurdere?

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Sylvi Listhaug [15:30:58]: Når det gjelder Husbanken, ble tilskuddene til utleieboliger økt i budsjettet for i år, og det er nettopp fordi mange kommuner nå ser at man er nødt til, i tillegg til å ha et kommunalt tilbud, også å leie boliger på det private markedet. Man har et behov for å bygge flere, og det er det mange som ønsker å gå i gang med.

Så er det mange ting som har kommet inn i denne diskusjonen etter det, f.eks. krav til boligene og at man kan se på det, slik at man har boliger som man kan bruke i en kort periode, og om man kan senke noe på kravene og standardene for å få ned kostnadene. Det er klart at det er forslag som vi vil se på og komme tilbake til. På området som gjelder integrering, er tiltakene spredt på veldig mange departement. Derfor er det min oppgave på sett og vis å samle disse trådene og sørge for at vi har en styring på det som mange departement holder på med. Derfor kommer integreringsmeldingen til å inneholde tiltak fra mange ulike departement.

Karin Andersen (SV) [15:32:15]: Det er viktig at de som skal være her i landet, blir bosatt veldig raskt. Det å bo på mottak er en helt unaturlig livssituasjon. Mange har opplevd veldig traumatiske ting på forhånd, så de har stort behov for å komme i gang med livet i et lokalsamfunn veldig tidlig, også for å se hva som blir forventet av dem, og ikke bli institusjonalisert, som man ofte blir hvis man er på mottak lenge. Derfor er det behov for å få til rask bosetting. I innlegget mitt nevnte jeg alle de kommunene der Fremskrittspartiet har stemt imot bosetting, mange ganger alle, noen ganger halvparten, osv. Nå sier statsråden i replikkordskiftet med Arbeiderpartiet at hun er glad for vedtakene om bosetting i kommunene. Hva vil da statsråden si til sine partifeller som stemmer imot de vedtakene statsråden er glad for blir gjort?

Statsråd Sylvi Listhaug [15:33:17]: Jeg mener det skal være rom for å ha ulike meninger i denne diskusjonen. Jeg kommer til å respektere at det er ulike meninger der ute når det gjelder hvor mange man mener at man er i stand til å bosette og følge opp på en god måte. Det mener jeg det er lokale politikere fra ulike parti som skal være med på å bestemme. Det som er min oppgave framover, er å sørge for at vi bl.a. går gjennom de grepene som vi har, de virkemidlene som vi har for å lykkes med integreringen. Det er også viktig for at kommunene fortsatt skal bosette og følge opp gjennom integreringstiltak. Det er jo ikke til å stikke under stol at flere av de kommunene jeg har besøkt, er bekymret bl.a. for sosialhjelpsutgiftene. Man er bekymret for at det tar mange år å greie å integrere veldig mange personer, at det er utfordrende å greie å ha skreddersøm og følge opp disse over en lang periode. At det er utfordringer knyttet til integrering og bosetting, er det ingen tvil om, og derfor blir integreringsmeldingen viktig.

Karin Andersen (SV) [15:34:24]: Grunnen til at SV fremmer dette forslaget, er jo nettopp at folk ikke skal bli sittende i årevis på mottak på vent, at man skal komme i gang tidligere. Dess raskere man blir bosatt, dess bedre går det med integreringen, skriver regjeringen sjøl i sitt budsjett. Men når det kommer til tiltakene, har man kuttet i norskopplæringen, man har kuttet i tilskuddet til kommunene til bosetting av enslige mindreårige, og man vil ikke være med på å få på plass en ordning som gjør at bosettingen går raskere. Jeg skjønner godt at kommunene er bekymret for flere av sine utgifter. Derfor er SVs forslag at kommunene skal få full utgiftsdekning for dette. Men poenget vårt er jo at flere kommer til å klare seg sjøl hvis de slipper å sitte i en slik unaturlig situasjon lenge, stirre i veggen og lære seg å ta imot trygd, for det er det som skjer. Derfor er SVs forslag helt aktivt for at integreringen skal gå raskere og bedre. Kan statsråden se at det i hvert fall er intensjonen bak forslaget?

Statsråd Sylvi Listhaug [15:35:29]: Jeg skjønner at det er ønske om at vi skal bosette så raskt som mulig, men det som tar tid nå, er selvfølgelig søknadsprosessen, fordi UDI fikk tre ganger så mange søknader i fjor som det man har fått tidligere. Jeg tror ikke at tvang bidrar til å inspirere lokalsamfunn til å gjøre en stor innsats for å integrere. Tvert imot tror jeg frivillighet og det at kommunen gjennom demokratiske prosesser kan bestemme dette, bidrar til en langt større vilje til å bidra. Den forrige regjeringen hadde jo ute på høring et forslag om dette i 2011. Den hadde to år på seg til å fremme det, men det ble aldri gjort, og det betyr vel at også den forrige regjeringen fant ut at det med tvang var et dårlig forslag.

Karin Andersen (SV) [15:36:22]: Nei, det er det man holder på med nå, at folk blir sittende i årevis på mottak, som er tvang. Kommunene har veldig mange pålagte oppgaver, løpende oppgaver som de må gjøre, uten at man bruker denne typen begreper på det. Det er helt riktig at det forslaget som SV fremmer her, er det forslaget som var ute på høring, fordi vi mente det var nødvendig da. Det har også statsråden mange ganger påpekt, at det satt for mange på mottak. Da som nå stemte Fremskrittspartiet mot lokalt, så det var jo en av grunnene til at det ikke ble noen løsning på det. Men når statsråden er så opptatt av frivillighet, men samtidig er med på å legge fram budsjett der det er kutt bl.a. i utgiftsdekningen til kommunene for å bosette enslige mindreårige asylsøkere, er det jo ingen sammenheng i det man sier. Kommunene vil nok bosette enda bedre hvis de vet at de får full utgiftsdekning for dem de bosetter, og at man får økte muligheter til å betale for boliger, for det trengs boliger også til flere vanskeligstilte enn bare til flyktningene.

Statsråd Sylvi Listhaug [15:37:29]: Det som er forskjellen på da og nå, er jo at denne regjeringen har fått fart på bosettingen og virkelig fått norske kommuner til å bosette rekordmange. Vi overtok fulle asylmottak og har gjort en veldig god jobb etter det. Så hadde vi en stor tilstrømming i fjor som selvfølgelig setter oss på prøve. Når det gjelder det at vi har kuttet, vil jeg bare si at det var en omdisponering på årets budsjett der vi måtte finne 9,5 mrd. kr for å dekke inn de økte utgiftene som asyltilstrømmingen til Norge faktisk innebar. Så å si at vi kuttet i budsjettet – alt er relativt. Det er også sånn at når det gjelder enslige mindreårige, som er en utfordring å bosette, har vi lagt på bordet 100 000 kr i ekstratilskudd til kommunene, nettopp fordi vi ser at det er viktig å få bosatt dem raskt, og at kommunene melder om at det er en økonomisk utfordring. Derfor har vi stimulert.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) [15:38:43]: Jeg syns denne debatten er litt komisk når man hører at regjeringen skryter av de økte bosettingstallene, når jeg nettopp har vist med helt klare tall at Fremskrittspartiet lokalt stemmer imot dette. Hadde derimot SVs forslag i kommunestyrene blitt vedtatt, hadde statsråden fått løst sitt problem. Men hun satser fremdeles på at man lokalt skal kunne nedlegge veto, og syns det er helt greit at Fremskrittspartiet saboterer den jobben som regjeringen nå sier de har behov for å få gjort. Det er litt rart å høre på at man skryter på seg æren for den jobben som andre gjør lokalt, for det er det statsråden, og også andre representanter for regjeringen, gjør.

Grunnen til at vi la fram dette da vi satt i regjering, og sendte det på høring, var jo nettopp at vi så at det var behov for å få på plass slike ordninger, og at det også forutsatte at man skulle – 100 pst. – fullfinansiere det som kommunene hadde behov for.

Jeg registrerer også at statsråden forsøker å bagatellisere kutt når det gjelder tilskudd til bosetting av enslige mindreårige asylsøkere. Da har jeg bare lyst til å si at en av de tingene som kommunesektoren har vært mest kritisk til, har skjedd. Noe av det mest kritiske er jo disse ungene, og ungdommene, som virkelig trenger å bli bosatt raskt. Er det noen som tar skade av å bo så unaturlig som det er å bo på et asylmottak, så er det disse ungdommene. Det å se seg nødt til å kutte der er, for å si det pent, lite fantasifullt. Jeg kan minne statsråden om at det var et par andre poster der man bevilget ganske mange milliarder til mennesker som for så vidt greier seg godt her i verden og har sitt på det tørre. Så det var vel et par andre steder man kunne ha valgt å ta pengene hvis det var pengeknipe.

Også det å kutte i språkopplæring – når man vet at det er helt avgjørende å komme i gang med språkopplæring så tidlig som mulig – viser at det å snakke om god integrering egentlig er noe man sier, ikke noe man gjør. Hvis det hadde vært det viktigste, hadde vel også regjeringen og statsråden prioritert å legge fram flere forslag til god integrering raskt, slik at vi hadde kommet i gang med integrering av alle dem som nå sitter på mottak, og veldig mange av dem kommer til å få bli. Det vet vi jo, for det er krigsflyktninger.

Til slutt: Det er også behov for å øke saksbehandlingskapasiteten, slik at vi raskt får behandlet sakene til dem som vi vet med stor sannsynlighet kommer til å få bli, og i ettertid er det behov for at de får bosatt seg raskt, for dette er mennesker som kan bidra i samfunnet. Det vi gjør nå, hindrer det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.