Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Interpellasjon fra representanten Rasmus Hansson til klima- og miljøministeren:
«Det er enighet på Stortinget om at klimaendringene er vår tids største utfordring. Samtidig er det åpenbart at norsk klimapolitikk er mislykket. Utslippene er i dag om lag 5 pst. høyere enn i 1990, og Stortinget har vedtatt et klimaforlik med målsettinger som ikke innfrir FNs anbefalinger. Forliket kan innfris ved å kutte norske utslipp fra 49,8 millioner tonn i 1990 til 47 millioner tonn i 2020. FN anbefaler at rike land kutter opp mot 40 pst. i samme periode hvis togradersmålet skal nås. I mars viste Miljødirektoratet at Norge ligger bak skjema også når det gjelder disse beskjedne målsettingene. I tillegg er de fleste eksperter enige om at kvotehandel ikke fungerer. På andre politikkområder ville en slik mangel på fremdrift fått alvorlige konsekvenser for de ansvarlige.
Hvilken strategi har statsråden for å skape en ny klimapolitikk som kutter utslipp i det tempoet som er nødvendig for å unngå katastrofale klimaendringer?»
Interpellasjon fra representanten Helga Pedersen til barne-, likestillings- og inkluderingsministeren:
«Norge er et mangfoldig land med innbyggere fra 219 land og selvstyrte regioner. Innvandrere utgjør ifølge SSB 14,1 pst. av innbyggerne i Norge. Mange undersøkelser viser at mye av integreringen i Norge går bra, og mange innvandrere lykkes med å kvalifisere seg for jobb eller studier.
På hvilken måte vil statsråden legge til rette for at denne trenden kan fortsette og forsterkes, slik at innvandring og mangfold fortsatt kan være en styrke for Norge?»
Interpellasjon fra representanten Tone Wilhelmsen Trøen til helse- og omsorgsministeren:
«Engasjerte pårørende er viktige endringsagenter for bedre kvalitet i eldreomsorgen. Spesielt der eldre selv ikke er i stand til å stille krav, klage eller har nære pårørende, er det viktig at noen taler deres sak. Økende forekomst av demens vil medvirke til at pårørende involveres mer fremover. Et mer formelt samarbeid med pårørende kan være en styrke for omsorgstjenesten generelt og for den enkelte beboer spesielt. Det vil bidra til den læringskulturen vi ønsker skal prege eldreomsorgen i Norge. Danmark lovfestet pårørendeutvalg i 2010. I Norge testes dette allerede ut i 20 kommuner, med svært gode erfaringer.
Vil statsråden jobbe for at det etableres bruker- og pårørendeutvalg ved pleie- og omsorgstjenestene?»
Møtet hevet kl. 16.29.