Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:18:43]: (ordfører for saken): Justiskomiteen har hatt til behandling et representantforslag fra en rekke stortingsrepresentanter fra Høyre om bekjempelse av såkalte énprosent MC-klubber. Representantene har fremmet en rekke forslag knyttet til denne problemstillingen.

Forslagsstillerne nevner som begrunnelse for forslaget at de såkalte énprosent MC-klubbene utgjør betydelig kriminalitet og er en del av såkalte organiserte kriminelle grupper.

Justiskomiteen har i den senere tid hatt en rekke anledninger til å diskutere og debattere denne problemstillingen. Det vært tatt opp flere saker knyttet til dette. Det har vært en interpellasjon om problemstillingen, og justiskomiteen behandlet før sommeren meldingen om organisert kriminalitet, hvor dette var et betydelig tema, og hvor Stortinget da sto samlet bak kravet om at disse miljøene skal bekjempes med de virkemidler som man har tilgjengelig.

For det er ingen tvil om at disse miljøene står for en betydelig kriminalitet knyttet til narkotikaomsetning, utpressing, torpedovirksomhet osv. – noe av den mest alvorlige kriminaliteten som vi har i samfunnet. Politiets arbeid viser også at omtrent samtlige av de fullverdige medlemmene i disse klubbene er straffedømt for betydelig alvorlig kriminalitet. Det viser alvoret i situasjonen, og at det er viktig å sende ut som signal til unge mennesker som ser på disse miljøene som attraktive, at kommer man inn i disse miljøene, er faren meget stor for at man samtidig kommer inn i alvorlig kriminell aktivitet.

Politidirektoratet har utarbeidet en handlingsplan mot disse miljøene som jeg personlig synes er en god handlingsplan, som gir en klar politikk for hvordan man skal håndtere disse miljøene. Dette har også komiteen pekt på i innstillingen til meldingen om organisert kriminalitet. Men som fremskrittspartirepresentant vil jeg påpeke nødvendigheten av at politiet over hele landet har en lik tilnærming til disse miljøene. Vi så da Hells Angels nylig hadde et såkalt europamøte i Oslo, at politiet i Oslo hadde en annen tilnærming til dette miljøet enn politiet i Stavanger f.eks. har hatt tidligere når det har vært samlinger. Jeg vil også si at jeg reagerte på medias fremstilling av dette møtet. Man fikk nærmest inntrykk av at disse personene var søndagsskolegutter på vei til kirken en søndag formiddag. Pressen må være seg sitt ansvar bevisst, slik at man ikke fremstiller disse miljøene på noen annen måte enn slik de virkelig er.

Høyre har, som jeg nevnte, fremmet en rekke forslag, og Fremskrittspartiet har sluttet seg til en del av disse. Jeg tar derfor opp de forslagene som Fremskrittspartiet står sammen med Høyre om i denne innstillingen.

Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr har da tatt opp de forslagene han refererte til.

Ærede representant: Jeg må si at representanten er vesentlig yngre enn presidenten, og hans bilde av søndagsskoleelever på vei til kirke er litt annerledes enn presidentens bilde er. Men det kan jo skyldes aldersforskjellen.

Jan Bøhler (A) [12:24:17]: Det er riktig, som saksordføreren var inne på, at i denne saken om MC-kriminalitet har vi hatt et veldig godt samarbeid hele veien i komiteen. Vi har hatt gode initiativer, takket være representanter som har bakgrunn lokalt i sine kommuner, hvor de har opplevd mye når det gjelder MC-kriminalitet. Jeg nevner representanten som skal ha ordet etter meg, Anders B. Werp fra Høyre, og Thor Lillehovde fra Arbeiderpartiet, som har vært vararepresentant i komiteen lenge.

Det gjør at også denne saken bærer preg av mye enighet. Regjeringspartiene har gått inn og støttet de forslagene som angår det å bygge opp et samspill med kommunene, og vi har gått inn i forslaget når det gjelder informanter, og at det må komme til behandling i Stortinget neste år. Det var vi også sammen om da vi behandlet stortingsmeldingen om organisert kriminalitet.

Det er noe som er litt uklart når det gjelder forslagene her, og som jeg vil påpeke, og spørre Fremskrittspartiet om. På side to i innstillingen står det – og da har man gått sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet om merknaden:

«Da utvalget skal legge frem sitt arbeid for Justisdepartementet» – altså Våpenlovutvalget – «innen 1. desember 2011, mener dette flertallet det er naturlig å avvente behandlingen av forslag IV–VI til utvalgets konklusjon foreligger.»

Når man ser på forslagene IV–VI på første side, er jo forslagene V og VI om plomberte våpen. Men når man ser på oversikten over hvordan forslagene fremmes, er jo Fremskrittspartiet sammen med Høyre om de forslagene som angår dette. Vi er positive til intensjonen i forslagene, men mener vi bør ha en ordentlig utredning av dem i Våpenlovutvalget, og få det fram til Stortinget. Så jeg vil spørre Fremskrittspartiet om hvorfor det ikke er samsvar mellom den merknaden de har gått inn i, og måten de har sortert forslagene på.

Men vi er som sagt positive til helheten i dokumentforslaget. Jeg vil bare kommentere noe mer som komiteen arbeider med rundt MC-kriminalitet, og som lå i meldingen om organisert kriminalitet. Jeg tror det er viktig, det vi har sett i disse kriminelle énprosent MC-miljøene, at de nå har undergrupper – allierte grupper som gjør mye av kriminaliteten for seg – og det er vanskeligere å ta hovedpersonene. De har opprettet noe som kalles AK-team – alltid klar-team – rundt i noen byer i Norge. De har noe som kalles «Street Crew», som er noe lignende. De har visstnok 32 andre klubber som de beskytter, som gjør tjeneste for dem. Det betyr at vi, for å få tatt hovedmennene – tatt de tyngste kriminelle i disse énprosentmiljøene – må forfølge dem på flere måter enn før.

Da tror jeg Økokrims vinkling når det gjelder å se på hvitvasking, forfølge momssvindel, skatteunndragelser og eiendomsspekulasjon – denne typen kriminalitet i énprosentmiljøene – er viktig for å kunne gå etter hovedmennene. Vi så bl.a. når det gjaldt B-gjengen i Oslo – som ikke var en MC-gjeng, men et tungt gjengmiljø – at det var den tilnærmingen som til slutt ga et gjennombrudd.

Jeg vil også si om de punktene vi jobbet med i forbindelse med meldingen om organisert kriminalitet i disse miljøene, at det er et par andre punkter som er avgjørende, og som ikke er nevnt i dette dokumentforslaget. Det gjelder utvidelse av paragrafen om organisert kriminalitet – § 60 a. Å få dømt personer i disse miljøene etter paragrafen om organisert kriminalitet har vist seg komplisert. For eksempel har politiet forsøkt det fire ganger når det gjelder den tidligere presidenten i Hells Angels i Norge. Man har fremmet påstander om organisert kriminalitet etter § 60 a, men ikke fått det igjennom i domstolen. Det skyldes at det er stilt bestemte krav om varighet og struktur og nærmest styremøter i organiserte kriminelle miljøer for at man skal kunne bruke denne paragrafen. Vi har i behandlingen av meldingen om organisert kriminalitet påpekt at den bør gjøres mer fleksibel, og det bør fremmes endringsforslag til den – noe regjeringen også la opp til i meldingen om organisert kriminalitet. Da vil man kunne ramme disse organiserte kriminelle miljøene hardere, og også bakmennene.

Det samme gjelder forslaget om å revidere måleparametrene til politiet som vi behandlet i meldingen om organisert kriminalitet, for det kompliserte samarbeidet man skal drive mellom politidistrikter for å ta disse organiserte miljøene, vil ikke gi så lett utslag i konkrete antall narkotikasaker, antall trafikksaker osv. i politidistriktene. Så vi trenger måleparametre som tar høyde for at politiet må jobbe lenge og konsentrert, bruke store ressurser på denne typen miljøer – fortsette den innsatsen.

Anders B. Werp (H) [12:29:41]: La meg først bare presisere at vi her snakker om énprosent MC-miljøet, vi snakker ikke om de 99 pst. andre aktørene i MC-miljøet som er positive utøvere av en interesse for motorsykler. Her snakker vi om den ene prosenten som Kripos omtaler som det best organiserte og hurtigst voksende organiserte kriminelle nettverk i Norge. Det er alvorlig.

Etter undertegnedes mening snakker vi her om et skyggesamfunn, om framveksten av et skyggesamfunn som setter seg over demokratiet. De har egne lovgivende, dømmende og utøvende organer i énprosentklubbene. De har et kvinnesyn som er representert ved at den høyeste status en kvinne kan ha i f.eks. MC-klubben Outlaws, som er en énprosentklubb, er som klubbens eiendom, ikke som medlem.

Stortingsmeldingen om kampen mot organisert kriminalitet og Politidirektoratets handlingsplan mot énprosentmiljøet er et veldig godt grunnlag for å debattere denne saken. Det er gjort et godt arbeid politimessig og politisk.

Når Høyre likevel velger å fremme et representantforslag om dette temaet, er det fordi vi tar utviklingen, det vi ser i hele Norge nå, på alvor. Dette miljøet er i vekst, og det er særdeles mange kommuner som nå ser disse miljøene representert på ulik måte i sine nærmiljøer. Det må vi ta på alvor. Det understreker nettopp det vi debatterte grundig i forbindelse med stortingsmeldingen om kampen mot organisert kriminalitet, nemlig den brede innsatsen og det gode samarbeidet mellom offentlige organer, myndighetsorganer, kommuner og næringsliv. Ved å rette fokus mot nettopp kommunenes rolle i forslag I har vi synliggjort det perspektivet.

Tidligere i år var justiskomiteen på besøk i Haag, hos Europol. Da var det hyggelig, som representanter fra Norge, å høre den gode omtalen og den rosen Europol ga det arbeidet politiet i Norge, representert ved Kripos her hjemme, gjør i kampen mot énprosentmiljøene.

Derfor er det også overraskende å se at man ikke i større grad bruker den kapasiteten og den ressursen Kripos er, til å bekjempe énprosentmiljøet. Det overrasket representantene fra Høyre da vi i høringen i saken hørte at Kripos får tildelt 10 000 spaningstimer fra Oslo politidistrikt til å drive egen spaning mot organisert kriminalitet, men har kun brukt 100 av de 10 000 timene.

Fra denne talerstol skal ikke jeg bidra til noen spekulasjoner om hvorfor det er slik, men når vi foreslår at vi vil gi Kripos økt operativ kapasitet, er det nettopp for å understreke at vi ønsker å benytte den kapasiteten, kunnskapen og kompetansen som Kripos besitter, i å bekjempe disse miljøene.

Vi foreslår videre at vi skal styrke informant- og vitnebeskyttelsen, og det er ut fra tankevekkende eksempler fra riksadvokaten om alvorlige narkotikasaker som er trukket fra norske rettssaler av riksadvokaten, av hensyn til vitnenes sikkerhet.

Vi foreslår også endringer i våpenloven, både om innførsel og registrering av plomberte våpen, og vi foreslår grep for å begrense våpenkort for medlemmer av énprosentmiljøet. Det gjør vi for å signalisere at når man har tatt et valg om å støtte énprosentmiljøet, får det en samfunnsmessig konsekvens, bl.a. ved at man ikke får lov til å ha våpen.

Høyre takker for den støtten vi har opplevd i komiteen ved at vi nå får en enstemmig innstilling på to av våre forslag. Vi mener det er viktig, og det er positivt. Det kommer til å føre til gode resultater også.

Jenny Klinge (Sp) [12:34:40]: Mykje av kriminaliteten vi har i landet vårt, er såkalla småkriminalitet og kvardagskriminalitet – om ein kan bruke slike omgrep – ein type lovbrot som skapar utryggheit, irritasjon, og som kostar samfunnet mykje totalt sett, men som kanskje ikkje kan definerast som alvorleg. Det som er bekymringsfullt med kriminaliteten knytt til dei såkalla einprosent MC-klubbane, er at han breier om seg, skjer hyppigare og fleire stader, og at det såleis blir ei grovare og alvorlegare form for kriminalitet som skjer på «kvardagar» også.

Vi nemnde politiet i Stavanger i interpellasjonsdebatten vi hadde i stad, og roste dei for god innsats mot overfallsvaldtekter. Også i denne saka kan vi sjå til Rogaland politidistrikt. Der har dei gjennomført målretta tiltak med gode resultat. Dei har ikkje sett isolert på politiets rolle for å oppdage og oppklare MC-kriminalitet, men dei har samarbeidd med andre viktige aktørar òg. Dei peiker på forvaltingssporet, som ein kan bruke som ein del av ein større og samla innsats mot MC-bandar. Det gjeld utlendingslova, alkohollova, plan- og bygningslova, politilova, politivedtektene, våpenlova, vegtrafikklova osv. Dei nemner kor viktig det er at kommunane har ein strategi mot dette miljøet, og eg må seie at det er særs positivt at KS har gripe fatt i dette temaet.

Dette bringar meg over på eit av mange gode argument for å bevare eit sterkt nærpoliti i det langstrakte landet vårt. Det er viktig med eit godt samsvar mellom politikken som blir ført på statleg nivå, og det som skjer av tiltak på lokalt plan. Samarbeidet mellom ulike lokale aktørar mot MC-kriminalitet må somme stader bli betre, men det føreset eit lokalt politi. Sjølv om eit av dei fremste kjenneteikna på organisert kriminalitet er at han er grenseoverskridande, blir han utført i lokalsamfunn.

Så vil eg gå litt nærare inn på eit av dei framlegga som komiteen står samla om, om betre vern av vitne og informantar. Det seier seg sjølv at vitne og informantar må kjenne seg trygge for at dei i den grad det er mogleg, kan vere anonyme. Om dei ikkje kan vere det, må dei få god beskyttelse. Fleire må tore å kome med tips og informasjon dersom meir av denne kriminaliteten skal bli avdekt. Det er dessverre grunn til at mange at dei som har informasjon, er utrygge og redde for reaksjonar.

Eg vil til slutt vise til at våpenlovutvalget kjem til å leggje fram ei innstilling om ikkje så lang tid. Der vil vi få ei vurdering av behovet for eventuelt å endre det gjeldande lovverket. Eg vil understreke at nettopp våpenlovgiving er viktig som ein del av det vi må vere medvitne om når vi skal førebyggje alvorlege hendingar, både frå dei miljøa vi talar om no, og frå enkeltpersonar. Men eg meiner det er rett å vente med å konkludere til vi har fått denne innstillinga og får moglegheit til å debattere ho grundig.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:38:22]: Jeg er glad for dette initiativet fra Høyre. Det er viktig å ha gode diskusjoner om dette temaet både titt og ofte, og det er viktig å bekjempe denne typen kriminalitet. Derfor er det gøy for en som sitter utenfor komiteen og har ventet på innstillingen, og ser, når den kommer, at det er gjort så grundig arbeid i komiteen. Derfor vil jeg gi ros til dem som har jobbet spesielt med den, da også til saksordføreren.

Det er viktig at denne kampen mot organisert kriminalitet blir prioritert, at kriminaliteten blir tatt med rota før den fester seg ute i kommunene. Derfor er forslagene som hele komiteen har gått inn for, veldig viktige. Forslaget om å ivareta informanter og vitner på en bedre måte er viktig for å ivareta sikkerheten til den enkelte som velger å stå fram. Forhåpentligvis vil det bety at flere kan stå fram.

Jeg er også glad for Høyres presisering i representanten Werps innlegg, at dette gjelder 1 pst., ikke de 99 pst. andre medlemmene. Men egentlig burde vi kunne snakke om organisert kriminalitet, ikke nødvendigvis kriminelle MC-gjenger, fordi det bandene gjør, har veldig lite med motorsykler å gjøre. De har ikke tid til å kjøre rundt på Harleyen eller mekke på syklene sine. De bedriver kriminell virksomhet.

Det er litt leit at ryktet til MC-klubber blir så dårlig, fordi alle lett blir satt i bås. Derfor synes jeg det er viktig at man diskuterer sånne saker og også er tydelig på å presisere det.

Når Kripos betrakter dem som det best organiserte og mestvoksende kriminelle nettverket i Norge, krever det aktiv handling. Omfattende kriminell aktivitet som inkluderer alt fra narkotika, grov vold og ran til trusler osv. er noe av det mange medlemmer er dømt for. Derfor er det som sagt viktig med tiltak,

Kristelig Folkeparti ønsker å støtte komiteen i de enstemmige forslagene, og også støtte forslagene nr. 1–3, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Men vi vil ikke støtte forslagene nr. 4 og 5, fra Høyre. Det er ganske enkelt fordi vi mener at selv om man skal iverksette mange tiltak, blir det feil å iverksette tiltak som går ut på å straffe alle, ut fra medlemskap. En slik gruppetenkning mener vi er feil. Vi mener at hver enkelt bør ha individuell behandling, Da bør det også være et godt grunnlag for at de som er med i kriminell virksomhet, får avslag på en våpensøknad.

Jeg stiller meg spørsmål om hvordan man skal holde kontroll på hvem som er medlem. Selv om det selvsagt er god overvåking av disse miljøene, er det likevel en skepsis til det. Jeg ser at det kommer en gjennomgang av hele våpenloven senere i år, og derfor tenker jeg at i den sammenheng kan en eventuelt gå inn på det. Men vårt syn er at det ikke er riktig å gjennomføre en straff på grunnlag av medlemskap, fordi alle fortjener en individuell behandling.

Abid Q. Raja (V) [12:41:45]: Jeg har tidligere jobbet som advokat i seks år og har sett denne organiserte kriminaliteten på nært hold. Det er en ekstrem, brutal virkelighet som finnes inne i de organiserte kriminelle gruppene. Det er ekstremt vanskelige saker å få oversikt over, ikke bare for forsvarerne, men også for politiet og etterforskerne. Selv erfarne etterforskere sliter med dette. Det er ressurskrevende, det er innfløkt, det er mye trusler, det er mye lukkede miljøer, og det er vanskelig å gå inn i dette.

Det er ikke noen tvil om det som har kommet fram her i salen, at Kripos har mye samlet kompetanse på dette feltet, både når det gjelder ulike metoder som er utviklet, og når det gjelder mannskap, systematikk og de erfaringene de har på dette feltet. De må kunne brukes mye mer enn det som gjøres i dag.

Vi vet at det er noen grupper som står for store mengder kriminalitet. De er ikke så mange i antall, men likevel, selv med det antallet de utgjør, klarer de å utføre store mengder kriminalitet. Det gjelder alt fra alvorlig narkotikakriminalitet, trusler, utpressing, ulovlige våpen, svindel og – i sin ytterste konsekvens – drap.

Bare for å nevne noen eksempler med narkotika: Dette er utrolig vanskelige saker å oppklare, fordi de krever langvarig etterforskning, med bl.a. telefonavlytting. Det kan være flere tusen samtaler som blir avlyttet, og som må puttes inn i en systematikk for at man skal kunne klare å gjøre noe med dette. Da ble jeg litt overrasket da representanten fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, sa at de jo egentlig er enig i forslagene her, men de velger likevel ikke å være så offensive. Da flytter man jo samtidig makten fra denne salen og over til regjeringskontorene. Det er egentlig regjeringspartirepresentantene som har skylden for at man med det også undergraver Stortingets rolle.

Jeg skulle ønske man kunne være like offensiv som medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre i deres forslag her. Vi kommer til å stemme for de tre forslagene som er fremmet av Fremskrittspartiet og Høyre. Det første går på å forsterke den operative kapasiteten til Kripos, bl.a. ved at de får egen spaningsavdeling. Forslag nr. 2 går på strengere regulering av import og overdragelse av plomberte våpen, og det tredje dreier seg om felles registrering av alle skytevåpen.

Når det gjelder forslagene nr. 4 og 5, fra Høyre, er jeg enig med sistnevnte taler. De kommer vi til å stemme imot.

Statsråd Grete Faremo [12:44:32]: Innledningsvis vil jeg bemerke at den organiserte kriminaliteten forekommer i ulike former og representerer store og til dels nye utfordringer for norsk politi. Kriminalitetsutviklingen de senere år viser at den organiserte delen av kriminaliteten er i vekst, noe som understreker at innsatsen må intensiveres.

For regjeringen er en helhetlig innsats mot den organiserte kriminaliteten et viktig kriminalpolitisk satsingsområde. Dette ble understreket i meldingen om organisert kriminalitet fra desember 2010. Meldingen representerte en overordnet strategi for hvordan utfordringene knyttet til den organiserte kriminaliteten kan møtes gjennom anvisning på prioriteringer og oppfølgingsområder. Den etterfølgende behandlingen, både gjennom en særskilt høring i justiskomiteen og i plenumsbehandlingen, ga Stortinget en bred tilslutning til hovedlinjene i regjeringens kriminalpolitiske tilnæring. Stortinget sluttet opp om de forslag til tiltak og strategier mot organisert kriminalitet som er omtalt i meldingen. Dette gjelder også innsatsen mot kriminalitet som knytter seg til medlemmer i de såkalte énprosent MC-klubbene.

Viktig i denne sammenheng er det å redusere rekrutteringen til gjengene og forhindre etableringen av nye gjenger.

Arbeidet med å implementere tiltakene er i gang. Mange av forslagene som fremmes i representantforslaget, er derfor i ferd med å bli implementert eller vurdert, enten som ledd i oppfølgingen av meldingen eller som ledd i andre, pågående arbeider. Dette er fulgt opp ikke minst gjennom Politidirektoratets handlingsplan mot MC-kriminalitet, som danner normen for politiets operative virksomhet på dette området.

Til I i forslaget: I meldingen understrekes det at det er av stor betydning at politiet innleder og utvikler et nært samarbeid med andre relevante aktører. Dette gjelder bl.a. samarbeid med andre offentlige kontrolletater med ansvar for å avdekke ulike former for lovbrudd. Justisdepartementet har derfor pålagt Politidirektoratet å instruere politidistriktene om å forsterke sitt samarbeid med regionale og lokale kontrolletater, tollvesen, skatte- og avgiftsmyndigheter samt Nav.

Kommunene er en sentral aktør i arbeidet med å forebygge og avdekke kriminalitet begått av medlemmer i de aktuelle MC-klubbene. Tidligere justisminister Knut Storberget har i den forbindelse pekt på at det er behov for å utarbeide en veileder for kommunene når de skal gjøre en innsats på dette området. Justisdepartementet har derfor, sammen med KRÅD, nedsatt en arbeidsgruppe med mandat til å utrede en slik veileder. Politidirektoratet trekkes også inn i arbeidet.

Til II i forslaget: Kriminalitet begås av de kriminelle MC-gjengene i store deler av landet, og det er de berørte politidistriktene som har hovedansvaret for å forebygge og bekjempe denne kriminaliteten. I komplekse saker hvor kriminalitet begås på tvers av politidistrikter, tilrettelegges det for samarbeid mellom berørte politidistrikter, og mellom politidistrikter og Kripos. Kripos er det nasjonale knutepunktet for MC-etterretning og politiets forbindelsesledd med utlandet. Kripos har også spisskompetanse innen kriminelle MC-gjenger. Og som ledd i sitt fagansvar og sin etterretningsfunksjon holder Kripos politidistriktene løpende orientert om kriminalitetsutviklingen knyttet til kriminelle MC-gjenger.

Når det gjelder III i forslaget, om beskyttelse av kilder og vitner, er det et viktig tiltak for å lykkes i kampen mot organisert kriminalitet. Som ledd i oppfølgingen av NOU 2009:15, Skjult informasjon – åpen kontroll, vil departementet foreslå lovendringer som gir et bedre vern til kilder og informanter, samtidig som hensynet til et effektivt forsvar ivaretas. Utvalgets omfattende forslag har vært på høring, og departementet vil fremme en proposisjon henimot årsskiftet 2012/2013.

Som denne gjennomgangen har vist, er det allerede på gang arbeider som berører de tiltakene som ble fremmet i representantforslaget. Jeg kan også vise til at jeg førstkommende mandag mottar forslaget fra Våpenlovutvalget, som også har hatt som mandat å adressere de forhold som er tatt opp i forslagets IV til og med VI.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:49:44]: Som jeg nevnte i mitt innlegg, har Politidirektoratet utarbeidet en meget god plan, Politiets bekjempelse av kriminelle MC-gjenger i perioden 2011 til 2015, som jeg har her.

For en vanlig mann kan det virke som om politiet rundt om i landet har en forskjellig type tilnærming til hvordan man skal motvirke disse miljøene. Det synes jeg er bekymringsfullt, nettopp fordi man har denne felles planen, som alle distrikter bør følge.

Deler statsråden min bekymring, og hvordan vil statsråden sikre seg at alle politidistriktene har den samme tilnærmingen til disse miljøene?

Statsråd Grete Faremo [12:50:37]: Som jeg redegjorde for, er det de berørte politidistriktene som har hovedansvaret for å forebygge og bekjempe denne kriminaliteten. Men vi vet jo at svært mange av sakene kan være svært komplekse, og der vil Kripos derfor ha en naturlig rolle – som det nasjonale kompetansemiljøet de er, men også fordi de selvsagt kan bidra til å forsterke en innsats lokalt. En del saker er også av en slik karakter at Kripos selv etterforsker disse.

Anders B. Werp (H) [12:51:31]: Tidligere i år var det et stort internasjonalt MC-treff i regi av en énprosentklubb i Rogaland. Der valgte politiet, politidistriktet, å være veldig aktiv og stoppe mange av deltakerne på grensen. Så var det senere, i etterkant av sommerferien, et europatreff for Hells Angels her i Oslo. Her sto Oslo politidistrikt nærmest ved siden av og så at festen foregikk. Det var altså en betydelig grad av forskjell i politiets behandling av dette, noe som gir et ulikt inntrykk når man ser dette utenfra. Det er ikke sikkert det er heldig.

Så mitt spørsmål er for så vidt i samme gate som spørsmålet til foregående replikant: Hvordan vurderer justisministeren behovet for å koordinere virkemiddelbruk bedre i forhold til politiets innsats?

Jeg tar samtidig opp Høyres forslag nr. 4 og nr. 5 fra innstillingen.

Presidenten: Representanten Anders B. Werp har tatt opp de forslag han refererte til.

Statsråd Grete Faremo [12:52:48]: Det må ikke herske noen tvil om at jeg vurderer denne kriminaliteten til å være meget alvorlig, at innsatsen mot organisert kriminalitet må være sterk, og må forsterkes, at Kripos har en helt sentral rolle i dette, og at deres samarbeid også med politidistriktene er sentralt. Jeg kjenner ikke til bakgrunnen for hvorfor de ulike arrangementene har utløst ulik tilnærming fra de respektive politikamrene. Men når vi både har tatt til orde for et arbeid med en veileder til kommunene og vi har gitt Kripos denne sentrale rollen i å sikre informasjon om hvilken kriminalitet vi står overfor, og hvilke virkemidler vi har for å bekjempe den, håper jeg at vi med dette har bidratt til en stadig mer effektiv kamp mot denne alvorlige kriminaliteten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Tove-Lise Torve (A) [12:54:17]: Det er skremmende at antallet MC-gjenger i Norge er fordoblet på få år. Vi ser – som flere har vært inne på – at fenomenet ikke lenger bare er et storbyfenomen, men brer om seg til mindre byer og tettsteder. Da justiskomiteen var på reise på Vestlandet, ble jeg faktisk overrasket over å høre at MC-bander har forsøkt å ta herredømme over enkelte bygater for å kontrollere virksomhetene der. Slikt har vi ikke vært vant til i Norge. Narkotikaomsetning, torpedovirksomhet og hvitvasking av penger er eksempler på den grove kriminaliteten som begås i disse godt organiserte og kriminelle MC-miljøene.

Jeg er veldig glad for at regjeringen tar den organiserte kriminaliteten generelt på alvor, men at man også har fokus på MC-kriminaliteten, slik statsråden har redegjort for. Handlingsplanen for bekjempelse av kriminelle MC-gjenger ser ut til å være et godt verktøy, og inntrykket er at både Kripos og politidistriktene tar dette arbeidet alvorlig. Jeg er også glad for den tverrpolitiske enigheten, og vil benytte anledningen til å berømme Høyres representant i justiskomiteen, Anders Werp, for hans engasjement. Det er mange som har mye å lære av hans uredde innsats og konkrete erfaringer som tidligere ordfører i en kommune som har fått føle dette med MC-kriminaliteten på kroppen, bokstavelig talt.

Hells Angels, Bandidos, Outlaws og andre MC-klubber med tilknytning til kriminalitet er det vi kaller énprosentklubber. De rekrutterer medlemmer og MC-klubber rundt i landet som støtteklubber, og får slik gradvis tilgang på folk som er villig til å begå kriminelle handlinger for dem. I dette bildet er det viktig å understreke at de aller fleste MC-klubbene er lovlige klubber, med lovlydige MC-entusiaster som kun har til hensikt å dyrke sin lidenskap – nemlig motorsykkel og vennskap. Det må vi ha med oss. Men vi må heller ikke være naive, og jeg oppfordrer lokale myndigheter til å følge godt med på utviklingen i sine kommuner. Det er det all grunn til. Jeg mener òg at de lovlydige MC-folkene må ha øyne og ører åpne for eventuelle uregelmessigheter innad i miljøet. De er ofte de første som kan få mistanke om at noe ulovlig er på gang. Blir dette slått ned på i miljøene, vil forhåpentligvis det i seg selv forebygge rekruttering inn i de kriminelle MC-miljøene.

KS har tatt utviklingen alvorlig, og med dette, sammen med veilederen som tidligere justisminister Knut Storberget har tatt initiativ til for kommunene, tror jeg at man mye bedre også i framtida kan klare å ta viktige grep for å bekjempe MC-kriminaliteten i hele landet.

André Oktay Dahl (H) [12:57:33]: Representanten Werp har sagt ganske klart hva slags miljøer det er snakk om. Vi snakker om miljøer som er rå, kyniske, vulgære og sofistikerte. Representanten Asmyhr tok opp det forhold at deler av media har fungert som mikrofonstativ for enkelte av disse. Om personene der virket som typiske søndagsskolepersoner, vet jeg veldig lite om – jeg har kanskje ikke frekventert søndagsskolen like mye som presidenten og enkelte andre i salen her – men det virket i hvert fall som om de var relativt uskyldige i sin virksomhet, der de sto. Maken til koseinnslag i en av landets tv-kanaler har jeg aldri sett i forhold til noen av de mest brutale miljøene vi finner. Vi kan ikke akkurat instruere media, men hvis det er noen medier som orket å følge med på denne debatten, kunne en kanskje ønske at de foretok litt bedre kildesøk, research, for å lage den type innslag. Men det sier litt om hvilke bevisste strategier disse miljøene har. De har spisskompetanse på mediestrategi, på økonomi, på jus. Det er det kommunene møter – så jeg er glad for at man utarbeider en veileder, for her sitter det små kommuner som vil spilles ut mot hverandre i forhold til etablering.

Anders Werp har altså selv, sammen med sin kommune, bekjempet disse miljøene. Det har vært en årelang kamp. Hvis vi skal ha noen som helst tanke om nulltoleranse mot noe, er vi i alle fall nødt til ikke å være naive. Om vi ikke skal kjeppjage dem, skal vi i alle fall bruke enhver tenkelig demokratisk mulighet til å hindre at de får fotfeste. Spørsmålet er, som representanten Werp var inne på: Hvorfor velger man i det hele tatt bevisst å bli medlem av en klubb og et miljø som dedikerer seg hovedsakelig til kriminalitet? Det er ikke kriminalitet som er hovedformålet for de aller fleste motorsykkelklubber, men i de vi snakker om, er det kriminaliteten som er det som binder sammen og ikke motorsykkelen.

Samtidig ser vi en vekst i Norge, vi ser en vekst i Europa, vi ser en vekst i verden – noe som er bekymringsfullt. Når vi nå er midt i en finanskrise, er den oppblomstringen av ekstreme og nasjonalistiske holdninger vi ser, grobunn og rekrutteringsgrunnlag for noen av disse miljøene fremover ved at unge, frustrerte, sinte menn som ønsker å få en styrke, som føler seg utstøtt av samfunnet, lettere kan rekrutteres til kriminelle handlinger innenfor rammen av disse miljøene.

Det er et paradoks at Kripos understreker alvoret. Enkelte kommuner gjør alt de kan, mens man her i Oslo så at politiet, på grunn av ressurssituasjonen, lot det være – med hensyn til at man brøt skjenkereglene. Det gir et signal fra samfunnet om at bare man får kjørt samfunnet nok, gir samfunnet etter. Derfor er vi helt avhengige av at vi står sammen om den strategien vi ble enige om da vi behandlet stortingsmeldingen, at vi her må bekjempe disse miljøene, antidemokratiske kreftene, med alle tenkelige metoder og ressurser innen demokratiets rammer.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Jan Bøhler (A) [13:00:49]: Det var bare en merknad som gjelder at det her i salen er bred enighet om at vi skal være offensive og stå sammen om mest mulig. Jeg pekte på at det var en uklarhet mellom at Fremskrittspartiet i merknaden hadde gått inn for å avvente forslagene som angikk Våpenlovutvalget, mens de i forslagene står inne for dem. Jeg uttrykte selv at vi er positive til intensjonen i dem, og statsråden fortalte at Våpenlovutvalgets forslag kommer nå på mandag. Det har utredet de spørsmålene som ligger i de to forslagene, og vi vil kunne få mer detaljerte, presise forslag hit til Stortinget.

Så jeg vil anmode om – og jeg har samrådd meg med forslagsstillerne rundt dette – å omgjøre forslagene nr. 2 og nr. 3 til oversendelsesforslag. Da vil vi støtte det.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.