Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Korsberg (FrP) [13:03:09]: (ordfører for saken): Etter en god, lang, nøye og kvalifisert prosess i komiteen skal vi i dag behandle representantforslaget fra Olemic Thommessen og Svein Flåtten om utredning av hjemmel for klarering av opphavsrettigheter fra andre land, tverrterritorial klarering.

Som det framgår av forslaget, viser forslagsstillerne til at klarering av rettigheter på tvers av landegrensene representerer en stor utfordring når det gjelder tilgjengeliggjøring av allerede produsert innhold. Rettighetsklareringen er i dag den største proppen i systemet for å få til et framtidsrettet felles tilbud for hele Norden.

Det er også slik at en enstemmig komité ser klare forbruker- og kulturmessige gevinster ved å få på plass en slik klarering, og stiller seg derfor positiv til en utredning, slik forslagsstillerne tar til orde for. Komiteen har også vært enig om å påpeke at opphavsrettigheter også er å anse som eiendom, og at det derfor er viktig at en slik utredning ikke på noe vis krenker rettighetshaverne, slik at disse kan risikere å bli økonomisk skadelidende ved en slik ordning.

Komiteen mener at det er fornuftig å begrense et slikt forslag til å gjelde Sverige og Danmark, som det er naturlig å ha et felles mediemarked med. Så langt er alt vel.

Så er det litt forunderlig at når vi kommer fram til selve innstillingen, hopper de rød-grønne partiene av lasset, mens mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, tar opp det forslaget som er referert i innstillingen. De rød-grønne partiene har ikke med et eneste ord og et eneste komma skrevet en begrunnelse for hvorfor de ønsker å vedlegge saken protokollen og ikke gå inn for forslaget, når de er helt enig i alt som er av merknader i saken. Men det antar jeg at de, i den grad det er mulig, kommer til å redegjøre for selv i den videre debatten.

På den bakgrunn tar jeg opp mindretallets forslag i saken.

Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Kåre Simensen (A) [13:06:06]: Som saksordføreren sa, følger denne saken en god tradisjon for det som har vært tidligere her i dag, at det er stor enighet i salen. Vi er for så vidt enig i det som framkommer i saksframlegget, men saksordføreren etterlyste hvorfor vi skiller lag når vi kommer til hvilken tilråding vi skal gi overfor Stortinget. Jeg skal forsøke å svare på den utfordringen som jeg fikk fra saksordføreren i saken.

Statsråden påpeker i sitt brev til komiteen at hun i Nordisk Ministerråd har tatt opp spørsmålet om gjensidig godkjenning av de nordiske lands avtalelisensordninger for klarering av åndsverk. Spørsmålet er videre forelagt de nordiske lands departementer med ansvar for opphavsrett. Som en del av et hele må en gjensidig godkjenningsordning også vurderes i forhold til EU-retten. Men arbeidet i saken er startet, og derfor ser ikke vi som representerer flertallet, at det er noen vits i å gi arbeidsordren på nytt. Arbeidet er i gang, og det vil bli godt ivaretatt i de prosessene som allerede er igangsatt.

Olemic Thommessen (H) [13:07:43]: Det er hyggelig å konstatere at dette er noe det er bred enighet om. Det hadde jeg for så vidt også forventet at det ville være, for det er jo ikke en sak som – hva skal jeg si – man burde ha noen grunn til å være imot.

Det å få til et bedre klareringssystem på tvers av grensene, det være seg i Norden eller i Europa, har vært et tema lenge både i de fagmiljøene som jobber med dette, og innenfor medieområdet. Innenfor EU-området har man hatt prosesser på dette, men jeg tror faktisk at vi i Norden vil kunne peke ut en kurs for hvordan dette kan håndteres. For juridisk sett er det ikke så enkelt, og innenfor EU strever man med å finne gode modeller for hvordan man kan gjøre det. I det nordiske har vi allerede etablert avtalelisensordningene, og det er et utgangspunkt for å jobbe videre. Dersom vi kunne finne frem til gode modeller, gjerne i samarbeid med rettighetsorganisasjonene, tror jeg faktisk at vi her oppe i nord kunne vise vei i EU-sammenheng, noe som ville være av veldig stor betydning. Kanskje er det også sånn at hvis man ikke når i land innenfor det tradisjonelle nordiske samarbeidet, så vil dette være et tema man burde søke å finne en løsning på bilateralt, kanskje med Danmark og Sverige. Bare det ville være en stor vinning.

Det er klart at innenfor medieområdet, filmområdet – og bokområdet, for den saks skyld – er vi i et beslektet språklig nedslagsfelt som gir et brukbart utgangspunkt for å tenke på dette som et felles marked og et felles oppslagsområde. Et viktig tema i dette bildet er tilgjengeligheten av public service-kanalenes, altså allmennkringkastingskanalenes, arkiver. Det er kanskje det fremste konkrete eksemplet, da digitaliseringen og tilgjengeliggjøringen av disse for et alminnelig publikum fordrer at man skal greie å finne løsninger som strekker seg lenger enn den nasjonale grensen.

Men også hvis man ser på bevegelsen innenfor mediemarkedet, ser man at det er ganske store eierskap som nå etablerer seg skandinavisk eller nordisk. Innenfor avisområdet og innenfor tv-området er det samtaler på tvers av grensene. Et felles system for rettighetsklarering ville bane veien for at vi kunne styrke mulighetene for å lage flere felles offentlige rom i Norden. Det er fra et større politisk perspektiv når det gjelder nordisk samarbeid, utrolig viktig. Vi har Nordvisjonen som felles programproduserende enhet, som lager fine programmer. Det er veldig viktig og nyttig og økonomisk riktig, men svakheten er at de felles offentlige rom ikke er mange. Skavlan på fredagskvelden er det gode eksemplet på et godt fungerende felles offentlig rom og antagelig et program som i sin flate representerer noe av det beste vi ser når det gjelder å få til integrering i Norden. Hadde vi hatt et bedre utgangspunkt for rettighetsklarering, ville hele prosessen rundt det å skape den typen programmer bedret seg dramatisk.

Man vil også, hvis man får dette til, skape et bedre utgangspunkt for inntjening for kunstnere, rett og slett ved at markedet blir større. Fra å forholde seg til markeder på bortimot 5 millioner i Norge ville man kunne forholde seg til et marked på kanskje 22 millioner, eller i hvert fall 20 millioner. Det gir et utgangspunkt for inntekter som er svært kjærkomment sett i lys av de statistikker vi har som forteller noe om kunstneres inntekter.

Jeg setter pris på det initiativet som regjeringen signaliserer å ha tatt. Vårt forslag bør ses på som et uttrykk for utålmodighet, og vi kommer til å forfølge dette fremover. Men utålmodigheten er viktig, for den teknologiske utviklingen går enormt fort, og vi ligger etter når det gjelder å kunne nyttiggjøre oss det denne utviklingen ellers burde gi oss muligheten til. Med det som bakgrunn ser jeg frem til å høre statsrådens innlegg om dette.

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:13:02]: Jeg setter pris på den utålmodigheten som Olemic Thommessen legger for dagen i sitt innlegg. Det var for så vidt en felles norsk utålmodighet som gjorde seg gjeldende på forrige møte i Nordisk Råd. Det skyldes vel at det er stor interesse for dette i alle de nordiske landene, men interessen er kanskje størst i Norge. Det henger sammen med at vi har Bokhylla under Nasjonalbiblioteket, og det er tanken at vi skal kunne utnytte dette på et felles nordisk plan, hvor vi kan godkjenne hverandres avtalelisenser. Så jeg er helt enig med forslagsstillerne i at det er viktig med opphavsrettslig klarering over landegrensene for at borgerne i Norden skal få tilgang til vår felles kulturarv.

Jeg har, som representanten vet, arbeidet med dette over en del år. For det første har jeg tatt det opp i Nordisk Ministerråd ved to anledninger, og det vil også, hvis vi har kommet videre i arbeidet, være gjenstand for drøfting på neste møte i Nordisk Ministerråd, som skal være her i Oslo. Da har vi også muligheten til å vise de andre nordiske landene hva vi har fått til i Norge, selv om det selvfølgelig også er et forbedringspotensial i Norge knyttet til Bokhylla. Men vi har kommet ganske langt, slik at vi kan lese bøker på nettet.

Det som forslaget mitt i Nordisk Ministerråd gikk ut på, gjaldt i første rekke biblioteksektoren, basert på Bokhylla, som Nasjonalbiblioteket står bak i samarbeid med norske rettighetshavere. Men digitalisering av kulturarven finnes, som representanten var inne på, både i bibliotek, i arkiver og museer og i allmennkringkasternes arkiver. Det er også høyt prioritert i veldig mange av de nordiske landene.

Det er jo nettopp dette med digitalisering som åpner våre kulturarenaer. Nå er jo det slik at Riksarkivet plutselig er en av våre mest besøkte kulturarenaer, nettopp fordi man kan lete i gamle kirkebøker og i gamle folketellinger på nettet. De har like mange besøkende som det teatrene våre har, og det var i utgangspunktet en institusjon som hadde veldig få besøkende. Digitalisering gjør jo at vi åpner kulturinstitusjonene våre. I den forbindelse reiste jeg spørsmålet om hvordan man kunne opparbeide en nordisk avtale med gjensidig godkjenning av ulike lands avtalelisenser, slik at denne kulturarven kan gjøres tilgjengelig på tvers av de nordiske grensene.

Det er et viktig spørsmål som berører ikke bare landene i Norden, men også forholdet til EØS-retten. Spørsmålet berører direkte EUs forslag til et såkalt hitteverkdirektiv. Dette direktivforslaget tar sikte på å finne en løsning på hvordan man best kan klarere verk der det ikke er kjent opphavsmann, også over landegrensene. Jeg mener at den nordiske avtalemodellen passer veldig godt til slik klarering. Arbeidet med EUs hitteverkdirektiv pågår fortsatt i EUs egne organer, og i samarbeid med de øvrige EFTA-landene er vi i gang med å utarbeide vår kommentar til dette direktivforslaget. Også andre EU-forslag kan få betydning for spørsmålet, f.eks. grønnboken om distribusjon av audiovisuelle verk på Internett.

Forslagsstillerne ber om en utredning av spørsmålet om klarering over landegrensene. Jeg kan glede dem med å svare at arbeidet allerede er i gang på nordisk nivå.

På opphavsrettens område er det et godt samarbeid på embetsnivå mellom de ulike nordiske departementene. Denne uformelle ekspertgruppen har fått i oppdrag av Nordisk Råds embetskomité for kultur å vurdere mitt forslag i forhold til EU-retten, og skal komme tilbake med svar i løpet av 2012.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Olemic Thommessen (H) [13:16:49]: Jeg takker for et løfterikt innlegg. Nå er det altså slik at disse problemstillingene strekker seg lenger enn til det som har med kulturarv å gjøre. Det er et naturlig første trinn å begynne der, men når det gjelder de store bevegelsene f.eks. innenfor medieområdet, det å tenke felles tv-rom, eller felles klareringer, fordrer det å gå videre, og der har vi et godt utgangspunkt når det gjelder de kollektive avtalene og avtalelisensordningene. Viktige aktører – eller forutsetninger – for å få dette til er hvordan vi har organisert de kollektive ordningene med hensyn til rettighetene i Norge for Kopinor, TONO, Gramo og alle disse store, som håndterer avtalelisensordningene.

Jeg lurer på om statsråden kunne tenke seg, eller har tenkt på, å involvere disse i arbeidet framover, for vi er avhengig av deres goodwill for den videre utviklingen på dette området.

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:17:56]: Det er jo absolutt aktører som vi må involvere, hvis vi skal få til avtaler på dette området. Det er jo også et spørsmål om dette med digital formidling i det neste representantforslaget som blir lagt fram. Vi har nettopp fått forhandlet fram slike avtaler med de ansatte i Operaen og i de filharmoniske orkestrene. Det er jo klart at vi må ha avtaler med opphavsmennene og rettighetshaverne for å få gjennomslag for en større grad av distribuering av denne type rettigheter.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.