Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:05:11]: (ordfører for saken): Komiteen har hatt til behandling representantforslag 8:48 S fra Høyre, om bedring av rammevilkårene for frivillig sektor. I forslaget bes Regjeringen legge fram en helhetlig vurdering av vilkårene for frivillig sektor. Forslagsstillerne peker bl.a. på tiltak som sikrer sektorens frie råderett over egne inntekter, og da særlig virkemidler knyttet til skatte- og avgiftssystemet.

I denne type saker kommer de ideologiske skillelinjene mellom opposisjon og posisjon tydelig fram. Det går et skille mellom de partiene som på den ene side vil gi rammebetingelser som frigjør sektoren fra statlig kontroll, og på den andre side de partiene som ønsker å styre sektoren gjennom statlige tilskudd. Da er det ikke overraskende at det rød-grønne flertallet vil avvise forslaget. Jeg forutsetter at flertallet selv vil begrunne dette nærmere.

Mindretallet støtter forslaget som fremmes, og jeg tar da opp mindretallsforslaget i innstillingen.

Flertallet viser til frivillighetsmeldingen når de avviser dette forslaget. Men frivillighetsmeldingen handlet i all hovedsak om mål og strategier knyttet til statlige tilskuddsordninger. Vi trenger nå en helhetlig gjennomgang av virkemidler som er relevante for frivillig sektor, ikke minst knyttet til skatte- og avgiftssystemet. Flertallet ønsker åpenbart ikke å diskutere dette. I innstillingen skriver flertallet, svært illustrerende, at

«offentlige bidrag til ideelle formål som hovedregel bør gis etter en helhetlig avveining mellom ulike formål».

Tydeligere kan det ikke sies at de rød-grønne vil at staten skal ha kontrollen. Staten skal bestemme hvem som skal få tilskudd. Eller som det heter i brevet fra statsråden:

«Det er ønskelig med offentlig styring og kontroll med hvilke tiltak (…) som skal tilgodesees (…).»

Ja, da er det kanskje ikke så rart at momsfritaket aldri kommer på plass under denne regjeringen. Da er det kanskje ikke så rart at kompensasjonsordningen er mangelfull. Da er det kanskje ikke så rart at gavefradraget står på stedet hvil. Og da er det kanskje ikke så rart at vi har et frivillighetsregister som fungerer dårlig. Nei, det er heller ikke rart at stadig flere lag og foreninger klager over offentlig styring og kontroll. Det blir trangere under denne regjeringen. Organisasjoner opplever byråkratisk motstand. Nå har Norge heldigvis et sterkt sivilsamfunn. Det burde vi være takknemlig for.

Siden dette er Stortingets første sak etter 1. mai, kan det være grunn til å minne om at dette er faktisk en sfære mellom marked og stat, en arena for fellesskap. Det fellesskapet Kristelig Folkeparti snakker om, er mer enn bare stat. For den rød-grønne regjeringen er stat og fellesskap ett og det samme. Under dagens regjering skvises sivilsamfunnet mellom marked og stat. Jeg er bekymret for denne utviklingen. Jeg er også naturligvis skuffet over at Senterpartiet er med på det rød-grønne kjøret på dette området.

De rød-grønne viser stadig til hvor mye de har bevilget til frivillig sektor. Vel, for det første vil det alltid være slik at enhver regjering bevilger mer enn det den forrige gjorde til ulike formål, så lenge vi har en økonomisk vekst. For det andre griper ikke Regjeringen tak i den virkelige utfordringen: hvordan støtten fordeles, og av hvem. Det er ingen tvil om at skatte- og avgiftslettelser vil bety mye for sektoren. På toppen av det hele forsøker flertallet i komiteen seg med noe som må kunne kalles noen skikkelige innersvinger. Når det f.eks. hevder at Bondevik II-regjeringen nullet ut Frifond-bevilgningen, er det direkte feil. Sannheten er at Frifond ble redusert med 4 mill. kr på statsbudsjettet for 2005, mens Frifond samtidig ble tilført 135 nye millioner utenfor statsbudsjettet på grunn av omlegging av tippenøkkelen. I 2005 fikk derfor de frivillige organisasjonene en formidabel økning. Fra 2005 ble bevilgningene til Frifond samlet under KKDs budsjett. Når flertallet bruker grasrotandelen som eksempel på sin satsing, må jeg minne om at det ikke er en ordning som tilfører sektoren mer midler, det er en øremerking av tippeoverskuddet.

Det er også grunn til å minne om at mange av de frivillige organisasjonene som bidrar i velferdssamfunnet, melder tilbake om en statlig anbudspraksis som er med på å kvele disse viktige bidragene til velferden vår. Et virkelig velferdssamfunn er ikke en velferdsstat alene. Det er velferd gjennom bidrag fra oss alle sammen i et fellesskap, gjennom stat, gjennom private og ikke minst gjennom frivillige, ideelle organisasjoner.

At avstanden mellom Kristelig Folkeparti og de rød-grønne er svært stor i denne typen saker, visste vi. Innstillingen viser at det stadig er tilfellet.

Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har tatt opp det forslaget han refererte til.

Gunn Karin Gjul (A) [12:10:51]: (komiteens leder): Jeg må bare si at da jeg hørte representanten Håbrekkes innlegg, oppdaget jeg at vi befinner oss i to vidt forskjellige verdener i forhold til hvordan vi opplever frivillig sektor i Norge, og ikke minst den innsatsen som den sittende regjering har gjort for frivillig sektor. Går du ut og spør de frivillige organisasjonene og Frivillighet Norge om de mener at den sittende regjeringen ikke har løftet en finger for frivillig sektor, tror jeg man vil få et helt annet svar enn den framstillingen som representanten Håbrekke nå har gitt.

Det er et faktum at dugnads- og frivillighetsinnsatsen i Norge er enorm. Norge troner på verdenstoppen i forhold til andelen deltakere i frivillighetsarbeid framfor Sverige, Island og Danmark – andre nordiske land. Sånn har det vært, og sånn ønsker vi at det også skal være i årene framover. Derfor har vi en regjering som de siste fire årene har lagt ned en enorm arbeidsinnsats i å styrke det frivillige arbeidet, og som også de kommende årene vil gjøre masse for å styrke det frivillige arbeidet – fordi vi vet at det norske samfunnet på mange måter er bygd opp på frivillighet. Velferdssamfunnet vårt startet med frivillig innsats – fra ikke minst sanitetskvinnene, som bygde sykehus og fødestuer på dugnad, til husmødrene som tok initiativ til barnehager. Vi har mange andre eksempler på hva som har skjedd. I dag vet vi at veldig mye av det redningsarbeidet som skjer – i forbindelse med redning i fjellet, eller hvis vi får oljesøl utenfor kysten vår – er basert på at frivillige stiller opp. Beregninger viser at den ulønnede innsatsen innenfor offentlig sektor er på over 180 000 årsverk og utgjør 4 pst. av bruttonasjonalproduktet.

Det er ingen tvil om at den rød-grønne regjeringen har, som jeg tidligere nevnte, hatt fullt trykk og fokus på frivillighet siden den overtok i 2005. I 2007 tok man den gjennomgangen av frivillig sektor som opposisjonen nå etterlyser. Det var en frivillighetsmelding som var omfattende. Den hadde en full gjennomgang av den økonomiske situasjonen innenfor frivillig sektor. Den fastslo store ambisjoner om å bedre økonomien, få til mindre byråkrati og mindre detaljstyring og øke frihet for frivillig sektor.

Denne frivillighetsmeldingen er siden fulgt opp både gjennom bevilgninger og en rekke tiltak. Det er bare å se på statsbudsjettene for de fire siste årene. Da ser vi at bevilgningene til frivillighetsformål er økt betydelig. Det er brukt 127 mill. kr mer til frivillig sektor. Fram til nå er det etablert 81 nye frivillighetssentraler, og vi vet at det kommer mer. Og vi vet hva frivillighetssentralene genererer av frivillig innsats. Frifond er økt med 43 mill. kr siden Bondevik-regjeringen overlot roret til den rød-grønne regjeringen, og det er et faktum at på statsbudsjettet for 2005 var det satt av kroner null til Frifond. Det er riktig at det kommer penger over spillemidlene, men de kommer i tillegg. Den regjeringen som sitter i dag, har bevilget altså 43 mill. kr ekstra til Frifond.

Ikke nok med det, vi har fått på plass en ny momskompensasjonsordning fra 1. januar. Det betyr at det i år er kommet 200 mill. kr over statsbudsjettet til frivillig sektor. Det er den største enkeltinnsatsen noensinne til frivillig sektor over statsbudsjettet. I tillegg vet vi at det vil komme ytterligere penger de neste årene, og man vil få en momskompensasjonsordning for varer og tjenester som utgjør 1,2 milliarder kr i løpet av 2014. I tillegg vet vi også – hvis jeg skal fortsette – at tippenøkkelen er endret, utbetalingene er 1 milliard kr høyere enn de var i 2005, og for 2008 og 2009 er det utbetalt 1,4 milliarder kr ekstra som kompensasjon for tapte automatinntekter, som er tatt av fondet til Norsk Tipping. Vi har innført en grasrotandel, og det er riktig at totalsummen for grasrotandelen ikke utgjør mer penger, men disse pengene tilkommer direkte lokale lag og organisasjoner.

Man kan konkludere med at denne regjeringen har hatt fullt trykk på frivillig sektor. Man har også sett på skatte- og avgiftsordningene, der man bl.a. for 2008 gjorde noe med grensen for plikten til å betale arbeidsgiveravgift, og man så på grensen for hvor mye den enkelte person kan motta i lønn uten å måtte skatte av det. Så det er også gjort en del på disse områdene.

I tillegg kan jeg nevne at også i årene framover vil frivillig sektor oppleve store utfordringer, og de tar den sittende regjeringen på alvor. Vi er stolt over den innsatsen som den rød-grønne regjeringen har gjort på dette området.

Ib Thomsen (FrP) [12:15:59]: Dagens samfunnsutvikling setter frivillig sektor under press. Det er nødvendig med en tilpasning og fornyelse av politikken for å stimulere og legge til rette for vekst og utvikling i denne sektoren. Jeg vil understreke at det offentlige skal respektere og legge til rette for frivillig arbeid i Norge.

Aktiviteten som foregår i frivillige organisasjoner, har først og fremst en egenverdi. Målsettingen må være at sektoren opprettholder en betydelig egenfinansiering for å sikre at organisasjonene rundt omkring i landet står sterkt. Det er også viktig at de har en fri og uavhengig stilling.

Frivillige organisasjoner må bruke mye tid og ressurser på dokumentasjon, søknader og rapportering. Det er signaler som vi får fra frivilligheten inn til Stortinget, og dette må vi gjøre noe med. Jeg forstår når tillitsvalgte er frustrerte over at en stor andel av den samlede arbeidsinnsatsen går med til administrativt arbeid overfor offentlige myndigheter. Det er ikke slik det skal være når man driver frivillig arbeid. Det er viktig å imøtekomme de sterke signalene fra frivilligheten akkurat på dette området. Man bør ha en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene som sikrer sektorens selvstendighet og frie råderett over større andel av sine inntekter.

Rammevilkår og økonomiske virkemidler for frivillig sektor må i størst mulig grad innrettes slik at organisasjonene styrkes gjennom midler som frivilligheten selv har disposisjonsrett over, og at de ikke er avhengige av staten. Grensen for skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner har lenge stått stille på 12 000 kr. Denne grensen må økes, og dette bør vurderes i det videre arbeidet. Vi bør se til andre land, der det er mer vanlig at private gir til kultur og frivillighet. Skattefritaket skal ikke være avgjørende for dem som gir gaver til frivillige organisasjoner.

Vi må nå få en helhetlig gjennomgang av rammevilkårene for frivillig sektor. Stat og regjering styrer for mye av pengestrømmene til frivillig sektor. Frivilligheten må i størst mulig grad styre seg selv, og staten må legge til rette for at frivilligheten kan skape sine egne inntekter.

Fremskrittspartiet vil ha en sterk frivillig sektor, og vil sikre frivilligheten en reell mulighet til å hente inntekter fra noe annet enn spill. Det må bli lettere for frivillige organisasjoner, spesielt små lag og foreninger, å arrangere egne lotterier.

Samfunnet er i endring, da må også skattereglene tilpasses. I tillegg ville det være en fordel om kulturen fikk flere ben å stå på. Det kan være uheldig at altfor mange er ensidig avhengig av støtte fra staten. Dersom flere private kunne gi gaver med skattefordeler, ville kulturorganisasjonene bli mer uavhengige av bevilgninger fra staten.

Kultursektoren er en sektor av stor samfunnsmessig verdi. Skattefradraget for gaver til kulturen vil være et positivt bidrag til en betydelig vekst i kulturorganisasjonene. Fradraget kan fungere som en katalysator for mer kultur og mer frivillighet. Nå er det viktig at momsordningen ikke vil medføre et unødvendig omfattende byråkrati i form av rapporteringer og oppbevaring av dokumentasjon.

Olemic Thommessen (H) [12:20:09]: Jeg er glad for at en samlet opposisjon står bak det som var Høyres utgangspunkt, nemlig behovet for at vi nå får en konkret gjennomgang av hva som er rammebetingelsene for frivillig sektor.

Vi etterspør selvsagt ikke noen stor, generelt anlagt stortingsmelding i det vide og det brede, slik den forrige var, men forholder oss til den stortingsmeldingen. Det vi trenger nå, er mer en type handlingsplan som konkretiserer hvilke virkemidler vi kan ha til rådighet, og hvordan de virkemidlene så kan settes ut i livet.

Der er det tydelig hvordan de borgerlige partiene og regjeringspartiene leter helt forskjellig. Der regjeringspartiene nokså ensidig ser på offentlige bevilgninger, rene bevilgninger som gis ut ifra de politiske kriteriene som Regjeringen legger til grunn, leter vi fra borgerlig side etter virkemidler som er nøytrale i sin tilnærming. Momskompensasjonen, f.eks., er en slik nøytral ordning. Skattegrepene som vi foreslår, er nettopp en slik innretning hvor staten ikke er førende i forhold til hva som skal velges, og slik sett styrende i forhold til den frivillige sektors utvikling. For det er jo slik at hvis man legger opp til økonomiske løsninger hvor man får penger under forutsetning av at man gir det riktige politiske svar, vil man i det lange løp få en frivillighet som innretter seg mot det, og som lar seg drive av det jeg vil kalle politisk riktighet.

Regjeringen svarer på dette med å sole seg i økte bevilgninger gjennom de siste årene. Ja, det er flott med økte bevilgninger, men jeg vil på vegne av Høyre – og jeg tror resten av opposisjonen – også kreve en plass i solen, i den forstand at så vidt jeg husker, har vi vært med på hver eneste krone.

Det er ikke temaet nå. Temaet nå er hvilken balanse man har mellom det som er de statlige bevilgningene, og det som er de øvrige inntektene, fra andre kilder. Det er viktig at vi har en god balanse for å opprettholde den frivillige sektors integritet over tid. I merknadene er regjeringspartiene – jeg vil si – prisverdig tydelige på dette, kanskje tydeligere enn de har vært før, når man argumenterer med at statlige bevilgninger er mer målrettede og treffsikre enn det gaver blir. Ja, det er akkurat det som er problemet – målrettede og treffsikre når det gjelder hva? Jo, det er selvsagt i forhold til det som til enhver tid er Regjeringens ønske – hvilke mål man vil nå, og hvilken treffsikkerhet man har for å nå dem. Det er akkurat det vi vil unngå. Det er akkurat det som er poenget. Vi vil unngå at man fra statens side kan plukke seg ut mål og styre frivilligheten inn mot dem.

Frivillighetsmeldingen var i hele sin struktur bygget på hvordan frivilligheten kunne være med på å realisere Regjeringens politikk innenfor en rekke i og for seg prisverdige temaer, men allikevel! Det dreide seg om integrering, sosial utjevning, internasjonal solidaritet, osv. Det var ni kapitler, så vidt jeg husker, som alle hadde sitt mål som overskrift.

Jeg mener at nettopp de skattegrepene som vi tenker oss, vil gi en større bredde og et større mangfold. Det vil bidra til å holde dynamikken oppe i frivillig sektor og gjøre det sivile samfunn til en bærekraftig og dynamisk faktor i samfunnet totalt sett. Og så blir det jo mer penger av det, for ved en gave er ikke skattefradraget nødvendigvis 100 pst. Man kunne tenke seg skatteincentiver som gjorde at de midlene som ble tilført frivillig sektor, faktisk var større enn det som vil være provenyet for staten. Så vil man heller ikke administrere noe bort underveis, og det er jo også et poeng.

For øvrig vil jeg særlig merke meg Regjeringens punkt om kulturbygg. Det tror jeg at jeg skal komme tilbake til i neste runde, for nå er tiden ute.

Presidenten: Det er helt riktig observert.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [12:25:19]: Dugnadsånd er drivkraften bak frivillig innsats. Frivillige organisasjoner skaper arenaer for tilhørighet og samhold i nærmiljøet og gir oss verdifulle erfaringer som bygger demokrati og skaper likeverdige borgere. Frivillige organisasjoner er viktige partnere for å fremme lokal kultur og tradisjon og i folkehelsearbeid og næringsutvikling.

Jeg er glad for enhver mulighet vi får til å diskutere frivillighet, både i Stortinget og på andre arenaer. Jeg tror det samme gjelder for andre representanter fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV. For denne regjeringen har satt i gang en frivillighetssatsing det er grunn til å være stolt av.

Regjeringen la i 2007 fram en frivillighetsmelding. Meldingen fastslo store ambisjoner om bedre økonomi, mindre byråkrati, mindre detaljstyring og økt frihet. Senterpartiet ser derfor ingen grunn til en ny gjennomgang av rammevilkårene for frivillig sektor. Det har vi hatt. Nå er det behov for oppfølging. Det er konkret handling vi trenger, og det har denne regjeringen kommet i gang med. Den nye momskompensasjonsordningen, som trådte i kraft 1. januar 2010, er den største satsingen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne. Fram mot 2014 skal vi trappe opp denne ordningen til opp mot 1 milliard kr. Det er penger som vil ha stor betydning for frivillig sektor, penger som vil være med og styrke lokalt engasjement og dugnadsånd.

Den rød-grønne regjeringen har satt kultur og frivillighet på dagsordenen, og vi har fulgt opp med penger på bordet. Når jeg hører opposisjonen i dag bruke tid på å kritisere dagens regjering for frivillighetssatsingen, kan jeg ikke si at jeg er direkte overrasket, men det er ganske spesielt at man ikke er villig til å erkjenne den satsingen vi faktisk har hatt.

Jeg skal ikke bruke tall som viser forskjellen på dagens regjering og den regjeringen bl.a. Høyre og Kristelig Folkeparti var en del av, men man kommer ikke unna at den satsingen som dagens regjering har hatt på frivillighet, er en satsing som skiller seg veldig ut fra den satsingen man har hatt tidligere. Det er en satsing man ikke har sett tidligere.

Mens forslaget fra Høyre innebærer en ny gjennomgang, er vi opptatt av konkret handling. Når representanten Håbrekke sier at dagens regjering ikke har satset på frivillighet, hadde det vært interessant å høre hvordan han vil omtale satsingen til den regjeringen som Kristelig Folkeparti var en del av.

Jobben er ikke ferdig. Det vil alltid være behov for justeringer, og det vil alltid være behov for nye løsninger. Men vi er godt på vei med en satsing som vil ha utrolig stor betydning for frivillig sektor. Det er en satsing som vi ikke har sett noe i nærheten av tidligere.

Senterpartiet vil fortsatt ha en god dialog med frivilligheten for å finne gode løsninger som styrker det lokale engasjementet, og som styrker dugnadsånden.

Trine Skei Grande (V) [12:28:33]: Representanten Gjul sa at vi ikke kan påstå at de ikke har løftet en finger. Det skal jeg heller ikke påstå. Problemet med denne regjeringa når det gjelder frivillighetspolitikken, er vel heller at de bruker begge hendene – og litt for aktivt.

Det andre hun sa, var at de bildene vi gir av frivilligheten, ikke stemmer med det man finner i Frivillighet Norge. Da vil jeg oppmuntre representanten Gjul til å delta i de årlige debattene vi har med Frivillighet Norge. Jeg tror ikke at noen kommer til å presse på for å ta Arbeiderpartiets plass i den debatten, for det har vært en uriaspost under denne regjeringa å sitte og representere Regjeringa i debatten med Frivillighet Norge. Så det vil ikke være noen pågang hvis representanten Gjul tar på seg jobben med å forsvare det.

Hva er det frivilligheten reagerer sånn på? Jo, det er mye sterkere styring med de pengene som gis til frivilligheten. Bare for å gi noen bilder av dette: La oss se på hele utviklingen når det gjelder de frie inntektskildene som organisasjonene har hatt siden tidenes morgen.

Da Fredrikke Marie Qvam sørget for å bygge sykehjem og sørget for sykepleierutdannelse i Norge, var de små lotteriene på den tida og framover de frivillige organisasjonenes. Etter krigen opprettet staten Norsk Tipping, men lotteriene skulle tilhøre organisasjonene. Så, i 1995, kom skrapeloddene til Thorbjørn Jagland. Da var man enig om at da kom nok staten til å utkonkurrere organisasjonenes skrapelodd, men automatene, de skulle være organisasjonenes enemerke. Det var faktisk sånn en stund for meg, som på den tida jobbet i organisasjoner, at vi fikk nei på søknader til departementet om penger, fordi organisasjonene ikke hadde automater. Det at organisasjoner sa nei til å ha spilleautomater, førte til at støtten fra det offentlige på det tidspunktet ble kuttet – det var automatene som skulle være organisasjonenes inntektskilde. Nå er det ikke det heller.

Alle de frie inntektskildene som organisasjonene har hatt, har det i løpet av de siste 50 årene blitt strammet dramatisk inn på. Da må vi se om vi finner andre gode løsninger, f.eks. å lage et lite byråkratisk system knyttet til moms – en allmenn støtteordning ikke underlagt statlig styring. Men sjøl her klarer man å lage et enormt byråkrati.

Jeg syns at Senterpartiet egentlig fortjener ros for Soria Moria I, det står veldig mye bra om frivillighet der. Problemet er at man ikke har fått gjennomført det. Man har veldig mange vakre ord, men man har ikke fått gjennomført det. Det er helt tydelig at Arbeiderpartiet duppet litt av under de forhandlingene, og lot Senterpartiet få skrive inn sine punkter. Men så våknet de igjen, og da ble det slutt på å gjennomføre dem.

Så kan jeg – ettersom Thommessen ikke fikk tid – si noe om kulturbygg. Noe av grunnproblemet også her er at man er så ivrig etter å styre. Og man har ingen forståelse av proporsjoner i støtten mellom organisasjonene. Grasrotandelen har ført til en massiv økning i støtten til de populære organisasjonene – det går enda mer til idretten. Vi i kontrollkomiteen har nå sittet i en høring og snakket om sponsormidler, som Norsk Tipping bruker flere hundre millioner av, og bare på de organisasjonene der de har PR-messig nytte av det. Og det er ikke 4H og Speideren, det er idretten. Vi ser stadig vekk at alle systemene som lages, går ut på å gi mer til de store og mindre til de små. Blant dem som da taper, er kulturbyggene. Vi bygger idrettsbygg rundt omkring som er fine og flotte, mens alle kulturbyggene som drives av frivillige, bare forfaller – for det fins ingen systemer som kan hjelpe det som ble bygd på dugnad i en tid da arbeid var billig og materialer dyrt. Nå er det omvendt. Det er andre utfordringer for frivilligheten på det området, og det har man ikke tatt inn over seg.

Hovedproblemet her er ikke at Regjeringa ikke har bevilget penger, men at den bevilger penger på en måte som innebærer en stor vridning innen frivilligheten, der de store, kommersielle og veldig aktive i offentligheten vinner, og de små taper. Man ser også at man styrer flere og flere av midlene og vil ha flere og flere meninger om hvem som er verdig støtte, og hvem som gjør ting man liker politisk. Det er egentlig forskjellen mellom opposisjonen og posisjonen her.

Med dette vil jeg si at Venstre støtter forslaget som foreligger i saken, fra opposisjonen.

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:33:58]: Det er en rekke påstander i denne debatten. Den første er at jeg skulle ha en uriaspost i kontakten med frivilligheten. Det opplever jeg absolutt ikke. Jeg opplever at vi har et meget godt samarbeid med frivilligheten, og at vi har bedret rammebetingelsene for frivilligheten på mange områder de siste årene.

Det at vi kun gir støtte til organisasjoner som vi liker politisk, savner en utdyping, for det er slik at frivilligheten selv fordeler sine midler. Det er ikke slik at Regjeringen går inn og sier at tippemidler skal gå til den organisasjonen som vi liker best, og så får de andre ikke like mye. Det er rene beskyldninger, som det ikke finnes dokumentasjon på.

Statistisk sentralbyrå har på oppdrag fra Kulturdepartementet utarbeidet et satellittregnskap for frivillig sektor. Formålet er å belyse en sektor som er dårlig dekket i det ordinære nasjonalregnskapet. Satellittregnskapet viser at verdiskapingen i ideelle og frivillige organisasjoner utgjorde totalt 35 milliarder kr i 2007. Dette tilsvarer 1,5 pst. av bruttonasjonalprodukt. Som komiteens flertall har pekt på, er sysselsettingen i sektoren beregnet til 70 000 årsverk. Dersom man inkluderer den ubetalte arbeidsinnsatsen, er over 180 000 årsverk knyttet til ideell og frivillig virksomhet.

De store velferdsoppgavene skal være et offentlig ansvar. Mange av de oppgavene som frivillig sektor før påtok seg, er i dag offentlige velferdstjenester. Men samtidig bør en del av de oppgavene som frivillig sektor i dag påtar seg, etter min mening ikke inkluderes i velferdsstaten. De utføres rett og slett bedre av frivillig sektor, f.eks. når det gjelder spørsmålet om å skape nettverk for flyktninger, og å skape sosiale møteplasser for mennesker som har psykiske lidelser. Staten kan ikke skaffe deg en venn, det kan frivillig sektor. Derfor skal vi være opptatt av grensene mellom hva som skal være velferdsstatens oppgave, og hva som skal være frivillighetens oppgave. I mange tilfeller gjør frivilligheten en bedre jobb enn det det offentlige kan gjøre.

Den mest sentrale strategien i Regjeringens frivillighetspolitikk er å bidra til generelt bedre rammevilkår for sektoren. En rekke tiltak av betydning for frivillig sektor er allerede iverksatt eller under utarbeidelse. I løpet av perioden 2005–2010 har Kulturdepartementets budsjett til frivilllighetsformål økt med 350 mill. kr. Det er også igangsatt mange nye store tiltak på frivillighetsfeltet. Momsordning for frivillige organisasjoner er den største satsingen på frivilligheten over statsbudsjettet noensinne. I 2010 er det bevilget 396 mill. kr til ordningen, en økning på 200 mill. kr fra 2009. Ordningen skal trappes opp til 1,2 milliarder kr. Det er et betydelig løft. Regjeringen vil i 2010 også innføre en ny ordning for kompensasjon av moms for idrettslag som bygger idrettsanlegg. Denne ordningen vil bli lagt fram for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Jeg vil dessuten kort minne om at ny tippenøkkel ble innført i 2009. Det betydde flere midler til frivilligheten. Grasrotandelen til Norsk Tipping bidro til 210 mill. kr til frivillige organisasjoner i 2009. Frivillighetsregisteret skal bidra til å forbedre og forenkle samhandlingen mellom frivillig sektor og offentlig myndighet, og mange nye frivillighetssentraler har gjort det enklere for mange å delta i frivillig arbeid. Frivillighetssentralene er viktige møteplasser for frivillig innsats, deltagelse og tilhørighet i nærmiljøet. Økningen i tilskudd til Frifond, som representanten Gjul var inne på, har vært viktig for å stimulere til aktivitet og deltagelse blant barn og unge.

Alle disse tiltakene har styrket frivillig sektor. Vi vil også gjennomgå regelverket med tanke på om vi kan bidra til forenklinger slik at vi også på den måten kan bidra til frivillig sektor.

Jeg mener vi har gjort en stor satsing for frivilligheten de siste årene, og disse beskrivelsene som blir rene påstander som ikke kan dokumenteres, om at vi driver styring av frivillig sektor, faller på sin egen urimelighet. Økte midler til frivillig sektor har gitt frivillig sektor økt uavhengighet og økte muligheter til å drive sitt samfunnsmandat.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [12:38:54]: Vi er enige i at frivilligheten gjør mye flott arbeid rundt omkring i landet, og vi er avhengige av frivilligheten. Statsråden roser jo også frivilligheten høyt opp i skyene, og de har en viktig samfunnsoppgave.

Men det er også samtidig sterke signaler fra frivilligheten om at de føler at de bruker mye av det frivillige arbeidet til byråkrati, søknader, rapportering og administrativt arbeid etc.

Kan statsråden antyde på hvilke måter hun kan hjelpe frivilligheten med å forenkle det arbeidet de har hver eneste dag? Eller ser ikke statsråden at frivilligheten bruker mye unødig tid på byråkrati og unødvendig arbeid?

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:39:43]: Når vi nå innfører en momskompensasjonsordning, innebærer det at noen organisasjoner må bruke mer tid på ordninger de tidligere ikke brukte tid på. Skal man få utbetalt penger, må man kunne vise til hva som er de totale driftskostnadene, eller dersom man velger det: en ordning som bygger på dokumenterte utgifter. Vi har lagt vekt på å bidra til mye informasjon om denne ordningen. Vi har hatt en bred høringsrunde om denne ordningen med sikte på å få i gang innspill.

Så kommer det et nytt regelverk på plass i løpet av første halvdelen av juni i år. Når vi ser hvordan dette virker, vil vi i løpet av første søknadsperiode evaluere dette med tanke på forenklinger. Det tverrdepartementale arbeidet som er satt i gang, vil vi videreføre i dialog med Frivillighet Norge og også andre frivillige organisasjoner, med tanke på å bidra til forenklinger av rammevilkårene for frivillig sektor.

Olemic Thommessen (H) [12:40:51]: Jeg skjønte på statsrådens innlegg at hun ikke har ambisjoner om å styre frivilligheten, og at hun mener at opposisjonen har en jobb å gjøre for å dokumentere det. Det får vi nok komme tilbake til ved senere korsveier.

Men hvis det er slik at statsråden gjerne ser en frivillig sektor som utvikler seg videre på egne premisser og på egen kjøl, hva er da innholdet i det å være «treffsikkert» og «målrettet», som er nevnt i merknadene? Hva er egentlig problemet med en ordning om skatteincentiver for gaver? For det er da vitterlig slik at staten sparer arbeid, og det å få gaver gir helt åpenbare fordeler når det gjelder det mangfoldet man ønsker. Hva er problemet med å tenke i den retning istedenfor å ta pengene inn i statskassen og skulle dele dem ut til frivilligheten etterpå?

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:41:59]: De siste årene har Regjeringen gjennomført et kulturløft. En av årsakene til at vi har klart dette, er at vi ikke har kjørt videre på den linjen som var den tidligere regjeringens posisjon, nemlig å redusere skattene slik at man fikk mindre til offentlige utgifter. Det har gitt et betydelig løft for kulturen, og det har bidratt til at vi har kunnet finansiere mange, gode kulturbygg som vi ikke hadde kunnet finansiere hvis vi hadde videreført den politikken hvor skattelette var hovedtema.

Vi har i dag svært gode ordninger i forbindelse med fradragsrett for å gi støtte til frivillige organisasjoner, men dette er altså ikke hovedlinjene i Regjeringens politikk. Vi finansierer frivilligheten, kulturlivet og idretten delvis over statsbudsjettet, men først og fremst gjennom gode, generelle ordninger hvor idretten og kulturlivet selv styrer bevilgningene, bl.a. gjennom tippenøkkelen.

Øyvind Håbrekke (KrF) [12:43:05]: Den dokumentasjonen som Thommessen viste til at man skulle komme tilbake til ved neste korsvei, kan vi jo bidra med ganske raskt.

Statsråden viser i sitt innlegg til at de økte bevilgningene til frivilligheten gir frivilligheten økt frihet. La meg sitere fra svarbrevet fra statsråden til komiteen i forbindelse med saken, der Finansdepartementet har uttalt seg om fradragsrett for gaver til frivillige organisasjoner. Der hevder Finansdepartementet at den type skattefritak og fradragsordninger reduserer effektiviteten i fordelingspolitikken. Og man sier:

«Det er ønskelig med offentlig styring og kontroll med hvilke tiltak og formål som skal tilgodesees med offentlige midler.»

Det sies videre:

«Det offentlige støtter en lang rekke frivillige organisasjoner, men slike offentlige bidrag til ideelle formål bør som hovedregel gis etter en helhetlig avveining mellom ulike formål.»

Spørsmålet er da: Er kulturministeren enig med Finansdepartementet i disse vurderingene?

Statsråd Anniken Huitfeldt [12:44:12]: Selvsagt er jeg enig i Finansdepartementets vurdering i denne saken. Jeg mener det er veldig treffsikkert å innføre en momskompensasjonsordning som kommer hele frivilligheten til gode. Det er treffsikkert. Det betyr ikke at vi går inn og styrer fra statens side hvilke frivillige organisasjoner som skal kompenseres innenfor denne ordningen, men det er en god og treffsikker ordning som går til frivilligheten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bjørn Lødemel (H) [12:45:00]: Mange av dei gode opplevingane i livet vårt skjer i lag med venner og familie i arrangement og aktivitetar som frivillige organisasjonar står bak. Vi veit alle kva Raudekrossen og Norsk Folkehjelp betyr for tryggleiken i eit lokalsamfunn, og kva eit blomstrande idretts- og kulturliv har å seie for trivsel og aktivitet. Dette er limet som skapar det gode liv i eit lokalsamfunn, og samanhengen mellom idrett, frivilligheit, folkehelse og førebyggjande arbeid ser eg som berebjelken i eit levande og inkluderande lokalsamfunn.

Frivillig innsats utgjer så mykje som 115 000 årsverk, og har ei årleg omsetjing på 40 milliardar kr. Eg er glad for at Høgre sin heilskaplege politikk støttar opp om det arbeidet som eldsjeler gjer i sitt lokalmiljø, og at politikken vår er ei tillitserklæring til alle som deltek i frivillig arbeid.

Dei fleste frivillige organisasjonar på lokalplanet er små, og det skjer mykje dugnadsarbeid rundt kjøkenbordet heime, i klubbhuset eller på bedehuset for den saks skuld. Papirarbeid og byråkrati er misbruk av tid for frivillige organisasjonar, og det er meiningslaust at staten skal ha store inntekter på den innsatsen som dei utfører til beste for storsamfunnet.

Høgre har gjennom mange år jobba aktivt for å lette arbeidet for dei frivillige organisasjonane, og Høgre er stolt over å ha vore med på å presse den raud-grøne regjeringa til å innfri kravet om momskompensasjon. No ventar vi i spenning på om ordninga blir slik ho er blitt lova.

Høgre ønskjer å betre rammevilkåra for frivillig sektor. Høgre vil heve grensa for lønsplikt, slik at fleire får løn for dugnadsarbeid utan å måtte betale skatt og arbeidsgjevaravgift. Det vil gjere det lettare å få personar som kan gjere ein innsats, og det vil ikkje minst redusere papirarbeidet i dei frivillige organisasjonane.

Høgre vil også auke skattefrådraget for gåver til frivillige organisasjonar og gje skattefritak for medlemskap i frivillige organisasjonar innanfor ei totalramme, i tillegg til å la frivillig sektor i større grad kunne ta imot «herrelaus arv».

Høgre ville også bruke fleire hundre millionar kroner som ein del av krisepakka i 2009 for å redusere etterlepet på finansiering av idrettsanlegg. Det hadde vore ei viktig handsrekning til Idretts-Noreg.

Høgre sin politikk legg til rette for levande og inkluderande lokalsamfunn, der kulturlivet og dei frivillige organisasjonane spelar ei sentral rolle. Høgre ser at samanhengen mellom idrett, frivilligheit, folkehelse og førebyggjande arbeid skapar det gode liv i eit lokalsamfunn.

Ei av Høgre sine fanesaker er trygge lokalsamfunn. Det betyr m.a. at vi vil leggje til rette for at dei frivillige organisasjonane sin kvardag blir enklare, og at ulike typar organisasjonar får vilkår som gjer at dei kan fylle ei viktig oppgåve i samfunnet.

Dagfinn Høybråten (KrF) [12:48:14]: Jeg vil gi statsråden rett på ett viktig punkt: Denne regjeringen har gjort mye bra når det gjelder frivillige organisasjoner. Men innstillingen og debatten her i dag viser at det går et viktig skille mellom opposisjonen og Regjeringen når det gjelder frivillighetspolitikken. Det handler om synet på frivillighet som en verdi i seg selv i det norske samfunnet. Det at folk i Norge har kanaler for å utløse sitt engasjement for fellesskapet og for andre mennesker gjennom frivillige organisasjoner, har en verdi i seg selv – ikke bare en verdi i den grad disse organisasjonene oppfyller et behov som staten eller det offentlige til enhver tid har. Det er det grunnleggende ideologiske skillet. Det fører til at vi i opposisjonen mener at organisasjonene vil være bedre tjent med å ha mer av sine inntekter fra staten i bunn i form av fritak for moms og skattefradrag for gaver enn gjennom øremerkede, målrettede tilskuddsordninger som det har vært argumentert for fra flertallet i innstillingen.

Statsråden etterlyste eksempler på og dokumentasjon for at det offentlige driver styring. Det finnes det veldig mange eksempler på. Innenfor institusjonsdrift, som ideell sektor driver med, skjer det nå jevnlig under denne regjeringen nedleggelse av flotte institusjoner som har gjort en kjempeinnsats gjennom mange år og bygd opp solide fagmiljøer. HSH, som ikke er noe underbruk av opposisjonen her i Stortinget, men disse institusjonenes organisasjon, sier at hvis denne politikken fortsetter, vil man i løpet av fem til ti år sannsynligvis ikke ha noen igjen av disse ideelle institusjonene på helse-, omsorgs- og barnevernfeltet. Det siste eksemplet nå er en flott barnevernsinstitusjon på Karmøy, Solstrand Barnevernsenter, som fikk fire års anbudskontrakt, men den ble brutt etter ett år fordi Bufetat region vest skulle spare 100 mill. kr på barnevern.

Jeg kunne nevne fra dagens nyhetsbilde Frelsesarmeen og Kirkens Sosialtjeneste, som har tilbudt seg å hjelpe det offentlige med å skaffe fosterforeldre fordi det står over 700 barn i kø for å få fosterhjem, men de har fått beskjed om at nei, det skal det offentlige gjøre. Hvorfor i all verden kan ikke de som har drevet innenfor dette feltet i årtier, få lov til å være med på å skaffe fosterforeldre når barna ikke får denne muligheten hvis de lar det være? Frelsesarmeens ungdom ble fratatt statstøtten fordi de hadde meninger som ikke var politisk korrekte. Har statsråden glemt det? Heldigvis ble det ryddet opp i det, men vi har fortsatt eksempler som at et kirkesamfunn får ikke lov til å drive julemesse fordi det ikke er allmennyttig, og en misjonsorganisasjon får ikke lov til å drive lotteri fordi det ikke er et humanitært formål. Dette er eksempler på det mindretallet peker på i innstillingen. Det er nok ikke så idyllisk som det statsråden vil ha det til.

Henning Warloe (H) [12:51:39]: Det er interessant at regjeringspartienes representanter forsøker å gjøre denne debatten til et spørsmål om bevilgninger, mens det i bunn og grunn er en ideologisk forskjell, som debatten avdekker veldig tydelig.

Både representanten Olemic Thommessen og Trine Skei Grande har beskrevet en politikk fra Regjeringens side som inneholder tiltakende styring og kanskje også en favorisering av store organisasjoner til forskjell fra de mange små.

Statsråden svarte at dette var udokumenterte påstander. Jeg mener hun også sa i svar på en replikk at momskompensasjonen som er innført fra og med i år, kommer hele frivilligheten til gode. Det er ikke riktig.

Jeg stilte for knappe to uker siden et spørsmål til statsråden i forhold til det de forskriftene som har vært ute på høring, inneholder, og som i høyeste grad favoriserer de store organisasjonene på bekostning av de små. Man skal ikke ha vært mye innom ulike frivillige organisasjoner, små organisasjoner eller mindre organisasjoner, for å vite at å ha en omsetning på 300 000 kr krever en ganske stor organisasjon. Det er det omsetningskravet som skal legges til grunn for at organisasjoner skal kunne få refundert sitt utlegg av moms. Det er en rekke små, frittstående organisasjoner som da faller utenfor denne ordningen.

Frivillighet Norge anslår at det finnes over 100 000 såkalte organisasjonsenheter i Norge. Det er både frittstående organisasjoner og lokallag, lokalledd i store nasjonale organisasjoner. Frivillighet Norge sier samtidig at deres medlemmer representerer 50 000, altså bare halvparten av disse, i Norge. Det er altså en stor mengde små lokale frittstående frivillige organisasjoner som ikke omfattes av Frivillighet Norges store nasjonale organisasjoner med deres lokalledd. Disse organisasjonene er nå helt utestengt fra den ordningen som Regjeringen innfører. Det er en forskjellsbehandling av store og små organisasjoner som er ganske urimelig, og det er faktisk en politikk som gir mer til dem som har mest fra før. Det er de store, ressurssterke organisasjonene som nyter godt av Regjeringens nye momsopplegg. Det blir et økende klasseskille i Norge mellom de små, ressurssvake organisasjonene og de store, ressurssterke. Det er ganske oppsiktsvekkende at dette er Regjeringens politikk.

Olemic Thommessen (H) [12:54:37]: Jeg vil ta opp tråden der representanten Warloe slapp, nemlig problemstillingen rundt store og små organisasjoner. Dette er ment som et innspill til Regjeringen med hensyn til hva man kanskje vil finne på å gjøre fremover.

Opposisjonen var jo kritisk både da saken om grasrotandelen og saken om Frivillighetsregisteret ble fremlagt i Stortinget. Vi stemte imot de ordningene fordi vi ønsket en grundigere gjennomgang, og de betenkelighetene vi hadde den gangen, har nok dessverre blitt bekreftet. Av den statistikken som så langt foreligger for grasrotandelen, ser vi at det først og fremst er de tunge, slagkraftige organisasjonene som har et organisasjonsapparat, og som har økonomisk rygg til å drive PR for sin virksomhet og bruke penger på å drive PR for å skaffe seg grasrottilhengere, eller hva vi nå skal kalle dem, som stikker av gårde med det meste.

Ettersom jeg har merket meg at statsråden har tatt ordet her – og det er jeg glad for – vil jeg tillate meg å be statsråden utdype litt hvordan Regjeringen tenker videre fremover når det gjelder de små organisasjonene og forholdet til Frivillighetsregisteret, fordi Frivillighetsregisteret jo er nøkkelen ikke bare til grasrotandelen, men også til momskompensasjonen og antakelig til andre grep som vi i fremtiden vil komme tilbake til.

Den andre utfordringen som jeg har lyst til å gi statsråden, er spørsmålet om kulturbygg, og da er det de små kulturbyggene jeg snakker om. Det er ungdomshus, byggene til Norges Ungdomslag f.eks. Det finnes mindre samfunnshus, og det finnes veldig mange mindre kulturbygg landet over som i mange år har slitt med vedlikehold, og som har store problemer med å skaffe midler. I vårt forslag har vi reist spørsmål om det ikke vil være en god ting å tenke oss en skatteincentivordning for å løse den problemstillingen.

Vi vet alle at statsråden har betydelige utfordringer når det gjelder å finne midler til kulturbygg. Jeg kritiserer henne i og for seg ikke for at det ikke er en utømmelig kilde, for dette har vært en utfordring lenge. Det er en uendelig lang ønskeliste når det gjelder bygg som trenger penger. Og da er mitt spørsmål til stasråden: Hvis hun ikke vil bruke skatteincentivet og tenke at frivillig sektor kan mobilisere private ideelle penger, tenker hun da at dette er løsbart over statsbudsjettet? Kan vi da forvente store økninger f.eks. innenfor tilskuddsordningen til kulturbygg?

Avslutningsvis: Et lite eksempel, men et ganske godt eksempel på styring var da statsråd Giske (presidenten klubber) fikk ansatt en mangfoldssekretær i Frivillighet Norge for å sørge for at frivilligheten fikk podet inn (presidenten klubber igjen) mangfold i sin virksomhet.

Presidenten: Da er det i hvert fall sånn at taletiden skal styres, og tiden var dermed ute.

Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [12:58:06]: Mange fra opposisjonen har beskrevet et virkelighetsbilde som det er vanskelig å kjenne seg igjen i. Det er overraskende at Venstre f.eks. mener at idretten får for mange penger. Når man sitter i opposisjon, er det sånn at alt skulle ha vært gjort over natta, og det skulle aller helst ha vært gjort i går.

Senterpartiet er opptatt av gode og stabile ordninger. Vi har fått på plass en ordning med momskompensasjon, som skal trappes opp med 1 milliard kr, og det er mer enn mange av opposisjonspartiene kunne skryte av i sin tid. Vi har bevilget penger til 25 nye frivillighetssentraler i 2009, og nå nærmer vi oss 80 stykker i løpet av vår periode. Vi har styrket Frifond med 43 mill. kr.

Hvorledes man kan påstå at satsing på frivillighetssentraler og Frifond er satsing på de store og de kommersielle, er vanskelig å forstå. Frifond og frivillighetssentraler er jo en direkte satsing på lokalt engasjement og dugnadsånd.

Opposisjonen vil gjøre sektoren mer avhengig av midler fra private og slippe sektoren fri, samtidig som man ønsker mer tid til aktivitet. Det henger ikke i hop. Da blir det mer lotteri, mer det å skulle tigge gaver fra de private aktørene, de med mye penger, istedenfor tid til fotball og mer teater.

Ja, vi vil bruke offentlige midler. Jeg har ikke møtt en eneste representant for frivillig sektor som er misfornøyd med den satsingen vi har hatt. De etterspør jo enda mer. De vil ha mer av den satsingen som Regjeringen har kommet i gang med. Vi ønsker å bruke mindre tid på å tigge penger, mindre tid på lotteri. Vi ønsker oss mer tid til aktivitet, at man skal få mulighet til å spille fotball, drive teater – det som faktisk er med og styrker det lokale engasjementet, og som er med og motiverer til dugnadsånd lokalt.

Statsråd Anniken Huitfeldt [13:00:12]: Det er jo noe litt selvmotsigende ved opposisjonens angrep her. På den ene siden er man imot grasrotandelen, hvor hver enkelt tipper kan bestemme hvor sin andel til frivilligheten skal gå. Da er hovedproblemet at dette kommer bare de store til gode. Her vil altså opposisjonen styre mer og bestemme hvem som skal få disse pengene – altså at ikke hver enkelt tipper skal bestemme. Så mener man at friheten blir større hvis de som har penger å bruke til kulturhus og andre formål, får skattefradrag. Jeg tror ikke at økte skattefradrag vil føre til tilsvarende økninger i bevilgningene til frivillig sektor. Jeg tror på andre typer virkemidler. Jeg tror det er treffsikkert å innføre en momskompensasjonsordning, og opposisjonen mangler fortsatt å redegjøre for meg hvorvidt vi styrer hvilke frivillige organisasjoner som skal få penger. Det gjør vi altså ikke. Det er det frivilligheten selv som bestemmer. Representanten Høybråten vet utmerket godt at jeg ikke har vært tilhenger av en ordning hvor Frelsesarmeens Ungdom fratas statstilskuddet fordi de har et annet syn på homofili enn det som står i loven.

Representanten Warloe har vært opptatt av de små organisasjonene. Jeg har sjekket dette med ulike registre. Jeg går ut fra at han refererer til Lokallagsundersøkelsen i Hordaland fra 1998. Men det er ikke slik at alle disse organisasjonene han her beskriver, er enkeltstående foreninger. Mange av disse er lokallag som har tilknytning til et sentralledd. De vil dermed få kompensert deler av sine momsutgifter. Og så vidt jeg forsto på representanten, er det spesielt buekorpsenes situasjon som har vært diskutert. Vi har vært i kontakt med flere buekorps i Bergen med tanke på deres situasjon. For det første er det slik at mange av dem i dag får grasrotandel, selv om det ikke dreier seg om tradisjonell idrett i den forstand. Sandvikens Bataljon fikk 25 000 kr i grasrotandel i fjor. Det er en betydelig støtte. Men noen av disse buekorpsene vil få anledning til å få momskompensasjon, mens andre bare kan få kompensert for momsutgifter hvis de samlet kan redegjøre for sin omsetning – hvis de dermed gjør dette felles. Dette er en ganske ubyråkratisk ordning, så disse tallene som Warloe er inne på, stemmer ikke. Vi styrer ikke frivilligheten, frivilligheten styrer seg selv. Det er helt åpenbart at de får større mulighet til å styre seg selv, med bedre rammebetingelser, som de har fått de siste årene.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Øyvind Håbrekke (KrF) [13:03:19]: Det har vært en interessant, men også på mange måter en klargjørende debatt.

Når det gjelder Frifond, som mange har brukt som eksempel her, er det selvsagt de totale overføringene til Frifond som er det sentrale her. Da er det flott at den rød-grønne regjeringen har brukt anledningen til å øke overføringene til dem. Men når det stadig vekk blir gjentatt at de ble kuttet til null under Bondevik II-regjeringen, er det altså slik at hvis man summerer opp de totale overføringene til Frifond, både over statsbudsjettet og gjennom departementet og tippemidler, økte Bondevik II-regjeringen overføringene til Frifond mer enn det Stoltenberg-regjeringen har gjort. Men så er heller ikke det det mest sentrale spørsmålet. Når det gjelder frivillighetssentraler, er det faktisk slik at det er kommuner og store organisasjoner som i stor grad eier dem – bare så det er sagt.

Så blir det etterlyst om ikke opposisjonen erkjenner den økte satsingen på frivillighet som vi har sett under den rød-grønne regjeringen. Jo, det gjør vi. Det ble kommentert i mitt innlegg. Det ble kommentert også av representanten Thommessen fra Høyre meget tydelig at det ser vi. Og vi har vært med på å støtte det. Men utfordringen og kritikken fra opposisjonen har nettopp dreid seg om styringen av de frivillige organisasjonene og måten man bruker disse midlene på til å avgrense handlingsrommet. Det etterlyses dokumentasjon. Det er nevnt flere eksempler, men det er bare å henvise til svarbrevet fra departementet som man oversendte komiteen i forbindelse med behandlingen av den saken vi har til behandling i dag. Der gjøres det klart at man er skeptisk til å legge til rette for økte private bidrag til frivillig sektor, fordi det svekker effektiviteten i fordelingspolitikken, og fordi man ønsker mer kontroll og styring med hensyn til avveiningen av hva disse midlene skal gå til, og ikke mindre.

Så gjøres det til et problem at når man får mer av private gaver, krever det tid, og det blir mindre tid til fotball og andre ting. Det er en grundig misforståelse i forhold til hva dette egentlig handler om. Vi diskuterer rammebetingelsene for frivillig sektor. Frivillig sektor er i sin natur privat, i den forstand at det er meg og deg og hva vi gjør i vår fritid, hvordan vi bruker pengene våre, hvordan vi bruker tiden vår – det er det som er det genuine med frivillig virksomhet. At det er et problem at man er avhengig av at folk velger å bruke sin tid og sine midler på det, er nettopp det som er frivillig, det er det som er det genuine, det er det vi diskuterer. Det er nettopp den genuine frivilligheten som må løftes fram og gis vilkår, gis midler – også over statsbudsjettet – men ikke minst gis den friheten de fortjener.

Henning Warloe (H) [13:06:37]: Dette er jo en debatt om rammebetingelsene for frivillig sektor og slik sett en ganske perspektivrik debatt – den burde i hvert fall være det.

Jeg skal ikke grave for dypt i alle detaljer, men mitt poeng i et tidligere innlegg var momskompensasjonsordningen, som et eksempel på et viktig virkemiddel fra det offentliges side, fra statens side, for å gjøre det bedre for frivillige organisasjoner. Og hvis det er slik, som er min oppfatning – jeg registrerer at statsråden er uenig i det – mener jeg å kunne ha belegg for at den fører til et økt klasseskille i det frivillige Norge. Da er jo det et stort problem, etter min oppfatning.

Nå må jeg benytte anledningen, som representant fra Bergen, til å takke statsråden for en rørende omsorg for buekorpsene i Bergen, som jo er et lokalt eksempel på denne type organisasjoner. Men jeg kan nok love statsråden at listen over den type mindre, frittstående frivillige organisasjoner er ganske lang i Norge. Jeg nevnte regnestykket fra Frivillighet Norge. De representerer, ifølge sine egne oppgaver, halvparten av organisasjonsenhetene i Norge, inkludert lokallag etc. Det betyr altså at det må finnes en ganske stor mengde organisasjoner i Frivillighet Norge som alle de store ikke fanger opp. Det er det statistikken sier.

Da vil jeg også til slutt bare henlede statsrådens oppmerksomhet på høringssvarene fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet etter at forskriften nå har vært ute på høring, hvor de påpeker nøyaktig den samme problemstillingen, da med henblikk på innvandrerorganisasjoner rundt omkring i Norge. Det er altså ikke slik at Tamilsk helseforening, som jeg f.eks. kjenner fra Bergen, er en del av en landsomfattende stor nasjonal organisasjon. Det er altså ikke tilfellet. Det finnes naturligvis massevis av eksempler i andre byer og andre steder. Den type foreninger rundt omkring – innvandrerorganisasjoner og mange, mange andre – faller altså utenfor disse reglene.

Nå registrerte jeg at statsråden forklarte fra talerstolen at buekorpsene fra Bergen, for å ta det eksempelet igjen, bare kan slå seg sammen og levere inn noe felles. Det er altså 15 uavhengige juridiske organisasjoner, juridiske personer. Det er en ganske oppsiktsvekkende opplysning at disse nå kan gå sammen og levere inn noe i fellesskap. Det betyr kanskje at andre typer organisasjoner, enten de er hjemmehørende i Oslo eller et annet sted, kan gå sammen og produsere noe bare for å få momskompensasjon. Jeg går ut fra at disse opplysningene vil bli nedfelt i det regelverket som blir sendt ut og gjøres kjent for organisasjonene. Det er oppsiktsvekkende opplysninger i forhold til det som har vært på høring.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.