Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Marianne Marthinsen (A) [13:06:07]: (ordfører for saken): Forslaget vi har til behandling nå, dreier seg om å sette ned et utvalg som skal gå igjennom ulike teknologiske løsninger for framtidig kraftoverføring gjennom sårbare naturområder.

Vi har nå vært gjennom en periode på ganske mange år hvor det har vært investeringstørke i nettet. Tidligere forsømmelser kombinert med nye utfordringer, bl.a. koblet til fornybar kraftproduksjon, gjør at vi nå er på vei inn i en periode med kraftig opptrapping av investeringene i nettet. Statnett alene har investeringsplaner i størrelsesorden 20–45 milliarder kr i årene fram mot 2020. I tillegg kommer investeringer i regionalnett og i distribusjonsnettet, hvor behovet for opprustning også er stort.

Så er alle enige om at dette er en utbygging som må skje så skånsomt som mulig. Vi skal unngå unødvendige belastninger, vi skal unngå unødvendige inngrep i natur. Det er jo helt forståelig at store kraftledninger gjennom flotte naturområder skaper sterke reaksjoner. Det er få som vil ha en trafostasjon i hagen sin, og det er få som mener at fjellheimen blir vakrere av høyspentmaster, selv om de også sikkert finnes.

De utfordringene som ligger foran oss, er grunnen til at det på slutten av forrige stortingsperiode ble lagt fram en strategi for hvordan det skal tas enda sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når man bygger nett.

Forslagsstillerne viser til at det skjer mye teknologiutvikling på kabelfronten, og det er helt riktig. Statnett er bl.a. tungt involvert i forskning og utvikling på dette området, og jeg vil hevde at fokuseringen på og kunnskapen om dette er en helt annen enn for få år tilbake. Det er utrolig viktig at Statnett har et bevisst forhold til å teste ut ny kabelteknologi og bidra til at den skal kunne tas i bruk i større skala. Gjennom at teknologien blir tatt i bruk, vil den også bli bedre. Vi må for all del unngå å havne der at vi ikke tar teknologien i bruk fordi den er for dårlig og for dyr, og at den ikke blir billigere og bedre fordi vi ikke tar den i bruk. Samtidig mener jeg at det er riktig å si noe om at kabel ikke alltid er en enkel løsning, det heller, til tross for at teknologien stadig utvikles. Kabel, og særlig på land, når man graver den ned i jorda, innebærer store naturinngrep. Det krever brede traseer, og det krever mulighet for kjøretøyer til å komme inn. Ved feil må det graves, og nede-tida kan ofte bli lang.

Et annet, veldig vesentlig, aspekt, som i hvert fall er viktig for Arbeiderpartiet, handler om ambisjonene våre om utbygging av fornybar kraft. Det er småskalaproduksjon og produksjon som i veldig stor grad skjer spredt. Det er klart at det krever nett som ikke bare frakter store kraftmengder fra a til b, men som gjør at det er mulig å koble seg til langs mange punkter underveis. Det er en mulighet som i stor grad forsvinner med kabel.

Så er det mye som kan gjøres gjennom skånsomt valg av trasé og diverse kamuflerende tiltak. Men vi møter faktisk dilemmaer her også. Saksbehandlingstiden i NVE er en gjenganger i denne salen. Posisjon og opposisjon har delt bekymringen for at konsesjonene vil bli liggende til behandling i så mange år at vi ikke får bygd ut nett i den takten som vi trenger. Det er bakgrunnen for at komiteen valgte å presisere at de retningslinjene som kom på slutten av forrige periode, ikke skal føre til økt saksbehandlingstid i NVE.

Nett er samfunnskritisk infrastruktur. Det skal gjøres så skånsomt som vi klarer, og her er vi på hogget, med en sentralnettoperatør som har stor bevissthet, og som bruker ressurser på dette.

Fra flertallets og fra Arbeiderpartiets side tror vi ikke at et nytt utvalg verken vil revolusjonere utviklingen eller være nødvendig for å følge opp den strategien som Stortinget har lagt. Når det er sagt, er det bra at Stortinget fortsetter å fokusere på nett, og helt nødvendig at det går signaler både til Statnett og NVE om at trykket på teknologiutvikling må holdes oppe.

Jeg anbefaler med dette flertallets innstilling.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:10:50]: Temaet her er viktig, ikke av overordnede strategiske årsaker, men fordi det er en del av en stor helhet.

Det er veldig mange visjoner i Stortinget – og også i kraftbransjen, for så vidt – når det gjelder å utvikle fornybar energi i Norge, når det gjelder å se seg selv som «Europas batteri», når det gjelder elektrifisering av sokkel, og alt mulig, som kan være både virkelighetsnært og mer virkelighetsfjernt. Poenget for alle disse visjonene er at skal de henge sammen, må strømmen en skal bygge ut, komme fram til et marked, og en må gjøre det på en måte som gjør at tidshorisonter, kostnader og alt henger sammen.

Utbygging av nett – robust nett, stort nok nett – er en viktig del av dette. Det er mange kompliserte sider ved hele den overordnede kraftvisjonen, både på tilbudssiden, på etterspørselssiden og på infrastruktur. Konfliktene rundt nett er en vesentlig del av disse diskusjonene. For vi ser at vi kan ha så mange visjoner vi vil om utbygging av vindkraft, vi kan ha så mange utfordringer vi vil når det gjelder forsyningssikkerhet i enkelte områder, sånn som vi nå opplever i Midt-Norge, men selv da er det konflikter som handler om hvorvidt man faktisk ønsker dette nettet, gjerne av helsemessige årsaker – det er noen som frykter strålefare – men ikke minst på grunn av den visuelle forstyrrelsen, eller forsøplingen, som noen vil kalle det, i de naturområdene der det skal bygges. NVE og Statnett gjør selvsagt mye arbeid, er kompetente og har mange kvalifiserte oppfatninger om det, det er det ingen her som prøver å benekte. Poenget er likevel: Skal de små gruppene få sitte for seg selv og definere hvordan virkeligheten ser ut, og hva slags muligheter som er der og ikke er der, samtidig som de også vil måtte bære kostnadene og ansvaret når ting skal settes ut i livet? Det er fort gjort å tenke seg at en da får interessekonflikter, rollekonflikter, som gjør at en ikke får den objektive tilnærmingen til dette som en ellers ville hatt, og der gjerne Statnett og NVE tenker vel så mye politikk som de tenker fag.

Det tror jeg er en grunn til at en burde ha et uavhengig ekspertutvalg – nettopp fordi man får fjernet seg fra den interessekonflikten der de som skal vurdere ulike alternativer, også ser at de sitter med kostnader og kanskje ikke tør å utfordre det politiske systemet, mens et ekspertutvalg, som var helt uavhengig, som gjerne favnet mye bredere, og som også gjerne var internasjonalt sammensatt, kunne utfordres på dette og skape enkelte visjoner. Det ville nok gjerne, hvis det kom fram til at det her var ting som Statnett og NVE ikke hadde tenkt over, utfordre oss politisk når det gjaldt framdriftsplaner, kostnadssiden og sånne ting.

Men det er en fair politisk debatt. Det å bare avvise dette forslaget – opprinnelig fra Høyre, men med støtte fra flere i opposisjonen – synes jeg blir litt rart med tanke på den kunnskapen vi kunne fått tak i.

I verste fall får en et ekspertutvalg som sier det samme som Statnett. I beste fall får en et ekspertutvalg som viser at verden er enda mer mangfoldig enn det en har trodd. Uansett vil et sånt ekspertutvalg kunne medføre at en del av de politiske debattene vi har, stilner. For det vi nå ser rundt Midt-Norge-situasjonen, det vi ser rundt Sima–Samnanger-forbindelsen og Bergen-situasjonen, er jo at det er en masse påstander om at vi bare kan gjøre sånn og sånn, det koster nesten ingenting mer, teknologien er der, det er bare det at NVE ikke har vært villige til å vurdere den!

Ja, et sånt ekspertutvalg kunne bekrefte om det faktisk er tilfellet, eller om det er lettvinte påstander fra motstandere som kun er ute etter å trenere fordi de ikke har et overordnet ansvar, men kun er opptatt av en jordflekk i sin kommune.

Jeg synes det hadde vært mer ryddig og mer konstruktivt om Regjeringen hadde sagt: Ok, med hensyn til de mange konflikter vi vil stå overfor i framtiden – for vi vet at det må bygges betydelig med nett hvis en skal nå de politiske visjonene en har når det gjelder fornybar energi, ikke minst hvis en i tillegg vil ha havbaserte vindmøller langs hele kysten – la oss være føre var, la oss få denne debatten i ordnede former, la oss få et ekspertutvalg som alle parter mener er objektivt og nøytralt! Da ville vi få en faglig anbefaling som en ikke ville kunne si heftet bare ved Statnett og NVE og deres interesser, men få en bredde på dette. Derfor vil Fremskrittspartiet støtte forslaget.

Vi oppfordrer de rød-grønne partiene til å snu i denne saken og være med på et bredt forlik.

Presidenten: Presidenten er litt usikker på om representanten Solvik-Olsen tok opp forslag.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:16:00]: Jeg tar herved opp forslaget i innstillingen, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.

Presidenten: Representanten Ketil Solvik-Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Bjørn Lødemel (H) [13:16:19]: Eg støttar fullt ut dei vurderingane som føregåande talar kom med, som galdt behovet for eit ekspertutval.

Straumnettet, både i kablar og i luftspenn, er svært viktig infrastruktur for landet vårt, og det har vore altfor lite fokusering på dette området dei siste åra. Dersom vi skal leggje til rette for å produsere store mengder fornybar energi og ha sikker forsyning i alle delar av landet, er det heilt avgjerande å ha eit nett med god kapasitet og sikker forsyning. Det er også ein viktig føresetnad for verdiskaping, både for kraftprodusentar og for nasjonen.

Det er stort behov for utbygging og oppgradering av straumnettet. Statnetts utbyggingsplanar dei komande ti åra er rekna til fleire titals milliardar kroner. Også på lågare nivå er det stort behov for opprusting. Det nye europeiske supernettet, som no blir greidd ut, blir vurdert til å kunne koste så mykje som 250 milliardar kr. Det er heilt klart at her er det svært store moglegheiter, både for kabelprodusentar og for andre som vil utvikle produkt som kan brukast til desse utbyggingane.

Det går føre seg ein omfattande debatt om nettpolitikk for tida. Det blir reist spørsmål om sjøkabling som bøtande tiltak både i Hardanger og lenger nord på Vestlandet. Det same gjeld ved store utbyggingar andre stader i landet. Når vi ser kor sterk motstanden er mot dei store linjene alle stader, er det eit sterkt signal om at vi må tenkje nytt på dette området. I konsekvensutgreiingane frå Statnett blir det vist til at kostnadene med kabling er for høge, og at forsyningstryggleiken er for dårleg. Dette er også ein god grunn til å setje fortgang i arbeidet med betre teknologi på dette området.

I starten av februar hadde vi ein interessant debatt her på Stortinget om sjøkablar til Europa og langs norskekysten. Dette ligg langt fram i tid, men desto viktigare er det å kome i gang med utgreiing og planlegging. Ny kabelteknologi kan vere med på å gjere ei slik satsing økonomisk forsvarleg. Det er ikkje nødvendigvis samanheng mellom desse sakene, sjølv om det handlar om kablar i sjøen. Det er ulike utfordringar og, ikkje minst, ulike tidsaspekt. Likevel bør ein allereie no nytte høvet til å prøve ut kabling i langt sterkare grad enn det har vore vilje til så langt.

Det er ikkje tvil om at det er behov for betre kabelteknologi. Vi ser i media og i meldingar frå Statnett at det er store problem med eksisterande kabelsamband både i Oslofjorden og når det gjeld NorNed-kabelen. Dette skaper stor usikkerheit for dei som skal planleggje kraftforsyninga, og store prisforskjellar for forbrukarane.

Tidlegare i denne månaden diskuterte vi Noregs deltaking i planlegging og utbygging av eit europeisk supernett i nordsjøbassenget, gjerne med ei forgreining oppover langs norskekysten. Når det gjeld bruk av sjøkablar som bøtande tiltak og for å eksportere fornybar energi til Europa, treng vi sjøkablar som sikrar god forsyning, stor kapasitet og konkurransedyktig pris.

Sist måndag hadde komiteen ein spennande og lærerik tur til Trondheim, der vi bl.a. besøkte NTNU. Norske teknologibedrifter og norsk forskingsmiljø er i verdsklasse, og det er fantastisk å sjå kor mange banebrytande oppfinningar som har hatt sitt utspring i vårt teknologimiljø.

Når Høgre ønskjer at det blir sett ned eit ekspertutval for å greie ut framtidas teknologi for framføring av straum, er det for å sende eit sterkt signal om at vi ønskjer ei slik utvikling, og at vi ønskjer å utvikle norsk teknologi som kan nyttast verda over, på same måten som vi har kunna eksportere verdas beste teknologi for utnytting av olje- og gassressursar.

I innstillinga er det godt dokumentert kvifor Høgre meiner det er viktig å satse offensivt på å utvikle betre teknologi for overføring av straum. Det blir peikt på at det har vore positiv utvikling både når det gjeld bruk av likestraum, og når det gjeld bruk av vekselstraum, og at det har vore ein auke med omsyn til kapasitet og kor langt ein kan gå med kabling. Gode døme på dette er PEX sjøkabelsystem, som var på 170 kV fram til 2006. No er det på 420 kV. Nexans er òg i ferd med å langtidsteste fleksible skøytar på 400 kV-nivå. Storskalabruk av denne kabeltypen ligg nokre år fram i tid, men for at slike løysingar skal kunne takast i bruk om nokre år, må vi planleggje dette i god tid.

Eg er glad for at Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti støttar forslaget, og stiller meg undrande til at regjeringspartia ikkje ønskjer å setje ekstra fart i den teknologiske utviklinga i straumnettet.

Når fleirtalet viser til at Statnett og andre skal vere pådrivarar for utvikling og kvalifisering av ny teknologi, er ikkje det tilstrekkeleg. Høgre meiner det er ei defensiv haldning, og at forsking og utvikling må prioriterast langt høgare enn det Regjeringa er villig til å vere med på, også på dette området.

Erling Sande (Sp) [13:21:27]: (leiar i komiteen): Eg vil starte med å rose Høgre for deira engasjement for elnettet generelt og for den viktige – for ikkje å seie avgjerande – infrastrukturen som nettet representerer når det gjeld kraftsituasjonen i Midt-Noreg, der nytt nett er eit avgjerande tiltak for å styrkje forsyningstryggleiken inn i området, og når det gjeld fornybarsatsinga på Vestlandet. I det området som eg – og for så vidt også representanten Lødemel – kjem frå, har konsesjonsbehandlinga knytt til fornybarsatsing stoppa opp, nettopp på grunn av mangel på nett.

Dette ser vi også når det gjeld utryggleiken kring elforsyning til hushald og industri i dei områda der det ikkje er tilstrekkeleg med kraft, og ut frå den avventande haldninga til f.eks. næringslivet når det gjeld nyinvesteringar, satsingar, som krev stabil tilgang på elektrisitet.

Den sterke fornybarsatsinga som denne regjeringa har stått for, og arbeidet som skal skje framover på dette området, avheng av eit parallelt fokus på infrastruktur, nett og marknad. Det må satsast parallelt på alle desse tre områda. Fokus på offshorenett, som også har vore diskutert tidlegare, er ei anna viktig nettsak – viktig når det gjeld offshore elektrisitetproduksjon, og kanskje også elektrifisering av petroleumssektoren.

Det er viktig å understreke at all nettutbygging vil vere konfliktfylt. Derfor er det viktig at det skjer med skånsemd og at ein tek omsyn til folk og natur. I tråd med det har Regjeringa lagt fram ein nettstrategi, som det har vore vist til tidlegare i debatten, og den blir då å følgje opp.

Kabel vil ikkje alltid bety mindre naturinngrep. Som saksordføraren var inne på, veit vi jo bl.a. at kabel over land vil kunne vere eit vesentleg større naturinngrep enn det eit luftspenn er, så det er ikkje automatikk i at konfliktane minkar med kabling.

Noreg er i dag blant dei fremste på teknologikompetanse på dette området. Statnett, NVE, andre nettselskap og FoU-miljø har kompetanse og har fått oss i den posisjonen. Det er ikkje automatikk i – slik Senterpartiet ser det – at et ekspertutval må til for at vi skal halde den posisjonen. Snarare bør vi styrkje og motivere dei miljøa som allereie gjer ein god jobb på dette området med å få fram ny teknologi og styrkje nettutbygging generelt.

Til slutt: Er det slik at Høgre og representanten Lødemel gjennom valkampen i Sogn og Fjordane dreiv sjølve valkampen på motstanden mot den nye 420 kV-linja mellom Ørskog og Fardal? Eg registrerer at han, bl.a. i media, viser til at den saka som vi behandlar her i dag, er ei oppfølging av denne motstanden, og at resultatet som ei eventuell ekspertgruppe kjem fram til, vil føre til at ein får ei anna løysing når det gjeld denne linja. Det vil då truleg bety at denne linja må kome mykje seinare i tid, enn det som det ligg an til no. Det synest eg det hadde vore greitt å få ei avklaring på – få eit klart svar på. Meiner Lødemel og Høgre at linja Ørskog–Fardal kan utsetjast i påvente av ny teknologi, eller er det – som Høgre uttalte i førre veka i denne salen – viktig å få på plass denne linja snarast mogleg? Det kan ikkje vere slik at ein kjem med forskjellige haldningar og forskjellige standpunkt annakvar veke i denne sal i høve til ein såpass viktig infrastruktur.

Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:26:09]: Nettpolitikk er viktig. Nettpolitikk er viktig for å sikre forsyningssikkerheten for strøm i hele landet vårt. Nettpolitikk er viktig for å legge til rette for utbygging av fornybar energi i hele landet vårt. Derfor er det viktig å sørge for en mest mulig skånsom utbygging av kraftledningsnettet og at det tas hensyn til andre miljø- og samfunnsinteresser.

Jeg vil benytte denne muligheten til å anerkjenne den kompetansen som finnes i NVE, Statnett og andre nettselskaper på dette området, og ønsker å understreke at Kristelig Folkepartis stemmegivning i denne saken ikke er å anse som en mistillit mot disse aktørene, men snarere som et ønske om å bygge videre på den kompetansen som allerede finnes og videreutvikle denne i et bredt sammensatt faglig utvalg. Det er også et signal fra Kristelig Folkeparti at vi ønsker en sterkere vektlegging av skånsom kraftoverføring i sårbare naturområder i framtiden, og det vil det bli behov for med de storstilte planene for nettutbygging som bl.a. Statnett har lansert i sin nettutviklingsplan.

Kristelig Folkeparti mener at en bør benytte den planlagte utbyggingen av sentralnettet til å utvikle og prøve ut ny teknologi som kan gi en mer skånsom kraftoverføring gjennom sårbare naturområder, på samme tid som forsyningssikkerheten blir ivaretatt.

Det foregår mye spennende teknologiutvikling når det gjelder kabler, både i forhold til kapasitet og pris, og det er viktig å sende klare signaler til disse miljøene om at det vil bli stort behov for bedre kabelteknologi raskt. Jeg mener Regjeringen er for passiv på dette området. Jeg er glad for at olje- og energiministeren i forrige periode la fram en strategi for økt vektlegging av miljø, estetikk og lokalsamfunn i kraftledningssaker. Vi har sluttet oss til denne. Jeg mener likevel at dette ikke er nok for å sikre et framtidsrettet kraftnett i Norge og mellom Norge og våre naboland. Vi må satse mer i forhold til dette.

Derfor er det etter Kristelig Folkepartis syn en god idé Høyre kommer med i dag, om å opprette et faglig utvalg som er sammensatt av representanter for kabelprodusenter, forskningsmiljø og Statnett SF for å gå gjennom nye teknologiske løsninger som kan tas i bruk i framtidens kraftnett.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:29:12]: Utbygging av nett er viktig for forsyningssikkerheten og for å tilrettelegge for økt produksjon av fornybar energi. Vi står foran en periode nå med behov for vesentlige investeringer i sentralnettet. Samtidig er det svært viktig at utbygginga skjer så skånsomt som mulig. Derfor la jeg i april i fjor fram en strategi for hvordan det skal tas enda sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn når forsterkninger i kraftnettet planlegges. Strategien ble vedtatt i Stortinget som del av Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009.

Gjennom arbeidet med strategien ble også oppfølging av utvikling av ny overføringsteknologi vurdert. Min vurdering er at dette er godt ivaretatt i dag gjennom samarbeid mellom NVE, Statnett og de andre nettselskapene, samt leverandørindustrien, forskningsmiljø og andre tiltakshavere.

Mye skjer innen utvikling av kraftledningsteknologi. Mindretallet kommer i innstillinga sjøl med et eksempel på dette – at spenningsnivået hvor PEX-kabler kan benyttes, har økt vesentlig de siste årene. Ormen Lange, hvor verdens første 420 kV plastisolerte kabel ble lagt, er et eksempel på at Statnett og norske miljøer hevder seg innen utvikling av kabelteknologi. Samtidig er det andre utfordringer ved denne teknologien som må løses av hensyn til belastninga en slik kabeltype utsettes for, på de dyp og med de lengder som kan være aktuelle for norske forhold. Også her er jeg viss på at vårt tekniske miljø vil være i front. Mindretallet hevder at det ikke er tvil om at NVE har kompetanse på området, men at det ville være nyttig også å trekke på ekstern kunnskap fra bl.a. private bedrifter. Jeg er sjølsagt helt enig i at private bedrifter bør ha en viktig rolle innen utviklinga av kraftledningsteknologi – og det har de også i dag.

NVE er faglig rådgiver for departementet på dette området, men direktoratets rolle er ikke sjøl å utvikle ny teknologi. NVE gjør en viktig jobb med å holde seg oppdatert og å bidra til utvikling av nye løsninger gjennom å sette krav til bransjen når det gjelder konsesjonsvilkår, samt gjennom FoU-prosjekter hvor også bransjen i stor grad deltar. FoU-prosjekter initiert av NVE har allerede medført mer bruk av kamuflerende tiltak. Et eksempel på dette er bruk av mindre synlige isolatorer. Det kan også nevnes at Statnett og BKK har startet arbeid med å utvikle landskapstilpassede master. NVE er også deltaker i prosjekter som ser på ulike biologiske og økologiske aspekter ved kraftledningsbygging, for å finne fram til miljøtilpassede løsninger. Når det gjelder FoU-aktiviteter, vil jeg også vise til kraftledningsstrategien i Ot.prp. nr. 62 for 2008–2009 som omtaler prosjekter under RENERGI og CEDREN.

I kraftledningsstrategien pekte jeg også på at Statnett og andre nettselskaper forventes å være pådrivere for utvikling og kvalifisering av ny teknologi. Statnett har et særlig ansvar i denne sammenhengen som vår systemansvarlige og utbygger og eier av overføringsnett og kraftforbindelse til utlandet. Foretaket deltar i en rekke kabelutviklingsprosjekter i samarbeid med både FoU-miljøer og kabelleverandører. Foretaket er også aktivt med i internasjonale fora. Jeg merker meg at Statnett har vist sin kompetanse innen teknologi i konkurranse med andre ved å bli valgt ut som leverandør av konsulenttjenester til eksterne kabelprosjekter i utlandet.

Utvikling i teknologi for kraftoverføring gir nye muligheter innen mer skånsom framføring av kraftledninger. Samtidig er det, som forslagsstillerne sjøl påpeker, viktig at dette arbeidet ikke går på bekostning av nødvendig utbygging av nettet, bl.a. av hensyn til forsyningssikkerhet. Viktige sentralnettsforsterkninger må baseres på teknologi som er tilstrekkelig kvalifisert. Forsyningssikkerheten må alltid komme i første rekke når tekniske løsninger skal velges. Utviklinga på dette området må gjøres trinnvis og med et langsiktig perspektiv.

Slik jeg ser det, er intensjonen i forslaget vel ivaretatt gjennom det arbeidet som NVE, Statnett, andre norske nettselskaper, leverandørindustrien og FoU-miljøer utfører. Jeg ser derfor ikke behov for å opprette et nytt utvalg på dette området.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:33:46]: Mesteparten av vurderingene til statsråden stiller jeg meg bak. Men konklusjonen er jeg allikevel uenig i, fordi det handler om at i den politiske debatten og i samfunnsdebatten om hvilke alternativ som finnes til luftspenn – hvor mye kabling koster, hvilke ulike teknologier som finnes – vet vi at de som er motstandere, og spesielt de lokalt berørte, hele veien vil sette spørsmålstegn rundt troverdigheten spesielt til Statnett, som jo er aktøren som faktisk skal bygge ut dette, og til NVE, som er den som gir konsesjonen. Uansett hvilken kompetanse som finnes der, uansett hvor rett Statnett og NVE har i sine vurderinger, vil en i samfunnsdebatten sette spørsmålstegn rundt det.

Ser ikke statsråden da nytten av at en faktisk kunne ha et uavhengig utvalg som kunne gå igjennom disse sakene for å få stilnet den kritikken som ofte kommer mot Statnett, der en ser på Statnett som en partisk del av greien, istedenfor en uavhengig aktør?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:34:52]: Jeg er ikke helt sikker på om representanten Solvik-Olsen heller ser på dette som den store greia i forhold til nettpolitikken. Jeg tror at å bruke mye tid på å diskutere for eller mot et utvalg, er vel så sin sak. Realiteten er at NVE skal ha en uavhengig rolle, skal vurdere ulike innspill. Det er ikke sånn at Statnett og NVE er to sider av samme sak. Det er ikke sånn at Statnett og NVE er enige i enhver anledning. Den rollen som går på det mer uavhengige, som representanten nå tar opp, er ivaretatt gjennom et direktorat som ikke skal hefte ved noe med tanke på faglig forskjellige løsninger eller det å ta eller ikke ta i bruk ny teknologi.

Presidenten: Ønsker representanten Solvik-Olsen en ny replikk?

Ketil Solvik-Olsen (FrP) [13:35:46]: Ja takk!

Med all respekt, vi er ikke veldig uenige om dette. Det jeg likevel fanger opp i samfunnsdebatten, er at mange der ute stiller de spørsmålene. Selv om vi som omgås både Statnett og NVE relativt ofte i faglige sammenhenger, kan ha tilliten ivaretatt og mene at de er kompetente, nøkterne og rimelig nøytrale i utførelsen av sitt arbeid, vil samfunnsdebatten som skapes ved at en del grupper der ute ikke opplever det slik, medføre at en får så mye diskusjon og press på framdriften i en del prosjekt, at en faktisk kan få utsettelse der – og dermed en utsettelse som egentlig skjer på et helt unødvendig grunnlag fordi det ikke handler om at noen tar faglig feil, men om at oppfattelsen blant en del i befolkningen rett og slett er slik at en ikke stoler på dem. Nettopp derfor vil en ha kommet bedre ut av det ved å si at greit, vi nedsetter en uavhengig gruppe. Dette må ikke forsinke eksisterende prosjekt, men det kan rydde opp i en del framtidige debatter.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:36:55]: Jeg er heller ikke veldig uenig med representanten Solvik-Olsen i at en del av debatten fort kan bli sånn som representanten viser til, at det er et ønske om ulike vurderinger rundt saker som er til behandling. Det er fullt mulig å definere det som tro og tvil når det gjelder om et annet utvalg ville ha representert en forskjell. Jeg tror ikke det. Jeg vil vel også mene at en skal være litt forsiktig med for mye byråkrati, for mange utredninger. En skal ikke gjøre ting mer komplisert enn de er. På dette området ser vi at prosesser gjerne tar en del tid, også i dag. Så når jeg ikke ser at dette har noen merverdi, slik jeg vurderer det, mener jeg vi skal være varsomme med å lage prosessene mer omfattende enn de er i dag.

Bjørn Lødemel (H) [13:37:59]: Ørskog–Fardal har blitt bringa inn i debatten her. Det som er å seie om Ørskog–Fardal, er at det er viktig å få kapasitet på den linja. Det er viktig for Midt-Noreg, og det er viktig òg for kraftforsyninga, slik at det ikkje er usemje om det.

Det har vore jobba i mange år for å få fullverdige utgreiingar av sjøkabel på den strekninga. Ein av grunnane til at vi slit med å få ei avklaring i Midt-Noreg òg om Ørskog–Fardal, er at ein føler at det ikkje har blitt godt nok utgreitt eit sjøkabelalternativ.

Eg er veldig glad for at ministeren no har sagt at han vil greie ut vidare eit sjøkabelalternativ for Hjørundfjorden til Ørskog. Det trur eg vil vere positivt. Det vil òg vere positivt slik at vi kan få ro om den saka, også for å kome vidare med å få bygt ut det som skal byggjast ut.

Så eg har spørsmål til statsråden om Ørskog-Fardal. Korleis vurderer han dei ekstra utgreiingane som no skal kome om sjøkabel på strekninga mellom Hjørundfjorden og Ørskog?

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:39:03]: Hvis de utredningene skal ha noen verdi, og de skal være uavhengige, tror jeg ikke jeg skal ha noen mening om dem nå.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.