Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Øyvind Halleraker (H) [12:41:23]: (ordfører for saken): Stortinget behandler i dag et Dokument nr. 8-forslag fra Fremskrittspartiet om en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap. Forslaget er til forveksling ganske likt et forslag og en sak vi behandlet her i Stortinget for to år siden, også da et Dokument nr. 8-forslag fra Fremskrittspartiet. Komiteen har da også vist til dette i sine merknader

Så kan man spørre seg om det er hensiktsmessig at Stortinget skal bruke tid og kapasitet på å behandle et lignende forslag så snart igjen. I denne saken mener jeg at det er nyttig at Stortinget tar en ny diskusjon, fordi det har skjedd flere hendelser siden sist, og fordi det faktum at temaet settes på dagsordenen, gir oss mulighet til å kommentere dagsaktuelle saker innenfor området.

Komiteen er svært opptatt av at den store aktiviteten som finner sted i norske farvann, krever god sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Komiteen viser til at rent hav er avgjørende for Norge og Norges omdømme, fordi store deler av Norges befolkning «lever og har sitt arbeid i tilknytning til det som produseres i havet og langs kysten» – derfor komitéflertallets smule utålmodighet med å få fram til Stortinget en handlingsplan og en miljørisikoanalyse, noen partier mer utålmodige enn andre.

Fra Høyres side har vi ikke i denne omgang funnet det riktig å gå inn og definere og fastsette enkeltelementer i en slik plan før den foreligger som lovet fra departementet. Det synes vi er uryddig, men jeg må likevel få tilføye at utålmodigheten i Høyre også er stor. Jeg håper at statsråden merker seg dette, og at saken snart vil foreligge til behandling, slik det er lovet i statsrådens brev til komiteen.

«Full City»-havariet ved Langesund viste nok en gang at beredskapsrutiner og håndtering fortsatt er langt fra optimalt i Norge. Flertallet i komiteen ber derfor Regjeringen om å gjennomføre en grundig ekstern evaluering av oljevernarbeidet og oljevernberedskapen i forbindelse med dette havariet. Jeg håper Stortingets flertall vil slutte seg til dette under voteringen.

I Høyres alternative budsjettforslag for inneværende år styrket vi oljevernberedskapen med 20 mill. kr til økt slepebåtkapasitet. I Høyre mente vi også at disse pengene burde øremerkes til Redningsselskapet, som utfører en enestående beredskap og – skal vi si – førstelinjetjeneste i dette viktige redningsarbeidet. De er ofte først på plass, tidlig på plass og har avverget mange store havarier som kunne gitt katastrofale konsekvenser.

Hevingssaken når det gjelder den tyske ubåten U-864, som ligger utenfor Fedje, har tatt en ny vending. I en ny rapport slås det fast at Kystverkets håndtering av denne saken er svært mangelfull. Høyre forventer en snarlig sak om dette til Stortinget, fordi det nå er viktig å komme videre med å fjerne denne forurensningskilden, slik at norsk sjømats anseelse fortsatt kan holdes på et høyt nivå, og at lokalbefolkningen kan føle seg trygge.

I Høyre ønsker vi ingen usikkerhet om dette og ber derfor om at statsråden følger opp sitt svar til undertegnede i en spørretime forleden, så snart som mulig.

Susanne Bratli (A) [12:45:53]: Representantforslaget fra Fremskrittspartiet om en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap fikk ikke tilslutning i komiteen, slik saksordføreren redegjorde for. Men det endte opp med at flertallet i komiteen, Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støttet forslaget om en ekstern gransking av «Full City»-havariet utenfor Langesund i Telemark.

For Arbeiderpartiet er transportsikkerhet og beredskap viktige satsingsområder. Den store aktiviteten i våre farvann gjør at sjøsikkerhet og oljevernberedskap må ha stort fokus, nettopp for å unngå slike tragiske ulykker som vi har hatt. Og det er viktig å lære av disse ulykkene for å forbedre sikkerheten og beredskapen. At Arbeiderpartiet og Regjeringen tar dette på alvor, har vi vist og viser gjennom det som er gjort de siste fire årene, og det som ligger i budsjettet for inneværende år:

• Det er tatt et betydelig løft i bevilgningene til statlig oljevernmateriell. Bevilgningsøkningen på 88 mill. kr i 2009 viderefører vi også i 2010.

• I tillegg til dette er hoveddepotet på Fedje reetablert. Vi har altså foretatt en betydelig oppgradering av oljevernmateriell.

• Det er satset på mange tiltak de siste årene for å øke transportsikkerheten til sjøs.

• Det er satset på seilingsleder, det er opprettet trafikksentral i Vardø, og slepeberedskapen er styrket både i Nord-Norge og på Sørlandet.

• Nå vurderes utbygging av slepeberedskapen på Vestlandet.

Selv om alt dette er gjennomført, er det ingen uenighet i komiteen om at en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap bør på plass. Og som departementet har redegjort for i brev til komiteen, er departementet i gang med et arbeid som vil kunne ha dette som resultat. Forskjellen på representantene fra Fremskrittspartiet og resten av oss i komiteen er at resten av oss mener det er fornuftig å avvente Kystverkets oppdaterte miljørisiko- og beredskapsanalyse og deres tilrådning til tiltaksplan. Dette er selvfølgelig viktig informasjon som må være basis for en handlingsplan – og ikke populistiske forslag som ikke vil gi godt nok resultat.

Når det gjelder forslaget om ekstern gransking av «Full City»-havariet, er selvfølgelig vi i Arbeiderpartiet enig i det som skisseres, at vi først må avvente Kystverkets egen evaluering før det konkluderes med hvordan man skal gå videre. I tillegg vil jeg minne om at vi har Statens havarikommisjon for transport. Sjøfartsavdelingen ved Statens havarikommisjon for transport ble operativ fra 1. juli 2008. Som for ulykker innen de andre transportformene har undersøkelser av sjøulykker som formål å kartlegge forhold av betydning for å forebygge nye ulykker og alvorlige hendelser, og for å bedre sjøsikkerheten generelt. Jeg er kjent med at Statens havarikommisjon samarbeider både med flaggstaten og rederistaten for å avdekke årsaksforholdene i forbindelse med «Full City»-havariet.

Ingebjørg Godskesen (FrP) [12:48:56]: Trafikken langs norskekysten kommer til å øke kraftig i årene framover, bl.a. på grunn av økt internasjonal handel og økt russisk olje- og gassvirksomhet. Sjøen er i motsetning til motorveier og jernbane en gratis transportåre med nesten ubegrenset kapasitet, men staten må stille opp med oljevernberedskap og andre sikkerhetstiltak. En sterk og tillitvekkende oljevernberedskap langs Norges kyst er også viktig av hensyn til Norges internasjonale anseelse knyttet til eksport av fisk, Norge som internasjonalt turistreisemål og Norges anseelse som miljønasjon.

Nord i Norge er en del av fiskeflåten innlemmet i beredskapen, det fikk jeg opplyst på kystverkskonferansen i desember i fjor. Det ble gjort fordi mange fiskebåter har en betydelig slepekapasitet som bl.a. brukes til tråling. Denne tilgjengelige kapasiteten er jo da til vanlig ute på havet og er derfor fornuftig å innlemme i beredskapen. Der dette har vært gjort, har det vært vellykket, og mange hendelser som kunne ha ført til alvorlige ulykker, er derfor blitt redusert til nestenulykker. Derfor er fiskeflåten en viktig ressurs å ta i bruk og bør derfor inngå som en naturlig del av norsk oljevernberedskap.

Grunnstøtingen av skipet «Full City» viste at oljevernberedskapen langs norskekysten er for dårlig, og at vekslende regjeringer over lang tid ikke har prioritert oljevernberedskap. Dette er skuffende. Fremskrittspartiet – ja, opposisjonen – har i år etter år, bl.a. i budsjettinnstillinger fra transportkomiteen, advart mot den dårlige oljevernberedskapen, men lite eller ingenting blir gjort. Først når ulykken er ute, ser det ut til at det blir en liten reaksjon, men vi vil ha et føre var-prinsipp. Når beredskapen er på plass, er det større sikkerhet for at det som kunne ha blitt store ulykker, blir nestenulykker.

«Full City»-havariet er dessverre ikke den eneste oljeulykken vi har hatt i Norge de siste årene. Lasteskipet «Server» forliste 12. januar 2007 utenfor Fedje i Nordhordland, og 600 tonn olje lekket ut fra båten. Etter «Server»-forliset ble det lagt fram en ekstern evaluering fra Norconsult om Kystverkets håndtering av den akutte oljeforurensningen, men dette først etter press fra bl.a. Fremskrittspartiet. Jeg er derfor svært skuffet over at Regjeringen nå ser ut til å gå inn for en intern evaluering av «Full City»-havariet, istedenfor å gjøre jobben ordentlig like godt først som sist, ved å overlate denne jobben til eksterne.

I 2005 behandlet Stortinget en egen stortingsmelding om sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremmet den gang et felles forslag om å sikre en slepebåtkapasitet langs hele norskekysten med en normal responstid på 6 timer, og maksimalt 12 timer basert på seilingsleden langs kysten. I dag, ti år etter, har SV og Senterpartiet ombestemt seg. Dette synes jeg sier en god del om rød-grønn troverdighet.

Fremskrittspartiet vil i tillegg til komiteens tilråding, som saksordføreren har referert til, legge fram de forslag som Fremskrittspartiet har i denne saken, alene eller sammen med Kristelig Folkeparti, altså forslagene nr. 2, 3 og 4.

Presidenten: Representanten Ingebjørg Godskesen har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [12:52:28]: Det er stor aktivitet i norske farvann, som krever god sjøsikkerhet og oljevernberedskap. Rent hav er av avgjørende betydning for Norge. Derfor er sikkerhet mot forurensning høyt prioritert.

En stor del av Norges befolkning har sitt levebrød med basis i havet, det som produseres der eller langs vår langstrakte kyst.

Regjeringen har økt de årlige budsjett til investering i statens oljevernberedskap vesentlig. Det er også økt fokusering på opprustning av depoter og utstyr generelt.

Senterpartiet er positiv til at det jobbes med sikte på seilingsleder langs hele kysten. Vi tror det vil være av stor betydning for den framtidige beredskapen. Slepebåtberedskapen er økt, og det jobbes med ytterligere planer for å styrke den videre.

Regjeringen og Senterpartiet støtter opp under at videre satsing på oljevernberedskap fortsatt skal bygge på gjennomførte miljørisiko- og beredskapsanalyser. Analysen som Kystverket er i gang med å gjennomføre, vil gi innspill til hvordan man bl.a. skal sikre gode materiellinvesteringer, endringer i depoter og anbefalt ramme for kurs og øvelser.

Kystverket vil, som tidligere nevnt, gjennomføre en intern evaluering av «Full City»-aksjonen. Denne evalueringen vil omfatte Kystverkets aksjonsledelse og alle involverte parter eksternt og internt. Den mener vi det er viktig å vente på. Evalueringen vil gi en samlet vurdering av hele aksjonen og kunne danne basis for forbedringer som er begrunnet, og anbefale metoder og nye tiltak.

Jeg mener derfor at oljevernberedskap har høyt fokus i dag, prioriteten er klar, og det kommer en rekke tiltak fra Fiskeri- og kystdepartementet.

På denne bakgrunn tar jeg opp forslag nr. 1, om at Dokument nr. 8-forslaget vedlegges protokollen.

Presidenten: Representanten Janne Sjelmo Nordås har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Knut Arild Hareide (KrF) [12:54:56]: (leiar i komiteen): Det er fem år sidan Stortinget behandla den siste meldinga om sjøsikkerheit, St.meld. nr. 14 for 2004–2005. Det har altså gått fem år. Me har gjort oss monalege erfaringar sidan den gongen, og eg er glad for at me no kan lyfte dette høgare opp på den politiske dagsordenen. Eg er derfor einig med saksordføraren, som seier at det har skjedd fleire ting, og at det derfor er nyttig å ha ein eigen gjennomgang.

Eg har lyst til å vise til Kystverket sin rapport om oljevernberedskap frå 2005, som viser at oljevernberedskapen i Noreg er for dårleg. At beredskapen burde bli styrkt, slo denne rapporten fast. Eg opplever ikkje at den rapporten er følgd opp på ein god nok måte.

Så er eg òg glad for det representanten Bratli seier, at ein jobbar med ein handlingsplan. Frå Kristelig Folkeparti si side har det vore viktig å gå inn på dei forslaga som me meiner kan vere gode å ta opp i denne handlingsplanen. Det gjeld bl.a. at me sikrar tilstrekkeleg depotdekning, det gjeld utstyr og tilstand på materiellet, som vi ønskjer skal sikre eit godt beredskapsnivå. Det gjeld òg forslaget om snarast å sikre ein slepebåtkapasitet langs heile norskekysten med ei normal responstid på seks timar, og maksimalt tolv timar basert på seglingsleia langs kysten. Desse forslaga meiner me kan vere nyttige og gode for departementet å ta med i sitt arbeid med handlingsplanen. Men Kristeleg Folkeparti har ikkje valt å gå inn på det siste forslaget, forslag nr. 4, frå Framstegspartiet. Det er ikkje fordi me er ueinige i noe av substansen i det – me er utålmodige – men me ønskjer å gi departementet tilstrekkeleg tid til å kome fram til eit grundig og godt resultat.

Redningsselskapet gjer ein svært viktig innsats på sjøen for å redde menneske frå ulykker på sjøen. Redningsselskapet har bidrege ved ei rekkje havari langs kysten. Redningsselskapet er òg ein del av ryggrada i oljevernberedskapen langs kysten. Det eg ønskjer å utfordre statsråden på, er om det bør vere aktuelt å inngå avtaler med Redningsselskapet som inneber kjøp av tenester innanfor oljevern generelt og slepeberedskap spesielt.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [12:57:52]: I Fremskrittspartiets representantforslag 8:13 S for 2009–2010 bes det om at Regjeringen framlegger en handlingsplan for forsterket oljevernberedskap med forpliktende finansiering. Videre bes det om en oversikt over hvorvidt det er tilstrekkelig med ressurser for å sikre et ønsket beredskapsnivå. Det foreslås at Regjeringen skal sikre en slepebåtkapasitet med gitte krav til responstid, og at det blir gjennomført en ekstern evaluering av oljevernaksjonen etter forliset av «Full City».

Som jeg har påpekt i mitt svarbrev til komiteen, mener jeg at anmodningene om nevnte handlingsplan og ressursoversikt vil bli imøtekommet med de miljørisiko- og beredskapsanalyser som Kystverket vil gjennomføre i 2010.

Jeg har merket meg at Fremskrittspartiets representanter i innstillingen fortsatt framholder sitt forslag om en handlingsplan, men at tidspunktet for det naturligvis er blitt skjøvet på, fra 2009 til revidert nasjonalbudsjett i 2010. Videre ser jeg at Fremskrittspartiets representanter, med støtte fra Kristelig Folkeparti, har opprettholdt forslaget om at Regjeringen skal framlegge en oversikt over ressurser sett i forhold til ønsket beredskapsnivå.

Jeg er ikke uenig i selve innholdet i disse forslagene. Men jeg mener, som jeg også har påpekt i mitt svarbrev til Stortinget, at satsingen innenfor dette området, som tidligere, skal bygge på faglige vurderinger av miljørisiko og tilknyttede beredskapsanalyser. Jeg ser det derfor ikke som tilrådelig eller hensiktsmessig å legge fram noe for Stortinget før Kystverket har ferdigstilt sine miljørisiko- og beredskapsanalyser.

Jeg vil også minne om at det de siste årene – under Stoltenberg-regjeringen – er tatt et betydelig løft i bevilgningene til investeringer i statlig oljevernmateriell. Bevilgningsøkningen på 88 mill. kr i 2009 er videreført i 2010. Dette kommer i tillegg til økningen på 25 mill. kr i 2008 og bevilgningen på 29 mill. kr til reetablering av hoveddepot på Fedje. Samlet innebærer dette at beredskapen langs kysten hva angår oljevernmateriell, er i ferd med å bli betydelig oppgradert. Det er bra, og det er i tråd med det Kystverket anbefalte i sin statusrapport fra 2006.

Jeg vil også framheve at Regjeringen de siste årene har gjennomført en rekke tiltak for å redusere risikoen for ulykker langs kysten. Det er etablert et seilingsledsystem utenfor kysten av Nord-Norge og en trafikksentral i Vardø som overvåker risikotrafikken langs norskekysten. Videre er slepeberedskapen i Nord-Norge blitt styrket, og det er etablert en statlig slepeberedskap på Sørlandet. Når det gjelder utbygging av slepeberedskap på Vestlandet, er det som kjent til vurdering i departementet. Så snart det er ferdigbehandlet, vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Et viktig tiltak vi jobber med nå, er å få etablert seilingsruter utenfor resten av kysten, tilsvarende det systemet som er etablert mellom Vardø og Røst. Forslaget er på høring, og det tas sikte på å fremme saken for FNs sjøfartsorganisasjon våren 2010.

Til tross for at det gjennomføres en rekke forebyggende tiltak, vil det alltid være en risiko for uønskede hendelser til sjøs. Vi må derfor også sikre at vi har en god beredskap mot akutt forurensning. Grunnstøtingen av fartøyet MV «Full City» utenfor Langesund i Telemark sist sommer, som flere har vært innom, viser oss hvor viktig dette er.

Kystverket gjennomfører nå en evaluering av «Full City»-aksjonen. Jeg vil gå nøye igjennom Kystverkets evaluering, og på bakgrunn av det som framkommer der, vurdere om det er behov for tiltak og eventuelt ytterligere utredning av enkelte problemstillinger. Det er samtidig viktig å påpeke at den statlige oljevernaksjonen fortsatt pågår.

Jeg vil komme tilbake til Stortinget om den saken på egnet måte.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bård Hoksrud (FrP) [13:02:41]: Jeg registrerer at statsråden ikke tar konsekvensene av det som skjedde etter «Server»-ulykken. Det er for så vidt også det vi har sett i andre etater, at man velger å lage en intern granskningsrapport og ikke en ekstern. Ser ikke statsråden at det hadde vært like greit å få en ekstern evaluering med én gang for å unngå at man må få en ny ekstern rapport etter hvert, som man måtte etter MS «Server»-ulykken? Det var knusende kritikk i den rapporten.

Så har jeg lyst til å utfordre statsråden: Jeg har her rapporten om norsk slepebåtberedskap. Mitt konkrete spørsmål til statsråden er: Mener statsråden at vi nå har en slepebåtberedskap som er i tråd med det Regjeringen mener er en ansvarlig og god slepebåtberedskap og oljevernberedskap, eller mener statsråden at vi ikke har det?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:03:40]: Jeg var i mitt innlegg innom evalueringen etter «Full City»-forliset. Kystverket, som er satt til å gjøre den jobben, har også engasjert et konsulentselskap, PricewaterhouseCoopers, til å bistå etaten med gjennomføring av den evalueringen. PricewaterhouseCoopers skal gjennomføre og koordinere informasjonsinnsamlingen og sammenstille denne til en evalueringsrapport. Videre er det slik at Klima- og forurensningsdirektoratet har satt i gang en etterkantkontroll av Vestfold og Telemark interkommunale utvalg mot akutt forurensning. Summen av dette opplever jeg som tilfredsstillende ut fra at vi vil få en rapport. Men, som jeg sa, jeg vil gå igjennom den rapporten nøye for å forsikre meg om at alle elementer er tatt opp.

Når det gjelder slepebåtberedskap og oljevernberedskap, er min oppfatning at der er vi godt i gang med å få på plass et godt system.

Knut Arild Hareide (KrF) [13:04:54]: Eg er glad for at statsråden seier at ho er einig i mykje av innhaldet i forslaga, og at ho ønskjer å føre den prosessen inn i departementet og kome med ein handlingsplan når tidspunktet er riktig. Det er eg glad for.

Eg utfordra òg statsråden i mitt innlegg når det gjeld dette med private aktørar. Eg nemnde spesielt Redningsselskapet. Dette er eit område der me òg kan hente inn bistand frå private aktørar. Redningsselskapet er ein av dei som arbeider veldig breitt. Mitt spørsmål er derfor: Kan det vere aktuelt i den handlingsplanen som departementet no arbeider med, å vurdere å inngå ein avtale med Redningsselskapet som inneber kjøp av tenester innanfor oljevern generelt og slepeberedskap spesielt?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:05:55]: Vi har en avtale med Redningsselskapet, og et statlig rammetilskudd skal bistå i selskapets innsats innenfor den aksjonsrettede redningstjenesten og det ulykkesforebyggende arbeidet innenfor kystforvaltning. Jeg opplever at det fungerer bra i dag. Jeg har møtt Redningsselskapet og gått igjennom de områdene der vi ser at det kan videreutvikles. Det er helt opplagt at selskapet er en viktig aktør i redningsberedskapen langs kysten.

Når det er sagt, må jeg si at Redningsselskapet har for liten slepekapasitet til å inngå i en stående slepeberedskap, men vil være en god ressurs når det gjelder å holde på fartøy inntil tilstrekkelig slepekraft kommer til havaristen. Det samme gjelder innenfor oljevernaksjoner. De vil være et nyttig supplement. De er raskt på plass. Men de vil ikke kunne overta arbeidsoppgavene innenfor oljevernberedskapen generelt. Det er ikke redningsskøytene bygd for, og de har heller ikke utstyr til det formålet.

Øyvind Halleraker (H) [13:07:14]: Jeg vil fortsette å snakke litt om Redningsselskapet.

Statsråden sier at ordningen med Redningsselskapet fungerer bra. Under komiteens høring i forbindelse med budsjettet var Redningsselskapet til stede og framholdt at de på grunn av svikt i bevilgningene fra Regjeringen måtte redusere flåten med to fartøyer.

For å følge opp noe av det som representanten Hareide tok opp, er det nettopp slik at de er raskt på stedet fordi de er lokalisert de fleste steder langs kysten og kan rykke ut på veldig kort varsel og holde en havarist en stund, inntil det kommer større og kraftigere slepebåter til. Det fikk vi veldig mange eksempler på da de var til stede på høringen. Det syns mange av oss var betryggende, så jeg utfordrer statsråden igjen: Ville det ikke være en idé å inngå en avtale med Redningsselskapet om dette?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:08:21]: Som jeg sa i mitt tidligere svar, har også jeg hatt møte med Redningsselskapet, og jeg er imponert over og veldig glad for den tjenesten de tilbyr. På det møtet gikk vi selvfølgelig også igjennom de økonomiske sidene ved den avtalen vi har med Redningsselskapet, og rammetilskuddet.

I 2010 er det bevilget 42 mill. kr i tilskudd over mitt budsjett. I tillegg kommer det også midler over Kultur- og kirkedepartementets budsjett – nå heter det selvfølgelig ikke lenger Kultur- og kirkedepartementet, men slik var det før.

Når det blir tatt opp at de reduserer med to fartøyer, tror jeg vi også skal ta med at de nye fartøyene har en vesentlig større radius – de er kjappere – så den samlede tilgangen på redningsskøytetjenester er nok ikke veldig mye mindre, selv om den er redusert med to fartøyer.

Jeg har sagt til Redningsselskapet at jeg gjerne ønsker å opprettholde en dialog med dem om selskapets videre drift, men som jeg sa i mitt forrige svar: De båtene de har i dag, er ikke rigget for å være en del av den stående kapasiteten, verken når det gjelder slepebåt- eller oljevernberedskap.

Arne Sortevik (FrP) [13:09:41]: Nasjonal oljevernberedskap er en nasjonal forsikringspremie. God forsikring er viktig også for Norges anseelse i utlandet. Det er nok å peke på både fisk og turisme. Regjeringens og statsrådens håndtering av U-864 er viktig av samme grunner. Håndteringen av 67 tonn kvikksølv er viktig av samme grunner. Det er viktig av hensyn til Norges anseelse internasjonalt.

Været gir et handlingsrom hver sommer. Det handlingsrommet vi ser nå, slik som saken så langt har utviklet seg, er sommeren 2011. Er statsråden opptatt av å kunne få en avklaring som gjør at vi kan bruke det handlingsrommet, eller er vi nå i ferd med å miste et år, slik at det eventuelt kan bli utsatt til 2012?

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:10:41]: Representanten Sortevik pekte på særdeles viktige argumenter med hensyn til både U-864 og forhold generelt på kysten: viktigheten av å ha god beredskap og gode systemer som trer inn hvis det skulle skje ting.

Når det gjelder U-864, var jeg i Stortinget og svarte i en spørretime ganske nylig at vi i nær framtid vil komme tilbake til Stortinget med en sak om dette. Det kan jeg gjenta med ytterligere styrke: Jeg vil definitivt komme tilbake til Stortinget i nær framtid. Jeg vil da komme inn på de forslag som jeg fremmet, nettopp på bakgrunn av viktigheten av å ha en ren kyst og et trygt miljø for befolkningen langs kysten.

Bård Hoksrud (FrP) [13:11:38]: Jeg spurte ikke om vi var godt i gang med oljevernberedskapen og slepebåtberedskapen; jeg spurte konkret om statsråden mente at man hadde fulgt opp de forslagene som lå i slepebåtberedskapsrapporten, om man hadde en slepebåtberedskap som er forsvarlig og god nok til å hindre at de ulykkene som vi har sett de siste årene, skal kunne gjenta seg, og om man har ivaretatt og fulgt opp alle de kritiske bemerkningene som kom etter «Server»-rapporten.

Statsråd Lisbeth Berg-Hansen [13:12:14]: Hvis det henvises til Kystverkets rapport, som i innstillingen omtales som å være fra 2005, men som er fra 2006, kan jeg med hånden på hjertet si at den har jeg god samvittighet for at vi har oppfylt på en god måte – det brukes av og til begreper som «overoppfylling». Hvis en ser på summene som er lagt inn fra Regjeringens side – helt tilbake til 2005 faktisk, det var vel det siste året Bondevik la fram sak om dette, og fram til i dag – er det samlet brukt 340,2 mill. kr. I rapporten til Kystverket var det definert et investeringsbehov på 325 mill. kr.

Så vil det selvfølgelig bestandig være en diskusjon om hva som er godt nok. Det ser jeg. Jeg vil uansett si at slike tiltak som dette er en løpende vurdering som en må ta etter hvert. Det får vi mulighet til å diskutere når Kystverket kommer med sin neste rapport.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Arne Sortevik (FrP) [13:13:33]: Nasjonal oljevernberedskap er en nasjonal forsikringspremie. Det er viktig at Norge er godt forsikret mot de omfattende og ødeleggende konsekvenser av hendelser som medfører oljeutslipp.

Norge har en langstrakt kyst, der det foregår omfattende kysttrafikk, både tett ved kysten og lenger ute. I tillegg kommer oljeaktiviteten i Nordsjøen. Alle tre forhold utgjør samlet sett en betydelig risiko for utslipp av olje.

Norge har hittil vært heldig, men noen hendelser – først og fremst gjennom skipsforlis – har vi hatt, hendelser med utslipp av olje, tilgrising etter oljeutslipp og omfattende arbeid for å fjerne oljeutslipp.

Betydelig risiko betinger god forsikring. God forsikring må vises i ambisjon, i utstyr og i beredskap. Fremskrittspartiet mener oljevernberedskapen må forsterkes, vi må løfte ambisjonen og forsikre Norge bedre mot risiko for oljeutslipp og oljetilsøling. Vi mener Norge som betydelig oljenasjon bør ha som ambisjon å være god på oljevernberedskap. God forsikring omfatter også god sikring, og god sikring får vi gjennom en effektiv slepebåtberedskap. Vestlandet mangler fortsatt den beredskapen som er kommet på plass andre steder langs kysten, og det haster med å få rettet opp dette. Vi har bl.a. pekt på Redningsselskapet, som andre har vært inne på før mitt innlegg, som en viktig del av en god sikring gjennom effektiv slepebåtberedskap.

En sterk og tillitvekkende oljevernberedskap langs kysten er viktig av hensyn til vår internasjonale anseelse. Da får jeg anledning til nok en gang å gjenta det som vi har sagt i innstillingen, at håndteringen av U-864 er viktig av samme grunn: hvordan Norge håndterer hevingen og fjerningen av ubåten, hvordan Norge håndterer hevingen og fjerningen av de 67 tonn med kvikksølv som ligger i ubåten. Vi vil understreke at beslutningen om å heve og fjerne må ligge fast. Vi vil understreke at arbeidet med denne saken bør ha som mål at bergingsoperasjonen for å heve ubåten og å fjerne kvikksølvet skal gjennomføres sommeren 2011, som er det handlingsvinduet vi har. Vi er kjent med utviklingen i saken. Vi er kjent med at de som har foretatt kvalitetssikring, har, for å si det diplomatisk og forsiktig, liten erfaring med å kvalitetssikre bergingsoppdrag, store bergingsoppdrag. Det er vel riktigere å si at de har overhodet ingen erfaring med slik kvalitetssikring. Det må jo veie tungt når departementet nå, som vi har hørt statsråden si, snarlig – hun har sagt snarlig så mange ganger at det må jo bety veldig snart – kommer tilbake med saken.

Bård Hoksrud (FrP) [13:16:59]: Det var noe spesielt å registrere at statsråden nå sa at man hadde fulgt opp denne rapporten om nasjonal slepebåtberedskap. Her er det definitivt ganske mange konkrete forslag til løsninger som ikke er fulgt opp. Det er altså sånn at på Vestlandet har vi ikke en tilfredsstillende slepebåtberedskap, og vi har det ikke på Østlandet til svenskegrensen, så definitivt tror jeg ikke at den virkelighetsoppfatningen som statsråden og Regjeringen har, om at man har fulgt opp rapporten om nasjonal slepebåtberedskap, stemmer med de faktiske forhold.

Jeg kan si, siden jeg kommer fra det stedet hvor den siste ulykken var, at det er rimelig spesielt å oppleve at tonnevis av olje bare fyker inn i fjæra, og se hvilke følelser det setter i sving i hos lokalbefolkningen som opplever dette. Det er rimelig spesielt, når man hører at man har en god oljevernberedskap i dette landet, å oppleve at det tar utrolig lang tid før oljelenser bl.a. blir lagt ut. Og så sier man at vi har god oljevernberedskap, at vi har godt med utstyr. Det måtte hentes utstyr fra hele landet for å klare å rydde opp i det som er et såkalt lite utslipp i forhold til hva som kunne ha vært konsekvensen hvis all oljen hadde lekket ut. Da hadde det ikke bare vært 250 tonn olje, men kanskje fire–fem ganger så mye, hvis alt hadde rent ut. Jeg føler at det er langt mellom den virkelighetsoppfatningen som statsråden har, og den virkeligheten vi opplevde da vi så hvordan man jobbet på aksjonsstedet etter ulykken.

Jeg har lyst til å gi ros til alle dem som sto på og gjorde en skikkelig jobb. Dette er ikke noen kritikk av dem i Kystverket, i IUA eller andre som sto på og gjorde alt de kunne for å prøve å møte utfordringene, men det sier noe om at man har en beredskap som er langt unna slik man prøver å framstille det i denne sal, og som tidligere statsråder på dette området i forrige periode har forsøkt å framstille det når ulykken er ute og konsekvensene blir formidable.

Jeg registrerer at representanten Bratli var opptatt av Statens havarikommisjon. Ja, jeg også er opptatt av og synes at det er kjempebra med Statens havarikommisjon. Men det Fremskrittspartiet er opptatt av med dette forslaget, er at vi ønsker å ligge i forkant – før ulykken skjer – for å hindre at ulykken skjer. Hele poenget med forslaget er jo å få denne handlingsplanen på plass så fort som overhodet mulig for å ta lærdom av de ulykkene som allerede har skjedd, og å sørge for at det ikke skjer flere ulykker langs kysten vår. Der ulykken sist skjedde, har man kanskje noen av de beste ressursene tilgjengelig ikke langt unna. Konsekvensen ville vært enda mer katastrofal dersom det hadde skjedd et annet sted i landet, uten den samme beredskapen i nærområdet. Det er en utfordring, og derfor håper jeg at man får flertall for Fremskrittspartiets forslag.

Jan-Henrik Fredriksen (FrP) [13:20:18]: Aller først har jeg lyst til å poengtere at Fremskrittspartiet i denne saken som gjelder en handlingsplan om en forsterket oljevernberedskap ønsker en langt bedre oljevernberedskap enn regjeringspartiene. Når vi snakker om en forsterket oljevernberedskap, så snakker vi også om en aktiv praktisk miljøvernberedskap og ikke minst en miljøvernpolitikk. Det er en grunn til at vi ønsker en slepebåtberedskap langs hele norskekysten med normal responstid på seks timer og maksimalt tolv timer, basert på seilingsleden langs kysten.

Oljevern og miljøvern er også grunnen til at vi ønsker økt depotdekning som sikrer beredskapsnivået. Når vi vet at vi de ti siste årene nær sagt har hatt én alvorlig ulykke eller én alvorlig nestenulykke hvert eneste år, så er det helt på sin plass å få til en økt beredskap.

Statsråden var inne på at nordområdene var blitt styrket når det gjelder slepebåtkapasitet. Det er riktig. Før hadde vi to båter om vinteren og tre om sommeren. Nå har vi tre hele året. Det er den nordområdesatsingen som ligger inne, og det er ikke stort.

I dag opplever vi i nord en betydelig økning av frakt av russisk olje og gass. I framtiden vet vi at med all sannsynlighet så vil nordøstpassasjen bli åpnet, noe som igjen tilsier økt beredskap og ikke minst tilgjengelighet til beredskapen. Med den infrastrukturen vi i dag har på veier i Finnmark, så har vi ikke noe som heter kystriksvei. Dette tilsier lange avstander og tap av tid ved en eventuell ulykke. Dette er ikke gunstig, for vi vet at ved en ulykke er tidsfaktoren avgjørende med tanke på oppryddingsarbeidet.

Til slutt: Resten av landet har noe å lære av Finnmark i denne sak, nemlig å implementere fiskeflåten i beredskapen langs hele norskekysten – da relatert til utslipp av lenser. Dette vil være avgjørende når det gjelder tidsfaktoren, og ikke minst når det gjelder å få på plass en best mulig beredskap, som sikrer at vi skal slippe å gå og rote i oljesøl de kommende årene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.