Arne Sortevik (FrP) [11:37:07]: La meg, med presidentens tillatelse, først og utenfor klokketid få
lov til å gratulere statsråden med utnevnelsen som samferdselsminister. Jeg ser frem
til mange konstruktive dialoger om viktige samferdselsspørsmål og kan love mange
spørsmål i den forbindelse.
Så til dagens spørsmål:
«Ifølge Statens vegvesens egne målinger er 1 km av hver mil med
stam- og riksvei blitt dårligere vei i perioden 2005–2009. Ifølge beregninger utført
for KS er vedlikeholdsetterslepet på de riksveiene staten overfører til fylkene fra
1. januar 2010, på 10 milliarder kr. Etterslepet på eksisterende fylkesveier er på
12 milliarder kr. Riksrevisjonen kritiserer i en ny rapport styring og kontroll med
drift og vedlikehold av veier. Havarikommisjonen har igjen pekt på dårlig vei som
dødsulykkeårsak.
Hva gjør statsråden for å forbedre veikvaliteten?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:38:24]: Lat meg aller fyrst takka for gratulasjonen og kvittera med at eg
òg ser fram til konstruktiv dialog om spørsmål som er viktige for svært mange i
dette landet, under vignetten samferdsel.
Så til svaret: Det korte svaret er at det skal brukast vesentleg
meir midlar på å utvikla vegnettet som fylkeskommunane har ansvaret for, og at det
skal gjerast eit langt meir systematisk arbeid for å sikra god og jamn kvalitet på
drifts- og vedlikehaldsarbeidet.
Rapporten til Riksrevisjonen, som representanten Sortevik viser
til, kjem med sterk kritikk av drift og vedlikehald av vegnettet. Rapporten slår
fast at det er vesentlege manglar ved meir enn halvparten av det arbeidet som er
gjort. Riksrevisjonen peikar vidare på at det bl.a. er særs alvorlege manglar ved
den interne rapporteringa, slik at det ikkje finst ei samla oversikt over kvaliteten
på det arbeidet som er utført. Riksrevisjonen har peika på tilhøve som eg tek på
største alvor.
Eg veit at forgjengaren min har hatt eit sterkt fokus på utføringa
av drifts- og vedlikehaldsoppgåvene. Blant anna har transportnæringa peika på at
driftsstandarden på vegane har vorte meir ujamn. Departementet har difor teke opp
funksjonskontraktane med Vegdirektoratet og bedt om særskilte rapportar om dette.
Vegdirektoratet har dei siste åra sett i verk fleire tiltak for å betra på
funksjonskontraktane.
Slik sett er det altså stadig eit arbeid for å endra mykje av det
Riksrevisjonen peikar på. Vilkåra i funksjonskontraktane som entreprenørane har med
Statens vegvesen, skal verta meir detaljerte. Vidare skal eit nytt
rapporteringssystem frå Statens vegvesen til Samferdselsdepartementet bli sett i
verk frå 2010.
Øyvind Korsberg hadde her tatt over presidentplassen.
Arne Sortevik (FrP) [11:40:31]: Jeg takker statsråden for svaret.
Det er nok slik at det det koker ned til, er at det må mer penger til, og det
raskere, for at vi skal få bedre veistandard.
Det som er spesielt bekymringsfullt, er jo det veinettet som fylkeskommunene skal
overta fra nyttår. Om det bevilges 1 milliard kr mer pr. år, slik vi nå ser i
framlegget til statsbudsjett, vil det altså ta 20 år å dekke inn dagens
vedlikeholdsetterslep. Regjeringens tiltak for ytterligere å redusere denne tiden er
tilbud om lån til fylkeskommunene til veier som staten selv ikke vedlikeholdt da
staten var veiholder. Mener statsråden virkelig at det er en forsvarlig veipolitikk,
en veipolitikk som vil gi bedre veier og færre trafikkulykker, når vi ser at vi har et
tidsperspektiv på 20 år – og kanskje mer enn 20 år – for å få gjort noe med dette?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:41:34]: Ja, det er altså slik at frå og med 2010 skal riksvegar overførast til
fylkeskommunane, og at Regjeringa aukar rammene til fylkesvegar med 1 milliard kr og i
tillegg tilbyr ei låneordning. Det vil over tid gje rom for å henta inn etterslepet på
det vegnettet som fylkeskommunane tek over. Men lat meg understreka: Regjeringa har
altså sett det nødvendig med ein meir djuptgripande gjennomgang av systemet med
funksjonskontraktar. I National transportplan er det varsla ei evaluering av
konkurranseutsetjing av drifts- og vedlikehaldsoppgåver. Bakgrunnen var den store
auken i kostnader som har vore ved rullering av kontraktane etter fem år, i 2008–2009.
Evalueringa vert ferdig i mars 2010. Eg vil ikkje sjå bort frå at det då kan verta
aktuelt å ta større grep.
Arne Sortevik (FrP) [11:42:36]: Jeg takker igjen for svaret.
Jeg er enig med statsråden i at det er viktig å bruke pengene riktig, men det er nok
utvilsomt også vel så viktig å øke midlene for å bedre veikvaliteten. Da er jo det å
bygge nye veier kanskje det aller beste tiltaket. Vi ser i statsbudsjettet for 2010 at
det likevel mangler langt over 1 milliard kr i investeringsprogrammet for nye veier i
forhold til den nasjonale transportplanen Regjeringen la frem, og som ble vedtatt i
juni. Dårlige veier gir ekstra transportkostnader og mange ulykker i trafikken. Og da
gjentar jeg: Kan statsråden forsvare at dårlig veistandard og dårlig vedlikeholdte
veier skal være hovedbildet i Norge i mange år fremover?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:43:27]: Eg deler representanten Sorteviks uro når det gjeld vegdekket. Men her er det altså
teke viktige grep, og det vil ein halda fram med. Det er ikkje tvil om at det er eit
stort etterslep her.
Lat meg seia at i den perioden vi no har bak oss, har ein heldigvis hatt ein stor
auke. Det er det òg i årets budsjett, og inkludert tiltaksmidlar til vedlikehald av
asfaltdekket vil det verta ei betring i kvaliteten på vegdekket på riksvegnettet i
2009. I Nasjonal transportplan er det føresett ein betydeleg auke til vegvedlikehald,
noko som òg gjeld vegdekket. Nivået på vedlikehaldet av vegdekket i saldert budsjett
2009 er føreslått vidareført i 2010. Så her skjer det stadig forbetringar.