Presidenten: Første taler er Olav Akselsen, som har ordet på vegne av ordføreren for saken, Vidar Bjørnstad.

Olav Akselsen (A) [13:34:51]: Som presidenten korrekt seier, er dessverre ordføraren for saka ikkje til stades. Eg vil seia nokre ord på hans vegner.

Det er ikkje tvil om at Island er eit av dei landa som er blitt hardast ramma av den internasjonale finanskrisa. Dei har ein svært vanskeleg økonomisk situasjon på Island, og det har ført til ei nyorientering på fleire område. Blant anna har debatten om EU-medlemskap og eurosamarbeid blussa opp.

I vinter besøkte eg Island to gonger, med få vekers mellomrom. På dei vekene skjedde det dramatiske endringar i islandsk politikk. Fleire parti hadde halde ekstraordinære landsmøte og skifta ut leiinga. Regjeringa hadde gått av og skrive ut nyval. Ingen av desse tinga var føresett berre nokre få veker før. Òg i dag er det slik at islandsk politikk er svært labil, endå fleire islandske parti har hatt ekstraordinære landsmøte med store utskiftingar i leiinga. Island har i dag ei interimsregjering, og eit nytt val står for døra.

Oppslutninga om dei ulike politiske partia svingar mykje på målingane. Det same gjer oppslutninga om ein mogleg islandsk EU-medlemskap. Det er med andre ord veldig mykje som er uavklart på Island og i islandsk politikk. Det er i dag derfor veldig vanskeleg å føreseia utviklinga på Island framover. Dette gjeld generelt, men det gjeld òg i spørsmålet om ein mogleg islandsk EU-medlemskap. Så me veit i dag med andre ord ikkje om Island kjem til å søkja om å bli med i EU. Men me kan heller ikkje utelukka at så vil skje.

Eg synest derfor det er klokt av Regjeringa når ein i brev til komiteen varslar at ein vil følgja utviklinga på Island nøye, at ein stadig vil halda Stortinget orientert om utviklinga og at ei vurdering av moglege konsekvensar for Noreg vil bli sett i gang dersom Island vedtek å søkja medlemskap i EU. Eg er glad for at den tilnærminga som Regjeringa har valt i denne saka, har brei oppslutning i komiteen – og i Stortinget.

Erna Solberg (H) [13:37:36]: I kjølvannet av Islands dype økonomiske krise har det oppstått en debatt om islandsk EU-medlemskap. Jeg mener det er forståelig at islendingene ser et behov for både å styrke sin økonomi og på sikt bytte ut sin sterkt svekkede valuta med euro.

Vårt poeng som forslagsstillere er at det kanskje kan få dramatiske konsekvenser for Norge. EØS-eksperter som professor Per Christiansen ved Universitetet i Tromsø og seniorforsker Ulf Sverdrup ved ARENA har påpekt at EØS-avtalen neppe kan overleve i sin nåværende form hvis Island skulle gå inn i EU. Begrunnelsen er at institusjonene rett og slett ikke lenger har den nødvendige troverdigheten som overvåkingsorganer hvis det bare er Norge og Liechtenstein igjen å overvåke. Man kan tenke seg at man da må gjøre endringer for å opprettholde EØS-strukturen for øvrig, f.eks. å overføre overvåkingsansvaret til EUs organer. Men det ble avvist da EØS-avtalen ble inngått, fordi det kunne stride imot den norske grunnloven. Dette er av de områdene vi mener et medlemskap kan få konsekvenser for, og som det hadde vært viktig for norsk opinion, norsk politisk liv, å ta inn over seg og debattere.

Også fiskerisektoren kan påvirkes av et eventuelt islandsk EU-medlemskap, fordi dynamikken i kvoteforhandlingene forandres, styrkeforholdene for Island blir betydelig større, og koblingsmulighetene vil bli større. Tanken på å møte en islandsk fiskerikommissær eller islandske forhandlere – med hele EU i ryggen – er ikke lystelig for mange norske fiskere og fiskeriorganisasjoner, som har vært i den type forhandlinger, og som vet hvilken betydning dette kan få.

Et helt annet problem er at konkurransesituasjonen for norske fiskeriprodukter vil bli forverret. I dag betales det toll på varierende nivå, på både norske og islandske produkter, til EU. Som EU-medlem vil Island ha tollfri adgang også for fisk til EU-markedet. Sentrale organisasjoner, som Fiskarlaget og Fiskebåtredernes Forbund, har uttrykt bekymring over de konsekvenser et islandsk EU-medlemskap kan få for norsk fiskerisektor.

Jeg mener dette er alvorlige problemer som vi bør være forberedt på – uansett hva vi måtte mene om EU-saken. Jeg mener at når stortingsflertallet i dag ikke vil sette i gang en utredning, unnlater man å forberede Norge på hvilke tilpasninger og hvilket handlingsrom vi har, gitt en mulig fremtidige situasjon – ikke først og fremst når det gjelder EU-spørsmålet, men når det gjelder spørsmålet om fiskeriene våre, handelsforholdene, tilknytningen til EU. Jeg mener at Stortinget i dag begår en unnlatelsessynd som vi kan komme til å betale dyrt for senere.

Vi må ta inn over oss hvilke konsekvenser en islandsk EU-søknad kan få. Jeg synes både Stortinget og det norske folk skal få mulighet til å debattere dette grundig og avbalansert, med den informasjonen som bare Regjeringen kan fremskaffe som grunnlag for diskusjonen, i stedet for en «synse»-diskusjon, hvor vi alle «popper» opp med ulike meninger, som altså ikke er vurdert, og som ikke nødvendigvis bygger på den fremste ekspertisen folkerettsmessig.

Derfor har vi fremmet forslag om at Regjeringen legger frem en hasteutredning for Stortinget – rett og slett fordi det Stortinget gjør i dag, er å stikke hodet i sanden. Det man burde gjort, var å få disse spørsmålene og problemstillingene opp på bordet, diskutere dem og ikke la EU-angsten som rir denne regjeringen, være det som faktisk hindrer oss i ta reelle, kloke beslutninger og gode diskusjoner rundt forholdene.

I helgen avholdt Sosialdemokratene og Selvstendighetspartiet på Island sine landsmøter i forkant av valget 25. april. Sosialdemokratenes leder, Johanna Sigurdardottir, varslet at hun ønsker å søke om medlemskap i EU så fort som mulig etter alltingsvalget. Venstre-Grønne og Selvstendighetspartiet har også åpnet for å sende en EU-søknad. Med andre ord: Et islandsk EU-medlemskap kan komme raskt.

Alt tyder også på at islendingene ønsker raske forhandlinger om medlemskap. Det gjør det ekstra viktig at vi her i Norge følger med på utviklingen og gjør oss noen tanker om hva dette vil bety for oss. Jeg har ingen overdreven tro på at det blir noe islandsk sug som gjør at Norge blir EU-medlem, men jeg synes vi har et ansvar for å diskutere det hvis den viktigste tilknytningsformen vår til EU, nemlig EØS-avtalen, står i en vanskelig situasjon og kan komme under press. Jeg er ikke den fremste EØS-tilhenger i denne salen. Jeg er egentlig imot EØS-avtalen, på den måten at jeg heller ville hatt et EU-medlemskap. Men det burde bekymre alle dem som har ment at den fremtidige oppbindingen til EU skal være EØS, at EØS nå er på vei til å forvitre. Derfor burde man ha gjort noe annet enn det man gjør i dag, nemlig at man av bekvemmelighetshensyn til Regjeringen legger vårt forslag i skuffen.

Jeg mener utviklingen gjør at det er viktig at vi har en rasjonell situasjon. Norsk fiskerinæring burde også fått et godt grunnlag for en opplyst og god debatt, basert på hvordan man mener at de strategiske forholdene rundt norske fiskerier vil utvikle seg gitt et islandsk EU-medlemskap.

Jeg har bare lyst til å si at jeg er ganske skuffet over de andre partienes holdning til vårt forslag. Det er et forslag om å utrede noe, skaffe seg kunnskap for å ha en åpen, ærlig og redelig debatt, og bruke det organet som i dette landet faktisk har utredningsplikten på vegne av samfunnet, nemlig den norske regjering og embetsverket. Det er ikke slik at vi har andre store utredningsorganer i Norge. Det er Regjeringens ansvar å sørge for at det norske folk er opplyst om de tingene som skjer rundt omkring, om hvilke konsekvenser ulike endringer rundt oss kan få, og å sørge for at vi har en god, balansert bakgrunn for å ta disse beslutningene.

Jeg er overrasket over at det bare er Høyre som kommer til å stemme for dette forslaget i dag. Jeg hadde trodd at det var et ønske om informasjon, kunnskap og en åpen og ærlig diskusjon om hva konsekvensene av et islandsk EU-medlemskap kan bli – også i flere partier enn i Høyre.

Partier som ser EØS som beste EU-tilknytning for Norge, burde være særlig opptatt av å sikre avtalens overlevelse, og det vil være akkurat de partiene som er opptatt av hvordan vi best kan sikre hvilke strategier vi skal ha.

I spørretimen den 19. november 2008 sa statsministeren at EØS-avtalen er «en god avtale for det politiske Norge», og at «vi skal ta godt vare på den».

Alle som har vært involvert i en norsk EU-kamp, kan jo forstå ønsket om å unngå politisk uro rundt EØS-avtalen. Men når dette ønsket fører til at man ikke har evne eller vilje til å ta inn over seg de utviklingstrekk som kan svekke EØS-avtalen, mener jeg faktisk at det er fare på ferde, og det er farlig.

Ved ikke å ha beredskap for et islandsk medlemskap risikerer man å svekke norsk handlingsrom, man svekker den norske debatten om EU-spørsmål, man svekker grunnlaget for norske fiskerier, og man bidrar altså til at vi står dårligere rustet til en debatt som kan komme med lyntog til Norge. Dette gjør man av bekvemmelighetshensyn. Det synes jeg egentlig folk i denne salen i dag burde vært flaue over. Vi ønsker å ta den debatten. Vi ser at den debatten ikke nødvendigvis leder til et EU-medlemskap for Norge – jeg har få ambisjoner om at det islandske suget kommer til å få det som konsekvens – men jeg mener ærlig og oppriktig at Stortinget i dag burde ha mannet seg opp til å si at vi er kommet så langt i dette landet at vi tør se på hva som er utfordringene i vår tilknytning til EU, uten å være redde for at det kommer en debatt enten om EU-medlemskap eller om EØS-avtalen. Opplyst kunnskap og kompetanse burde ingen i Det norske storting og i norske partier være redde for, men det er de åpenbart i dag.

Jeg tar opp Høyres forslag i innstillingen.

Presidenten: Representanten Erna Solberg har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Morten Høglund (FrP) [13:47:27]: Jeg vil først få lov til å si at jeg slutter meg til det innlegget saksordføreren holdt. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si så mye, men noe av det som representanten Solberg tar opp, synes jeg ikke jeg kan la være å kommentere.

Det ble sagt at de øvrige partiene – altså alle unntatt Høyre – «ikke har evne eller vilje til å ta inn over seg de utviklingstrekk» som man ser. Jeg synes dette er en meget sterk påstand som jeg, i hvert fall for mitt eget partis del, ikke føler meg hjemme i, og jeg vil tro at de øvrige partier heller ikke føler seg hjemme i den påstanden. Det handler jo om å ta ting i den rekkefølgen som er naturlig.

Som representanten Solberg refererer til, er det en voldsom og aktiv debatt på Island. Den går litt i bølgedaler, men det er mulig at den har det utfallet som representanten Solberg refererer til, at det kommer en islandsk søknad. Og jeg har forstått det slik – det kan sikkert utenriksministeren senere kommentere – at Norge følger dette aktivt, og at når det skjer, vil man ta de nødvendige skritt for å sørge for at Norge er i den beste posisjon, også for å ivareta EØS-avtalen. Og for Fremskrittspartiet er EØS-avtalen vårt ankerfeste til Europa, til Den europeiske union, og den er viktig.

Vi pleier ikke å prøve å gjøre ting veldig bekvemt for Regjeringen, hvis det ikke passer, og det er heller ikke begrunnelsen denne gangen. Vi tør å utfordre Regjeringen, hvis det kreves. Her synes vi at Regjeringens, regjeringspartienes og de øvrige to ikke-sosialistiske partiers opptreden er den ryddige opptreden, og det er derfor vi velger denne fremgangsmåten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erna Solberg (H) [13:49:23]: Jeg går ut fra at Morten Høglund i samme grad som meg vet at den dagen en islandsk medlemskapssøknad ligger på bordet, kommer debatten til å gå i Norge. Hva er fordelene med at vi ikke har utredet dette før den medlemssøknaden ligger på bordet? Skal vi utrede forholdene rundt dette etter at medlemskapssøknaden er kommet på bordet, og vente på at vårt fremste embetsverk på disse spørsmålene skal gi oss svar etter at debatten i Norge har pågått i et par måneder?

Morten Høglund (FrP) [13:50:00]: EØS-avtalen er kjent. Det traktatverket som er der i forhold til at Island går inn, er kjent. Alle disse tingene er kjent.

Først og fremst handler dette om politikk, om hvilket politisk veivalg vi vil gjøre som en eventuell konsekvens av det Island foretar seg. Ja, vi skal se på det juridiske. Ja, vi skal se på det formelle. Men dette er ikke bare et spørsmål om jus og lover; det er et spørsmål om hvor vi vil plassere oss i det politiske landskap. Vi har registrert at Høyre for mange år siden har tatt et klart valg i så måte, og vi har respekt for det.

Erna Solberg (H) [13:50:48]: Mitt spørsmål dreide seg om hvilke fordeler det er ved at når debatten tar av etter en medlemskapssøknad fra Island, så sitter vi ikke med en utredning av hvilke konsekvenser dette kan ha, men kommer med den et par måneder etterpå, når den politiske debatten i Norge har rast en god stund. Hvilke fordeler er det for den offentlige debatten i Norge at vi ikke har et godt kunnskapsgrunnlag før den debatten virkelig tar av?

Morten Høglund (FrP) [13:51:15]: Jeg og representanten Solberg har nok en litt forskjellig oppfatning av hva en slik utredning vil gi av avgjørende svar.

Jeg tror ikke løsningen for Norge ligger der. Vi kan kanskje få besvart noen viktige spørsmål – men de viktige spørsmålene vil vi kanskje først få vite etter at vi har sett forhandlingene mellom Island og EU, og etter den prosessen også vi vil føre parallelt med EU om en konsekvens av EØS-avtalen. Dette er jo spørsmål som ikke bare kan utredes på norsk side. Disse svarene må finne sin løsning i en dialog mellom Norge og Island og EU.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Dagrun Eriksen (KrF) [13:52:20]: Det er generelt prisverdig at Høyre er opptatt av Norges forhold til andre land. Men dette representantforslaget blir dessverre galt på flere måter. For det første er situasjonen på Island så alvorlig at det viktigste nå er å vise solidaritet, ikke å forsøke å dra dette inn i en norsk EU-debatt, i en norsk kontekst. Islands bankkrise er den største, relativt sett, som noe land noensinne har opplevd, i følge IMF. Ifølge OECD hadde bankene på Island ved midten av 2008 opparbeidet seg en gjeld som var nesten ti ganger større enn verdiene av landets årlige vare- og tjenesteproduksjon. Landet kommer til å slite i mange år med å nedbetale denne gjelden. Det er ikke så rart at mange islendinger nå ser mot EU og euroen i en tid der den islandske kronen har mistet tillit.

Det er imidlertid grunn til å advare mot å tro at EU og euroen vil løse Islands økonomiske krise. Én ting er at et eventuelt EU- og euromedlemskap ligger langt fram i tid. Island må først bli EU-medlem, og deretter oppfylle de såkalte Maastricht-kriteriene for euromedlemskap. Disse kriteriene innebærer bl.a. at landets inflasjon, rente, budsjettunderskudd og gjeld må ligge på et relativt lavt nivå. Sist, men ikke minst må den islandske kronen i løpet av en periode på to år ha en kursutvikling som ligger tett opp mot euroen. Dette er, for å si det mildt, ikke lett når man er midt oppe i en historisk dyp, økonomisk krise.

Hovedproblemet med denne eurostrategien som løsning på Islands problemer, er imidlertid at den ikke vil virke. The Economist skrev allerede 13. november at det å kalle euroen for et tilfluktsområde for stormen, ikke bare er økonomisk nonsens, det gir politisk lite mening siden ingen kommer til å bli skjermet fra denne oversvømmelsen.

La oss f.eks. ta eurolandene Irland og Spania. I opptakten til krisen opplevde disse landene at det felles rentenivået i eurosonen var så lavt at det bidrog til å forsterke bobla i alle land. Nå stiger arbeidsledigheten i disse landene kraftig, og det bidrar ikke positivt at euroen er så sterk at det svekker konkurranseevnen til bedrifter som eksporterer til land utenfor eurosonen.

Det er også svært usikkert om Island vil bli med i EU. Da representantforslaget ble fremmet, viste meningsmålingene på Island et flertall for EU-medlemskap – men nå har vinden snudd. Nå er om lag 54 pst. av befolkningen imot EU, mens rundt 46 pst. er for. Da representantforslaget ble fremmet, forsøkte ja-siden å få det til å virke som om alle islandske partier nå ville gå inn for EU-medlemskap. Men fortsatt er to av dem imot et slikt medlemskap.

Dersom Island likevel skulle bli EU-medlem, er det lite som tyder på at det vil ha dramatiske følger for Norge. EØS-avtalen er dynamisk og forholder seg til forandringer. Selv om enkelte institusjonelle forhold vil bli endret, vil avtalen være like stødig som nå – også uten Island. Når det gjelder fiskeriene, er det massiv EU-motstand i den islandske fiskerinæringen. Det er nok større grunn til å frykte hva som vil skje med islandske fiskeriressurser dersom Island skulle bli EU-medlem, enn hva som vil skje med norske fiskerier. EUs fiskeripolitikk er, som kjent, ikke bærekraftig – i motsetning til hva vi har basert vår politikk på.

Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at Regjeringen forsikrer om at den følger situasjonen på Island nøye, og at den løpende vil informere Stortinget i lys av utviklingen. Derfor vil vi gi støtte til at det foreliggende forslaget blir vedlagt protokollen.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:56:37]: Saken gjelder et forslag fra representantene Erna Solberg, Inge Lønning og Elisabeth Aspaker om en hasteutredning. Høyre ser det altså sånn at en på norsk side bør hasteutrede konsekvensene av en islandsk EU-søknad. Senterpartiet er svært tilfreds med svaret fra Utenriksdepartementet om at en følger utviklingen og ikke ser behov for å gå inn i saken nå. Derfor er det også svært gledelig at alle partier, med unntak av forslagsstillernes parti, står bak en felles innstilling hvor en ikke støtter forslaget.

Noen merknader til situasjonen: Situasjonen på Island er ekstremt vanskelig. Den økonomiske situasjonen påvirker til de grader diskusjonen. En går fra en «all time high»-utvikling og -situasjon til dype vanskeligheter som til og med fører til at islendingene er redde for at de kan miste en hel ungdomsgenerasjon gjennom emigrasjon. Det er ikke rart at en er på utkikk etter fastpunkter i den økonomiske utviklingen for landet. Nå har imidlertid de verste hallelujarop i forhold til EU blitt tonet noe ned, og det er en veldig ustabil opinion med sterke svingninger. I Island er det lite felles kunnskap om hva et medlemskap i Den europeiske union vil innebære, og derfor er det en veldig umoden debatt. Det er da viktig at en får tid på seg til å diskutere på en nøktern og realistisk måte det som vil være konsekvensene ved et unionsmedlemskap for Island.

Fra norsk side har en på ulike måter prøvd å støtte opp under bestrebelsene den islandske regjeringa, ulike regjeringer, har hatt for å stabilisere situasjonen. Senterpartiet har vært svært glad for det, og håper at en kan videreføre det om nødvendig, slik at en iallfall kan utvikle den gode ånd og kultur som er mellom Island og Norge. Opinionsmålinger i Island viser at det er ikke noe land som en har større tillit til enn Norge i de bestrebelsene en står overfor. Det er en tillitserklæring som vi skal ta godt vare på.

Det er i dag et flertall for å starte forhandlinger, men det flertallet, og flertallspartiene, stiller store krav til resultatet før de vil stemme for. Allerede i dag er over 45 pst. i opinionsundersøkelser motstandere av medlemskap. Eksempelvis krever Framsoknarflokkurin på Island, som er for en søknad og som er et av støttepartiene til de to regjeringspartiene, bl.a. full råderett over fiskeressursene, sikring av Islands landbruksproduksjon og en klar rett til å melde seg ut igjen.

Det legges opp til nyvalg den 25. april, og de Venstre- Grønne og sosialdemokratene, altså interimsregjeringa, har lagt fram forslag til endringer i grunnloven allerede nå. Det er bl.a. at grunnlovsendringer kan vedtas uten mellomliggende valg, dvs. at en åpner for at Island kan gå inn i EU uten mellomliggende valg, jf. den norske debatten. Det sies også – og det er svært interessant og avgjørende – at det legges opp til lovendringer hvor staten forbys å gi permanent avkall på naturressurser som er i nasjonens eie.

I EU er situasjonen den at det er ulike signaler. Både Tysklands leder, Merkel, og Frankrikes leder, Sarkozy, har sagt at EU ikke bør foreta øvrige medlemsutvidelser under den pågående finanskrisen, mens EUs utvidelseskommissær, Olli Rehn, og de nordiske landene har ønsket Island velkommen.

Det er påstander i dokumentet om at fiskerisektoren «kan» påvirkes. Ja, ingen kan være uenig i at den «kan» påvirkes. Det står ikke «vil» eller «blir», men «kan» påvirkes. Videre står det at den kan påvirkes ved at dynamikken i kvoteforhandlingene endres. I dag er det bilaterale forhandlinger mellom Norge og Island, Norge og EU, Norge og Russland, Norge og Færøyene mfl. Ved et eventuelt islandsk EU-medlemskap vil jo EU få Islands fiskeriinteresser med på laget. Det er jo helt opplagt. Videre vil Island få sin prosentandel av det som EU får, samtidig som det blir et felles EU-hav, og det blir ikke mulighet for unntak for Island.

Derfor: EUs fiskerigrunnlov er jo i skarp konflikt med den allmenne islandske politikken, nemlig full råderett over islandske fiskeressurser. Derfor er det jo ikke noen dårlig framtidsspådom at det neppe blir noe islandsk medlemskap. Ved et eventuelt islandsk medlemskap, hvis en tar det som forutsetning, er det jo helt klart at Island mister direkte forhandlingsavtale med Norge – en forhandlingsavtale som i sin tid gav Island kvote på 10 000 tonn norsk-arktisk torsk, den såkalte smutthullstorsken, for om lag ti år siden – som en av konsekvensene.

Videre står det i forslaget at konkurransesituasjonen for norske fiskeprodukter vil forverres. Det er en konkurransesituasjon i dag som er slik at Island har preferanse til EU, en preferanse, slik at det er tilnærmet null toll på en lang rekke produkter. Det er også slik at Norge har preferansetoll, og forslaget her knyttet til fiskeprodukter og eksport vil ha marginale konsekvenser for ja eller nei ved et medlemskap.

Derfor: Vi er svært glad for at det er sammenfallende synspunkter i Stortinget i dag, med unntak av Høyre. Det er ingen grunn for å lage en hasteutredning på det nåværende tidspunkt.

Svein Roald Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [14:03:11]: Jeg setter pris på at vi har bred tilslutning til den tilnærmingen Regjeringen har valgt, og som flertallet i komiteen har gått inn for.

Jeg er enig i veldig mange av de vurderingene representanten Solberg gjør rundt spørsmålet om et islandsk medlemskap. Man kan diskutere mange sider ved det, konsekvenser det vil få for forholdene i Norden, EØS-avtalen o.a. La meg på vegne av Utenriksdepartementet takke for den store tilliten til utredningskapasiteten vår, det slutter jeg meg fullt ut til.

Jeg vil i den forbindelse si at de løpende vurderinger vi gjør av situasjonen på Island, i seg selv er en kapasitet til å foreta den utredningen på kort varsel. Når det gjelder kapasiteten vi har på EØS-rettslige områder i departementet og ved delegasjonen i Brussel – vi er faktisk eksperter på EØS, det er ikke så mange andre av dem – så tror jeg vi på kort tid skal komme i sving for å gi det bildet som vi trenger, om situasjonen oppstår. Men jeg tror det som er det svingende spørsmålet her, er når man eventuelt går i gang med noe slikt. Jeg merker at representanten Solberg refererer til min partifelle som går inn for EU-medlemskap. Jeg kunne referert til hennes partifelle som går imot. Det sier jo litt om situasjonen på Island og det uklare bildet som er der.

Så vil jeg ellers si til argumentet til representanten Solberg om at vi gjør dette av bekvemmelighetshensyn: Det vil jeg ta avstand fra, dersom hun mener at vi synes det er ubehagelig å ta i den typen spørsmål. Det er vel mer ut fra respekt for bruk av statens ressurser, og nøysomhet i det henseendet, at vi ikke går i gang med en utredning som vi ikke finner nødvendig, for spørsmålsstillingen er ikke reist. Det er en lang rekke krevende spørsmål i EU i dag, som kunne vært interessant å få belyst: Utfallet av Lisboa-traktaten – hva skjer om den ikke blir ratifisert? Hva skjer når et EU-land f.eks. blir bankerott, går ut av betalingsevne – Ungarn og de baltiske stater? Disse typer problemstillinger er svært viktige, og de kunne alle hatt interessante utredninger knyttet til seg.

Det jeg vil si rundt EØS, er at det påligger alle som til enhver tid sitter med regjeringsansvar for Norge, å ta godt vare på den avtalen inntil vi eventuelt har noe annet. Det legger jeg stor vekt på. Om den situasjonen oppstår at det åpner seg et realistisk, sannsynlig scenario, at en av partene går ut, må vi arbeide målrettet for å ta vare på EØS-avtalen som et godt alternativ for oss. Jeg tror faktisk det er slik at om vi i dag hadde gått i gang med en grundig utredning av et islandsk medlemskap før Island engang har bestemt seg for å søke, kunne det vært et vesentlig innspill til Islands debatt, som jeg tror islendingene kunne betakke seg i den situasjonen de nå er i.

Jeg oppsummerer med å si at vi følger saken fortløpende og nøye. Jeg tror den ambassaderapporteringen vi har fra Island, er blant de beste som er fra noe land som er representert på Island. Vi har alle partikontakter mot det islandske politiske miljøet – vi kan det godt. Og vi tenker selvfølgelig også på EØS-avtalen og er klar til å utrede det som trengs, den dagen det trengs.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Erna Solberg (H) [14:06:27]: Mange av innleggene tidligere har i grunnen dreid seg om hvorvidt Island burde bli EU-medlem eller ikke. Det dreier ikke dette forslaget seg om. Det dreier seg om: Hvis Island blir EU-medlem, hva er konsekvensene for norske interesser? Det mener jeg faktisk er norske politikeres ansvar å tenke gjennom.

Statsråden har nettopp gjennomført et stort prosjekt med å diskutere norske interesser i en internasjonal og ny verden – et prosjekt som har ledet til en stortingsmelding. Men nå skjer det altså noe i vårt naboland, som er deltaker i vår viktigste tilknytning til EØS, og som har en betydelig nærhet til beslutninger og områder som norske interesser direkte berøres av – ganske mye av det som har vært en del av det store prosjektet som statsråden har initiert. Da blir jeg litt forbauset over at man ikke har kapasitet til å gjøre dette – det som er nærmest, det som er viktigst, har man altså ikke tid og kapasitet til å utrede nå.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [14:07:36]: Vi har tid, vi har kapasitet, og vi har full mulighet til å gjøre det. Men i den stortingsmeldingen vektlegges det også at Norge skal kunne prioritere og bruke ressursene der de trengs mest.

Det eneste den islandske regjeringen, som har en EU-vennlig statsminister, kommer til å gjøre på EU-siden før valget, er å legge fram en rapport om EU, som den forrige regjeringen allerede hadde vedtatt. Og det er høyst uklart hva en ny regjeringskonstellasjon, på den andre siden av valget, vil bestemme seg for. Da er det for tidlig å haste fram en slik utredning nå, før vi har sett hva valget bringer, hva den islandske regjeringen bestemmer, og hvilken vei regjeringen går.

Så jeg sier igjen: På det tidspunktet det er sannsynlig og overveiende realistisk at Island skal bli medlem av EU, som krever at de søker og forhandler om å bli medlem, skal Norge skikke sitt bo og være fullt ut i stand til å ta vare på både sine egne valg og hva vi eventuelt må gjøre med de institusjonene vi i dag er en del av. Men det er ikke behov for å sette det i gang i dag, pr. april 2009.

Erna Solberg (H) [14:08:36]: Jeg må tillate meg å si at jeg er uenig.

Jeg tror at det i den norske politiske debatten hadde vært behov for å lage et faglig grunnlag for dette. Etter å ha hørt flere innlegg her er det åpenbart at det hadde vært behov for å snakke om hvordan fiskeriforhandlingene fungerer i en slik sammenheng – hvordan de kan komme til å bli. Jeg tror også det er en undervurdering av den engstelsen som er i deler av kystbefolkningen i Norge, som har behov for å tenke klart om fremtiden hvis det blir et islandsk medlemskap – man undervurderer det og vil ikke gjøre dette nå – pluss at denne debatten vil komme på dag én i Norge etter en medlemskapssøknad. Det vil befeste holdningene. Og da velger vi ikke å ha et faglig grunnlag for å gjøre de vurderingene, fordi Regjeringen ikke vil prioritere tid til det. Jeg vil bare si at jeg er skuffet over det. Jeg synes nære interesser, EØS-avtalen og fiskeriene hadde fortjent mer i Norge.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [14:09:27]: Jeg tror vi bare må leve med at her er det ulike syn mellom Høyre og alle de andre.

Jeg gjentar at jeg har respekt for de bakenforliggende motivene og argumentene som Erna Solberg bruker. Det er viktig å ha en løpende debatt om det. Jeg vil jo anta at vi inn i neste stortingsperiode også bør drøfte EØS-avtalen, slik den fungerer, erfaringer osv. – komme med forslag fra forskjellige hold og ta det i tur og orden og i riktig rekkefølge. Men jeg kan ikke si mer enn at vi skal følge saken løpende. Vi har kapasitet til å foreta de utredninger som Stortinget ber om, når det er nødvendig.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Marianne Aasen (A) [14:10:15]: Bakteppet for denne debatten er i stor grad finanskrisen, som ligger som en skygge over det meste for tiden, og som vil få store konsekvenser, først og fremst økonomisk, men jeg tror også det går an å si at den vil få politiske konsekvenser. Hvilke og på hvilken måte er for tidlig å si, men jeg tror også det vil være uventede politiske konsekvenser med tanke på ulike lands tilknytningsforhold til hverandre.

Island er kanskje det første landet hvor så har skjedd. EU-debatten skjøt fart etter det som skjedde i høst, og det gjør det spesielt interessant for Norge, selvfølgelig, siden Island er ett av tre EØS-land. Liechtenstein er det andre, og vi er det tredje. Dessuten er Island en nordisk kollega, som vi selvfølgelig føler solidaritet med.

Årsaken til at jeg nå tar ordet, er at jeg i forrige uke deltok på et EØS/EFTA-parlamentarikermøte i Strasbourg. Det var også preget av den finansielle krisen. Derfor ble det et litt annerledes møte enn til vanlig. Fra Island var det så vidt det var noen til stede. Det var en parlamentariker som kom én dag. De andre dagene var setene tomme. Norge stilte med full delegasjon. Fra Liechtenstein var det en nyvalgt parlamentariker som kom, og som forsvarte seg med nebb og klør mot det angrepet de føler fra særlig tyskerne når det gjelder skatteparadis o.l. Finanskrisen har også påvirket den type regimer og nasjoner som har vært skjulested for folk som vil unndra skatt. Sveits var også preget av akkurat det. Man ble igjen oppdatert på at Sveits’ forhold til EU er preget av en sterk progresjon når det gjelder forhandlinger direkte med EU, bl.a. når det gjelder Schengen, som gjør at Sveits’ situasjon er annerledes enn den var for få år siden.

Dette understreker at dette er en veldig labil situasjon, som EØS-avtalen også er i. Den er veldig vanskelig å forutsi, og derfor er det feil tidspunkt å foreta en slik utredning, mener jeg, i likhet med innstillingen. EØS er det beste vi har så langt, og den må vernes, som utenriksministeren sa.

En tilleggsopplysning, som vi også fikk i Strasbourg, er at Andorra banker på døren til EØS og ønsker å være medlem, for de vil inn i det indre marked, og EØS er den eneste muligheten de har. Færøyene ble observatør. Og det finnes andre småstater som knapt kan kalles stater, men som kanskje i praksis er byer eller små territorier i Europa, som ser på EØS som en slags nødhavn. Det vil jo si at EØS endrer enda mer karakter, sammenlignet med hva som var intensjonen for mange år siden, da EFTA-landene var mange, hvor de var mye større, og hvor de inngikk EØS-avtalen med EU.

Summen av dette er at vi nå vet for lite om hva som kommer til å skje, og vi vet veldig lite om hva som skjer på Island. Derfor bør vi avvente en utredning.

Representanten Eriksen nevnte at EØS-avtalen er dynamisk. Jeg mener den ikke er dynamisk. EU, derimot, er dynamisk. Det som det fører til, er at EØS-avtalen må dilte etter og gjøre det som det dynamiske EU til enhver tid gjør. Derfor vil jeg si at det er en sterk overdrivelse å kalle EØS-avtalen dynamisk.

I en kommentar til representanten Lundteigen om fiskeriinteressene på Island er det vel kanskje en overdrivelse å kalle fiskeressursene for «nasjonens eie», for det er på mange måter de samme menneskene som nå har satt Island over styr gjennom bankene, som også sterkt liberaliserte fiskerinæringen på Island, som betyr at den eies av at fåtall mennesker, og ikke er «nasjonens eie». Det er slik jeg ser det.

EØS-avtalen sikrer stabilitet i vår økonomiske tilnærming til EU, og det tror jeg er veldig bra. Det må vi sikre fortsatt. Men jeg merker meg i denne debatten at det viser seg at synet på det som skjer på Island, preges jo av hvilket syn man har på EU. Hele bakgrunnen, som ikke så mange har vært inne på i forbindelse med debatten på Island, handler jo om at de har problemer med den islandske valutaen.

Det er deres store hodepine og noe alle har felles på Island, enten man er for eller imot EU. Det som har skjedd det siste halvåret, har vel på mange måter utdannet befolkningen – i den forstand at det finnes vel knapt noen på denne jorden som vet mer om hva ustabil valuta og valutakurssvingninger får av konsekvenser både for hus og hjem. Dette er noe islendingene er veldig opptatt av. Om de velger ikke å bli med i EU, må de ha en annen løsning på akkurat det problemet.

• Tidspunktet er feil for å utrede dette, og derfor er det bra at Stortingets flertall konkluderer med at en slik utredning ikke er på sin plass nå. Men jeg tror at vi snart vil se at det behovet kommer, men vi må avvente situasjonen på Island.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.