Statsråd Odd Einar Dørum: Jeg tar ordet fordi komiteens leder, representanten Ågot Valle, stilte spørsmål i tilknytning til Politiets sikkerhetstjeneste. Hun stilte to spørsmål, det første er: Hvilket trusselbilde er det man opererer ut fra? Det trusselbildet jeg nå opererer ut fra, er et trusselbilde som Regjeringen er ansvarlig for. I henhold til Danielsen-utvalget er det gjennomført prosedyrer, som første gangen ble utprøvd i 2000, forsøksvis, deretter fast i 2001 og nå i 2002, hvor Politiets sikkerhetstjeneste, sammen med andre samarbeidende tjenester, skal presentere et trusselbilde for Regjeringen og Regjeringens sikkerhetsutvalg. Regjeringens sikkerhetsutvalgs behandling av dette er å oppfatte som en politisk bestilling. Dette er altså en gjennomføring av Danielsen-utvalget. Jeg har som statsråd fulgt opp det jeg gjorde sist jeg hadde noe med dette å gjøre, nemlig i 2000, og latt en ugradert versjon av trusselbildet gå ut til offentligheten. Det vakte ingen betydelig interesse i media. Jeg synes det burde vakt en viss interesse, fordi det er en regjering som står ansvarlig for noe. Men kortutgaven er følgende:

• Man skal også i Norge legge vekt på å delta i det samarbeidet som vi har nasjonalt og internasjonalt mot den nye formen for terrorisme.

• Man skal være opptatt av å bekjempe den klassiske etterretningsvirksomhet som mange land kan drive.

• Man skal være opptatt av å bekjempe det vi kan kalle for flyktningspionasje.

• Man skal være opptatt av å bekjempe høyreekstreme grupper.

• Man skal være opptatt av å sørge for IKT-sikkerhet – datasikkerhet. Her har PST initiert, sammen med andre etterretningsorganer, et meget spennende prosjekt som heter «Varslingssystem for digital infrastruktur».

• Man har ansvaret for å passe på i forhold til det vi kaller for masseødeleggelsesvåpen.

Dette er grovgjenfortellingen.

Det er den lange historien om sikkerhetstjenesten som har ført til at den type trusselbilder og dermed bestillinger til tjenesten skal forankres politisk. Derfor synes jeg det er viktig å få stilt spørsmålet – og si at slik er det.

Det andre spørsmålet gjaldt kompetansen. Det er slik at Politiets sikkerhetstjeneste – PST – har fått en organisasjonsplan for sine øverste ledd, som er besluttet i Regjeringen og som jeg har ansvaret for, som knytter inn en påtaleenhet i stabsfunksjonen som ikke bare har ansvaret for påtale, men som i praksis også vil fungere som en legalitetskontroll i forhold til den delen av virksomheten som vi kan kalle for overvåking. Dette var etter forslag fra PST selv, men det er også forankret i Regjeringen, for det er viktig at slike prinsipielle spørsmål er forankret. Så har PST hatt en reorganisering, og det har de hatt – så langt jeg har forstått det – ut fra den parole at de skal ha en blanding av det som vi kan kalle for gammeldags politikompetanse, dvs. spanings- og kontakteringskompetanse, sammen med moderne kompetanse, som går ut på at man kan ha ulike former for dataanalyse, man kan analysere forskjellige sosiale og kulturelle situasjoner. Det er summen av dette som skal utgjøre tjenesten. Det er mitt inntrykk at tjenesten er i den situasjonen nå at hvis de utlyser stillinger, får de enormt mange søkere. Jeg har den tro og tillit til denne tjenesten at den skal bli et instrument som både tar vare på verdifull kompetanse som ble oppbygd i den tid da vi stod overfor andre trusler enn nå, og skal klare å bygge det sammen med det moderne og nye trusselbildet, som jeg kort beskrev i sted, og som flere talere har vært inne på.

Jeg har prøvd, så godt det lar seg gjøre, å interessere meg for tjenestens aktivitet, hva den er opptatt av, og har også sagt at den må finne en åpenhetsholdning på de deler av sin virksomhet som ikke skal være hemmelig. Vi har et samfunn hvor mange spørsmål debatteres, og da er det også viktig å finne dette møtet til offentligheten, enten det er en type samfunnskontakt, som de har en legitim rett til å drive i forbindelse med ulike institusjoner og utdanningsmiljøer i vårt land, eller den rent allmenne virksomheten. Tjenesten har også – som sikkert noen er kjent med – Internett-sider, hvor man presenterer seg. Dette er et forsøk på å svare kort på et etter min mening svært viktig spørsmål fra representanten Valle.

Jeg vil avslutningsvis si at det er viktig at vi har kompetente etterretningstjenester. Det er kanskje noe av det viktigste vi har når det gjelder å kunne forebygge det mangehodete trollet som moderne terror kan være. Kunsten er å fange det opp i tide, og kunsten er å ha borgere som tør å si ifra og som vet at de reellt blir tatt vare på når de har noe viktig å fortelle om forhold som truer vår sikkerhet. Det er min oppfatning at Politiets sikkerhetstjeneste har et godt grunnlag. Jeg har på denne talerstolen tidligere sagt at de har krav på at politikere stiller seg bak dem, så de kan løse sine viktige oppgaver. Så vil EOS-utvalget, som er Stortingets konstruksjon, passe på der det er nødvendig.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Carl I. Hagen (FrP): Jeg har et spørsmål som kanskje noen vil si er av akademisk interesse, men som jeg i hvert fall synes av og til er interessant.

Justisministeren ramset opp en del grupperinger som sikkerhetspolitiet skal passe på, og jeg tror jeg skjønner hva han mener, og er enig med ham. Men han kom i skade for å bruke et uttrykk for en slik gruppe – høyreekstremister. At ekstremister må passes på, er vi enige om, men jeg vil gjerne ha en avklaring på hvem som er høyreekstremister. Det er mulig at justisministeren tenker på nynazister. I så fall får han omtale dem som det, og i tilfelle på venstresiden, for nasjonalsosialismen og den internasjonale sosialismen til kommunistene er jo på samme side av det politiske spektrum. Kommer man over på høyresiden og utover der, så kommer man til slutt til anarkistene, for da blir det ingen statlig styring og ingen ting i det hele tatt. Dess mer man går til høyre, dess mer frihet for enkeltmennesket, dess mindre makt hos det offentlige, og det ytterste der er anarkister. Så hvis det var nynazistene justisministeren hadde i tankene, så er jeg helt enig i at de skal passes på. Men jeg vil ha meg frabedt at uttrykket høyreekstremister brukes, for det er altså i tilfelle den gale retningen. Både nazismen og kommunismen hører sammen godt plantet på ytterste venstre, for det er omtrent ingen forskjell på de to ideologier.

Statsråd Odd Einar Dørum: Spørsmålet fra representanten Hagen er selvfølgelig på sin plass.

«Høyreekstrem» er norsk folkelig språkbruk for nynazister. Jeg har aldri tenkt på andre. I den sammenheng det også har vært presentert i media, er det jo det man har siktet til. Men jeg skal gjerne presisere meg på den måten, slik at det også er behørig registrert her i Stortinget. Vi snakker om nynazistiske grupperinger, om deres harde kjerne og deres støttespillere, og representanten Hagen og jeg har et sterkt sammenfallende syn når det gjelder hvordan dette skal bekjempes.

Ågot Valle (SV): Jeg syns det var en oppklarende runde statsråden hadde nå. Jeg vil bare understreke hvor viktig det er også å ha kompetanse på hvem som ikke utgjør en trussel, som kanskje kan synes som å utgjøre en trussel, men som ikke gjør det. Og da har jeg lyst til å ta to eksempler.

Jeg var med på en stor – den kunne kanskje vært større – demonstrasjon mot WTO 9. november i fjor. Det vi da opplevde, var at det var nesten flere politifolk ute enn det var demonstranter. Da spør jeg meg: Hva slags trusselbilde opererte da Politiets sikkerhetstjeneste med, som jo må ha gitt meldinger til politiet rundt dette?

Det andre er det som skal skje i Oslo neste uke.

Det vi opplever da, er at globaliseringskritikere blir demonisert eller kriminalisert. I hvert fall er effekten av det fiendebildet politiet har gått ut med nå, at globaliseringskritikere blir kriminalisert i folks øyne. Resultatet er at retten til å ytre seg gjennom demonstrasjoner krenkes. Resultatet er at bestemødre – om ikke denne bestmora, for denne bestemora har tenkt å gå i demonstrasjon – og folk med barnevogner vil holde seg unna, og resultatet er også å be om bråk.

Jeg spør også fordi politiet tydeligvis har gitt råd til Oslo kommune om bruk av skoler. Jeg vet at mesteparten av Hersleb skole skulle gi overnatting til SU-ere som var på landsmøte, og som skulle være med på denne demonstrasjonen. Hører da SU og Attac med i trusselbildet? Og hvis ikke de gjør det, hva vil statsråden gjøre for å sørge for at kriminaliseringen opphører?

Statsråd Odd Einar Dørum: Først for ordens skyld: Jeg er ikke byrådsleder i Oslo, jeg er ikke leder for Oslo politidistrikt og er heller ikke politidirektør. Men jeg er selvfølgelig informert. Politiets hovedbilde av dette arrangementet, som de har prøvd å komme fram med, men som ikke har vært like lett å komme fram med, uten at jeg skal utdype det nærmere, er at det er en forskerkonferanse. Det ble holdt en lignende forskerkonferanse her i april, tror jeg, som ble bevoktet av to fra politiet. Nå er det altså en forskerkonferanse. I forbindelse med den forskerkonferansen er det anmeldt en svært godt forberedt lovlig demonstrasjon i regi av Oslo 2002, som har hatt en veldig direkte dialog med politiet. Det er grupper som politiet har invitert til dialog, som ikke har stilt opp og tatt dialogen – jeg tror det bl.a. gjelder Attac. Det er andre grupper – uten at jeg skal navngi dem – som politiet har invitert til dialog, som heller ikke har svart på dialoginvitasjonen. Men politiet har gått bredt ut for å invitere til en dialog for å sørge for at det som er antatt å være det viktigste og riktigste, er at en stor, stor mengde av fredelige ikkevoldelige demonstranter skal kunne framføre sine meninger.

Det som er situasjonen fra tidligere demonstrasjoner, og som ikke jeg vil vurdere nå, er at det har skjedd at det har vært reisende i voldelige provokasjoner som har hatt som sin linje å gjøre sitt beste for å provosere politiet. Jeg tror politiet er klar over at noen kan tenke seg å være slik. Hvem de er og hvor mange de eventuelt vil være, det vil vi først se når det hele skjer. Men det er ingen tvil om at disiplinert opptreden av demonstranter som vil ytre seg på et fredelig og godt grunnlag, er det viktigste. Og politiet har orientert meg om det samarbeidet de bl.a. da har med «Oslo 2002». Jeg er ikke kjent med at noen av de organisasjonene som representanten Valle tar opp, skal høre til et fiendebilde. Vi snakker om grupper som er bortenfor Sosialistisk Ungdom i så fall, og jeg ønsker ikke å gå inn på å detaljere det, annet enn å si at det kan tenkes at noen opptrer slik. Og da vil jeg si det på følgende måte: Det ville være en tjenesteforsømmelse av politiet å ikke være forberedt på at noen eventuelt skulle opptre slik. Man må være basert på at de fleste er fredelige, og gjøre sitt ytterste for ikke å bli provosert.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Martin Engeset (H): Jeg fant det nødvendig å tegne meg til et treminuttersinnlegg for å gjendrive en totalt feilaktig påstand som ble fremsatt tidligere i debatten, under formiddagsmøtet, nemlig påstanden om at flertallet undergraver EOS-utvalgets autoritet. Dette er en oppkonstruert vrangforestilling, og den blir ikke mer korrekt om den gjentas.

Vi, altså flertallet, legger til grunn og baserer oss på den kritikken EOS-utvalget kommer med knyttet til saksbehandlingen i den såkalte Ellingsen-saken. Denne kritikken har da også forsvarsministeren sagt og skrevet flere ganger at hun tar til etterretning – og det lenge før denne debatten. Men da bør også mindretallet, Fremskrittspartiet og SV, legge til grunn at EOS-utvalget konkluderer med at utvalget ikke har funnet grunnlag for å foreta ytterligere undersøkelser eller på annen måte gå videre med saken.

Når saken er anket av Forsvarsdepartementet til lagmannsretten, reagerer jeg meget sterkt på at enkeltrepresentanter her i salen går langt i å prosedere saken, trekke konklusjoner og komme med påstander de umulig kan ha dekning for. De bør gå i sitt lønnkammer og tenke igjennom om de ved en slik opptreden faktisk kan komme til å gjøre vedkommende person denne saken gjelder, stor skade. Det er nemlig lagmannsretten som skal ta stilling til sakens substansielle innhold, uten innblanding fra enkeltrepresentanter, mindretall eller flertall her i salen. Det kan umulig være slik at Stortinget i plenum skal være en slags forberedende lagmannsrett, eller at enkeltrepresentanter her i salen skal opphøye seg selv til en kombinasjon av selvoppnevnt riksrevisor eller statens opphøyde personalsjef. Det fortjener kun én karakteristikk: pinlig.

Ågot Valle (SV): Når det er sagt og advart mot at Stortinget ved behandlingen av denne saken kan stå i fare for å undergrave EOS-utvalgets autoritet, bygger det på at EOS-utvalget har meldt denne saken inn for Stortinget. Da er det Stortingets plikt å ta den ballen og føre den ballen videre.

Imidlertid vil jeg gi statsråden, altså forsvarsministeren, én ros i dag, og det er at hun så klart har understreket at EOS-utvalget skal ha autoritet og skal ha myndighet. Men det er altså hun som har gjort det, og ikke flertallet i Stortinget.

Så vil jeg si at jeg reagerer på påstanden om at vi blander roller. Det er vår plikt å ta ballen når EOS-utvalget melder fra om kritikk. Det er ikke slik at EOS-utvalget er en domstol som henlegger saken når man ikke finner noe mer. Det er ikke slik det er. Det er ikke på det grunnlaget EOS-utvalget nå har avsluttet denne saken.

Jeg vil minne om at dette var også en sak som Stortinget behandlet i fjor. Også da var saken for rettsapparatet, i den grad at partene hadde begynt å utveksle prosedyreskrifter. Den gangen tok Stortinget ansvaret ved å gå videre med kritikken. Jeg står på at det burde også dette storting gjøre, og jeg håper at man ved senere anledninger, hvis det skal være nødvendig å reise sak på denne saken, da tør gå videre med den og ta det ansvaret som vi har som storting.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.