Merknad

3. Generelle merknader for rammeområde 17

3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket inngått mellom partene og tilhørende avtale. Disse medlemmer er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til disse partienes forslag fra Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer viser til at forliket medfører endringene omtalt i denne innstillingen under rammeområde 17 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fortsette utbyggingen av et transportsystem som bygger landsdelene sammen. Disse medlemmer viser til at bilen er vårt viktigste og mest fleksible transportmiddel, og at transportsystemet må bygges rundt bilen. Disse medlemmer mener det er avgjørende at bilen er en integrert del av hele transportsystemet også i byområdene. Disse medlemmer vil fortsette utbyggingen av et høyhastighetsveinett som sikrer en effektiv og trygg trafikkavvikling og som bidrar til at vi kan ta hele landet i bruk både til nærings- og boområder. Disse medlemmer vil fortsette utbygging av jernbanen med utvikling av persontransporten rundt byområdene og der det prioriteres godstrafikk på de lengre strekningene med utbygging av krysningsspor. Behovet for utbygging av krysningsspor er stort, eksempelvis på Jærbanen. Disse medlemmer vil redusere avgiftsbelastningen for sjøtransporten og bidra til å utvikle ny infrastruktur. Disse medlemmer mener at utbygging av Stad skipstunnel er det viktigste infrastrukturgrepet for sjøtransporten på lang tid, som vil få betydning også for andre transportformer. Disse medlemmer mener det er viktig å bidra til å redusere kostnadsutfordringene med prosjektet, herunder å rydde opp i eventuelle myndighetsbestemte særkrav. Disse medlemmer vil legge til rette for vekst for norsk luftfartsbransje. Disse medlemmer vil derfor rydde av veien særnorske konkurranseulemper i skatte- og avgiftspolitikken, herunder flypassasjeravgiften, og gjeninnføre fullverdig taxfreeordning. Dette vil komme både bransjen og kundene til gode og legge til rette for langt flere flyvninger og passasjerer i tiden fremover.

Veiutbygging

Disse medlemmer vil snu Arbeiderparti-regjeringens negative utvikling for hovedveiutbyggingen og foreslår økte investeringsmidler for både Nye Veier AS og Statens vegvesen. Disse medlemmer legger til grunn at det er staten som har ansvaret for veiutbygging i landet, og at det finansielle ansvaret ikke skal skyves over på bilistene. Disse medlemmer mener at hovedveiutbygging er viktig for både nærings- og persontransporten og er avgjørende viktig for trafikksikkerheten. Disse medlemmer mener at hovedveier skal bygges ut med fullverdig standard, og at firefeltsveier både gir best kapasitet og er det tryggeste alternativet. Disse medlemmer viser til forslag om økte investeringsmidler til Statens vegvesen for å fremskynde oppstart for prosjektene rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger, rv. 19 Moss og E134 Saggrenda–Elgsjø.

Disse medlemmer viser til at Nye Veier AS har gjennomført rask og sammenhengende utbygging av mange viktige hovedveistrekninger, men at budsjettsituasjonen nå gjør det vanskelig å opprettholde like god fremdrift, og at prosjekter må utsettes. Disse medlemmer viser til at kostnadsveksten i anleggsbransjen har vært ekstraordinær uten at regjeringen har kompensert Nye Veier for dette, samtidig som at stadig mer ressurser flyttes fra investering til drift av allerede utbygde strekninger. Disse medlemmer viser til at i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås Nye Veiers bevilgning økt for å kompensere for kostnadsveksten, og selskapet tilføres en egen driftsbevilgning på lik linje med Statens vegvesen, som forutsatt da veireformen ble gjennomført og veiselskapet opprettet. Disse medlemmer legger til grunn en rask fremdrift for fellesprosjektet E16 Skaret–Hønefoss/Ringeriksbanen og viser til forslag om særskilt bevilgning til det forberedende arbeidet med tanke på oppstart for prosjektet i løpet av 2026. Disse medlemmer legger videre til grunn at en styrket økonomisk situasjon for veiselskapet vil sørge for en raskere fremdrift for prosjektene i porteføljen, herunder for E39 Kristiansand–Ålgård. Disse medlemmer mener at bevilgningsøkningen også muliggjør rask igangsetting av nye prosjekter med stor betydning for trafikksikkerheten, som E39 Blindheim–Breivika.

Vedlikehold

Disse medlemmer mener det er uholdbart at transportinfrastrukturen er i et vedvarende forfall. Bare i år forfaller jernbaneinfrastrukturen med mer enn 2 mrd. kroner, vedlikeholdsetterslepet for riksveier er på 40 mrd. kroner, mens det for fylkesveier anslås å være på omtrent 100 mrd. kroner. Disse medlemmer mener at dagens situasjon med et betydelig vedlikeholdsetterslep i alle kategorier av veinettet er uholdbar. Disse medlemmer mener at dette er den største utfordringen for sikkerheten på veinettet, og at det er på tide at statens veiforvalter snur noe av oppmerksomheten fra bilistene til sitt eget ansvar for veiens standard. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningene til vedlikehold av både riks- og fylkesveier. Dette innebærer at vedlikeholdsetterslepet for riksveier kan reduseres. I tråd med Fremskrittspartiets alternative Nasjonale transportplan for 2025–2036, jf. Meld. St. 14 (2023–2024), Innst. 439 S (2023–2024), foreslås det 1 mrd. kroner øremerket til utbedring og vedlikehold av fylkesveiene. Disse medlemmer mener videre det er viktig at vi får mest mulig igjen for de midlene som investeres i trafikksikkerhet for barn og unge, som gang- og sykkelvei. Standardkravene må forenkles og lokale vurderingen av behovene må være avgjørende. Disse medlemmer foreslår også at jernbanen får økte både vedlikeholds- og utbedringsmidler, noe som vil dempe veksten i etterslepet og bidra til at driftssikkerheten på jernbanen blir bedre. For å opprettholde fremdriften på utbygging av InterCity Vestfold viser disse medlemmer til en særskilt bevilgning til forberedende arbeider for utbygging av dobbeltspor Stokke–Torp– Sandefjord.

Beredskap

Disse medlemmer mener at sikkerhetssituasjonen gjør det nødvendig med en rask gjennomføring av noen utvalgte vei- og baneprosjekter som er av særlig betydning for forsvarsevnen. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets beredskapsportefølje i forbindelse med behandlingen av NTP 2025–2036, jf. Meld. St. 14 (2023–2024), Innst. 439 S (2023–2024), der veistrekninger, jernbane og havner med stor betydning for beredskap gis en særskilt prioritering. Disse medlemmer foreslår i denne forbindelse å sette av planleggingsmidler til utbygging av dobbeltspor på Ofotbanen samt helhetlig utbygging av E14 fra Stjørdal til riksgrensen og forutsetter en rask fremdrift for disse prosjektene. Disse medlemmer foreslår videre at det umiddelbart startes et arbeid med utbedringer av både Narvik havn og Fiborgtangen kai.

Avgifter og bompenger

Disse medlemmer viser til at regjeringen har gjeninnført bilen som avgiftspolitisk melkeku. Både kjøps- og drivstoffavgifter samt bompenger har økt betydelig. Især for ladbare biler er engangsavgiften økt dramatisk, for enkelte modeller er avgiftsøkningen på mer enn 200 000 kroner. Drivstoffavgiftene er økt på toppen av høye råvarepriser. Der Sverige har redusert drivstoffavgiftene og redusert kravene til bioinnblanding, har den norske regjeringen økt kostnadene for bilistene gjennom en dobbeltsmell med økte avgifter og høyere krav til innblanding av biodrivstoff. Dersom økningen i engangsavgiften inkluderes i dette, har regjeringen sammen med Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gitt norske bilister en trippelsmell på toppen av den store prisveksten som rammer hele økonomien. Disse medlemmer mener det er åpenbart at regjeringens bilpolitikk bidrar til økt inflasjon i økonomien og setter norske bilister i en vanskeligere situasjon. Samtidig som utbyggingen av hovedveinettet stopper opp og nedskaleres, øker både bompengegjeld og bompengeutgifter for bilistene. Noe av dette skyldes stadig flere bypakker og byvekstavtaler som er bompengefinansiert, men der bilistene først og fremst er pålagt å finansiere andre trafikanters transporthverdag. Både fremkommelighet og parkeringskapasitet reduseres i pakt med nullvekstideologien, mens bompengeinntektene forutsettes å øke. Disse medlemmer mener at avgiftsbelastningen for bilistene skal reduseres og med det gi grunnlag for å dempe inflasjonen. Disse medlemmer viser til forslag om å redusere engangsavgiften gjennom å avvikle vektkomponenten, redusert veibruksavgift og reduserte bompenger gjennom tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster. Disse medlemmer foreslår videre at alle bompengeprosjekter utenfor byområder skal omfattes av takstreduksjonene i tilskuddsordningen. Disse medlemmer mener videre at byvekst- og bypakkeavtaler skal avvikles og erstattes av et programområde for bytransport basert på statlige investeringsmidler og der alle transportformer inkluderes.

3.3 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre vil bygge Norge sammen og samtidig videreføre arbeidet med å modernisere samferdselssektoren. Det sikrer at vi får mer samferdsel ut av hver krone vi investerer. Disse medlemmer mener veiene våre er livsnerven i folks hverdag og avgjørende for næringslivets konkurranseevne. Gode transportløsninger er en forutsetning for at folk skal kunne leve, bo og jobbe i hele landet. Disse medlemmer viser til at det under regjeringen Solberg ble åpnet mer enn 800 km ny vei, og at reisetidene er betydelig redusert på flere veistrekninger: Reisetiden mellom Ålesund og Oslo er redusert med to timer, og på strekningene E6 Oslo–Trondheim og E18 Oslo–Kristiansand er reisetiden redusert med nærmere halvannen time.

Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering gjennomførte en historisk satsing på samferdsel i alle deler av sektoren. Allerede i sitt første statsbudsjett, statsbudsjettet for 2014, viste regjeringen Solberg store ambisjoner for samferdselssektoren. Samferdselsbudsjettet ble økt med 20,5 pst. fra saldert budsjett i 2013, en økning på 16,3 pst. Videre overoppfylte regjeringen Solberg NTP 2014–2023, lagt fram av regjeringen Stoltenberg II. Planen la i utgangspunktet opp til en gjennomsnittlig årlig økonomisk ramme på 49,8 mrd. 2017-kroner i de fire første årene. Etter fire år var denne rammen overoppfylt med 10 mrd. 2017-kroner, som tilsvarer en samlet oppfølgingsgrad på 105 pst. etter fire år. Det viser at regjeringen Solberg ga høy prioritet til transportformål fra start. Disse medlemmer viser videre til at samferdselsbudsjettet ble doblet i perioden 2013–2021. Satsingen har ført til kortere reisetid på jernbane og vei, flere togavganger, mer effektiv sjøtransport, økt trafikksikkerhet, bedre tilrettelegging for kollektivtransport og positiv byutvikling.

Disse medlemmer viser til at det på tross av satsinger fortsatt er utfordringer på både vei og bane flere steder i landet. Det er behov for å fortsette å bygge ny infrastruktur for å utvikle viktige transportkorridorer og legge til rette for vekst og utvikling i hele landet, samtidig som arbeidet for å redusere vedlikeholdsetterslepet forsterkes. Disse medlemmer understreker at økte bevilgninger alene ikke er nok. Høyre vil derfor fortsette arbeidet vi startet i regjering med å modernisere samferdselssektoren. Flere reformer har bidratt til mer konkurranse, nytenking og økt effektivitet. Disse medlemmer understreker behovet for å fortsette dette arbeidet, slik at nye og bedre løsninger kan tas i bruk til det beste for innbyggerne, næringslivet og samfunnet ellers.

Disse medlemmer mener det er viktig å ta vare på det vi har. Disse medlemmer viser til at vedlikeholdsetterslepet på riksvei ble redusert for første gang i 2015, og at regjeringen Solberg siden reduserte etterslepet hvert år. Disse medlemmer viser til at Høyre i regjering også tok viktige grep for å løfte vedlikeholdsarbeidet på fylkesvei. I Nasjonal transportplan 2022–2033 ble det for første gang tatt et nasjonalt krafttak for fylkesvei siden den rødgrønne regjeringen overførte en rekke veistrekninger til fylkeskommunene i 2010 uten at det fulgte med midler.

Disse medlemmer viser til Høyres alternativ til NTP 2025–2036, der det ble gjort omprioriteringer og endringer i regjeringens forslag, i tillegg til at rammen er noe økt for å gi større rom for store investeringer og videreføring av flere av prosjektene som var prioritert i NTP 2022–2033. I Høyres alternative statsbudsjett for 2026 fortsetter arbeidet med å følge opp partiets alternative NTP 2025–2036 med forslag om å bevilge mer til NTP-formål enn regjeringen Støre, og om sikret fremdrift i både Ringeriksporteføljen og dobbeltspor Stokke–Sandefjord. Høyre foreslår også å bevilge en halv milliard mer til fylkesvei enn det regjeringen Støre gjør. Satsingen kommer i tillegg til det fylkeskommunene får gjennom det ordinære inntektssystemet. Næringsveier og veier som binder regioner sammen, skal prioriteres. Dette er en betydelig styrking av fylkesvei.

Disse medlemmer viser til at både samfunnsendringer og teknologiske endringer skjer raskt. Disse medlemmer mener derfor porteføljestyring og kontinuerlig optimalisering er viktige grep, og at det er bra at disse videreføres i NTP 2025–2036. Transportvirksomhetene får et større handlingsrom til hele tiden å forbedre og videreutvikle prosjektene, til å velge de beste løsningene og til å foreslå en annen rekkefølge i gjennomføringen dersom nye forutsetninger gjør det mest gunstig. På denne måten vil vi få mest mulig igjen for fellesskapets ressurser.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Solberg gjennomførte tidenes satsing på utbygging og modernisering av jernbanen, med passasjeren i sentrum. Jernbanereformen utgjør sammen med prioriteringen av utbygging og vedlikehold, den største satsingen på norsk jernbane på over 50 år. Disse medlemmer merker seg at det har bidratt til et bedre togtilbud. Siden SJ Norge, Go Ahead og Vy Bergensbanen tok over driften av de konkurranseutsatte jernbanestrekningene, har det kommet rundt 200 nye avganger per uke. Tilbudsforbedringene er en direkte følge av konkurransene. At frekvensen øker, er et viktig element for å gjøre tilbudet mer attraktivt for de reisende.

Disse medlemmer viser til at jernbanereformen både bidro til et bedre togtilbud for passasjerene og at staten fikk mer jernbane for hver krone som ble brukt på sektoren. Samtidig mener disse medlemmer at det er rom for forbedringer i jernbanesektoren, blant har gjennomgangen av sektoren vist at det er behov for tydeligere insentiver i avtalene mellom de ulike aktørene. Disse medlemmer ønsker at flere jernbanestrekninger skal åpnes for konkurranse, og at dagens strekninger som er konkurranseutsatt, fortsetter å være det. En mer åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig sparer staten penger som igjen kan investeres i sårt tiltrengt fornying og opprustning av jernbanen.

Disse medlemmer viser til at luftfarten er en sentral del av det norske transportsystemet. Disse medlemmer er opptatt av at innbyggere og næringsliv over hele landet skal ha et godt flytilbud. Disse medlemmer understreker at det desentraliserte lufthavnnettet, som inkluderer en rekke mindre, lokale lufthavner, ofte kalt kortbanenettet, og ordningen med offentlig kjøp av flyruter (FOT), er viktige virkemidler i den forbindelse.

Disse medlemmer viser til Avinor-modellen og hvor viktig den er for norsk luftfart. Avinor og øvrige lufthavner må derfor sikres nødvendig forutsigbarhet og inntektsgrunnlag. Modellen er blant annet truet som følge av regjeringens endringer i avgifter og kvoteregler for taxfree, noe som svekker inntektsmulighetene luftfarten er gjort avhengig av.

Disse medlemmer merker seg at Avinor har varslet økning i avgiftene, noe som kan påvirke flyselskapene og rutetilbudet negativt. Disse medlemmer mener Avinor må få anledning til å effektivisere driften, slik at avgiftene kan holdes nede.

Disse medlemmer mener en konkurransedyktig, effektiv, sikker og miljøvennlig sjøtransport med effektive havner og transportkorridorer er svært viktig. Disse medlemmer viser til at Norge er verdensledende på miljøteknologi i maritim næring, og mener det er viktig at staten bidrar med å legge til rette for utslippsfrie løsninger langs kysten. Utviklingen av fremtidens ferjer og hurtigbåter med utslippsfrie energibærere er et eksempel på at offentlige kjøp kan bidra til å skape arbeidsplasser i tillegg til å drive frem ny teknologi som i neste omgang kan gi oss konkurransefortrinn og eksportmuligheter. Disse medlemmer viser til at båter og skip blir stadig større. Et viktig arbeid i den forbindelse er å utbedre både farleder og innseilinger til viktige havner, slik at de blir dypere, tryggere og bedre.

Disse medlemmer viser til at en av de viktigste utfordringene i de største byområdene er dårlig framkommelighet på vei og i kollektivtransporten, samt få gode løsninger for gående, syklende og varelevering. Det rammer både privatpersoner og næringslivet. Disse medlemmer viser til at bevilgningene til kollektiv, sykkel og gange i storbyene ble mer enn femdoblet under regjeringen Solberg. Tilskuddet til store kollektivprosjekter i de fire største byene ble i 2019 økt fra 50 til 66 pst. I tillegg til oppfølging av eksisterende byvekstavtaler legges det i NTP 2022–2033 til rette for å inngå byvekstavtaler for de fem mindre byene. Det ble i tillegg etablert en ny fireårig tilskuddsordning for fem mindre byområder. Gjennom Bompengeavtalen fra 2019 er de statlige midlene til de større byområdene økt for å redusere bompengebelastningen og for sikre bedre og billigere kollektivtransport. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke, ikke svekke, kollektivtransport, sykkel og gange i tiden som kommer.

3.4 Generelle merknader fra Rødt

Komiteens medlem fra Rødt viser til at regjeringen har lagt fram et samferdselsbudsjett som mer enn i tidligere år velger bort nye, store og dyre prosjekter, til fordel for å ta vare på det vi har. Dette medlem er glad for denne utviklingen. Likevel er det en lang vei å gå. Stadig brukes det for mye penger på dyre og forurensende motorveiprosjekter, som E18 Vestkorridoren og planlegging av E39 Hordfast, mens det brukes for lite på kollektivtrafikken, fylkesveiene, rassikring og jernbanen, slik dette medlem ser det.

Dette medlem er glad for at Rødt sammen med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne har kommet fram til en milliardsatsing på kollektivtrafikk med en massiv styrking av fylkesøkonomien, som kan redde tilbudet og kutte prisene samtidig. Sammen med eksisterende tiltak for gratis ferger bidrar det til gode reisemuligheter for innbyggere i hele Norge.

Dette medlem viser til at Rødt i sitt alternative budsjett har foreslått en styrking av kollektivtrafikken i fylkene, en stor styrking av fylkesveiene, å gjenopprette en pott til ras- og skredsikring på riksvei og satt av 0,5 mrd. kroner til å øke vedlikehold og fornying av jernbane. Dette medlem vil at staten skal medfinansiere planlegging av Ahusbanen i Oslo og bybanen til Åsane i Bergen. Dette medlem mener at det bør bevilges mer penger til Ofotbanen, for å få påbegynt bygging av krysningsspor på denne kritisk viktige strekningen.

Godstransporten i Norge er i krise. Dette medlem ønsker seg er en kompensasjonsordning for godstransport ved nedetid, et krav en rekke fagforbund stiller seg bak.

For å få en mer helhetlig planlagt og utbygd veinett, uten unødvendig mange, store motorveier, vil dette medlem avvikle Nye Veier.

I jernbanepolitikken vil dette medlem understreke viktigheten av å stå opp mot EU og ta tilbake den demokratiske kontrollen.

Dette medlem understreker at ESA forsøker å utøve en markedstvang overfor Norge. Dette har de fleste EU-land valgt bort ved å benytte direktetildeling på jernbanen, slik også denne regjeringen har gjort. Det er prisverdig, slik dette medlem ser det, og regjeringen bør sikre direktetildeling på flere strekninger.

Det er bekymringsverdig at enkelte private togselskaper har krevd staten for penger og subsidier, når selskapenes tilbud ikke har vært så attraktive for kundene som selskapene har trodd ved kontraktsinngåelse.

Dette medlem er bekymret for at jernbanen blir enda en arena for tilkarringsindustri å boltre seg på. Det har vi ikke behov for.

Oppsplitting av jernbanen i flere selskaper gjør jernbanen mer ineffektiv, og det blir blant annet vanskeligere å flytte lokomotiver og togvogner rundt dit det er behov.

Posten skal frem, uansett. Dette er en hjørnesten i det norske samfunnet, slik dette medlem ser det.

Dette medlem er glad for at regjeringen sier den vil sikre postlevering en dag i uka til alle. Da er det bekymringsverdig at regjeringen har sendt et forslag til postlov på høring som fjerner retten til postlevering hjem. Dette tilrettelegger for at Posten kan bli en årlig salderingspost på statsbudsjettet. Det blir en urimelig usikkerhet for folk og ansatte. Dette medlem håper Arbeiderpartiet og komiteens øvrige medlemmer vil samarbeide om en postlov som gir rett til postlevering hjemme i tiden som kommer. Dette medlem håper også at regjeringen kan bidra til lokale forsøk med dørterskeltjenesten, som kan være en viktig del av fremtidens posttjeneste.

3.5 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne viser til at kampen mot klimakrisa, naturtap og miljøskade krever et taktskifte i transportpolitikken. Miljøpartiet De Grønne vil skape et transportsystem som spiller på lag med naturen, og som gir gode og trygge bomiljøer i byer og bygder over hele landet. Partiets transportpolitikk kutter utslipp, gjør det billigere å reise miljøvennlig og redder verdifull natur og matjord fra ødeleggelse. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor klima, natur, trygge hverdagsreiser og bedre kollektivtransport er bærebjelken i en grønn transportpolitikk.

Dette medlem mener det mange steder mangler gode alternativer til bilen, samtidig som kollektivtrafikken står i en krise hvor det kuttes i tilbudet. For å gjøre det attraktivt for folk å reise kollektivt vil Miljøpartiet De Grønne styrke kollektivtilbudet, senke prisene på månedskort kraftig og satse på opprustning og utvikling av jernbanen. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått 6,85 mrd. kroner til innføring av et nasjonalt månedskort til 499 kroner for voksne og 249 kroner for unge og studenter, fordelt på Samferdselsdepartementets og Kommunal- og distriktsdepartementets budsjettposter) 2 mrd. kroner til styrket kollektivtilbud og totalt 1,87 mrd. kroner til vedlikehold, opprustning og utvikling av jernbanen.

Dette medlem mener at heller enn å bruke milliarder på nye, overdimensjonerte motorveier, må det prioriteres å utbedre veiene vi allerede har. Miljøpartiet De Grønne ønsker en kraftig dreining fra kostbare og naturødeleggende motorveier til opprustning av trafikkfarlige fylkesveier, ras- og skredsikring, trygge skoleveier, sykkel og gange. Dette medlem viser til en bekymringsfull utvikling hvor utbygging av motorveier rundt byene har bidratt til økning i trafikken. For å nå nullvekstmålet og sikre gode, trygge og levende bymiljø er det behov for å styrke og utvide byvekstavtalene, sørge for økt takt i utbygging av kollektivtilbudet og stans i videre kapasitetsøkning for biltrafikken. Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative statsbudsjett, hvor det er foreslått en økning på 550 mill. kroner til kollektiv, sykkel og gange i byvekstavtalene. Videre er det foreslått nedskalering og kutt i nye motorveier under Statens vegvesen og Nye Veier og økt satsing på vedlikehold og fornying av eksisterende veier.

Forrige kapittel

Neste kapittel