Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, merker seg at Kunnskapsdepartementet i 2025-budsjettet foreslo å avvikle det utvidede lånet som blir gitt til skolepenger for trafikkflygerutdanning ved private flyskoler i Norge.

Flertallet mener rekruttering av nye piloter er svært viktig for å ivareta viktige samfunnsoppgaver. Flertallet viser til at Stortinget har bedt departementet utrede saken videre, og at forslaget derfor ikke blir realisert i 2026-budsjettet. Flertallet er bekymret for at rekrutteringen skal stoppe opp, ettersom den enkelte student vil ende opp med en større personlig risiko når muligheten for ekstra lån fra Lånekassen bortfaller. Flertallet viser til at pilotutdanningen er svært viktig for å sikre den sivile luftfarten og grunnleggende beredskapsfunksjoner over hele landet, og at det må legges til rette for videre rekruttering.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1300 post 1 foreslås redusert med 0,6 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Samferdselsdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås en redusert bevilgning på posten for å frigjøre ressurser til investering og vedlikehold i veisektoren. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1301 post 1 på 32 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås en redusert bevilgning på posten for å frigjøre ressurser til investering og vedlikehold i veisektoren. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1300 post 70 på 23 mill. kroner.

Post 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsformål mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 73 Tilskudd for å følge opp Barnas transportplan

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 21 Utredninger vedrørende miljø, trafikksikkerhet mv.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 70 Pilotprosjekter for utslippsfrie anleggsplasser

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et mangfold av teknologier og at det ikke er en politisk oppgave å plukke ut enkeltteknologier for bruk i samfunnssektorer. Disse medlemmer mener at dette er et eksempel på subsidiering av symbolsk klimapolitikk som disse medlemmer mener må avvikles. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), samt hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1301 post 70 på 28,4 mill. kroner.

Post 71 Norges forskningsråd, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det foreslår en redusert bevilgning på posten, jf. Innst. 2 S (2025–2026), samt hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Bevilgningen reduseres for å frigjøre ressurser til veisektoren. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1301 post 71 på 40 mill. kroner.

Post 72 Norges forskningsråd – NTP-formål, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås en redusert bevilgning på posten, samt hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Bevilgningen reduseres for å frigjøre ressurser til veiutbygging og -vedlikehold. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1301 post 72 på 12 mill. kroner.

Post 73 Tilskudd til Innovasjon Norge

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), samt hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Bevilgningen reduseres for å frigjøre ressurser til veiformål. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1301 post 73 på 36,3 mill. kroner.

Post 70 Kjøp av innenlandske flyruter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, mener et godt og forutsigbart flytilbud er med på å binde landet tettere sammen. FOT-ordningen er viktig for både folk og næringsliv over hele landet. Flertallet merker seg likevel kritikken som har oppstått en rekke steder som følge av endringene i rutetider på FOT-rutene. Det er positivt at billettprisene har blitt lavere for innbyggerne, men det er svært uheldig at rutetidene har blitt dårligere for svært mange innbyggere. Dette rammer blant annet næringsliv og pasientreiser.

Flertallet mener rutetidene og kapasitet må evalueres og forbedres, slik at FOT-rutene virker etter hensikten.

Flertallet peker på at FOT-ordningen ikke må være til hinder for utvikling og etablering av kommersiell flytrafikk. På enkelte kortbaneflyplasser er trafikken i dag høy, men det ligger ikke til rette for kommersiell trafikk.

Flertallet ser at Leknes lufthavn har stor trafikk, men at rullebanen på bare 800 meter hindrer etablering av kommersiell trafikk med større fly og bedre rutetilbud. Flertallet ber Samferdselsdepartementet gi oppdrag til Avinor med å utrede forlengelse av rullebanen til minimum 1 200 meter. Flertallet mener departementet sammen med Avinor bør utrede om det er hensiktsmessig å utvide flere rullebaner for å kunne etablere mer kommersiell flytrafikk.

Leknes lufthavn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber Samferdselsdepartementet gi Avinor i oppdrag å utrede forlengelse av landets mest trafikkerte kortbaneflyplass, Leknes lufthavn, fra 800 meter til minst 1 200 meters rullebanelengde – med mål om å stimulere til etablering av kommersiell flytrafikk med større fly som gir økt konkurranse, bedre rutetilbud og reduksjon i utgifter til statlige FOT-rute kjøp. Utredningen og forlengelse av Leknes lufthavn skal bidra til å skaffe nok flykapasitet til vekstregionen Lofoten samt gi ny kunnskap for fremtidig organisering av flytilbudet på kortbanenettet.

Notodden lufthavn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til oppslag i avisen Telen om at Farris TMA (terminal manøvreringsområde) må reduseres. Dette vil ha direkte innvirkning på flysikkerheten og kapasiteten i luftrommet. Det vises til at Notodden dessuten er et svært viktig treningssted for både sivile flyskoler, Forsvaret og politiets helikoptertjeneste. Det vises videre til at ACC S5 ikke vil ha samme mulighet og kapasitet som AFIS Notodden til å yte denne tjenesten, med dertil antatt redusert sikkerhet for de som trafikkerer flyplassen. Det fremheves også AFIS-tjenestens rolle for søk og redning (SAR) i nærområdet.

I den samme artikkelen uttaler Pilot Flight Academy (PFA), som utdanner 100–150 piloter årlig, at kuttene vil ramme deres pilotutdanning hardt. Akademiet viser til at Notodden er en svært viktig flyplass for å kunne gi deres studenter en variert trening for både VFR og IFR. Akademiet påpeker at andre flyplasser på Østlandet, som Rygge, Torp og Kjevik, har begrensninger i kapasitet eller tilgjengelighet noe som gjør Notodden uunnværlig. PFA viser til at skulle statsbudsjettet bli vedtatt slik det er foreslått med dertil begrensninger i tilgjengeligheten ved Notodden lufthavn, vil dette få store konsekvenser for PFA. Akademiet uttaler:

«Det finnes ikke noe alternativ med de samme tilbudene innenfor fornuftig aksjonsradius og PFA vil bli tvunget til å vurdere om det er nødvendig å flytte ytterligere aktivitet og arbeidsplasser ut av landet.»

Disse medlemmer viser til den alvorlige sikkerhets- og beredskapssituasjonen Norge står i. Etter disse medlemmers syn er det et rart grep å foreslå kutt i bevilgningene til Notodden lufthavn, som har en sentral rolle for redningsoppdrag, politi, luftambulanse og annen beredskap i regionen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2025–2026), jf. Meld. St. 1 (2025–2026), fremmet følgende verbalforslag:

«Stortinget ber regjeringen om å styrke bevilgningene til Notodden lufthavn for å sikre nødvendig beredskap, opprettholde tårntjenesten og ivareta kritisk trenings- og utdanningsfunksjoner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre er opptatt av å legge til rette for overgang til null- og lavutslippsløsninger i luftfarten. Norge er på mange områder godt tilrettelagt for satsing på nullutslippsfly. Ikke minst er det norske kortbanenettet godt egnet til å teste og utvikle elektrifisering og andre teknologiske løsninger i et internasjonalt samarbeid om miljøtiltak innen luftfart.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 1 Gebyrinntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 71 Tilskudd til pålagte oppgaver, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 72 Tilskudd til null- og lavutslippsluftfart

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), samt hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet heller vil prioritere et bedre inntektsgrunnlag for flyplassene igjennom en fullverdig taxfree-ordning samt å redusere avgiftsbyrden fremfor symbolske klimasubsidier. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1315 post 72 på 40 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1320 post 1 foreslås redusert med 9,5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Statens vegvesen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås å omdisponere midler til hovedveiutbygging samt drift og vedlikehold. Disse medlemmer legger til grunn at en av de største trafikksikkerhetsutfordringene nå er dårlig veikvalitet og mangelfull standard. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en redusert bevilgning på kap. 1320 post 1 på 1 000 mill. kroner.

Post 22 Drift og vedlikehold av riksveier, kan overføres, kan nyttes under post 29 og post 30

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås midler for å redusere det store vedlikeholdsetterslepet på riksveinettet. Dårlig veikvalitet er en stor trafikksikkerhetsutfordring. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en økt bevilgning på kap. 1320 post 22 på 600 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er et stort behov for vedlikehold av fylkes- og riksveinettet. Disse medlemmer mener det er viktig å fortsette å satse på drift og vedlikehold, og at det må bevilges midler til dette. Disse medlemmer påpeker samtidig at det må jobbes kontinuerlig for å få bygd mer vei for hver krone. Disse medlemmer viser til Riksrevisjonens rapport om vedlikehold av fylkes- og riksvei, som viser at økte bevilgninger til drift og vedlikehold ikke har gitt gode nok resultater. Disse medlemmer mener dette bekrefter at det er nødvendig å fortsette utviklingen av sektoren for å møte utfordringene framover. Mer fleksibilitet i budsjetteringen vil kunne bidra til jevnere ressursbruk og mindre start og stopp i vedlikeholdsarbeidet. Det gir mer effektiv ressursbruk og mer vedlikehold for pengene.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der post 22 foreslås redusert med 500 mill. kroner, mot tilsvarende økning på post 65 Tilskudd til fylkesveier. Dette gjøres for å gjøre fylkeskommunene bedre i stand til å ta vare på det de har. Det bevilges mer penger per kilometer riksvei enn per kilometer fylkesvei. For riksveiene utgjør reduksjonen en mindre andel, for fylkesvei er det et betydelig løft. Disse medlemmer understreker at det også er viktig å fortsatt redusere vedlikeholdsetterslepet på riksveiene våre, noe Solberg-regjeringen gjorde hvert år i regjering fra og med 2015.

Skred

Komiteens medlemmer fra Høyre vil løfte fram viktigheten av å forebygge og gjøre tiltak for å hindre ras og å utbedre ras- og skredpunkter langs vei- og banestrekninger. Dette er et viktig arbeid som sikrer trafikanter, infrastruktur og verdier. Disse medlemmer viser til at Statens vegvesen sammen med fylkeskommunene har utredet alternative kostnadsnivå for skredsikring. Denne oversikten viser at man med bruk av teknologi og nye innovative løsninger for skredsikring kan oppnå besparelser på over 20 mrd. kroner sammenlignet med om man går for «beste løsning» i form av for eksempel tunnel. Ved å ta i bruk teknologi og innovative løsninger kan langt flere punkter sikres, og sikringstiltakene kan iverksettes raskere. Dette vil gi økt trygghet langs flere strekninger og økt pålitelighet og forutsigbarhet for folk og næringsliv. Teknologien kan bidra til både raskere tiltak og mer sikring for pengene. Disse medlemmer mener slik teknologi bør vurderes for bruk i flere skredutsatte områder.

Post 28 Trafikant- og kjøretøytilsyn, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 29 OPS-prosjekter, kan overføres, kan nyttes under post 30

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 30 Riksveiinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 22 og post 29 og kap. 1332 post 66

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at prosjektene det ble flertall for i Stortingets behandling av Nasjonal transportplan 2025–2036, er innpasset innenfor en uendret økonomisk planramme. Disse medlemmer merker seg at det fra regjeringens side ikke er gjort reelle omprioriteringer, på tross av at regjeringspartiene kritiserte flertallet for å øke rammen og kalte forliket useriøst og uryddig.

Disse medlemmer vil føre en forutsigbar samferdselspolitikk og står ved prioriteringene som ble gjort i forrige NTP. Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP 2025–2036, der det ble gjort reelle omprioriteringer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det legges opp til å vente med videre planlegging av noen av prosjektene som regjeringen la inn i sitt forslag til NTP 2025–2036, som ikke tidligere hadde vært en del av NTP-porteføljen. Dette gjelder prosjektene E6 Høybukta–Hesseng, rv. 4 Grua–Roa, E16 Nymoen–Eggemoen og E39 Klakegg–Byrkjelo.

Disse medlemmer understreker at dette ikke betyr at disse prosjektene skal skrinlegges, prosjektene skal jobbes videre med frem mot neste rullering av NTP.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP. Der ble prosjektene E18 Retvet–Vinterbro, E39 Smiene–Harestad, E134 Dagslett–E18, E10 Nappstraumen–Å og rv. 15 Strynefjellet framskyndet fra den andre til den første perioden. Disse medlemmer mener alle disse prosjektene er svært viktige, og mener derfor fremdriften på planlegging må holdes oppe, slik at prosjektene kan få rask oppstart.

Disse medlemmer viser til både E39 Vik–Molde og E6 Narviktunnelen ikke er prioritert av regjeringen i nåværende NTP, men at prosjektene er lagt i «utviklingsporteføljen». Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP, der begge prosjektene ligger inne med prioritet i planperioden. Disse medlemmer mener det er viktig at planleggingen holder frem, slik at oppstart er mulig i henhold til dette.

E18 Ramstadsletta–Nesbru

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at E18 Vestkorridoren er en av landets mest trafikkerte strekninger, med daglig trafikk opp mot 100 000 biler. Disse medlemmer viser til at regjeringen i NTP valgte å legge utbyggingen av strekningen mellom Ramstadsletta og Nesbru i «utviklingsporteføljen», og at prosjektet dermed ikke er prioritert med oppstart. Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP, der prosjektet er prioritert med oppstart. Disse medlemmer mener det er viktig at fremdriften med reguleringsarbeidet og planlegging må fortsette, slik at utbygging kan starte opp i forlengelse av E18 Lysaker–Ramstadsletta, som nå er under bygging.

E16 Hylland–Slæn

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Statens vegvesens forslag til prioritering av prosjekter, der prosjektet er prioritert som nummer én. Disse medlemmer mener det er et svært viktig prosjekt, som vil gi en trygg og rassikker vei gjennom Nærøydalen. Disse medlemmer påpeker at strekningen er svært trafikkert og er en av hovedveiene mellom vest og øst. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative budsjett er foreslått satt av 17 mill. kroner for å sikre fremdrift og rask oppstart av prosjektet.

E134 Dagslett–E18

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Stortingets vedtak om å bygge ut E134 Oslofjordforbindelsen trinn 2 og til Prop. 1 S (2024–2025), hvor regjeringen skriver om prosjektet:

«Strekningen er en del av ytre ring rundt Oslo og tverrforbindelse mellom E6 og E18 med videre tilknytning til E134 mot Vestlandet.»

Disse medlemmer er enig i dette, men vil samtidig påpeke at utbygging av E134 Dagslett–E18 er et viktig prosjekt for å oppfylle denne ambisjonen. Disse medlemmer ber derfor om at planarbeidet fortsetter, slik at utbygging og ferdigstillelse av E134 Dagslett–E18 kan skje parallelt med ferdigstillelse av E134 Oslofjordforbindelsen byggetrinn 2.

Rv. 7 Ørgenvika–Kittilsvik

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utbyggingen av rv. 7 Sokna–Ørgenvika reduserte reisetiden med 20 minutter, noe som gjør rv. 7 fra Hønefoss til Gol til den klart mest trafikkerte øst-vest-forbindelsen. Den økte trafikken har bidratt til at veien snart er nedbetalt, flere år før anslått. Disse medlemmer viser til Stortingets vedtak om å videreføre bompengeinnkreving på rv. 7 Sokna–Ørgenvika for å kunne framskynde utbedringer på rv. 7 videre gjennom Hallingdal. Disse medlemmer viser til at det i Høyres alternative statsbudsjett for 2026 er foreslått satt av 50 mill. kroner til ytterligere utbedringer på strekningen.

Rv. 19 Moss

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Samferdselsdepartementet nå har åpnet for en ny og bredere utredning av rv. 19 i Moss. Disse medlemmer peker på at det er viktig at det sikres tilstrekkelig med utredningsmidler til dette arbeidet. Dette prosjektet vil ta tid å realisere, samtidig som fergetrafikken blandes med lokaltrafikken gjennom byen. Disse medlemmer mener derfor det er behov for at staten bidrar med avbøtende tiltak på riksveien til permanente løsninger er på plass.

Rv. 291 Holmenbrua

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det i NTP er bred enighet om å prioritere bygging av ny Holmenbru i Drammen. Disse medlemmer vil peke på at Holmenbrua er i dårlig forfatning, og at brua har hatt dispensasjon for tungtrafikk til Drammen havn i flere år. Det haster med å realisere prosjektet, slik at virksomheten ved Drammen havn ikke blir skadelidende. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der det er foreslått satt av 11 mill. kroner til å sikre rask oppstart av prosjektet.

Rv. 94 Saragammen–Rypefjord

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at prosjektet rv. 94 Saragammen–Rypefjord av Statens vegvesen er prioritert som nummer to, og at departementet på svar i budsjettspørsmål signaliserer at prosjektet kan startes opp dersom det følger med bevilgninger. Disse medlemmer peker på at prosjektet er svært viktig for både folk og næringsliv i regionen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det er foreslått satt av 10 mill. kroner til rask oppstart av prosjektet.

E39 Ådland–Svegatjørn

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det legges opp til å sluttføre arbeidet med reguleringsplaner og forundersøkelser for prosjektet E9 Ådland–Svegatjørn (Hordfast) i Vestland. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ha fortgang i dette arbeidet. Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP, der prosjektet har planlagt oppstart i første periode. Disse medlemmer mener det er svært viktig at byggestart kommer i gang, slik at Vestlandet kan knyttes tettere sammen.

E39 Storehaug–Førde

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til omtale av E39 Storehaug–Førde i Innst. 453 (2023–2024) om NTP 2025–2036, og viser til at prosjektet skal prioriteres for oppstart i første periode av NTP. Disse medlemmer viser til at det må gjennomføres ekstern kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsunderlag (KS2) som en del av sluttføring av planleggingsarbeidet. Disse medlemmer ber om at regjeringen gir oppdrag til Statens vegvesen å gjennomføre KS2 i 2026, slik at fremdriften holdes oppe, og at prosjektet kan klargjøres for rask oppstart.

(Ny) Post 31 Store prosjekter

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås økt bevilgning for å kunne styrke kapasiteten i hovedveinettet med forberedelse til oppstart for flere viktige veiprosjekter knyttet til Nasjonal transportplan (2025–2036), herunder rv. 19 i Moss, rv. 15 Strynefjellet med arm til Geiranger samt E134 Saggrenda–Elgsjø med forventet oppstart i løpet av 2026. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en bevilgning på kap. 1320 post 31 på 500 mill. kroner.

E6 Trøndelag

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til raset på E6 ved Nesvatnet i Levanger i 2025, som har fått store konsekvenser for innbyggere, næringsliv og trafikkavvikling i regionen. Flertallet merker seg uroen som lokalt er uttrykt for om ansvaret for nødvendige tiltak i praksis kan skyves over på regionale myndigheter. Flertallet vil understreke at E6 og jernbanen er nasjonale hovedårer og statlige ansvar, og mener staten må bidra til at både vei og jernbane gjenopprettes innen rimelig tid, samt sikre en tydelig statlig oppfølging av beredskap og rassikring på riksveinettet og jernbanenettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen omtaler «tiltak som legger til rette for militær mobilitet, blant annet skredsikring på E6 ved Langnesberga», og merker seg at dette lokalt er blitt fremstilt som en snarlig oppstart av tunnel gjennom Langnesberga, til tross for at et slikt prosjekt ikke er tilstrekkelig utredet. Disse medlemmer understreker at skredsikringstiltak ikke kan likestilles med tunnelutbygging, og at det ikke foreligger grunnlag for å hevde at dette kan gjennomføres innenfor eksisterende rammer for Statens vegvesen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, som prioriterer økte midler til skredsikring, riksveiinvesteringer og riksveivedlikehold, og mener regjeringen må være tydelig på hva som faktisk ligger i posten for militær mobilitet, for å unngå urealistiske forventninger lokalt.

Post 32 Fellesprosjektet Vossebanen/E16 Arna–Stanghelle, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

(Ny) Post 33 Forsterket midtoppmerking

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Forsterket midtoppmerking gir betydelig trafikksikkerhetseffekter og investeringsbehovene er beskjedene. Disse medlemmer viser til at forsterket oppmerking kan redusere både møte- og utforkjøringsulykker. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en bevilgning på kap. 1320 post 33 på 80 mill. kroner.

(Ny) Post 34 Beredskapsportefølje

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Dette er en oppfølging av Fremskrittspartiets Nasjonale transportplan for 2025–2036, der en rekke viktige både vei- og baneprosjekter skal fremskyndes av beredskaps- og forsvarshensyn. Disse medlemmer ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, identifisere prosjekter i gjeldende NTP som kan anses som kritisk infrastruktur, og som dermed kan inngå i NATOs mål om 1,5 pst. av BNP til sikkerhets- og forsvarsrelaterte utgifter. Regjeringen bes også legge frem status og plan for måloppnåelse for disse prosjektene.

Disse medlemmer ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, identifisere hvilke havner og riksveier som er kritiske for alliert mottak og mobilitet. Disse medlemmer viser til at det settes av midler til å forberede arbeider for dobbeltspor på Ofotbanen, herunder bygging av krysningsspor «Søsterbekk», som er ferdig utredet og kun mangler finansiering, helhetlig utbygging av E14 fra Stjørdal til riksgrensen samt utvikling av Narvik havn og Fiborgtangen kai, slik at de kan ivareta rollen for alliert mottak. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en bevilgning på kap. 1320 post 34 på 250 mill. kroner.

(Ny) Post 35 Skred- og rassikring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Disse medlemmer viser til det store etterslepet på ras- og skredsikringsprosjekter og at dette er en betydelig trafikksikkerhetsutfordring i flere deler av landet. Disse medlemmer mener det må tas i bruk ny teknologi i større grad enn i dag, Bypass Skredvern kan være ett eksempel på dette. Disse medlemmer legger til grunn at den økte bevilgningen skal bidra til å redusere etterslepet som en del av en opptrapping. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en bevilgning på kap. 1320 post 35 på 500 mill. kroner.

(Ny) Post 36 Tilskudd fylkesveier

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås øremerkede midler til utbedring og vedlikehold av fylkesveier som en oppfølging av Fremskrittspartiets alternative nasjonale transportplan for 2025–2036. Etterslepet på vedlikehold er på 100 mrd. kroner, og det er en betydelig trafikksikkerhetsutfordring. Mange alvorlige ulykker skjer på fylkesveinettet. Disse medlemmer legger til grunn at dette skal være en søkbar tilskuddsordning som også skal forutsette at fylkene selv bidrar mer med egne ressurser til fylkesveiene. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en bevilgning på kap. 1320 post 36 på 1 000 mill. kroner.

(Ny) Post 37 Døgnåpne hvile- og rasteplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), med forslag om økt bevilgning for å sikre flere døgnåpne hvile- og rasteplasser av stor betydning for tungbilnæringen. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1, samt at det foreslås en bevilgning på kap. 1320 post 37 på 50 mill. kroner.

(Ny) Post 38 Sikkerhetsmerking MC

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der det prioriteres midler til å styrke trafikksikkerheten for motorsykkel. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1, og at det foreslås en bevilgning på kap. 1320 post 38 på 20 mill. kroner.

Post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 64 Utbedring på fylkesveier for tømmertransport, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

(Ny) Post 65 Tilskudd til fylkesveier

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å sikre trafikksikkerhet og framkommelighet på fylkesveiene. Det samlede vedlikeholdsetterslepet er usikkert, men ble beregnet til rundt 85–95 mrd. kroner i 2022, og det er behov for et større løft til drift og vedlikehold.

Disse medlemmer merker seg at samtlige fylkeskommuner er kritiske til regjeringens manglende tildeling av midler til drift og vedlikehold av fylkesvei. Gjennom høringsinnspill blir det lagt vekt på at regjeringen ikke oppfyller sitt NTP-mål, og at vedlikeholdsetterslepet vil øke dersom bevilgningene ikke øker. Disse medlemmer merker seg at basert på ulykkesstatistikk for årene 2020–2023 er det om lag 85 pst. høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd per kjørte km på fylkesveinettet sammenlignet med riksveinettet.

Disse medlemmer mener at midler avsatt til fylkesvei må økes. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2026, der det foreslås å sette av 500 mill. kroner mer til fylkesvei enn det regjeringen Støre gjør.

Post 66 Tilskudd til tryggere skoleveier og nærmiljøer, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 67 Militær mobilitet på fylkesveier, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 68 Tilskudd for Tretten bru, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 72 Tilskudd til riksveiferjedriften, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Riksveiferjedrift

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått en reduksjon av ferjetakster. Disse medlemmer ønsker ikke å gjøre ferjene gratis i henhold til den fremforhandlede budsjettenigheten. Disse medlemmer mener det viktigste er god kapasitet og regularitet fremfor at ferjene skal være gratis.

Fylkesveiferjer

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at det på fylkesveisamband med ferje er blitt en markant økning av trafikk til noen av øysamfunnene som har fått gratis ferjer, og presset på at det må settes inn mer ferjemateriell, øker. Andre steder har fylkeskommunen sett seg nødt til å redusere tilbudet fordi ordningen ikke er fullfinansiert fra statens side, eller fordi øvrig kollektivtrafikk og ferjeruter har fått takstøkninger for å veie opp for den manglende finansieringen. Samkjøring er i større grad byttet ut med at en benytter egen bil, ettersom det å ta med bil ikke lenger har en kostnad, noe som også øker klimagassutslipp fra biltrafikken.

Disse medlemmer merker seg videre at Sjøfartsdirektoratet har strammet inn på adgangen til å be om dispensasjon fra hviletidsbestemmelsene for beredskapsferjer og øvrige ferjestrekninger. Når det samtidig for rederiene er krevende å få tak i mannskap for doble skift, og sanksjoner for å stå over en ferjetur er mindre enn utgiftene til doble mannskap, får man en situasjon der manglende regularitet på beredskapsferjestrekninger går ut over pendlere og næringstransport. Disse medlemmer merker seg at mannskapsmangel utfordrer ferjedriften, og mener det må legges til rette for god dialog mellom forbund, rederi og myndigheter for å finne gode løsninger på de akutte utfordringene de ferjereisende står i. Dette er utfordringer som vanskeliggjør hverdagen for kystbefolkningen, og som regjeringen må ta en aktiv rolle for å finne gode løsninger på. Disse medlemmer har merket seg at næringsliv og fastboende er mer opptatt av en regulær drift og utvidede åpningstider, og har derfor ikke gratis ferjer inne i sitt budsjett. Disse medlemmer mener det i større grad må vurderes å differensiere mellom fastboende og turisttrafikk til samfunn uten vegsamband til fastlandet og i ferjesamband med under 100 000 passasjerer i året samt å åpne for lokal medvirkning for å finne de beste løsninger for å utvide anløpstider på sambandene.

Disse medlemmer er opptatt av at regjeringen anerkjenner den utfordringen fylkeskommunene nå har fått for ferjedrift, der problem med mannskapsmangel, beredskapsferjer, underfinansiering, fulle ferjeavganger og gjenstående biler blir adressert. Her kreves det også at en går kritisk gjennom anbudsgrunnlag og setter krav til operatører som tar på seg beredskapsoppgaver, slik at dette ikke går ut over øvrige reisende. Videre må en sikre at den fylkeskommunale innkjøpskompetansen er god nok for å sikre en adekvat ferjedrift.

Post 73 Tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1320 post 73 foreslås redusert med 35,4 mill. kroner som følge av anslagsendring for tilskudd for reduserte bompengetakster utenfor byområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), og behovet for å redusere bompengebelastningen for norske bilister. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er motstander av bompengeordningen, og foreslår å redusere takstene betydelig for riksveiprosjektene som omfattes av den etablerte tilskuddsordningen. Disse medlemmer viser også til forslag fra Fremskrittspartiet om å innlemme alle riksveiprosjekter med bompenger i tilskuddsordningen. Disse medlemmer viser videre til forslag om å redusere bompengetakstene for E39 Mandal–Kristiansand med 50 pst. Bompengebelastningen på denne veistrekningen er så høy at mange ikke har anledning til å benytte den nye, trafikksikre veien. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1, og at det foreslås en økning på kap. 1320 post 73 på 1 665 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Post 1 Salgsinntekter m.m.

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 2 Diverse gebyrer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 4 Billettinntekter fra riksveiferjedriften

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 4320 post 4 foreslås redusert med 8,5 mill. kroner som følge av reduserte billettinntekter på grunn av videreføring av ordningen for gratis ferjer på samband med mindre enn 100 000 passasjerer årlig samt til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet.

Post 70 Tilskudd til Nye Veier AS

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), om en betydelig styrket finansiering av Nye Veier AS. Det har over tid vært en betydelig kostnadsvekst i bygg- og anleggssektoren som veiselskapet ikke har blitt kompensert for, og som svekker selskapets gjennomføringsevne. Bevilgningsøkningen vil sette Nye Veier AS i stand til å gjennomføre planlagte prosjekter på eksempelvis E39, E18 og E6 sammenhengende og raskere samt med fullverdig standard. Selskapet vil også kunne tilføres nye hovedveiprosjekter for utbygging. Disse medlemmer viser til at Stortinget har vedtatt at Fellesprosjektet E16 Skaret–Hønefoss med Ringeriksbanen skal prioriteres og videreføres med Nye Veier som ansvarlig. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å sette av 150 mill. kroner til videre planlegging og forberedelse til oppstart av fellesprosjektet. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1, og at det foreslås en økning på kap. 1321 post 70 på 1 150 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Nye Veier har vært en suksess. Rapporten fra Menon Economics (2023) viser at etableringen av Nye Veier har resultert i at man har fått mer for pengene, dette var også hovedmålsettingen med opprettelsen. Nye Veier har levert godt på sitt samfunnsoppdrag. Disse medlemmer viser til at Nye Veier samlet sett har en kostnadsreduksjon på 17 pst. i sin portefølje av ferdigstilte prosjekter. I tillegg har også Statens vegvesen i betydelig grad redusert sine kostnader som følge av konkurransen de har fått fra Nye Veier. Ifølge rapporten har dermed målestokkonkurransen mellom Nye Veier og Statens vegvesen fungert etter hensikten. Disse medlemmer ønsker å benytte målestokkonkurranse på flere segmenter i samferdselssektoren.

Disse medlemmer mener det er naturlig å ta i bruk målestokkonkurranse på drift og vedlikehold av vei. Nye Veier vil etter hvert bli en betydelig drifts- og vedlikeholdsaktør på riksveier i Norge.

Disse medlemmer merker seg at kostnadsøkninger og mer drift og vedlikehold ettersom flere prosjekter åpner for trafikk, spiser av Nye Veiers utbyggingsmidler. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett for 2026, med forslag om å bevilge 374 mill. kroner ekstra til Nye Veier. Disse midlene gir økt sikkerhet for selskapets utbyggingsportefølje.

Ringeriksporteføljen

Komiteens medlemmer fra Høyre vil utvikle Nye Veier videre og at selskapet også skal få ansvaret for jernbaneprosjekter. Nye Veier har allerede identifisert innsparinger på mange milliarder kroner og betydelig økt samfunnsnytte ved å forenkle, nedskalere og gjenbruke materialer, uten at det har gått utover prosjektets hovedmål: å kutte reisetiden med tog og forbedre trafikksikkerheten. For at innsparinger og økt nytte skal kunne utløses, er det nødvendig å videreføre arbeidet med reguleringsplanen. Disse medlemmer vil klargjøre prosjektet for oppstart. Prosjektet er ikke en del av Nye Veiers ordinære portefølje og vil derfor kreve egen bevilgning til oppstart. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å settes av 200 mill. kroner til videre arbeid med Ringeriksporteføljen.

Disse medlemmer understreker at Ringeriksbanen er et nasjonalt viktig prosjekt og vil gjøre Bergensbanen til et konkurransedyktig og klimavennlig alternativ til fly. Prosjektet vil kutte reisetiden på Bergensbanen med omtrent en time og er derfor avgjørende for å nå målet om en reisetid mellom Oslo og Bergen på fire timer. Forkortelsen av Bergensbanen vil gi ringvirkninger langs hele strekningen. Videre er Ringeriksbanen svært viktig for Buskerud og Osloregionen, da den kan tilby flere tusen pendlere et fossilfritt alternativ til bilen og bidra til en sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion fra Oslo til Hønefoss. Et raskere togtilbud vil også åpne opp et helt nytt bo- og arbeidsmarked i Ringeriksregionen og Hallingdal.

(Ny) Post 71 Nye Veier AS drift

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der Nye Veier AS gis en særskilt bevilgning til å dekke kostnader til drift og vedlikehold av strekninger som er utbygd. Disse medlemmer legger til grunn at innføring av en slik særskilt bevilgning til drift og vedlikehold også var en del av grunnlaget for veireformen ved etableringen av veiselskapet. Disse medlemmer viser til at dette vil gjøre at Nye Veier AS sin ordinære bevilgning kan benyttes til investeringer i nye prosjekter. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1. Disse medlemmer viser til at det foreslås en bevilgning på kap. 1320 post 36 på 500 mill. kroner.

Kap. 1323 Vegtilsynet

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 60 Utvidet TT-ordning for brukere med særskilte behov, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

(Ny) Post 62 Tilskudd til kollektivtransport

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der det foreslås en bevilgning på kap. 1330 post 62 på 620 mill. kroner for å etablere en tilskuddsordning for å redusere pris på periodebillett i kollektivtransporten.

Post 70 Kjøp av sjøtransporttjenester på strekningen Bergen–Kirkenes

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 76 Reiseplanlegger og elektronisk billettering, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Entur snart dekker hele landet, men at det fremdeles gjenstår kollektivløsninger som ikke er dekket, blant annet noen hurtigbåtsamband og kommersielle bussruter. Det forutsettes at det jobbes videre med å inkludere både søke- og billettløsninger for hele landet og flere kollektivmidler, slik at dette blir en enhetlig og helhetlig reiseapp som tar deg fra dør til dør, og ikke fra busstopp til fergekai. Videre må det jobbes med å få med private aktører, og at ikke algoritmer gir føringer kunden eller passasjeren ikke etterspør. Disse medlemmer mener at også bildeling, taxi og sykler kan inkluderes, og at de reisende skal få så god informasjon om reisen som skal gjennomføres, som mulig. Alternative transportløsninger og ev. forsinkelser bør også vises.

Disse medlemmer mener at når disse funksjonalitetene er på plass, bør øvrige fylkeskommunale eller statlige appløsninger avvikles for å unngå dobbel pengebruk.

Post 77 Kjøp av tjenester fra Entur AS

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader, og har ingen ytterligere merknader.

Post 78 Tettere samarbeid om data

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 63 Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1332 post 63 foreslås redusert med 190 mill. kroner som følge av oppdatert prognose for bruk av statlige midler til Fornebubanen i 2026.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen reduseres for å brukes på andre prioriterte oppgaver på samferdselsområdet. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1332 post 63 med 190 mill. kroner.

(Ny) Post 64 Program for bytransport

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), samt Fremskrittspartiets alternative Nasjonal transportplan for 2025–2036. Disse medlemmer vil avvikle nullvekstmålet og mener det er det offentlige som har det finansielle ansvaret for å bygge ut infrastruktur og drifte kollektivtransport. Disse medlemmer mener at bilen skal være en integrert del av bytransporten, og at også folk i byområdene skal ha rett til å velge bilen som transportmiddel. Disse medlemmer legger til grunn at program for bytransport skal likebehandle alle transportformer, og at tilskudd gis til de prosjektene som gir den mest effektive trafikkavviklingen. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1, og at det foreslås en bevilgning på kap. 1332 post 64 på 1 000 mill. kroner.

Post 66 Tilskudd til byområder, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026), samt Fremskrittspartiets alternative Nasjonal transportplan for 2025–2036. Disse medlemmer legger til grunn at bilen skal være en integrert del av bytransporten, og at dagens avtaleordninger, som byvekstavtaler og bypakker med nullvekstmål finansiert av bompenger, må avsluttes. Disse medlemmer viser til at på denne bakgrunn reduseres bevilgningen og ressurser overføres til det nye programmet for bytransport, som er statlig finansiert og likebehandler alle transportformer. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1, og at det foreslås en reduksjon på kap. 1332 post 66 med 1 200 mill. kroner.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1352 post 1 foreslås redusert med 2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Jernbanedirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Disse medlemmer viser til det store vedlikeholdsetterslepet og vil omdisponere midler til fornying og vedlikehold av infrastruktur. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1352 post 1 på 75 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter – utredninger, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 1352 post 21 foreslås redusert med 5 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Jernbanedirektoratet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Disse medlemmer viser til at behovet for midler til fornying og vedlikehold av infrastruktur begrunner en omdisponering av midler i sektoren. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1352 post 21 på 35 mill. kroner.

Post 70 Kjøp av persontransport med tog, kan overføres, kan nyttes under post 71

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, registrerer at regjeringen Støre i stedet for å se fremover og løse utfordringene med stadige innstillinger og forsinkelser på jernbanen, bruker all sin energi på å komme tilbake til statsdrift for tog. Flertallet merker seg at det er kommet kraftige reaksjoner fra ESA på direktetildelingen av Go-Aheads ruter på Sørlandsbanen, Jærbanen og Arendalsbanen til Vy. Hovedregelen i norsk jernbane er i dag konkurranseutsetting, med noen få unntak. Det er stilt spørsmål ved om departementet hadde juridisk grunnlag nok til å gjøre en midlertidig direktetildeling. I spørsmålene ESA har sendt norske myndigheter, fremkommer det at de mener det foreligger en «bindende instruks» fra departementet til Jernbanedirektoratet om å direktetildele kontrakten til Vy istedenfor å utløse opsjonen som ligger i avtalen med Go-Ahead. Flertallet er uenig i regjeringens underminering av regjeringen Solbergs jernbanereform og vil fortsette å følge dette nøye i tiden fremover.

Flertallet ønsker at flere jernbanestrekninger skal åpnes for konkurranse. En mer åpen jernbanesektor med mer konkurranse er et gode for brukerne av jernbanen, som får et billigere og bedre tilbud. Samtidig sparer staten penger som igjen kan investeres i sårt tiltrengt fornyelse og opprustning av jernbanen. Flertallet mener regjeringen Støre bør tenke mer på hva som tjener kundene og skattebetalerne, og legge sine ideologiske skylapper til side.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg initiativet fra aktører om å kjøre direktetog fra Trondheim til Sverige og Stockholm. Disse medlemmer merker seg at dette er mulig som følge av elektrifisering av Meråkerbanen. Disse medlemmer merker seg regjeringen sin beslutning om å ikke gå videre med disse planene. Disse medlemmer påpeker at det er Stortinget i forbindelse med budsjettarbeidet som bestemmer hvilke bevilgninger som skal brukes på persontogkjøp og dermed hvilke strekninger som skal prioriteres. Disse medlemmer ber om at regjeringen kommer tilbake til eventuelt kjøp av persontogtransport på strekningen Trondheim–Stockholm i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.

Post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold, kan nyttes under post 70

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Disse medlemmer viser til at det er et enormt vedlikeholdsetterslep på jernbaneinfrastrukturen og som fortsetter å øke i 2026. Disse medlemmer viser til at dette påvirker driftsstabiliteten og er et betydelig problem for trafikkavviklingen for både person- og godstrafikk. Disse medlemmer viser til svar på budsjettspørsmål 51 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe, der det fremkommer at Bane NOR har kapasitet til å øke det forebyggende vedlikeholdsarbeidet utover regjeringens forslag til bevilgning. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke vedlikeholdsarbeidet og med det dempe veksten i forfallet når det er ledig kapasitet til å utføre oppgaven. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1.

Disse medlemmer mener at en målrettet satsing på vedlikehold og fornyelse er det som raskest, rimeligst og mest effektivt vil gi en tryggere, mer stabil og mer pålitelig jernbane for både reisende og næringsliv i hele landet. Mange av de daglige problemene som reisende og næringsliv opplever, skyldes gammel og slitt infrastruktur, sårbart sideterreng, mangelfull drenering, utdaterte signalanlegg og for lite fornyelse over tid. Disse medlemmer mener at manglende prioritering av vedlikehold gjennom flere år har svekket både punktlighet, regularitet og driftssikkerhet på en rekke banestrekninger.

For å bøte på situasjonen viser disse medlemmer til at i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett foreslås det å øke bevilgningen til vedlikehold med 500 mill. kroner på post 71 og til fornyelse med 200 mill. kroner på post 72 i 2026. Midlene bør rettes mot tiltak som raskt gir effekt: utskifting av slitte spor og kontaktledning, forbedret drenering og stabilisering av sideterreng og skjæringer samt fornyelse av gamle sikringsanlegg.

Situasjonen for togpassasjerene – overfylte tog, besvimelser og stor frustrasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke den svært krevende situasjonen som togpassasjerer nå står i, særlig på Østfoldbanen, Vestfoldbanen, Sørlandsbanen, Jærbanen og øvrige innfartsstrekninger til Oslo. Overfylte tog er blitt et daglig problem, der passasjerer ofte står tettpakket «som sild i tønne» over store avstander. Det har ved flere anledninger skjedd at passasjerer har besvimt på grunn av trengsel, varm luft og manglende ventilasjon.

Pendlerne opplever i tillegg hyppige forsinkelser, driftsavvik og innstillinger, som skaper stor frustrasjon og manglende tillit til jernbanen. Disse medlemmer mener situasjonen er alvorlig og krever målrettet innsats. Økt vedlikehold og fornyelse av infrastrukturen er det tiltaket som raskest kan bedre tilbudet for pendlere og andre reisende.

Sørlandsbanen og Drangsdalen – rasutsatt område og gammel infrastruktur

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil særlig fremheve den kritiske situasjonen på Sørlandsbanen, hvor slitt infrastruktur, gammelt kontaktledningsanlegg og sårbart sideterreng fører til hyppige driftsforstyrrelser.

Det mest alvorlige eksempelet er strekningen gjennom Drangsdalen, som i lang tid har vært kjent som et rasutsatt område. Hendelsen hvor sideterrenget skled ut og flere meter av sporet sto uten understøttelse, viser hvor alvorlig situasjonen er. Flertallet vil understreke at det i stor grad har vært flaks at hendelsene ikke har fått mer dramatiske konsekvenser, både for togpassasjerer og ansatte.

Flertallet legger videre til grunn viktigheten av å ta i bruk ny sensorteknologi i arbeidet med å sikre jernbaneinfrastrukturen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende at Drangsdalen gis særlig prioritet innenfor økte midler til vedlikehold, mens det ev. planlegges for en ny trasé som bør legges i tunnel. Inntil videre bør det videreføres tiltak knyttet til styrking av sideterreng, forbedret overvåkning, drenering og permanent stabilisering må på plass for å redusere rasfare og sikre trygg togdrift.

Nordlandsbanen og Trøndelag – sårbart nett og grunnforhold

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser også til hendelser som skredet ved Nesvatnet i Trøndelag, hvor både jernbane og E6 ble ødelagt. Det viser hvor sårbart jernbanenettet i nord er når gammelt underbygg og ustabil grunn møter kraftig nedbør og ekstreme værhendelser. Økt vedlikehold, masseutskifting, grøfting og overvåkning av grunnforhold er nødvendig for å sikre en stabil og driftssikker jernbane i nord.

Åpenhet i Bane NOR – uakseptabel tilbakeholdelse av informasjon

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet reagerer sterkt på at Bane NOR de siste årene har redusert sin åpenhet om driftsavvik, feil og forsinkelser. Når detaljerte avviksoversikter ikke lenger publiseres som før, svekker dette både offentlighetens og Stortingets mulighet til å følge jernbanens tilstand over tid. Disse medlemmer mener at et statseid selskap med ansvar for kritisk infrastruktur må praktisere full åpenhet, og krever at Bane NOR gjenopptar publisering av fullstendige avviksdata som en forutsetning for videre bevilgninger.

Budsjettavtalen gir ingen ekstra midler til vedlikehold

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner det svært oppsiktsvekkende at budsjettflertallet Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt ikke prioriterer én eneste krone ekstra til vedlikehold av jernbanen, til tross for den betydelige forverringen i driftssikkerhet og den vanskelige situasjonen for togpassasjerene. Etter disse medlemmer sitt syn er det vanskelig å forstå at regjeringspartiene og Rødt velger å ignorere både vedlikeholdsetterslepet og den daglige frustrasjonen for titusenvis av reisende.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at regjeringen foreslår å øke bevilgningen til vedlikehold og fornyelse av jernbanen. Disse medlemmer er enige i at det må bevilges mer til vedlikehold av jernbanen, men mener at det bør gjøres mer for å utnytte bevilgningene effektivt. Regjeringen Støre har ingen tiltak som sikrer at de økte bevilgningene brukes effektivt. Disse medlemmer mener den økte vedlikeholdsinnsatsen bør settes ut i markedet, i stedet for å ansette flere i statlige Bane NOR. Disse medlemmer vil også vurdere å konkurranseutsette vedlikehold, eventuelt også drift av jernbaneinfrastrukturen i jernbaneentreprenørmarkedet for å få mer jernbanevedlikehold for pengene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Støre har stanset konkurranseutsettingen av vedlikehold, selv om Bane NOR hadde beregnet en effektiviseringsgevinst. Disse medlemmer er for konkurranse og viser til Høyres forslag til alternativt statsbudsjett, der det legges til grunn en gevinst på 200 mill. kroner på post 71.

Post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Disse medlemmer viser til at driften av jernbanen påvirkes sterkt av gammel og dårlig vedlikeholdt infrastruktur. Vedlikeholdsetterslepet er høyt og fortsetter å øke med omtrent 2 mrd. kroner i 2026 med regjeringens forslag til jernbanebudsjett. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet vil investere mer i jernbaneinfrastrukturen, og at på budsjettspørsmål 51 fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe fremkommer det at Bane NOR har kapasitet til å gjennomføre fornying av infrastruktur på et høyere nivå enn hva regjeringens bevilgningsforslag gir grunnlag for. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at innsatsen for å fornye jernbaneinfrastrukturen skal økes, og viser til at det foreslås en økning på kap. 1352 post 72 på 200 mill. kroner.

Post 73 Kjøp av infrastrukturtjenester – investeringer, kan nyttes under post 74 og kap. 1320 post 32

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Vestfoldbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Disse medlemmer viser til at Vestfoldbanen er den mest trafikkerte persontogstrekningen, og at derfor denne banen bør prioriteres i utbyggingen av InterCity. Disse medlemmer mener det er viktig å komme i gang med utbygging av nytt dobbeltspor Stokke–Torp–Sandefjord, som både vil øke kapasiteten på strekningen, men også koble Torp Sandefjord lufthavn til banen. Disse medlemmer viser videre til hovedmerknad, jf. kapittel 3.1, og at det foreslås en økning på kap. 1352 post 73 på 20 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er avgjørende å bygge nytt dobbeltspor på strekningen Stokke–Torp–Sandefjord med jernbanestasjon ved Sandefjord lufthavn Torp. Dette vil gi et bedre og moderne togtilbud til passasjerene på Vestfoldbanen ved at man kan muliggjøre to tog i timen fra Oslo–Skien utenfor rushtid, samtidig som det muliggjør tog direkte inn og ut av Sandefjord lufthavn Torp. Dobbeltspor vil også gjøre det mulig å få mer gods fra vei til bane, ikke minst som følge av de store havnene i Larvik og Grenland. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det foreslås 30 mill. kroner til videre arbeid med dobbeltspor Stokke–Sandefjord på Vestfoldbanen.

Ofotbanen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Ofotbanen er svært viktig for godstransporten til Nord-Norge og eksporten av varer fra Nord-Norge. Etter at Sverige og Finland ble medlemmer av NATO, har banen også fått en meget viktig beredskapsfunksjon for disse landene.

Disse medlemmer visere til at Ofotbanen utgjør 1 pst. av jernbanen i Norge, men likevel transporteres 60 pst. av alt gods på jernbanen i Norge via Ofotbanen. Kapasitetsproblemene har vært adressert i flere år, men bevilgningene for kapasitetshevning uteblir. Nye krysningsspor vil bedre kapasiteten, men dobbeltspor er den eneste langsiktige løsningen. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet sitt alternative budsjett, hvor det settes av midler til å forberedende arbeider for dobbeltspor på Ofotbanen samt bygging av krysningsspor «Søsterbekk», som er ferdig utredet og kun mangler finansiering.

Komiteens medlemmer fra Høyre merker seg at Ofotbanen blir definert som en svært viktig transportåre til og fra Narvik og inn i Sverige. Dette er en sentral beredskapstrasé for Forsvaret og hovedtransportåre for malm fra Sverige, men også for fisk som skal fra Norge. Det er svært viktig at det er god samhandling mellom det svenske jernverket og de norske aktørene for å finne gunstige løsninger for denne transporten, og det vises til flertallsvedtak fra behandlingen av NTP 2025–2036, som peker på at Ofotbanen skal prioriteres med krysningsspor med oppstart i første seksårsperiode. Disse medlemmer viser til at Høyre har satt av 121 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett for 2026.

Østfoldbanen

Komiteens medlemmer fra Høyre vil føre en forutsigbar samferdselspolitikk og står ved prioriteringene som ble gjort i forrige NTP. Disse medlemmer viser til Høyres alternative NTP 2025–2036, der det ble gjort reelle omprioriteringer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det legges opp til å vente med videre planlegging av noen av prosjektene som regjeringen la inn i sitt forslag til NTP 2025–2036, som ikke tidligere hadde vært en del av NTP-porteføljen. Dette gjelder blant annet Østfoldbanen Råde–Seut. Disse medlemmer understreker at dette ikke betyr at prosjektet skal skrinlegges, prosjektet skal jobbes videre med frem mot neste rullering av NTP, og disse medlemmer forutsetter at dette gjøres som del av regjeringens fjerntogstrategi.

Post 74 Tilskudd til togmateriell mv., kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 75 Tilskudd til godsoverføring fra vei til jernbane

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 76 Tilskudd til kulturminner i jernbanesektoren

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 77 Tilskudd til godstogselskaper etter ekstremværet «Hans»

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 1 Diverse inntekter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 1 Driftsutgifter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 1 Gebyrer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 70 Lån, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 71 Egenkapitalstilskudd

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 90 Lån, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 92 Refinansiering av eksisterende lån

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 96 Aksjer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 85 Gebyrer

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 85 Utbytte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 80 Renter

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 85 Utbytte

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader og har ingen ytterligere merknader.

Post 70 Kjøp av posttjenester, kan overføres

Komiteen viser til omtalen i Prop. 1 S (2025–2026) og partienes generelle merknader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Disse medlemmer vil ikke fortsette økningen i subsidiering av Posten og viser til at økningen har vært betydelig over flere år. Disse medlemmer viser til at det foreslås en reduksjon på kap. 1370 post 70 på 300 mill. kroner.