2.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne viser til budsjettforliket inngått mellom partene 29. november 2025 og tilhørende avtale. Disse medlemmer er enige om at eventuelle endringer i forliket ikke skal gjennomføres uten full tilslutning fra alle forlikspartnerne, og viser til disse partienes forslag i Innst. 2 S (2025–2026). Det er enighet om at forliket binder partene i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2026. Disse medlemmer viser til at forliket medfører følgende endringer under rammeområde 5 sammenlignet med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026.

Disse medlemmer viser til anmodningsvedtakene omtalt i proposisjonen og understreker at disse medlemmer ikke tar stilling til regjeringens rapportering på disse i denne innstillingen om det ikke er nevnt i merknadene, men vil vise til Stortingets behandling av anmodningsvedtak i stortingsmelding Meld. St. 4 S (2025–2026).

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 400 post 1 foreslås redusert med 1 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Justis- og beredskapsdepartementet.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 410 post 1 foreslås økt med 9,6 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder styrking av tingretter og eventuelt lagmannsretter.

Disse medlemmer viser videre til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 430 post 1 foreslås økt med 4,3 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder styrking av kriminalomsorgen.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 433 post 1 foreslås økt med 8,130 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder styrking av konfliktrådet.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås redusert med 7 mill. kroner for et kutt i byråkrati i politiet.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås økt med 10,2 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder styrking av politiet.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås økt med 20 mill. kroner for å øke etterforskningskapasiteten i politiet.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås økt med 50 mill. kroner for å styrke politiets arbeid mot narkotika- og økonomisk kriminalitet.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 440 post 1 foreslås økt med 23 mill. kroner for å opprettholde 14 passkontor som er foreslått nedlagt i prop. 1 S (2025–2026).

Disse medlemmer viser videre til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 433 post 70 foreslås økt med 1 mill. kroner for å støtte FRI – Rosa kompetanse.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 443 post 1 foreslås økt med 2 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder styrking av påtalemyndigheten.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 451 post 1 foreslås redusert med 2 mill. kroner for et kutt i byråkrati i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 451 post 1 foreslås økt med 35 mill. kroner for å styrke Sivilforsvaret ved å øke antallet tjenestepliktige med 250.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 455 post 71 foreslås økt med 12,5 mill. kroner for å øke tilskuddet til frivillige organisasjoner i redningstjenestene.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 455 post 71 foreslås økt med 4 mill. kroner for å etablere tilskudd til mat- og omsorgsorganisasjoners beredskapsarbeid.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 466 post 70 foreslås økt med 0,1 mill. kroner for å innføre hurtigspor i politidistriktene Sør-Øst og Trøndelag, herunder involvering av forsvarer.

Disse medlemmer viser til budsjettforliket og Innst. 2 S (2025–2026), der bevilgningen på kap. 470 post 72 foreslås økt med 30 mill. kroner for å øke tilskudd til spesielle rettshjelptiltak.

2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at regjeringens mest grunnleggende oppgave er å sikre trygghet for befolkningen. Disse medlemmer viser til at Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Russlands angrepskrig mot Ukraina fortsetter, og konfliktnivået internasjonalt er høyt. Disse medlemmer vil understreke at det i en slik tid stilles strengere krav til motstandsdyktighet og sivilsamfunnets evne til å håndtere naturlige og menneskeskapte hendelser. Disse medlemmer viser til proposisjonen, der regjeringen har foreslått en betydelig styrking av justissektoren.

Styrking av politiet og bekjempelse av organisert kriminalitet

Disse medlemmer viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår å styrke budsjettet til politiet med 196 mill. kroner i 2026. Med regjeringens budsjettforslag vil politiet få 27 mrd. kroner i 2026, noe som innebærer en økning på 31 pst. siden regjeringen tiltrådte i 2021.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av et tilstedeværende politi for å sikre forebygging, beredskap og folks trygghet i hverdagen. Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår grep som øker inntekter og effektiviserer politiet med totalt 208 mill. kroner, blant annet ved å redusere reise- og møtevirksomhet og øke gebyret for våpensøknader til hva det faktisk koster politiet å behandle dem. Dette er midler som dermed kan benyttes til andre og viktigere politioppgaver.

Disse medlemmer merker seg at satsingen mot organiserte kriminelle nettverk, som i 2025-budsjettet fikk en varig økning på 600 mill. kroner, videreføres i 2026. Politiinnsatsen mot kriminelle nettverk har gitt resultater, flere drap er avverget, og tallet på rettskraftige inndragninger har økt med nærmere 40 pst. de siste to årene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har varslet at det skal innføres langsiktige plandokumenter for politiet for å sikre bedre ressursutnyttelse og mer forutsigbar styring av etaten.

Investering i ungdomskriminalitetsforebygging

Disse medlemmer viser til at regjeringen styrker arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet og i statsbudsjettet for 2026 foreslår over 150 mill. kroner til én-til-én-oppfølging, utvidelse av arbeidet med hurtigspor i domstolene og til økt kapasitet ved ungdomsenhetene.

Disse medlemmer viser til at de aller fleste barn og unge i Norge ikke begår kriminalitet, men at det er en bekymringsfull utvikling hvor unge som bryter loven, stadig blir yngre og lovbruddene mer alvorlige. For å stoppe denne negative trenden mener disse medlemmer det er nødvendig å styrke det forebyggende arbeidet på bred front – både gjennom politiet, i hjelpeapparatet og tverrfaglig i hele forvaltningen.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår til sammen 44,6 mill. kroner til hurtigspor for raskere behandling av straffesaker der gjerningspersonen er under 18 år. Midlene skal gå til å utvide innsatsen til Sør-Vest politidistrikt og til å videreføre innsatsen og sikre tilstrekkelig kapasitet til å prioritere arbeidet med raskere behandling av straffesaker i Agder, Oslo, Vest og Øst politidistrikt. Regjeringen har som mål å rulle ut innsatsen i de resterende politidistriktene i løpet av neste fireårsperiode.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 21 mill. kroner til økt kapasitet ved Ungdomsenhet øst på Eidsvoll. Dette kommer i tillegg til allerede igangsatte tiltak for å øke kapasiteten ved ungdomsenhetene i kriminalomsorgen. Disse medlemmer vil understreke at det er et mål for regjeringen at barn ikke skal fengsles sammen med voksne.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår totalt 90 mill. kroner til tett individuell oppfølging i kommuner som har særlige utfordringer med barne- og ungdomskriminalitet. I 2026 skal tiltaket rulles ut til kommunene Kristiansand, Skien, Drammen, Sandefjord, Lørenskog og Lillestrøm, i tillegg til at ordningen allerede er på plass i Oslo og på vei til Bergen, Trondheim og Stavanger.

Disse medlemmer viser for øvrig til at tilskuddsordningen for SLT-samordning (samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak) øker fra 9 mill. kroner i 2025 til i overkant av 22 mill. kroner i 2026.

Opptrappingsplan for kriminalomsorgen

Disse medlemmer viser til proposisjonen, der regjeringen foreslår å styrke kriminalomsorgen med 179 mill. kroner i 2026. Midlene vil inngå i en opptrappingsplan for styrket bemanning og inkluderer økt opptak ved fengselsbetjentutdanningen, et kompetanseløft og bygningsmessige forbedringer.

Disse medlemmer viser til at kriminalomsorgen har bemanningsutfordringer, uegnede bygg og press på innsattes soningsforhold og ansattes arbeidsforhold. Fra 2022 til og med 2025 har regjeringen styrket kriminalomsorgen med om lag 650 mill. kroner, og styrkingen fortsetter i 2026.

Disse medlemmer merker seg at satsingen understøtter regjeringens lovforslag om å redusere utfordringene med isolasjon i fengslene. Regjeringen jobber med å snu utviklingen i kriminalomsorgen og har lagt frem Meld. St. 31 (2024–2025) Straff som virker – straffegjennomføring for et tryggere Norge.

Disse medlemmer viser til at satsingen i 2026 vil gjøre det mulig å iverksette en opptrappingsplan som vil styrke bemanningen både til kort og lang sikt. Dette inkluderer økt opptak til fengselsbetjentutdanningen med 75 nye plasser og full utrulling av det desentraliserte deltidsstudiet.

Styrking av rettsstaten

Disse medlemmer viser til at et sentralt mål for regjeringens politikk er å sikre folks trygghet, rettssikkerhet og tilgjengelige tjenester samt å legge til rette for juridiske fagmiljø i hele landet. Regjeringen har de seneste årene prioritert å styrke rettssikkerheten i hele Norge og fortsetter denne satsingen med et solid løft for rettssikkerheten i neste års statsbudsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kroner til videre digitalisering i domstolene, slik at domstolene holder tritt med den teknologiske utviklingen i samfunnet og befolkningens tilgang til domstolene øker. Det ordinære driftsbudsjettet til domstolene, Høyesterett og Domstoladministrasjonen har økt med 544 mill. kroner i perioden 2022–2025, en økning på 17,4 pst.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen foreslår 8 mill. kroner til forprosjektet for et nytt tinghus i Stavanger, og at rehabilitering av Bergen tinghus videreføres.

Disse medlemmer viser til at advokater som tar offentlige oppdrag, gjør en viktig jobb for rettsstaten. Regjeringen har prioritert å øke salærsatsen hvert år siden tiltredelsen, og nå foreslår regjeringen å øke salærsatsen med 60 kroner i 2026, fra 1 315 kroner til 1 375 kroner. Det tilsvarer en økning på 290 kroner i perioden 2022–2026, eller om lag 27 pst.

Bekjempelse av vold i nære relasjoner

Disse medlemmer vil understreke at vold og overgrep er et stort folkehelseproblem. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep er alvorlig kriminalitet og blant de lovbrudd som skal prioriteres høyt i hele straffesakskjeden, fra forebygging til straffegjennomføring.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem en opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner for perioden 2024–2028. Kapasiteten til Statens barnehus er styrket, og det er rullet ut en tverrfaglig modell for å forebygge vold i nære relasjoner (RISK-modellen) i flere politidistrikt.

Disse medlemmer merker seg at bruken av omvendt voldsalarm har økt betydelig etter lovendringen som trådte i kraft 8. april 2024. I 2023 ble omvendt voldsalarm brukt 21 ganger, mens det tilsvarende tallet i 2024 var 194. En foreløpig prognose basert på utviklingen så langt i 2025 ligger på mellom 350 og 400.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har etablert en permanent partnerdrapskommisjon for å styrke kunnskapsgrunnlaget for forebygging av vold i nære relasjoner ytterligere.

Investering i sikkerhet og sivil beredskap

Disse medlemmer mener at samfunnets sivile motstandskraft og robusthet bygges best i fredstid og gjennom et bredt spekter av virkemidler. Disse medlemmer viser til at regjeringen har lagt frem Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen – Forberedt på kriser og krig, som ble behandlet i Stortinget våren 2025.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår 81 mill. kroner til en rekke sikkerhets- og beredskapstiltak i statsbudsjettet for 2026. Satsingen omfatter blant annet 30 mill. kroner til forprosjekt for en nasjonal sky, 15 mill. kroner til Nasjonal sikkerhetsmyndighet for nye myndighetsoppgaver etter digitalsikkerhetsloven, 10 mill. kroner til de sivile partene i Nasjonalt etterretnings- og sikkerhetssenter (NESS), 10 mill. kroner til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, 5 mill. kroner til etablering av en statlig beredskapshub i Kirkenes og 6 mill. kroner til beredskapsarbeid i Øst-Finnmark-kommunene.

Disse medlemmer viser til at regjeringen foreslår en varig økning på 100 mill. kroner til Politiets sikkerhetstjeneste (PST). Dette er en stor enkeltsatsing og kommer i lys av det regjeringen beskriver som den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen har gitt DSB og Forsvaret i oppdrag å lede planleggingen og gjennomføringen av Totalforsvarsåret 2026, med det overordnede målet å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig.

2.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at statens kjerneoppgave – og grunnforutsetningen for statens legitimitet – er å beskytte borgerne mot indre og ytre farer. Det fordrer et politi som er rustet til å løse sitt samfunnsoppdrag om å sikre borgernes trygghet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets hovedprioritering innen justissektoren har vært en kraftig styrking av politiet.

Disse medlemmer viser også til at situasjonsbildet er i stadig endring. Globale kriminelle nettverk har en økende tilstedeværelse i Norge og utgjør dermed en stadig større trussel mot det norske samfunnet. Disse medlemmer viser til flere hendelser høsten 2025 der ungdom helt ned i begynnelsen av tenårene er blitt rekruttert inn i tunge kriminelle miljøer og har vært involvert i alvorlig gjeng- og voldskriminalitet. Disse medlemmer mener utviklingen er urovekkende, og påpeker at Fremskrittspartiet har advart mot utviklingen i flere tiår. Disse medlemmer mener det er avgjørende å sørge for tilstrekkelige ressurser og verktøy til politiet for å unngå en videre eskalering av situasjonsbildet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det ble foreslått å styrke politiets grunnbemanning med 1,4 mrd. kroner ut over regjeringens budsjettforslag. Disse medlemmer viser til at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026 ble foreslått ytterligere 100 mill. kroner og 150 mill. kroner til politiet øremerket hhv. bekjempelse av ungdomskriminalitet og gjengkriminalitet.

Disse medlemmer viser til at den foreslåtte styrkingen i grunnbemanningen til politiet vil tilsvare 1 000 nye politifolk, og mener en slik type satsing på politiet er nødvendig i møte med det stadig grovere kriminalitetsbildet. Disse medlemmer mener den økende kriminaliteten må sees i sammenheng med en utvikling med høy ikke-vestlig innvandring over mange år, som fører til store integreringsproblemer hvor parallellsamfunn og kriminalitet har fått vokse frem. Disse medlemmer mener det er uholdbart å havne i en situasjon der myndighetene mister kontrollen i byer eller bydeler, slik tilfellet har vært i Sverige, og mener kraftfulle tiltak er nødvendig for ikke å havne i en slik situasjon.

Disse medlemmer viser dessuten til den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa, der behovet for en sterk beredskap er stort i møte med eksterne trusler og handlinger som søker å destabilisere det norske samfunnet.

Disse medlemmer viser til den pressede soningskapasiteten for unge lovbrytere i kriminalomsorgen, der bruk av varetekt har vært økende som følge av mangel på ungdomsplasser i fengsel. Disse medlemmer mener det er alvorlig at ikke norsk kriminalomsorg er rustet etter behovene og kriminalitetsbildet, og viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2026, der det ble foreslått å styrke kriminalomsorgen med 150 mill. kroner, med særlig prioritering av soningsplasser for unge lovbrytere samt innføring av hurtigspor for unge lovbrytere i alle tingretter.

Disse medlemmer mener det er viktig at hele straffesakskjeden styrkes, og viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag også inneholder en styrking av påtalemyndigheten i politiet. Det er viktig at hele kjeden styrkes, slik at det ikke oppstår flaskehalser som svekker innsatsen mot den økende kriminaliteten. Disse medlemmer peker herunder på at styrkingen av påtalemyndigheten i politiet også legger opp til en særlig prioritering av inndragning.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag for 2026 prioriterer arbeid med økt kapasitet i norske tilfluktsrom. Slik disse medlemmer ser det, er dette en naturlig konsekvens av det endrede sikkerhetspolitiske bildet i Europa og den typen krigføring som nå foregår i Ukraina. Det er viktig med tilstrekkelig tilfluktsromkapasitet for å kunne beskytte befolkningen mot krigshandlinger.

2.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener statens viktigste oppgave er å sikre borgernes trygghet og sikkerhet. Det krever blant annet et politi i stand til å drive effektiv forebygging og kriminalitetsbekjempelse, en offeromsorg som ivaretar og sikrer tryggheten til de som har blitt utsatt for kriminalitet, og god beredskap i hele landet.

Disse medlemmer anser helhet og sammenheng i straffesakskjeden som avgjørende for å lykkes med kriminalitetsforebygging og -bekjempelse. En betydelig satsing på politiet for å avdekke og forfølge kriminelle handlinger må også følges opp med kapasitet hos påtalemyndigheten, i domstolene og i kriminalomsorgen.

Disse medlemmer observerer at saker ligger lenge hos politi og påtalemyndighet i påvente av behandling. Disse medlemmer påpeker at avgjørelser i saker er viktig for den som har gjort seg skyldig i straffbare handlinger, og for folks allmenne rettsoppfatning. Derfor anser disse medlemmer det som viktig å styrke politiet med flere påtalejurister og styrke domstolene gjennom både digitalisering og dommerfullmektigordningen. For disse medlemmer er en kriminalomsorg som ivaretar de ulike preventive hensynene, helt sentralt. Samtidig skal straffereaksjoner ha en rehabiliterende effekt. Til dette trengs flere ansatte i norske fengsler. Derfor vil disse medlemmer prioritere flere fengselsbetjenter.

Disse medlemmer peker på at samtlige trusselvurderinger i de siste årene har pekt på et kriminalitetsbilde som er i endring. Kriminelle nettverk utgjør en stadig større trussel mot Norge og Europa. Mange av disse nettverkene har forbindelser til stater som truer Norges sikkerhet.

Disse medlemmer observerer at digitale plattformer benyttes i større grad for å rekruttere ungdommer til å begå kriminalitet. Kriminelle nettverk utnytter det norske tillitssamfunnet. Videre viser disse medlemmer til at den sikkerhetspolitiske situasjonen bidrar til at politiet stadig får flere oppdrag knyttet til sabotasje, spionasje og trusler fra aktører som ønsker å destabilisere det norske samfunnet. Disse medlemmer merker seg at i møte med et mer alvorlig kriminalitetsbilde har regjeringen Støre valgt å sørge for at det er færre politifolk i politidistriktene sammenlignet med hva det var i oktober 2021.

Disse medlemmer merker seg at flere politidistrikt har blitt nødt til å nedprioritere forebyggende arbeid. Regjeringen har prioritert tiltak som ikke bidrar til å sette politiet i bedre stand til å forebygge og bekjempe kriminalitet.

Disse medlemmer mener det er behov for å redusere den politiske detaljstyringen av politiet og sikre en mer langsiktig og forutsigbar styring. Det har over lang tid vært for kort perspektiv i ressursplanleggingen i politiet. Disse medlemmer mener at det trengs en mer forutsigbar styring av politiet. Det må skapes bedre rom for god ledelse i politiet med en lengre styringshorisont.

Med bakgrunn i dette venter disse medlemmer at langtidsplanen for politiet vil gi en mer stabil og forutsigbar styring av etaten. Disse medlemmer merker seg at regjeringen Støre foreløpig ikke har fulgt opp Stortingets enstemmige vedtak om en langtidsplan for politiet.

Disse medlemmer understreker at det påhviler dagens regjering et betydelig ansvar for å sørge for at de seneste årenes negative utvikling i justissektoren snus.

Ungdomskriminalitet

Disse medlemmer er svært bekymret for en økning i kriminalitet begått av barn og ungdom, og mener dette er en utvikling som krever bedre forebygging, tydeligere kontroll og raskere og strengere reaksjoner.

Disse medlemmer viser til at selv om andelen ungdom som begår lovbrudd, er liten i Norge, er det en økning i flere straffbare forhold begått av barn og unge som må tas på alvor. En liten gruppe på noen hundre svært aktive unge lovbrytere står for en stor del av forholdene på landsbasis, og de straffbare forholdene blir stadig grovere. De kriminelle blir mer voldelige, yngre og mer organiserte. Disse barn og unge rekrutteres av kyniske voksenpersoner som selv er medlemmer av organiserte kriminelle nettverk. Disse medlemmer viser til at Høyre har advart mot denne utviklingen i årevis, og disse medlemmer har fremmet en rekke konkrete forslag som hadde vært virkningsfulle.

Disse medlemmer mener at innsatsen mot ungdomskriminalitet må skje på flere fronter. Det mest grunnleggende er å forebygge bedre, og dette inkluderer gode og trygge bo- og oppvekstmiljø med et godt barnehagetilbud, gode skoler og meningsfulle fritidsaktiviteter. Disse tiltakene er viktige for å unngå at unge blir rekruttert inn i kriminalitet.

Disse medlemmer viser til at Høyre har foreslått en særskilt én-til-én-oppfølging av ungdom i risikosonen for å begå kriminalitet. Unge som begår kriminalitet, må få en raskere og følbar reaksjon ved lovbrudd. Disse medlemmer viser til at Høyre allerede i 2021 fremmet forslag om å innføre en hurtigdomstol for håndtering av lovbrytere under 18 år, og viser til Dokument 8:54 S (2021–2022). Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å etablere hurtigspor for fengsling av unge lovbrytere på flere steder enn Oslo. Disse medlemmer viser til at Høyre foreslår å bevilge penger til å etablere et reelt hurtigspor i alle landets tingretter. Disse medlemmer vil starte med utrulling av ordningen i områder med mest kriminalitet.

Disse medlemmer mener det er viktig å ha ordninger som hjelper flere ut av en kriminell løpebane. Disse medlemmer mener at lokale og nasjonale avhopperprogram slik som EX/IN og Forandringshuset er viktige tiltak.

Disse medlemmer vil fjerne hindre i taushetsplikten som i dag gjør at politi, barnevern, skoler og andre offentlige etater ikke kan samarbeide på en hensiktsmessig måte for å forebygge og stoppe kriminalitet. Det kan bidra til å forebygge i forkant av at kriminalitet begås, og til at det blir etablert formaliserte samarbeidsarenaer hvor de ulike aktørene kan dele informasjon med hverandre. I tillegg mener disse medlemmer at det må sikres en god delingskultur mellom aktuelle offentlige etater for å forebygge ungdomskriminalitet.

Disse medlemmer mener det er behov for å se på lovverk rundt taushetsplikt for å bidra til bedre informasjonsdeling for å forebygge bedre og styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Disse medlemmer viser blant annet til Høyres forslag fremmet i Dokument 8:7 S (2024–2025).

Bedrageri og økonomisk kriminalitet

Disse medlemmer merker seg at stadig mer kriminalitet skjer gjennom teknologiske plattformer. Disse medlemmer merker seg også en stor økning i svindel og bedrageri. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at det i 2024 var det høyeste antallet henleggelser på ti år. Oppklaringsprosenten er synkende. Et viktig tiltak mot kriminelle nettverk er inndragning av verdiene de har fra den ulovlige virksomheten. Disse medlemmer mener derfor at inndragningsteam vil bidra til å inndra dyre statussymboler og strupe de ulovlige pengestrømmene. I kampen mot økonomisk kriminalitet trengs det flere spesialetterforskere som etterforsker, oppklarer og sørger for at de kriminelle blir dømt. Politiet må enklere kunne inndra midler som er anskaffet gjennom kriminell virksomhet. Hvis politiet enklere kan inndra verdier, vil det gjøre deltagelse i kriminelle nettverk mindre attraktivt. Med dedikerte, tverrfaglige inndragningsteam kan de kriminelle pengesporene følges og virksomheten strupes.

Beredskap

Disse medlemmer understreker at politiet har en sentral rolle i totalberedskapen i Norge. Politiet har ansvar for den blå sonen – alt som ligger under terskelen for krig. Disse medlemmer viser til at Høyres viktigste prioritering i justispolitikken derfor har vært å styrke politiet.

Disse medlemmer viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen har vært krevende i lang tid. Etterretningsaktiviteten mot Norge har vært vedvarende høy i flere år. Disse medlemmer er bekymret over utviklingen og mener derfor politiet, sikkerhetstjenestene og beredskapsaktører må få flere verktøy til å forebygge, bekjempe og straffeforfølge etterretningsvirksomhet og forsøk på å skade statssikkerheten.

Disse medlemmer mener at det i denne sammenheng er viktig å styrke politiet, slik at man styrker innsatsen mot sikkerhetspolitiske trusler. Disse medlemmer mener også at arbeidet med å styrke beredskapen og samfunnssikkerheten må være kunnskapsbasert og tilpasset den verden vi lever i. Disse medlemmer påpeker viktigheten av å arbeide aktivt for å sikre en best mulig samlet utnyttelse av de ressurser vi rår over – både sivile og militære – for å styrke den totale beredskapen.

Disse medlemmer viser til at samfunnssikkerheten er preget av sektorovergripende trusler som vannmangel, naturkatastrofer, digitale sikkerhetsbrudd mv. Disse medlemmer påpeker at flere av disse truslene er sektorovergripende og knyttet til teknologi. For eksempel kan det være cyberangrep som rammer næringslivet eller sabotasje av telenettet. Disse medlemmer mener dette er direkte trusler mot demokrati og personvern. Videre blir hybride trusler stadig mer aktuelle, for eksempel gjennom valgpåvirkning og sårbarheter i forsyningssikkerhet.

Disse medlemmer vil derfor fremheve viktigheten av god samhandling nasjonalt og lokalt for å sikre god sikkerhet og beredskap. I en krisesituasjon må ansvarsforhold og kommandolinjer mellom sivile og eventuelt militære aktører være tydelige, og det må sikres god kompetanse på alle nivåer. Disse medlemmer trekker her frem den viktige rollen til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, statsforvalterne og kommunene. Videre mener disse medlemmer at det er viktig å styrke lokalt og regionalt nivå i beredskapen. En motstandsdyktig og utholdende befolkning er sentralt for å sikre god beredskap.

Domstol og rettsvesen

Disse medlemmer mener det liberale demokratiet bygger på en sterk og uavhengig rettsstat. Rettsstaten skal sikre likhet for loven, ivareta rettsvernet for den enkelte og sette grenser for statens maktutøvelse. Disse medlemmer mener at uavhengige, upartiske og effektive domstoler er grunnsteinen i rettsstaten.

Disse medlemmer prioriterer videre digitalisering av domstolene for å sikre bedre og mer effektive rettsprosesser. Disse medlemmer vil advare mot regjeringens reversering av domstolsreformen, som har ført til oppdeling av fagmiljøer og lengre saksbehandlingstid og dermed har svekket borgernes rettssikkerhet. Dette vil særlig ramme barn og sårbare grupper.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at unge lovbrytere får raske reaksjoner, for å unngå at de begår mer kriminalitet. Barn og unge som begår lovbrudd, må møtes med en rask reaksjon og tiltak som virker. Disse medlemmer mener det er nødvendig å videreutvikle straffereaksjonene ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Målet er at reaksjonene skal hjelpe ungdom til et liv uten kriminalitet.

Kriminalomsorg

Disse medlemmer ønsker en kriminalomsorg som sikrer god rehabilitering av personer som har begått kriminalitet. Straffesystemet må ha en preventiv effekt, både for den enkelte lovbryter og for allmennheten. Disse medlemmer mener straffen må ivareta og bygge på respekt for enkeltindividet og dets personlige ansvar. Straffenivået må harmonere med folks allmenne rettsfølelse.

2.5 Generelle merknader fra Senterpartiet

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiet sitt alternative statsbudsjett for 2026, der det er lagt frem et helhetlig forslag til endringer i regjeringens budsjettforslag. Dette medlem viser til at Senterpartiet prioriterer hele Norge gjennom satsinger som vil bidra til at folk har en tryggere hverdagsøkonomi, som sørger for at kommunene våre kan tilby gode tjenester nært folk, og som har et sterkt fokus på beredskap og tiltak for å styrke næringslivet over hele landet. Forslaget er nærmere gjort rede for i Senterpartiets helhetlige alternative budsjett for 2026.

Trygge lokalsamfunn

Dette medlem mener kriminalitetsbekjempelse og beredskap må starte lokalt – og med kapasitet til å kunne handle raskt. Gjennom forebygging, lokal tilstedeværelse og bedre ressursbruk har Senterpartiet i sitt alternative budsjett flere tiltak for å sikre tryggere nærmiljø og et mer robust samfunn. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil styrke innsatsen mot ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet, og samtidig bygge opp sivil motstandskraft og trygghet i hele landet.

Dette medlem mener at et synlig og lokalt tilstedeværende politi gir trygghet. Politiet må organiseres slik at det faktisk er til stede der folk bor. Det er uholdbart at utfordringer i ett område løses ved å svekke beredskapen i et annet. Dette medlem vil peke på at det trengs mer politi med lokalkunnskap – ikke mindre. Antall besøk på politikontoret er ikke et godt mål for behovet. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil flytte ressurser fra byråkrati til operative enheter lokalt og foreslår å styrke politibudsjettet med økt grunnbemanning. Dette medlem viser til at Senterpartiet er sterkt uenig i regjeringens forslag i proposisjonen om å legge ned passkontor. Besøkstallene viser at passkontorene har vært en suksess siden de åpnet. I Senterpartiets alternative budsjett er det derfor lagt inn igjen midler til å opprettholde de 14 passkontorene som i proposisjonen er foreslått nedlagt.

Dette medlem viser til at antallet henleggelser er det høyeste på ti år, og at oppklaringsprosenten synker. Dette svekker tilliten til politiet og rettssystemet. For å styrke folks rettsfølelse og trygghet har Senterpartiet i det alternative budsjettet for 2026 foreslått midler til både økt etterforskningskapasitet og påtalekapasitet i politiet, for å unngå at saker henlegges eller forsinkes på grunn av ressursmangel. Til sammen innebærer det alternative budsjettforslaget en styrking av politibudsjettet med 500 mill. kroner.

Målrettede tiltak mot ungdomskriminalitet og narkotikakriminalitet

Dette medlem viser til at ungdomskriminaliteten øker, særlig blant barn under 15 år. Bak står ofte kyniske kriminelle nettverk som utnytter sårbare unge. Dette er ikke bare et storbyproblem – det gjelder i hele landet. Dette medlem mener vi må handle nå for å hindre at ungdom trekkes inn i kriminelle miljøer. Dette medlem viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2026, der partiet vil styrke innsatsen mot ungdomskriminalitet og organisert kriminalitet. Trygge nærmiljø, bedre levekår og styrket familieøkonomi er avgjørende forebyggende tiltak for å forhindre utenforskap og rekruttering til kriminalitet. Når lovbrudd skjer, må reaksjonen komme raskt og være tilpasset barn og unge. Raske reaksjoner er viktige både for trygghet og rehabilitering. Lang ventetid mellom lovbrudd og reaksjon øker risikoen for gjentakelse og er belastende for både lovbrytere og ofre. Sammenlignet med regjeringens budsjettforslag vil Senterpartiet derfor fremskynde utrullingen av hurtigspor for unge lovbrytere. Samtidig må innsatsen for å avdekke bakmenn og narkotikakriminalitet forsterkes.

Dette medlem vil understreke at kampen mot kriminalitet må kombineres med en offensiv innsats mot årsakene. I Senterpartiets alternative budsjett ble det foreslått tverrfaglige tiltak for å forebygge narkotikamisbruk og ungdomskriminalitet, herunder styrking av politiets arbeid mot narkotikakriminalitet i samarbeid med Tolletaten, samt en styrking av Tolletaten med særskilte tiltak.

Styrket sivil motstandskraft og totalberedskap

Dette medlem viser til at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever styrket totalberedskap, både innen hver av de enkelte tjenestene i sivil sektor og i et forsterket samarbeid mellom politi, forsvar, helse, næringsliv og matproduksjon i hele landet. Dette medlem viser til at Senterpartiet vil ruste folk og lokalsamfunn til å møte kriser, og har i sitt alternative budsjett flere forslag som kompletterer og utfyller regjeringens arbeid med oppfølgingen av Totalberedskapsmeldingen. Sterk nasjonal motstandskraft krever god beredskap i alle deler av sivilsamfunnet. I Senterpartiets alternative budsjett følges Totalberedskapsmeldingen opp med forslag for å styrke den sivile motstandskraften. Dette handler om bosetting, infrastruktur, matproduksjon og næringsliv over hele landet. For å møte nye trusler og et mer sammensatt trusselbilde viser dette medlem til at Senterpartiet vil øke kapasiteten i Sivilforsvaret og følge opp vedtaket om en opptrapping av antall tjenestepliktige med 4 000 over åtte år. Det er nødvendig å starte denne opptrappingen allerede i 2026. I det alternative budsjettforslag prioriteres dette samt midler til styrket øvingskapasitet og samarbeid.

Dette medlem vil påpeke at de frivillige beredskapsorganisasjonene er bærebjelken i redningstjenesten. Frivillige organisasjoner besitter viktig kompetanse og lokalkunnskap og har personell tilgjengelig når kriser rammer. Dette medlem viser til at Senterpartiet derfor vil øke bevilgningene til disse organisasjonene og sikre at de har ressursene som trengs for å utføre sine samfunnskritiske oppgaver, inkludert en egen tilskuddspott til de frivillige mat- og omsorgsorganisasjonene som per i dag ikke er omfattet av statlige tilskudd for beredskapsorganisasjoner.

Dette medlem vil påpeke at totalforsvaret omfatter samarbeid mellom det sivile samfunn og forsvaret i hele krisespektret: fra fred, via sikkerhetspolitisk krise og til væpnet konflikt. For å møte dagens sikkerhetspolitiske utfordringer må beredskapen lokalt styrkes, og det må påsees at hele landet er med i forsvarsløftet. Bredden innen beredskap og forsvar bør styrkes ytterligere. I Senterpartiets alternative budsjett foreslås midler til både økt bemanning og mer øving og trening i Heimevernet, i resten av Forsvaret og i Sivilforsvaret.

Dette medlem vil særlig bemerke viktigheten av en velfungerende tolletat. Det er avgjørende for nasjonal kontroll og spiller en nøkkelrolle i å bekjempe grensekryssende kriminalitet, stanse narkotikasmugling og sikre at lover og regler følges. Dette medlem viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjett har prioritert å styrke bemanningen ved grensene og ta i bruk moderne teknologi for å gjøre grensekontrollen mer effektiv, ved å forsterke Tolletatens kapasitet til å kontrollere varer og kjøretøy og til å avdekke organisert kriminalitet.

2.6 Generelle merknader fra Miljøpartiet De Grønne

Komiteens medlem fra Miljøpartiet De Grønne vil understreke at demokratiet starter og slutter med innbyggernes rettssikkerhet. Et velfungerende politi, fengselsvesen og rettsapparat er grunnleggende i vårt samfunn. Dette medlem viser til at rettsstaten og vern av menneskerettighetene er en forutsetning for et mangfoldig og jevnbyrdig samfunn med trygghet og frihet for den enkelte.

Dette medlem viser til Miljøpartiet De Grønnes alternative budsjett for 2026, der det foreslås økte bevilgninger til blant annet rettshjelp, frivillig beredskap og mottak av kvoteflyktninger.

Dette medlem viser også til at det dessverre er grupper i samfunnet som har systematisk dårligere muligheter, og som blir utsatt for forskjellsbehandling, strukturell diskriminering og stigmatisering. Dette medlem mener at samfunnet aktivt må motarbeide diskriminering både i lovverket, i systemene og i menneskers hverdag.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne vil styrke rettssikkerheten og sikre lik tilgang på rettshjelp uavhengig av størrelsen på lommeboka. Dette medlem viser videre til at Miljøpartiet De Grønne vil sikre god og forutsigbar støtte til organisasjonene som gir rettshjelp til de mest sårbare i samfunnet, sikre god tilgang til tolketjenester i rettsvesenet og etablere en landsdekkende førstelinje så alle kan få samme tilgang til juridiske råd i vanskelige situasjoner.

Dette medlem vil påpeke at nyopprettede tingretter, passkontor og tjenestesteder kan legge beslag på ressurser i domstolene og politiet og gå på tvers av politiets faglige handlingsrom. Ved å prioritere ressursene der de trengs mest, kan politiet bli mer effektive i kampen mot kriminalitet og i å sikre en god beredskap. Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne ønsker en styrket innsats mot vold i nære relasjoner, hatkriminalitet, kriminalitet mot miljø, natur og dyr og organisert kriminalitet som truer velferden og tilliten i samfunnet. Dette medlem vil understreke at avhengighet av rusmidler er et helseproblem, og at politiets ressursbruk rettet mot mindre alvorlig narkotikakriminalitet skal gå ned.

Dette medlem viser til at mange barn og unge som begår kriminelle handlinger, selv har vært utsatt for vold eller omsorgssvikt. Fordi vold går i arv, er det viktig kriminalitetsforebygging å forhindre at barn vokser opp i voldelige hjem.

Dette medlem viser til at Miljøpartiet De Grønne ikke ønsker utbygging av flere fengselsplasser for ungdom, fordi unge som strever, skal få støtte og hjelp, ikke fengsles.

Dette medlem viser også til at Miljøpartiet De Grønne vil sikre fengslene bedre bemanning for å gi innsatte et innhold som fungerer rehabiliterende, ikke ekskluderende. Dette medlem vil styrke frivilligheten og organisasjonene som bidrar til meningsfullt innhold og mestring under og etter soning, gjennom idrett, kultur og fellesskap.

Dette medlem viser til at frivilligheten spiller en viktig rolle også innenfor beredskapen, og til at Miljøpartiet De Grønne vil øke tilskuddet til frivillige rednings- og beredskapsorganisasjoner og etablere en støtteordning for tilfluktsrom ved bygging og oppgradering av haller og anlegg.

2.7 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at rettsstaten skal sikre den enkelte borgers krav til rettssikkerhet, rettferdighet, likhet for loven og samfunnets behov for beskyttelse. Domstolene og kriminalomsorgen må sikres en rettferdig og effektiv straffeprosess og soning med et godt innhold uten nevneverdig kø, og hjelpe innsatte til å komme tilbake til samfunnet uten involvering i kriminalitet.

Forebygge kriminalitet

Dette medlem er urovekket av at altfor mange barn og unge fremdeles opplever vold og kriminalitet. Dette medlem mener det beste verktøyet i kampen mot kriminalitet er forebygging fra ung alder. Kriminelle handlinger forebygges blant annet ved å bygge moralske barrierer mot kriminalitet, hindre rekruttering til kriminelle miljøer, avskrekking med straff og andre negative konsekvenser, samt tilbud om helsehjelp, rusbehandling, utdanning og arbeidstrening. Trygge nærmiljø og gode oppvekstsvilkår for barn og unge er således viktige forutsetninger for å forebygge kriminalitet, da en god barndom varer livet ut.

Dette medlem mener ungdomskriminaliteten nå har tiltatt og nådd uansvarlige nivåer i flere kommuner. Samtidig som dette medlem gjentar at barn og unge skal møtes på en god måte med forebyggende tiltak, mener dette medlem økningen i kriminaliteten må bekjempes. Dette medlem holder fast ved at barn og voksne ikke skal sone sammen. Dette medlem vil vise til Kristelig Folkepartis forslag til statsbudsjett for 2026, med satsing på å doble antall soningsplasser for barn med 17 nye plasser, jf. Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 82 av 28. oktober 2025. Dette medlem trekker også frem at Kristelig Folkeparti foreslår å fulletablere hurtigspor for unge lovbrytere i alle landets politidistrikt, og ikke bare i Sør-Vest politidistrikt, som regjeringen har lagt opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Dette medlem henviser videre til at Kristelig Folkeparti fortsetter tradisjonen med å styrke barnehusene, og det med 5 mill. kroner mer enn regjeringen har lagt opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2026.

Bekjempe kriminalitet

Dette medlem viser til at gode rammevilkår for politiet er sentralt for å sikre at de kan utføre sitt samfunnsoppdrag. Dette medlem viser til politiets trusselvurdering for 2025, hvor det kommer frem at trusselen fra organisert kriminalitet sjelden har vært rapportert høyere, og samtidig at den er økende. Dette medlem viser også til at det i rapporten kommer frem at kriminelle nettverk i økende grad samarbeider med hverandre. Dette medlem mener funnene må tas på mye større alvor enn det regjeringen har lagt opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Dette medlem henviser til Kristelig Folkepartis forslag til alternativt statsbudsjett for 2026, med prioritering av økt bemanning i politiet med en ramme på 300 mill. kroner for å intensivere innsatsen mot spesielt gjengkriminalitet.

Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti vil øke inntaket på Politihøgskolen med 125 plasser, som er anslått mulig på kort sikt uten behov for større tilpasninger og investeringer ved studiestedene, jf. Finansdepartementets svar på budsjettspørsmål nr. 289 av 31. oktober 2025.

Dette medlem viser til at vold i nære relasjoner er et samfunnsproblem. Dette medlem vil understreke at bred styrkning innen helse-, familie- og justissektoren er helt nødvendig for å bekjempe denne grove formen for kriminaliteten. Det offentlige har et ansvar for å hjelpe både offer og overgriper, og da er en helhetlig satsing avgjørende for å lykkes, noe dette medlem vil henvise til at Kristelig Folkepartis forslag til statsbudsjett for 2026 sørger for.

Bekjempe menneskehandel

Dette medlem viser til at millioner av mennesker i dag lever i slaveri rundt om i verden, langt flere enn under den transatlantiske slavehandelen. Dette medlem viser til at menneskehandel er en stor utfordring både internasjonalt og nasjonalt. Arbeidet med å bekjempe menneskehandel må derfor intensiveres. Menneskehandelsaker er komplekse og grenseoverskridende. Ofre for menneskehandel er ofte i svært sårbare situasjoner med behov for trygge steder å bo, helsehjelp, psykologtilbud og annen bistand. For å sikre den kompetansen som allerede foreligger, er det derfor etter dette medlems mening viktig å sikre forutsigbarhet for tiltakene. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis forslag til alternativt statsbudsjett for 2026 med en egen satsing mot menneskehandel og nettrelaterte overgrep på 50 mill. kroner mer enn regjeringen har lagt opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2026.

Styrke kriminalomsorgen

Dette medlem vil styrke kriminalomsorgen ved å øke bevilgningen med 100 mill. kroner mer enn regjeringen har lagt opp til i sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Dette medlem mener en ytterligere styrkning av kriminalomsorgen vil gi bedre muligheter til å utvide og forbedre rehabiliteringstiltakene i norske fengsler, slik at innsatte får den støtten de trenger. Med en sterkere kriminalomsorg kan man i tillegg legge til rette for tilgang til utdanning og yrkesopplæring og psykisk helsehjelp. Dette medlem mener innsatte må gis reelle muligheter til å komme tilbake til samfunnet, og at kriminalomsorgen må se hele mennesket, for hovedmålet med soning i Norge bør alltid være rehabilitering. Uansett hva en domfelt har gjort, skal han/hun tilbake til å være en borger, en nabo og en del av lokalsamfunnet. Derfor er det viktig at kriminalomsorgen gir innsatte verktøy til å håndtere tilbakegangen til hverdagslivet. Målet må være at soningsforhold ikke skal avle til mer kriminalitet, og at den domfelte heller ikke faller tilbake til kriminalitet når straffen er ferdigsonet.

Nei til videre liberalisering, normalisering og avkriminalisering av narkotika

Dette medlem viser til at det i juni 2025 ble enighet om en rusreform på Stortinget mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, med støtte fra Miljøpartiet De Grønne. Dette medlem mener rusreformen var og forblir en uønsket rusliberalisering. Dette medlem er sterkt kritisk til utviklingen i antall beslag og kriminalsaker de siste årene, og alvorlighetsgraden tilknyttet disse, når det gjelder narkotika. Dette medlem viser til at bare på én dag i mai 2025 beslagla Tolletaten over en halv million brukerdoser med kokain, til en gateverdi på 170 mill. kroner. Dette medlem viser også til at Tolletaten for lengst har slått alarm i sin trusselvurdering og erkjent at Norge har blitt et transittland for kokain.

I denne sammenheng vil dette medlem også fremheve at Tolletaten og politiet for lengst har varslet om trusselen narkotika utgjør for videre eskalering i vold og kriminalitet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis forslag til alternativt statsbudsjett for 2026, hvor tollere og utstyr bemannes opp over hele landet for å strupe tilførselen av narkotika til Norge. Dette medlem viser også til at Kristelig Folkeparti i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2026 foreslår innkjøp av to nye patruljefartøy og en ny mobil skanner, som omtales under rammeområde 5 Finansadministrasjon.

Dette medlem vil i motsetning til regjeringen føre en restriktiv ruspolitikk, fordi tilgjengelighet, avkriminalisering og legalisering av rusmidler høyst sannsynlig kun vil øke rusmisbruket i samfunnet ytterligere. Dette medlem viser derfor til at Kristelig Folkeparti prioriterer rusforebygging, -behandling og -omsorg fremfor videre avkriminalisering og legalisering av narkotika i sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2026. Dette medlem mener samtidig at ruspolitikken må evne å sette menneskeverdet i sentrum, for rusomsorgens hovedmål må være å redde liv og sikre verdighet gjennom å forebygge rusproblemer og å hjelpe rusavhengige til et liv i rusfrihet. Dette medlem mener personer med tunge rusutfordringer ikke skal møtes med straff, men med tiltak som omsorg, hjelp, behandling og oppfølging. Narkotikakriminalitet henger også ofte sammen med gjengkriminalitet, som har vokst til et farlig høyt nivå. Dette medlem vil at det raskt skal bli straffbart å rekruttere mindreårige til kriminalitet (jf. regjeringens varslede lovforslag), og utvise utenlandske statsborgere som kommer til Norge for å drive kriminalitet.

Trygge norske jøder

Dette medlem viser til at antisemittismen i Norge har vokst de siste årene. Dette medlem vil tydelig fremholde at dette er uakseptabelt. Jøder skal være trygge og føle seg hjemme i Norge, for de har vært, er og skal være en del av det norske samfunnet. Dette medlem er kritisk til at regjeringen ikke foreslo noen former for sikkerhetstiltak overfor jødiske mål og forsamlinger i sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Dette medlem vil isteden trekke frem en satsing på 4,5 mill. kroner til særegne sikkerhetstiltak overfor jødiske mål og forsamlinger i Kristelig Folkepartis forslag til alternativt statsbudsjett for 2026.

Reversere kutt i fri rettshjelp

Dette medlem støtter kritikken som har blitt rettet fra flere rettshjelpsorganisasjoner mot regjeringen etter fremleggingen av forslag til statsbudsjett for 2026 om kutt i fri rettshjelp. Dette medlem henviser til Kristelig Folkepartis eget forslag til statsbudsjett for 2026 og vil reversere kuttet med 33 mill. kroner for å gi gode rettshjelpstilbud til utsatte grupper og mennesker som havner i spesielt vanskelige situasjoner.