4.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til
at klimaendringene og konsekvensene av disse medfører en betydelig
finansiell risiko for SPU, som et stort fond med brede investeringer
på tvers av sektorer og land. Storting og regjering har uttrykt
en ambisjon om at fondet skal være ledende innen ansvarlig forvaltning
for institusjonelle investorer. Ansvarlig forvaltning er et område
hvor verktøyene for et slikt arbeid er i stadig utvikling.
Komiteen tar for
øvrig omtalen til orientering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet
De Grønne, viser til departementets redegjørelse for ansvarlig forvaltning,
og om hvordan aktivt eierskap samt produkt- og adferdskriteriene
i de etiske retningslinjene, forvaltes. Flertallet støtter
samtidig departementets vurdering av at
«SPU har ikke som formål, og er heller
ikke egnet til, å ivareta alle etiske forpliktelser Norge har.»
Komiteens medlemmer fra
Sosialistisk Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne viser
til at målet med SPUs investeringer er å gi høyest mulig avkastning
etter kostnader og med en akseptabel risiko, samtidig som fondet
skal forvaltes forsvarlig. Fondet er et av verdens største investeringsfond
og verdens største statlige fond. Fondet eier i gjennomsnitt 1,5
pst. av alle børsnoterte selskap i verden.
Fondets størrelse og det faktum at det er statlig
eid, bidrar til at det påligger fondet et særlig ansvar når det gjelder
forsvarlig forvaltning av fondets ressurser. Etikkrådet er etablert
for å bidra til en slik forsvarlig forvaltning.
Fondet og fondets verdi vil påvirkes av fremtidige klimaendringer.
NBIM selv har anslått at det maksimale tapet for fondet ved en 4
pst. oppvarming er på 12 pst. av fondets verdi. Disse
medlemmer viser til at andre studier viser at det er stor
risiko for betydelig større tap. Blant annet har forsikringsmatematikere
i det britiske Institute and Faculty of Actuaries (IFA) anslått
at en 4 graders oppvarming kan utradere 80 pst av verdens BNP. Verden
vil med andre ord ikke lenger være gjenkjennelig. Samtidig har andre
studier vist at klimakostnadene i 2050 vil være på svimlende 38
trillioner dollar per år.
Fondets størrelse sammen med det faktum at investeringene
er spredt bredt, gjør at fondet ikke vil unngå å rammes av en generell
svekkelse i verdensøkonomien som følge av klimaendringer. Den beste
metoden for fondet for å bidra til å redusere verdens og fondets
klimarisiko er å bidra til å styre investeringene på en slik måte
at disse bidrar til at vi når Paris-målene. Det vil bidra til å
redusere den globale trusselen vi står overfor, samtidig som det
vil bidra til å nå eget mål om høyest mulig avkastning.
En rekke av verdens fond har i mye større grad
enn SPU valgt en mer bærekraftig strategi med klarere klimamål og
klarere strategier for å nå disse. SPU burde vært, men er ikke,
en modell for hvordan sikre en investeringsportefølje som i større
grad tar opp i seg dagens klimarisiko. Det bør være et mål for Finansdepartementets
styring av SPU at SPU skal bli en modell for andre investeringsfond
for hvordan sikre at investeringsporteføljen reflekterer Paris-målet.
Det er flere forhold som må på plass for at
fondet skal kunne bidra til å styre investeringene mot de selskapene
som bidrar til at vi når Paris-målene. Først av alt må det settes
et mål for SPUs investeringsportefølje om at den skal være netto
nullutslipp innen 2050. For å sikre at fondet når disse målene,
må klimajusterte referansebaner etableres. Finansdepartementet må
stille krav om at fondet aktivt bruker sin eierstyring til å fremtvinge klimavennlige
valg i bedriftene de er investert i. Samtidig må NBIM også legge
til grunn og kreve at bedriftene de er investert i, har etablerte
utslippsbaner, og at dette skal gjelde fra 2026 og ikke fra 2040,
som i dag er fondets krav.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
etablere et mål for NBIMs investeringsportefølje om at denne skal
være netto nullutslipp innen 2050.»
«Stortinget ber regjeringen starte
arbeidet med etablering av en klimajustert referanseindeks for oljefondet
og at denne legges frem for Stortinget senest i forbindelse med
neste års stortingsmelding om Statens pensjonsfond.»
«Stortinget ber regjeringen pålegge
NBIM å kreve utslippsbaner for selskapene de er investert i innen 2026.»
Disse medlemmer viser
til at Stortingets vedtak i 2015 om å selge oljefondet ned i kull
har hatt positive globale ringvirkninger. Disse
medlemmer viser til at etter det har 87 store finansaktører
globalt innført egne eksklusjonskriterier for kullekspansjon. Dessverre
viser det seg at ni år senere har oljefondet fremdeles flere titalls
milliarder kroner investert i kull, dette fordi rammene som ble
lagt for å trekke fondet ut av kull, har tillatt fortsatte investeringer
i selskap som er investert i kull. Dette er beklagelig.
Disse medlemmer er
av den oppfatning at mandatet for SPUs investeringer i kull må strammes
inn. Mandatet var et godt utgangspunkt for start av nedsalg innenfor
dette området, men kravene må nå strammes inn for å sikre oppnåelse
av egne mål om å være verdens ledende investor på håndtering av
klima. En innstramming vil bidra til at fondet kan strekke seg mot
andre investorer som har en langt strammere investeringspolitikk
for kullinvesteringer. KLP, Storebrand og AIA er eksempler på investorer
som har strengere kriterier for investeringer i kull enn det SPU
i dag har.
Disse medlemmer er
av den oppfatning at uttrekkskriteriet må strammes inn på flere
punkter skal fondet kunne nå egne klimamål. Kravet om hvor mye av inntektene
selskapene kan få fra termisk kull, eller hvor stor andel av virksomheten
kull utgjør, bør reduseres fra 30 til 10 pst.
Disse medlemmer viser
til at uttrekkskriteriet også må utvides til å omfatte metallurgisk
kull. Dette er kull som tidligere har vært ansett ikke å være mulig
å erstatte i stålindustrien. Dette er imidlertid i ferd med å seg,
og det anses sannsynlig at innen 20 år vil metallurgisk kull kunne
erstattes av annen grønnere teknologi. IEAs veikart Net Zero by
2050 viser at det er funnet nok metallurgisk kull i operative gruver
til å kunne dekke behovene frem til 2050. Nye ekspansjonsplaner
vil derfor være i strid med Paris-avtalen.
Disse medlemmer viser
til at det bør ytterligere begrenses hvor stor kraftkapasitet og/eller
utvinning av kull som skal tillates. Det er også viktig at SPU fratas
muligheten til å investere i selskap som planlegger nyinvesteringer
i kullkapasitet, om dette er i form av økt kapasitet til kraftproduksjon,
om det er knyttet til gruvedrift eller til tjenester knyttet til
kullproduksjon. Fondet må også forutsettes å skulle trekke seg ut
av selskap i porteføljen som har disse ekspansjonsplanene. Å fortsatt være
investert i selskap som øker egen kapasitet innenfor kullproduksjon,
er ikke forenlig med å nå klimamålene.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
foreta endringer i ‘Retningslinjer for observasjon og utelukkelse
av selskaper fra Statens pensjonsfond utland’ slik at § 3 annet
ledd lyder:
(2) Observasjon eller utelukkelse kan besluttes
for gruveselskaper og kraftprodusenter som selv eller konsolidert
med enheter de kontrollerer enten:
-
a) får 10 pst. eller
mer av sine inntekter fra termisk kull,
-
b) baserer 10 pst. eller mer av sin virksomhet
på termisk kull,
-
c) utvinner mer enn 10 millioner tonn termisk
kull per år, eller
-
d) har en kraftkapasitet på mer enn 5 000
MW fra termisk kull.»
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag om at NBIM ikke gis anledning til å investere i, og forutsettes
å trekke seg ut av, selskap som utvider eller foretar nyinvesteringer
i kullrelatert virksomhet, både termisk og metallurgisk.»
Disse medlemmer viser
til at oljefondet har investert 700 mill. kroner i det kinesiske
svinekjøttselskapet Muyuan foods, som opererer noen av verdens største
grisefabrikker, der flere millioner griser lever i kummerlige forhold. Disse medlemmer mener det er nødvendig
å etablere tydeligere retningslinjer for å hindre at fondet investerer
i dyrehold som ikke tilfredsstiller norske krav til dyrevelferd.
Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
justere retningslinjene for Statens pensjonsfond utland (SPU) for
å trekke fondet ut av investeringer som ikke tilfredsstiller norske krav
til dyrevelferd.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne deler
Finansdepartementets og NBIMs syn på at aktivt eierskap er et sentralt
virkemiddel for å påvirke selskapene fondet er investert i. Disse medlemmer vil understreke at NBIM
har stor påvirkningskraft, både gjennom å bruke sin stemmerett og
gjennom at NBIMs stemmebeslutninger påvirker andre aksjonærer. At NBIM
har begynt å publisere sine stemmeintensjoner i forkant av generalforsamlinger
bidrar til økt åpenhet og mulighet til å påvirke andre aksjonærer. Disse medlemmer mener det er svært positivt.
Disse medlemmer vil
imidlertid peke på at NBIM ved flere anledninger har vært tilbakeholdne med
å stemme for aksjonærforslag som omhandler klimarapportering og
-målsettinger. Disse medlemmer viser
til Framtiden i våre henders rapport «Norges Bank Investment Management
voting on Climate Resolutions in 2023» som sammenlikner NBIM med
utenlandske og norske kapitalforvaltere. Disse
medlemmer viser til at det er uttrykt at NBIM vegrer seg for
å stemme for forslag som søker å detaljstyre selskapene, men mener
NBIMs terskel for å stemme for klimaforslag er for høy og ønsker
å sende et tydelig signal om at fondet kan gå lenger så lenge forslagene
er i tråd med Paris-avtalen og fondets egne klimaforventninger og
-målsettinger.
Disse medlemmer vil
understreke at å sikre stans i avskoging av tropisk regnskog er
avgjørende for å nå de internasjonale klimamålene og for å bevare
biomangfold. NBIM har allerede et mål om at selskapene fondet investerer
i, skal være avskogingsfrie innen 2025. Likevel viser disse medlemmer til at det verken er vedtatt
planer om hvordan målet skal nås, eller er økt innsats i den direkte
selskapsdialogen om dette temaet. Skal dette målet nås, må det utarbeides
og gjennomføres planer for hvordan fondet skal nå dette målet. Disse medlemmer legger til grunn at dette
gjennomføres.
Disse medlemmer viser
til at klimarisiko i dag er en del av SPUs mandat under § 3-4. Disse medlemmer viser til at klima og
natur henger tett sammen og kan ikke skilles. Et eksempel er bevaring
av regnskog, som er avgjørende om man skal klare å stanse global oppvarming.
Dette innebærer at naturrisiko bør tas inn i mandatet på lik linje
med klimarisiko.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
intensivere arbeidet for å unngå investeringer i avskoging slik
at Statens pensjonsfond utland (SPU) når målet om en avskogingsfri portefølje
innen 2025, og om nødvendig vedtar planer for hvordan dette målet
skal nås.»
Disse medlemmer viser
til at det i fondsmeldingen blir slått fast at «åpenhet og god rapportering
er en forutsetning for tillit til forvaltningen». NBIM selv har
også ved mange anledninger understreket betydningen av og ambisjonen
om mest mulig åpenhet om forvaltningen.
Disse medlemmer viser
til at NBIM selv vektlegger betydningen av aktiv eierskapsutøvelse. Disse medlemmer mener bankens risikostyring
og arbeid med ansvarlig forvaltning har styrket seg de siste årene, i
tråd med forventningene og signalene fra Stortinget. Disse medlemmer etterlyser imidlertid
mer åpenhet fra NBIM om utøvelsen av den aktive eierdialogen og
arbeidet med ansvarlig forvaltning.
Disse medlemmer viser
til at en rekke representanter fra sivilsamfunnet ved flere anledninger
har uttrykt at det er god dialog mellom sivilsamfunn og NBIM. Samtidig
peker representanter fra sivilsamfunnet i finanskomiteens høring
om fondsmeldingen på at det er vanskelig å få konkret innsyn i fondets
operasjonalisering av det aktive eierskapet, hvilke selskap en er
i dialog med, og tema og målsettingene for dialogen med selskapene
samt hvordan de forskjellige verktøyene for ansvarlighet er knyttet
sammen. Disse medlemmer deler dette
synet.
Disse medlemmer viser
til Innst. 556 S (2020–2021), der et flertall ser det som «ønskelig
med en årlig rapportering på hvordan fondet har vurdert bærekraft
i sine forhåndsvurderinger, eksempelvis fordelt på sektor og tematikk,
slik at en sikrer tilstrekkelig transparens overfor Stortinget».
Disse medlemmer mener
det er behov for større transparens overfor Stortinget. For å sikre
dette ser disse medlemmer det som ønskelig
at den årlige rapporteringen gir en oversikt over hvilke kriterier
banken benytter for å vurdere risiko både før investering og i overvåkningen
av porteføljen, og vektingen av de ulike kriteriene som benyttes.
Videre bør det rapporteres mer utfyllende på selskapsdialog og hvilke
sektorer og ut fra hvilken tematikk selskaper filtreres ut av porteføljen, samt
hvordan forventningsdokumentene følges opp, og hvordan de brukes
i dialogen med selskapene.
Disse medlemmer peker
videre på at i motsetning til selskapene som er under observasjon
eller utelukket basert på anbefalinger fra Etikkrådet, er det ingen offentlig
tilgang til informasjon om hvilke selskaper Norges Bank selv velger
å gjøre risikobaserte nedsalg i, dette til tross for at selskapene
som blir omfattet av et risikobasert nedsalg, kan være gjenstand
for vurderinger av utelukkelse fra Etikkrådet, og at grunnlaget
og begrunnelsen for utelukkelse og risikobasert nedsalg kan være
overlappende.
Disse medlemmer vil
problematisere at disse grunnlagene ikke offentliggjøres, da det
forhindrer andre investorers mulighet til å observere hvor Norges Bank
setter grensen for akseptabel risiko og praksis på flere ulike områder.
For eksempel ville SPU kunne hatt en mer betydningsfull rolle som
standardsettende når det gjelder akseptabel skatteadferd, dersom
man hadde operert med åpenhet knyttet til risikobaserte nedsalg basert
på svak etterlevelse på områder hvor banken har forventningsdokumenter. Disse medlemmer mener det bør etterstrebes
større åpenhet rundt risikobasert nedsalg og forhåndsfiltrering,
særlig knyttet til selskaper som har svak etterlevelse av bankens
forventningsdokumenter.
Disse medlemmer viser
til at Norges Bank over flere år har utviklet en rekke forventningsdokumenter til
selskapene de investerer i, innenfor områdene klimaendringer, vannforvaltning,
menneskerettigheter, barns rettigheter, skatt og åpenhet og antikorrupsjonsarbeid.
Dette er en viktig del av bankens arbeid med ansvarlig forvaltning.
Disse medlemmer viser
til at det internasjonalt er økt konfliktnivå og spenning. Dette
gir fondet nye og flere utfordringer. Flere selskaper i referanseindeksen har
aktivitet i eller selger produkter til områder der det er krig og
konflikt. Disse medlemmer mener dette stiller
flere krav til aktsomhet og bevissthet, i selskapene, i NBIM og
i selskapsdialogen mellom NBIM og selskapet. Disse
medlemmer mener det på denne bakgrunn vil være hensiktsmessig
å utarbeide et nytt forventningsdokument på konfliktområder, der
det tydeliggjøres at medvirkning til brudd på humanitærretten og
menneskerettigheter i konfliktområder anses som uakseptabelt.
Disse medlemmer viser
til at det i de etiske retningslinjene er slått fast at SPU ikke
skal være investert i selskaper som «utvikler eller produserer våpen
eller sentrale komponenter til våpen som ved normal anvendelse bryter
med grunnleggende humanitære prinsipper, herunder biologiske våpen,
kjemiske våpen, kjernevåpen, ikke-detektbare fragmenter, brannvåpen, blindende
laservåpen, antipersonellminer og klaseammunisjon».
Disse medlemmer viser
til rapporten «Untenable investments: Nuclear weapon producers and
their financiers», utgitt av The international campaign to abolish
nuclear weapons (ICAN) og den nederlandske fredsorganisasjonen PAX.
Rapporten viser at SPU har investert i 8 selskaper som er involvert
i produksjon av atomvåpen.
Disse medlemmer viser
til at både retningslinjene og praktiseringen av disse ble innskjerpet
i 2021 hva gjelder kjernevåpen. Til tross for dette mener disse medlemmer at den nevnte rapporten
viser at dette ikke er fulgt opp.
Disse medlemmer mener
utvidelsen av det produktbaserte uttrekkskriteriet til å omfatte
produksjon av plattformer til kjernevåpen der eneste formål er å
føre kjernevåpen, må følges opp i praksis. SPU er fortsatt investert
i selskaper som er involvert i produksjon av leveringsplattformer
til kjernevåpen. Disse medlemmer mener
retningslinjene og praktiseringen av retningslinjene må skjerpes
videre for å hindre at SPU investerer i kjernevåpen.
Disse medlemmer viser
til gjennomganger som viser at SPU er investert i selskaper som
bidrar med våpen og annet militært materiell til blant annet Israels krigføring
i Gaza samt i selskaper som produserer kompenter til våpen brukt
av Russland i Ukraina. Disse medlemmer viser
til at både UNGP og OECDs retningslinjer innebærer at NBIM kan ha
et ansvar for å selge seg ned i våpenselskaper hvor det er en uakseptabel risiko
for at deres produkter brukes til å begå krigsforbrytelser eller
folkemord.
Disse medlemmer viser
videre til adferdskriteriet i de etiske retningslinjene om «salg
av våpen til stater i væpnede konflikter som benytter våpnene på
måter som utgjør alvorlige og systematiske brudd på folkerettens
regler for stridighetene». Disse medlemmer mener
dette kriteriet ikke er tilstrekkelig for å hindre at SPU er investert
i selskaper som bidrar til brudd på folke- og humanitærretten, og
at terskelen for uttrekk er satt for høyt.
Disse medlemmer peker
på at mangel på åpenhet og informasjon om produkter, produsenter
og sluttbruk gjør det tilnærmet umulig å overvåke selskapers atferd
på en systematisk måte. Våpenselskaper følger som hovedregel regelverket
i produksjonslandet, og det er stor variasjon i åpenhet og tidspunkt
for offentliggjøring av kontrakter og salg på tvers av land. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn
at våpenindustrien i sin helhet bør utelukkes fra SPU. Så lenge
en forblir investert i produsenter av våpen og nøkkelkomponenter
til våpen, er det risiko for at en investerer i pågående eller fremtidige
brudd på krigens regler.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
endre adferdskriteriet om salg av våpen slik at det lyder: ’salg
av våpen til stater som benytter våpnene på en måte som utgjør alvorlige brudd
på menneskerettighetene eller internasjonal humanitær rett’.»
«Stortinget ber regjeringen endre
atferdskriteriet for observasjon og utelukkelse av selskaper for
å sikre at Statens pensjonsfond utland (SPU) trekker sine investeringer
ut av selskaper knyttet til folkerettsstridig okkupasjon og andre
folkerettsbrudd.»
Disse medlemmer viser
til den pågående internasjonale gjeldskrisen og til NBIMs rutine
for å sikre ansvarlige investeringer i statsobligasjoner. Disse medlemmer vil imidlertid peke på
at det er en inkoherens i NBIMs forvaltning da direkteinvesteringer
i statsgjeld er underlagt egne rutiner som sikrer ansvarlighet,
men SPUs investeringer i selskaper som investerer i statsgjeld,
ikke er underlagt de samme rutinene og retningslinjene. Det innebærer
i praksis at SPU er investert i selskaper som Black Rock og Standard
Chartered, som tar langt større risiko i sine investeringer i statsobligasjoner
i framvoksende markeder der for eksempel risikoen for mislighold
av gjeld er stor.
Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at det må sikres sammenheng mellom investeringer
direkte i statlige gjeldsinstrumenter og i selskaper som investerer
i disse, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse
med Fondsmeldingen for 2025 med en oppfølging av dette. En slik
oppfølging kan eksempelvis innebære opprettelsen av et nytt forventningsdokument
om ansvarlige investeringer i statsgjeld og/eller inkludering av
bestemmelsene i rutinen for godkjenning av utstedere av statsobligasjoner
i de etiske retningslinjene.
Disse medlemmer viser
til at Statens pensjonsfond utland (SPU) er helstatlig eid og underlagt
politisk myndighet gjennom Finansdepartementet, og at Norge dermed
kan bli stilt folkerettslig ansvarlig for fondets virksomhet. Dette
prinsippet er nedfelt i FNs veiledende prinsipper for næringsliv
og menneskerettigheter (UNGP), som ifølge meldingen inngår i Norges
Banks forventningsdokumenter overfor SPU:
«Der en forretningsvirksomhet er kontrollert
av staten eller der dens handlinger på annen måte kan tilskrives
staten, kan et menneskerettsbrudd fra virksomhetens side medføre
et brudd på statens egne folkerettslige forpliktelser.»
Disse medlemmer viser
til at det særlige ansvaret som statlige virksomheter, herunder
statlige investeringsfond, har for å forvalte sin stats folkerettslige
forpliktelser og internasjonale omdømme også framheves i rapporten
fra John Ruggie, spesialrepresentant for FNs generalsekretær, som
dannet grunnlaget for utformingen av UNGP.
Norges Bank har derfor et selvstendig ansvar
for å påse at SPU sine investeringer er i tråd med Norges internasjonale
forpliktelser uavhengig av hvilke tilrådninger de har fått fra Etikkrådet.
Norges Banks ansvar framheves også av finansminister Trygve Slagsvold
Vedum i skriftlig svar på spørsmål av 14. mars 2024, Dokument nr.
15:1467 (2023–2024).
Disse medlemmer mener
det er en svakhet at det i dag ikke framgår tydelig av Retningslinjer
for observasjon og utelukkelse at fondets virksomhet ikke må tjene
til å undergrave konvensjoner som Norge er tilsluttet, eller internasjonale
resolusjoner som er bindende for Norge, og at de etiske retningslinjene
ikke fullt ut kompenserer for dette, særlig når det gjelder Norges
forpliktelser til å forhindre og ikke medvirke til brudd på krigens
folkerett, også kalt internasjonal humanitærrett.
Disse medlemmer viser
til omtale av problemstillingen i NOU 2020:7 Verdier og ansvar:
«Det er uansett ingen direkte kobling
mellom retningslinjene for observasjon og utelukkelse av selskaper
fra SPU og Norges folkerettslige forpliktelser.»
Disse medlemmer ser
på det som positivt at nåværende retningslinjer på enkelte områder
går lengre enn konvensjoner Norge er tilsluttet, men mener samtidig
at fraværet av noen som helst henvisning til fondet som en forvalter
av statens folkerettslige forpliktelser utydeliggjør dette ansvaret
og bidrar til å viske ut skillet mellom SPU og andre institusjonelle
investorer som følger egne etiske regelverk.
Disse medlemmer viser
til at den nåværende uklarheten i flere tilfeller har avfødt en
uholdbar avstand mellom fondets virksomhet og de reglene Norge har
forpliktet seg til å følge. Norge er folkerettslig forpliktet til
å følge FNs sikkerhetsråds resolusjon 2334 (2016), som slår fast
at israelske bosetninger på okkupert palestinsk territorium er ulovlige,
og at alle stater skal skille mellom staten Israel og områder som
Israel har okkupert siden 1967. Samtidig er SPU per siste oppdaterte
portefølje investert i 19 selskaper som FNs høykommissær for menneskerettigheter
har oppført på sin liste over selskaper som bidrar til opprettholdelse
av de samme ulovlige bosetningene.
Disse medlemmer viser
videre til at Norge er tilsluttet FNs folkemordkonvensjon, som forbyr
medvirkning til folkemord samt plikter alle land å aktivt forhindre
folkemord. Norge er også tilsluttet Genèvekonvensjonene, som forplikter
alle land til å forhindre krigsforbrytelser. Samtidig er SPU ifølge
siste tilgjengelige tall investert i en rekke selskaper som leverer
våpen til en stat som Den internasjonale domstolen (ICJ) etterforsker
for et mulig folkemord på Gazastripen, hvor domstolen har funnet
risikoen for uopprettelig skade stor nok til å idømme strakstiltak
i to omganger. Nylig fastslo en rapport fra Biden-administrasjonen
at det også var rimelig å anta at våpen som er overført fra USA til
Israel, ikke er brukt i tråd med deres forpliktelser under krigens
folkerett.
Disse medlemmer viser
videre til at koblingen mellom fondets virksomhet og Norges folkerettslige forpliktelser
tidligere framgikk tydelig av regelverket. I punkt 4.3 i de etiske
retningslinjene fra 2004 het det:
«[Petroleumsfondets etiske råd] gir tilrådning
om hvorvidt en investering kan være i strid med Norges folkerettslige
forpliktelser etter anmodning fra Finansdepartementet.»
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
fastsette i ‘Retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper
fra Statens pensjonsfond utland’ at fondets investeringer ikke skal
undergrave Norges folkerettslige forpliktelser, herunder konvensjoner
som Norge er tilsluttet.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at Norges Bank jevnlig rapporterer hvordan Statens pensjonsfond
utland (SPU) sin virksomhet er i tråd med Norges folkerettslige
forpliktelser, herunder våre forpliktelser til å forhindre brudd
på krigens folkerett.»
Disse medlemmer viser
til resolusjon fra FNs menneskerettighetsråd av 5. april 2024, som
ber alle stater om å:
«stanse salg, overføring og videresalg
av våpen, ammunisjon og annet militært utstyr til Israel […] for
å forhindre videre brudd på internasjonal humanitærrett samt brudd
og misbruk av menneskerettigheter.»
Disse medlemmer viser
videre til at sjefsanklager ved Den internasjonale straffedomstolen
(ICC) har bedt om arrestordre på Israels statsminister Benjamin Netanyahu
og forsvarsminister Yoav Gallant, og Hamas-lederne Yahya Sinwar,
Mohammed Diab Ibrahim Al-Masri og Ismail Haniyeh for ulike krigsforbrytelser
og forbrytelser mot menneskeheten.
Disse medlemmer viser
til at SPU per siste tilgjengelige tall står investert i en rekke
selskaper som produserer våpen som det er grundig dokumentert at den
ene parten, Israel, benytter i sin krigføring på Gazastripen.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen
sørge for at Norges Bank selger seg ut av selskaper i Statens pensjonsfond
utland (SPU) sin portefølje som bidrar til krigshandlingene på Gazastripen.»