Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kamzy Gunaratnam, Tove Elise Madland, Even A. Røed
og Truls Vasvik, fra Høyre, Sandra Bruflot, Erlend Svardal Bøe og
lederen Tone Wilhelmsen Trøen, fra Senterpartiet, Lisa Marie Ness
Klungland og Siv Mossleth, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud
og Morten Wold, fra Sosialistisk Venstreparti, Marian Hussein, fra Rødt,
Seher Aydar, fra Kristelig Folkeparti, Olaug Vervik Bollestad, og
fra Pasientfokus, Irene Ojala, viser til Dokument 8:101 S (2023–2024)
om å gjøre sykehusene til bedre arbeidsgivere.
Komiteen viser til
at statsråden har uttalt seg om forslagene i brev til komiteen av
4. april 2024. Brevet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til
at norsk helsetjeneste opplever mangel på helsepersonell. Samtidig
med bemanningsutfordringer viser det også at arbeidsbelastningen er
stor ved mange sykehus. Komiteen merker
seg at noen sykehus baserer seg på overtid, vikarer og innleie for
å kunne drifte spesialisthelsetjenesten forsvarlig.
Komiteen viser videre
til at helseforetakene jobber kontinuerlig for å løse bemanningsutfordringene
og sikre de ansatte et forsvarlig arbeidsmiljø. Komiteenmerker
seg også at det over tid er formidlet krav til helseforetakene om
å se arbeidsmiljø og pasientsikkerhet i sammenheng, og at medarbeiderundersøkelsen
ForBedring, som gjennomføres årlig, er et verktøy som ser arbeidsmiljø,
pasientsikkerhet og HMS-området samlet.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at regjeringen har
tatt tak i flere av de spørsmålene som er løftet frem i dette forslaget.
Regjeringen tok umiddelbart tak i bemanningsutfordringen og satte
ned Helsepersonellkommisjonen for nettopp for å se på hvordan en
kunne utdanne, rekruttere og beholde helsepersonell.
Disse medlemmer viser
til at dette var for å kunne etablere et kunnskapsgrunnlag for å
se på hvordan vi kan sikre oss kvalifisert personell både på lang
og kort sikt. Bemanningsutfordringene påvirker helseforetak og kommuner
allerede i dag. Disse medlemmer vil
vise til at alt dette er belyst i Helsepersonellkommisjonens rapport:
NOU 2023: 4 Tid for handling.
Disse medlemmer merker
seg statsrådens svarbrev, hvor det vises til det arbeidet som det
enkelte helseforetak gjør for nettopp å sikre ansatte et trygt arbeidsmiljø.
Helseforetakene gjennomfører årlig medarbeiderundersøkelser, og
ForBedring er et verktøy som bidrar til å se arbeidsmiljø, pasientsikkerhet
og HMS samlet. Videre viser disse medlemmer til
Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan – Vår
felles helsetjeneste. Der er arbeidsmiljø, arbeidsvilkår og muligheter
for faglig utvikling viktige faktorer for at sykehusene skal beholde
sine ansatte og være en attraktiv arbeidsplass gjennom hele yrkeslivet.
Disse medlemmer viser
til at for regjeringen har en styrket arbeidsmiljølov vært viktig
nettopp for å sikre at HMS-arbeidet skjer innfor rammen av lovverket.
HMS-arbeidet skal omhandle både det fysiske, psykiske og det organisatoriske
arbeidet, slik at en sikrer at arbeidsmiljøet er helsefremmende,
og hindrer uønskede hendelser. For regjeringspartiene er det viktig
med en sterk arbeidsmiljølov for nettopp å sikre ansatte et forsvarlig
arbeidsmiljø, hvor hele og faste stillinger er sentralt. Derfor
endret Støre-regjeringen de endringer som var gjort i arbeidsmiljøloven
i 2015, for at ansatte skal ha et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø.
Et sterkt trepartssamarbeid er avgjørende om en skal lykkes og på den
måten sikre at belastningen i en krevende arbeidshverdag minimeres.
Disse medlemmer viser
videre til svarbrevet fra statsråden, hvor det henvises til Veileder
for tidligfasen i sykehusbyggprosjekter og til arbeidsplassforskriften.
I byggeprosjekter skal ansatte, brukere, tillitsvalgte og vernetjenesten
involveres for nettopp å sikre ansatte gode arbeidsforhold, og sikre
medvirkning under bygging og renovering av sykehus.
Disse medlemmer vil
understreke at de regionale helseforetakene er ansvarlige for egen
virksomhet, og disse medlemmer legger
til grunn at det enkelte helseforetak følger det lovverket som gjelder,
og at et nært samarbeid med tillitsvalgte og verneombud sikrer fagfolkene
våre en trygg og god arbeidshverdag.
Komiteens medlemmer
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser
til at bemanningssituasjonen er svært krevende ved mange av landets
sykehus. I 2022 ble arbeidsmiljøloven brutt 800 000 ganger ved norske
sykehus, sykefraværet ligger på rundt 10 pst., og bruk av innleie
økte med 35 pst. fra 2021 til 2022. Disse
medlemmer mener dette beskriver en krevende situasjon for
helsepersonellet, men medfører også store utfordringer med kontinuitet
i helsehjelpen for pasientene. Disse medlemmer mener
regjeringen ikke har gjort nok for å bidra til en bedre arbeidshverdag
for helsepersonellet vårt. Disse medlemmer viser
til at Stortinget behandler regjeringens Meld. St. 9 (2023–2024)
Nasjonal helse- og samhandlingsplan denne våren, og viser til komiteens
medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
sine merknader til denne når det gjelder bemanningssituasjonen,
behovet for nye og bedre turnusordninger og bedre oppgavedeling
mellom helsepersonell.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet ser alvoret i den pågående helsepersonellmangelen
og utfordringene i arbeidsmiljø som preger helse- og omsorgstjenestene
i dagens Norge. Det er klart at tiltak må gjennomføres for å bedre
forholdene for helsearbeiderne og sikre tilgangen på likeverdige
helsetjenester.
Disse medlemmer ser
at forslagene som er fremsatt, har gode intensjoner og adresserer
viktige utfordringer. Å utrede og implementere et HMS-regelverk som
bedre tilpasses belastningene og helseutfordringene i helse- og
omsorgstjenestene, samt å sikre egnede fasiliteter for ansatte,
er nødvendige skritt for å bedre arbeidsmiljøet. Videre er det viktig
å utarbeide retningslinjer for forsvarlighetsvurderinger av arbeidsmiljøet
og å organisere arbeidet slik at belastningen minimeres og lovpålagte
hviletider respekteres. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at forslagene kan være både inngripende og detaljstyrende.
Og de kan potensielt også vanskeliggjøre ledelsens evne til å kunne
drifte sykehusene på en best mulig måte.
Disse medlemmer mener
økte bevilgninger, økt utdanningskapasitet, økt innsatsstyrt finansiering (ISF)
og forbedrede turnusordninger, som Fremskrittspartiet har fremmet
forslag om ved tidligere anledninger, ville vært positive grep for
å gjøre sykehusene til bedre arbeidsgivere og sikre pasientsikkerhet
og rekruttering. Disse medlemmer mener
tiltakene fremmet av Fremskrittspartiet ville bidratt til raskere
behandling for pasientene og bedre arbeidsforhold for helsepersonell.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Pasientfokus mener
at den lenge varslede helsepersonellmangelen ikke blir møtt med
tilstrekkelige tiltak, og understreker at en viktig forutsetning
for å beholde folk er å bedre arbeidsvilkårene.
Disse medlemmer er
bekymret for en utvikling der helseforetakenes utgifter til innleie
øker hvert år. I 2022 brukte helseforetakene 1,45 mrd. kroner på
innleie fra kommersielle byråer. Dette er ikke bare en økonomisk
utfordring, men høy andel innleie innebærer også en byrde for arbeidsmiljøet.
Dette i form av at de fast ansatte må ta mer ansvar og drive kontinuerlig
opplæringsarbeid. Den økende andelen innleie er også et uttrykk
for at bemanningen i utgangspunktet er så lav at man er tvunget
til å hente inn vikarer ved fravær for å kunne drive forsvarlig. Disse medlemmer viser til Fafo-rapporten
Høyde for fravær (Fafo-rapport 2023:28), der det pekes på at når
helse- og omsorgssektoren bemanner med minimumsbemanning, fører
dette til overtidsbruk, høy innleie og stor belastning på de ansatte.
Sykefravær, lav bemanning og høy vikarbruk henger sammen. Fafo-rapporten
peker på at mange har gode erfaringer med å flytte vikarmidler til
fast lønn for å kunne bemanne opp i perioder der man vet, eller
kan beregne, at det vil være behov. En barriere for at dette skal
kunne gjøres systematisk, er at førstelinjelederne ikke har myndighet
til å omdisponere midler. Dersom vi skal få ned innleie, er det
nødvendig å sikre at lederne som er nærmest der problemene oppstår,
har redskaper til å løse dette.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at avdelingslederne i helseforetakene har fullmakter til å omdisponere midler
fra vikarbudsjett til fastlønn, for å sikre robust bemanning basert
på analyser av forventet fravær og faktisk behov.»
Disse medlemmer viser
til undersøkelsen Sykefraværsarbeid i sykehus (2018), der Sintef
konkluderte med at HMS-arbeidet i sykehus i liten grad er koblet til
arbeid med risikofaktorene for arbeidsrelatert fravær. HMS-begrepet
forstås i dag for snevert og er i stor grad adoptert fra industritenkningen
der sikkerhet for å unngå skader og ulykker har hovedfokus. Både
Sverige og Danmark har egne forskrifter som regulerer de psykososiale
risikofaktorene, noe tilsvarende finnes ikke i Norge. Den danske
forskriften pålegger arbeidsgiver å vurdere og iverksette hensiktsmessige
tiltak for å forebygge stor arbeidsbelastning og tidspress, uklare
eller motstridende krav på arbeidsplassen, høye følelsesmessige
krav i arbeid med mennesker og støtende handlinger. Den svenske
forskriften presiserer at utfordringer i arbeidsmiljøet må løses
på et organisatorisk nivå. Helsearbeidere i Norge har ikke den samme
beskyttelsen mot helsetrusler i sitt arbeidsmiljø.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede
og implementere et HMS-regelverk som er mer tilpasset belastningene
og helseutfordringen i helse- og omsorgstjenestene.»
Disse medlemmer minner
om at arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å sikre de ansatte
et helsefremmende arbeidsmiljø, noe de ansatte i sykehusene våre
ofte ikke kan sies å ha. Helsepersonellmangelen løses ikke kun ved
å rekruttere flere ansatte, men like mye ved å beholde dem vi har,
gjennom å sikre at de holder seg friske og har gode dager på jobb.
Disse medlemmer viser
til at oppgaver som tidligere bare ble gjort på dagtid, som utskriving
av pasienter, nå gjøres hele døgnet. Det betyr at helsepersonell må
gjøre mer administrativt og logistisk arbeid på tider av døgnet
når bemanningen er lav og det ikke er helsesekretærer eller annet
administrativt personell på jobb. Det øker arbeidsbyrden i vaktene,
skaper samtidighetskonflikter og økt arbeidsintensitet. Avtalte
avvik fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser, som økt lengde
på vakter eller tapt hviletid, kan dermed bli mer belastende enn
det har vært tidligere. Ved å gjøre jevnlige forsvarlighetsvurderinger
av arbeidsmiljøet, som involverer både fagforeningene og verneombud,
vil man raskere kunne identifisere helserisiko og forebygge overbelastning
og sykefravær.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre
at helseforetakene utarbeider retningslinjer for forsvarlighetsvurderinger av
arbeidsmiljøet i samråd med fagforeningene og verneombud.»
«Stortinget ber regjeringen sikre
at helseforetakene ved avtalte unntak fra arbeidsmiljøloven organiserer arbeidet
slik at belastningen minimeres, samtidighetskonflikter så langt
det lar seg gjøre unngås, og at det sikres at lovpålagt hviletid/pauser
faktisk kan gjennomføres, samt at dette følges opp med årlige forsvarlighetsvurderinger
på avdelingsnivå sammen med verneombud.»
Disse medlemmer viser
til at Agenda Kaupang har gjennomgått sykehus og tilbygg til sykehus
som er bygget etter helseforetaksreformen i 2002, på oppdrag fra
Akademikerne (Utredning av finansieringsmodeller for sykehusbygg,
2022). Rapporten viser at sykehus og tilbygg gjennomgående bygges
for små. I rapporten kommer det fram:
«I flere tilfeller har det skjedd vesentlige
endringer i areal og funksjoner underveis i prosjektperioden, med konsekvenser
for helsetjenestene, produktiviteten og de ansattes arbeidsmiljø.»
Videre står det i rapporten at flere nyere sykehusbygg
har eksempler på at arealer til de ansatte kuttes. Dette gjelder
blant annet kontorer, hvilerom, pauserom, garderober og kantinearealer.
Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge
for at det sikres arealer til ansatte, som pauserom, garderober
i kort avstand til avdelingene og arbeids- og rapportrom til de ansatte,
når offentlige sykehus bygges eller renoveres.»