Bakgrunn
Norge står i en situasjon med helsepersonellmangel som
skaper store utfordringer med å sikre befolkningen tilgang på likeverdige
helsetjenester. Avdelinger som det er behov for, står i fare for
å legges ned fordi de mangler jordmødre, sykepleiere, legespesialister
eller psykologer. I 2022 brukte helseforetakene 1,45 mrd. kroner
på innleie fra kommersielle vikarbyråer.
Rekrutteringsutfordringer, turnover, høyt sykefravær,
frafall og tidlig avgangsalder er alle årsaker til mangelen på helsepersonell,
som henger sammen med utfordrende arbeidsvilkår i helsetjenestene.
Arbeid på sykehus medfører helserisiko for de
ansatte på flere måter. Turnusarbeid disponerer blant annet for
søvnvansker, særlig ved såkalte «quick returns» – altså kort hviletid
mellom vaktene, som unntakene i arbeidsmiljøloven åpner for. STAMI
(Statens arbeidsmiljøinstitutt) sin kartlegging av arbeidsmiljø
på sykehus viser at ansatte på sykehus mer enn dobbelt så ofte som andre
oppgir høye emosjonelle krav i arbeidet, høye jobbkrav og lav grad
av kontroll. De er også mer utsatt for vold og seksuell trakassering
i arbeidet. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt oppgis 1 av 4 sykefravær
på sykehusene å være relatert til jobben. Vanlige plager hos ansatte
på sykehus er nakke- og skuldersmerter, søvnvansker, hodepine og
psykisk utmattelse.
Oppropet #legermåleve har sammen med gjentatte bekymringer
og varsler fra jordmødre og sykepleiere gjort det tydelig at arbeidsforholdene
er for belastende i sykehusene i dag.
I undersøkelsen «Sykefraværsarbeid i sykehus»
konkluderte Sintef med at HMS-arbeidet ved sykehus i liten grad
er koblet til arbeid med risikofaktorene for arbeidsrelatert fravær.
HMS-begrepet forstås i dag for snevert og er i stor grad adoptert
fra industritenkningen, der sikkerhet for å unngå skader og ulykker
har hovedfokus. Både Sverige og Danmark har egne forskrifter som
regulerer de psykososiale risikofaktorene; noe tilsvarende finnes
ikke i Norge. Den danske forskriften pålegger arbeidsgiver å vurdere
og iverksette hensiktsmessige tiltak for å forebygge stor arbeidsbelastning
og tidspress, uklare eller motstridende krav på arbeidsplassen, høye
følelsesmessige krav i arbeid med mennesker og støtende handlinger.
Den svenske forskriften presiserer at utfordringer i arbeidsmiljøet
må løses på et organisatorisk nivå. Helsearbeidere i Norge har ikke
den samme beskyttelsen mot helsetrusler i sitt arbeidsmiljø.
Arbeidsbelastningen i sykehusene er høy. Oppgaver som
tidligere bare ble gjort på dagtid, som utskriving av pasienter,
gjøres nå hele døgnet. Det betyr at helsepersonell må gjøre mer
administrativt og logistisk arbeid på tider av døgnet da bemanningen
er lav og det ikke er helsesekretærer eller annet administrativt
personale på jobb. Det øker arbeidsbyrden i vaktene og skaper samtidighetskonflikter
og økt arbeidsintensitet. Avtalte avvik fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser,
som økt lengde på vakter eller tapt hviletid, kan dermed bli mer
belastende enn det har vært tidligere. Ved å gjøre jevnlige forsvarlighetsvurderinger
av arbeidsmiljøet som involverer både fagforeningene og verneombud,
vil man raskere kunne identifisere helserisiko og forebygge overbelastning
og sykefravær.
Helseforetakenes utgifter til innleie øker hvert
år. I 2021 brukte helseforetakene nesten 1,4 mrd. kroner på innleie.
Det er ikke bare en økonomisk utfordring. Høy andel innleie innebærer
også en byrde på arbeidsmiljøet, både i form av at de faste må ta
mer ansvar, og at de må drive kontinuerlig opplæringsarbeid. Den
økende andelen innleie er også et uttrykk for at bemanningen i utgangspunktet
er så lav at man er tvunget til å hente inn vikarer ved fravær for
å kunne drive forsvarlig. Fafo har nylig publisert rapporten «Høyde
for fravær», der de peker på at når helse- og omsorgssektoren bemanner med
minimumsbemanning, fører dette til overtidsbruk, høy grad av innleie
og stor belastning på de ansatte. Sykefravær, tynn bemanning og
høy vikarbruk henger sammen. Fafo-rapporten peker på at mange har gode
erfaringer med å flytte vikarmidler til fastlønn for å kunne bemanne
opp i perioder der man vet og kan beregne at det vil være behov.
En barriere for at dette skal kunne gjøres systematisk, er at førstelinjelederne
ikke har myndighet til å omdisponere midler. Dersom man skal få
ned bruken av innleie, er det nødvendig å sikre at lederne som er
nærmest der problemene oppstår, har redskaper til å løse dette.
Arbeidsmiljøloven pålegger at arbeidsgiver sikrer de
ansatte et helsefremmende arbeidsmiljø. Forskningen som er referert
her, viser at de ansatte ved norske sykehus ofte ikke har det.
Helsepersonellmangelen løses ikke ved å bare
rekruttere flere ansatte, men ved å beholde dem man allerede har,
gjennom å sikre at de holder seg friske og har gode dager på jobb.