Riksrevisjonens Dokument 1 (2023-2024) – Tillegg
1
Komiteen viser til
Riksrevisjonens Dokument 1 (2023-2024) – Tillegg 1: Låneopptak hos
Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM), som ble offentliggjort og overlevert
Stortinget 30. april 2024.
Komiteen merker
seg at Riksrevisjonen konkluderer med at NSM – i strid med Grunnloven
og bevilgningsreglementet – har inngått et lån uten Stortingets samtykke,
at det ikke er opplyst om låneforpliktelser i årsregnskapet, at
verken Justis- og beredskapsdepartementet eller NSM har informert
Riksrevisjonen om låneforpliktelsen, samt at Justis- og beredskapsdepartementet
ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp NSMs flytting og leieavtalen
i sine etatsstyringsmøter.
Komiteen viser til
at riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i pressemeldingen 30. april
2024 uttalte:
«Dette er en svært spesiell sak. Riksrevisjonen
har aldri vært borti noe lignende. Det er allerede kjent at NSM
har gått langt utover sine fullmakter, men Justis- og beredskapsdepartementet
har heller ikke fulgt godt nok opp situasjonen i NSM. Begge deler
er kritikkverdig.»
Og videre:
«Jeg vil understreke at også departementet
har et ansvar i denne saken. De har ikke fulgt opp NSM godt nok.
Når en underliggende virksomhet står i en krevende økonomisk situasjon,
må departementet koble seg på. Og de må informere Riksrevisjonen
om forhold som har betydning for vårt oppdrag.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Rødt, Venstre og Miljøpartiet De Grønne, mener
det er svært alvorlig når Riksrevisjonen beskriver låneopptaket
som et brudd på Grunnloven og riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen
fastslår at man aldri tidligere har opplevd noe lignende. Flertallet merker seg den helt særegne
situasjonen at Riksrevisjonen velger å trekke sin avsluttede revisjonsberetning
for 2022 og utarbeide en ny revisjonsberetning.
Flertallet mener
kritikken av NSM som etat og Justis- og beredskapsdepartementet
som eier viser alvorlige svakheter i styringen av en stor og meget
viktig offentlig etat. Flertallet er
bekymret for om departementets mangelfulle oversikt og oppfølging
i etatsstyringen også kan innebære svakheter i den øvrige oppfølgingen
av NSM. Flertallet understreker at det
er justis- og beredskapsministerens ansvar å sikre at etatsstyringen
gjennomføres på en god og tillitvekkende måte.
Flertallet ber justis-
og beredskapsministeren om å gi Stortinget oppdatert informasjon
om status for tiltak som er igangsatt for å bedre situasjonen, og
hvilke tiltak regjeringen fremover vil gjennomføre som følge av
den alvorlige kritikken NSM og departementet får i Riksrevisjonens
dokument.
Komiteen viser
til Gjedrem-utvalgets påpekning av departementets mangelfulle etatsstyring
av NSM over tid. Komiteen viser til
utvalgets påpekning av at Justis- og beredskapsdepartementet burde
ha satt seg bedre inn i den økonomiske og administrative styringen
av og i NSM ved overføringen fra Forsvarsdepartementet i 2019, og
til utvalgets anbefaling om at Justis- og beredskapsdepartementet
burde fulgt bedre opp sitt eget oppdragsbrev av oktober 2020 og
bedt om å få vurdert leiekontrakten. Komiteen viser
videre til at Gjedrem-utvalget påpeker:
«Samlokaliseringen og utredningen av
arealbehov for NSM er i svært liten grad reflektert i referater
fra etatsstyringsmøter med JD og FD. Denne saken er henvist til
egne møter uten referater. Utvalget er kjent med at det har vært
noen slike møter, blant annet rundt årsskiftet 2020/2021, men det
foreligger ikke en felles, omforent oppsummering fra møtene.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt
og Miljøpartiet De Grønne, understreker at departementets
oppfølging av NSM over tid må sees i lys av manglende oppfølging av
oppdragsbrevet fra oktober 2020, og at møtene som ble gjennomført
i etterkant, mangler en felles omforent oppsummering.
Komiteen viser
til brev fra kontroll- og konstitusjonskomiteen 3. mai og svarbrev
fra justis- og beredskapsministeren 10. mai 2024. Statsråden viser
i sitt svar til de tiltak som er igangsatt for å rydde opp i den
ulovlige låneavtalen NSM har inngått, og forsikrer komiteen om at
NSM følges tett opp gjennom månedlige etatsstyringsmøter med spesiell
oppmerksomhet på økonomistyring.
Komiteen viser til
at statsråden i sitt svarbrev skriver:
«Som justis- og beredskapsminister har
jeg det overordnede konstitusjonelle, administrative og budsjettmessige
ansvaret for NSM.»
Komiteen registrerer
med dette at justis- og beredskapsministeren erkjenner sitt konstitusjonelle
ansvar for de feil som er blitt begått i NSM. Komiteen anser
dette som en viktig og nødvendig bekreftelse fra statsråden.